Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning

Barne- og familiedepartementet anslår merutgiftene i 1996 til 392,7 mill kroner. Det økte utbetalingsnivået under posten skyldes i hovedsak økt yrkesaktivitet blant kvinner, høyere lønnsnivå for både kvinner og menn, og at flere menn tar fedrekvoten. Tall for første halvår 1996 viser at fødselstallet har holdt seg stabilt. Men pga økt yrkesaktivitet blant kvinner generelt innebærer dette at flere kvinner enn tidligere har rett til fødselspenger. I tillegg har lønnsveksten medført høyere utbetalinger pr fødselspengetilfelle. Det har også hittil i år vært en betydelig økning i antall menn som tar fedrekvoten. I første halvår 1996 var det 2000 flere fedre som hadde tatt fedrekvoten enn på samme tidspunkt i 1995.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel, overslagsbevilgning

Utbetalingsnivået hittil i år tilsier et merforbruk på 31,4 mill kroner. Dette henger trolig sammen med at satsen ble øket med kr 6 000 pr 1. januar 1996. Den foreslåtte økningen var kjent mot slutten av 1995 og medførte trolig at en del kvinner fremsate krav om engangsstønad noe senere enn de ellers ville ha gjort. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 31,4 mill kroner.

Post 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning

Utgiftene påløper stort sett i mai. Forventet merbehov i 1996 under denne posten er på 5,6 mill kroner og har sammenheng med økte utgifter under post 70 i 1995. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 5,6 mill kroner.

Post 73 Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning

P.g.a. økt adopsjonspengegrunnlag og vekst i antall adopsjoner er det behov for tilleggsbevilgning på 1,6 mill kroner. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 1,6 mill kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Prognoser utarbeidet ultimo juli 1996 viser at kostnadene vedrørende a-trygd for 1996 vil kunne komme til å overstige overslagsbevilgningen på 60 mill kroner, med omlag 7 - 8 mill kroner. Det er da forutsatt en tilsvarende utvikling i siste halvdel av 1996 som i siste halvdel av 1995.

På bakgrunn av dette legger Fiskeridepartementet til grunn at de samlede utbetalingene av a-trygd vil bli på omlag 67 mill kroner i 1996. Etter flere år med reduserte utbetalinger til a-trygd for fiskere ser nivået for utbetalinger ut til å ha stabilisert seg. Den forventede budsjetterte reduksjonen i nivået på utbetalinger de siste to årene har ikke funnet sted. Økt aktivitetsnivå i flåten medfører økt etterspørsel etter fiskere som arbeidskraft. Dette fører samtidig til at korte ledighetsperioder som følge av tekniske og sikkerhetsmessige forhold ved fartøyene øker.

Det vises til at bevilgningsforslaget i statsbudsjettet for 1997 er på 67 mill kroner, noe som er i samsvar med ovennevnte forslag.

På bakgrunn av dette foreslår Fiskeridepartementet at bevilgningen økes med 7 mill kroner i statsbudsjettet for 1996.

Post 70 Dagpenger

Dagpengebevilgningen for 1996 er på 9 200 mill. kroner, jf. Revidert nasjonalbudsjett for 1996. Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet har gitt en noe mer positiv utvikling i antall dagpenge mottakere enn tidligere lagt til grunn. Det er særlig nedgangen i antall delvis sysselsatte som mottar dagpenger som har vært større enn forventet. Denne utviklingen sammen med utbetlingene pr. 30. september 1996 på 7 205 mill. kroner gir grunnlag for å anta at dagpengeutbetalingene blir lavere enn antatt i Revidert nasjonalbudsjett.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 400 mill kroner.

Post 11 Varer og tjenester

Portoen på direkte utbetalingskort økte fra kr 15 til kr 22 fra 1. januar 1996, dvs. med nesten 50 prosent. Dette fører til merutgifter på 50 mill. kroner for 1996. Det var ikke regnet med merutgifter til økt porto på utbetalingskort ved budsjetteringen siden satsen så sent som fra 1. juli 1995 økte fra kr 10 til kr 15, dvs med 50 prosent.

I vår ble det startet en kampanje for å få en overgang til mer bruk av overføringer til konti i bank. En regner med at kampanjen fører til en innsparing på ca 15 mill. kroner i 1996.

