1 Sametingets årsmelding 2000

1.1 Framtidig politikkutforming

1.1.1 Årsmeldingens perspektiver

I følge sameloven § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Regjeringen fremlegger for Stortinget en årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. Sametingets meldingsrutiner innehar samtidig et 4-års perspektiv. Stortinget har i tilknytning til vedtak om sameloven også besluttet at det en gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltakene som iverksettes for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv. En prinsippmelding skal således inneholde en mer grundig og prinsipiell drøfting av Regjeringens samepolitikk i hver stortingsperiode.

1.1.2 Forholdet mellom Sametinget og sentrale myndigheter

Sametinget har merket seg at Regjeringen tar sikte på å drøfte Sametingets rolle som offentligrettslig og samepolitisk organ i den kommende prinsippmeldingen om samepolitikken. Sett fra Sametingets side er ikke dette tilstrekkelig. Dette er en gjensidig prosess som må foregå fortløpende mellom Sametinget og de sentrale myndighetene. Sametinget har i flere sammenhenger fremmet krav om en forhandlingsmodell for arbeidet med samiske saker. Tinget har merket seg at Regjeringen mener at en slik modell vil innebære en helt ny praksis innen forvaltningen og vil måtte avveies mot grunnleggende konstitusjonelle prinsipper, og ber Sametinget utrede nærmere hva som menes med forhandlinger (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) kap. 3 s .34). Spørsmål vedrørende forhandlinger vil være et av flere temaer i en framtidig gjensidig fortløpende prosess om Sametingets myndighet og rolle.

Sametinget legger stor vekt på å utvikle et nært og forpliktende samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter. De viktigste samarbeidsrelasjonene formelt sett er knyttet til Sametingets årsmelding (jf. sameloven § 1–3) og Sametingets forslag til tiltak på de årlige statsbudsjettene.

Når det gjelder årsmeldingen er det positivt at Regjeringen har etablert en praksis med å gi tilbakemelding på grunnleggende problemstillinger Sametinget reiser i sine årsmeldinger (jf. bl.a. St.meld. nr. 48 (1998–99) og i St.meld. nr. 7 (2000–2001)). Denne praksisen er det ønskelig at Regjeringen fortsetter med i fremtiden.

Sametinget har oppnådd økt innflytelse og selvstendighet i budsjettsammenheng ved at Sametinget i 1999 ble gitt unntak fra Bevilgningsreglementets § 4. Sametinget får nå bevilgningen fra Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, ut-dannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet over 50-poster. Sametinget kan dermed fordele ressursene på eget budsjett innenfor de rammene som er gitt i Stortingets budsjettvedtak. Sametinget mener at rutiner og prosedyrer for behandling av samiske budsjettsaker bør videreutvikles. Da Sametinget nå er en nettobudsjettert virksomhet, forutsetter vi at framtidige overføringer til Sametinget foretas i form av post 50 bevilgninger.

Sametinget viser til at dialogen mellom Sametinget og Regjeringen har utviklet seg positivt når det gjelder budsjettsaker. Dette bør følges opp når det gjelder andre saksområder. Vi har merket oss at Regjeringen i større grad vil ta initiativ til regelmessig dialog og Samarbeid med Sametinget (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001 kap. 3 s .34). Sametinget forutsetter at Kommunal- og regionaldepartementet som samordnings-departement i samiske saker, koordinerer dette arbeidet i sterkere grad.

Når det gjelder forholdet mellom Sametinget og Stortinget i oppfølgingen av Regjeringens forslag til statsbudsjett og årlige meldinger om Sametingets virksomhet, fungerer ikke dette tilfredsstillende. De ulike fagkomiteene har forskjellig praksis i måten å forholde seg til Sametinget på. Det er ikke tilfredsstillende at noen fagkomiteer forholder seg til Sametinget tilsvarende hvilket som helst lobbyorgan. Det er derfor behov for en klarere prinsipiell drøfting av Stortingets forhold til Sametinget, og hvordan samarbeidet skal tilrettelegges i praksis. Sametinget har fremmet konkrete forslag om dette overfor Stortingets presidentskap.

Sametinget gjør oppmerksom på at det samiske samfunnet fortsatt er i en oppbyggingsfase der det er stort behov for midler og ressurser. Sametinget vil påpeke at det er et stort gap mellom Sametingets prioriteringer og Stortingets rammebevilgninger.

Sametinget har også i denne valgperioden bedt om økt myndighet på en rekke samfunnsområder. Regjeringen og Stortinget har stort sett svart med overføring av forvaltningsansvar for eksisterende ordninger og institusjoner. Dette omfatter Samisk spesialbibliotek, oppgaver innen utdanningsforvaltningen og det særskilte samiske barnehagetilskuddet. Myndighet som er overført er:

1. Den budsjettmessige frihet som unntaket fra Bevilgningsreglementet § 4 medfører.

2. Myndighet og oppgaver innen utdanningsområdet, jf. opplæringsloven § 6–4.

Overføring av forvaltningsansvar og arbeidsoppgaver til Sametinget er viktig. Sametinget har merket seg at Regjeringen fortsatt fortløpende vil vurdere overføring av myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkningen (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) punkt 3.1 s .34). Sametinget gjør oppmerksom på at Regjeringen gikk inn for å overføre forvaltningsansvaret for statstilskuddene til Samisk musikkfestival, Beaivvá Sámi Teahter, og De Samiske Samlinger til Sametinget i 1997. Dette gjelder også stipend til samiske kunstnere (jf. St.meld. nr. 41 (1996–97) punktene 12.8 s .60). Flertallet i Stortingets kommunalkomité sluttet seg til dette (jf. Innst.S. nr. 145 (1997–98). Kulturdepartementet overførte statstilskuddet til Samisk musikkfestival til Rikskonsertene i 1999. Resultatet ble en nedgang i det årlige tilskuddet. Urfolkfestivalen Riddu-Riu fikk også reduserte tilskudd. For å berge disse to festivalene, har Sametinget over sitt budsjett for 2001 opprettet en grunntilskuddsordning med kr 350 000 til hver.

Regjeringen har ikke tatt noen initiativ til å overføre noen av de nevnte institusjonene til Sametinget. I oktober 2000 vises det fortsatt til tilskuddsordningen for blant annet disse institusjonene på Kulturdepartementets budsjett (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) punkt 4.2.2 s .38). Kunstnerstipendet er heller ikke overført Sametinget. Kontaktutvalget for samiske kulturspørsmål ble opprettet i 1994 for å legge til rette for en samlet vurdering av tiltak rettet mot samisk kultur og dermed sikre den beste utnyttelsen av ressursene. Kulturdepartementet mener at utvalget fyller den tiltenkte rolle på en egnet måte (jf. St.meld. nr. 41 (1996–97) punkt 12.2 s .53). Sametinget kan ikke slutte seg til dette. Utvalgets arbeid har ikke medført merkbar framdrift i samiske kultursaker. Sametinget finner det derfor ikke riktig å prioritere økonomiske og personellmessige ressurser til å delta i kontaktutvalget. Det bør legges ned.

1.1.3 Framtidige utfordringer

Sametinget vil arbeide for en styrking av urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå. Sametinget er bekymret over den senere tids utvikling av at samiske sedvanemessige rettigheter til utmark avgjøres ved domstoler, samtidig med at rettighetsproblematikken generelt ikke er avklart. I den forbindelse vises det til Utmarkskommisjonens virksomhet i Troms og Nordland og til de privatrettslige reinbeitearealkonflikter i sørsamisk område. Det samiske folk har ikke den nødvendige rettsikkerhet til å hevde sin rett for domstolene. Dette gjelder både i forhold til juridiske og økonomiske spørsmål. Sametinget forventer at den norske stat gjør sitt til at samenes rettstilling fullt ut på en betryggende måte ivaretas i nasjonale og internasjonale domstoler.

Sametinget forventer at Regjeringen sørger for at det inngås avtale mellom Forsvaret og reindriften i forbindelse med Hálkavárre og Porsangmoen skytefelt. Videre er det viktig at Sametinget og lokale myndigheter og næringer er holdt orientert om saken.

Det vises også i den forbindelse til redegjørelsen omkring FN-arbeidet med urfolkserklæringen og spørsmålet omkring selvbestemmelse. Det er viktig at Sametinget får en mer fremtredende rolle i arbeidet med menneskerettigheter, både innenfor Norges grenser og utad på den internasjonale arenaen.

Spørsmålene vedrørende urfolkserklæringen bør drøftes på et nivå som er tilfredsstillende og hvor man tar høyde for likeverdighet i drøftelsene. Folkerettens prinsipper om urfolks rettigheter er klar, og gir uomtvistelig uttrykk for at statene må anerkjenne og stadfeste urfolksrettigheter med grunnlag i vedkommende folks rettssystemer og rettsoppfatninger. Samenes rettigheter til egne landområder, vann og naturressurser må respekteres og anerkjennes, og grunnleggende spørsmål vedrørende samiske rettigheter og livsvilkår i fremtiden må avgjøres gjennom drøftinger og forhandlinger mellom Sametinget og staten. En sentral oppgave vil være å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor dette etter samenes vurdering er nødvendig, særlig på feltene kultur, næring og rettigheter. Denne plikten bør omfatte mer enn en konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. Forhandlingsplikten må reguleres i det norske lovverket. Når det gjelder spørsmålet om urfolks rett til selvbestemmelse gjenstår sentrale prosesser, da det ser ut til at det er ulik forståelse av begrepet selvbestemmelse. Sametingets prinsipp er at urfolk er likeverdig med andre folk. Urfolks rett til selvbestemmelse er nært tilknyttet generell menneskerettigheter. Sametinget forventer at den norske stat bidrar aktivt til at urfolkenes rettigheter og livsvilkår sikres ved at urfolkserklæringen vedtas i FN innen utgangen av urfolkstiåret.

Sametinget vil arbeide for at det legges til rette for at forum for urfolkspørsmål i FN blir et effektivt organ i urfolkssaker.

En av de fremste oppgavene for Sametinget i Barentssamarbeidet er å styrke urfolksarbeidet. Framgangen i urfolksarbeidet har etter Sametingets mening ikke vært tilfredsstillende. Sametinget viser til at Regjeringen mener at det praktiske urfolksarbeidet er lagt til Barentssamarbeidets regionale nivå, og at hovedoppgaven for det mellomstatlige samarbeidet og de årlige utenriksmøter dermed er særlig å gi urfolksarbeidet politisk støtte (jf. St.meld. nr. 7 (2000–2001) punkt 4.13.5 s 47). Dette representerer ikke noe framskritt i forhold til tidligere tider. Regjeringen har tidligere uttalt at den gjennom det pågående arbeidet i Barentsregionen vil delta i utviklingen av et helhetlig program for urfolk i regionen (St.meld. nr. 41 (1996–97) kap. 5 og boks 5.1 s 18–19). I St.meld. nr. 18 (1997–98) Tillegg til nr. 41, uttales det at Regjeringen har som målsetting at samene skal bli representert i Barentsrådet (jf.boks 18.1 s 22). Utenriksdepartementene i Norge, Sverige og Finland har deltatt i finansieringen av utarbeidelsen av Handlingsprogrammet for urfolk i Barentsregionen 2000–2003. Spørsmålet om urfolkenes eller samenes representasjon i Barentsrådet har ikke vært fulgt opp av departementet overfor Sametinget eller andre urfolksorganer i Barentsregionen.

Sametinget viser til at arbeidet med urfolksspørsmål i Barentssamarbeidet har stagnert på grunn av mangel på ressurser. De siste 4 år har det vært gjennomført noen prosjekter, samt at Handlingsprogrammet for urfolk 2000–2003, er utarbeidet. Regionrådet vedtok i 1999 prosjektdelen i programmet. Urfolksamarbeidet har et ubrukt potensiale. Skal det kunne gis et løft, forutsettes det at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for gjennomføring av handlingsprogrammet, og at det gjennomføres noen organisatoriske endringer.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) har 06.10.00 foreslått følgende organisering med hensyn til samisk representasjon i Barentsregionens organer: 1: SPR oppnevner samenes representant i Regionrådet, 2: SPR oppnevner samiske representanter til eventuelle arbeidsgrupper i Barentssamarbeidet, og 3: Urfolkene i regionen får én representant i Barentsrådet. Sametinget har sluttet seg til dette, og mener i tillegg at Barentssekretariatets urfolksmedarbeider blir fast representant for urfolkene i Regionkomitéen. En nærmere avtale om dette utarbeides mellom Sametinget og Barentssekretariatet for kommende 2-års periode.

Sametingets deltakelse i Arktisk råd hemmes av manglende ressurser som gjør at Sametinget ikke kan delta med den ønskede tyngden. Det er et ønske at Samisk parlamentarisk råd kan bli satt i stand til å ta på seg dette arbeidet, men dette tilsier at rådet må få tilført de nødvendige økonomiske ressursene.

Utenriksdepartementet godkjente oppfølgingsplanen for arbeidet med urfolk i bistanden , 12.09.1999. Sametinget fikk liten mulighet til å delta i utarbeidelsen av denne, utover administrativ deltakelse på et arbeidsseminar i saken. Oppfølgingsprogrammet beskriver en rekke problemstillinger Norge må ta stilling til med hensyn til det framtidige engasjementet overfor urfolk i bistanden. Blant annet gjelder dette eventuell medvirkning fra Sametinget. Sametinget er hittil ikke invitert til å delta i drøftelsen av Sametingets eventuelle framtidige rolle i bistandsprogrammet for urfolk, verken av Utenriksdepartementet eller NORAD. Sametinget beklager dette meget sterkt.

En av de viktigste oppgavene knyttet til Samisk parlamentarisk råd for øyeblikket, er å arbeide fram en tilfredsstillende finansiering av sekretariatsfunksjonene. Det ble søkt om kr 200.000,- fra Utenriksdepartementet til å dekke merutgiftene sekretariatsfunksjonen medfører. Denne søknaden ble avslått av Utenriksdepartementet under henvisning til at de ikke disponerer midler til slike formål. Saken ble tatt opp i fellesmøtet med ministrene som ble avholdt 02.11.00 og det ble der bestemt at man skulle utrede mulige finansieringskilder. Som et samarbeidsorgan har Samisk parlamentarisk råd ikke bare behov for å koordinere arbeidet mellom tingene, men også det arbeidet som retter seg mot nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er nødvendig at arbeidet med samiske spørsmål også koordineres mellom de nasjonale myndighetene, og at dette skjer i et samarbeid med sametingspresidentene.

Samarbeidet mellom sameministrene og sametingspresidentene er nå formalisert, men arbeidet i seg selv har ennå ikke kommet skikkelig i gang. For Sametinget vil det være nødvendig å finne frem til en mest mulig hensiktsmessig samarbeidsform med de øvrige sametingene.

Sametinget har foretatt en omorganisering av sitt arbeid med samisk språk . Dette medfører at det må foretas endringer i samelovens språkregler. Det gjelder bestemmelsen i § 3–12 om Samisk språkråd. Sametinget vil fremme et forslag om dette overfor Kulturdepartementet. Samtidig vil Sametinget foreslå en utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk (§ 3–1). I tillegg vil Sametinget foreslå endringer i Samelovens valgregler/bestemmelser.

Når det gjelder de framtidige utfordringene vedrørende oppgavefordeling mellom stat, region og kommune vil Sametinget arbeide for at de samiske sakene ivaretas bedre i det norske politiske systemet enn tilfellet er i dag. Det regionale nivået er under omlegging. Sametinget viser til at:

1. Fylkeskommunen har mistet fordelingen av regionalpolitisk økonomisk støtte, men skal ha en strategisk rolle gjennom arbeidet med regionale utviklingsprogram (RUP). RUP-ene skal likevel godkjennes av Kommunaldepartementet.

2. Fylkeskommunen må samarbeide over fylkesgrensen med andre fylkeskommuner på flere saksområder. Det største saksområdet; sykehusene og spesialisthelsetjenestene (andrelinjetjenesten), overtas av staten.

3. Fylkesplanleggingen i tradisjonell forstand har mistet noe av sin funksjon. Kommunene har bygd opp en betydelig planleggings- og tiltakskompetanse, og oppfatter fylkeskommunen å være til hinder for den kommunale egenutvikling.

4. Fylkeskommunen har ikke evnet å utvikle reelle tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen med utgangspunkt i statens prinsipielle samepolitiske nyorientering og internasjonal urfolkspolitikk.

På denne bakgrunnen mener Sametinget at fylkeskommunen bør legges ned i sin nåværende form. Et nytt regionalt nivå bør vurderes opprettet i et landsdelsperspektiv. Sametinget forutsetter at samiske spørsmål bygges inn i det nye regionnivået fra grunnen av med utgangspunkt i hensynet til samene som et urfolk i landet. Dette gjelder også uansett framtidig løsning som velges i funksjonsfordelingen mellom stat, region og kommune.

Samiske områder har et potensial med hensyn til økonomisk virksomhet basert på fornybare og ikke-fornybare ressurser. Antatt rike mineralressurser har også blitt gjenstand for økende oppmerksomhet. Sametingets prinsipielle holdning er at vi ikke samtykker i å gi letetillatelse så lenge rettighetsspørsmålet ikke er avklart. Det er ikke forsvarlig å gi letetillatelse så lenge det samiske folk ikke har oppnådd tilstrekkelig kontroll over og innflytelse i forvaltningen av de mineralske ressursene. Når det samiske folk i tråd med folkerettslige forpliktelser er sikret en nødvendig innflytelse med hensyn til naturressursene i samiske områder og eiendomsretten er anerkjent, vil Sametinget på bredt grunnlag vurdere på hvilken måte utforskningen av mineraler i de samiske områder skal foregå. Dette innebærer at Sametinget vil bestemme om og eventuelt hvordan mineralressurser i de samiske områdene skal utnyttes i fremtiden. I dette ligger det klare føringer på hvordan ressursene i samiske bosettingsområder bør forvaltes. Det er derfor viktig at Regjeringen legger opp til at den nye mineralloven ikke skal vedtas før samiske rettighetsforhold blir behandlet i Stortinget.

