St.meld. nr. 18 (1998-99)

Bedrifter hvor staten v/Nærings- og handelsdepartementet har eierinteresser

Til innholdsfortegnelse

5 Annet

5.1 Sulitjelma Bergverk AS

Det statseide Sulitjelma Bergverk AS var engasjert i bergverksdrift i Sulitjelma i Fauske kommune siden hjemfall i 1983 til slutten av 1991 da gruvedriften ble avsluttet. I 1995 vedtok generalforsamlingen at selskapet skulle oppløses, og et avviklingsstyre ble valgt. De to ansatte i selskapet ble sagt opp med virkning fra høsten 1996. Tidligere administrerende direktør har vært engasjert på konsulentbasis til å forestå resterende avvikling. På en ekstraordinær generalforsamling den 30. januar 1998 ble det besluttet å anmelde til Foretaksregisteret at Sulitjelma Bergverk AS er oppløst.

Etter at gruvetiden ble avsluttet har selskapets hovedoppgaver vært salg av utstyr, stengning og sikring av gruveåpninger, rydding og forskjellige miljøtiltak, samt støping av propper/demninger i gruvene med sikte på vannfylling. Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene i selskapets regi er tilfredsstillende utført, og vil stå for fremtidig miljøovervåknings- og stengningsarbeider etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet.

Selskapets bøker og personalarkiv vil bli lagret i det tidligere hovedkontoret i Sulitjelma. Øvrig arkiv er stilt til disposisjon for Statsarkivet ved avdeling «Arkiv i Nordland».

Sulitjelma Bergverk AS har nå ingen ytterligere forpliktelser i Sulitjelma. Stortinget har imidlertid vedtatt, etter forslag fra Nærings- og handelsdepartementet, 2 millioner kroner som en statlig engangsbevilgning til Fauske kommunes tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma. Departementet har ikke gått inn for kommunens forslag om større bevilgninger til tiltakene.

Tabell 5.1 Hovedtall for Sulitjelma Bergverk AS - Drift 1993-1997 (mill. kroner)

19931994199519961997
Driftsinntekter1,80,81,60,30
Driftsresultat-8,0-7,0-8,2-2,1-1,3
Resultat før e.o.p.-0,81,50,27,3-0,4
Balanse pr. 31.12. 1993-1997 (mill. kroner)
19931994199519961997
Omløpsmidler2,01,62,40,80,1
Anleggsmidler0,40,20,100
Kortsiktig gjeld1,31,21,80,30,1
Langsiktig gjeld7,57,57,500
Egenkapital-6,4-7,0-6,80,50,05
Totalkapital2,41,72,50,80,1
Ansatte pr. 31.12.22210
Statlig kapitaltilførsel (mill. kroner)
Kap. 95419931994199519961997
PostBetegnelse
70Tilskudd til avvikling og miljøtiltak8,09,08,22,10,7
71Tilskudd til avskr. av lån7,5
Sum Kap. 09548,09,08,29,60,7

5.2 A/S Kongsberg Våpenfabrikk

Kongsberg Våpenfabrikk ble etablert i 1814. Virksomheten ble reorganisert og omgjort til aksjeselskap i 1968. Etter begjæring av 11. juni 1987 fra KVs styre, åpnet Kongsberg skifterett ved kjennelse av 15. juni 1987 gjeldsforhandlinger i KV. Etter utskilling av selvstendige bedrifter i ulike eierkonstellasjoner, ble det vedtatt en akkord våren 1988. Akkordoppgjøret innebar blant annet at KVs aktiva skulle realiseres og gjøres om i likvider. Ved utgangen av 1997 hadde selskapet ingen ansatte.

I 1996 ble de to siste sakene løst. Det ble betalt et dividendekrav fra Kongsberg Limited i London med cirka 1,2 millioner kroner og inngått forlik om krav mot DARPA (forskningsinstitusjon tilknyttet US Army) hvor DARPA forpliktet seg til å betale 2,6 millioner kroner.

Dette ga grunnlag for å utbetale sluttdividende til kreditorene. Det ble utbetalt sluttdividende på 1,271 % i desember 1996. Uprioriterte kreditorer hadde dermed fått dekning for 63,77 % av fordringene i tillegg til full dekning av de første 10 000 kroner.