Det er bevilget 10 mill. kroner for 1996 til et 4-årig prosjekt rettet mot småbedrifter vedrørende yrkesskadeforsikringsordningen. Prosjektet vil bli gjennomført av Dirktoratet for arbeidstilsynet og det vil bli foreslått bevilgninger på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. Bevilgningen under kap. 2600, post 11 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

I alt foreslås bevilgningen forhøyet med 25 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere

På grunn av høye utgiftstall på slutten av 1995 og i første kvartal 1996, ble bevilgningen for 1996 (S.III) på 9 450 mill. kroner økt med 700 mill. kroner til 10 150 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996 og St prp nr 58 for 1995-96. Anslaget over vekst i sykeligheten ble hevet fra 2,0 til 8,0 pst. Økt anslag over lønnsveksten førte til oppjusteringer av bevilgningen på 100 mill. kroner. Anslaget for vekst i sysselsettingen ble holdt uendret på 1,5 pst.

Tallet på sykepengedager for arbeidstakere viser en økning på 11,3 pst. fra første halvår 1995 til samme halvår 1996. SSBs arbeidskraftundersøkelse viser en økning i tallet på sysselsatte lønnstakere og sysselsatte personer i alt på henholdsvis 3,7 pst. og 3,0 pst. fra 1. halvår 1995 til samme periode 1996. Tallet på sykepengedager for arbeidstakere økte derfor med 7,8 pst. og 8,1 pst. regnet pr. henholdsvis sysselsatt lønnstaker og sysselsatt person i alt.

Regnskapstall pr. 30. september 1996 viser en utgiftsøkning på 15,9 pst. i forhold til perioden januar-september 1995. Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere i arbeid økte med 16,1 pst i årets første åtte måneder , dvs. noe sterkere enn de samlede utgiftene på posten. Utvilkingen i 3. kvartal kan tyde på en enda høyere utgiftsvekst året sett under ett.

Det anslås nå at utgiftene vil bli på omtrent 10 400 mill. kroner, noe som innebærer en merutgift på 250 mill. kroner i forhold til bevilgningen. Dette gir en nominell vekst fra 1995 på ca. 16,7 pst

Bevilgningen foreslås økt med 250 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige

Etter å ha vist nedgang i flere år begynte utgiftene å øke fra 2. halvår 1995. På grunnlag av dette ble forslaget til bevilgning i St prp nr 1 for 1995-96 på 800 mill. kroner forhøyet til 840 mill. kroner ved salderingen. Fortsatt sterk utgiftsøkning de tre første månedene i år førte til at bevilgningen ble økt til 880 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996 og St prp nr 58 for 1995-96.

I første halvår var utgiftsøkningen 11,4 pst. fra 1995 til 1996, og pr. 30. september 1996 lå utgiftene på posten 13,1 pst høyere enn på samme tidspunkt året før. Utgiftsøkningen utgjorde 16,0 pst i tredje kvartal, en klart sterkere økning enn i første halvår.

SSBs arbeidskraftundersøkelser viser en nedgang i antall selvstendige i første halvår på 2,9 pst. fra 1995 til 1996. I budsjettet var det regnet med uendret antall selvstendige, uendret antall sykepengedager og en økning i sykepengegrunnlaget på ca. 3 pst.

Ordningen med sykepenger etter særregler for fiskere og ordningen med frivillig tilleggstrygd for 100 pst. sykepenger f.o.m. 15. dag viser utgiftsvekst på henholdsvis 24 pst. og 20 pst. fra januar-august 1995 til samme periode i år.

Utgiftene for 1996 anslås til ca. 920 mill. kroner, som er en økning på 12 pst. fra 1995. Dette betyr merutgifter på 40 mill. kroner og bevilgningen foreslås forhøyet med samme beløp.

Postene 70 -72 Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg

For de tre postene under ett er det bevilget 21 113 millioner kr, fordelt med 9 048 mill. kr til grunnpensjon, 11 404 mill. kr til tilleggspensjon og 661 mill. kr til særtillegg.

Samlet foreslås bevilgingene under postene 70-72 økt med 33 mill.kroner. I tillegg foreslås fordelingen mellom postene endret p.g.a. endret postering av etterbetalinger i Rikstrygdeverket. De senere årene er etterbetalinger ført samlet på post 70 Grunnpensjon. F.o.m. 1996 blir etterbetalingene hver måned fordelt ut fra den prosentvise fordelingen av de øvrige utgiftene. Denne endringen i posteringsrutiner gir et riktigere bilde av utgiftene på de tre postene. Ved utgangen av 1996 er antallet uføre anslått til 238 300, dvs en økning på ca 500 i forhold til anslaget i St prp nr 1 for 1995-96.

