St.meld. nr. 4 (2005-2006)

Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004–2005

Til innholdsfortegnelse

3 Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2003-2004

3.1 Arbeids- og sosialdepartementet

Vedtak nr. 256, 9. mars 2004

«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan dykkeraktiviteter organiseres på norsk sokkel i dag.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Direktoratet for arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har startet arbeidet med dette spørsmålet. En gjennomgang av saken planlegges presentert for Stortinget i neste stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren i begynnelsen av 2006.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«En orientering om hvordan dykking på norsk sokkel foregår i dag, vil bli lagt frem i den kommende HMS-meldingen som Stortinget ba om i forbindelse med sin behandling av St.meld. nr. 7 (2001-2002) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Det tas sikte på å fremme den nye meldingen våren 2006 (jf. stortingsbehandling 13. juni 2005, Innst. S. nr. 238 (2004-2005)).»

Vedtak nr. 260, 9. mars 2004

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til finansiering av Stortingets vedtak om kompensasjonsordning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004.»

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«De samlede utbetalinger til kompensasjon og oppreisning kan anslås til om lag 430 mill. kroner. I St.prp. nr. 63 (2003-2004) fremmet Regjeringen forslag om en bevilgning på totalt 268 mill. kroner til utbetalinger av kompensasjon og oppreisning til pionerdykkerne i 2004. Regjeringen foreslo samtidig at midlene til kompensasjonsordningen ble bevilget på ordinær måte over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger for 2005 og 2006 i budsjettfremleggene for disse årene.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Basert på antall behandlede søknader i 2004 og anslag over nye søknader i 2005, ble det vedtatt en bevilgning på 150 mill. kroner til kompensasjonsordningen i 2005. Forslaget for 2006 vil være på 12 mill. kroner som utgjør restbeløpet sett i forhold til anslagene fremlagt i St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004) på om lag 430 mill. kroner for oppreisnings- og kompensasjonsordningen totalt. Fristen for å kunne sende inn søknad er likevel innen 1. juli 2006, slik at søknad om mulig også kan behandles senere under nærmere bestemte vilkår.»

Vedtak nr. 417, 9. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og legge frem en oversikt over og en evaluering av regelverket for friinntektsordningene knyttet til de ulike trygde- og stønadsordninger basert på folketrygden.»

Sosialdepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Departementet har tatt initiativ til et utredningsarbeid for å kartlegge hvordan samspillet mellom trygderegler og skatteregler påvirker de økonomiske insentivene til å ta arbeid. Evaluering av friinntektsreglene vil være en viktig del av utredningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering etter at resultatene fra utredningen foreligger våren 2005.»

Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 30. august 2005:

«Reglene om friinntekt er ett av flere forhold som påvirker trygdemottakeres arbeidsinnsats. Andre forhold er skatteregler og regler om stønadstak og behovsprøvde tillegg. Frisch-senteret har fått i oppdrag å utrede hvordan trygde- og skatteregler påvirker stønadsmottakernes insentiver til å ta arbeid. Departementet vil omtale problemområdet og Frisch-senterets utredning i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Problemstillinger som gjelder trygd og insentiver til arbeid, herunder regler om friinntekt og avkorting av trygdeytelser, vil være sentrale i meldingen om arbeid og velferd som vil bli lagt fram for Stortinget i 2006. Det vil foreslås endringer i regelverket i denne meldingen.»

3.2 Barne- og familiedepartementet

Vedtak nr. 84, 27. november 2003

«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om offentlige ansattes plikter både i forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Regjeringen skal utarbeide et generelt rundskriv om taushetsplikt og adgang til å videreformidle opplysninger innenfor barnevernet. Det vil bli lagt vekt på å klargjøre hvilket rom taushetsplikten og adgangen til å videreformidle opplysninger gir for et best mulig samarbeid mellom barnevernet og andre etater og instanser. Det tas sikte på å ferdigstille rundskrivet høsten 2004.

Regjeringen vil videre nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal fremme anbefaling om hvordan ulike etater og instanser bør samarbeide for å beskytte barn mot å bli utsatt for vold i familien i lys av taushetsplikten og adgangen til å videreformidle opplysninger. Anbefalingen skal danne grunnlaget for en veileder. Det tas sikte på å ferdigstille veilederen rundt årsskiftet 2004/2005.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Barne- og familiedepartementet ferdigstilte i mars og juni henholdsvis rundskrivet «Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten» og veilederen «Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familien». Oppfølgingen av anmodningsvedtaket samt det nærmere innholdet i rundskrivet og veilederen vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 500, 12. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir retningsgivende i barneloven.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 16. september 2003:

«Regjeringen vil vurdere å fremme en endring i lovteksten slik at barnets rettigheter blir retningsgivende i barneloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Regjeringen vil drøfte problemstillingen i første passende Ot.prp. om endringer i barne­loven.»