I verne- og utbyggingsaker er det viktig at det i vurderingen spesielt vektlegges hvilke konsekvenser eventuelle verne- og utbyggingstiltak vil medføre for det samiske samfunnet som helhet. En av de viktigste rollene for Sametinget er å utforme politikken og legge rammene for utviklingen i det samiske samfunnet. Det er derfor viktig at Sametinget holdes orientert om saker som har stor betydning for det samiske samfunnet.

Sametinget har vedtatt samisk kulturminneplan 1998–2001. Grunnlaget for Sametingets politikk er langsiktig nærings- og samfunnsutvikling i samiske områder der bruken av naturressursene ikke må overskride naturens bæreevne. Begrepene miljø, natur og kultur henger nært sammen. Sametinget tar derfor sikte på å integrere miljøperspektivet i hele Sametingets arbeid og virksomhet for å kunne bidra til å realisere en miljøvennlig praksis i det samiske samfunnet gjennom å synliggjøre og understøtte handlingsalternativer som peker i bærekraftig retning. Sametinget vil derfor iverksette arbeidet med å utvikle en miljømelding som omhandler Sametingets miljø- og arealperspektiver. Tinget inviterer Miljøverndepartementet til et konstruktivt samarbeid i utarbeidelsen av meldingen.

FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter har fått fornyet aktualitet etter at den i 1999 ble en del av norsk rett. Dette innebærer at konvensjonen ikke lenger bare stiller folkerettslige forpliktelser for Norge som stat, men at norske domstoler og forvaltning nå er forpliktet til å anvende konvesjonen som en del av den interne rett når det treffes konkrete avgjørelser. Artikkel 27 har en kjernesone som forplikter den norske stat til å respektere samiske rettigheter. Staten må unnlate å foreta seg noe som krenker disse rettighetene og den har plikt til å beskytte rettighetene mot inngrep. Sikringen av naturgrunnlaget for urfolkets leveveier er derfor en viktig del av statens forpliktelser overfor urfolket. Staten må forklare hvordan de tenker seg å gjennomføre de forpliktelsene konvensjonen gir.

I St.meld. Nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum, blir det forslått å opprette et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Nord-Norge. Sametinget anser etableringen av et eget kompetansesenter for urfolksrettigheter som svært viktig og har anbefalt dette etablert i tilknytning til de eksisterende, samiske kompetansemiljøene i Kautokeino, nemlig Nordisk samisk institutt og Samisk høgskole. Begge disse institusjonene har kunnskapen og nettverket, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt, som er nødvendige for å kunne bistå i senterets arbeid. Samarbeidet vil bidra til at senteret kan fremstå som et spesialisert supplement til de større menneskerettighetsmiljøene.

Når det gjelder det pågående arbeidet i Regjeringen med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark , ber Sametinget om at det konkrete samarbeidet med Sametinget kommer i gang så fort som mulig, slik at Sametinget og Regjeringen kan være like parter i arbeidet.

Det gjenstår fortsatt å oppnevne det nye samerettsutvalget som skal utrede samenes rettigheter i området fra Troms og sørover. Sametinget forventer at tidligere etablert praksis med hensyn til oppnevning av utredningsutvalg, jf. oppnevningen av sedvanerettsgruppen i forbindelse med Samerettsutvalgets arbeid, også følges ved oppnevningen av Samerettsutvalget fra Troms og sørover.

1.1.4 Rettshjelpskontoret for Indre Finnmark

Sametingets president tok i brev av 13.04.2000 kontakt med Stortingets Justiskomité i anledning behandlingen av St.meld. nr. 25 (1999–2000) Om fri rettshjelp. Fra Sametingets side ble betydningen av Rettshjelpskontoret understreket, spesielt med tanke på rettsikkerheten for befolkningen i de fire kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Sametinget så det som et mål at hele virksomheten blir statlig finansiert. Stortinget ba i sin behandling om at virksomheten i hovedsak bør drive etter rammene for rettshjelpsloven. Det ble blant annet vist til at kontoret ikke lenger skal gi fri rettshjelp til alle.

Sametinget ser det som svært viktig at man i fortsettelsen sikrer at sentrale grupper som tidligere har benyttet seg av tilbudet, ikke blir utestengt. Det gjelder i særlig grad primærnæringsutøvere som reindriftssamer, jordbrukere og kystfiskere. Sametinget finner grunn til å minne om bakgrunnen for opprettelsen av Rettshjelpskontoret. Det er lav advokatdekning i disse kommunene, kun en advokat på deltid. Dessuten vet man av erfaring at befolkningen i disse kommunene ut i fra språklige og kulturelle hensyn i mindre grad enn ellers kontakter advokater. Sametinget mener det er grunn til å understreke den spesielle situasjonen i indre Finnmark, og at driften av Rettshjelpskontoret må opprettholdes på et forsvarlig nivå tilpasset de kulturelle forholdene man har i området.

Når det gjelder de årlige forhandlingene om en reindriftsavtale , er det en hovedutfordring for partene å bidra til å sikre produktiviteten i reindriften (Reindriftsavtalen 2000–2001). Bildet er imidlertid sammensatt og deler av de faktorene som påvirker produktiviteten er ikke tema i forhandlingene. Det gjelder spesielt rovviltforvaltningen og grunnlaget for beiteressursene. Det å sikre beite- og arealgrunnlaget for næringen er klart en av de aller største utfordringene man står overfor i reindriften. Sametinget finner grunn til å understreke at de stadige inngrepene i reindriftens områder er en alvorlig trussel for næringen. Reindriftens rettigheter er sentrale, og det er avgjørende at reindriftens arealer sikres for fremtidige generasjoner.

Sametinget har observatørstatus på statens side under de årlige forhandlingene om en reindriftsavtale. Tinget ønsker nå en gjennomgang av denne ordningen, med sikte på en selvstendig observatørrolle.

Når det gjelder rovviltforvaltningen er det avgjørende at det ses i lys av de forpliktelser myndighetene har for å beskytte det materielle kulturgrunnlaget for samene som urfolk. Det er derfor viktig for Sametinget å kunne delta og legge premisser for arbeidet og prosessene som pågår mht. til rovviltforvaltningen.

Sametinget har foreslått å iverksette et 5-årig program for utvikling av duodji . Målet er å bedre rammebetingelsene for duodji som kultur, fag og næring. Duodji er en viktig kulturbærer og Sametinget ser det som stor utfordring å styrke kulturen gjennom en levedyktig og lønnsom næring. I fremtiden vil det være viktig at duodji består som næring, og at dette tilpasses dagens behov både som eneyrke og som del i næringskombinasjoner. Interessen for å etablere seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt over høy, særlig i næringskombinasjonssammenheng. Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet.

Det vil være en stor utfordring å sørge for at de som tar svennebrev etablerer seg i duodjinæringen. Næringen har behov for den kompetansen som disse har ervervet seg. Sametinget arbeider for større samsvar mellom fagbrevutdanningen i duodji og jobbmuligheter etter endt utdanning.

I sammenheng med lov om fagopplæring i arbeidslivet, samt at duodji er godkjent som et verneverdig fag, er det opprettet opplæringskontorer for å koordinere og effektivisere fagopplæringen. Disse kontorene sliter med svak driftsøkonomi. Sametinget har sammen med fagopplæringsrådet uttalt at ansvaret for finansiering av opplæringskontorene og dermed fagutdanningen i duodji ligger hos Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Sametinget har valgt å delfinansiere drift av disse kontorene inntil saken er avklart med departementet.

Opplæringskontorene har i dag få lærlinger, noe som ikke gir grunnlag for en selvbærende drift. I dialog med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er det gitt orientering om at Opplæringsavdelingen i departementet er i gang med å utarbeide modeller for både drift av opplæringskontorer og lærlinglønn for de som faller inn under ordningen for små- og verneverdige fag.

Utmarkshøsting som innlandsfiske og høsting av vilt og bær, har vært og er en viktig del av livsgrunnlaget for den fastboende samiske befolkningen som viktig matauke og næringskilde. Regelverket må da tilpasses dette. Sametinget ser nødvendigheten av å opprette mottak for utmarksprodukter/fisk i nærheten av de store hvitfiskressursene, samt gjennomføre større kultivering av vann med hvitfisk i Indre Finnmark.

Etter Sametingets oppfatning har Regjeringen v/Statsskog fratatt fastboende samer rettigheter i tilknytning til utmarkhøsting. Sametinget ser det som helt nødvendig å gjennomgå regler for høsting av utmarkressurser, spesielt innlandsfiske og jakt.

Det må være en målsetting å styre bruken av motorisert ferdsel i utmarka slik at den dekker behovet til de lokalsamfunnene som tradisjonelt bruker områdene.

Bygging av fritidshytter og gammer i reinbeiteområder bør begrenses. Likevel må ikke slik bygging være til hinder for fastboende som utøver tradisjonell utmarksnæring. Videre må områdetilhørighet vurderes annerledes enn ved generell bygging til fritidsformål.

Sametinget er av den mening at samiske fiskere har rett etter gammel sedvane og etter folkeretten til sin rettmessige del av fiskeressursene i de samiske områdene. Sametinget mener derfor det er viktig med en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av kyst- og fjordressursene, der de lokale næringsutøverne får en mye større og friere tilgang til kyst- og fjordressursene.

Sametinget vil i tillegg til deltagelse i Reguleringsrådet, arbeide for å finne nye metoder og arenaer for å utvide det politiske og administrative samarbeidet mellom Fiskeridepartementet og Sametinget. Dette arbeidet vil ha avgjørende betydning for å kunne ivareta det samiske folks rett til deltakelse i fiskerier.

Sametinget vil igangsette hovedprosjektet «Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder» sammen med de tre nordnorske fylkeskommunene, Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Prosjektet er en praktisk oppfølging av Sametingets handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og Lokal Agenda-21 prosjektet.

Sametinget vil arbeide for å få til et prøveprosjekt angående «lokal forvaltning» av kongekrabbe, slik at fremtidig fangst og forvaltning av kongekrabben kan komme de lokale fiskerne til gode og bli tuftet på lokale variasjoner og tilpasninger.

Sametinget vil arbeide for at Fiskeridepartementet oppnevner en arbeidsgruppe som skal belyse problemstillinger som naturlig tilligger forvaltning og fangst av kysttorsk. Arbeidsgruppens mål må være å få til en langsiktig og bærekraftig utvikling av bestandene, slik at grunnlaget for bo- og sysselsettingen i samiske kyst- og fjordområder opprettholdes.

Sametinget vil følge opp sitt arbeid i behandlingen av NOU 1999: 9 Til laks åt alle kan ingen gjera slik at historiske samiske rettigheter innen laksefiske blir ivaretatt og at de store lakseførende vassdragene som er viktig i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og næring, blir skjermet mot spredning av farlige sykdommer og parasitter. Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å få gjennomført en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur, næring og samfunnsliv. Grensekommisjonens arbeid innen laksefiske i Tanavassdraget og lakseoppdrett må også knyttes til dette arbeidet.

I Porsanger-, Tana- og Varangerfjorden forårsaker selen store skader på fiskebestanden. Likevel vil Sametinget presisere at sel ikke bare må oppfattes som et problem for lokale fiskere, men også som en ressurs bl.a. i form av kjøtt og skinn.

I likhet med andre primærnæringer kan jordbruk i samiske områder – gjerne i kombinasjoner med andre næringer og yrker bidra og gi et viktig bidrag til å opprettholde bo- og sysselsetting i samiske områder.

En forutsetning for å lykkes med å opprettholde sysselsettingen i landbruket er at samarbeidet med landbruksmyndighetene videreføres. Ved utformingen av den nasjonale landbrukspolitikken må Sametinget bli en sentral premissleverandør. Utviklingen med nedlegging av gårdsbruk utarmer jordbruksmiljøet. Den største utfordringen for Sametinget er å få stoppet og snudd denne tendensen, av hensyn til sysselsettingen og dermed bosettingen i de samiske områdene. Muligheten for salg av melkekvoter kan utarme næringsgrunnlaget i mange bygder. Det må etableres statlige finansieringsordninger for gårdbrukere til å kunne kjøpe opp kvoter. Da man opplever at infrastrukturen nedbygges og slakterier nedlegges, er det viktig ikke bare med etablering av finansieringsordninger, men også med nytt produkt- og markedsorientering. Det må tas sikte på utvikling av nye produkter, fange opp signaler fra kunder om endrede ønsker og behov, samt å finne nye markeder, for eksempel det russiske markedet.

Sametinget vil arbeide for at det gjennomføres et eget verdiskapningsprogram i samiske områder som tar hensyn til og synliggjør grenseflatene mellom jordbruk, fiske, reindrift og duodji, slik at man oppnår et helhetlig samisk samfunnsmessig perspektiv i programmet.

Verdiskapningsprogrammet kan øke verdiskapningen i jordbruket både i produsentleddet og i videreforedlingsleddet så som meierier og slakterier. Satsing på videreforedling, nisjeproduksjon og utvikling av nye produkter for markedet vil kunne bidra til en positiv utvikling for hele jordbruksnæringen. Det vil være en stor utfordring å få gjeninnført hjemmeslakting av sau. En annen utfordring for næringen er å redusere antallet rovdyrskader på bufe. En bør også søke å få etablert et samarbeid med reindriften for felles bruk av utmarksressursene.

Med bakgrunn i en bærekraftig og miljøvennlig utvikling innenfor landbruket må også Sametinget være med på å styrke den økologiske matvareproduksjonen. Dette er også i tråd med de nasjonale satsingen innenfor næringen.

Sametinget ønsker å utvikle et reiseliv som bygger på egen kultur, samtidig må man være påpasselig med at konflikten med andre deler av de samiske næringsvirksomhetene blir minimal. Sametinget ser det som viktig at samene selv tar initiativet og er aktive samarbeidspartnere og premissleverandører ved utformingen og gjennomføringen av reiselivsvirksomhet i samiske bruks- og bosettingsområder.

En av Sametingets store utfordringer blir å fortsatt arbeide for å bedre skole- og barnehagetilbudet for samiske barn og unge . I prosjektperioden (Sametingets barn og unge-prosjekt 1998 – 2000) kom det signaler om at det samiske tilbudet i disse institusjonene ikke er tilfredsstillende. Barnehagen og skolen, inkludert skolefritidsordninger, er dagens hovedarenaer for overføring av samisk språk og kulturarv til nye generasjoner. Kun samiske elever i grunnskolen i visse områder får i dag opplæring etter den samiske læreplanen L-97 Samisk. Målet er at så mange som mulig skal få slik opplæring. Det er nødvendig å styrke samiskopplæringen på alle nivåene, dvs. første-, andre- og fremmedspråksopplæring. Overføringen av samisk språk og samiske verdier til samiske barn står i en særstilling i det arbeidet som er gjennomført så lang, også sett i lys av språk som et identitetsskapende element. Et av målsettingene for Sametinget er å styrke samiske barn og unges identitet og tilknytning til det samiske samfunnet. For at dette skal lykkes må språkutvikling og språkvitalisering gis høy prioritet. En forutsetning for å fremme samisk kultur er at samiske barn og unge opplever en kulturell kontinuitet med hensyn til samiskhet. Dette krever en omfattende og mangfoldig satsing på flere områder – en satsing som involverer mange aktører. Det må skje i et forpliktende og strukturert samarbeid mellom involverte aktører. Det må tas hensyn til samiske barns og unges synspunkter ved at de aktivt er med på å utforme og gjennomføre tiltak. Ungdomskonferansen vil få en sentral rolle i dette arbeidet (Jf. kap. 2.6).

Videre er det viktig at det setter i verk tiltak som skal forebygge mobbing, intoleranse, fremmedfrykt, vold og rasistiske holdninger generelt i det samiske og norske samfunnet og spesielt i barnhager og i skolene. Sametinget be regjeringen prioritere særskilte midler til dette forholdet.

Fremtidige politiske utfordringer innen utdanning er at Sametinget skal være en pådriver i utviklingen av et samisk innhold i utdanning på alle nivåer i det norske utdanningssystemet og å arbeide for at Sametinget tilføres økonomiske midler til bl.a. FOU i samisk utdanning og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det er også behov for å dokumentere hvordan samisk opplæring fungerer utenfor forvaltningsområdet for samisk språk for deretter å arbeide for at elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk får et fullverdig opplæringstilbud i samisk. Videre er det viktig å sikre at den individuelle retten til opplæring i samisk blir gjort gjeldende, både på grunnskolenivå og i videregående opplæring. At Sametinget får forvaltningsansvar over timer til opplæring i og på samisk vil være viktig i denne sammenhengen. Sametinget vil arbeide for å styrke samisk innhold i samiske barnehager og barnehager med samiske barn, og bidra til at utvikling av samiske læremidler skjer i tråd med vedtatte planer. Innenfor det samiske spesialpedagogiske feltet skal man arbeide for å få økt kompetansenivået slik at tilbudet samsvarer med brukernes behov. Sametinget mener at samisk videregående opplæring må forbedres betraktelig. Dette må ses i forhold til evaluering av reform 94 Samisk videregående opplæring. Dette arbeidet må følges opp av sentrale myndigheter. De samiske videregående skolene overføres Sametingets ansvarsområde.

