3 Høring

3.1 Forslaget i høringsnotatet

Barne- og familiedepartementet sendte forslaget om å forlenge midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 på offentlig høring 26. januar – 1. februar 2021. Loven oppheves 1. april 2021 og departementet foreslo at loven skulle forlenges til 1. november 2021.

Departementet begrunnet forslaget med at gjeldende smitteverntiltak fortsatt vil kunne påvirke driften i barnevernet og fylkesnemnda etter 1. april 2021. Selv om vaksineringen har startet, vil det ta tid å vaksinere befolkningen. Noen tiltak kan trolig begynne å avvikles når en stor andel av risikogruppene er vaksinert. Samtidig er det usikkerhet knyttet til nye mutasjoner av viruset, eventuelle forsinkelser i vaksineleveranser og varighet av beskyttelse etter vaksinasjon. Smittesituasjonen er derfor fortsatt preget av usikkerhet i tiden fremover. Departementet vurderte derfor at det var behov for de midlertidige reglene også etter 1. april 2021 for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i fylkesnemndene og for at barn i fosterhjem og institusjon skal bli tilstrekkelig ivaretatt. Departementet foreslo derfor å forlenge lovens varighet til 1. november 2021 gjennom en endring i lovens § 7. Departementet understreket at barnevernet og fylkesnemnda fortsatt skal benytte lovens ordinære regler når det er mulig. De midlertidige reglene kan kun benyttes dersom det er nødvendig for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 og når den midlertidige lovens øvrige vilkår er oppfylt. Departementet fremholdt at private parters rettssikkerhet skal være tilstrekkelig ivaretatt også med de midlertidige reglene.

3.2 Høringsinstanser

Lovforslaget ble sendt på høring til følgende instanser:

• Departementene1

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Alle landets statsforvaltere

• Helsedirektoratet

• Norsk institusjon for menneskerettigheter

• Helse Vest RHF

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Sentralenheten for fylkesnemndene

• Statens Helsetilsyn

• Alta kommune

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Flekkefjord kommune

• Fredrikstad kommune

• Gjesdal kommune

• Hamar kommune

• Harstad kommune

• Hurdal kommune

• Kongsberg kommune

• Kristiansand kommune

• Larvik kommune

• Molde kommune

• Orkland kommune

• Oslo kommune

• Porsanger kommune

• Ringerike kommune

• Ringsaker kommune

• Sandnes kommune

• Sokndal kommune

• Stad kommune

• Stavanger kommune

• Steinkjer kommune

• Sunnfjord kommune

• Tinn kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Tønsberg kommune

• Årdal kommune

• Den norske advokatforening

• Den norske legeforening

• Fellesorganisasjonen

• Juristforbundet

• KS

• Forandringsfabrikken

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Redd Barna

• SOS-barnebyer

• Actis

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Blå Kors

• Forbundet mot rusgift

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk sykepleierforbund

• proLAR

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

3.3 Høringsinstansenes syn

Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknad er fra følgende 11 instanser: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Domstoladministrasjonen, Fylkesnemndene, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Norsk institusjon for menneskerettigheter, Bærum kommune, Oslo kommune, KS, Advokatforeningen og Organisasjon for barnevernsforeldre.

I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune avgitt ingen merknad til saken.

Helsedirektoratet og KS uttaler at de støtter forslaget, og har ellers ingen kommentarer.

Folkehelseinstituttet (FHI) støtter departementets forslag og uttaler:

«I høringsnotatet gjør departementet godt rede for hvorfor loven var nødvendig og hvordan den har fungert hittil. Loven stiller strenge vilkår for når unntak fra vanlige arbeidsformer kan tillates, og for hvilke prosedyrer som skal følges. FHI anser at disse vilkårene er strenge nok til å sikre at unntaksreglene brukes kun når de er nødvendige.»

Videre fremhever FHI at unntaksbestemmelsene må tilpasses den lokale smittesituasjonen:

«Smittetrykket varierer betydelig mellom fylkene i Norge, og bruken av unntaksbestemmelsene bør tilpasses den lokale smittesituasjonen. Det er også verdt å evne at gjeldende smittevernregler ikke er til hinder for nødvendige fysiske møter eller besøk, så lenge de grunnleggende smitteverntiltakene overholdes (holde seg hjemme ved luftveissymptomer, god hånd- og hostehygiene og minst 1 meters avstand). Det er rom for å gjøre unntak fra 1-meterskravet hvis det er nødvendig for å få gjennomført tjenesten.»

Domstoladministrasjonen (DA) støtter forslaget og uttaler at de stiller seg bak behovet og begrunnelsen for forlengelse. Videre uttaler DA:

«Reglene har fungert godt etter hensikten, og er ikke brukt i større omfang enn forutsatt. De har bidratt til god saksavvikling under pandemien, samtidig som viktige prosesshensyn er ivaretatt på en god måte. Basert på erfaringen som nå er gjort, og for å opprettholde en viss fleksibilitet i arbeidsmåten i fylkesnemndene også fremover, mener vi at det bør vurderes å gjøre adgangen til å bruke fjernmøter og fjernavhør, permanent. Av hensyn til kontinuitet, bør nye, permanente regler tre i kraft samtidig med at det midlertidige regelverket oppheves.»