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 15. september 2005:

«Regjeringen har drøftet problemstillingen i kapittel 7 i Ot.prp. nr. 103 (2004-2005), som ble lagt fram for Stortinget i juni 2005. »

3.3 Forsvarsdepartementet

Vedtak nr. 427, 10. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen lokalisere de nye enhetshelikoptrene for Kystvakten i nord, når disse ikke er på fartøy eller under vedlikehold av leverandør, til Bardufoss. Regjeringen bes fremme konkrete forslag innen innfasing av de nye enhetshelikoptrene skjer.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Stortinget har, i Innst. S. nr. 194 (2004-2005), behandlet Dokument nr. 8:69 (2004-2005) om fortsatt stasjonering av Forsvarets 337 skvadron – Kystvakthelikopterskvadronen – med skvadronledelse på Bardufoss også etter innfasingen av nye NH90-helikoptre. Regjeringen vil fremme konkrete forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007).»

Vedtak nr. 436, 10. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en sak om FLO der innkjøps- og materiellanskaffelser er tatt ut av FLO.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Det er iverksatt en utredning knyttet til det som i dag er FLOs investerings- og innkjøpsvirksomhet, med sikte på å etablere virksomheten som en egen etat under Forsvarsdepartementet. Regjeringen planlegger å komme tilbake til Stortinget med en sak om dette i løpet av høsten 2004.»

Forsvarsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Regjeringen planlegger å legge frem en sak for Stortinget med en vurdering av om det skal opprettes en ny etat med et helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet i løpet av 2006, i tråd med Stortingets vedtak nr. 436 ved behandlingen av langtidsplanen for perioden 2005-2008.»

3.4 Justis- og politidepartementet

Vedtak nr. 96, 2. desember 2003

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at norske sammendrag av avgjørelser fra Menneskerettighetsdomstolen gjøres tilgjengelig på Internett.»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. august 2004:

«Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1(2005-2006)»

Vedtak nr. 586, 30. september 2004

«Stortinget ber Regjeringen utrede vernet av privatlivets fred, herunder spørsmålet om mulige utforminger av en eventuell grunnlovsfesting.» Jf. Dok. nr. 12:66 (1999-2000), St.meld. nr. 26 (2003-2004), Innst. S. nr. 270 (2003-2004).»

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 23. september 2005:

«Vernet om privatlivets fred omfatter et meget sammensatt saksområde. I vid forstand omfatter det for eksempel retten til beskyttelse av hjemmet, familielivet og korrespondansefriheten. Området berører dermed myndighetsutøvelse på en rekke områder, for eksempel innen strafferettspleien, familieretten, arbeidsretten, miljøretten, utlendingsretten, personretten og helse- og sosialretten, herunder barnevernsretten. Retten til privatliv overlapper og står dessuten delvis i konflikt med andre grunnleggende rettigheter, for eksempel ytringsfriheten. Det foreligger heller ingen grundig, samlet utredning av disse spørsmålene i Norge.

På denne bakgrunn ser Justis- og politidepartementet behov for å arrangere et seminar for å kartlegge hva som bør inngå i en utredning om privatlivets fred, synspunkter på behovet for en grunnlovsfesting og hvordan en slik utredning best kan skje. Seminaret blir arrangert høsten 2005 eller tidlig i 2006. Regjeringen vil etter seminaret komme tilbake til Stortinget med opplysning om den videre oppfølging i saken.»

3.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Vedtak nr. 460, 14. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet, slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier.»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Saken blir vurdert i St.prp. nr. 1 (2004-2005).»