Det må settes i verk en prosess mellom Sametinget og KUF. Sametinget har gitt en høringsuttalelse til NOU 3:2000 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner. Sametinget var sammenfattende høringsinstans, og fikk på denne måten klarhet i hva de ulike institusjonene vektla i sin vurdering av utvalgsarbeidet. Sametinget mener at Samisk lærerutdanning må utvikles til en samisk lærerutdanning gjeldende for hele Sápmi hvor dette utvikles og organiseres i tilknytning til Samisk Parlamentarisk Råd og der også regjeringene i de respektive landene involveres i arbeidet. Inntil Samisk Parlamentarisk Råd er fullverdig etablert, må ansvar og myndighet avklares gjennom et konkret samarbeid mellom regjeringen og Sametinget i Norge. Sametinget støtter i store trekk de tilrådningene som utvalget foreslo både innenfor utvikling av et samisk utdanningsnettverk mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, innenfor samisk førskolelærerutdanning, samisk allmennlærerutdanning, samisk yrkesfaglærerutdanning og samisk praktisk-pedagogisk utdanning. Sametinget vektlegger også at det utvikles etter- og videreutdanningstilbud som ivaretar behovene i den samiske skolen. Sametinget er videre svært bekymret for rekrutteringen til dagens samiske lærerutdanning og skisserer ulike tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen. Sametinget støtter utvalgets tilråding om at samisk lærerutdanning må være en forskningsbasert lærerutdanning for å realisere de intensjonene som utdanningen legger opp til. I den forbindelse foreslår Sametinget at det bygges opp et 10-årig rekrutteringsprogram og et 10-årig forsknings- og revitaliseringsprogram for samisk språk for å realisere dette. Dette må skje til alle de utdanningsinstitusjonene som har fått eller vil få klart definerte oppgaver i forhold til samisk lærerutdanning. Sametinget forventer at regjeringen følger opp foreliggende utredning med en egen stortingsmelding om samisk lærerutdanning. Sametinget har gitt høringsuttalelse til NOU 2000: 14 «Frihet med ansvar» – Om høgere utdanning og forskning. Sametinget har avgrenset sin høringsuttalelse til kap. 19 «Høgere utdanning og forskning i det samiske samfunn» og kap 12. «Ledelse og styring av institusjonene». Sametinget vil arbeide for at all forskning og utdanning for samer må skje uti fra behov i det samiske samfunnet. Dette innebærer at både forskning og høgere utdanning må ta utgangspunkt i og hensyn til behov i de ulike samiske samfunnene og være relevant også for samisk næringsutvikling. Med hensyn til rekruttering av samer til forskning og høgere utdanning må iverksettes et 10-års program for oppbygging og utvikling av samisk forskning. Miljøet ved Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole skaper muligheter for oppbygging av et samisk universitet der samisk språk benyttes muntlig og skriftlig, noe som igjen bidrar til å styrke språkets utvikling blant annet gjennom undervisning og forskning. Sametinget vektlegger at det må etableres et eget samisk forskningsråd med allsamisk perspektiv som skal ha et overordnet ansvar for utformingen av samisk utdannings- og forskningspolitikk i nordområdet. Dette rådgivende organet må utvikles til å ha tilknytning til Samisk Parlamentarisk råd. Det er også viktig å utvikle et eget organ som tar seg av de etiske problemstillingene i samisk forskning.

Sametinget henstiller Regjeringen om at det utarbeides en egen stortingsmelding om samisk høgere utdanning og forskning som bør omfatte både NOU 3:2000 Samisk lærerutdanning- mellom ulike kunnskapstradisjoner og NOU 14:2000 Frihet med ansvar- om høgere utdanning og forskning.

Sametinget vil arbeide for at det på sentralt nivå settes klare rammer for hvordan målet om en likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folk skal nås. Endringsprosesser er tidkrevende, men Sametinget mener likevel at ansvaret for satsingen på integrering av det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten må pålegges fylkeskommunale og kommunale institusjoner i samiske bosettingsområder. Sametinget mener også at en viktig del av integreringen er å synliggjøre den samiske dimensjonen i dokumenter som omhandler helse- og sosialtjenesten i Norge. I dag «oppfordres» helse- og sosialtjenesten til å ivareta det samiske folks behov i særskilte dokument, eksempelvis i NOU 1995: 6. Dette bidrar til at det kun er spesielt interesserte fagfolk/ institusjoner som arbeider for å integrere det samiske perspektivet i helse- og sosialtjenesten.

I tillegg mener Sametinget at det er nødvendig å fortsette med prosjektmiddeltildelingen utover prosjektperioden til Sosial- og helsedepartementet som går ut i 2001, noe som ventelig vil bidra til å bedre tjenestetilbudet for samene. I utviklingen av en tilpasset tjeneste for samene er det en lang vei å gå, både med hensyn til bruk av samisk språk og til samisk kulturforståelse, og også til fysisk tilrettelegging av institusjoner og endring av innholdet i tjenesten. Med prosjektmiddeltildelingen er det ikke mulig å gjøre de store grepene i endringen av helse- og sosialtjenesten til samiske formål, og det er flere målområder i NOU 1995: 6 som ikke er berørt i det hele tatt, for eksempel arbeidsmiljøet i reindriften. Sametinget vil derfor arbeide for at prosjektmiddeltildelingen fortsetter og at rammene for tildelingen øker.

Det er et stort behov for forskning innenfor helse- og sosialfag i forbindelse med en tilrettelagt tjeneste for det samiske folk. Sametinget vil arbeide for at Sosial- og helsedepartementet bidrar til at det bevilges midler til et forskningsprogram, slik det framkommer i utredning om samisk helseforskningsenhet i Karasjok og som nå er under etablering. Forskningsprogrammets innhold må klargjøres nærmere mellom samisk helseforskning, samiske helseinstitusjoner, Sametinget og Sosial- og helsedepartementet.

I tilpasningen av helse- og sosialtilbudet for samene er det nødvendig å innhente kompetanse fra andre urfolk som lever i minoritetsforhold til andre befolkningsgrupper. Internasjonalt helsearbeid blant urfolk må prioriteres, blant annet i forhold Verdens helseorganisasjon (WHO). Sametinget kan på denne måten innhente kunnskap om tilpasning av helse- og sosialtjenesten fra andre urfolk og eventuelt tilføre erfaringer om helse og sosialt arbeid fra samiske områder. Det internasjonale samarbeidet løftes til Samisk parlamentarisk råd.

Sametinget står overfor store utfordringer innenfor samisk kultur. Tinget vil derfor fremme forslag til tiltak som styrker samisk kunst og kulturliv . Ved utforming av en framtidig samisk kulturpolitikk for barn og unge, er det viktig å ta med i vurderingen de betydelige endringene som har skjedd i nyere tid og i de senere år. Mangfoldet i oppvekstmiljø og språk må gjenspeiles spesielt i bruken av midler til styrking av oppvekstvilkårene for samiske barn og unge. Det vil være viktig å få frem varierte tiltak i de samiske områdene, og under temaområder som hittil ikke har vært særlig fremtredende. Siden Samisk kulturråd ble opprettet har utviklingen gitt muligheter for en bevisst kulturutvikling.

Det samiske samfunnet står likevel overfor et nylig påbegynt arbeid innenfor sentrale kulturområder, og sammenlignet med situasjonen for majoritetskulturen er det fortsatt begrenset handlingsrom for en aktiv samisk kulturutvikling. I den videre prosessen med å styrke og utvikle samisk kultur er Sametinget avhengig av forståelse, samspill og oppfølging fra sentrale myndigheter, spesielt Kulturdepartementet.

Et viktig kultursatsingsområde for Sametinget er sikringen og etableringen av samiske kultursentra. Samiske kultursentra har en sentral rolle i samiske kulturutvikling. Dette gjelder spesielt i områder der samisk språk og kultur står svakt. En stor del av den samiske befolkningen bor spredt og gjerne i områder med svak infrastruktur.

De budsjettrammene som stilles til disposisjon for samiske kulturinstitusjoner er ikke tilfredstillende. Det avdekkes et stadig større behov, og antallet institusjoner som henvender seg til Sametinget med tanke på finansiering av drift har økt. Dette er i og for seg positivt. For Sametinget vil det bli en utfordring å få økt de økonomiske rammer for driftsmidler til samiske kulturhus/kulturinstitusjoner slik at de kan være tilfredsstillende i forhold til behovet.

Sametinget henstiller til Kulturdepartementet å ta ansvaret for at samisk tusenårssted Øst-Samisk museum kan etableres og at det avsettes midler over statsbudsjettet i 2002.

Sametinget viser til at statens navnekonsulenttjeneste for samiske stedsnavn i dag ligger hos Norsk språkråd. Sametinget har større kompetanse i samisk språk og samiske stedsnavn enn språkrådet. Videre har tinget bedre organisatoriske og øvrige faglige forutsetninger til å styrke arbeidet med samiske stedsnavn. Navnekonsulenttjenesten foreslås derfor overført Sametinget.

Sametinget har i 2000 arbeidet aktivt for å styrke samiske museer og det er blant annet laget en egen samisk museumsutredning for framtidig organiserings- og styringsstruktur. Den særlige utfordringen samiske museer står overfor handler om at de skal være arena og aktør i en dialog om kulturell selvforståelse og identitet både i en indre og ytre kontekst. Ved siden av de faktiske og praktiske konsekvensene som følger av språk, vil det kulturkritiske spørrende perspektivet derfor ha flere dimensjoner. Utfordringen ligger i å virke til kritisk refleksjon omkring kultur, historie og identitet i to overlappende sammenhenger, den ene minoritetens, den andre majoritetssamfunnets, og samtidig bidra til en positiv samisk selvforståelse. For det samiske samfunnet vil dette best kunne oppnås gjennom utvikling av en samisk museumspolitikk der det samiske samfunn selv tar ansvar for hvordan kulturarven skal vernes og brukes.

Sametinget har satset på samiske museer i budsjettet for 2001. Det forventes at Kulturdepartementet aktivt følger opp Sametingets initiativ for forvalting av museer og realisering av Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted. Sametinget har et samisk nasjonalt ansvar for å utforme en samisk kunstpolitikk som ivaretar og styrker utviklingen av samisk kunst. Sametinget forventer at Kulturdepartementet tilrettelegger ressurser slik at samisk kunstmuseum og samisk kunstutdanning på høyere nivå, som er under planlegging, kan realiseres.

Overordnede nasjonale kulturpolitiske målsettinger må klart definere de samiske medienes rolle og betydning i forhold til den samiske befolkningens behov og krav til kulturytring, ytringsfriheter, orientering og demokratisk deltagelse. Gjennom en bevisst samisk kulturpolitisk satsing kan en språklig og kulturell utarming som følge av den mediepolitiske utviklingen forhindres.

Sametinget tar sikte på å utarbeide en helhetlig samisk mediepolitikk som ivaretar det samiske folks behov generelt og barn og unges behov spesielt, for daglig kringkastings- og pressetilbud, samt periodiske publikasjoner. Det vises for øvrig til Sametingets uttalelse til NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved tusenårsskiftet (sak 46/00), om samiske TV-sendinger (sak 51/00) og sak R/147/00. Sametinget forutsetter at Regjeringen stiller de nødvendige ressursene til gjennomføringen av en slik satsing .

1.2 Det politiske arbeidet i Sametinget i år 2000

1.2.1 Rettigheter

I dette kapittelet presenteres sentrale saksområder som Sametinget har arbeidet med i løpet av 2000. Vedtakene som det refereres til er fattet av et flertall i Sametingets plenum. Mindretallsforslagene fremgår av Sametingets protokoller. I saker som er behandlet i Sametingets plenum vises det til det enkelte saksnummer .

Sametinget er fortsatt av den oppfatning at mineralloven ikke må vedtas før forvaltningsordninger som ivaretar samiske rettigheter i større grad er vedtatt. Forslaget til ny minerallov må derfor utsettes inntil Samerettsutvalget arbeid er behandlet i Stortinget, da en del av forslaget til ny minerallov griper inn i debatten om retten til land og vann som Samerettsutvalgets innstilling har behandlet. For å få en samlet og samordnet behandling av forhold som griper inn i rettsforhold i samiske områder er det viktig at forslagene i mineralloven også må ses i sammenheng med samerettsutvalgets innstilling.

Arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalgets utredning for Finnmark NOU 1997:4 som pågår i Regjeringen er standardsettende for det videre rettighetsarbeidet i forhold til samene. Norge tar sikte på å være et foregangsland når det gjelder internasjonale menneskerettigheter. Sametinget forventer at staten i sitt arbeid med samenes rettigheter, følger de standardene som utvikles i internasjonale sammenhenger og legger dette til grunn i den interne prosessen som pågår. Sametinget ser det som avgjørende at de sedvanerettslige spørsmålene også vektlegges i arbeidet. Sametinget ønsker et samarbeid med Regjeringen i det videre arbeidet, og at man får til en formalisering av et samarbeid. I områdene utenfor Finnmark er det store og omfattende oppgaver som venter. Det er foreløpig ikke oppnevnt et utvalg for området sør for Finnmark. Mandatet og lederen for utvalget er imidlertid klare. Regjeringen har gitt uttrykk for at Sametinget skal kunne foreslå 3 av 14 representanter til det nye Samerettsutvalget. Dette er Sametinget ikke på noen måte tilfreds med. Fra Sametinget er det understreket at Sametinget må foreslå halvparten av medlemmene til utvalget.

I St. meld nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum – handlingsplan for menneskerettigheter går regjeringen inn for å styrke menneskerettighetsarbeidet, også innenfor landets grenser. Sametinget behandlet meldingen i sitt plenumsmøte i 28.02.–03.03.00. I sine merknader til meldingen påpeker Sametinget blant annet at samenes rett til selvbestemmelse har sitt fundament i internasjonal rett og at det ikke kan utvikles en egen definisjon for urfolks selvbestemmelse. Selvbestemmelse er det viktigste grunnlaget for arbeidet med samepolitiske spørsmål. Dette omfatter også retten til og forvaltningen av land og vann, siden dette utgjør grunnlaget for det samiske samfunnsutvikling.

Videre ga Sametinget uttrykk for at det er gledelig at det skal etableres et kompetansesenter for urfolksrettigheter, og anbefalte dette lokalisert til Kautokeino. Sametinget har som prinsipp at samene selv har den største kompetansen når det gjelder urfolksspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt. Sametinget ba også om en større innsats på områder som helse, barn, kvinner, informasjon og rettssikkerhet. I sitt vedtak påpekte Sametingets også den faren som et for høyt antall rovdyr utgjør overfor den samiske reindriften, idet en prioritering av rovdyr undergraver folks eksistensvilkår og menneskerettighetskonvensjonene som skal sikre samisk kultur og næringsliv. Sametinget ba også om at ILO-konvensjon nr. 169 innarbeides i norsk lov og viser til at dette er et av de viktigste menneskerettighets-instrumentene i urfolksspørsmål. Når det gjelder menneskerettighetsarbeidet på internasjonalt nivå, påpekte Sametinget behovet for å styrke dette arbeidet både når det gjelder FN, Arktisk råd, Barentssamarbeidet og arbeidet med en nordisk samekonvensjon.

Sametinget viste også til den urovekkende situasjonen i Tibet, og oppfordret norske myndigheter til å ta opp saken som medlem av FNs menneskerettighetskommisjon.

1.2.2 Samisk språk

Sametingets arbeid med språk ivaretas av Samisk Språkråd. I hht. forskrift til samelovens språkregler skal språkrådet bl.a. arbeide for å utvikle samisk terminologi. Til terminologiarbeidet har språkrådet utnevnt tre fagtermgrupper som skal behandle og godkjenne de forskjellige språkgruppenes termer. Fagtermgruppene gjennomgår, behandler nye ord og termer og fremmer forslag til vedtak for språkrådet. Språkrådet behandler forslaget og gjør det formelle vedtak. Utvikling av samisk terminologi er meget viktig for å kunne bevare og styrke bruken av samisk. Forutsetningen for at samisk kan brukes i faglige sammenhenger, er at det finnes fagterminologi og fagbegreper på samisk som dekker behovet i alle situasjoner.

I forskrift til samelovens språkregler § 2.2 e heter det at Samisk språkråd skal føre en oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker. Samisk språkråd har en godkjenningsordning som kan gi grunnlag for registrering av godkjente tolker. Denne ordningen er først og fremst for samiske tolker i Norge, men i prinsippet bør det være en felles tolkeordning for samisktalende i Norden.

Samisk språkråd har hatt en arbeidsgruppe som har fremmet forslag til hvordan en slik autorisasjonsordning skal fungere. Språkrådet har vedtatt forslaget i sak SG 21/95. Autorisasjonsordningen består av to separate deler, tolkeprøve og autorisasjonsbevillingen. Tolkeprøven vil gi yrkesaktive tolker en mulighet til å få dokumentert sin kompetanse. Bestått tolkeprøve gir kandidater mulighet til å søke om tolkebevilling som gir de rett til yrkestittel autorisert tolk . Ved bruk av autorisert tolk, vil tolkebrukere være garantert en forsvarlig standard av tolking.

Samelovens språkregler pålegger Samisk språkråd i Norge å samarbeide over landegrensene (se § 2 c og f). Det er flere prinsipielle saker som språknemnda må behandle som direkte berører språkrådets arbeid, F.eks. er det nødvendig med felles nordiske løsninger for terminologi, normering- og rettskrivningsspørsmål i forhold til ulike språkgrupper. Arbeidet som Samisk språknemnd gjør er meget viktig for å verne og fremme samisk språk, og det er meget viktig at dette organet nå er kommet i funksjon igjen, ikke bare på politisk, men også administrativt.

Samisk språkråd viser til forskrifter for samelovens språkregler og Sametingets vedtak i sak 45/94 hvor språkrådet pålegges å gjennomføre språkbruksundersøkelser for Sametinget hvert fjerde år. En slik språkbruksundersøkelse vil være et nødvendig grunnlagsdokument til Regjeringens melding om norsk samepolitikk til Stortinget hvert 4. år. Dette er første gang språkrådet har gjennomført en slik språkbruksundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen er å finne under pkt. 4 i Samisk språkråds egen årsmelding 2000. Forarbeidet til undersøkelsen er gjort i 1999, og prosjektet er gjennomført i år 2000.

1.2.3 Utdanning og forskning

Fra 1. januar 2000 opphørte Samisk utdanningsråd som et rådgivende organ for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Fra samme dato ble sekretariatet omorganisert som en egen avdeling i Sametingets hovedadministrasjon.