Ut fra dette foreslås at bevilgningen

• for post 70 Grunnpensjon settes ned med 267 mill. kroner til 8 781 mill. kr

• for post 71 Tilleggspensjon settes opp med 222 mill. kr til 11 626 mill. kr

• for post 72 Særtillegg settes opp med 78 mill. kr til 739 mill. kroner.

Post 74 Grunnstønad:

For 1996 er det bevilget 1 125 mill kroner til grunnstønad. Utgiftene anslås nå til 1 109 mill. kroner Mindreutgiften på 16 mill kroner i inneværende år skyldes endrede regler for tilståelse av grunnstønad. Regelendringene har gitt en lavere økning i antall mottakere enn man la til grunn for bevilgningen

Fra 1.1.1996 må ekstrautgiftene alltid være minst lik beløpet for den sats som tilstås. En slik skjerping av kravene for å få grunnstønad medfører at antallet mottakere øker svakere enn før men gir også høyere gjennomsnittlig ytelse pr. stønadsmottaker. I budsjettet som ligger til grunn for bevilgningen ble det anslått at antall mottakere ville øke med vel tre tusen i 1996. Det viser seg nå at økningen vil bli vesentlig lavere enn dette, om lag 900 personer.

Bevilgningen foreslås redusert med 16 mill. kroner.

Post 76 Engangsstønad

Bevilgningen for 1996 er på 67 mill. kroner. Regnskapstall hittil i år tyder på at utgiftene vil overstige bevilgningen. Posten omfatter både engangsutløst pensjon og engangsutløst yrkesskadeerstatning. Engangsutløst yrkesskadeerstatning, som utgjør det meste av bevilgningen, har økt med 24 pst de ni første månedene i år i forhold til samme periode i fjor. Økningen ser ut til å ha sammenheng både med økt antall personer som får yrkesskadeerstatning og at flere velger engangsutløst erstatning framfor terminvis utbetaling. Det antas en utgift på posten på 81 mill. kroner for 1996. Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Bevilgningen for 1996 er 1 926 mill. kroner. Regnskapstallene for perioden januar-september viser utgifter på 1 448 mill. kroner. Dette er en oppgang i utgiftene på 4,9 pst nominelt i forhold til tilsvarende periode i fjor.

Utgiftstallene kan indikere at nivået på utgiftene til rehabiliteringspenger nå har stabilisert seg. Tallet på mottakere har økt fra 18 837 pr. 31.12.95 til 19 168 pr. 30.06.96. Det regnes med en svak økning i antall mottakere fremover.

Som en følge av utviklingen i utgifter og antall mottakere hittil i år anslås utgiftene til 1 940 mill. kroner. Det er regnet med en gjennomsnittlig dagsats på ca. 275 kroner og 7,1 mill. stønadsdager i 1996.

Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner.

Post 71 Attføringspenger i påvente av attføring

Bevilgningen for 1996 er på 229 mill. kroner. Regnskapstall for perioden januar-september 1996 viser utgifter på 134,9 mill. kroner. Dette gir en nominell nedgang i utgiftene på 19,8 pst i forhold til tilsvarende periode i 1995. Det er forventet at utgiftene resten av året vil holde seg på omtrent samme nivå som hittil.

På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås utgiftsanslaget for 1996 satt ned til 185 mill. kroner. Anslaget er forenlig med omlag 650.000 stønadsdager og en gjennomsnitlig dagsats på 280 kr.

Bevilgningen foreslås redusert med 44 mill. kroner.

Post 72 Foreløpig uførestønad

Bevilgningen for 1996 er på 396 mill. kroner. Regnskapstall for årets ni første måneder viser utgifter på 271,9 mill. kroner. Dette tilsvarer en nominell nedgang i utgiftene på 4,8 pst i forhold til tilsvarende periode i 1995. Det var 3 490 mottakere av foreløpig uførestønad pr. 30 .august i år. Dette er noe færre enn forutsatt.

Som en følge av utgiftsutviklingen og at gjennomsnittlig antall stønadsmottakere i 1996 har vært noe lavere enn forutsatt foreslås bevilgningen for 1995 satt ned med 31 mill. kroner.

