2 Sametingets årsmelding

Vedtatt i Sametinget 25. februar 1998

2.1 Innledning og sammendrag

2.1.1 Årsmeldingens perspektiver

I følge samelovens § 3-1 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Regjeringen framlegger for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Sametingets årsmelding vedlegges meldingen.

Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv. Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. Meldingen skal sådan inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av styresmaktene sin samepolitikk i hver stortingsperiode. Den første var St meld nr 52 (1992-93) Om norsk samepolitikk. Den andre meldingen - St meld nr 41 (1996-97), ble fremmet i statsråd 8. april 1997 og er behandlet særskilt i Sametinget i sak 4/98.

2.1.2 Forholdet Sametinget og sentrale myndigheter

Sametinget har over flere år, både i forbindelse med enkeltsaker og i årsmelding- og prinsippmeldingsammenheng, vist til mangel på reell tilbakemelding fra sentrale myndigheter på grunnleggende problemstillinger som tinget reiser. Tinget har etterlyst en grundig drøfting fra Regjering og Storting på fundamentale spørsmål om samepolitikken og forholdet mellom sentrale myndigheter og Sametinget som folkevalgt organ.

I årsmelding for 1996 (vedtatt 5.02.96) fremmer tinget i kap. 5 Sametingets fremtidige utfordringer og muligheter. Her reises prinsipielle betraktninger om retten til selvbestemmelse, om det materielle grunnlaget for samisk kulturutøvelse, norsk og internasjonal rettsutvikling og påfølgende praktiske konsekvenser for samepolitikken i Norge. I St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk, er de prinsipielle utfordringene for norsk urfolkspolitikk sett i lys av den internasjonale rettsutvikling som har funnet sted det siste tiår, ikke grepet fatt i og drøftet av Regjeringen.

For Sametinget er det derfor viktig at Regjeringen vurderer egen oppfølging av Sametingets vedtak og initiativ i årsmelding- og prinsippmeldingsammenheng. Sametinget ser behovet for at Regjeringens prinsippmelding, i tillegg til det tilbakeskuende perspektiv og beskrivelse av nåsituasjonen, bærer større preg av respondering på de forslag og problemstillinger tinget fremmer når det gjelder fremtidige utfordringer for det samiske samfunn.

I denne sammenheng vises det til Sametingets uttalelse i sak 4/98 St meld nr 52 (1992-93) og St meld nr 41(1996-97) Om norsk samepolitikk.

2.1.3 Fremtidige utfordringer og muligheter

I likhet med urfolk verden over, har samene hevdet, og vil hevde, at retten til selvbestemmelse også gjelder verdens urfolk, og dette må anerkjennes av verdenssamfunnet. For samene innebærer dette rett til å bestemme over egen kultur, samfunnsliv og egne områder. Av dette følger det at grunnprinsippet i forholdet mellom samer og ikke-samer, er at en forhandler seg frem til enighet og gjensidige avtaler mellom våre folks representative organer. Dette grunnprinsippet må fastslås i lovs form.

Grunnprinsippet må også legges til grunn for Sametingets myndighet og ansvar, i tråd med retten til selvbestemmelse, og tingets rolle som den sentrale premissleverandør i samepolitikken. Det må foretas en helhetlig gjennomgang av folkerettens regler for urfolks rettigheter med sikte på å få en harmonisering og oppdatering av norsk lov. Et alternativ er at en på generelt grunnlag inkorporerer tiltrådte konvensjoner i norsk lov.

Den fremtidige samepolitiske utviklingen er sådan nært knyttet opp mot urfolksutviklingen internasjonalt. Sametinget vil i samarbeid med Sametinget i Finland og Sverige fortsatt være en aktør i arbeidet på FN-nivå, og øvrige internasjonale fora, der en finner det hensiktsmessig. Samarbeidet med andre urfolk er her grunnleggende. På nasjonalt nivå må dette ivaretas ved at Sametinget er representert i offisielle statlige delegasjoner. Sametinget skal jevnlig gi tilbakemelding på Norges oppfølging av konvensjoner som berører urfolk. Her er ILO-konvensjonen nr 169 og Konvensjon om biologisk mangfold sentrale. Samarbeidet i arktisk med Arktisk Råd som sentral institusjon, skal styrkes. De samiske folkevalgte organ innehar også et ansvar for å gi Barentsregionsamarbeidet et nødvendig urfolksinnhold. Kontakt og samarbeid med samer på russisk side, samt andre urfolk i regionen, danner vesentlige utfordringer for Sametinget. Samtidig foregår det en rekke prosesser internasjonalt på miljøområdet som Sametinget vil delta i.

For å møte fremtidige utfordringer, og å løfte samiske spørsmål opp på et norsk og internasjonalt nivå, betinger dette et bredt og aktivt samarbeid mellom de samiske folkevalgte organ. Sametingene er i ferd med å utvikle Samisk parlamentarisk råd til det organ som blant annet skal handtere en «felles samisk utenrikspolitikk». Gjennom etableringen og utvikling av et sekretariat, vil en effektivisere det nordisk samiske samarbeidet, og forholdet til samene på russisk side. Samisk parlamentarisk råd vil styrke den samlede samiske engasjement internasjonalt.

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har samtidig inngått en avtale om et felles samisk språksamarbeid. Dette er en naturlig konsekvens av den reelle språksituasjonen i disse landene.

Sametinget ser frem til utforming av en mest mulig lik samepolitikk i de nordiske land. Samekonvensjonen som er under utvikling, skal skape rammer for en harmonisering av samepolitikken mellom landene. Sametinget ser behovet for at dette arbeidet prioriteres og fremskyndes.

Samlet sett bidrar utfordringene på det internasjonale og nordiske plan behov for økte ressurser politisk og administrativt.

Den samepolitiske utviklingen nasjonalt vil på kort sikt være knyttet opp mot oppfølgingen av Samerettsutvalgets innstilling om naturgrunnlaget for samisk kultur (NOU 7:1994). Dette vil legge bånd på betydelige ressurser i tinget. Behovet for økt samisk kompetanse på de fleste samfunnsområder, danner en av de største utfordringene for Sametinget og norske myndigheter i fremtiden. En positiv utvikling på språk- og utdanningssiden er i denne sammenheng avgjørende. Dette medfører også behov for økonomiske ressurser.

En sametingsplan skal utarbeides for inneværende periode. Det ligger store utfordringer i å følge opp og finne midler til oppfølging av tingets plankonsept på en rekke områder. Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder skal settes ut i livet. Tingets språkplaner, Samisk jordbruksplan, Samisk forskningsplan, utredning om samiske kulturhus, bibliotek og infotjeneste samt tiltak på en rekke andre vesentlige områder skal munne ut i konkrete tiltak. Tinget vil arbeide for at Sosial- og helsedepartementets Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge (NOU 1995:6) følges opp på en tilfredsstillende måte. Oppfølging av Fiskeridepartementets innstilling fra Samisk fiskeriutvalg vil også legge bånd på ressurser i fremtiden.

Sametinget må sikre at informasjonen om Sametinget og samiske forhold skjer på samiske premisser, og i takt med utviklingen generelt i og utenfor det samiske samfunn. Det må derfor tilføres økonomiske midler og en offentlig samisk informasjonstjeneste.

Det foreligger behov for en betydelig økning av de økonomiske redskaper tinget rår over på finansieringssiden. Dette er nødvendig for å skape gode rammevilkår for samisk kultur- og næringsutøvelse. I tillegg foregår det en kontinuerlig prosess med å skape gode rammevilkår for forvaltningen av midlene som bevilges over statsbudsjettet. Sametingets forvaltningsorganer er fortsatt under oppbygging. For å sikre forsvarlig forvaltning i henhold til god forvaltningsskikk, er det nødvendig at organene gis reelle muligheter for dette. Samtidig må de fysiske rammevilkårene for tingets virksomhet bedres. Planene for etablering av et verdig sametingsbygg skal realiseres.

Utviklingen siden 1994 viser at tingets reelle økonomi ikke er styrket, på tross av økende oppgaver og engasjement. Økt ansvar og virksomhet i Sametinget, har på ingen måte blitt fulgt opp tilsvarende budsjettmessig.

Sametinget ser ut fra dette, behov for at sentrale myndigheter foretar en grunnleggende vurdering av tingets virksomhet, sett i lys av de økonomiske rammevilkår tinget rår over. En positiv holdning, og en reell vilje til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden, må følges opp i praktisk politikk. Økt innsats på det samiske området, vil uansett ikke være av en slik størrelse at det på noen måte vil forrykke eller true den økonomiske situasjonen i Norge.