Sametinget har igangsatt et utredningsarbeid der hensikten er å kartlegge opplæringstilbudet i og på samisk for elever i grunn- og videregående skole som er bosatt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Behovet for å kartlegge situasjonen mht. samiskopplæring er stort, da det viser seg at elever utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har problemer med å få samiskopplæring, bl.a. fordi retten til opplæring på samisk er knyttet til opplæringslovens «samisk distrikt». Det samme forholdet gjelder for adgangen til å få opplæring etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S). Sametinget har i en rekke år arbeidet for at samiske elever bør få en mulighet til å velge to førstespråk; samisk og norsk, både i grunn- og videregående opplæring. Dette burde hjemles i opplæringsloven. Situasjonen i dag er at mange elever med samisk som førstespråk på grunnskolenivå velger samisk som B/C-språk når de kommer på videregående nivå. Sametinget har bedt om at samisk språk gis status som eget språk ved opptak til høyere utdanning, slik at elevene ikke skal behøve å velge bort samisk som førstespråk for på den måten å oppnå nødvendige tilleggspoeng ved opptak til høgere utdanning. Sametinget har drøftet saken i møte med politisk ledelse ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I desember har KUF besluttet at elever i videregående opplæring skal kunne velge både samisk og norsk som førstespråk.

Handlingsplanen for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i norsk utdanning er blitt drøftet med politisk ledelse ved KUF, der Sametinget påpekte at den samiske skolen må tas med i IKT-satsingen de kommende årene. Sametinget har ikke fått ta del i midlene som er bevilget til IKT i skolen på landsbasis. Man har i år lagt stor vekt på at Sametinget til neste år skal få forvalte deler av midlene som Stortinget har bevilget til å utvikle bruk av IKT i skolen.

Sametinget har utarbeidet strategisk plan for utvikling av samiske læremidler «Dersom vi alle tar et krafttak, klarer vi det», som i sak 28/00 ble vedtatt av Sametinget i plenum i mai 2000. I planen gjør man rede for dagens læremiddelsituasjon og fremtidige behov, og hva som skal vektlegges og prioriteres i perioden 2001–2005. Ordningen med godkjenning av læremidler opphørte med virkning fra 1. august, og dette innebærer at Sametinget ikke lenger godkjenner læremidler som er påbegynte etter denne dato. Sametinget har i en høringsuttalelse gått imot avviklingen av statlig godkjenning av lærebøker. For å sikre at kvaliteten på læremidlene ivaretas og for at det klart skal fremgå hvilke krav som stilles til ferdigstilte læremidler, har Sametinget utarbeidet kriterier som legges til grunn for tildeling av midler. Det er i tillegg utarbeidet nye søknadsskjemaer slik at det blir enklere for læremiddelprodusentene å vite hva søknaden skal inneholde. Midler til læremiddelprosjekter ble utlyst i oktober 2000, og i den forbindelse ble det avholdt et informasjonsmøte for forlagene og andre læremiddelprodusenter.

Etter råd fra Sametinget etablerte Statlig spesialpedagogisk støttesystem et faglig tyngdepunkt innenfor det spesialpedagogiske feltet som en egen enhet ved Samisk høgskole i Kautokeino. Det samiske tyngdepunktet vil være i drift fra 01.01.2001. Sametinget la vekt på at styrking og utvikling av det spesialpedagogiske tilbudet overfor den samiske befolkningsgruppen må skje innenfor en nettverksmodell. Nettverket må være forankret i et miljø som også arbeider med kompetanseheving innenfor dette fagfeltet. Det må dekke både lule-, nord- og sørsamisk språkområde og det må sikre samordning mellom Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) og det øvrige lokale og regionale hjelpeapparatet. Sametinget har gått inn for at det opprettes en referansegruppe for tyngdepunktet.

Forvaltningen av det særlige statstilskuddet til samiske barnehager overføres fra Barne- og familiedepartementet til Sametinget fra og med 1. januar 2001. Hensikten med det særskilte tilskuddet til samiske barnehager er å dekke de merutgiftene som et samisk barnehagetilbud medfører og derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utvikle og styrke sitt samiske språk og sin samiske kulturbakgrunn. Sametinget har mottatt rapport fra Barne- og familiedepartementet om overføringen, og har i den anledning fattet vedtak om at det i løpet av 2001 skal foretas en evaluering av dagens ordning og at det utarbeides retningslinjer hvor kriteriene for tildeling av tilskudd til samiske barnehager fastsettes.

Sametinget har i sak 47/00 avgitt høringsuttalelse til NOU 14:2000 Frihet med ansvar – om høgere utdanning og forskning i Norge. Sametinget valgte å gi uttalelse selv om Sametinget ikke var en høringsinstans til utredningen. Sametinget har kommet med merknader om samisk utdanning, forskning og formidling i tillegg til styringsstruktur for universitetssektoren.

Sametingsrådet har i brev av 12.07.00 bedt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet prioritere realisering av et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino med fem ulike fagmiljøer som basis.

Sametingsrådet har i sak R 16/00 kommet med merknader til departementets forslag om lovfesting av grunn- og videregående opplæring for voksne, spørsmål om avvikling av statlig godkjenning av lærebøker og forslag til endringer i privatskoleloven. Sametinget er positiv til at retten til grunnskole- og videregående opplæring for voksne lovfestes, og at ansvarfordelingen mellom stat, fylke og kommune klargjøres. Voksne samer skal også ha mulighet til å få opplæring i samisk som første- eller andrespråk i samsvar med L97S. Sametinget ser det som nødvendig at det gjøres en utredning som beskriver hvilke behov som vil finnes i fremtidens samiske samfunn og hvilke tiltak som er nødvendig for å iverksette og ivareta samfunnets og den enkeltes behov.

Sametinget gikk imot at ordning med statlig godkjenning av samiske lærebøker avvikles. Det vises til at produksjon av samiske lærebøker ikke virker i et tilsvarende konkurrerende lærebokmarked som gjelder for norske lærebøker. Sametinget påpeker i sin høringsuttalelse at det i dag eksisterer få forlag som produserer samiske lærebøker, og derfor utvikles det ikke mer enn ett læreverk for hvert fag/trinn. Den enkelte skole og lærer må altså forholde seg til det ene læreverket – uansett kvalitet. Også det samiske språkets situasjon tilsier at godkjenningsordningen må opprettholdes. Når det gjelder lule- og sørsamiske lærebøker, så befinner man seg fortsatt i en oppstartingsfase, og man ser med bekymring på at dette kan medføre til at den språklige kvaliteten i samiske lærebøker kan bli dårligere.

Når det gjelder privat skoler, så synes Sametinget at det er positivt at private skoler skal ha de samme rammebetingelser og regelverk som offentlige skoler. Dette bidrar til å sikre enkeltelevers rettigheter.

Sametingets synspunkter ble ikke tatt til følge. Godkjenningsordningen opphørte 1.8.2000 og gjelder også for samiske læremidler.

1.2.4 Næringer

Sametinget legger vekt på å legge forholdene til rette slik at de samiske områdene skal være attraktive for den samiske befolkningen å bosette seg i. Samfunnsutviklingen krever at man får et samfunn med et bredt spekter av varer og tjenester innenfor alle næringer. Tradisjonelle og utradisjonelle næringskombinasjoner står sentralt i næringsutviklingen i de samiske områdene.

Gjennom Sametingets næringspolitikk skal det jobbes for å få større aksept for næringsstrukturen i det samiske samfunn. Det er derfor viktig å delta i ulike samarbeidsfora for derigjennom å tilkjennegi sin politikk og strategier på samfunnsområder hvor samisk perspektiv skal ivaretas. Samtidig gir det også muligheter til bedre samordning av virkemiddelbruk for oppfølging og gjennomføring av planer, programmer og tiltak. Det er viktig å se kultur og næring i sammenheng når en skal utvikle strategier for bærekraftig utvikling i det samiske samfunnet. Næringsstrukturen i bygdesamfunnene er sterkt preget av enkeltmannsforetak betegnet som husholdsbedrifter der bedriftsøkonomisk veksttenkning ikke er generelt fremtredende.

År 2000 er det siste året i Omstillingsprogrammet. Utviklingsforum for Indre-Finnmark har hatt ansvaret for å forankre omstillingsarbeidet i det ordinære virkemiddelapparatet. Statusen for omstillingslønnsordningen er at av 101 driftsenheter har 23 avviklet reindriften, 53 driftsenheter har tatt opp igjen reindriften og for 25 driftsenheter er det ikke klart om de vil begynne i reindriften igjen. I følge Utviklingsforumet er situasjonen i reindriftsnæringen ikke enklere i dag enn den det var før omstillingsprogrammet. Utviklingsforumet konkluderer med at omstillingen har lykkes bra for de som har tatt utdannelse, men at det er noe variert bilde for de som har valgt å etablere egen virksomhet.

I forbindelse med avviklingen av omstillingsprogrammet har Utviklingsforumet for Indre Finnmark foreslått at det etableres et utviklingsselskap og et investeringsselskap for de fire omstillingskommunene og Nesseby kommune. Indre Finnmark Utviklingsselskap (IFU) skal være et regionalt instrument for næringsutvikling. Flere av de forutsetningene som var satt ved etablering av disse to selskapene er ikke oppfylt. En kommune ønsker ikke å delta i dette arbeidet da de administrative kostnadene blir urimelig store og det ville føre til en tapping av det kommunale næringsfondet. Fylkeskommunen har heller ikke bevilget de midlene som er nødvendige for å etablere disse to selskapene. Sametinget vil ta standpunkt til etableringen i januar måned.

I forbindelse med å forbedre planarbeidet innen næringsutvikling i disse fire omstillingskommunene, har Sametinget opprettet to stillinger. Den ene stillingen er plassert i Samisk næringsråd og den andre i Plan- og administrasjonsavdelingen.

De prosessene som er gjennomført er bl.a. utarbeidelse av samisk jordbruksplan, utviklingsprogram for duodji og næringsanalyse av Indre Finnmark. I tillegg er det foreslått et opplegg for resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet.

Duodji (samisk håndverk) er en sentral samisk kulturfaktor, et fag og en næring. Næringen har et stort utviklingspotensial og vil i fremtiden spille en avgjørende rolle for trivsel og bosetting i samiske områder. Interessen for å etablere seg innenfor tradisjonell duodji som næringsvei er jevnt over høy, særlig i næringskombinasjonssammenheng. Sektoren kjennetegnes i dag med svak inntjening og lav lønnsomhet. Sametinget og de sentrale myndighetene har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for utviklingen av duodji som næring. Sametinget nedsatte et utvalg som skal komme med forslag til innhold for et femårig utviklingsprogram innen duodji. Utvalgets arbeid er nå avsluttet og skal i 2001 behandles i Sametinget. Spørsmål som er vurdert er: egen næringsavtale for duodjiprodusentene sett i forhold til mulighetene for en videreutvikling av Sametingets ordninger for næringskombinasjoner, opplæring og utdanning innen duodji med ansvarsfordeling, organisering og finansiering av ulike typer ordninger, spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden og generelle rammebetingelsene for duodji. Detaljene i programmet vil bli utarbeidet i nært samarbeid mellom Sametinget, relevante departementer og regionale myndigheter og organisasjoner, bedrifter og institusjoner som er knyttet til duodji. Sametinget vil behandle forslaget fra arbeidsgruppen i første halvår av 2001.

1.2.4.1 Fiskeriene

Sametinget har som mål å ivareta det samiske folks rett til fiske slik at man kan bevare og videreutvikle samisk språk, kultur og næring. Sametinget vil bidra til å innføre nærhets- og avhengighetsprinsippet i forvaltning og beskatning av maritime ressurser. Uttaket av både norsk arktisk torsk, hyse nord for 62^o N, norsk kysttorsk og lodde har vært på et høyt nivå i 2000 og kan på sikt virke svært negativt inn på økologien både i fjordene, på kysten av Finnmark og i Barentshavet. Sametinget ser særdeles alvorlig på at bestanden av norsk kysttorsk er nedfisket ettersom denne bestanden danner grunnlaget for det nære kyst- og fjordfisket.Sametinget er i ferd med å utarbeide prosjektet «Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder». Prosjektet er en oppfølging av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder og et LA-21 prosjekt. Prosjektet vil i utgangspunktet være avgrenset til områdene Tysfjord i Nordland, Lyngenfjorden i Troms og Tanafjorden i Finnmark. I forbindelse med forarbeidene og gjennomføringen av prosjektet er det etablert en administrativ referansegruppe bestående av Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet og Sametinget. Hovedprosjektet vil bli satt i gang i første halvår av 2001. Sametinget har i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig utvikling i utvalgte fjorder» foreslått at alle båtene som har søkt om deltagelse i Fiskeridirektoratets samlekvoteprosjekt og som er fra disse tre fjordområdene, må få anledning til å være med i prøveprosjektet. Bakgrunnen for dette er at samlekvoteprosjektet kan anses som et viktig bidrag til å utprøve lokale forvaltningsordninger.

Sametinget har også bedt Fiskeridepartementet om at det avsettes kr 3 mill til oppfølging av Handlingsplan for samiske kyst- og fjordområder. Når det gjelder de problemene kongekrabben skaper for fjordfiskerne i samiske områder, har Sametinget blitt invitert til å være med i en arbeidsgruppe som ledes av Fiskeridepartementet. Arbeidsgruppens mandat er å fremme forslag til fremtidig forvaltning og fiske av kongekrabbe. Arbeidet antas å være å sluttført i 2001.Sametinget har arbeidet aktivt for å bedre samenes rettigheter i fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark og har gjennom dette fått samla tilslutning fra Reguleringsrådet til sitt forslag om regulering av rognkjeks i 2000. Sametinget har også foreslått at Fiskeridepartementet forbyr alt trålfiske og begrenser bruken av autoline- og snurrevadfiske innenfor 12 n. mil nord for 62^o N, slik at havgående fartøy blir stengt ute fra fiske i fjordene og i de nære kystfarvannene. I tillegg har Sametinget gått inn for at det gjennomføres en kvoteavkorting i torsk-, hyse- og seifiske for de fartøyene som har rettigheter i sild- og loddefiske. Tiltaket vil fordele inntektene på en bedre måte i fiskeriene og gjennom dette være med på å høyne lønnsomheten til de flåtegruppene som ikke har mulighet til å fiske sild og lodde.Sametinget er positivt til de prosessene som Miljøverndepartementet ved Villaksutvalget har satt i gang for å bevare villaksbestandene i Norge. Sametinget opprettholder sitt tidligere krav om å få en egen utredning om laksens betydning for samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget vil i denne sammenheng understreke viktigheten av å benytte «føre var»-prinsippet slik at man hindrer rømming og spredning av fiskesykdommer og parasitter fra oppdrettsanlegg. Fra et samisk ståsted vil det være en katastrofe om vassdragene Neiden, Tana og Alta skulle bli infisert med farlige sykdommer eller parasitter. Sametinget vil her minne om FN-konvensjonen om biologisk mangfold og «føre var»-prinsippet, og om de forpliktelsene Norge har ovenfor det samiske folk gjennom Grunnlovens § 110 a og ved ratifiseringen av bl.a ILO-konvensjonen nr. 169.

1.2.4.2 Jordbruket

Sametinget har i året som gikk rullert sin jordbruksplan. Her fastslås det at landbruket er sentral som samisk næring og kulturbærer, og i tillegg er en svært viktig sysselsettings- og bosettingsfaktor i de samiske områdene. Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv. Sametinget ser samarbeid over landegrensene både til Finland og Russland, som et stort potensial for landbruket i Finnmark. Sametinget skal fortsatt utvikle en egen landbrukspolitikk bl.a. gjennom de virkemidlene tinget forvalter. På sikt vil Sametinget bidra til å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder. Sametingets overordnete mål for jordbruk i samiske områder er å sikre stabil sysselsetting slik at man gjennom dette kan bevare samisk språk og kultur. For å oppnå dette går Sametinget inn for å inkorporere samisk landbrukspolitisk sone i et nasjonalt landbruksperspektiv, verdiskapningsprogram for samisk jordbruk og tilpasse Sametingets virkemiddelbruk i hht. jordbruksnæringen.For å oppnå målene i samisk jordbruk ser Sametinget det som viktig å igangsette et eget verdiskapningsprogram i samiske områder som favner et helhetlig og samfunnsmessig perspektiv. Et verdiskapingsprogram som tar hensyn til andre primærnæringer og de grensesnittene som her skapes i kombinasjoner med andre næringer vil for Sametinget være avgjørende for å opprettholde og videreutvikle sysselsetting og bosetting i samiske områder. Et nært samarbeid med landbruksmyndighetene er nødvendig for å kunne lykkes med å ha et levedyktig landbruk.

Sametinget har satt i gang et forprosjekt for utarbeidelse av et rekrutteringsprogram for kvinner og ungdom innen jordbruket i november 2000. Forprosjektet skal resultere i en rapport om faktorer som påvirker rekruttering av kvinner og ungdom til jordbruket infrastruktur knyttet til dette, med sikte på å presentere en situasjonsbeskrivelse, mål, mandat, satsningsområder, organisering og finansiering av programmet og tiltak for å nå målene. Tiltaket er et av de prioriterte tiltakene i Handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder. Det er innenfor jordbruk viktig med egne tiltak rettet mot kvinner og ungdom.

1.2.4.3 Reindriftsavtalen 2000–2001

Under forhandlingene av avtalen 2000–2001 var fokus rettet mot reintallssituasjonen i Finnmark. Fra Sametinget ble det understreket at situasjonen som har oppstått er sammensatt. En side av saken er de natur- og miljømessige hensynene, som selvsagt er sentrale i forhold til det økologiske grunnlaget for reindriften. Dernest har man de samfunnsmessige og kulturelle forholdene, da det vil være mange utøvere og familier som blir direkte berørt av situasjonen. Sametinget finner grunn til å understreke at alle disse hensynene må ivaretas i det videre arbeidet med reintallstilpasningen. Partene valgte å ta spørsmålet om øvre reintall ut av avtaleforhandlingene. Sametinget er tilfreds med denne løsningen. Tilpasning av reintallet er som kjent et lovbasert virkemiddel og er derfor ikke nødvendigvis et forhandlingstema for partene.

1.2.4.4 Næringskombinasjoner

Sametinget mener at tradisjonelle næringer skal sikres samtidig som nye næringer gis utviklingsmuligheter. Et særskilt behov for nyskaping har sammenheng med behovet for utvikling av mer differensierte arbeidsplasser i de samiske områdene. Derfor er det også nødvendig å vie oppmerksomheten til næringer og arbeidsplasser utenfor primærnæringene.