I akkordavviklingsperioden har selskapet vært underkastet tilsyn av en tilsynsnemd oppnevnt av Kongsberg skifterett. Ved brev av 23. desember 1996 til Kongsberg skifterett nedla tilsynsnemden sitt verv og meddelte at A/S Kongsberg Våpenfabrikk ikke lenger var under tilsyn.

KV-saken ble løst ved et forlik i oktober 1993. Forliket innebar at søksmålet som de 22 utenlandske bankene hadde reist i 1989 for tap på lån til A/S Kongsberg Våpenfabrikk ble trukket tilbake. I henhold til forliket forpliktet staten seg til å dekke saksomkostninger tilkjent det tidligere styret, administrerende direktør og revisor ved byrettens kjennelse av 2. september 1993 og som et ledd i forliket, deler av bankenes saksomkostninger. Det ble tatt forbehold om senere refusjon fra selskapet. Staten v/Nærings- og handelsdepartementet ba om å få refundert i alt kroner 1 412 390 fra selskapet.

Ifølge årsregnskapet for 1996 hadde Kongsberg Våpenfabrikk en egenkapital på 4,7 millioner kroner. Etter at staten hadde fått refundert deler av sitt utlegg, ville det gjenstå beskjedne midler i selskapet. Etter departementets vurdering var det ingen praktiske eller reelle hensyn som talte for at Kongsberg Våpenfabrikk burde opprettholdes som et statsaksjeselskap. I St.prp. nr. 63 (1996-97) jf. Innst. S. nr. 295 (1996) fikk departementet fullmakt til å overdra staten sine aksjer i AS Kongsberg Våpenfabrikk til Kongsberg Gruppen ASA. Vederlaget tilsvarte de gjenstående midlene i KV justert for mulige fremtidige utbetalinger og andre tjenester.

Avtale om salg av aksjene ble inngått i november 1997. I avtalen inngikk blant annet arkivhold og visse tjenester til pensjonister og tidligere ansatte i KV. Kjøpesummen var kroner 2 300 000.

5.3 Koksverktomten

Norsk Koksverk A/S var produsent av koks fram til 1988. Selskapet ble avviklet i 1990. Med dekning i en garantifullmakt gitt over statsbudsjettet for 1990 har staten gitt tilsagn om refusjon for miljøtiltak som følge av pålegg fra miljøvernmyndighetene overfor kjøperne av tomteområder fra Koksverket. Ordningen var ikke tidsbegrenset og hadde opprinnelig en ramme på 100 millioner kroner. Rehabiliteringstiltakene som er nødvendige for å oppfylle Statens forurensningstilsyns (SFTs) pålegg er imidlertid så omfattende at rammen på 100 millioner kroner ikke var tilstrekkelig. Rammen for rehabiliteringstiltakene på tomten ble utvidet med 30 millioner kroner i statsbudsjettet for 1995, jf. St.prp. nr. 1 for 1994-95. I statsbudsjettet for 1997 ble rammen utvidet med ytterligere 50 millioner kroner til 180 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 295 for 1996-97. Rana kommune underrettet i september 1998 Nærings- og handelsdepartementet om at fullføring av rehabiliteringsarbeidet etter gjeldende pålegg vil koste ytterligere inntil 40 millioner kroner ut over rammen på 180 millioner kroner. Nærings- og handelsdepartementet har derfor i St. prp. nr. 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 1998 under Nærings- og handelsdepartementet, foreslått for Stortinget at rammen økes til 220 millioner kroner. Pr. september 1998 har staten utbetalt i overkant av 161 millioner kroner, og ved utgangen av 1998 er samlet utbetaling beregnet til om lag 175 millioner kroner.

Departementet legger til grunn at SFTs pålegg fra 1991 er oppfylt etter at disse avsluttende tiltakene er utført, og at det ikke er aktuelt å utvide garantien flere ganger.

Departementet og Rana kommune inngikk i november 1998 en avtale som nedfeller visse prosedyrer for håndteringen av eventuelle fremtidige tiltak på Koksverktomten.

Til forsiden