For å følge opp og ivareta de behov som eksisterer i det samiske samfunn, er det derfor nødvendig med en kraftig oppjustering av tingets budsjett og til øvrige samiske tiltak. Sametinget foreslås en økning på 27,6 mill. kroner på tingets budsjett, samt vel 60 mill. kroner på andre budsjettposter utenfor sametingssystemet for 1999.

2.2 Sametingets politiske virksomhet

I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget og Sametingsrådet har behandlet i løpet av året. Vedtakene som det refereres til, er fattet av et flertall i Sametingets plenum. Mindretallsforslagene fremgår av tingets protokoller.

2.2.1 Samisk forlagsvirksomhet - støtte og rammebetingelser

Sametinget nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak med sikte på å øke utgivelser av samiske læremidler. På grunnlag av arbeidsgruppens innstilling vedtok Sametinget i sak 6/97 retningslinjer for driftstilskuddet til samiske forlag og fremmet prinsipielle betraktninger omkring samisk bok- og forlagsvirksomhet.

2.2.2 NOU 1996:11 Forslag til ny minerallov

Sametinget har i sak 8/97 avgitt høringsuttalelse på NOU 1996:11 Forslag til minerallov. Sametinget gikk sterkt i mot at endringer i minerallovgivningen gjennomføres da de forslag utvalget kom med sterkt berører samiske interesser og samiske rettigheter. Tinget finner det også påfallende at utvalget var nedsatt så lenge Samerettsutvalgets mandat ikke er oppfylt. Utvalgets forslag vil komme strekt i strid med de interne og folkerettslige forpliktelser Norge er bundet av. Sametinget viser også til at bergfrihetens prinsipp burde erstattes av en mer samfunnsmessig styring av disse ressurser, slik det er gjort i forhold til f. eks vassdragsutbygging og oljeutvinning. Sametinget er derfor forundret over at utvalget også ønsker å overføre bergfrihetens prinsipp også til ikke-mutbare mineraler. Med bakgrunn i dette har tinget bedt om at oppfølging av mineralloven stilles i bero, inntil samiske rettighetsforhold er avklart nærmere.

2.2.3 Endring av forskrifter for Samisk utviklingsfond - utvidelse av virkeområde

Samisk utviklingsfonds forskrifter ble endret gjennom vedtak i sak 9/97, der virkeområdet for fondet ble utvidet. Dette innebærer en strengere prioritering av utviklingsfondets midler ettersom det ikke er vesentlig økning i fondet. Sametinget skal samtidig utarbeide en strategisk utviklingsplan for Samisk utviklingsfond, der virkeområdets omfang vurderes en gang i hver valgperiode. Dette omfatter også å beslutte mål, strategier og prioriterte innsatsområder for perioden.

Kommunaldepartementet fremmer i brev av 30.06.97 merknader til tingets endring av forskrift av 07.02.1992. Departementet påpeker at forskrift om Samisk utviklingsfond ble fastsatt ved kongelig resolusjon og opphevelse må derfor skje på samme måte. Sametinget vil vise til at tinget har endret forskriftene i henhold til §14. Endringene er også oversendt Kommunaldepartementet i henhold til samme paragraf.

Det er grunnleggende viktig at tinget som et folkevalgt organ for samene i Norge, på fritt grunnlag kan etablere det regelverk og den praksis for egen forvaltning, som tinget selv ser nødvendigheten av i tråd med egne ønsker og behov. Imidlertid skal dette skje innenfor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer som blir stilt til disposisjon.

2.2.4 Reindriftsavtalen 1997/98

Sametinget har i forbindelse med St prp nr 46 (1996-97) Om reindriftsavtalen 1997-98 gitt sin grunnleggende tilslutning til de overordnede målene om en økologisk, økonomisk, og kulturell bærekraftig reindriftsnæring. Disse målene er de bærende elementer i dagens reindriftspolitikk, og danner grunnlaget for Sametingets merknader i sak 10/97. En helhetlig reindriftspolitikk må basere seg på aktiv bruk av de tilgjengelige virkemidler. Pr. i dag er det to hovedsett med virkemidler som er tilgjengelig for reindriftsmyndighetene; reindriftsloven og reindriftsavtalen. Sametinget er enig med regjeringen i at reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen i sterkere grad skal kunne brukes sammen for å nå fram til større måloppnåelse i reindriftspolitikken. I tråd med dette ønsker tinget å utarbeide en reindriftsplan. Tinget beklager at Landbruksdepartementet har avslått en søknad om midler til utarbeidelse av en slik plan.

2.2.5 Samisk forskning

Sametinget har ved flere anledninger uttrykt behov for helhetlig gjennomgang av samisk forskning og høyere utdanning. Tinget har i denne sammenheng vist til at det er nødvendig med en bred utredning om det samiske samfunnets behov for og krav til høyere utdanning og forskning. Det er også pekt på at overordnede samepolitiske målsettinger må formuleres og virkemidler fastsettes. I sak 19/97 har tinget behandlet en utredning avgitt av et samisk forskningsutvalg. I vedtaket påpekes behovet for opprettelse av et allsamisk forskningsråd og en styrking av samisk representasjon i nasjonale statlige forskningsorganer.

2.2.6 Sametingsplan 1998-2001 - forutsetninger, prinsipper, utfordringer - drøfting

I sak 20/97 drøftet tinget Sametingsrådets prinsippdokument som vil danne grunnlag for Sametingsplan for perioden 1998-2001. Sametinget vil ventelig vedta planen i mai 1998.

2.2.7 FNs tiår for urfolk - Sametingenes felles mål og tiltak

Sametinget godkjente i sak 21/97 felles mål og tiltak for FNs urfolkstiår som er utarbeidet av en gruppe for urfolkstiåret oppnevnt av Sametingene i fellesskap. Sametinget oppfordrer organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner til å utvikle tiltak i tråd med fellesprogrammet. Sametinget forutsetter at myndighetene følger opp Generalforsamlingens punkt om finansiering av tiltak, slik det fremkommer i pkt. 50 i FNs program for 10-året. De viktigste målsettingene i tiåret er å få gjennom FN-erklæringen om urfolks rettigheter, samt å få opprettet et permanent forum for urfolk på FN-nivå, der urfolk og stater opptrer som likeverdige parter.

2.2.8 Sametingets framtidige organisering

Sametingets interne organisering er under vurdering. Utredning om framtidig organisering av Sametinget ble avgitt 17. januar 1997. Tinget har bedt Sametingsrådet utarbeide et konkret forslag til fremtidig organisering som også omfatter Sametingets underliggende råd.

2.2.9 Tibetanernes situasjon

Sametinget har i sak 24/97 igjen uttrykt dyp bekymring for tibetanernes situasjon og den tibetanske kulturs fremtid. Tinget viser til at det er ingen tvil om at det tibetanske folk har rett til selvbestemmelse i henhold til internasjonale folkerettslige prinsipper. Sametinget uttrykker sin fulle støtte til HH Dalai Lama og tibetanernes arbeid for sitt hjemland og sitt folks grunnleggende rett. Tinget henstiller Kinas regjering om å innlede forhandlinger med den tibetanske eksilregjering, med den hensikt at Tibet igjen skal styres av tibetanerne selv. Tinget krever øyeblikkelig slutt på all politisk, sosial og kulturell undertrykkelse av tibetanerne og brudd på menneskerettighetene. Dette må Norge arbeide for i all kontakt med kinesiske myndigheter.

2.2.10 Prostitusjon i Finnmark

Sametinget har i sak 27/97 avgitt uttalelse mot prostitusjon. Tinget mener at denne type virksomhet går langt utover de rammer vi kan akseptere i våre samfunn. Gjennom prostitusjon fremmes et nedverdigende menneskesyn. Prostitusjon medfører at kvinner får svekket sin status, og reduseres til en handelsvare. Med prostitusjon følger også annen ulovlig virksomhet. Sametinget har forståelse for protestarbeidet som kvinnene har gjennomført i Tana mot prostitusjonen. Det er viktig at norske myndigheter initierer tiltak mot prostitusjon, og bevilger midler til å finansiere forebyggende arbeid.

2.2.11 Samisk barne- og ungdomsplan

Samisk barne- og ungdomsplan ble fremlagt 1997. I behandlingen av planen i sak 42/97 viser tinget til at barne- og ungdomssaker er en av hovedinnsatsområdene i inneværende valgperiode. Sametinget ønsker å integrere tiltakene i barne- og ungdomsplanen inn i sametingsplanen for 1997-2001. Dette omfatter målformuleringer, strategier og de tiltak tinget ikke har funnet å kunne iverksette for 1998. Sametinget vil prioritere midler til et barne- og ungdomsprosjekt med prosjektstart fra begynnelsen av 1998, samt øke støtte til samiske barns oppvekstvilkår, og til kulturorganisasjoner som prioriterer tiltak for barn og unge. Barn og unges deltagelse og medvirkning i planlegging og gjennomføring, er imidlertid en forutsetning for et godt resultat.