Post 73 Attføringshjelp

Utgiftene i årets første ni månederutgjør 36,6 mill. kr, hvorav utgiftene til saker knyttet til vedtak før 1. januar 1994 utgjør ca. 7 pst. Det har vært en nedgang i utgiftene på 24 pst i forhold til samme periode i fjor og stor variasjon i de månedlige utgifter; fra 7,8 mill kr. i januar til 1,9 mill kr. i mai.

Bevilgningen for 1996 er på 65 mill kr. Under forutsetning av en tilsvarende utgiftsutvikling i annet halvår som i første, så antas utgiftene å bli om lag 50 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, tekniske hjelpemidler

Utgiftene i årets første ni måneder utgjør 1 116,9 mill. kr. Dette er en økning på 10,9 pst i forhold til tilsvarende periode i 1995. De samlede utgifter utgjorde 1 395 mill. kr. i 1995, en økning på 10,7 pst fra 1994. Mye av veksten skyldes at aktiviteten ved flere sentraler har økt, spesielt ved de som er relativt nystartede. Totalt sett er det ikke stor vekst i antall brukere, men en større andel blir «tunge» brukere, slik at de krever flere og dyrere hjelpemidler.

Bevilgningen for 1996 er 1 480 mill. kr, og utgiftene anslås nå til 1 550 mill. kr. Bevilgningen foreslås økt med 70 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Utgiftene de første ni månedene av året utgjør 18,6 mill. kr. Dette er 7,0 pst lavere enn i tilsvarende periode i fjor.

Det er bevilget 28 mill. kroner for 1996. Da er det overført 4 mill. kr. til kap. 2601 post 11, på grunn av overføring av tolketjenesten til hjelpemiddelsentralene. Utgiftene anslås nå til 31 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill kroner.

Post 77 Attføringshjelp, lån til bil, bilutstyr m.m.

Utgiftene i årets første ni måneder utgjør 64,0 mill. kr. Dette er en nedgang på 15,1 pst fra samme periode i fjor.

Bevilgningen for 1996 utgjør 64 mill kr og nytt anslag for 1996 er 85 mill kr.. Årsaken til de store merutgiftene er i hovedsak at det har vært en lavere volumnedgang enn forutsatt ved endringen av gjenanskaffelsesreglene i 1995 og at gjennomsnittsprisen pr. bil har økt med ca. 20 pst , mens det var regnet med uendret gjennomsnittspris.

Bevilgningen foreslås økt med 21 mill. kroner.

Post 78 Bil m.m. til bedring av funksjonsevnen

Utgiftene de ni første månedene utgjør 269,7 mill kr. Det er 13,6 pst lavere enn i samme periode i fjor. I tredje kvartal var utgiftene imidlertid 107,7 pst høyere enn i tilsvarende periode i fjor.

Bevilgningen for 1996 er 200 mill kroner, mens utgiftene nå kan anslås til 340 mill kroner. Årsaken til de store merutgiftene i forhold til bevilgningen er i hovedsak at volumnedgangen ved endringen av gjenanskaffelsesreglene i 1995 har vært langt lavere enn forutsatt. Man antok en volumnedgang på omkring 50 pst, mens den faktiske nedgangen i første halvår utgjorde om lag 20 pst.

Bevilgningen foreslås økt med 140 mill. kroner.

Post 70, 71 og 73 Grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg

For de tre postene under ett er det bevilget 49 958 millioner kroner, fordelt med 22 610 mill. kr til grunnpensjon, 23 331 mill. kr til tilleggspensjon og 4 017 mill. kr til særtillegg. Utgiftene hittil i år tyder på at utbetalingene blir 50 098 mill. kroner. Dette er en overskridelse på 140 mill. kroner. Hovedforklaringen er at antall pensjonister er noe høyere enn forventet.

Fordelingen mellom postene foreslås også endret p.g.a. endret postering av etterbetalinger i Rikstrygdeverket. De senere årene er etterbetalinger ført samlet på post 70 Grunnpensjon. F.o.m. 1996 er det imidlertid innført en rutine som månedlig fordeler etterbetalingene ut fra den prosentvise fordelingen av de øvrige utgiftene.

Ut fra dette foreslås at bevilgningen

• for post 70 Grunnpensjon settes ned med 140 mill. kroner til 22.470 mill. kroner

• for post 71 Tilleggspensjon settes opp med 219 mill. kroner til 23.550 mill. kroner

• for post 73 Særtillegg settes opp med 61 mill. kroner til 4.078 mill. kroner

Dette tilsvarer en netto økning på 140 mill kroner.

