Prop. 94 L (2015–2016)

Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven (politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

8.1 Til endringer i helsepersonelloven

Til helsepersonelloven § 20 a

Første ledd fastslår at den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn skal fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18.

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett når det gjelder krav om politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til barn. Endringen i angivelsen av pliktsubjektet fra «helsepersonell som» til «den som» er kun språklig og ingen realitetsendring. Bakgrunnen for endringen er at bestemmelsen også omfatter personer som ikke har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven §§ 48 og 49 og således ikke omfattes av begrepet helsepersonell før de tiltrår stillingen eller yter tjenesten.

Kravet om politiattest gjelder helsepersonell i privat virksomhet uavhengig av om de har avtale med regionale helseforetak etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a sjette ledd eller etter tannhelsetjenesteloven § 4-2 første ledd.

Andre ledd fastslår at den som skal yte spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming i tilfeller som nevnt i første ledd skal fremlegge politiattest som viser om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for brudd på overtredelse av straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314. Overtredelsen skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Straffeloven 2005 § 306 kom inn i helsepersonelloven ved en inkurie, se punkt 3.3.1, og er tatt ut av bestemmelsen.

Bestemmelsen viderefører gjeldende rett når det gjelder krav om politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming.

Tredje ledd viderefører gjeldende rett.

Fjerde ledd viderefører gjeldende rett.

Femte ledd viderefører gjeldende rett. Betegnelsen «lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov» er endret til «straffeloven 1902».

Sjette ledd fastslår at den som skal yte kommunale helse- og omsorgstjenester skal fremlegge politiattest som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven. Plikten til å fremlegge politiattest for den som yter kommunale helse- og omsorgstjenester korresponderer med kommunens eller annen arbeidsgivers plikt til å innhente slik attest etter helse- og omsorgstjenesteloven.

8.2 Til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven

Til § 5-4

Første ledd første punktum fastslår at kommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenester etter loven her, ved tilbud om stilling eller oppdrag, skal kreve politiattest fra personell som skal yte slike tjenester. Politiattesten skal fremlegges ved tilbud om stilling, avtaleinngåelse eller lignende. Det er personellet selv som må fremsette begjæring om politiattest overfor politiet, jf. politiregisterforskriften § 36-2.

Første ledd andre punktum angir strafferettslige reaksjoner som skal anmerkes på attesten. De omfatter om personellet er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 andre ledd, 201 første ledd bokstav c, § 201 a, 203, 204 a, 219, 222, 223, 224, 227, 228, 229, 231, 233, 242, 255, 256, 257, 258, 266, 268, jf. 267, 270, 271 og straffeloven 2005 §§ 231, 232, 251, 252, 254, 255, 256, 257, 258, 263, 264, 271, 272, 273, 274, 275, 282, 283, 288, 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 306, 309, 310, 311, 312, 314, 321, 322, 324, 325, 327, 328, 330, 331, 371 og 372.

Nedenfor følger en tabellarisk oversikt over straffebudene. Den første kolonnen angir den aktuelle bestemmelsen i straffeloven 1902, den andre kolonnen angir det straffbare forhold og tredje kolonne angir tilsvarende bestemmelse i straffeloven 2005.