2.2.12 Aursundsaken

Sametinget er skremt over at Høyesteretts dom av 24. oktober 1997 i den såkalte «Aursundsaken», varsler en intensivering av tidligere tiders kolonisering av samiske områder, og fortsetter overgrepene mot det samiske folk. Det at Høyesterett faller tilbake på en dom fra 1897, og legger avgjørende vekt på de vurderinger som da ble gjort, varsler et kraftig tilbakeslag for samiske rettigheter i sin alminnelighet. Dommen står også i motsetning til den samepolitiske utvikling som har skjedd på 80- og 90-tallet.

Sametinget krever i sak 48/97 at samiske sedvaner og rettighetsoppfatninger anerkjennes i tråd med politiske lovnader og folkerettslige prinsipper, og at tapt beitemark for sørsamisk reindrift tilbakeføres. Det er også viktig at samene får erstatning for de utgifter de er påført i de foreliggende rettsprosesser, og kompensasjon for de belastninger de er påført. Samtidig må nødvendige lovrevisjoner foretas for å sikre samenes næringsgrunnlag og kulturgrunnlag i norsk lovgivning. I brev av 19.12.97 til Justisminister Aud Inger Aure, støtter Sametinget kravet fra Norske Reindriftssamers Landsforbund om at en egen reindriftslovkommisjon nedsettes.

2.2.13 Samisk helse- og sosialspørsmål

Sametinget har etterlyst Helsedepartementets oppfølging av Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge (NOU 1995:6). Tinget har beklaget manglende utvikling på dette viktige området. Sametinget har vedtatt at det skal iverksettes et eget prosjekt med et prosjektstyre som skal forvalte tiltak på området og hvor spørsmålet om mer permanente ordninger er sentralt.

2.2.14 Felles Nordisk samisk språksamarbeid - Samisk språknemnd

Sametinget i Finland, Sverige og Norge har tatt på seg ansvaret for utviklingen av felles nordisk samisk språksamarbeid, der også samene i Russland deltar. Samarbeidsavtalen om dette ble undertegnet i Trondheim 6. februar 1997. Etableringen av dette organet gjennomføres som et prosjekt. Lederne i Sametingene har besluttet at ansvaret for gjennomføringen av prosjektet knyttes til Sametinget i Finland, som foreløpig finansierer prosjektet. Sametingene i Sverige og Norge har foreløpig ikke bevilget midler til samarbeidet.

2.2.15 Samisk kvinneprosjekt - status 1997

Målet med prosjektet er at samiske kvinners spesielle behov i samfunnsutviklingen skal bli ivaretatt, og det arbeides ut i fra tanken om en dobbel strategi. Sametinget legger vekt på å integrere kvinnespørsmål og likestillingsperspektiv i all virksomhet i tinget, i tillegg til å gjennomføre spesielle tiltak rettet mot samiske kvinner.

I løpet av 1997 har Samisk kvinneprosjekt hatt kvinner i det sørsamiske området i fokus, i tillegg til samiske kvinner i kyst- og fjordområder. Det er et mål for Sametinget å få inn flere kvinner på tinget. Det ble derfor fokusert på denne problemstillinga i forbindelse med informasjonsarbeidet i forhold til sametingsvalget i 1997. Valgresultatet ga imidlertid kvinnene kun 10 av 39 mandater i det nye Sametinget. Ved neste gjennomgang av valgreglene må tinget vurdere om reglene bør endres slik at kvinnerepresentasjon ivaretas bedre gjennom nominasjon og valg.

Som et ledd i å bedre arbeidsvilkårene for kvinner på Sametinget, er det arrangert et eget mediekurs for de kvinnelige representantene. En egen barnehageordning er etablert, som et tilbud til de av representantene som er småbarnsforeldre.

Samisk kvinneprosjekt avsluttes ved utgangen av 1998, og vil bli fulgt opp med en handlingsplan for likestilling.

2.2.16 Samiske utdanningsspørsmål

Sametingets arbeid med utdanningsspørsmål har også i 1997 vært konsentrert om Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, L-97 Samisk. Sametinget har avgitt uttalelse vedrørende forskrift om læreplanverkene utarbeidet i forbindelse med reform -97. Sametinget gikk imot at adgangen til å benytte L-97 Samisk, knyttes til språkopplæring i og på samisk samt til samisk distrikt, og dermed begrenser samiske elevers rett til opplæring etter L-97 Samisk. Sametinget har fått gjennomslag for at alle elever innenfor forvaltningsområdet for Samelovens språkregler skal følge L-97 Samisk. Sametinget har i sin høringsuttalelse til den nye opplæringsloven som ventelig vil bli vedtatt av Stortinget i 1998, dessuten uttalt at alle samiske elever har rett til opplæring etter samisk læreplan.

Sametinget har i sin uttalelse til NOU 1996:22 Lærerutdanning mellom krav og ideal, bedt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å igangsette et eget utredningsarbeid vedrørende samisk lærerutdanning så snart som mulig. Denne utredningen må omfatte hele det samiske bosettingsområdet.

Stortingets behandling av den nye opplæringsloven vil trolig medføre en individuell rett til opplæring i samisk. Innføringen av L-97 Samisk og individuell rett til opplæring i samisk, medfører at det over statsbudsjettet må bevilges tilstrekkelig med midler for å tilrettelegge undervisningen.

Sametinget vil samtidig peke på behovet for et læreplanverk for den samiske videregående skole. De statlige samiske videregående skolene i Finnmark må fortsatt være underlagt statlig myndighet, og må utvikles som selvstendige skoler. Styring av skolenes virksomhet underlegges Sametinget i tråd med utviklingen av en samisk skole.

2.2.17 Konvensjonen om biologisk mangfold

Norge ratifiserte konvensjonen om biologisk mangfold (biokonvensjonen) 9. juli 1993. Sametinget er av Miljøverndepartementet blitt bedt om å delta i tilbakemeldingen om Norges oppfølging av konvensjonen og i den videre prosess med å nedfelle konvensjonens mål og intensjoner i praktisk politikk. For samiske interesser er konvensjonens artikkel 8j., som omhandler bevaring av urfolks- og lokalsamfunns kunnskaper og innovasjoner, samt 10c(d) om vilkår for tilgang til genressurser hos urfolk og lokalsamfunn, av særskilt betydning. Sametinget har i forbindelse med rapporteringen (jf. sak R 90/97), vist til at Biologisk mangfold danner grunnlaget for urfolkenes eksistens verden over. Mangfoldet danner det materielle kulturgrunnlaget også for samene som urfolk og minoritet. Sikring av det materielle grunnlaget er den beste forutsetning for å kunne drive kulturvern. Grunnlaget for samisk kulturutøvelse innbefatter de naturressurser som til enhver tid i vid forstand eksisterer, og tilgangen til de samme ressursene. Tinget har videre vist til at samisk høsting av ressursene er i seg selv et vern av det biologiske mangfoldet. Det betyr at implementering av art. 8j i konvensjonen ikke må komme i konflikt med tradisjonelle samiske verneinteresser. Gjennomføring og oppfølging av konvensjonen må ses i sammenheng med og tilpasses internasjonale konvensjoner som ivaretar urfolks og minoriteters interesser, og internrettslige bestemmelser i Norge.

Sametinget har i 1997 vært representert i Norges delegasjon på «Workshop» i Madrid om urfolksspørsmål, samt deltatt på seminar i Kiruna arrangert av Sametinget i Sverige, i samarbeid med det svenske Vetenskapeliga Rådet fo¸r Biologisk Mångfald.

2.2.18 Samisk reiselivssatsing

Samisk reiseliv vurderes å inneha et betydelig utviklingspotensiale med hensyn til sysselsetting, verdiskaping og aktivitet i samiske områder. Sametinget har i samarbeid med fylkeskommunene i Troms og Finnmark satt i gang et utredningsarbeid på området. Hensikten er å få vurdert og belyst problemstillinger, utfordringer og muligheter i samisk reiselivssammenheng. For Sametinget vil utredningen danne grunnlag for tingets fremtidige politikk og forvaltningspraksis på området. Utredningen skal således munne ut i en helhetlig samisk reiselivsplan i løpet av 1998.

2.2.19 Fellesmøte mellom sametingene - Trondheim 6. februar 1997

Sametingene i Sverige, Finland og Norge var for første gang samlet til et større fellesmøte. Dette fant sted i Trondheim på nasjonaldagen 6. februar 1997. Dette markerte 80-års-jubileet for det første samiske landsmøtet samme sted i 1917. På fellesmøtet ble det undertegnet en avtale om felles samisk språksamarbeid over riksgrensene, og etablering av Samisk parlamentarisk råd.