Sametinget viser i sak 29/00 til at et samspill mellom natur, kulturlandskap og samisk kulturutøvelse i vid forstand kan legge grunnlaget for enestående opplevelser og aktivitetstilbud i samiske lokalsamfunn. I denne sammenhengen danner kulturminner, museer, produksjon og salg av duodji potensiale for samisk reiseliv. Imidlertid skaper masseturisme og ukritisk bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng en rekke utfordringer. Fra Sametingets side er det derfor avgjørende med samisk styring og kontroll av virksomheten.

Kombinasjonsutøvelse er i liten grad prioritert av sentrale myndigheter. Rammebetingelsene for kombinasjonsdrift må bedres innen fiske, jordbruk og reindrift. Koordinering av virkemiddelbruken i landbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken vil være viktig slik at næringspolitikken lettere kan tilpasses utviklingen av næringskombinasjonsvirksomheten. I likhet med jordbruksavtalen er det overført 2 mill. kr over reindriftsavtalen til kombinasjonsnæringer. Antall søknader om driftsstøtte er gått betraktelig opp i forhold til 1999. I år har det blant søkerne vært en stor gruppe ungdommer med bakgrunn i reindrift. Den store økningen i antall søknader skyldes trolig at flere tilpasser seg slik at de oppnår driftstilskudd. Den vanligste kombinasjonen er reindrift og duodji.

1.2.4.5 Annet næringsliv

Omstrukturering mot et mer moderne differensiert næringsliv har naturlig rekruttert den samiske befolkning til yrkesliv utover de tradisjonelle basisnæringene. De generelle endringsprosessene i næringslivet med sterkere grad av videreforedling, produktutvikling og bruk av informasjonsteknologi gjør det nødvendig å prioritere kompetanseheving og nyskaping. Det er en stor utfordring å etablere tilfredsstillende rammebetingelser for å videreutvikle sterke, allsidige og dynamiske bedriftsmiljøer der kompetanse, nyskaping, produktutvikling og videreforedling er sentrale tema for konkurransedyktige enkeltbedrifter. Innenfor de tjenesteytende næringene finner man en høy andel av kvinnelige sysselsatte. Derfor må virkemiddelbruken aktivt innrettes slik at det skapes rammebetingelser for å etablere kvinnearbeidsplasser.

1.2.5 Helse og sosial

Sametinget behandlet Regjeringens utkast til handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge «Mangfold og likeverd» i mars 2000. Sametinget ber blant annet om en nærmere konkretisering av tidsrammen for gjennomføring av tiltakene samt avklaring av budsjettrammen for oppfølging av disse. Dette ble også tatt opp i møte med helseminister Tore Tønne den 15.08.00 der Sametingets visepresident deltok. På dette møtet ble Sametinget orientert om at planen ville bli politisk behandlet i løpet av høsten 2000, noe som ikke har funnet sted enda.

Sametinget har tildelt prosjektmidler på kr 3 804 010 til oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Ved prosjekttildelingen har Sametinget lagt vekt på å prioritere prosjektmidler ut fra tingets egne innsatsområder. Det er også foretatt en vurdering av om prosjekter kan gi raske resultater i tilpasning av helse- og sosialtjenestene for det samiske folk. I tillegg er det tatt hensyn til en geografisk fordeling.

I slutten av oktober 2000 ble det holdt oppfølgingsseminar for prosjektlederne. Tema for seminaret var «et helhetlig helse- og sosialtilbud for den samiske befolkning, -utfordringer for praksisfeltet». Det ble fokusert på hvordan den samisk kulturelle kompetansen bør integreres for å nå målet om et helhetlig helse- og sosialtilbud for det samiske folk. Seminarets innhold dreide seg om samisk kulturell kompetanse i helse- og sosialsystemet i sin helhet; hvilke krav det stiller på politisk nivå, videreføring av politiske signaler fra sentralt til lokalt helse- og sosialsystemnivå, på institusjonsnivå og på yrkesutøvers nivå.

Sametinget har avgitt uttalelser i forhold til flere landsomfattende dokumenter vedrørende helse- og sosialspørsmål. Disse er følgende: Utjamningsmeldinga (St meld nr. 50, (1998–99)), NOU 2000: 12 Om barnevernet i Norge, Forskrift om habilitering og rehabilitering og Regional helse- og sosialplan i Helseregion Nord. Et gjennomgående tema i Sametingets uttalelser har vært etterspørselen av en systematisk integrering av den samiske dimensjonen, noe som er myndighetenes mål i tilrettelegging av en helse- og sosialtjeneste for samene.

Det registreres en større interesse for tilrettelegging av helse- og sosialtjenesten for det samiske folk. Dette gjelder ikke bare i forhold til prosjektmiddeltildelingen, men signalene omfatter også behov for at Sametinget har en mer aktiv rolle i forhold til utforming av og innhold i helse- og sosialtjenesten. I kjølvannet av prosjektmiddeltildelingen er det optimisme å spore i utviklingen av en tjeneste tilpasset for det samiske folk. Foruten at det er utgitt 4 rapporter og en pekebok for samisktalende afasirammede i norsktalende institusjoner fra ulike prosjekter, er tilretteleggingen av tjenesteinnholdet i større grad blitt et tema i mange institusjoner. Rammene rundt iverksetting og stabilisering av et helse- og sosialtilbud er likevel uklare og lite presise, til tross for at brukeren har en rett til å få en individuelt tilpasset tjeneste. Fra sentrale og regionale myndigheter er det ikke utformet krav til tjenestene og rutinene på ivaretakelse av det samiske perspektivet på institusjonsnivå. Mye blir dermed opp til enkelte fagfolk som har spesiell interesse av å ivareta den samiske brukerens behov. Slike forhold bidrar til at brukeren møter en uforutsigbar tjeneste.

1.2.6 Barn og unge

I 2000 ble Sametingets 2-årige barne- og ungdomsprosjekt avsluttet. Prosjektet skal følges opp ved at det avsettes administrative ressurser til utvikling, oppfølging og koordinering. I oppfølgingen av prosjektet utvides de tematiske innsatsområdene i henhold til Samisk barne- og ungdomsplan. I oppfølgingen vil samarbeidet med offentlige organer konsentreres om å skape tilfredsstillende rammer med hensyn til samiske barn og unges oppvekstvilkår. I tillegg ønskes et prosessorientert arbeid i forhold til kommuner. Sametinget har også krevd at Barneombudet omgående skaffer seg nødvendig kompetanse i samisk språk og kultur for å kunne fremme samiske barn og unges interesser. Imidlertid må det i fremtiden opprettes et fritt og uavhengig samisk barneombud. For å styrke barn og unges innflytelse i Sametinget arrangeres første ungdomskonferanse første halvdel av 2001. Et midlertidig ungdomspolitisk utvalg med tre medlemmer (ungdommer) er oppnevnt til å delta i forberedelsene av ungdomskonferansen. Konferansen i 2001 vil danne grunnlaget for en vurdering av om slike konferanser skal avholdes hvert annet år.

1.2.7 Likestilling

Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentrale i utformingen av fremtidig politikk. Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget, og at det ikke skapes en ny sektor. Sametingets politikk for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen, der det er avsatt stillingsressurs for dette. Fra og med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument, og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet med integrering. Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling, med innsatsområder, mål og tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001, danner grunnlaget for arbeidet med likestilling.

1.2.8 Samarbeid mellom Sametingene

Samisk parlamentarisk råd ble konstituert i Karasjok 02.03.00. Rådet består av til sammen 14 medlemmer fra Sametingene i Finland og Norge. Sametinget i Sverige har foreløpig valgt å stå utenfor og har sammen med samene i Russland og Samerådet, observatørstatus i rådet. Presidenten for Sametinget i Norge ble valgt som president for Samisk parlamentarisk råd. Presidenten for Sametinget i Finland ble valgt som visepresident. Det ble videre bestemt at sekretariatsfunksjonene for rådet skulle tilligge det sametinget som innehar presidentvervet. Rådet avholdt et styremøte og et rådsmøte i 2000. I tillegg har den norske delegasjonen i rådet avholdt ett møte. Saker som er blitt behandlet i rådsmøtet er FNs arbeid med urfolkssaker, herunder urfolkserklæringen, permanent forum og arbeidet i Verdens helseorganisasjon, Barentssamerbeidet, fellesmøte med sameministrene, etableringen av en egen samisk kunstutdanning og organisering av arbeidet i Samisk parlamentarisk råd.

02.11.00 ble det avholdt et fellesmøte i Karasjok med sameministrene i Finland, Norge og Sverige. I møtet ble det enighet om å etablere et nytt nordisk samarbeid om samiske saker som berører felles nordiske interesser. Saker som ble behandlet var en nordisk samekonvensjon, samerettsutredningene, østsamenes/skoltesamenes språk og kultur, nordisk-samisk profesjonsutdanning, høyere samisk kunstutdanning og sametingenes samarbeid (Samisk parlamentarisk råd). Det ble underskrevet en protokoll fra møtet. Arbeidet organiseres på to nivåer med regelmessige møter mellom sametingspresidentene og sameministrene, samt et administrativt nivå for oppfølging og forberedelse av møtene.

1.2.9 Sametingets internasjonale engasjement

Arbeidet som skjer i regi av FN med en urfolkserklæring er viktig for urfolkenes rettigheter. Sametinget har deltatt i den norske delegasjonen siden erklæringsutkastet kom i 1994. I november 2000 fant imidlertid Sametinget at man ikke kunne delta i den norske delegasjonen, og valgte å ikke være tilstede i under arbeidsgruppens møte. Grunnen til Sametingets avgjørelse var uenighet om de norske posisjonene i forhandlingene, da særskilt spørsmålet om urfolkenes rett til selvbestemmelse. Sametinget fremholder at retten til selvbestemmelse for urfolk gjelder på alle samfunnsområder, slik det gjør for alle andre folk. Det må også nevnes at sett fra Sametingets side, er dialogen med Utenriksdepartementet i disse sakene ikke tilfredsstillende. Det gjelder også Norges innsats i prosessen med urfolkserklæringen.

Sametinget er meget positiv til at det vil bli etablert et permanent forum for urfolk i FN. Samisk parlamentarisk råd har foreslått professor Ole Henrik Magga som urfolkets representant fra det samiske/inuittiske området.

Regjeringen har satt av ca. kr 150 mill. til Barentssamarbeidet for 2001. Dette er i samsvar med regjeringserklæringen der Europapolitikken, og da spesielt samarbeidet med Russland, står i fokus. Utenriksminister Torbjørn Jagland orienterte i et møte i Tromsø i november om at regjeringen ønsker et samarbeide på politisk nivå i Barentssammenheng. Nordland fylkeskommune overtok formannsvervet i Regionrådet i desember. Sametinget orienterte i samme møte om behovet for at urfolkssamarbeidet i styrkes. Samisk parlamentarisk råd har tidligere vedtatt å legge frem forslag om at rådet oppnevner samenes representant i Regionrådet, de samiske representantene til arbeidsgruppene, samt at urfolk får 1 representant h.h.v. i Regionrådet og i Regionkomitéen. Sametinget viste også til den vanskelige økonomiske situasjonen som urfolksorganisasjoner har på russisk side og ba om at deres økonomi styrkes slik at de kan delta aktivt i Barentssamarbeidet. Det ble også pekt på at oppbygging av infrastruktur inngår som et eget punkt i Handlingsplan for urfolk og at dette arbeide må støttes, også økonomisk.

I 2000 ble prosjektet «Bærekraftig utvikling» avsluttet. Sametinget har deltatt i prosjektgruppen i varierende grad. I sluttrapporten ble det foreslått et eget prosjekt som skal se på reindriften i det arktiske området i et bærekraftig perspektiv og at Norge skulle arbeide for at Association of World Reindeerherders skulle gis status som permanente deltakere i Arktisk råd.

1.2.10 Sametingets regionalpolitiske arbeid

Sametinget har søkt om fullt medlemskap i Landsdelsutvalget. I LUs plenumsmøte i mai ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe for å se på spørsmålet. Gruppen skulle bestå av 2 representanter fra Landsdelsutvalget og 2 fra Sametinget. Arbeidsgruppens konklusjoner ble lagt frem for Landsdelsutvalget i møte i desember. Forslaget går ut på at LU utvides fra dagens 22 medlemmer til 30 medlemmer, hvorav Sametinget har fire representanter som inngår i den enkelte fylkesdelegasjonen. De fire representantene fordeles med 2 representanter i næringskomiteen og 2 i regionalpolitisk komité. Sametingspresidenten til trer fylkesordførerkollegiet og Sametingets direktør til trer rådmannsutvalget. Sametinget gis ikke mulighet til å inneha ledervervet i LU. Samisk vil ikke bli brukt i Landsdelsutvalgets møter fordi dette vil være fordyrende. Konsensusprinsippet gjøres fremdeles gjeldende. Dersom et vedtak skal stoppes, må det være et flertall for dette i fylkesdelegasjonen. Sametinget bidrar økonomisk med 13,33pst. av LUs driftsbudsjett som gjenspeiler Sametingets representasjon (4 av 30 medlemmer). Utvalgets konklusjoner med forslag til nye vedtekter blir sendt ut på høring til de enkelte fylkeskommunene og Sametinget, slik at endelig beslutning i LU kan tas i møte 28.02.–01.03.01.

Etter regjeringsskiftet i inneværende år har arbeidet i Regjeringens Nord-Norge utvalg skiftet karakter. Arbeidsformen fremover vil bli mer å betrakte som et kontaktmøte med Nord-Norge. Sametinget har i dette utvalget spilt inn syn som er i tråd med egne planverk og uttalelser som søker å ivareta det samiske perspektivet på ulike nærings- og samfunnssektorer. De regionale myndighetene og Sametinget har fokusert på å styrke det regionalpolitiske handlingsrommet hvor prosedyrer og rutiner for den nasjonale politikken bedre tilpasses målene på regionalt nivå. Dette betyr sterkere medinnflytelse i politikkutforming og bli en mer synlig aktør når beslutningsgrunnlaget for regional utvikling besluttes. Bl.a. gjelder det sterkere regional forankring og forvaltning av virkemidler for næringsutvikling i den nordlige landsdelen.

Interreg II-programmene om det grenseoverskridende samarbeidet ble avsluttet i 1999. De enkelte prosjektene i regi av programmet vil fortsatt foregå utover programperioden.

Det har fra samisk side blitt sett på som viktig å følge opp EUs fellesskapsinitiativ gjennom det nye Interreg III-programmet (2000–2006). Sametinget både på finsk, norsk og svensk side har godkjent og innlevert samiske delprogram både innenfor rammen av Interreg Nordkalotten og Interreg Norge – Sverige. I utgangspunktet ønsket en fra samisk side å gå for et selvstendig felles samisk program som omfattet hele det samiske bosettingsområdet i Finland, Sverige, Russland og Norge. Dette opplegget ble det ikke gitt samlet politisk aksept for i de ulike land. Målet er å skape et differensiert, aktivt og utviklet samisk samfunnsliv ved å styrke samisk identitet, kultur og næringer gjennom videreutvikling av det grenseoverskridende samarbeidet. Strategien er å skape muligheter og forutsetninger for at den samiske befolkningen kan arbeide for et regionenes Sápmi både på det økonomiske og sosiale området. En vil søke å identifisere muligheter for samarbeid over grensene innenfor det samiske samfunn og skape forutsetninger for å realisere mulighetene. Videre vil en skape forutsetninger for å utvide og få bedre kompetanse gjennom overføring av tradisjonell samisk kunnskap, teoretisk utdanning, forskning og dokumentasjon.

Sametinget behandlet NOU 2000: 22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune i sitt plenumsmøte 6.–10.11.00. Sametinget påpekte i sitt vedtak at det er et behov for en egen gjennomgang av oppgavefordelingen når det gjelder samiske forhold. Sametinget uttalte videre at det er nødvendig at staten fortsetter å være garantisten for at de overordnede prinsippene ligger til grunn for den politikken som føres overfor samene. Det er nødvendig med en klarere ansvarsfordeling mellom nivåene. Oppgavefordelingen mellom staten og Sametinget må skje slik at det fremgår helt klart hvilket konkret ansvar hver av partene har. Forholdet mellom Sametinget og Stortinget må utredes nærmere med sikte på å bedre samarbeidsformene. Det er videre nødvendig å se nærmere på kommunenes rolle i forhold til arbeidet med samiske spørsmål. Kommunene må forpliktes og kommunens oppgaver må defineres mye klarere enn tilfellet er i dag. Uavhengig av hvilken fremtidig organisering som velges, vil det være et absolutt krav at de samiske sakene ivaretas.

1.2.11 Vasskraftutbygginger

1.2.12 Annet

Et biologisk mangfold er grunnlaget for urfolkenes eksistens verden over. Sametinget ser det som viktig at det biologiske mangfoldet sikres, og har derfor forståelse for at forholdene tilpasses slik at det skapes en viss naturlig rovdyrbestand i samiske områder. Sametinget er imidlertid av den oppfatning at bestanden av enkelte rovdyrarter er for stor i mange samiske områder i dag, slik at dette fører til store tap og ulemper for reindriftsnæringen og landbruket. I samiske områder må rovdyrbestanden holdes på et nivå som ikke blir en trussel for samiske næringsinteresser og dermed en trussel for samiske lokalsamfunn i sin helhet. Det er også viktig og naturlig i forvaltningen av de store rovdyrene at de samiske områdene ses under ett på finsk, norsk, svensk og russisk side.

Sametinget ser det som vesentlig at oppfølgingen av Bern-konvensjonen ses i lys av den internasjonale rettsutviklingen for urfolk som har funnet sted i de siste tiår. Konsekvensene av oppfylling av Bern-konvensjonen om store rovdyr må derfor sammenholdes med de forpliktelser den norske stat har påtatt seg gjennom målene i norsk samepolitikk og de rettslige forpliktelser den norske stat har gjennom nasjonal og internasjonal lovgivning om urfolksrettigheter.