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

«Saken ble vurdert i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Regjeringen anbefalte at retningslinjene for boligtilskuddet ikke ble endret. Vedtaket ble imidlertid opprettholdt ved behandling av St.prp. nr. 1. (2004-2005). I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 varslet regjeringen at utkast til forskrift skulle sendes på høring. Høringen hadde frist 5. august 2005. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

3.6 Miljøverndepartementet

Vedtak nr. 336, 13. mai 2004

«Stortinget ber Regjeringen opprette en rovviltforvaltning basert på åtte forvaltningsregioner for rovvilt. Grensene for rovviltforvaltningen skal følge fylkesgrensene, og regionene inndeles slik:

  • Region 1: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder

  • Region 2: Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud

  • Region 3: Oppland

  • Region 4: Akershus, Oslo og Østfold

  • Region 5: Hedmark

  • Region 6: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal

  • Region 7: Nordland

  • Region 8: Troms og Finnmark.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 19. august 2004:

«Miljøverndepartementet sendte i juni 2004 brev til berørte fylkeskommuner og Sametinget om forslag til medlemmer til de åtte nye regionale rovviltnemndene. Departementet vil høsten 2004 sende på bred høring en forskrift som blant annet skal regulere ansvar og myndighet til de åtte nemndene. I tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur tas det sikte på iverksetting av en rovviltforvaltning basert på åtte forvaltningsregioner fra 1. april 2005.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Saken er fulgt opp gjennom forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt nr. 242.»

Vedtak nr. 340, 13. mai 2004

«Stortinget ber Regjeringen forvalte rovdyrene basert på nasjonale bestandsmål med følgende bestander:

  • Ulv: 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen.

  • Bjørn: 15 årlige ynglinger.

  • Jerv: 39 årlige ynglinger, derav 3 i Finnmark.

  • Gaupe: 65 årlige ynglinger, derav 4 i Finnmark.

  • Kongeørn: 850-1 200 hekkede par.

Det forutsettes at når det gjelder fordeling av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antallet dyr gå ned. Dette også sett i lys av at antallet bjørn og jerv nå går ned i forhold til Regjeringens forslag. Endelig fordeling skal skje i samråd med de regionale viltnemndene, og rovdyrene må forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 19. august 2004:

«Nasjonale bestandsmål for alle rovviltarter ble bestemt av Stortinget 13. mai og gjort gjeldende fra samme dato. Med utgangspunkt i nasjonale bestandsmål vil Miljøverndepartementet i tråd med Stortingets forutsetninger foreslå nasjonale bestandsmål for hver av de åtte forvaltningsregionene for rovvilt. Disse vil bli sendt på en bred høring høsten 2004 før endelig fastsettelse.»

Miljøverndepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Nasjonale bestandsmål for rovvilt er fastsatt for hver av de åtte nye rovviltregionene i forskrift 18. mars 2005 om forvaltning av rovvilt nr. 242.»

3.7 Nærings- og handelsdeparte­mentet

Vedtak nr. 252, 9. mars 2004

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen sak om BaneTele for Stortinget, herunder eierskap og BaneTeles rolle i bredbåndsutbyggingen.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Departementet vil på egnet måte fremme sak for Stortinget.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det vises til oppfølging i St.prp. nr. 35 (2004-2005) Kapitalforhøyelse i BaneTele AS, side 2 og 5, jf. Innst. S. nr. 108 (2004-2005) og omtale av BaneTele AS i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Nærings- og handelsdepartementet.»

Vedtak nr. 471, 14. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Nærings- og handelsdepartementet vil gjennomføre et prosjekt som kartlegger konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i henhold til vedtaket. Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til etablering av en prosjektgruppe bestående av berørte departementer. Prosjektgruppen vil ta stilling til prosjektets mandat, tidsplan og gjennomføring.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«En redegjørelse for konkurransesituasjonen for offshorerettet verkstedsindustri er gitt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, side 133-135.»

Vedtak nr. 493, 15. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringa jobbe aktivt internasjonalt for eit felles nordisk vedtak om å avvikla ordninga med nettolønn på ferjetrafikken.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Når det gjelder skattekonkurransen knyttet til nordisk fergetrafikk har problemet vært diskutert i lang tid både på politisk nivå og på embetsnivå mellom de nordiske land uten at man har blitt enige. Sverige tok i 2001 initiativ til en utredning med sikte på å undersøke mulighetene for en omforent nordisk skipsfartspolitikk spesielt i forhold til bruk av EUs regler for offentlig støtte til maritim transport. Nærings- og handelsdepartementet har på vegne av Norge deltatt aktivt i dette arbeidet. Arbeidet ble avsluttet høsten 2003 med rapporten «En gemensam nordisk sjöfartspolitik». Konklusjonen var at det da ikke var mulig å bli enig om en felles nordisk skipsfartspolitikk.