2.3 Sametingsvalget 1997

2.3.1 Generelt

Reglene for valg av sameting ble endret ved kgl. res. av 28. februar 1997. Dette ble foretatt bl.a. for at reglene skulle følge valglovens system om forhåndsstemmegivning. Også endringen i Samelovens § 2-11 der kriterier for innføring i samemanntall, ble justert.

Sametinget viser til merknader til avviklingen av sametingsvalget, avgitt i fullmaktskomiteens innstilling av 7. oktober 1997 (kap 8):

«Avviklingen har fremdeles ikke blir tatt alvorlig nok i enkelte kommuner. Kommunenes oppgaver ved sametingsvalget er i hovedsak å føre manntall, samt å administrere stemmegivningen. Allerede ved manntallsinnskrivingen så man at enkelte kommuner hadde problemer, blant annet med å rekonstruere manntallet fra valget i 1993.

Det har vist seg ved de tre valgene som har blitt avholdt, at systemet for sametingsvalg, som stort sett er identisk med systemet for stortingsvalg, ikke fungerer tilfredsstillende på enkelte områder. Problemene er størst i kommuner med få innmeldte i samemanntallet. Sametinget bør derfor se på muligheter til å forbedre valgavviklingen på de områdene der det er størst problemer.

Det er særdeles kritikkverdig at mange kommuner fremdeles ikke klarer å følge forskriftene ved manntallsinnføring og valgavvikling. Det kan virke som om demokratiske prinsipper og velgerrettigheter ved sametingsvalg ikke vektlegges. Etter komiteens oppfatning er det viktig at sametingsvalget blir avviklet med samme grad av seriøsitet som stortingsvalget».

Fullmaktskomiteen tilrår at Sametinget vurderer regelverket for valg til sameting, samt hva som bør gjøres i forhold til de velgerne som har avgitt forhåndsstemme uten å være registrert i sin helhet i samemanntallet.

2.3.2 Valgresultat

Det ble totalt godkjent 6222 stemmer. I manntallet var det på valgdagen totalt 8667 innskrivninger. 63 valglister ble godkjent.

2.3.3 Parti/listefordeling

* Antall representanter av 39

2.4 Sametingets forvaltningsmessige oppgaver

2.4.1 Fordeling av tilskudd

Sametinget har helt siden opprettelsen i 1989 hatt som mål å påta seg flest mulig oppgaver på felt som berører det samiske samfunn. Sametinget har arbeidet med å bygge opp sitt interne system slik at dette fungerer i forhold til de oppgaver som skal utføres. Sametinget overtok fra og med budsjettåret 1993 en rekke nye forvaltningsoppgaver. Alle ordninger som fra 1993 er lagt inn under Sametingets budsjettkapittel kap. 0540 i statsbudsjettet er Sametingets forvaltningsansvar. For å kunne ivareta ansvaret, har Sametinget utarbeidet en rekke forskrifter og retningslinjer for fordeling av midlene.

2.4.2 Sametingets driftsregnskap 1997

2.4.3 Sametingsrådet

Sametingsrådets forvaltningsmessige oppgaver i 1997 har vært fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner (kr 2 600 000), fordeling av midler til gruppesekretærer i Sametinget (kr 850 000), tilskudd til sametingslister (kr 450 000), samt "andre tiltak" (post 70.6, kr 147 000).

2.4.4 De ulike forvaltningsområdene

2.4.4.1 Samisk språk

Samisk språkråd ble opprettet i henhold til § 3-12 i Lov av 12. juni 1987 nr 56 Om Sametinget og andre samiske rettsforhold. Samisk språkråd er et organ for Sametinget og andre offentlige organ i spørsmål om samisk språk i Norge.

Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler til samisk tolketjeneste og tospråklighet til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord kommuner, og i tillegg Finnmark og Troms fylkeskommuner.

Kommunene og fylkeskommunene hadde for 1997 søkt tospråklighetsmidler (§§ 7.1, 7.2 og 7.3) for kr 17 617 000, og midler til prosjekter (§ 7.4) for kr 12 360 000. I henhold til reglene for tildelingen av tospråklighetsmidler, var det avsatt henholdsvis kr 13 446 500 til merutgifter p.g.a. tospråklighet og 3 163 500 kr til prosjektene, til sammen kr 16 650 000.

Regjeringen har i 1996, under kap. 540, post 53 gitt midler til styrking av samisk språk i sørsamisk område, lulesamisk område, og Ofoten og Sør-Troms. Sametinget stilte kr 1 017 000 til disse tiltak. I 1997 søkte 22 søkere om finansiering av 35 prosjekter på til sammen 3 706 107 kr .

Sametinget vedtok i sak 16/93 retningslinjer til utdanningsstipend for samisk ungdom. I Sametingets budsjett for 1997 - Fordeling, ble det på kap. 540 post 70.3 avsatt kr 850 000 til ordningen. Det var stor interesse for utdanningsstipendet i 1997. Av 420 søkere i skoleåret 1997/98, fikk 366 elever et stipend på kr 2 311 hver. I tillegg fikk 25 duodjelærlinger kr 1 055 i stipend. 30 søknader ble avslått da disse ikke var i henhold til retningslinjene.

Samisk orddatabank skal bli en database hvor samiske ord og samisk terminologi samles og blir tilgjengelig for flest mulig brukere. Den primære målsettingen med dette prosjektet er å få organisert et systematisk arbeid innen samisk terminologiutvikling, og å oppnå raskere og bredere anvendelse av språket ved hjelp av nettverk. Prosjektet skal legge forholdene til rette for en koordinert utvikling av det samiske språk, der både eksisterende og ny terminologi blir tilgjengelig for flest mulig. Prosjektets kostnadsramme er kr 1 650 764.

Bruken av samisk i kommuner og offentlige institusjoner

Ifølge forskriftene til Samelovens språkregler § 2, pkt. 4 skal Samisk språkråd utarbeide en årlig rapport som skal inneholde opplysninger om omfanget av bruken av samisk språk. Språkrådet har i 1997, på samme måte som i fjor undersøkt bruken av samisk i kommunene i forvaltningsområdet og i noen offentlige institusjoner. En rapport som viser det samiske språkets situasjon i kommuneadministrasjonen og i offentlige institusjoner vil være et nødvendig grunnlagsdokument for Sametingets årlige politiske arbeid og regjeringens melding om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år.

Samisk språkråd er tilfreds med at det i nesten alle kommunene i forvaltningsområdet har vært økning i bruken av samisk. Språkrådet vet at det for kommunene er stor utfordring å utvikle en tospråklig administrasjon. Samlet sett viser undersøkelsen at bruken av samisk er på rett vei i noen kommuner.

Samisk språkråd har for første gang undersøkt bruken av samisk i de to fylkeskommunene, Finnmark og Troms, som hører under forvaltningsområdet for samisk språk. Samisk språkråd har kun fått svar fra Finnmark fylkeskommune. 43 fylkeskommunale institusjoner i Finnmark fylkeskommune svarte på denne undersøkelsen. Resultatene fra fylkeskommunale institusjoner viser atsituasjonen for samisk språk er, i følge Samisk språkråd, dårlig. 17 institusjoner har ansatte med minst en delferdighet i samisk.Til sammen er det i disse institusjonene 74 ansatte (21 pst.) som behersker minst en delferdighet i samisk. Det er bare 6 pst. (21 ansatte) som behersker samisk, både skriftlig og muntlig. 10 pst. (35) behersker samisk muntlig, men ikke skriftlig. 5 pst. eller 18 ansatte, forstår samisk, men behersker ikke det muntlig eller skriftlig. Den største kategorien av ansatte i administrasjonene, i år som i fjor er, enspråklige norske. Til sammen utgjør de 268 ansatte, eller 79 pst. av alle ansatte.

Nesten alle ansatte i de fylkeskommunale institusjonene, er enspråklige norske. Det betyr ati en offentlig sammenheng er nesten alle ansatte fullstendig avhengig av tolker og oversettere i møte med det samiske språket, henholdsvis muntlig og skriftlig. Det kan også bety at det for de fylkeskommunale institusjonene er vanskelig å yte tjenester på samisk i samsvar med de samisktalendes behov og ønskemål.

Språkrådet registrerer at det i noen kommuner har vært økning av enspråklige norske ansatte som er fullstendig avhengig av tolker og oversettere i møte med det samiske språket, henholdsvis muntlig og skriftlig, i en offentlig sammenheng. Kommunene dette gjelder får store utfordringer å jobbe i forhold til Samelovens språkreglers intensjon. Intensjon med Samelovens språkregler er at det offentlige skal kunne fungere både på norsk og samisk, og at ingen skal fratas muligheten til å forholde seg til det offentlige på samisk innenfor forvaltningsområdet.

