St.prp. nr. 21 (1999-2000)

Om samtykke til ratifikasjon av en skatteavtale mellom Norge og Spania, undertegnet i Madrid den 6. oktober 1999

Til innholdsfortegnelse

1 Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Spania til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue

Kongeriket Norges Regjering og Kongeriket Spanias Regjering, som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretaket, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

  1. I Norge:

    1. inntektsskatt til staten;

    2. inntektsskatt til fylkeskommunen;

    3. inntektsskatt til kommunen;

    4. formuesskatt til staten;

    5. formuesskatt til kommunen;

    6. skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

    7. skatt på honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt «norsk skatt»);

  1. I Spania:

    1. inntektsskatten på fysiske personer (Impuesto sobre la Renta de las Personas Fisicas);

    2. inntektsskatten på selskaper (Impuesto sobre el Sociedades);

    3. formuesskatten (Impuesto sobre el Patrimonio); og

    4. lokale skatter på inntekt og formue (Impuestos locales sobre la Renta y el Patrimonio);

(i det følgende kalt «spansk skatt»).

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

  1. «Norge» betyr territoriet til Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor, i overensstemmelse med folkeretten og den interne lovgivningen, Kongeriket Norge utøver eller kan i fremtiden utøve myndighet eller suverene rettigheter; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

  2. «Spania» betyr territoriet til Kongeriket Spania, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Spanias sjøterritorium, hvor, i overensstemmelse med folkeretten og den interne lovgivningen, Kongeriket Spania utøver eller kan i fremtiden utøve myndighet eller suverene rettigheter;

  3. «en kontraherende stat» og «den annen kontraherende» stat betyr Norge eller Spania slik det fremgår av sammenhengen.

  4. «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

  5. «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

  6. «foretak i en kontraherende stat» og «foretak i den annen kontraherende stat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

  7. «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

  8. «kompetent myndighet» betyr:

    1. i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham;

    2. i Spania, økonomi- og finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

  9. «statsborgere» betyr:

    1. alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

    2. alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

2. Når en kontraherende stat på et hvilket som helst tidspunkt anvender denne overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder fremfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en kontraherende stat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for ledelsen eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også staten selv og dens lokale eller regionale forvaltningsmyndigheter. Men uttrykket omfatter imidlertid ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  1. han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

  2. hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

  3. hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

  4. hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for hjemmehørende i begge kontraherende stater, skal den anses for hjemmehørende i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

  1. et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  2. en filial;

  3. et kontor;

  4. en fabrikk;

  5. et verksted, og

  6. et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn tolv måneder.

4. Ved beregningen av tidsfristen i foregående punkt, skal virksomhet utøvd av et foretak som har fast tilknytning til et annet foretak etter artikkel 9 anses utøvd av det sistnevnte foretaket hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som utøves av sistnevnte foretak, med mindre virksomhetene er utført samtidig.

5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

  1. bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

  2. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

  3. opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

  4. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  5. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive enhver annen aktivitet for foretaket, som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

  6. opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds eller den industrielle aktivitets samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

6. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 5, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder.

4. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

5. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyldestgjørende grunn for noe annet.

6. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart og luftfart

1. Fortjeneste oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av SAS Norge ASA, den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor

  1. et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

  2. samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat, skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

Dividender

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

  1. 10 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte eller indirekte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

  2. 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Bestemmelsene i dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

3. Uttrykket «dividender» i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de rettigheter hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettigheter som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2, renter oppebåret fra kilder i en kontraherende stat av en person bosatt i den annen kontraherende stat skal i alle tilfelle være unntatt fra skatt i den førstnevnte staten hvis:

  1. rentene er rettmessig eiet av, eller betalt av, en kontraherende stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

  2. rentene er rettmessig eiet av en person bosatt i en kontraherende stat og knytter seg til gjeldsforhold garantert eller forsikret av denne stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

  3. renter på langsiktige lån (fem år eller mer) gitt av banker eller andre finansinstitusjoner hjemmehørende i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat;

  4. renter betalt i forbindelse med kredittsalg av ethvert industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat der den virkelige rettighetshaver av rentene er bosatt.

