2 Rådbeslutning av 19. mai 1998 om tiltak for finansieringsbistand til nyskapende og jobbskapende små og mellomstore bedrifter - vekst- og sysselsettingsinitiativet (98/347/EF)

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 130 nr. 3,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,¹1

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,²2

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité,³3

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen⁴4og

ut fra følgende betraktninger:

1. Under Det europeiske råds møte i Amsterdam 16. og 17. juni 1997 inviterte Rådet, innenfor rammen av tiltak for å redusere arbeidsledigheten, Den europeiske investeringsbank (EIB) og Det europeiske investeringsfond (EIF) til blant annet å opprette en ordning for risikokapital for finansiering av høyteknologi-prosjekter i SMB-er. På denne måten anerkjente det ikke bare sammenhengen mellom SMB-er, nyskaping og teknologi og jobbskaping, men også rollen som risikokapital spiller med hensyn til å støtte jobbskapingen.

2. På sitt ekstraordinære møte i Luxembourg 20. og 21. november 1997 sa Det europeiske Råd seg tilfreds med Europaparlamentets initiativ for vekst og sysselsetting som har til hensikt å styrke budsjettmidlene til sysselsetting. Ved sitt vedtak om 1998-budsjettet opprettet Europaparlamentet i samråd med Rådet en ny budsjettpost B5-5 (Marché du travail et innovation technologique - arbeidsmarked og teknologisk nyskaping), med 450 millioner ECU som skal fordeles over tre år (1998-2000) til finansiering av SMB-er og tiltak og nyskapende prosjekter på arbeidsmarkedet. Innenfor denne rammen er 30 millioner ECU fordelt i 1998 til tiltak og nyskapende prosjekter på arbeidsmarkedet. Det europeiske råd har oppfordret Kommisjonen til så snart som mulig å framlegge forslag til nye finansieringsordninger for støtte til nyskapende og jobbskapende SMB-er som faller innenfor rammen av dette initiativet, slik at Rådet raskt skal kunne vedta dem. Disse nye ordningene bør styrke Den europeiske teknologiordning (ETO), som finansieres av Den europeiske investeringsbank og administreres av Det europeiske investeringsfond, gjennom opprettelsen av en «tjeneste for risikokapital» som skal fremme opprettelsen av tverrnasjonale fellesforetak mellom SMB-er i Den europeiske union, og opprettelsen av et særskilt garantifond innenfor EIF som skal gjøre det lettere for institusjonene som finansierer SMB-er å ta på seg risiko.

3. EIB og EIF har allerede svart ved å opprette Den europeiske teknologiordning (DET), som skal skaffe risikokapital til teknologiorienterte SMB-er med eksisterende risikokapitalfond som formidlere.

4. Rådet vedtok 9. desember 1996 beslutning 97/15/EF om eit tredje fleirårig program for små og mellomstore føretak (SMF) i Den europeiske unionen (1997-2000).⁵5

   Dette programmet har blant annet som formål å bedre slike bedrifters tilgang til lån og risikokapital, lette utviklingen av særlige finansieringsordninger og stimulere utviklingen av kapitalmarkeder som er åpne for SMB-er i kraftig vekst.

5. Kommisjonen vedtok 5. november 1997 beslutning 97/761/EF om godkjenning av en ordning for støtte til opprettelse av tverrnasjonale fellesforetak for SMB-er i Fellesskapet,⁶6

   som er et finansielt begrenset initiativ som iverksettes innenfor rammen av det tredje flerårige programmet for SMB-er.

6. Rådet vedtok 15. desember 1994 vedtak 94/917/EF om et særprogram for spredning og optimering av resultater fra tiltak for forskning og teknologisk utvikling, herunder demonstrasjon (1994-1998),⁷7

   der det fastsettes aktiviteter for å bedre det europeiske miljøet for finansiering av drift, tilpassing og spredning av teknologi gjennom et egnet fellesskapstiltak. Kommisjonen vedtok 25. november 1996 en melding kalt «Første handlingsplan for nyskaping i Europa - nyskaping til fremme av vekst og sysselsetting», der den oppfordrer til en bedre finansiering av nyskapinger i Europa særlig ved å oppmuntre til investeringer i risikokapital og egenkapital, spesielt i nyopprettede eller nyskapende foretak eller foretak i sterk vekst, som utgjør en stor kilde til jobbskaping, og ved å styrke EIFs tiltak for nyskaping. Denne beslutning bør gjennomføres innenfor rammen av en egnet samordning med ovennevnte tiltak.

7. Ved gjennomføringen av tiltakene for finansieringsbistand til SMB-er i henhold til dette programmet, bør det legges særlig vekt på små bedrifter med høyst 100 ansatte når grensene for programmets målsetting skal settes.