Situasjonen for mange reineiere i deler av Finnmark har vært spesielt vanskelig i år fordi man ikke har kunnet ta ut tilstrekkelig med slaktedyr i høst. De som er hardest rammet står fullstendig uten slaktedyr og dermed uten inntekter. Store tap vil ha negative ringvirkninger for flere år fremover. Årsaker til de store tapene, er økt rovviltbestand, innskrenkninger av reindriftens arealer, reintallssituasjonen og beiteslitasje. Uavhengig av grunner til produksjonstap er det viktig at man etablerer en beredskap for hvordan man skal håndtere dette i fremtiden.

Det er over en 3-års periode tom. 1999 vært bevilget en årlig ramme på kr 1 mill. til tiltak for å bevare bo- og sysselsetting i Musken-området i Tysfjord kommune. Samlet for disse 3 årene er det innvilget tilsagn på til sammen kr 2 480 000. Virkemidlene er gitt til næringsformål i tillegg til kulturrettede tiltak. Sametinget har bedt departementet om å følge opp midlene avsatt til Hellemoprosjektet utover prosjektperioden.

Etter at avtalen mellom reindriften og Forsvaret om bruken av Hálkavárri og Porsangmoen skytefelt gikk ut i 1996 eksisterer det ingen avtale mellom partene. Sametinget mener det er viktig at Forsvaret og reindriften har en avtale om bruken av skytefeltet. Det er derfor viktig at partene igjen kommer til forhandlingsbordet, der målet må være å få til en avtale der interessene til partene, også reindriften, ivaretas. Så lenge det ikke eksisterer noen avtale mellom partene må det ikke settes i gang nye prosjekter i området.

Det er beklagelig at det er gitt tillatelse til å starte veiutbygging i Mauken-Blåtind skytefelt før de reindriftsfaglige utredningene er gjennomført. Sametinget mener det ikke bør foretas inngrep i området mens nye utredninger foregår. Sametinget mener at det i tillegg til de reindriftsfaglig utredningene, også må gjennomføres folkerettslig og sosiokulturell utredning.

1.3 Sametingets fagpolitiske og forvaltningsmessige oppgaver

1.3.1 Fordeling av tilskudd

Sametinget har gjennom en årrekke overtatt stadig nye forvaltningsoppgaver. De fleste av disse oppgavene er overtatt fra andre, og representerer i så måte ikke nye tiltak. Like fullt har denne prosessen resultert i et stadig utvidete ansvarsområde for Sametinget. I år 2000 forvaltet Sametinget følgende tilskuddsordninger:

Sametinget har vedtatt å legge ned tingets underliggende råd fra 01.01.2001. Fra samme dato overtar Sametingets tilskuddsstyret som forvaltningsorgan for de fondene og tilskuddsmidlene Sametinget overfører tilskuddsstyret å fordele. Sametinget har i sak i sak 44/00 vedtatt retningslinjer for tilsuddstyret og i sak 49/00 oppnevnt Sametingets tilskuddsstyret.

1.3.1.1 Samisk språkråd

Sametinget har gitt Samisk språkråd ansvar for fordeling av statlige midler på kr 16 650 000 til samisk tolketjeneste og tospråklighet, til de seks kommunene som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk: Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord kommuner og Finnmark og Troms fylkeskommuner. Sametinget godkjente nye retningslinjer 23.–26.2.1999 for tildelingen av midler for 2000.

Ette retningslinjene for tildeling var kr 13 486 500 øremerket merutgifter på grunn av tospråklighet. Hver kommune får et grunnbeløp på 4,5 pst. av hele beløpet. Fylkeskommunene får et grunnbeløp på 3 pst. av hele beløpet. 51 pst. av hele beløpet tildeles kommunene slik at 1/3 fordeles etter befolkningstallet i kommunen, 1/3 fordeles etter antall personer som har meldt seg inn i samemanntallet, og 1/3 fordeles etter antall elever som har opplæring på samisk eller i samisk.

Den resterende bevilgningen etter fordelingen etter punktene 5.1, 5.2 og 5.3 skal fordeles til tiltak for å fremme samisk språk. Kommuner og fylkeskommuner, foreninger og enkeltpersoner søkte om prosjektmidler for kr 8 261 999. I retningslinjene var det satt av kr 3 163 500,- til utviklingsprosjekter i samisk språk. Midlene skal fordeles til tiltak for å fremme og styrke samisk språk. Samisk språkråd har i 2000 først og fremst prioritert kommunenes og fylkeskommunenes prosjekter. Samisk språkråd ga fullmakt til kommunene/fylkeskommunene å bestemme hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Samisk språkråd prioriterte også søkere som ikke mottar støtte for fremming av samisk språk fra andre offentlige institusjoner.

Sametinget avsatte kr 2 956 000 til styrking av samisk språk i sørsamisk område, lulesamisk område, Ofoten og Sør-Troms og kyst- og fjordområder. Sametingets språkplaner for disse områder, danner grunnlaget for tildelingen. I 2000 var det 24 søkere, som til sammen søkte kr 6 068 720. Samisk språkråd prioriterte følgende tiltak: språksentere/språktiltak, terminologi/orddatabase, språktiltak for barn og ungdom, voksenopplæring/Davvin- og Sámás-kurser og Språkmotiveringspris.

Samisk språkråd har måttet fordele noen prosjektmidler på nytt da søkere har meddelt at de ikke klarer å gjennomføre planlagte prosjekter.

Samisk språkråd har arbeidet for å finne en formålstjenlig måte å få tilbakemelding om bruk av de midlene språkrådet tildeler kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samelovens språkregler og for prosjektmidler. Tildelingsåret 1999 var det siste året det ble krevd revidert regnskap for bruken av de faste språkmidlene som kommunene i forvaltningsområdet mottar. Språkrådet har bl.a. utarbeidet en mal for prosjektsøknader. Målsettingen er at det i søknaden skal komme klart fram hvordan prosjektet skal gjennomføres, vurdering av den økonomiske siden av prosjektet og ikke minst hvordan prosjektet vil kunne fremme samisk språk. I tillegg er det utarbeidet en mal for rapportering av språkmidlene. Dette gjøres for at det skal komme klarere fram hva midlene er brukt til, samt vurdering av hvordan prosjektet har bedret samisk språk. For Samisk språkråd har rapporteringsarbeidet vært en prioritert oppgave. Ved å kreve gode prosjektsøknader, der både den samisk språklige gevinsten og den økonomiske gevinsten er blitt vektlagt, samt god rapportering av bruken av språkmidlene med utgangspunkt i språkutvikling og økonomi, har språkrådet fått et bedre grunnlag for å vurdere språkprosjektene og derved har kommet nærmere målsettingen om best mulig bruk av midlene.

Nordsamisk: Áibmeáiti, Biigá, —álliidlágádus, —iat, DAT OS, DavviGirjiO.S, Duodjegáldu, Duodjeloaidu, Duodje Viessu, Fearamii, Finat, Giellaveahkki, Girjebusse Kárájohka –Ohcejohka, Govadas Kallio, Graveniid Duojit, Guovdageainnu lagasradio, Hommát, Iut, Jergul Asttu, Láilla siida, Min Áigi os, Noras, Radio Doaivu, Sara duodji, Sámi Dáiddaguovddá (Kárájogas), Sámi Dáiddaguovddá (Mázes), Sámiid Duodji, Skániid girje, iella, Visot OS.

Lulesamisk: Árran julevsáme guovdásj

Sørsamisk : Voengelen Diehtie

1.3.1.2 Samisk næringsråd

Det overordnede målet for Samisk næringsråd er: Sterke og levende samfunn med stabil bosetting og allsidig nærings- og samfunnsliv. Hovedmål 1 er å tilrettelegge for å etablere, bevare og utvikle naturressursbaserte næringer. Hovedmål 2 er å utvikle et variert næringsliv i samiske lokalsamfunn. Hovedmål 3 er å sette Sametinget i stand til å løse sine samepolitiske og forvaltningsmessige oppgaver. Alle disse definerte hovedmålene er nærmere konkretisert gjennom ulike tiltak på de ulike sektorene som fremkommer i rådets virksomhetsplan for 2000. Næringsmessig fordelingen av støtte fra Samisk utviklingsfond i 2000, sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell

Under Off./priv./sos. tjenesteyting (kultur) inngår i hovedsak støtte til kommunale og interkommunale tiltaksprosjekter, herunder støttefond for mottaksstasjoner, ulike tiltak i regi av Omstillingsprogrammet i Indre-Finnmark, etablereropplæring, Interreg-saker, kultur- og kommunale tiltak. Totalt er det behandlet 18 søknader om etablererstipend hvorav 6 ble innvilget.

Det er vanskelig å gi en eksakt tallmessig oversikt over støtte til kvinner. Tilsagnene omfatter kvinnelige tilsagnsmottakere alene, og sammen med menn. Det er videre gitt støtte til bedrifter og organisasjoner der kvinnearbeidsplasser står sentralt. Spesielt gjelder dette tildelingen over kap. 530, post 70.5 til duodji. Ideelt sett burde kvinneandelen vært høyere, men tatt i betraktning at Samisk utviklingsfond i vesentlig grad gir støtte til primærnæringene, der hvor menn i all hovedsak står som søkere, så må kvinneandelen betegnes som tilfredsstillende. Samisk jordbruksplan viser at andelen kvinnelige gårdbrukere varierer mellom 15 og 35 pst. i 5 utvalgte samiske kommuner. Innenfor primærnæringene opererer hushold som felles driftsenheter der både menn og kvinner inngår.

Den geografiske fordelingen av fondets støtte i 2000, sammenlignet med de to foregående år fremgår av følgende tabell:

Beløpet er i hovedsak innvilget til prosjekter som gjennomføres innenfor vårt geografiske virkeområde og er derfor rettet mot næringsutøvere innenfor virkeområdet .

1.3.1.3 Samisk kulturminneråd

Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametingsrådet 22.- 23. mars 1994 og trådte i kraft 15. juli 1994 i medhold av Sametingspresidentens forordning nr. 01/94 av 5. juli 1994.

Samisk kulturminneråd har ansvar for fordeling og utbetaling av de årlige tilskuddsmidlene til samiske kulturminneprosjekter. Tilskudd gis til tiltak som skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige hensynene i arbeidet med de samiske kulturminnene og kulturmiljøene, samt samisk bygningsvern. På Riksantikvarens budsjett for 2000 var det satt av kr 1 000 000 til samisk kulturminnevern. I tillegg ble det overført kr 14 000 fra tilskuddsmidler fra 1999. For 2000 utgjorde dermed tilskuddsrammen kr 1 014 000. Samisk kulturminneråd mottok 39 søknader for 2000. Total søknadssum var på kr 1 880 765. Samisk kulturminnetråd fordelte tilskudd til følgende tiltak 2000:

For detaljert oversikt henvises det til Samisk kulturminneråds årsmelding.

1.3.1.4 Samisk kulturråd

Samisk kulturråd er et underliggende råd i Sametingssystemet: Forvaltningsoppgavene som er tillagt Samisk kulturråd er å utføre Sametingets politikk med de virkemidlene som er tildelt gjennom det årlige budsjettet. I tillegg til å forestå forvaltningsoppgaver på vegne av Sametinget, er Samisk kulturråd også et fagpolitisk organ for Sametinget, og kan komme med fagpolitiske uttalelser som berører samisk kulturpolitikk. Samisk kulturråd har i 2000 forvaltet tilskuddsordningene: Samisk kulturfond, støtte til samisk forlagsdrift, driftsstøtte til samiske kulturhus, driftsstøtte til samiske kulturorganisasjoner og samiske barns oppvekstvilkår.

Samisk kulturråds aktivitet for 2000 har vært preget av å oppfylle krav og forventninger overfor publikum og andre organer, samt å regulere sin virksomhet innenfor de økonomiske rammene som Sametinget setter.

Innenfor tillskuddsordningen Samiske barns oppvekstvilkår er det i 2000 særlig satset på utgivelser av samiskspråklige barne- og ungdomsblad. Mangelen på tilbud som ivaretar interessene til denne målgruppen og viktigheten av å bygge opp samiskspråklige lesevaner er begrunnelsen for denne satsingen. I denne sammenheng registrerer rådet spesielt mangelen på samiskspråklig litteratur for ungdom, spesielt litteratur skrevet av ungdom for ungdom. Rådet ser det som viktig å sette fokus på dette, og i den forbindelse vil det bli opprettet en stipendordning. Rådet har igangsatt, slik det fremkommer i virksomhetsplanen 2000, arbeidet med etablering av stipend for å fremme og stimulere til utvikling av litteratur for barn og ungdom. Kulturrådet vil prioritere utgivelser av barne-og ungdomslitteratur sett i forhold til forlagenes prioriteringer.

Kulturrådet vil be Sametinget om å videreføre prøveprosjektet «Dåjmalasj máná» også i år 2001.

Samisk kulturråd fungerer som styre for Samisk kulturfond og forestår tildeling av midler på grunnlag av vedtatte retningslinjer for de ulike tilskuddsordningene. I Sametingets budsjett for 2000 ble det over kap. 540, post 52.1 «Samisk kulturfond» bevilget kr 9 475 000, inkl. kr 2 500 000 til samiske barns oppvekstvilkår. Fondets virkeområde er hele landet. I virksomhetsplanen for 2000 ble det avsatt kr 6 975 000 til tiltaksområdene. Det registreres en liten nedgang i antallet søknader. Den totale søknadssummen til fondet i 2000 var på om lag kr 14,3 mill., en nedgang på omlag kr 3 mill. sett i forhold til tallene for 1999.

Tabellen viser et underforbruk på kr 3 900,- sett i forhold til avsetning på kr 6 975 000,-.

1.3.1.5 Helse og sosial

Prosjektmidlene skal bidra til utvikling av et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen. Midlene på kr 3 804 010 er fordelt på følgende satsingsområder for 2000 slik;

1.3.2 Administrativt nivå

Sentraladministrasjon flyttet inn i den nye Sametingsbygningen i slutten av august 2000. H.M. Kongen foresto den offisielle innvielsen av nybygget torsdag 2. november. Sametinget hadde åpent hus med ulike arrangementer de to påfølgende dagene. Oppslutningen om alle arrangementene var meget god.

Sametinget har pr. desember 2000 89,8 årsverk. Figuren nedenfor viser antall ansatte fordelt på avdelinger og kjønnfordelingen i de ulike avdelingene.

• GDO: Girjerádjo- ja diehtojuohkinossodat/Bibliotek- og informasjonsavdelingen

• SKMR: Sámi kulturmuittorái/Samisk kulturminneråd

• SKR: Sámi kulturrái/Samisk kulturråd

• SNR: Sámi ealahusrái/Samisk næringssråd

• PHO: Plána- ja hálddahusossodat/Plan- og administrasjonsavdeling

• SEO: Servodatossodat /Samfunnsavdelingen

• OAO: Oahppahusossodat/Opplæringsavdelingen

• SGR: Sámi giellarái /Samisk språkråd

• SGL: Sámi Giellalávdegoddi/Samisk språknemd

Sametingets administrasjon sørger for at Sametingets råds- og plenumprotokoller finnes på samisk og norsk. Saker til plenumsmøtene sendes ut på samisk og norsk. Sametingets utredninger, årsmeldinger, planer osv. foreligger både på samisk og norsk. Brev til kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk skrives som regel på begge språk. Henvendelser på samisk besvares på samisk. I følge Sameloven har representantene i plenumsmøtene rett til å snakke samisk eller norsk etter eget ønske. Derfor blir plenumsmøtene tolket fra/til samisk/norsk.

Det er en stor utfordring å utvikle bruken av samisk i forbindelse med saksbehandling, møter og i andre sammenheng. Utgangspunktet må være å stimulere og styrke kunnskaper i samisk i hele Sametingets organisasjon. Dette er viktig fordi andre offentlige organer gjerne bruker Sametinget som forbilde i bruken av samisk.

1.3.2.1 Bibliotek- og informasjonsavdelingen

Siden opprettelsen av Bibliotek- og informasjonsavdelingen 1. august 2000, har svært mye av avdelingens resurser gått med til oppgaver knyttet til flytting og etablering i nybygget, og til planlegging og gjennomføring av den offisielle innvielsen. Avdelingens oppgaver og ansvarsområde er:

• å legge forholdene til rette for og koordinere den informasjonsfaglige virksomheten i Sametinget

• å arbeide for aktiv og korrekt informasjon til media og søke å legge premissene for medienes oppmerksomhet i forhold til Sametinget

• å forestå oppgaver som tilligger Samisk spesialbibliotek og være et forvaltningsbibliotek for Sametinget

• å tilrettelegge plenumsmøtene

• å utføre fellestjenester som oversetting, kopiering, innkjøp av maskiner inventar og utstyr

• å gi arkiv- og informasjonstjenester til administrasjonen og eksterne brukere

• å gi veiledning om arkivtjenester i det øvrige sametingssystemet

• å sørge for vedlikehold og drift av Sametingsbygningen

• å forestå saksbehandlingen til møtelederskapet, å yte sekretærbistand til kontrollkomiteen, og innenfor sitt saksfelt forestå saksbehandlingen til Sametingsrådet og sørge for nødvendig oppfølging av sakene.

Bibliotek- og informasjonsavdelingen har høsten 2000 samarbeidet med Statens informasjonstjeneste for å få i gang et prosjekt om samemanntallet og deltakelse i sametingsvalget. Prosjektet skal gå over et år og skal ha en egen styringsgruppe og referansegruppe. Målet med prosjektet er å få bedre kunnskap om samemanntallet og derigjennom et bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak det er som påvirker innskrivingen i samemanntallet.

Avdelingen har vært med å utarbeidet et nettbasert informasjonssystem som baseres på en intranett og internettløsning. Målsettingen med det nye informasjonssystemet er å gi ansatte og publikum mulighet til på en enkel måte å få dekket sine informasjons- og kommunikasjonsbehov. Løsningen er fullt tilrettelagt for å støtte samisk og norsk, og har en lav brukerterskel som skal sikre at brukeren raskt finner fram til ønsket informasjon. Systemet skal etter planen settes i drift i januar 2001. Målet er at intranett og Internett innen to år skal være en av Sametingets viktigste informasjons- og kommunikasjonskanaler til interne og eksterne brukere.