4. Uttrykket «renter» i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og gevinster som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Uttrykket omfatter også all annen inntekt som etter skattelovgivningen i det land som inntekten skriver seg fra likestilles med inntekt på utlånte penger.

5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av eller er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

7. Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty kan også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 5 prosent av royaltyens bruttobeløp.

Royalties mottatt for bruken av, eller retten til å bruke, skip eller luftfartøy på bare-boat basis, eller containere, i internasjonal fart, skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat der mottakeren er bosatt.

3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling eller godskriving, enten den er periodisk eller ikke, og uansett beskrivelse eller beregning, i den utstrekning de mottas som vederlag for:

  1. bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett, patenter, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer;

  2. bruken av, eller retten til å bruke, ethvert industrielt eller kommersielt eller vitenskapelig utstyr;

  3. tilførselen av vitenskapelig, teknisk, industriell eller kommersiell kunnskap eller informasjon;

  4. bruken av, eller retten til å bruke:

    1. kinematografiske filmer;

    2. filmer eller videobånd for fjernsynsutsendelse;

    3. bånd for radioutsendelse; eller

    4. programvare.

  5. hel eller delvis unnlatelse av å utnytte eiendomsrett omhandlet i dette punkt.

4. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å betale royaltyen er knyttet til, og royaltyen blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal royaltyen anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

5. Bestemmelsene i punkt 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst oppebåret av et foretak i en kontraherende stat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. Inntekt ved avhendelse av aksjer eller andre sammenlignbare interesser i et selskap, hvis aktiva består helt eller hovedsakelig av fast eiendom, kan skattlegges i den kontraherende stat der aktivene eller de viktigste aktivene til selskapet befinner seg.

5. Inntekt ved avhendelse av aksjer eller andre sammenlignbare interesser som utgjør en del av en vesentlig deltakelse i kapitalen i et selskap hjemmehørende i en av statene, kan skattlegges i denne stat. En person anses for å ha vesentlig deltakelse dersom han eier, alene eller sammen med nærstående, direkte eller indirekte, aksjer eller andre rettigheter, som til sammen gir rett til 25 prosent eller mer av aksjekapitalen eller sammenlignbare interesser i dette selskapet eller har rett til 25 prosent eller mer av fortjenesten fra dette selskapet.

6. Gevinster som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og gevinster ved avhendelsen av opsjoner eller andre finansielle instrumenter knyttet til slike aksjer eller rettigheter, bare skattlegges i denne annen stat, men bare hvis avhenderen har vært bosatt i denne annen stat på noe tidspunkt i løpet av de siste fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene, opsjonene eller finansielle instrumentene.

7. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester - (fritt yrke)

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Slik inntekt kan imidlertid også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

  1. personen har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet i den annen stat med hensyn til utførelsen av hans virksomhet; eller

  2. det er en fysisk person som oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret;

men bare så mye derav som kan tilordnes de tjenester som er utført i den annen stat.

2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges også i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

  1. mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret; og

  2. godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat; og

  3. godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, skattlegges i denne stat.

4. Når en person bosatt i en kontraherende stat mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og annet lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller annet lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten i det vesentlige er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten skattlegges bare i den stat der artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter og sosiale trygdeytelser

Pensjoner og annen lignende godtgjørelse og livrenter som skriver seg fra en kontraherende stat, og pensjoner og andre utbetalinger i henhold til det sosiale trygdesystem i en kontraherende stat som betales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1.

  1. Lønn og annen lignende godtgjørelse, unntatt pensjon som omhandlet i artikkel 18, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  2. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

    1. er statsborger av denne stat; eller

    2. ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på lønn og annen liknende godtgjørelse, unntatt pensjon, i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

Artikkel 22

Formue

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3. Formue som består av aksjer eller andre sammenlignbare interesser som utgjør en del av en vesentlig deltakelse i kapitalen i et selskap som er hjemmehørende i en av de kontraherende stater, kan skattlegges i denne stat. En person anses for å ha vesentlig deltakelse dersom han eier, alene eller sammen med nærstående, direkte eller indirekte, 25 prosent eller mer av aksjekapitalen eller tilsvarende interesser i dette selskapet eller har rett til 25 prosent eller mer av fortjenesten fra dette selskapet.