Samisk språkråd peker på at det er viktig å satse på flere samisk-norsk tospråklige i offentlige etater. En slik tankegang berører det samiske språkets formelle status, det samiske språkets økonomiske status, og kvaliteten på offentlige tjenester, sett så vel fra samisktalendes som norsktalendes side. Satsing på å utvikle samisk kompetanse i de kommunale etatene som befinner seg i det samiske forvaltningsområdet og i statlige etater som har mye å gjøre med dette området, er i samsvar med lovens intensjoner. Målet er å utvikle en tospråklig offentlig forvaltning som også har kompetanse til å yte tjenester på samisk, i samsvar med de samisktalendes behov og ønskemål.

1997 undersøkelsen viser at situasjonen for samisk språk fortsatt er svak i statsforvaltningen, med få unntak. Kategorien av ansatte som kan yte tjenester både muntlig og skriftlig på samisk har økt med 1 pst. siden i 1996. Det betyr at 1 pst. av ansatte som i 1996 behersket samisk muntlig, kan i år yte tjenester skriftlig på samisk.

Dagens situasjon i de 6 kommunene i forvaltningsområdet, og i de 17 statlige institusjonene viser fortsatt at det er et stort behov for samisk-norsk produktive tospråklige. Samtidig viser språkrådets statistiske datamateriale at en betydelig andel av dagens ansatte i administrative/saksbehandler stillinger representerer en stor potensiell tospråklig gruppe. En god del statsansatte har i større eller mindre grad tilknytning til samisk språk, i og med at de behersker minst en delferdighet i samisk.

2.4.4.2 Samisk næringsutvikling

Samisk næringsråd er et underliggende råd i Sametinget, og har for 1997 forestått følgende forvaltningsoppgaver; Samisk utviklingsfond, fordeling av støtte til næringskombinasjoner og fordeling av støtte til duodji.

Samisk utviklingsfond har til formål å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. Fondet er et distriktspolitisk virkemiddel i sametingssystemet. I tillegg til en målsetting om å skape og opprettholde levedyktig næringsvirksomhet og arbeidsplasser innenfor virkeområdet, vil fondet også ha funksjon som et kultur- og likestillingspolitisk virkemiddel i det samiske bosettingsområdet.

Sametinget vedtok nye forskrifter for Samisk utviklingsfond den 7. februar 1997, som ble gjort gjeldende fra 1. juli samme år. Fondets geografiske virkeområde er nå avgrenset til 20 kommuner, den samiske befolkning på Senja og Lenvik kommune og i sørsameområdet.

Samisk utviklingsfonds fordelingsprofil på ulike næringer kan illustreres slik:

Det er sterk tilbakegang i antall søknader om driftstilskuddtil næringskombinasjoner. Totalt ble det behandlet 105 søknader. Av disse ble 63 søknader innvilget (60 pst.). Totalt ble det bevilget kr 1 770 000 i driftstilskudd for 1997. Dette utgjør 43 pst. av de tilsagn som ble bevilget i 1996. Denne nedgangen har sammenheng med endring av retningslinjene i 1997. De nye kravene i retningslinjene har medført flere klagesaker. De klagesaker som peker seg ut, er saker hvor Samisk næringsråd har sammenholdt ektefellenes inntekter.

Innenfor næringskombinasjonsordningen er det duodjiutøvere som har mottatt mest støtte. Duodji alene utgjør 51 pst. av driftstilskuddene. Der duodji inngår alene eller i kombinasjon med andre næringer utgjør denne 85 pst. Til sammenligning utgjør kombinasjonen jordbruk og fiske 4 pst., som tilsvarer kr 77 000. Sametinget har et særskilt ansvar for utviklingen av duodji som næring. Duodji er en sentral samisk kulturfaktor og næring med et betydelig utviklingspotensiale. Sametinget vil legge til rette for utviklingen av en næringsrettet duodji. Duodji har mange kvinnelige sysselsatte, og Samisk næringsråd ser det som naturlig å prioritere sine virkemidler til etablering av lønnsomme og levedyktige virksomheter.

I 1997 ble det samlet gitt fondsstøtte på kr 5 682 000 til fiskerinæringen. Dette er en økning på 7,7 pst. i forhold til 1996. Totalt er det gitt fondsstøtte på kr 1 489 000 til landanlegg i 1997. Dette gjelder både investeringer og utbedringer av eksisterende anlegg. Det er også som tidligere år gitt støtte til bygging av serviceanlegg for fiskere. Videre har en bidratt med kr 800 000 til støttefond for mottaksstasjoner i Troms og Finnmark. I finansiering av oppdrettsanlegg er det bevilget en fondsstøtte på i alt kr 600 000, fordelt på 3 anlegg. Investeringene har i hovedsak gått til sikringstiltak, og til å effektivisere driften av eksisterende anlegg.

Sametinget har vedtatt å utvikle en egen landbrukspolitikk. Dette begrunnes med at Sametinget ikke har innflytelse over utformingen av jordbrukspolitikken i de samiske områdene. På sikt vil Sametinget arbeide for å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder. Sametingets konkrete virksomhet innen jordbrukssektoren utføres i dag ved at Samisk næringsråd har økonomiske virkemidler til utviklingen av jordbruket innenfor fondets virkeområde. Totalt ble det bevilget 2,1 millioner kroner til jordbruksnæringen.

Samisk næringsråd har bevilget støtte til utbygginger på 13 gårdsbruk. Det ble bevilget kr 826 000 i tilskudd til dette formål.

Maskinkostnadene i jordbruket er høye. Økt samarbeid mellom gardbrukere på maskinsiden vil redusere driftskostnadene. Et slikt samarbeid vil også kunne gjelde i forhold til arealressursene ved å etablere fordyrkingslag. 50 pst. av støtten er innvilget til maskinringer, og resten av støtten til maskiner og redskaper er gått til enkeltsøkere. En slik støttepraksis vil ikke bare redusere kostnadene og forbedre økonomien til de som er medlemmer i slike ringer, men også bidra til større samarbeid i næringen. Det ble bevilget kr 1 116 000 i tilskudd til dette formål.

Sametingene i Finland, Sverige og Norge har gitt sin tilslutning til å delta i det grenseoverskridende samarbeidet på Nordkalotten gjennom Interreg-programmet. For organiseringen av programmet ble det opprettet et særskilt delprogram; Innsatsområde 4 Samene med en egen beslutningsgruppe, og et felles sekretariat lokalisert til Kiruna. Det samiske programmet er todelt; en næringsdel med en total ramme på vel 29 mill. kroner og en kulturdel med en totalramme på vel 10 mill. kroner. Samisk næringsråd har i 1997 behandlet 3 Interreg-søknader hvor det samlet er gitt tilsagn på kr 172 000 som regional finansiering for sin del. Samlet er det bevilget støtte på til sammen kr 5 472 876 til Interreg-programmet der alle hører inn under kulturdelen av programmet. Et sørsamisk program med en særskilt styringsgruppe er også etablert innen området «Nordens grønne belte».

For sametingene har det vært problematisk å fremskaffe midler til finansieringen av de administrative kostnadene ved programmet.

2.4.4.3 Samisk kulturutvikling

Samisk kulturråd, som et underliggende råd i Sametingssystemet, innehar forvaltningsoppgaver knyttet til Samisk kulturfond, støtte til samisk forlagsdrift, fordeling av støtte til samiske kulturhus, samiske kulturorganisasjoner samt fordeling av midler i forbindelse med samiske barns oppvekstvilkår.

Samisk kulturfond har til formål å fremme tiltak for samisk kultur, og å stimulere kulturaktiviteter for den samiske befolkning. Fondets virkemidler nyttes til å gi tilskudd til fremme av samisk kultur. Fondets virkeområde er hele landet. I Sametingets budsjett for 1997 ble det over kap. 540, post 52.1 "Samisk kulturfond" bevilget 5 mill. kroner.

Overskridelsen på kr 510 000 i 1997 i forhold til bevilgningen på 5 mill. kroner, er tilbakeføring av ubrukte tilsagn til fondet. Størrelsen på samlet støttebeløp til litteratur, billedkunst/duodji og musikk har vært mindre i 1997 enn i 1996. Dette skyldes at rådet i sin årlige fordeling avsatte mindre til disse formål. Tabellen viser også en nedgang i støtte til frie teaterformål. Årsaken til dette er at en del av søknadene var rettet mot barn og ungdom, og disse er gitt støtte over tilskuddsordningen «Samiske barns oppvekstvilkår». Den største økning i bevilgning er på «Andre tiltak». Økningen tilsvarer 85 pst. fra 1996, og skyldes økende pågang om støtte til prosjektering av samiske kulturbygg, bidrag til å bygge opp basisutstillinger og til Interreg-prosjekter. En betydelig del av støtten innenfor litteratur er gått til produksjonsstøtte av samisk litteratur. Innenfor bevilgning til billedkunst/duodji er det avsatt kr 150 000 til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodji.