Post 72 Ventetillegg

Bevilgningen er på 288 mill. kroner. Utgiftene de første ni månedene er på 202,5 mill kroner, tilsvarende enn nedgang på 6 prosent i forhold til samme periode i fjor. Imidlertid er antall pensjonister med ventetillegg høyere enn forventet. Det tyder på at utgiftene vil beløpe seg til 298 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon

Bevilgningen til grunnpensjon er 896 mill. kroner for 1996. Det ble lagt til grunn for bevilgningen at de etterlatte ville utgjøre 8,9 pst av antallet kvinner 50-66 år i befolkningen. Videre regnet man med at alle etterbetalingene (ekskl. på posten for stønad til barnetilsyn) ville ligge under denne posten. Fra og med 1996 blir imidlertid etterbetalingene fordelt på de enkelte postene. Dette gir en utgiftsreduksjon på post 70 med om lag 28 mill. kr.

Det regnes med at utgiftene under post 70 vil bli på ca. 840 mill. kroner. Dette betyr en mindreutgift på 56 mill. kroner. Halvparten av disse mindreutgiftene må tilskrives endringene av etterbetalingskontoene. Den andre delen skyldes et lavere antall etterlatte ektefeller enn budsjettert (30.850 mot 32.300).

Bevilgningen foreslås redusert med 56 mill. kroner.

Post 70 og 71 Overgangsstønad med særtillegg

For de to postene under ett er det bevilget 2 494 millioner kroner, fordelt med 1 576 mill. kr til overgangsstønad og 918 mill. kr til særtillegg. Regnskapsutviklingen de ni første månedene av året tyder på at utbetalingene samlet sett blir 2 440 mill. kroner. Dette er 54 mill. kroner lavere enn budsjettert. Hovedforklaringen er at antall stønadsmottakere er blitt noe lavere enn forventet.

Fordelingen mellom postene foreslås endret p.g.a. endret postering av etterbetalinger i Rikstrygdeverket. De senere årene er etterbetalinger ført samlet på post 70 Overgangsstønad. Fra og med 1996 er etterbetalingene fordelt proporsjonalt med fordelingen av utgiftene forøvrig.

Ut fra dette foreslås at bevilgningen

• for post 70 Overgangsstønad settes ned med 66 mill. kroner til 1 510 mill. kroner

• for post 71 Særtillegg settes opp med 12 mill. kroner til 930 mill. kroner

Post 74 Nedkomststønad

Bevilgningen er på 54,6 mill. kroner. Regnskapsutviklingen de ni første månedene tyder på at utgiftene vil beløpe seg til 46 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen settes ned med 8,6 mill. kroner.

Post 72 Andre utgifter

Bevilgningen for 1996 er på 33 mill kroner. I løpet av de ni første måneder er det regnskapsført 35,5 mill kroner, en økning på 200 prosent i forhold til samme tidspunkt i 1995. Posten er en sekkepost med store månedlige svingninger og regnskapene for hver måned i 1994, 1995 og 1996 måned viser store avvik i forhold til samme måned året før. Feilutbetalinger og resirkulering av biler inngår også i denne posten. Det er mulighet for at feilutbetalinger kan krediteres posten på et seinere tidspunkt i år.

Bevilgningen foreslås økt med 7 mill kroner kroner.

Post 73 Stønadsutgifter i utlandet

Bevilget beløp i 1996 er 70 mill kroner og tilsvarer en økning på 26 prosent i forhold til utgiftene i 1995. Forbruket har siden 1993 gått nedover, og utgiftene i de ni første månedene i år er på 25,9 mill kroner. Det er en nedgang på 36 prosent i forhold til samme periode i 1995. Anslaget for hele 1996 er på 50 mill kroner.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 20 mill kroner.

Post 71 Skyss av leger m.v.

I løpet av de ni første månedene er det brukt 228,4 mill kroner til skyss av leger m.v. Dette er 1,5 % mindre enn tilsvarende periode i 1995. Posten har hatt stabile utgifter de to siste årene. Utgiftene til skyss med drosje går ned med ca. 5 % og legeskyssbåt går ned med ca. 6 %. Skyss med egen bil går noe opp.

Det er bevilget 327 mill. kr. for 1996. Utviklingen hittil i år viser et noe lavere utgiftsnivå. Utgiftene anslås til 315 mill. kr.

