1 Innledning

Regjeringen gir høy prioritet til det internasjonale arbeidet for å skape stabilitet og trygghet i de nyetablerte demokratiene i Europa. Europarådet har påtatt seg et særlig ansvar i arbeidet med å verne om og styrke menneskerettighetene, rettsstatsprinsippet og demokratiet i de sentral- og østeuropeiske landene. Siden 1988 har medlemstallet økt fra 21 til 40 land, og Europarådet er dermed blitt en alleuropeisk organisasjon. Alle medlemsland forplikter seg til å etterleve Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og en rekke andre konvensjoner. Gjennom overvåking av at medlemslandene oppfyller sine medlemskapsforpliktelser og gjennom praktisk bistand spiller Europarådet en nøkkelrolle i arbeidet med å konsolidere demokratiet i Europa. Regjeringens målsetting er å bidra til et effektivt og fokusert Europaråd som kan løse sine kjerneoppgaver på en mest mulig konstruktiv måte.

Europarådets toppmøte i Strasbourg 10. - 11. oktober definerte langt på vei organisasjonens rolle og hovedoppgaver de nærmeste årene i det nye Europa. Kjerneoppgaven er å bidra i demokratibyggingen i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. Stats- og regjeringssjefene fra 40 medlemsland vedtok en politisk erklæring og en handlingsplan som peker ut organisasjonens konkrete satsningsområder for å styrke demokratiet, menneskerettighetene og rettsstatsprinsippet i vår del av verden. Europarådet har således påtatt seg en nøkkelrolle i det langsiktige arbeidet med å skape stabilitet og trygghet på det europeiske kontinent. De øvrige hovedmomentene i handlingsplanen fremhever Europarådets rolle som standardsettende aktør i arbeidet for å styrke den sosiale samhørighet mellom de europeiske land, verne om vår felles kulturarv og gi borgerne trygghet gjennom intensivert kamp mot narkotika, korrupsjon, kriminalitet og misbruk av barn.

Norge ga høy prioritet til toppmøteforberedelsene og deltok aktivt i utarbeidelsen av slutterklæringen og handlingsplanen. Særlig legger en fra norsk side vekt på å videreutvikle Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme for å etterse at alle landene overholder de forpliktelsene som følger av medlemskap i organisasjonen. Overvåkingsmekanismen ble opprettet etter et norsk-nederlandsk initiativ på Europarådets første toppmøte i 1993, og har vist seg som et konstruktivt instrument for å sette kritikkverdige forhold i medlemslandene på dagsorden. Den innebærer at Europarådets generalsekretær jevnlig utarbeider rapporter om medlemslandene om et utvalgt tema som vedrører demokrati, menneskerettigheter eller rettsstaten. På grunnlag av disse holdes lukkede møter, der alle medlemslandene deltar i en åpen og kritisk dialog om eventuelle brudd på medlemskapsforpliktelsene. Mekanismen kan utnyttes enda bedre som virkemiddel for å fremme menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatsprinsippet hvis Europarådets praktiske bistandsprosjekter rettes mot de kritikkverdige forhold som påpekes i medlemslandene. Etter forslag fra Norge ble det derfor fastslått i handlingsplanen fra toppmøtet at utviklingen av bistandsprosjektene i sterkere grad skal sees i sammenheng med overvåkingsmekanismen. Europarådet har opparbeidet en omfattende ekspertise når det gjelder bistand til utvikling av demokratiet og rettsstatens prinsipper i de nye medlemslandene. Bistandsprogrammer er i stor grad rettet mot de lovgivende organer, domstolene, påtalemyndigheten, politi- og fengselsvesenet, advokater, og andre grupper med en viktig funksjon i rettsapparatet. Norge har også fått gjennomslag for at det skal opprettes en dialog mellom Ministerkomitéen og Parlamentarikerforsamlingen om de to organenes respektive kontrollmekanismer.

En av de viktigste bærebjelkene for Europarådets arbeid er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og det tilhørende domstolsapparatet. I 1997 ble det klart at den nye europeiske domstolen for menneskerettigheter vil bli opprettet 1. november 1998. Dette innebærer at den nåværende domstolen og kommisjonen for menneskerettigheter vil bli slått sammen. Domstolen vil ha dommere som er engasjert på heltid og som er permanent bosatt i Strasbourg. Opprettelsen av den nye domstolen vil innebære en vesentlig styrking av domstolsapparatet og gjøre det mulig å ta hånd om det stadig økende omfanget av klagesaker. Det har særlig betydning for borgere i medlemsland med manglende tradisjoner som rettsstater.

For Norge har det særlig stor betydning at Russland nå er medlem og integrert i det tverrnasjonale samarbeidet for demokrati i Europarådet. Statsdumaen i Russland har besluttet å ratifisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, noe som vil innebære at Russlands 150 millioner innbyggere har muligheten til å fremme klagesaker om menneskerettigheter i Strasbourg. Russlands ratifikasjon vil være en epokegjørende begivenhet i arbeidet for å skape trygghet og styrke rettighetene til alle borgere i Europa.

Regjeringen ser med sterk bekymring på Ukrainas fortsatte bruk av dødsstraff, på tross av at landet ved opptaket i Europarådet i 1995 forpliktet seg til å innføre moratorium og senere avskaffe dødsstraffen. Både Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomitéen utøver press mot Ukraina for å få landet til å etterleve sin forpliktelser. Regjeringen har i Europarådet oppfordret Ukraina til å ratifisere Protokoll 6 til Menneskerettighetskonvensjonen om avskaffelse av dødsstraff samt å innføre moratorium med øyeblikkelig virkning.

Europarådets samarbeid med EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa ble styrket i 1997. Dette gjelder særlig arbeidet med å underbygge demokratiet i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa. Som formann i Rapportørgruppen for forbindelsene med EU har Norge spilt en sentral rolle i bestrebelsene for å styrke samarbeidet mellom Europarådet og EU. Det to organisasjoner har blant annet samarbeidet nært om bistandsprogrammer i Albania og Bosnia-Hercegovina.

Blant de europeiske land som ikke er medlem i Europarådet har Armenia, Azerbajdzjan, Georgia, Bosnia-Hercegovina og Hviterussland søkt om medlemskap. Norge har gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet.

Regjeringen har lagt vekt på å koordinere arbeidet i Europarådet mellom fagdepartementene. Det ble i 1997 arrangert to samrådsmøter i Utenriksdepartementet med deltakelse fra de involverte fagdepartementer. I tillegg avholder Norges faste delegasjon ukentlige møter med norske delegater til møter i regi av Europarådet.