Straffeloven 1902 §§

Straffeloven 2005 §§

162

Narkotikaforbrytelse

231, 232,

192

Voldtekt

291, 293, 294

193

Misbruk av overmakts forhold og lignende

295

194

Seksuell omgang med innsatte i institusjon

296

195

Seksuell omgang med barn under 14 år

299, 301

196

Seksuell omgang med barn under 16 år

302, 303

197

Incest

312

199

Seksuell omgang mellom andre nærstående enn søsken

314

200 andre ledd

Seksuell handling med barn under 16 år

304

201 første ledd bokstav c

Seksuell krenkende adferd overfor barn under 16 år

305

201 a

Avtale om møte for å begå seksuelt lovbrudd

306

203

Kjøp av seksuelle tjenester av mindreårige

309

204 a

Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn

310, 311

219

Vold og trussel om vold i nære relasjoner

282, 283

222 første ledd første punktum og tredje ledd

Tvang

251

222 første ledd andre punktum

Grov tvang

252

223 første ledd

Frihetsberøvelse

254

223 andre ledd

Grov frihetsberøvelse

255

223 tredje ledd

Forbund om grov frihetsberøvelse

256

224

Menneskehandel

257, 258

227 første punktum

Trusler

263

227 andre punktum

Grove trusler

264

228 første ledd

Kroppskrenkelse

271

228 andre ledd, jf. 232

Grov kroppskrenkelse

272

229 første straff-alternativ

Kroppsskade

273

229 andre og tredje straffalternativ, 231, jf. 232

Grov kroppsskade

274

233

Drap

275

242

Hensettelse i hjelpeløs tilstand

288

257

Tyveri

321

258

Grovt tyveri

322

255

Underslag

324

256

Grovt underslag

325

268, jf. 267

Ran

327

268 andre ledd

Grovt ran

328

266

Utpressing, grov utpressing

330, 331

270

Bedrageri

371

271

Grov bedrageri

372

Andre og tredje ledd fastslår hvordan straffebudene som angis i første ledd skal anmerkes på politiattesten, som skal legges frem etter første ledd.

Andre ledd angir straffebudene som skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1, det vil si anmerkes uttømmende.

Tredje ledd angir straffebudene som skal anmerkes i samsvar med politiregisterloven § 40, det vil si anmerkes som en ordinær attest.

Fjerde ledd fastslår at politiattesten ikke skal være eldre enn tre måneder.

Femte ledd fastslår at plikten til å kreve politiattest ikke omfatter personell som bare sporadisk yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og som i alminnelighet ikke vil være alene med pasienten eller brukeren. Bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i helsepersonelloven, og har samme innhold. Når det ikke er plikt til å kreve politiattest etter helse- og omsorgstjenesteloven, vil det heller ikke foreligge noen plikt til å fremlegge slik attest etter helsepersonelloven. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 femte ledd korresponderer med helsepersonelloven § 21 a tredje ledd.

Vilkårene «sporadisk yter tjenester» og «i alminnelighet» ikke vil være alene med pasienten og brukeren må ses i sammenheng. Eksempel: Personell som sporadisk tjenestegjør som vikarer må fremlegge politiattest dersom arbeidsoppgavene innebærer at vedkommende vil være alene med pasienten eller brukeren slik at overgrep kan finne sted.

Til § 5-4 a

Bestemmelsen fastslår at den som har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelser som nevnt i straffeloven 1902 §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 første ledd bokstav c, 203 eller 204 a eller straffeloven 2005 §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302, 303, 304, 305, 309, 310, 311, 312 og 314, er utelukket fra å yte helse- og omsorgstjenester til barn eller personer med utviklingshemming.

Bestemmelsen viderefører dagens yrkesforbud for personell som skal yte tjenester til barn og personer med utviklingshemming. Andre anmerkninger på en politiattest enn dem som er oppregnet i bestemmelsen vil ikke automatisk innebære yrkesforbud. Nevnte anmerkninger vil ikke medføre yrkesforbud for tjenesteyter som yter tjenester til personer over 18 år, som ikke har en utviklingshemming.

Andre anmerkninger på politiattesten enn dem som positivt oppregnet innebærer yrkesforbud gir informasjon/kunnskap, som arbeidsgiver bør ha kjennskap til ved ansettelse av personell som skal yte kommunale helse- og omsorgstjenester.

Dersom kommunen eller annen arbeidsgiver mottar en politiattest med merknader, som ikke automatisk innebærer yrkesforbud må de vurdere om og eventuelt hvilke konsekvenser anmerkningene skal få for søkers eventuelle jobbtilbud. Et naturlig utgangspunkt vil være at arbeidsgiveren vurderer anmerkningene i lys av informasjon/kunnskap om hva som er skjedd i tiden etter at det straffbare forholdet ble begått. Det overordnede vurderingstema må være om vedkommende søker er egnet til å utføre de oppgaver han eller hun skal ansettes til, og om det er grunn til å tro at pasienter eller brukere kan ha tillit til og kan stole på vedkommende.

8.3 Til ikraftsettingsbestemmelsen

Bestemmelsen fastslår at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på at loven kan tre i kraft fra 1. januar 2017.

Til forsiden