EUs retningslinjer for offentlig støtte til maritim transport fra 1997 er blitt revidert i 2004, og medlemslandene må tilpasse sine støtteordninger til de nye retningslinjene innen 1. juli 2005. Retningslinjene tillater, som tidligere, støtte som maksimalt utgjør summen av ordinære skatter og sosiale avgifter knyttet til arbeidskraft, kapital og ordinære selskapsskatter. EUs retningslinjer av 2004 for offentlig støtte til maritim transport gjelder fram til 2011.

Regjeringen vil nå ta et nytt initiativ overfor de andre nordiske land for å be om deres syn i saken.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Nærings- og handelsdepartementet har teke kontakt om saka med styresmaktene i dei andre nordiske landa. Tilbakemeldingane viser at det på nåverande tidspunkt ikkje er grunnlag for eit felles nordisk opplegg på dette området. Det er gjort nærare greie for saka i omtalen under kapittel 909 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) frå Nærings- og handelsdepartementet.»

Vedtak nr. 495, 15. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Nærings- og handelsdepartementet har drøfta med GIEK kva for tiltak som kan vere relevante for å fremje auka aktivitet i verftsnæringa. Regjeringa vil komme tilbake til denne saka i St.prp. nr. 1 (2004-2005)»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det er gjort greie for oppfølginga i saka i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005 side 132.»

Vedtak nr. 515, 16. juni 2003

«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2003 på egnet måte fremme nødvendige forslag for å sidestille skriftlig og elektronisk legitimasjon.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

«Regjeringen vil innen utgangen av 2003 sende nødvendige lov- og/eller forskriftsendringer på alminnelig høring. Det tas sikte på at endringene trer i kraft første halvdel av 2004.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Forslag til nødvendige endringer i lov om elektronisk signatur ble sendt på alminnelig høring i mars 2004, med høringsfrist 4. juni 2004. Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet har blitt enig om å utsette dette arbeidet da Arbeids- og administrasjonsdepartementet har startet opp et arbeid med å utarbeide en felles kravspesifikasjon for bruk av elektronisk signatur/elektronisk identifikasjon (ID). Relevante avklaringer i dette prosjektet ventes i løpet av høsten 2004.»

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

«Det vises til redegjørelse for oppfølging av saken og vedtak om endringer i lov om elektronisk signatur i Ot.prp. nr. 74 (2004-2005)side 2 og 5, jf. Innst. S. nr. 85 (2004-2005).

3.8 Olje- og energidepartementet

Vedtak nr. 358, 18. mai 2004

«Stortinget ber Regjeringen videreføre utredningen av CO2 -injeksering i olje- og gassfelt på sokkelen, og at den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten tillegges stor vekt.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Olje- og energidepartementet vil legge frem resultatet av arbeidet med CO2 for økt oljeutvinning i statsbudsjettet for 2006.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Departementet omtalte Oljedirektoratets mulighetsstudie av bruk av CO2 til økt oljeutvinning på norsk sokkel i St.prp. nr. 65 (2004-2005), kap. 3.17.4 side 217-220. Departementet vil også omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).»

Vedtak nr. 360, 18. mai 2004

«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av energiloven, spesielt når det gjelder oppdekningsplikten og forsyningssikkerheten, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Regjeringen skal legge fram en odelstingsproposisjon våren 2005 om enkelte endringer i energiloven, blant annet som følge av EUs andre eldirektiv. En tar sikte på å legge fram evalueringen i denne proposisjonen.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Odelstingsproposisjonen er sendt på høring med frist 17. oktober 2005. Den ble dermed ikke oversendt Stortinget i vårsesjonen. Evalueringen av energiloven ble derfor lagt i Revidert nasjonalbudsjett, St.prp. nr. 65 (2004-2005) kap. 3.17.3, side 210 til 217.»

Vedtak nr. 469, 14. juni 2004

«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med oljeselskapene og leverandørindustrien foreta en gjennomgang av prosjektene nevnt i Innst. S. nr. 249 (2003- 2004) som planlegges på norsk sokkel, og vurdere tiltak slik at de kan gjennomføres og fremskyndes.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 20. august 2004:

«Departementet vil orientere Stortinget så snart dette arbeidet er gjennomført.»

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

«Departementet ga en orientering til Stortinget i St.prp. nr. 17 (2004-2005), side 7-8.»