Avdelingen har arbeidet med et designprogram som skal gi Sametinget som organisasjonen en helhetlig visuell profil med felles logo. Programmet skal bidra til at Sametinget tydelig fremstår som et representativt og folkevalgt organ for samer i Norge, og understreke tingets rolle som en forvalter av samiske fellesverdier. Det er utarbeidet en designmanual med Sametingets hovedlogo, maler for kontormateriell, og oppsett for saksdokumenter, publikasjoner og annonser. Dette skal tas i bruk i januar 2001.

Etter at hovedadministrasjonen flyttet inn i den nye Sametingsbygningen, har det vært stor interesse for å se på bygningen og få informasjon om Sametinget. Avdelingen har faste daglige omvisninger, og tar på forespørsel også i mot grupper utover de faste tidene. Ca. 5000 mennesker har vært innom Sametinget etter innflyttingen i nybygget.

Som et ledd i utarbeidelsen av overordnede mål og prinsipper for samisk mediepolitikk, har avdelingen arrangert et medieseminar. Seminaret belyste aktuelle spørsmål angående pressestøtten til samiske aviser, kvinne- og mannsperspektivet i samisk medier, og førsteamanuensis Eli Skogerbøs rapport om samiske medier. Seminaret ble avsluttet med en debatt om samisk mediepolitikk og samiske aviser.

Bibliotek- og informasjonsavdelingen arbeider med å lage en serviceerklæring for Sametinget. Erklæringen, som skal være ferdig i begynnelsen av 2001, skal på en oversiktlig og forståelig måte gi brukerne opplysninger om hva de kan forvente seg av tjenester og service i møte med Sametingets administrasjon og forvaltning.

Fordi det ikke er plass til utvidelser i den gamle arkivnøkkelen, måtte Sametinget sette i gang arbeidet med å utarbeide en ny nøkkel da Samisk spesialbibliotek og tidligere Samisk utdanningsråd, nå Sametingets opplæringsavdeling, ble lagt under Sametinget. Det er nå utarbeidet en ny arkivnøkkel for hele sametingssystemet. Denne nøkkelen skal settes i verk 2. januar 2001.

Da administrasjonen flyttet inn i nytt bygg, gikk man over til et nytt arkivsystem. Prioritert oppgave er nå å få bortsettingsarkivet og fjernarkivet i orden. Her finnes alt av saker som Sametinget har behandlet siden opprettelsen, og materialet ligger nå nedpakket i esker. Fordi arkivpersonalet i tillegg til det daglige arkivarbeidet også skal betjene sentralbordet og gi veiledning til saksbehandlere, ledere og underliggende råd, vil dette arbeidet måtte gjøres over noe tid.

På grunn av at Sametinget ønsker å forbedre tjenesten til bl.a. brukerne av våre internettilbud, har det vært nødvendig å oppgradere datasystemet. En konsekvens av oppgraderingen har imidlertid vært at det etter innflyttingen i nybygget ikke har vært mulig å kjøre ut offentlig journal og andre rapporter frà journalen.

Sámi sierrabibliotehkka / Samisk spesialbibliotek , SSB, har vært egen statsinstitusjon siden 1983, og en nasjonal kulturinstitusjon siden 1996. 1. januar 2000 ble SSB en del av Sametingets administrasjon. Fram til slutten av august 2000 delte SSB lokaler med Karasjok bibliotek i bygget til Samisk videregående skole

SSBs hovedoppgave er anskaffelse, oppbevaring, tilrettelegging og formidling av bøker og annet materiale på samisk, og om samiske forhold uansett språk. Biblioteket er nå også tillagt oppgaven som forvaltningsbibliotek for Sametinget. Målsettingen er at SSB også skal være et kompetansesenter for samisk litteratur og samisk bibliotek- og informasjonstjeneste. Samisk spesialbibliotek har de samme åpningstidene som Sametinget i Karasjok; kl. 08.00–15.45 vintertid og 08.00–15.00 sommertid.

Databasen til SSB ble skilt fra folkebiblioteket i slutten av 1999, og SSB investerte i nytt utstyr for å klare overgangen til år 2000. Delingen av databasen medførte en rekke problemer, og arbeidet med å rette opp dette er ennå ikke avsluttet. Etter at SSB flyttet inn i den nye Sametingsbygningen, har det oppstått problemer med samiske bokstaver i datasystemet til biblioteket. Dette har ført til at man ikke har kunnet registrere materiale på rett måte og man har heller ikke kunnet skrive ut purringer og lister til lånere. Det har også ført til dårligere service til publikum fordi publikum ikke kan søke i basen til biblioteket. SSB vurderer nå å kjøpe inn et nytt biblioteksystem som kan kommunisere med databasen på huset. Inntil det nye systemet er på plass, skal det installeres en midlertidige løsning.

1.3.2.2 Plan- og administrasjonsavdelingen

Plan- og administrasjonsavdelingen har ansvar for å utarbeide og tilrettelegge en god personalpolitikk, etablere og utvikle tekniske gode og rasjonelle IT-løsninger for Sametinget, samt koordinere og ivareta likestilling, økonomi- og planarbeidet i Sametinget. I tillegg har avdelingen saksbehandling til politisk nivå og tilrettelegger ulike fellestiltak etter behov.

Handlingsplan for likestilling med fokus på samiske kvinners stilling, med innsatsområder, mål og tiltak 1999–2001 og Sametingsplanen for perioden 1998–2001, danner grunnlaget for arbeidet med likestilling. Handlingsplanen er delt inn i fem deler. Første del omhandler bakgrunnen for planen, planprosessen og forholdet til andre planer. Del to gir en kortfattet fremstilling av likestilling som et tverrsektorielt politikkområdet, Samisk kvinneprosjekt og en beskrivelse av samarbeid med aktører utenfor Sametinget. Del tre omtaler hovedmål og utfordringer, mens del fire beskriver innsatsområder, mål og tiltak for likestillingsarbeidet i Sametinget for perioden 1999 – 2001. Siste del omtaler økonomiske og administrative konsekvenser.

Sametinget har slått fast at miljø- og kvinneperspektivet er sentral i utformingen av fremtidig politikk. Det er viktig at likestilling blir en integrert del av helhetsperspektivet for Sametinget, og at det ikke skapes en ny sektor. Sametingets politikk for integrering av kjønnsperspektiv og likestilling i virksomheten koordineres av Plan- og administrasjonsavdelingen, der det er avsatt stillingsressurs for dette. Fra om med 2001 blir budsjett et viktig styringsdokument, og Sametinget har i sak 41/00 Budsjett 2001 fulgt opp arbeidet med integrering.

Samtidig med innflyttingen i det nye Sametingsbygget, skiftet administrasjonen i Karasjok ut det meste av datamaskinparken og programvare. Dette var nødvendig for å holde tritt med utviklingen. Det utrangerte utstyret ble gitt til Karasjok barneskole, som hadde stort behov for datautstyr. Alle avdelingskontorene utenfor Karasjok er knyttet opp i et felles nettverk. Dette er en stor utfordring teknisk sett. Vi vil i løpet av neste år jobbe for å øke kapasiteten på linjene til avdelingskontorene. Ved å ansette 1 ny IT-konsulent, har Sametinget fått økt kapasiteten innenfor IT. Dette gir større muligheter for utvikling og tilpasning av løsninger som er skreddersydd Sametingets behov. Administrasjonen er dessuten mindre sårbar kompetansemessig, ettersom det er flere personer som har IT som arbeidsfelt.

Siden høsten 1999 har Sametinget arbeidet for å etablere et skikkelig tilbud på Internett samt et funksjonelt intranett for de ansatte. Forprosjektet ble avsluttet i desember 1999. I august 2000 ble det undertegnet kontrakt med TietoEnator om levering av en slik løsning. Løsningen er pr. desember 2000 under innføring og endelig lansering vil finne sted i januar/februar 2001. Med denne løsningen vil Sametinget kunne nå ut til et mye større publikum enn tidligere. Internett har et enormt nedslagsfelt og Sametingets nye tilbud på Internett vil være et viktig redskap for å nå ut til ungdom. Det planlegges videre å overføre plenumsmøtene via Internett. Intranettet vil være et viktig verktøy for å knytte de geografisk spredte avdelingskontorene nærmere sammen. I oktober 2000 undertegnet Sametinget kontrakt med IT Kontorsystemer AS om levering av bredbåndstjenester. Dette medfører at kapasiteten på Internett-tilknytningen økes betraktelig.

I og med at de nordsamiske tegnene ikke er standard i datamaskiner, er det utviklet spesialløsninger for at programmene skal kunne håndtere dette. Samiskløsningen kostet tidligere kr 5 000 pr. lisens. Sametinget kjøpte i 1998 rettighetene til slik programvare og har siden gitt dem gratis til publikum. Det har vært stor etterspørsel etter programmene. I og med at spesialløsningene ikke fungerer tilfredstillende, var det nødvendig å jobbe for at samiske tegn ble standard i programmene. Tidligere i år undertegnet Sametinget kontrakt med Microsoft om støtte for nordsamiske tegn i deres nyeste operativsystem, Windows 2000. Dette er et stort steg i riktig retning for integrering av samisk språk i dataprogramvare. Behovet for spesialprogramvare vil fremdeles være tilstede, da mange maskiner ikke kan kjøre Windows 2000.

Da samisk er et offisielt språk i Norge, ser Sametinget det som en klar oppgave for de norske myndighetene å sørge for at all programvare som selges i Norge har støtte for samiske tegn.

1.3.2.3 Samfunnsavdelingen

Samfunnsavdelingens fremste oppgave er å behandle saker innen fagfelt som rettigheter og selvbestemmelse, nordiske saker, sametingsvalget, helse og sosial samt samferdsel. Avdelingne koordinerer politisk ledelses møtevirksomhet og har saksbehandling når det gjelder fordeling av tilskudd til samisk helse- og sosialformål og klagesaker fra tilskuddsstyret til Sametingsrådet. Arbeidet i år 2000 kommer for øvrig frem under kap. 2 i årsmeldingen.

1.3.2.4 Opplæringsavdelingen

Avdelingen har ansvaret for utvikling av samiske læremidler i henhold til læreplanene for grunnskolen og videregående opplæring og veiledninger for voksenopplæring. Avdelingen har også ansvaret for godkjenning av samiske læremidler som er påbegynt før 1. august 2000. I tillegg blir det utviklet læremidler til bruk på barnehagenivå.

Sametinget har som intensjon at forlagene skal produsere lærebøker. Sametinget gjennomførte 128 læremiddelprosjekter i år 2000. Forlagene hadde ansvaret for 3/4 av prosjektene, mens Sametinget hadde ansvaret for 1/4 av prosjektene. År 2000 er 45 læremidler blitt ferdigstilte. Det er blitt produsert både elevbøker, veiledninger, temabøker og spesialpedagogisk læremidler på nord-, sør- og lulesamisk for bruk i grunnskolen, barnehagen og videregående opplæring.

Opplæringsavdeling er godkjent som AV-sentral og tar opptak av alle samiske tv-programmer, slik at samiske skoler og barnehager kan låne programmene og bruke disse i undervisningen. Sametinget samarbeider med NRK Undervisningsredaksjonen og med Norsk filminstitutt med versjonering av undervisningsfilmer til samisk. I den forbindelse er det i løpet av året utarbeidet 20 undervisningsprogrammer og en animasjonsfilm på nordsamisk, en på sørsamisk og to på lulesamisk.

Det er bevilget midler til et elektronisk læremiddel, «Sámegiella C-giellan» som er tilgjengelig på nettet. I tillegg er det igangsatt oversetting av tre nye pedagogiske dataprogrammer til nordsamisk.

Begynneropplæringsprosjekt har som hovedmål er å finne frem til de lesemetodene og den lesemetodikk som passer best for elever som har samisk som førstespråk og får sin grunnleggende leseopplæring på samisk. Prosjektet skal få disse metodene systematisert og anvendt i undervisningen. Dette skal skje gjennom blant annet å utnytte den kompetansen, de kvalifikasjonene og den erfaringen som de samisktalende lærerne i dag besitter. I forbindelse med begynneropplæringsprosjektet er det også satt i gang et kompetansehevingsprogram rettet mot skoleledere og personell i PP-tjeneste.

På oppdrag fra KUF holder Sametinget på å oversette/tilpasse kartleggingsmateriell i lesing til nordsamisk. Arbeidet gjøres i samarbeid med Senter for leseforsking og en prosjektleder. Det blir utgitt kartleggingshefter for 2., 3., 5., 7. og 9. klasse. Stortinget har vedtatt at kartlegging for 2. og 7. klasse er obligatorisk fra høsten 2000.

Opplæringsavdelingen har startet arbeidet med å utarbeide en plan for spesialpedagogisk kompetanseheving i samiske områder. Siden starten av prosjektet er det innhentet informasjon fra rektorer og lærere i grunnskolen, fra barnehagene og i PP-tjenesten i det samiske området. Utgangspunktet for informasjonsinnsamlingen har både vært L97/L97S overordnede mål om tilpasset undervisning for barn med spesialpedagogiske behov og opplæringslovens rett til spesialundervisning.

Tidligere Samisk utdanningsråd ble av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bedt om å organisere en evaluering av samisk videregående opplæring under Reform’94. Det er utarbeidet to evalueringsrapporter: Samisk videregående opplæring under Reform’94 av NIBR 2000: 8 og Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold av Nordisk Samisk Institutt, 2000. Det er laget en oppsummering av evalueringsrapportene. Denne er utgitt som egen rapport. I evalueringen kommer det bl.a. frem at samisk videregående opplæring har en utvidet målsetting i forhold til øvrige videregående opplæringsinstitusjoner. Samisk videregående opplæring skal i tillegg til å realisere de nasjonale målene og tiltakene under Reform’94, også medvirke til å vedlikeholde, utvikle og styrke samisk språk, kultur og identitet.

Opplæringsavdelingen har sammen med Statens utdanningskontor i Finnmark vært på tilsynsbesøk i to kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Hensikten med tilsynsbesøkene er bl.a. å følge med hvordan kommunene gir opplæring i hht. L97S.

Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus – Eksamenssekretariatet utviklet eksamenssett i samisk for grunnskolen og videregående opplæring.

Sametingsrådet har i sak R 29/00 vedtatt at et ekstraordinært tilskudd på kr 200 000 fra Barne- og familiedepartementet skal brukes til læremidler og veiledning for samiske barnehager. Videre har det vært behov for å løfte motivasjonen blant foreldre og barnehageansatte når det gjelder styrking og utvikling av samisk språk i barnehagen. I Musken i Tysfjord er det blitt holdt seminar med fokus på samisk språk. Nesseby kommune er tildelt midler, men seminaret er utsatt til 2001.

I samarbeid med fylkesmennene i Troms og Finnmark er det arrangert en samisk barnehagekonferanse med faglig innhold og erfaringsutveksling for samisk barnehagepersonell fra hele landet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har satt i gang en evaluering av tilskuddet til opplæring i og på samisk. Evalueringen konsentrerer seg om de kommunene som gir opplæring etter Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S). Statens utdanningskontor i Finnmark leder evalueringsarbeidet. Det er opprettet en referansegruppe bestående av Sametinget og representanter for de samiske kommunene og Statens utdanningskontorer i Troms og Nordland.

Sametinget har i samarbeid med Statens utdanningskontor i Finnmark arrangert en konferanse der temaet var samisk språks stilling i skolen og lokalsamfunnet. Målgruppen for denne konferansen var lærere og annet pedagogisk personale både i grunnskolen og videregående opplæring, samt politikere og etatsledere i kommunene. På konferansen ble det bl.a. fokusert på det samiske språkets stilling i dagens skole sett i forhold til tidlig på 1980-tallet. Man fikk også innblikk i hvilke utfordringer ulike kommuner og Sametinget står ovenfor mht. utvikling av samisk språk.

1.4 Administrative og økonomiske utfordringer

Sametingets arbeidsområde har siden etableringen i 1989 økt i omfang, noe som også har vært tingets målsetting. Disse oppgavene krever ressurser Sametinget pr. dags dato ikke råder over. Dette skaper problemer i forhold til oppfylling av de målsettingene Sametinget har for sitt arbeid og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet. For å kunne ivareta sine oppgaver i forhold til arbeidet med å styrke situasjonen for det samiske folk, er det nødvendig at tinget blir tilført større økonomiske ressurser.

Integrering av kjønn- og likestillingsperspektiv krever en endringsvillig organisasjon. Det treårige kvinneprosjektet på nittitallet og Sametinget egen handlingsplan for likestilling vedtatt i 1999, har åpnet for oppmerksomhet rundt problemstillingen og vilje til å finne gode løsninger for hvordan kjønn- og likestillingsperspektivet kan integreres. Sametinget må søke å utvikle organisasjonen basert på eksisterende egenskaper i organisasjonen som initiativ, tillit, trivsel og trygghet. Dette er egenskaper som er viktige for individuell og organisatorisk læring. Det er behov for en spesiell oppmerksomhet i forhold til dette etter hvert som organisasjonen vokser, og spesielt fra år 2001 når den nye organisasjonsmodellen i verksettes.

1.4.1 Nedleggelse av underliggende råd

Omorganisering av virksomheten med overgang fra underliggende råd til avdelinger, stiller Sametinget overfor to hovedutfordringer. Det ene er samordning og koordinering mellom de ulike sektoravdelingene og det andre er samhandling mellom det politiske og administrative nivået. Disse to utfordringene vil gjensidig påvirke hverandre. En god samordning på administrativt nivå er en forutsetning for at dette nivået evner å motta og følge opp politiske signaler og vedtak. Likeledes er en strukturell arbeidsform administrativt viktig for at det politiske nivået får gode og relevante faglige innspill fra administrasjonen. En ryddig samhandling mellom politisk og administrativt nivå vil påvirke administrasjonens muligheter til å utføre gode, koordinerte og effektive tjenester.

1.4.1.1 Samisk språkråd

Sametinget har i sak 23/00 vedtatt å legge ned Samisk språkråd fra 31.12.2000. Det er i samme sak vedtatt å opprette et språkstyre med fem medlemmer. Administrasjonen blir en samisk språkavdeling.