8. Mangelen på risikokapital er et særlig alvorlig problem for nye bedrifter og SMB-er som ønsker å utvikle seg, særlig de som benytter seg av ny teknologi eller som lanserer nyskapende prosjekter. Dette segmentet av markedet for risikokapital er ikke tilstrekkelig utbygd i Europa, og innebærer høy risiko som vil kunne medføre store tap. Et aktiv engasjement fra den offentlige sektor vil kunne gi operatørene i privat sektor den nødvendige støtte til finansiering av investeringer i nystartede SMB-er eller SMB-er i vekst.

9. SMB-er har ofte vanskeligheter med å få bankfinansiering til utvikling av tverrnasjonale fellesforetak, på grunn av den høyere risikoen for finansinstitusjonene. Utviklingen av fellesforetak mellom SMB-er i Fellesskapet gjør det mulig å utnytte det felles markeds potensiale på en bedre måte, stimulerer investering og utveksling, og har en positiv virkning på sysselsetting og økonomisk vekst. Forskudd og tilskudd er de mest egnede midlene for å overstige de finansielle hindringene som ligger i veien for at SMB-er skal kunne opprette tverrnasjonale fellesforetak.

10. Banklån utgjør en viktig finansieringskilde for SMB-er. SMB-er har vanskeligheter med å finansiere seg gjennom lån, fordi bankene ofte er tilbakeholdne med å innvilge lånesøknader. Det hender ofte at SMB-er pålegges å stille konkret sikkerhetfor å få lån. Lånegarantier er et effektivt og relativt rimelig virkemiddel for å lette tilgangen til lån. Slike garantier bør kunne omfatte såvel materielle som immaterielle investeringer. En garantiordning kan være en stor drivkraft.

11. Denne beslutning utgjør det juridiske grunnlaget for spesielle tiltak som skal utfylle andre fellesskapstiltak og som ikke kan gjennomføres på en mer tilfredsstillende måte i forhold til medlemsstatene, og overholder derfor nærhetsprinsippet. Dens rekkevidde er begrenset til det som er absolutt nødvendig for å nå formålene med den og den går ikke ut over det som er nyttig for dette formål, og overholder derfor forholdmessighetsprinsippet.

12. I løpet av treårsperioden bør Kommisjonen tilpasse tilskuddet til ulike ordninger for å ta hensyn til deres utnyttelse og effektivitet når det gjelder kvaliteten på prosjektene som framlegges, deres virkning på SMB-ers tilgang til finansiering og deres umiddelbare og langsiktige virkning på opprettelsen av varige arbeidsplasser.

13. For gjennomføringen av denne beslutning bør definisjonen av SMB-er være den som er oppført i Kommisjonsrekommandasjon 96/280/EF om definisjonen av små og mellomstore bedrifter.⁸8

14. EIF ble opprettet i juni 1994 for å bidra til å nå fellesskapets mål ved å stimulere investeringer i transeuropeiske nett og i SMB-er. Fellesskapet ble medlem av EIF ved rådsbeslutning 94/375/EF.⁹9

    I henhold til dets vedtekter har EIF myndighet til å garantere for lån og investere i form av egenkapital.

15. Samarbeidsavtalene mellom Kommisjonen og EIF nevnt i artikkel 3 og 5 bør ta hensyn til nødvendigheten av å sikre en stor spredning av informasjon om de ulike ordningene.

16. EIF har ytret at fondet vil delta i opprettelsen av en ETO-tjeneste for «etableringsstøtte» og en garantiordning for SMB-er som fastsatt i denne beslutning. Ved opprettelsen av ETO-tjenesten for «etableringsstøtte» bør EIF bestrebe seg på å sikre at det hentes mest mulig risikokapital fra privat sektor.

17. Utvelgelsen av finansielle mellomledd bør være åpen og gjennomsiktig.

18. Ordningen «Joint European Venture» (JEV) skal administreres av Kommisjonen etter reglene fastsatt i Kommisjonsbeslutning 97/761/EF.

19. Tiltakene som finansieres gjennom IEB og EIF faller ikke under traktatens bestemmelser om statsstøtte. Dersom tiltakene har virkninger for tilgodesette SMB-er som kan sammenlignes virkningene av statsstøtte, må disse imidlertid overholde grensene og vilkårene fastsatt for forenlighet med sammenlignbar statsstøtte -

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Programmets formål

Det skal opprettes et program for finansieringsbistand til nyskapende og jobbskapende SMB-er (heretter kalt «program»), for å stimulere jobbskapingen ved å lette og styrke etablering og utvikling av nyskapende SMB-er, slik de er definert i rekommandasjon 96/280/EF, ved å støtte deres investeringsaktiviteter gjennom å gi bedre tilgang til finansieringskildene. Programmet rettes mot SMB-er som har vekstpotensiale og dermed også potensiale til å skape arbeidsplasser.