Fylkesnemndene uttaler at de støtter departementets forslag til forlengelse og viser blant annet til at «reglene har satt nemndene i stand til å behandle sakene forsvarlig og raskt under pandemien (…) Det er behov for den midlertidige loven så lenge det er usikkerhet knyttet til nye mutasjoner av viruset, vaksineleveranser og varighet i beskyttelse av vaksinen».

Fylkesnemndene uttaler også at de støtter forlengelse til 1. november 2021 og slutter seg til departementets begrunnelse. Videre fraråder fylkesnemndene å sette virkningstidspunktet til før sommeren 2021. Fylkesnemndene uttaler:

«Fylkesnemndene er enig i departementets forslag til forlengelsens varighet, og slutter seg til begrunnelsen som fremgår av høringsnotatet. For å sikre rask og effektiv saksbehandling, er det viktig for nemndene å ha forutsigbarhet i hvilke saksbehandlingsregler som gjelder (…) Det advares på det sterkeste mot å forlenge lovens varighet frem til sommeren, ettersom det har vist seg å være vanskelig å nå ut med informasjon om endring av sakbehandlingsregler når sakens aktører har ferie.»

Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM) støtter forslaget og uttaler:

«I lys av smittesituasjonen fremover vurderer departementet at det fortsatt er nødvendig å videreføre forskriften. NIM mener at forskriften, under disse omstendighetene, bidrar til å ivareta barns rettigheter.»

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet uttaler at de støtter forslaget og fremhever departementets uttalelse på side 11 i høringsnotatet om viktigheten av at både barnevernet og fylkesnemnda bare skal anvende den midlertidige loven når det er nødvendig på grunn av covid-19 og når lovens øvrige vilkår, som skal ivareta partenes rettssikkerhet, er oppfylt.

Advokatforeningen viser til høringsuttalelsen foreningen ga 1. april 2020 til forslag om midlertidig forskrift for barnevernet og fylkesnemnda.2Advokatforeningen støttet forslaget til midlertidige regler, men kom også med enkelte innspill, blant annet om teknisk utstyr i nemndene. Advokatforeningen kommer også med følgende tilføyelse:

«Advokatforeningen legger til grunn at samtlige fylkesnemnder vil ha tilgang til tilstrekkelig teknisk utstyr ved en forlengelse av loven. En har erfaring med, senest januar 2021, at nemnder ikke har gode nok høyttalere ved videoavhør. Det er svært beklagelig, og reduserer rettssikkerheten til de involverte parter. Det forutsettes derfor at nødvendig teknisk utstyr kjøpes inn.»

Oslo kommune viser til viktigheten av å ivareta barns rett til omsorg og beskyttelse etter barnevernloven og en forsvarlig og rettssikker virksomhet i fylkesnemndene under en uoversiktlig pandemi. Det uttales at «Kommunen vurderer at det er til barns beste at behandling av saker ikke utsettes». Oslo kommune understreker at reglene kun må benyttes når vilkårene er oppfylt, og at loven kun får anvendelse så lenge det er nødvendig av smittevernhensyn i forbindelse med covid-19. Oslo kommune er også opptatt av barns medvirkning og uttaler følgende:

«Kommunen vil understreke betydningen av at barns rett til å medvirke ivaretas på en trygg og god måte, sett fra barn. Oslo kommune kan ikke se at departementet har innhentet erfaringer fra hvordan barn i barnevernet har erfart bruk av den midlertidige loven og mener det er nødvendig at dette gjøres, før en eventuell videreføring av den midlertidige loven vedtas.»

Bærum kommune støtter forslaget ved å legge til grunn likelydende høringssvar som ved høring av midlertidig forskrift i mars og april 2020.3 I høringssvaret uttalte Bærum kommune blant annet at reglene «inneholder nødvendige, hensiktsmessige og relevante tilpasninger for å sikre barns beste og barns rettsikkerhet under pandemien med koronavirus. Bærum kommune slutter seg til forslagenes innhold og innretning.».

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) støtter forslaget og uttaler at de «ser helt klart behovet for å forlenge midlertidig koronalov, som foreslått til 1.nov 2021.» Selv om OBF understreker at regler om fjernmøter i komplekse saker ikke er optimalt, mener de at utsatte saker kan føre til ekstra belastning og svekket rettssikkerhet. OBF uttaler følgende om foreldres erfaringer:

«Det er uten tvil en belastning for foreldre å møte fysisk i fylkesnemndene. Likevel har vi inntrykk av at de fleste vi har snakket med, ville valgt fysisk tilstedeværelse om mulig. Vi er likevel, glad for at saker kan behandles som fjernmøter, slik at tiden fra vedtak til behandling ikke fører til for lang ventetid for partene. Dette vil kunne føre til både ekstra belastning og svekket rettssikkerhet.»

OBF stiller også spørsmål rundt fylkesnemndas vurderinger av rettssikkerhet i enkeltsaker, herunder om sentralenheten for fylkesnemndene har utarbeidet undersøkelser for berørte parter om prosessen eller kartlagt hvilke sakstyper som egner seg best som fjernmøter.