Samisk språkråd kan ikke se med hvilken myndighet Sametinget kan nedlegge språkrådet som er hjemlet i Samelovens § 3–12.

I den nye organisasjonen er Sametingets direktør administrasjonens øverste ansvarlig. Denne rollen styrkes i den nye organisasjonen. Språkavdelingen får et nærmere samarbeid med Sametingets direktør og andre ledere i Sametingets avdelinger da det i den nye organisasjonen skal avholdes jevnlige ledermøter hele året.

Språkavdelingens saksbehandling endres i forhold til språkrådet. Språkavdelingen skal saksbehandle både til Sametingsrådet, tilskuddsstyret og språkstyret. De ansatte får nye utfordringer, blant annet politiske saksbehandlinger, språkfaglige tiltak og språkavdelingens administrative oppgaver.

1.4.1.2 Samisk kulturminneråd

Fra 1. januar 2001 har Sametinget ny organisasjonsstruktur, noe som innebærer at tidligere Samisk kulturminneråds administrasjon vil få det formelle ansvaret med administrativ oppfølging av generelle samiske miljø og arealinteresser. I tillegg kommer oppfølginga av samiske museer.

Viktige utfordringer i 2001 i arbeidet med samiske museer, vil være at Sametinget overtar forvaltningsansvaret for samiske museer i Norge, følger opp St.meld nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving – for en samlet forvaltning og styrking av samiske museer. Samiske museer må ha en rimelig del av bevilgningsøkninger av museer generelt, slik Regjeringen har planer for, jf. St.meld nr. 22 (1999–2000) og forbereder prosesser med de samiske museene og berørte kommuner for samordning av samiske museer i museumssiidaer. Videre vil Sametinget arbeide for at de samiske museene kan samhandle også fram til Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for de samiske museene og får etablert Østsamisk museum som samisk nasjonalt tusenårssted.

Samisk kulturminneråd avsluttet i 1998 et forprosjekt for en verne- og forvaltningsplan for samiske bygninger. Prosjektet ble fullfinansiert sommeren 1999 og kom i gang i 2000. Prosjektet vil fortsette i 2001. Samtidig har Samisk kulturminneråd forventninger om å få på plass en egen bygningsvernkonsulent. Det vil være en viktig utfordring å innarbeide bygningsinteresser i arealforvaltning og gi god informasjon og veiledning i bygningsvernarbeidet.

Samisk kulturminneråd har siden 1997 deltatt aktivt i det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet. Dette arbeidet vil i 2001 gå over i en formidlingsfase. Samisk kulturminneråd ser det som en utfordring at Sametinget følger opp dette arbeidet med tiltak særlig rettet mot østsamene. Samisk kulturminneråd ser det også som viktig å videreutvikle samarbeidet for det samiske kulturminnevernet i Sverige og Finland.

1.4.1.3 Samisk næringsråd

Samisk næringsråd blir i sin nåværende form, med de forvaltningsoppgaver og det ansvarsområdet som er knyttet til virksomheten, lagt ned med virkning fra 31.12.00. Det skal etableres en avdelingsstruktur for Sametingets administrasjon. En ønsker med dette å gjøre Sametinget i bedre stand til å være en klarere politikkutvikler og politisk premissleverandør. Videre sikter en mot en mer effektiv utnyttelse og koordinering av de administrative ressursene som forhåpentlig kan ivareta brukerinteressene bedre gjennom større faglig forutsigbarhet i forvaltningsoppgavene. Det nylig oppnevnte tilskuddstyret skal ha til oppgave å forvalte fond og øvrige tilskuddsmidler som overføres fra Sametinget.

Denne nye strukturen, hvor Sametinget skal fremstå som en mer korporativ enhet, vil selvsagt medføre en langt sterkere samordnet og koordinert virksomhet for ettertiden. Planverk, budsjett og virkemiddelbruk må derfor knyttes sterkt sammen og fungere slik at politisk vedtatte målsettinger lar seg realisere. For arbeidet med nærings- og sysselsettingsspørsmål blir det viktig å få avsatt tilfredsstillende budsjettrammer og utformet en konsis støttepraksis som klart definerer hvordan virkemiddelbruken skal anvendes overfor ønsket utvikling av næringslivet.

For alle støtteordninger som Samisk næringsråd forvalter skal det utarbeides klare målformuleringer, resultatkrav, måleindikatorer, rapporteringer mv. som det nye økonomireglementet og de funksjonelle krav setter. Utfordringen er å jobbe videre med å utforme måter å måle virkemiddelbruken på, slik at man får en forståelse av hvordan virkemidlene treffer i forhold til målformuleringene. Det gjenstår ennå et godt stykke arbeid for å utvikle gode resultat- og virkningsindikatorer for tilfredsstillende kunne måle nytteverdien av virkemiddelbruken.

Den interne strukturen avdelingene imellom, blir også spesielt viktig. Det gjelder å finne frem til kjøreregler og avklaring av ansvarsfordelingen mht. saksoppgaver. Når Samisk næringsråd og Samisk kulturråd slås sammen til en felles avdeling for kultur og næringssaker, blir det nødvendig å avklare rollefunksjonen internt. Selv om de to særskilte rådene legges ned, vil de administrative enhetene opprettholdes med sin geografiske lokalisering slik tilfellet er i dag. Mye taler for at også forvaltnings- og ansvarsområdet til de to administrative enhetene følger den oppgavefordeling en har i dag. Inntil videre bør en gå inn for en faglig sektoravgrensning, og ikke en ren regional eller geografisk fundert rollefordeling av forvaltningsoppgavene. Det blir et viktig internt arbeid å tømre ut regler for saksbehandling, samt at en evner å avklare støttepraksis mellom kulturspesifikke og næringsmessige saker. For en felles avdeling blir det viktig å prioritere virkemidler og det fagpolitiske arbeidet som både har kultur- og næringsutvikling som satsingsområde, men hvor en skaper en tilfredsstillende balanse for prioritering mellom sektorene.

1.4.1.4 Samisk kulturråd

Jf. kap. 4.1.3. Samisk næringsråd

1.4.2 Omorganisering av Sametingets administrasjon fom. januar 2001

I forbindelse med den nye organiseringen står Sametinget overfor en del utfordringer for å kunne yte tjenester til Sametingsrådet, tilskuddstyret, språkstyret, plenum, møtelederskapet, kontrollkomiteen, valgkomiteen, valgnemnda, gruppene og ikke minst til publikum.

Sametingets organisasjonskart etter omorganiseringen:

Sametingets administrasjon vil møte store utfordringer hva gjelder koordinering mellom de ulike avdelingenes politikkutforming slik at sammenhengen mellom de ulike strategiene og ulike politiske vedtak ivaretas. Dessuten må kommunikasjon mellom avdelingene fungere optimalt. Store geografiske avstander skal ikke være begrunnelse for kommunikasjonssvikt. Å utvikle lik bedriftskultur i samtlige avdelinger er et av de sentrale utfordringene administrasjonen står overfor i det kommende året.

Sametinget vil på bakgrunn av omorganiseringen omgjøre stillinger og lønnsplassering med virkning fra 1. januar 2001 i hht. hovedavtalens § 13. Personalpolitikken i den nye organiseringen vil møte en rekke utfordringer, herunder ny personalplan, helse, miljø og sikkerhet, o.a.

Det er for 2001 bevilget kr 106,9 mill. til Sametinget over post 50. I bevilgningen er informasjonsarbeid og kampanje i tilknytning til sametingsvalget inkludert.

Alle syv avdelinger vil gis en økonomisk ramme for sin virksomhet. Hver avdeling vil få et spesielt ansvar som fagpolitisk sekretariat for Sametingsrådet. Språkavdelingen vil i tillegg få et nært samarbeid med Språkstyret. Kultur- og næringsavdelingen vil likeledes i tillegg ha nær tilknytning til tilskuddstyret. Videre har samtlige avdelinger egen økonomi- og personalforvaltning, derav månedlig rapport over forbruk og integrering av likestilling. Enkelte avdelinger vil også befatte seg med retningslinjer for tilskuddsordninger.

Det har vært en del spørsmål om direktebevilgningene. Utfordringer ligger i utformingen av disposisjonsnotatet og behov for endringer i retningslinjer. I 2001 vil en rekke institusjoner og organisasjoner få sine tilskudd som direktebevilgning fra Sametingets plenum. Det vil likevel bli slik at den enkelte fagavdeling selv må informere om og ekspedere disse bevilgningene i form av formelt disposisjonsbrev til de det gjelder. Samtidig må avdelingene påse at retningslinjene blir oppdatert i forhold til Sametingets vedtak. Det må likevel understrekes at de nye avdelingene i 2001 fortsatt vil forvalte de tilskuddsordningene de hadde innenfor sitt sektorområde i 2000.

Sametingets direktør vil inneha det øverste administrative ansvaret overfor Sametingsrådet og styrene og er innstillende myndighet på vegne av fagavdelingene overfor disse organene. Innenfor sine saksfelt vil den enkelte avdeling få ansvar for politikkutforming og koordinering, saksbehandling og oppfølging, veiledning internt og eksternt, samt informasjon.

1.4.2.1 Samfunnsavdelingen

Samfunnsavdelingen skal forestå saksbehandling overfor Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt. I tillegg skal avdelingen ha et samordningsansvar overfor de andre avdelingene innen det juridiske området, og forestå innkalling og møteplanlegging for Sametingsrådet. Avdelingen har ansvaret for klagebehandling av tilskuddssaker tilhørende andre avdelinger. Videre skal avdelingen arbeide med samarbeidsspørsmål, derav samisk samarbeid i Samisk parlamentarisk råd og nordisk samarbeid i forhold til Nordisk råd, nordisk samekonvensjon, fellesmøter mellom presidenter og ministere, samt internasjonalt arbeid i forhold til FN, ILO, WHO, Artisk råd, Barentssamarbeidet og bistand. Andre oppgaver for samfunnsavdelingen er helse- og sosialspørsmål, samferdsel, administrere invitasjoner og Sametingets valgarbeid.

Den økonomiske rammen for Samfunnsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 2 496 000 over post 01 Driftsutgifter.

1.4.2.2 Bibliotek- og informasjonsavdelingen

Bibliotek- og informasjonsavdelingen skal ved siden av å forvalte samisk spesialbibliotek og fungere som samordnende informasjonsavdeling for hele Sametinget, også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt.

Samisk spesialbibliotek ble overført til Sametinget i år 2000. Det har en unik funksjon ved at den betegnes som Samisk spesialbibliotek utad og fungerer som forvaltningsbibliotek i sametingssystemet. Sametingets mål er å utvikle SSB i retning av å være et ressurssenter for andre bibliotek, og at SSB er en pådriver i utviklingen av samisk bibliotektjeneste forøvrig. SSB skal bli en sentral aktør i Sametingets informasjonsarbeid, med utvidet opplysnings- og veiledningsansvar overfor eksterne brukere og som et forvaltningsbibliotek overfor interne brukere.

En høyt prioritert oppgave i året som kommer er å få på plass et datasystem for biblioteket som fullt ut støtter samiske tegn. Sametinget har som mål at bibliotekbasen også skal inn på tingets internettsider.

Informasjon om Sametinget er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå Sametingets mål. En vellykket informasjons- og kommunikasjonsstrategi krever derfor mer enn anskaffelse av ny teknologi. Det avgjørende for å lykkes i dette arbeidet, ligger i det å klare å tilpasse hele organisasjonen, med alle avdelingene også utenfor Karasjok, til de arbeidsmetodene som Sametingets nye informasjonssystem, intranett og internett, åpner for. Dette vil kreve en bevisst og langsiktig innsats av hele organisasjonen. Utgangspunktet må være at alle ansatte og alle politikerne er informasjonsmedarbeidere, og det betyr økt fokus på det informasjons- og veiledningsansvaret man har i forhold til sin rolle i systemet all erfaring viser at god intern kommunikasjon er en forutsetning for god kommunikasjon til brukerne. Det er en stor fremtidig utfordring å bygge opp en aktiv og målrettet informasjonstjeneste for Sametinget.

Produksjon og vedlikehold av informasjon på Internett er en viktig og arbeidskrevende oppgave. Informasjonen skal være brukerorientert og målrettet, men elektronisk formidling av informasjon er bare en av mange informasjonskanaler Sametinget skal benytte. Etterspørselen etter informasjon er svært stor, både fra publikum, myndigheter og andre samarbeidsparter, og har økt betydelig høsten 2000. Sametingsbygningen har trolig i stor grad bidratt til økt fokus på samiske spørsmål.

Det store omfanget av besøkende har gjort det nødvendig med daglige omvisninger. Sommeren 2001 forventes det at Sametingsbygningen vil bli et mål for turister på reise til eller gjennom Karasjok. I år 2000 var det omkring 30 000 registrerte turister i Karasjok. En viktig utfordring er å finne en balanse mellom de ressursene som brukes på besøkende i bygningen og de ressursene som brukes på det øvrige informasjonsarbeidet.

Sametinget har i dag svært lite informasjonsmateriell om egen virksomhet og samiske spørsmål generelt. Det er nødvendig å utvikle og produsere informasjonsmateriell som tematisk dekker det som etterspørres av publikum. Spesielt er det ønskelig å utarbeide et pedagogisk tilbud til skoleverket. Dette er omfattende og ressurskrevende arbeid.

Utvikling av en helhetlig informasjons- og kommunikasjonsplan for Sametinget er nødvendig, og arbeidet bør være sluttført innen utgangen av 2001. Det vil også bli utviklet en plan for å øke deltakelse i valgmanntall og valg.

Avdelingen vil så snart de personellmessige ressursene tillater det, gå i gang med å lage en arkivplan med en samlet oversikt over arkivdanning og bevaring, og en oversikt over planer og utredninger. Foruten selve produksjonen av arkivalier, vil planen omhandle ordningen av arkivet, oppbevaringen i aktuelt arkiv, bortsettingsarkiv og fjernarkiv, arkivbegrensning, kassasjon og avlevert arkiv. Det er nå 11 år siden Sametinget ble opprettet, og arbeidet med avlevering av arkivmateriale fra underliggende råd og distriktskontorer vil også begynne snart.

Den økonomiske rammen for Bibliotek- og informasjonsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 8 545 000 over post 01 Driftsutgifter.

1.4.2.3 Plan- og administrasjonsavdelingen

Plan- og administrasjonsavdelingen skal ivareta Sametingets administrative fellesfunksjoner innenfor områdene Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), personal- og økonomiforvaltning, herunder arbeidet med budsjett og regnskap, likestilling og plan- og meldingsarbeid. I tillegg skal avdelingen forvalte tilskudd til politiske grupper og organisasjoner definert under post 55. Avdelingen skal også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt.

Den økonomiske rammen for Plan- og administrasjonsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 5 328 000 over post 01 Driftsutgifter og kr 5 762 000 over post 55 Andre tilskudd, totalt kr 11 090 000.

1.4.2.4 Miljø- og kulturvernavdelingen

Miljø- og kulturvernavdelingen skal ved siden av å forvalte kulturminner etter kulturminneloven også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører eget fagfelt.

Den økonomiske rammen for Miljø- og kulturvernavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 6 372 000 over post 01 Driftsutgifter og kr 1 970 000 over post 54 Miljø- og kulturvern, totalt kr 8 342 000.

1.4.2.5 Opplæringsavdelingen

Opplæringsavdelingen skal i tillegg til det som er skissert i kap. 3.2.4., fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører opplæringsspørsmål.

Den økonomiske rammen for Opplæringsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 12 200 000 over post 01 Driftsutgifter, kr 1 800 000 over post 21 Spesielle driftsutgifter og kr 22 964 000 over post 56 Opplæring og læremidler, totalt kr 36 964000.

1.4.2.6 Språkavdelingen

Språkavdelingen skal bl.a. samordne etablering og drift av Sametingets nye språkstyre. I tillegg skal avdelingen fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører språkspørsmål.

Den økonomiske rammen for Språkavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 4.050.000,- over post 01 Driftsutgifter og kr 19.856.000,- over post 53 Språk, totalt kr 23.906.000,-.

1.4.2.7 Kultur- og næringsavdelingen

Kultur- og næringsavdelingen skal samordne etablering og drift av Sametingets tilskuddstyre, innkalle til møter og se til at sakene blir oversendt og protokollert på en samlet måte. Avdelingen vil ikke ha ansvar for enkeltsaksbehandling innenfor virkemiddelordninger som ikke uttrykkelig er definert til avdelingen enten gjennom budsjettvedtak eller disposisjonsnotat. Kultur- og næringsavdelingen skal også fungere som politisk sekretariat for Sametingsrådet i saker som berører kultur- og næringsspørsmål.

Den økonomiske rammen for Kultur- og næringsavdelingens virksomhet for 2001 vil være kr 5.928.000,- over post 01 Driftsutgifter, kr 22.210.000,- over post 51 Næringsutvikling, kr 17.245.000,- over post 52 Kultur og kr 1.300.000,- over post 57 Internasjonalt samarbeid, totalt kr 46.683,-.

1.4.3 Sluttord

Den nye organiseringen med avdelingsvise økonomiske rammer er spennende. Det stiller bl.a. strengere krav til budsjettenking og økonomiske rapporteringer for den enkelte fagavdeling. Likeledes vil mål, strategi og tiltak i forbindelse med virkemiddelsbruken medføre utfordringer for avdelingene.

Det er knyttet relativt stor usikkerhet til driften av det nye sametingsbygget. På denne bakgrunn er det lagt inn høyde for dette i driftsbudsjettet og det gjenstår å se om dette holder.

En stor utfordring er om reorganiseringen makter å klargjøre de formelle administrative ansvarslinjene. Den administrative rollen er tosidig, nemlig å ivareta politiske sekretariatsfunksjoner og utøve forvaltningsfunksjoner. Når Sametinget for ettertiden skal fungere mer enhetlig og samordnet, krever det oppmerksomhet for betydningen av en tett samhandling mellom det politiske og administrative nivået. Dette fordrer jevnlige møter mellom politisk og administrativ ledelse hvor det utveksles informasjon, gis signaler om aktuelle saker, problemstillinger og strategier.