4. Formue som består av aksjer eller andre sammenlignbare interesser i et selskap, hvis aktiva består helt eller hovedsakelig av fast eiendom, kan skattlegges i den kontraherende stat der aktivene eller de vesentligste aktivene til selskapet befinner seg.

5. Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat som består av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart og løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat.

6. All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 23

Virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen og undergrunnen

Uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst:

1. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet i den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 2 og 3 i denne artikkel, anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

  1. virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

  2. to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene er direkte eller indirekte kontrollert av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller flere andre personer.

3. Fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller ved driften av taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat der foretaket er hjemmehørende.

4.

  1. Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne annen stat og forutsatt at arbeidet utenfor kysten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 30 dager i løpet av en tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det aktuelle inntektsåret.

  2. Lønn og annen liknende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i en taubåt eller annet hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor det foretak som utfører slik aktivitet er hjemmehørende. Dersom foretaket ikke er hjemmehørende i den stat hvor aktiviteten er utført, skal lønnen og annen liknende godtgjørelse kun skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt.

5. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

  1. rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

  2. eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

  3. aksjer i et selskap hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og hvis verdi helt eller for den vesentligste del består av slike rettigheter eller slik eiendom eller av slike rettigheter og slik eiendom sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse» rettigheter til naturressurser som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder deltakelsen i slike rettigheter.

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

I samsvar med reglene og med forbehold av begrensningene i de interne lover i de kontraherende stater (som over tid kan endres, dog uten å endre de her nevnte prinsipper):

  1. Når en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer inntekt eller eier deler av formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal den førstnevnte kontraherende stat innrømme:

    1. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i den annen kontraherende stat;

    2. som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i den annen kontraherende stat på disse deler av formuen;

    3. fradrag for underliggende selskapsskatt skal gis i samsvar med de interne lover i hver av de kontraherende stater.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres henholdsvis til den inntekt eller de samme deler av formue som kan skattlegges i den annen kontraherende stat.

  1. Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebåret eller formue eid av en person bosatt i en kontraherende stat er unntatt fra beskatning i denne stat, kan denne staten likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt eller formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosettelse. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

4. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre liknende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 26

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst og de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under denne overenskomst. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter som kommer inn under denne overenskomst. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

  1. å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

  2. å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  3. å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).

Artikkel 28

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 29

Ikrafttredelse

1. Denne overenskomsten skal ratifiseres og ratifikasjonsdokumenter skal utveksles så snart som mulig.

2. Overenskomsten trer i kraft ved utvekslingen av ratifikasjonsdokumentene og dens bestemmelser skal ha virkning:

  1. i Norge:

med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år;

  1. i Spania:

    1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på inntekt som oppebæres på eller etter den første dagen i januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft;

    2. med hensyn til andre skatter på inntekt og formue i ethvert inntektsår som begynner på eller etter den første dagen i januar i det kalenderår som følger etter det år overenskomsten trer i kraft.

3. Overenskomsten mellom Norges Regjering og Spanias Regjering til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Madrid 25. april 1963, skal opphøre og slutte å ha virkning fra den dato da denne overenskomsten får virkning overensstemmende med punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 30

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en av de kontraherende stater. Hver av de kontraherende stater kan bringe overenskomsten til opphør når som helst etter fem år fra den datoen da denne overenskomsten trer i kraft, under forutsetning av at det gjennom diplomatiske kanaler er gitt minst seks måneder skriftlig underretning om oppsigelse. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

  1. i Norge:

med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet blir gitt;

  1. i Spania:

    1. med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden på inntekt som oppebæres på eller etter den første dagen i januar i det kalenderår som følger etter det år da varsel om oppsigelse blir gitt;

    2. med hensyn til andre skatter på inntekt og formue i ethvert inntektsår som begynner på eller etter den første dagen i januar i det kalenderår som følger etter det år da varsel om oppsigelse blir gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Madrid den sjette dag i oktober 1999 på det norske, spanske og engelske språk, slik at de tre tekstene har samme gyldighet. Ved tilfelle av uoverensstemmelse mellom fortolkningen av den norske og den spanske teksten, skal den engelske teksten være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering:

Jan E. Nyheim

(sign.)