Den totale søknadssummen til fondet i 1997 var på ca. 14,8 mill. kroner.

Søknader innen litteratur dannet en samlet søknadssum på omtrent 4,4 mill. kroner. Den store søkermassen indikerer at interessen for samisk litteratur er stor, og at det er et stort udekket behov for litteratur på samisk. Den totale bevilgning til billedkunst- og duodjiformål i 1997 var på 751 000 kroner. Av dette var kr 150 000 avsatt til ordningen med innkjøp av samisk billedkunst/duodji. Samlet søknadssum var på 1,298 mill. kroner.

Samlet søknadssum innen musikk var på 2,968 mill. kroner. Støtten er i hovedsak gått til utgivelser av CD/MC på nordsamisk. Samisk kulturråd har hatt det som mål at også samisk musikk skal synliggjøres direkte for publikum. Derfor er det bevilget midler til samiske artister ved forskjellige arrangementer. Videre er det gitt støtte til utgivelse av en joik/jazz CD på sørsamisk. Det ble totalt bevilget kr 346 200 til samiske frie teaterformål i 1997, av totalt søknadssum på kr 487 200. Støtten er i hovedsak gått til produksjon av samisk teater og til turnevirksomhet. Området "Andre tiltak" var på omlag 5,66 mill. kroner. Støtten er gitt til ulike tiltak innenfor informasjons- og museumsvirksomhet, forprosjekt, driftsstøtte og festivaler.

Støtten til samisk forlagsdrift har til formål å sikre en jevn produksjon av samisk litteratur, samt å sikre en effektiv markedsføring og distribusjon. De overordnede rammebetingelsene, i tillegg til retningslinjene, gis gjennom Sametingets årlige budsjettvedtak og årsmelding. I Sametingets budsjett for 1997 ble det over kap 0540, post 52.2 bevilget 1,5 mill. kroner til samisk forlagsdrift.

I Sametingets budsjett for 1997 ble det over kap. 0540, post 52.4 bevilget kr 780 000 til samiske kulturorganisasjoner. Bevilgningen er fordelt til samiske kulturorganisasjoner, samisk idrett og samiske organisasjoner som ikke kommer inn under tilskuddsordningen til samiske hovedorganisasjoner.

Rammebetingelsene for støtte til samiske kulturhus/institusjoner bestemmes av Sametingets årlige budsjettvedtak, samt årsmelding. Det ble i 1997 avsatt en ramme på kr 2 843 000 over post 52.3. Samisk kulturråd fordelte bevilgningen til følgende institusjoner: Árran-julevsáme guovdásj, Drag kr 1 240 000, Sijti Jarnge, Hattfjelldal kr 826 000 og Sámi Dáiddaguovddáš, Karasjok kr 777 000. Etter særskilt vurdering fant rådet det mulig å bevilge kr 100 000 til Ája samisk senter, Kåfjord fra Samisk kulturfond «Andre tiltak» i påvente av statlig og fylkeskommunal avklaring vedrørende driftsfinansiering.

Formålet med tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår er å fremme samiske barns oppvekstvilkår gjennom tiltak som styrker og bevarer samisk språk og kultur. Ordningen gjelder for hele landet. I Sametingets budsjett for 1997 ble det over kap. 0540, post 70.4 stilt 1,25 mill. kroner til rådighet. Innenfor rammen av tilskuddsordningen har kulturrådet behandlet 90 søknader hvorav 30 fikk avslag. Samlet søknadssum er på omlag 3,1 mill. kroner.

2.4.4.4 Samisk kulturminnevern

Samisk kulturminneråd er delegert myndigheten, og pålagt å forestå forvaltningen av, samiske kulturminner i henhold til Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner. Rådet ivaretar også kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter Lov av 14. juni 1985 nr 77 plan- og bygningsloven.

Samisk kulturminneråd er organisert under Sametinget, som har den administrative og politiske styring samt arbeidsgiveransvar. Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren har det overordnede fagansvar. Formål er å verne samiske kulturminner og kulturmiljø for framtidige generasjoner på en måte som bidrar til å styrke og videreføre samisk kultur og identitet. Samisk kulturminneråds oppgave er å bidra til at den miljømessige kulturarven blir vernet, dokumentert og vedlikeholdt på en best mulig måte.

Samisk kulturminneråd har tidligere år ikke disponert egne tilskuddsmidler. Rådet har imidlertid gitt en administrativ innstilling til Riksantikvaren på deres kap. 1429, post 72,7 - samisk kulturminnevern. Denne har for 1995, 1996 og 1997 vært på kr 300 000. For 1997 ble Samisk kulturminneråd gitt fordelingsmyndighet over disse midlene ved en belastningsfullmakt. I tillegg til de 300 000 ble det og gitt belastningsfullmakt på kr 104 000 som var overført fra 1996, og som Riksantikvaren hadde gitt tilsagn om til Kokelv Sjøsamiske Museum-Nillagården i Kvalsund kommune.

Samisk kulturminneråd har i 1997 behandlet 1462 saker i henhold til gjeldende lovverk. Samtidig er det foretatt 264 befaringer, og nyregistrering av 641 enkeltobjekter.

Av større saksområder har Kulturminnerådet fremmet fredningsforslag etter kulturminnelovens § 20 for Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune. Samisk kulturminneråd framhever den betydning det har at fredningsarbeidet blir satt i sammenheng med styrkingen av østsamisk kultur og mulighet til oppbygging av et østsamisk museum/kultursenter i Neiden. I forbindelse med fredningsarbeidet har Samisk kulturminneråd også ansvar for et pågående skjøtselsarbeid i området. Arbeidet har gått ut på rydding av vegetasjon langs elva, fjerning av ildtuer, rydding av stein og gamle gjerder, slått av eng, slått på kirkegården og vegutbedring.

Samisk kulturminneråd har i 1997 foretatt registrering av samiske kulturminner i flere områder som er foreslått opprettet eller utvidet som nasjonalparker. Registreringene er samlet i rapporter som er sendt fylkesmennene som arbeider med verneplanene.

Samisk kulturminneråd tok i februar 1996 initiativ overfor Riksantikvaren til å få igangsatt arbeid med verneplan for samiske bygninger. Riksantikvaren ga i mars 1997 tilsagn på 200 000 kr. Midlene prioriteres til arbeid i en styringsgruppe, slik at prioriteringer for hovedprosjektet som skal foreslås bygger på grundige avklaringer og diskusjoner. Det tas sikte på å avslutte forprosjektet i løpet av høsten 1998. Samisk kulturminneråd ser det som svært viktig at forprosjektet raskt blir fulgt opp med et hovedprosjekt for samisk bygningsvern.

Universitetet i Oslo har i samarbeid med Samisk kulturminneråd startet et utredningsarbeid for å utarbeide retningslinjer for bruk og forvaltning av skjelettmaterialet ved Anatomisk Institutt. Våren 1996 nedsatte Universitetet i Oslo også et utvalg som skulle søke etter hodeskallen til Aslak J. Hætta. Rapporten konkluderte med at Hættas hodeskalle befant seg ved Universitetet i København. Hodeskallen ble utlevert til Samisk kulturminneråd i oktober 1997.

Samisk kulturminneråd har i 1997 arrangert tre større konferanser. I august var Samisk kulturminneråd vertskap for Riksantikvarens nasjonale kulturminnekonferanse. Konferansen ble holdt i Karasjok, og hadde som tema "Naturarv, kulturarv, ressursvern og kulturell mobilisering". I september arrangerte rådet en internasjonal konferanse i Neiden i Sør-Varanger. Konferansen hadde temaet "Samisk historie, kulturminnevern og kulturell vitalisering", med hovedfokus på østsamene. Konferansen ble arrangert som del av det norsk-russiske kulturminnevernsamarbeidet. I november ble det arrangert et historisk seminar i Alta om Kautokeino opprøret sett i et sosialt, religiøst og forskningshistorisk perspektiv. Seminaret var åpent og ble arrangert dagen før begravelsen av Mons Sombys og Aslak Hættas hodeskaller på Kåfjord kirkegård i Alta 21. november.

Disse tre konferansene og seminarene har hver på sitt vis kastet lys over samisk historie, kultur- og naturforståelse. Konferansene har også synliggjort og markert Samisk kulturminneråd som et sentralt samisk areal- og kulturforvaltningsorgan.

2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

2.5.1 Innledning

Sametinget er inne i en prosess når det gjelder overføring av forvaltningsordninger som direkte berører den samiske befolkning. Dette skjer samtidig med at det legges opp til en stadig større grad av rammebudsjettering over Sametingets budsjett. I forbindelse med budsjettet for 1999 vil rammebudsjettering vurderes gjennomført.