Bevilgningen foreslås redusert med 12 mill. kroner.

Post 77 Syketransport

De første ni månedene var utgiftene på 675,4 mill. kroner. Det er om lag 8 prosent over utgiftene på tilsvarende tid i 1995. På de enkelte skysskonti er det drosjetransport og rutegående transport som øker mest, med hhv. 11,2 % og 9,9 % økning. Egen bil og båttransport øker med ca. 6 %.

Det er bevilget 910 mill. kroner for 1996. Utgiftene er nå anslått til 930 mill. kr. Det gir en vekst i utgiftene i utgiftene på 9,1 prosent i forhold til 1995.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Post 70 Legemidler.

Ved behandlingen av St prp nr 58 for 1995-96 (jfr. Innst. S. nr. 283 for 1995-96) ble bevilgningen økt med 100 mill. kroner til 3 930 mill. kroner.

Pr. 30. september 1996 var utgiftene 11,1 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1995. Utgiftene for 1996 anslås til 4 050 mill kroner. Bevilgningen foreslås økt med 120 mill kroner.

Post 71 Høreapparater

De første ni måneder er utgiftene på 101,2 mill. kr. Dette er en nedgang på 4,9 % i forhold til samme tid i fjor. Bevilgningen for 1996 er 171 mill. kr. Utgiftene anslås til 140 mill. kr. for 1996. Det tilsvarer en reduksjon på 1,2 % fra 1995.

Fra og med 1995 er det fastsatt prisgrenser som begrenser stønaden til det som de rimeligste apparatene koster. Det er forutsatt å skulle gi en innsparing på 15 mill. kr. pr. år. Dette ble også oppnådd i 1995. Prisgrensen antas å være årsak til stabilisering i utgiftene fra og med 1995. Det er påvist at forbruket i stor grad er styrt over mot rimeligere apparater uten egenandel. For å komme under grensen, er prisen senket for enkelte typer apparater.

Bevilgningen foreslås redusert med 31 mill. kroner.

Post 73 Ortopediske hjelpemidler

Bevilgning for 1996 er 362 mill. kr. Utgiftene de ni første måneder var på 247,5 mill kroner. Det er en vekst på 2 % i forhold til tilsvarende periode i 1995. Utgiftene anslås til 340 mill. kr. for hele 1996. Det vil utgjøre en vekst på 3,6 % i forhold til 1995.

Av de største produktgruppene på denne posten har utgiftene til ortopediske støttebandasjer (ortoser) hatt en nedgang med 13,4 % i forhold til tilsvarende tid i 1995. Dette har etter alt å dømme sammenheng med resultater av prisforhandlinger med verkstedene. For proteser har utgiftene økt med ca. 10 %, For ortopediske sko, inkludert fotsenger, har utgiftene økt med ca. 11 %.

Bevilgningen foreslås redusert med 22 mill. kroner.

Post 70 Refusjon egenbetaling

Pr. 30. september var utgiftene 6,3 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1995. Det er små endringer for legehjelp og psykologhjelp, mens refusjonen for legemidler har økt med 9,9 pst og for reiseutgifter med 18,4 pst. Det siste må ses på bakgrunn av en regelendring i 1995 som også får virkning i 1996. Utgiftene for 1996 anslås til 500 mill kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til fastlønnsordning almenleger

Pr. 30. september 1996 var utgiftene 4,2 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1995. Fra 1993 til 1995 gikk utgiftene til fastlønnstilskudd ned med i alt 7,6 pst. til tross for oppjustering av satsene i 1994 og 1995. Det har sammenheng med at en del kommuner omgjør fastlønnsstillinger til driftsavtalehjemler.

Ved behandlingen av St prp nr 81 (1995-96) er tilskuddet til fastlønnsstillinger for allmennleger økt med 10 pst. Merutgiftene er beregnet til omlag 13 mill. kroner i 1996.

Utgiftene for 1996 anslås til 275 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 70 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi.

Pr. 30. september 1996 var utgiftene 13,2 pst. høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 1995. Utgiftene for 1996 anslås til 550 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 35,2 mill kroner.

Post 70 Bidrag, lokalt

I løpet av de ni første månedene 1996 er det påløpt 165 mill kroner, som utgjør 15 prosent mer enn i samme periode i fjor. Utgiftene for hele 1996 anslås til 225 mill kroner. Bevilgningen foreslås øket med 18 mill kroner.