For Kongeriket Spanias Regjering:

Juan Costa Climent

(sign.)

Protokoll

Ved undertegningen i dag av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Spania til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, er de undertegnede blitt enige om følgende bestemmelser, som skal utgjøre en integrert del av overenskomsten:

I

Til artikkel 8

Ved anvendelsen av artikkel 8 skal «inntekt vunnet ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart» forstås i samsvar med punkt 5 til og med 12 i kommentarene til artikkel 8 (skipsfart, transport på vannveier innenlands og luftfart) i Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD) sin mønsteravtale til unngåelse av dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt og formue.

II

Til artikkel 11

Ordet «offentligrettslig institusjon» i punkt 3 bokstav a) dekker også sentralbanker.

III

Til artikkel 12

1. Dersom teknisk assistanse gis i henhold til eller i sammenheng med en kontrakt, og betalingen for assistansen dekkes av artikkel 12 punkt 3 a), b), c) og d), skal betalingen for slik assistanse regnes som royalty dersom assistansen er et middel for å muliggjøre anvendelsen eller utnyttelsen av kontrakten, men bare dersom assistansen er avhengig og underordnet en slik kontrakt, og den er ytt av eieren av slik eiendom eller rettighet eller av en nærstående person som omtalt i artikkel 9.

2. Det er enighet om at betaling vedrørende programvare ikke anses som royalty dersom betalingen gjelder overførsel av full eiendomsrett.

IV

Til artikkel 15

For å motvirke skatteunndragelse og for å klargjøre anvendelsesområdet for artikkel 15 punkt 2, spesielt med henblikk på situasjoner med arbeidsutleie, skal de kompetente myndigheter, dersom det er nødvendig, ved gjensidig overenskomst fastsette om betingelsene i nevnte bestemmelse er oppfylt.

Det skal anses for å foreligge en situasjon med arbeidsutleie dersom en arbeidstaker er stilt til rådighet av en person (utleier) til en annen person (bruker), for å utføre arbeid for sistnevnte i aktivitet som brukeren utøver i den staten hvor arbeidet er utøvd, og hvor utleieren ikke har resultatansvar og -risiko for arbeidstakerens arbeid.

Avgjørelsen av om en arbeidstaker skal anses for å være utleid skal foretas på bakgrunn av en bred vurdering, hvor det særskilt skal legges vekt på følgende:

  1. om det er brukeren som har instruksjonsmyndigheten over arbeidstakeren;

  2. om arbeidet er utført på et sted som er under brukerens kontroll og ansvar;

  3. om godtgjørelsen til utleieren er beregnet på grunnlag av den tid som er brukt, eller om det på andre måter er en sammenheng mellom denne godtgjørelsen og den lønn som arbeidstakeren mottar;

  4. om verktøy og materialer er stilt til arbeidstakerens rådighet i alt vesentlig av brukeren;

  5. om antall arbeidstakere og om deres kvalifikasjoner ikke alene er bestemt av utleieren.

V

Til artikkel 23

Ved anvendelsen av artikkel 23 punkt 1 skal de kompetente myndigheter, dersom det er nødvendig, ved gjensidig avtale bestemme om aktiviteten etablerer et fast driftssted etter artikkel 5 punkt 1.

VI

Til artikkel 25

Det er enighet om at bestemmelsene i artikkel 25 ikke skal være til hinder for at en kontraherende stat anvender regler i sin interne lovgivning om tynn kapitalisering.

VII

Til artikkel 26

Fremgangsmåten ved gjensidige overenskomster skal særlig benyttes i saker der det oppstår økonomisk dobbeltbeskatning som følge av artikkel 9.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.

Utferdiget i to eksemplarer i Madrid den sjette dag på det norske, spanske og engelske språk, slik at de tre tekstene har samme gyldighet. Ved tilfelle av uoverensstemmelse mellom fortolkningen av den norske og den spanske teksten, skal den engelske teksten være avgjørende.

For Kongeriket Norges Regjering:

Jan E. Nyheim

(sign.)

For Kongeriket Spanias Regjering:

Juan Costa Climent

(sign.)

Til forsiden