Sametingets politiske og forvaltningsmessige virksomhet har medført økt anseelse og et påfølgende sterkt økende kumulativt virksomhetskrav for tinget og dets organer, innad i det samiske samfunn. Samtidig og som en konsekvens av tingets politikk har oppgavene og kravene utad, økt betraktelig. Dette har medført at sakene som tinget handterer siden opprettelsen av Sametinget i 1989, har økt sterkt i antall (jf. tabellen).

Tabellen viser meget svak reell budsjettøkning siden 1993, etter at tinget ble overført ytterligere forvaltningsoppgaver - beregnet i 1989-kroner.

Tabellen nedenfor danner et bilde på budsjett- og stillingsutvikling sett i lys av tingets forslag og prioriteringer:

2.5.2 Sametingets prioriteringer

Kommunalkomiteen har i B innst S nr 5 (1997-98), vist til at det er en forutsetning at Sametinget skal ha vesentlig grad av selvråderett i spørsmål som er av særlig verdi for samisk kultur. Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil arbeide for å legge forholdene til rette for at tinget i størst mulig grad skal settes i stand til selv å forvalte styringsoppgavene sine.

Økt ansvar og virksomhet i Sametinget de siste årene har på ingen måte blitt fulgt opp tilsvarende budsjettmessig. Utviklingen siden 1994 viser at tingets reelle økonomi ikke er styrket på tross av økende oppgaver og engasjement. For å følge opp og ivareta de behov som eksisterer i det samiske samfunn, er det nødvendig med en kraftig oppjustering av tingets budsjett. Sametinget har ut fra dette lagt til grunn følgende prioriteringer for 1999:

Prt. 1: Nytt Sametingsbygg - inventar m.m.

I forbindelse med budsjettproposisjonen for 1997, og behandling av den, har Regjering og Storting gått inn for at det skal reises et eget sametingsbygg i tråd med Sametingets vedtak. Prosjektarbeidet er startet og byggestart er beregnet til 1998. Kostnadsrammen for bygget er 92,8 mill. kr. Det er ikke budsjettert med midler til inventar i det nye Sametingsbygget. Våre foreløpige beregninger til inventar er 5 mill. kr.

Prt. 2 og 3: Språktiltak

Til fullfinansiering av de planer tinget har lagt i form av tiltak slik Språkrådet har utarbeidet dem, er det behov for en vesentlig styrking. Det må settes av midler på 2,5 mill. kr til fremtidig organisering av samisk språknemnd/Nordisk samarbeid, språkundersøkelse, tolkeprøve og autorisasjonsordning, til utvikling av terminologi, og til språktiltak utenfor forvaltningsområdet til samelovens språkregler.

Prt. 4: Samisk kulturfond

Søknadsmassen til Samisk kulturfond er økende og mange gode søknader innen litteratur, musikk og bildende kunst må avslås p.g.a. manglende midler. Med en ramme på 5 mill. kr til fordeling tilsier det at 2/3 av søknader må avslås. Denne situasjonen synes ikke å være tilfredsstillende verken for søkere eller samisk kultur generelt.

Prt. 5: Samisk barn og ungdom

Sametinget v/Samisk kulturråd forvalter 1,25 mill. kr gjennom tilskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår. Samisk kulturråd opplever at antall søknader til tilskuddsordningen øker kraftig. Tilskuddsordningen må økes med kr 800 000.

Sametinget går inn for at det opprettes en ny tilskuddsordning som skal sikre permanent utgivelse av samiske publikasjoner for barn og unge.

Sametinget vil i likhet med tidligere år for 1999 opprettholde sin henstilling om etablering av en egen tilskuddsordning for samisk idrett.

Prt. 6: Utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde

Utvidelse av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde omfatter nå 6 nye kommuner i tillegg til de 15 som allerede er innenfor mandatområdet. I forbindelse med utvidelse av virkeområdet må fondsbudsjettet økes. I tillegg skal det etter forskriftene ytes fondsstøtte til kultur- og språktiltak og til reindriftssamisk næringsvirksomhet.

Utvidelse av virkeområdet, og satsing på kvinnetiltak vil medføre større saksbehandler behov i Samisk næringsråd. Det er behov for midler til 1 - en - saksbehandlerstilling.

Prt. 7: Samisk spesialbibliotek (SSB)

Sametinget har vedtatt i sak 22/95 at SSB overføres under tingets forvaltning, når SSB er oppgradert og omgjort til en ren statsinstitusjon.

Sametinget slutter seg til arbeidsgruppens forslag med hensyn til arbeidsoppgaver, bemanningsplan og budsjett for enheten, og ber om at Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet tilfører stillingsmessige og økonomiske ressurser for å gjennomføre organiseringen.

Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppens forslag til organisering er til sammen på kr 3 375 764.

Prt. 8: Samisk jordbruksplan og handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder

Samisk jordbruksplan og handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder skal følges opp. Blant de tiltak som lanseres innenfor de 8 satsingsområdene i handlingsplanen, vil tiltak innenfor 5 av områdene være et ansvar for oppfølging i Samisk næringsråd. I tillegg vil det være naturlig å forvente at innstillingen fra Samisk fiskeriutvalg vil avstedkomme prosjekter/tiltak som krever oppfølging og finansiering gjennom Samisk utviklingsfond. Det samme vil gjelde for realisering av en samisk reiselivsplan.

Prt. 9: Saksbehandler til Samisk kulturminneråd

Samisk kulturminneråd har i dag 11 stillingshjemler. Samisk kulturminneråd har ikke fått gjennomført sin etablering etter tingets forutsetninger da det mangler 1- en - stillingshjemmel. Ved full bemanning vil Samisk kulturminneråd være i stand til å opprette et Nordlandskontor slik Miljøverndepartementet har bestemt i sitt brev av 16.12.93.

Prt. 10: Saksbehandlere til Sametingets hovedadministrasjon

Sametinget har siden opprettelsen møtt et stort informasjonsbehov fra norsk, samisk og utenlandsk publikum om samiske forhold generelt, og om Sametingets virksomhet spesielt. Sametinget har behov for midler til 1- en - stilling for å videreføre det arbeidet som er påbegynt på informasjonssiden.

Sametingets hovedadministrasjon har hovedansvaret for Sametinget og de underliggende råd. Hovedadministrasjonen er ikke blitt styrket i avdelingen for kontoret for administrasjons- og personalsaker, mens antallet ansatte i hele Sametingets system har økt til 38 stillinger pr. i dag. For å styrke denne avdelingen er det behov for midler til 1- en - stilling.

Sametingets hovedadministrasjon har behov for styrking av forværelset. Etter valget i oktober har Sametinget valgt ny president og visepresident. Begge har kontor i hovedadministrasjonen. Det vil være behov for en sekretær som har til oppgave å utføre oppgaver som presidenten og visepresidenten tillegger.

Prt. 11 Samisk parlamentarisk råd - andelen til det norske Sameting

Sametingene i Sverige, Finland og Norge har 6. februar 1997 undertegnet en avtale om et institusjonalisert samarbeid i saker som berører samer i flere stater, eller samene som ett folk. For å legge forholdene til rette for samarbeidet, har sametingene besluttet å opprette Samisk parlamentarisk råd. Rådet etableres i Kautokeino. I første fase er Samisk parlamentarisk råd organisert som et prosjekt. For å kunne videreføre dette er det nødvendig med tilførsel av midler.

Prt. 12 Samisk filmfond

Det opprettes et samisk filmfond for finansiering av samisk film- og videoproduksjon.

2.5.3 Forslag til tiltak utenfor Sametingets budsjett

856/BFD Tilskudd til samiske barnehager

Det gis et særskilt tilskudd til samiske barnehager i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Målet med tilskuddet er å legge forholdene til rette for at kommuner og private barnehageeiere skal kunne gi barn fra språklige og kulturelle minoriteter et godt barnehagetilbud.

Det foreslås at bevilgningen for 1999 økes til 7 mill. kr.

320/KD Nasjonale kulturbygg

Ája Samisk senter

Ája Samisk senter søkes realisert med statlig, fylkeskommunal og kommunal finansiering. Den statlige delen er budsjettert til 13 mill. kr av totale byggekostnader på 26 mill. kr. For å komme videre med dette prosjektet i 1999, foreslår Sametinget at det avsettes midler på 13 mill. kr til fullfinansiering av Ája Samisk senter. Tilsvarende beløp blir å gjelde for år 2000.

Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie

For å få gjennomført etablering av Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie i 1999 er det nødvendig å sette av midler til investering av utvidelsen av De Samiske Samlinger til også å romme et Samisk kunstmuseum. Sametinget vil komme nærmere tilbake med investerings- og driftsbudsjettet i løpet av 1998.