Artikkel 2

Beskrivelse av programmet

Programmet innebører at det opprettes tre tilleggsordninger, nemlig en tjeneste for risikokapital (ETO-tjenesten for etableringsstøtte) som skal administreres av EIF, et system for finansieringsbistand til SMB-er som vil opprette tverrnasjonale fellesforetak i Fellesskapet (Joint European Venture) som skal administreres av Kommisjonen, og et garantisystem (Garantiordning for SMB-er) som skal administreres av EIF.

Artikkel 3

ETO-tjenesten for etableringsstøtte

1. Fellesskapet skal oppmuntre til at det investeres i risikokapital i SMB-er, hovedsakelig SMB-er under opprettelse eller i en oppstartfase, og/eller i nyskapende SMB-er gjennom investeringer i spesialiserte risikokapitalfond, eventuelt i samarbeid med andre deltakerordninger som er opprettet i medlemsstatene, særlig små eller nyopprettede fond, regionale fond eller fond rettet mot bestemt industri eller teknologi, eller risikokapitalfond som finansierer utnyttelse av forsknings- og utviklingsresultater, for eksempel fond knyttet til bestemte forskningssentre eller forskningsparker, idet man unngår overlapping mellom de eksisterende ordningene til EIB og EIF og begrensing av risikoen knyttet til disse ordningene.

2. EIF skal velge ut, foreta og administrere investeringer i risikokapitalfond, eventuelt i samarbeid med nasjonale programmer. De nærmere bestemmelser om gjennomføringen av ETO-tjenesten for etableringsstøtte, herunder oppfølging og inspeksjon av denne, skal fastsettes i en samarbeidsavtale som inngås mellom Kommisjonen og EIF.

3. Samarbeidsavtalen skal utarbeides som skissert i vedlegg I.

Artikkel 4

Joint European Venture

1. Kommisjonen skal yte finansielle bidrag til SMB-er som ønsker å opprette nye tverrnasjonale fellesforetak innenfor Den europeiske Union. Fellesskapsbidraget skal dekke en del av utgiftene tilknyttet planleggingen og opprettelsen av tverrnasjonale fellesforetak. Bidrag for hvert prosjekt kan være på inntil 100 000 ECU, og kan dekke:>

   1. inntil 50 % av de støtteberettigede utgiftene, med en øvre grense på 50 000 ECU,

   2. inntil 10 % av det samlede investeringsbeløpet i varige driftsmidler. Det bør rettes særlig oppmerksomhet mot små foretak med opptil 100 ansatte.

2. Med støtteberettigede utgifter i henhold til nr. 1 bokstav) menes grunnleggende utgifter knyttet til planlegging og opprettelse av et tverrnasjonalt fellesforetak som definert i vedlegg II nr. 6 og opprettet av europeiske SMB-er.

3. Søknader om støtte skal oversendes Kommisjonen gjennom et nettverk av finansieringsformidlere. JEV-ordningen skal organiseres som skissert i vedlegg II.

Artikkel 5

Garantiordning for SMB-er

1. Fellesskapet skal sette av budsjettressurser til dekning av kostnader for garantier og motgarantier som EIF skal gi for å lette tilgangen til lån for SMB-er ved å øke kapasiteten til medlemsstatenes offentlige eller private garantisystemer, herunder ordninger for gjensidig garanti. Ordningen kan også anvendes for å styrke virkningen av enhver annen ordning for risikodeling som EIB eller andre relevante finansinstitusjoner vil kunne stille til disposisjon for SMB-er. Et egnet samarbeid med medlemsstatene skal sikres gjennom kontrakter mellom EIF og de nasjonale myndigheter før ordningen opprettes.

2. Budsjettilskuddet skal dekke hele kostnaden for ordningen, som omfatter EIFs tap på garantier samt enhver annen berettiget kostnad eller utgift. Ordningens kostnad for fellesskapsbudsjettet skal begrenses slik at den ikke i noe tilfelle overstiger budsjettilskuddene som EIF stiller til disposisjon for dette tiltaket. Det skal ikke kunne forekomme betingede forpliktelser i fellesskapsbudsjettet.

3. Små virksomheter med opptil 100 ansatte skal prioriteres. EIFs garantier skal være delvise garantier, og alltid stilles innenfor rammen av en avtale om risikodeling mellom EIF og den aktuelle finansieringsformidleren. Ved gjennomføringen av denne ordningen skal EIF så ofte som mulig arbeide med garantisystemer som hovedsakelig skal bidra til å finansiere lån som banksystemet ville være tilbakeholdent med å innvilge uten dekning, og sikre at en del av risikoen bæres av låntakeren.

