7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Da EASA ble opprettet, ble det lagt til grunn at enkelte oppgaver som lå til nasjonale luftfartsmyndigheter skulle overføres til EASA, jf. St.prp. nr. 44 (2004–2005). Innlemmelsen av forordning (EU) 2018/1139 i EØS-avtalen vil likevel gi merarbeid for Luftfartstilsynet ved at eksisterende oppgaver blir mer omfattende og at de får nye oppgaver. Dette gjelder særlig innenfor myndighetsoppgaver som sertifisering og tilsyn med ubemannet luftfart (droner).

Proposisjonen punkt 3.2 beskriver fordelingen av myndighetsansvar og tilsynsoppgaver mellom norske myndigheter, andre lands myndigheter og EASA, samt delegering av tilsynsoppgaver til private aktører og andre organisasjoner. Disse vil ikke ha noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter.

Bestemmelsen i artikkel 64 åpner bare muligheten for å overføre myndighetsansvar til EASA eller en annen medlemsstat. Det vil være opp til den enkelte staten å treffe en slik beslutning. Det vil være virkningen av en slik beslutning som vil få konsekvenser, ikke regelen i seg selv.

Artikkel 69 om kvalifiserte organ vil ikke få noen direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter. Luftfartstilsynet benytter ikke i dag kvalifiserte enheter for å utføre tilsynsoppgaver. Det er for tidlig å si om de nye reglene vil gjøre det mer aktuelt for Luftfartstilsynet å benytte kvalifiserte enheter. En slik vurdering og hvilke ressursmessige konsekvenser denne muligheten kan medføre, vil måtte gjøres konkret dersom det skulle vise seg aktuelt å benytte kvalifiserte enheter.

Artikkel 80, som gir EASA myndighet til å godkjenne de organisasjoner som er involvert i design, produksjon og vedlikehold av ATM/ANS-utstyr og til å godkjenne selve ATM/ANS-utstyret, vil ikke få negative økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter. Tvert imot vil overføring av oppgaver til EASA lette de oppgaver som norske myndigheter har i dag.

Gjennomføringsregelverket som EU har vedtatt om ubemannet luftfart (se punkt 3.1 og 3.3) vil medføre nye sertifiserings- og tilsynsoppgaver for Luftfartstilsynet. Stortinget har for budsjettårene 2018 til 2022 bevilget økninger i Luftfartstilsynets driftsbudsjett for å sette tilsynet i stand til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på droneområdet til å oppfylle de nye regelverkskravene. Deler av økningene finansieres med gebyrer. Styrkingen av Luftfartstilsynet har samtidig sikret Luftfartstilsynet mulighet til å drive holdningsskapende og sikkerhetsfremmende arbeid i den raskt voksende dronesektoren. Deler av midlene for 2022 ble øremerket markedstilsyn av droner.

Dersom Norge velger å gjennomføre U-space i henhold til forordning (EU) 2021/664, vil dette innebære at det stilles en rekke nye krav til staten ved nasjonale tilsynsmyndigheter. Dette vil kunne kreve ressurser i form av økt bemanning i Luftfartstilsynet (for å føre tilsyn og drifte systemer), samt at det må påregnes et behov for særskilte midler/ressurser for å opprette databaser og få nødvendige verktøyer på plass. Mange av kostnadene vil kunne dekkes inn gjennom gebyrer, men det vil neppe gjelde oppstartskostnader. Samferdselsdepartementet anser det som naturlig at disse oppgavene vil ivaretas av Luftfartstilsynet. Eventuelt økt ressursbehov vil håndteres i vanlige budsjettprosesser.

Ingen av de kostnadene som er nevnt i de to foregående avsnittene er direkte konsekvenser av den nye EASA-forordningen.