Saemien Sijte

Saemien Sijte er en sentral kulturinstitusjon for hele det sørsamiske området i Norge, og er definert som nasjonal samisk kulturinstitusjon. Saemien Sijte har iverksatt et forprosjekt for å utvikle Saemien Sijte som et nasjonalt samisk kultursenter finansiert av Landsdelsutvalget, Nord Trøndelag fylkeskommune, Sametinget og Kommunaldepartementet. Her vil det bli utarbeidet anslag på investeringskostnadene både til bygget og til de utstillinger, installasjoner og anlegg ellers som er nødvendige, og budsjett og finansieringsplan for investeringene. Sametinget mener at finansieringen av utbyggingen av Saemien Sijte bør komme under Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg.

321/KD Kunstnerstipend m.m.

For 1998 er det foreslått å sette av arbeidsstipend til minst 4- fire - samiske kunstnere á kr 99 000, og i tillegg kr 115 000 til andre typer stipend.

Sametinget foreslår at bevilgningen økes med ytterligere 3 stipendier til samiske kunstnere á kr 99 000. Ønsket bevilgning for 1999 blir kr 808 000.

324/KD Samisk teater

Regjeringen har foreslått en bevilgning på 9,1 mill. kr til teateret for 1998. Teateret søkte tilskuddsmidler på til sammen 12,3 mill. kr for 1997, og for 1998 er det søkt 12,8 mill. kr.

Sametinget foreslår at det blir satt av midler på 13,1 mill. kr for 1999 til Beaivváš Sámi Teáhter for å gi rom for den nødvendige vekst som vil sette teateret i stand til å legge den kunstneriske virksomheten opp med en klart bredere palett enn tilfellet er i dag.

328/KD Tilskuddsordning for museer

Sametinget vil foreslå at bevilgningen for 1999 blir økt til 4,730 mill. kr. I denne økningen er det lagt inn følgende bevilgninger:

Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie er under planlegging, og Sametinget vil foreslå at det blir satt av midler til drift av museet når budsjettet foreligger.

328/KD Nasjonale institusjoner - De samiske samlinger/Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie

Det er foreslått en bevilgning på 2,595 mill. kr til De Samiske Samlinger i 1998. De Samiske Samlinger hadde lagt opp til et budsjett på 3,1 mill. kr.

Sametinget foreslår at bevilgningen for 1999 blir økt til 3,2 mill. kr.

Sametingsrådet har behandlet sak R 118/97 Samisk nasjonalmuseum for kunst- og kulturhistorie, og foreslår at det avsettes midler på 1,5 mill. kr til skisseprosjekt i 1999.

335/KD Tilskudd til samiske aviser

Støtten til samiske aviser ytes i dag som grunntilskudd og driftstilskudd. For 1998 er bevilgningen foreslått til 8 mill. kr. Sametinget vil foreslå at bevilgningen for 1999 blir økt til 9,9 mill. kr.

1429/MD Riksantikvaren

Samisk kulturminneråd har i dag ingen tilskuddsmidler til praktisk kulturminnearbeid over Sametingets budsjett. Sametinget vil foreslå at tilskuddet fra Riksantikvaren økes til 1 mill. kr i 1999, som brukes til prosjekter for vern av og aktivitet omkring samiske kulturminner og kulturmiljø.

323/KD Samisk musikkfestival

Sametinget foreslår at bevilgningen økes til kr 600 000 i 1999. Det settes av midler til Samisk musikkfestival i Kautokeino på kr 300 000 og til Samisk musikkfestival i Kåfjord på kr 300 000 i 1999.

334/KD Film- og medieformål; Samisk filmproduksjon

Sametinget foreslår at bevilgningen for 1999 blir økt til kr 2 000 000 for å legge til rette for flere samiske filmer pr. år.

701/SHD Helsetiltak

Det er avsatt 5 mill. kr til oppfølging av Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i 1998. Sametingets vurdering er at det er langt større behov for midler og tiltak til oppfølging av planen. På den annen side viser tinget til at planleggingen for bruken av midlene bare så vidt er igangsatt, og at Sametinget i sitt videre arbeid i oppfølgingen av planen vil konkretisere behovet ytterligere.

FID - Fiskeridepartementet

Stortingets Sjøfarts- og fiskerikomite har i Innst S nr 50 (1992-93) fremmet en del merknader om samiske interesser i fiskerisammenheng. Komiteen understreker statens rettsplikt til å sikre den samiske befolkningen rett til å sikre og utvikle sin kultur, herunder fiske som en del av det materielle kulturgrunnlag. Fiskeridepartementet har bevilget 1 mill. kr. årlig for 1992 og 1993 og 0,5 mill. kr for 1994 til utvikling av næringskombinasjoner i samiske distrikt. Dette ble gjort i samarbeid med Kommunaldepartementet som stilte 3 mill. kr. i tillegg i en prøveperiode. Nå er ordningen fast, og i tillegg til bevilgningen over Kommunaldepartementets proposisjon bevilges det 2 mill. kr over Reindriftsavtalen og 1 mill. kr over Landbruksavtalen (Landbruksdepartementet).

Sametinget ber Fiskeridepartementet å gjenoppta sin bevilgning på 1 mill. kr til styrking av næringskombinasjoner og andre fiskerispørsmål i samiske områder. Tinget mener at dette burde også ha vært gjort for 1998. Sametinget vil behandle utredningen for Samisk fiskeri-utvalg i februar 1998. Der vil tinget konkretisere ytterligere behov for midler til samiske fiskeritiltak for 1998 og 1999.

MD - Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet har satt i gang et arbeid med utvikling av landsdekkende informasjonssystemer for naturressurs- og arealdata. Hensikten er å kunne legge til rette for et beslutningsgrunnlag for arealplanlegging gjennom registrering og arealvurdering for flere sektorer, natur, kultur, jordbruk, reindrift, rekreasjon og biologisk mangfold. Det felles beslutningsgrunnlag som datasettene i systemet utgjør, vil gi bedre muligheter for kommunikasjon mellom sektorer, færre innsigelser og mindre arealkonflikter som også kan bli løst raskere. Et slikt system vil kunne få stor betydning i forhold til samisk kulturminnevern og reindriftens distriktsplaner. Det pågår flere miljøovervåkingsprogrammer som er av betydning for samiske interesser (jf. St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk kap. 16 s. 87 - 91). Disse er følgende:

1. Nasjonale programmer under Miljøverndepartementet

2. Beitekartlegging i regi av Reindriftsforvaltningen

3. Lokale/regionale undersøkelser og registreringer

4. Økodata Finnmarksvidda

Sametinget ber Miljøverndepartementet avsette midler til fortsatt gjennomføring av programmene. Tinget vil komme tilbake med nærmere synspunkter på oppfølgingen av programmene.

UD - Utenriksdepartementet

Sametinget mener at arbeidet med utformingen av Norges internasjonal urfolkspolitikk må følges opp slik at samene i større grad makter å delta i disse prosessene. De arbeidsområder som dette bl.a. berører er omtalt i St meld nr 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk, kap. 18 s. 96-99.

Sametinget gjør oppmerksom på behov for en forsterket satsing på urfolkssamarbeidet innenfor følgende områder: Arktisk råd, Barentssamarbeidet, FNs internasjonale tiår for urfolk 1995-2005, oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 på det internasjonale plan, arbeidet med FNs urfolksdeklarasjon, bistandsprogrammet for urfolk som er under evaluering (FAFOs program) og Verdensrådet for urfolk (WCIP). I tillegg arbeider sametingene i Norge, Sverige og Finland med opprettelse av Samisk parlamentarisk råd som også trenger finansiering. Sametinget vil følge opp disse punktene mere konkret i 1998 overfor Utenriksdepartementet og andre berørte departement.

KUF - Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Innføring av L-97 Samisk og trolig også individuell rett til opplæring i samisk språk, når Stortinget har behandlet forslaget til ny opplæringsbehov, er historiske fremskritt i den samiske skolehistorien.

Sametinget er likevel bekymret over at disse reformene ikke skal bli tilstrekkelig fulgt opp med økonomiske midler til kommunene som skal legge til rette for og gjennomføre opplæringen. Tinget mener at merutgiftene til opplæringen skal kompenseres fullt ut for kommunene. De merutgifter som dette vil medføre for kommunene er følgende: Utgifter ved økt klasseinndeling p.g.a språkopplæring (dvs. flere undervisningstimer til klassedeling og grupper), administrasjon, redusert leseplikt (konvertering), materiell, læremidler, etter- og videreutdanning og investeringskostnader ved økt rombehov.

Sametinget vil be de aktuelle kommunene fremme sine anslag over økt ressursbehov direkte overfor departementet.