St.prp. nr. 5 (1999-2000)

Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital - økning av bevilgningen for 1999

Til innholdsfortegnelse

7 Samlet kostnadsramme, bevilgningsbehov

7.1 Forslag til revidert kostnadsramme

Samlet godkjent kostnadsramme for prosjektet Nytt Rikshospital er 5 336 mill. kroner pr. juli 1999, inklusiv reservebeløp på 75 mill. kroner.

Inkludert merkostnadene anslått til 235 mill. kroner, Sosial- og helsedepartementets forslag på til sammen 36,7 mill. kroner samt en reserve på 105 mill. kroner som det er redegjort for nedenfor, utgjør det samlede forslag til ny kostnadsramme 5 713 mill. kroner, prisjustert pr. juli 1999 .

Det understrekes at beregningen av merkostnadene er basert på en forutsetning om at hovedflytting vil skje innen 1. juli 2000. Det er Rikshospitalet som ut fra en vurdering av bl.a. medisinske forhold og pasientsikkerhet beslutter når innflytting skal skje. En ytterligere forlengelse av Statsbyggs prosjektansvar utover 1. juli 2000 vil påføre prosjektet ytterligere kostnader.

7.2 Usikkerhet. Behov for å bevilge tidligere avsatt reserve. Fastsettelse av ny reserve i kostnadsrammen

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99) at kostnadsrammen skulle inkludere en reserve på 75 mill. kroner. Reserven ble imidlertid ikke inkludert i bevilgningen i 1999 på 756 mill. kroner eller i bevilgningsbehovet for 2000 og 2001 på henholdsvis 411 og 60 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 67 (1998-99). Regjeringen foreslår at reserven på 75 mill. kroner utløses og bevilges som en del av forslaget om økt bevilgning på totalt 150 mill. kroner i 1999.

Det foreslås avsatt en ny reserve på 105 mill. kroner, hvorav 70 mill. kroner gjelder perioden etter hovedflytting. Nedenfor er det redegjort for de enkelte elementer i forslaget til utvidet reservebeløp på 105 mill. kroner. Reserven inngår i forslaget til ny bevilgning for 2000, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1999-2000).

7.2.1 Gjenstående usikkerhet før hovedflytting (35 mill. kroner)

Etter risikoanalysen våren 1999 har sikkerheten for at riktig kvalitet er oppnådd økt vesentlig på viktige områder. Samtidig viser erfaringene at det fortsatt gjenstår risiko for at det vil avdekkes nye forhold under testing og prøvedrift som utløser ytterligere kostnadskrevende tiltak. Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår derfor at ny, samlet kostnadsramme med reservebeløp fastsettes med utgangspunkt i dagens situasjon, og med en reserve på 35 mill. kroner (av de nevnte 105 mill. kroner) for å dekke gjenstående usikkerhet.

Denne reserven er forutsatt å dekke mulige modifikasjonsarbeider i Rikshospitalets innflyttingsperiode utover det som er inkludert i forventet sluttkostnad. Det ligger bl.a. en betydelig risiko også hos Statsbygg for merkostnader når utstyr og funksjoner skal overflyttes fra Pilestredet til Nytt Rikshospital.

7.2.2 Reserver for perioden etter hovedflytting (70 mill. kroner)

Dette gjelder merkostnader knyttet til forhold som ikke fanges opp av reklamasjonsbestemmelsene i kontraktene mellom Statsbygg og entreprenører/leverandører, men som anses påkrevet for å oppnå en tilfredsstillende funksjon.

Som nevnt under punkt 6 innebærer en normal ansvarsmodell at Statsbygg ferdigstiller prosjektet i henhold til avtalte programforutsetninger. Denne ansvarsovergangen har vist seg å være en hindring for en effektiv overgang mellom prosjektavslutning og oppstart av sykehusdriften. For å sikre en raskere innflytting i bygget er det enighet om å etablere en ordning der drift og ferdigstillelse løper mer over i hverandre. En forutsetning for en slik forsering av innflytting er at man skal rette opp feil som oppdages etter innflytting er startet og inntil normal drift er etablert.

For et stort og komplisert prosjekt som Nytt Rikshospital vil det være behov for midler til uforutsette forhold i perioden etter at Rikshospitalet har flyttet inn og tatt sykehuset i bruk. Dette kan være forhold som medfører vesentlige kostnader og som raskt må utbedres av hensyn til pasientenes sikkerhet. Med høy kompleksitet og lang prosjektperiode, hvor både teknologi og brukerorganisasjon er under stadig utvikling, kan også programforutsetningene som er avtalt på et tidlig stadium, bli gjenstand for diskusjon når konkrete oppgaver skal løses.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår i samråd med Sosial- og helsedepartementet at det avsettes en reserve over prosjektet for perioden fra hovedflytting og frem til normal drift er etablert. Normal drift er forutsatt etablert innen utgangen av år 2000. Det foreslås at det avsettes 70 mill. kroner (av de nevnte 105 mill. kroner) til en reserve for å dekke slike uforutsette forhold.

Beslutning om bruk av reserven treffes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet og etter godkjenning av Finansdepartementet. Det forutsettes at Statsbygg i samråd med Rikshospitalet fremmer særskilt forslag til tiltak som skal dekkes av reserven.

7.3 Bevilgningsbehov

Det foreslås med bakgrunn i ovennevnte at bevilgningen til Nytt Rikshospital økes med 150 mill. kroner i 1999. Tidligere fastsatt, men ikke bevilget reservebeløp på 75 mill. kroner, jf. punkt 7.2, inngår i denne bevilgningen.

Samlet bevilgningsbehov i 2000 og 2001 blir da hhv. 668 og 104 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det fremmet forslag om en bevilgning på 435 mill. kroner. Regjeringen fremmer i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Tillegg nr. 8 forslag om å øke bevilgningen til Nytt Rikshospital med 233 mill. kroner, inklusiv ny reserve på 105 mill. kroner.