4. De nærmere reglene for gjennomføringen av garantiordningen for SMB-er, herunder oppfølging og inspeksjon av denne, skal fastsettes i en samarbeidsavtale mellom Kommisjonen og EIF.

5. Samarbeidsavtalen skal utarbeides som skissert i vedlegg III.

Artikkel 6

Administrasjonsgebyrer

Administrasjonsgebyrene som skal betales til EIF skal fastsettes i samsvar med vanlig markedspraksis, og kan debiteres midlene som er satt av til tiltaket.

Artikkel 7

Rapport og evaluering

1. Kommisjonen skal årlig informere Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen av denne beslutning og av de ulike ordningene som den omhandler, særlig om beslutningens virkning på SMB-ers tilgang til finansiering, dens umiddelbare virkninger på jobbskaping, utsiktene til jobbskaping på lang sikt og forholdet mellom finansieringsbidragene under de ulike systemene og programmets formål.

2. Kommisjonen skal, senest 48 måneder etter at programmet er vedtatt, framlegge en evaluering, som særlig skal omhandle beslutningens samlede anvendelse, dens umiddelbare virkninger for jobbskapingeen og utsiktene til jobbskaping på lang sikt.

Artikkel 8

Sluttbestemmelse

Dette program utløper 31. desember 2000, med forbehold for det som er fastsatt i vedlegg I nr. 5, vedlegg II nr. 4 og vedlegg III nr. 10.

Artikkel 9

Denne beslutning skal kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Den får anvendelse på dagen da den kunngjøres.

Utferdiget i Brussel, 19. mai 1998.

For Rådet

G. BROWN

Formann

Vedlegg I

Retningsgivende beskrivelse av gjennomføringen av ETO-tjenesten for etableringsstøtte

1. Innledning

ETO-tjenesten for etableringsstøtte skal administreres av EIF som en trust. EIF skal investere de fellesskapsressurser som settes av for dette formål i spesialiserte risikokapitalfond som er tilpasset målene som skal nås, og/eller eventuelt i samarbeid med andre deltakerordninger som er opprettet i medlemsstatene, særlig små eller nyopprettede fond, regionale fond eller fond rettet mot bestemt industri eller teknologi, eller risikokapitalfond som finansierer utnyttelse av forsknings- og utviklingsresultater, for eksempel fond knyttet til bestemte forskningssentre og forskningsparker, som igjen skaffer risikokapital til SMB-er. Opprettelsen av denne tjenesten skal styrke den europeiske ordningen for teknologi opprettet av EIB i samarbeid med EIF, gjennom innføringen av en investeringspolitikk med høyere risikoprofil, såvel når det gjelder typen formidlere som disses investeringer.

2. Formidlere

EIF skal bestrebe seg på å plassere sine ressurser, i hele Fellesskapet, særlig i små eller nyopprettede fond, fond som dekker bestemte regioner, støtteberettigede eller ikke, fond rettet mot bestemt industri eller teknologi, eller risikokapitalfond knyttet til bestemte forskningssentre og forskningsparker. Disse formidlerne skal velges ut etter beste markedspraksis, på en rettferdig og gjennomsiktig måte, for å unngå enhver konkurransevridning og samtidig som det tas hensyn til målsettingen som er å samarbeide med et bredt spekter av spesialiserte fond.

3. Maksimumsinvestering

Den samlede maksimumsinvesteringen for ETO-tjenesten for etableringsstøtte i et risikokapitalfond skal være 25 % av dets samlede egenkapital, eller høyst 50 % i visse særlige tilfeller som for eksempel nye fond som har potensiale til å være en kraftig pådriver i utviklingen av markedet for risikokapital for en gitt teknologi eller i en bestemt region. Kommisjonen skal i sin årsrapport redegjøre for alle tilfeller der EIF har foretatt investeringer som overstiger 25 % av dets samlede egenkapital. Intet bidrag i et bestemt risikokapitalfond skal overstige 10 millioner ECU. Fond som opptrer som formidlere skal rette seg etter markedspraksisen når det gjelder diversifisering av sine porteføljer. EIF skal bestrebe seg på å sikre at det hentes mest mulig risikokapital fra privat sektor.

4. Likestilte investeringer

Investeringer som foretas av ETO-tjenesten for etableringsstøtte i formidlerfondene, skal likestilles med øvrige investeringer som foretas i form av eiendeler.

5. Varighet

ETO-tjenesten for etableringsstøtte er utformet som en langsiktig ordning der det investeres i risikokapitalfond for fem til tolv år. EIF skal bestrebe seg på å utbetale i sin helhet fondene som er knyttet til ordningen ikke senere enn i løpet av kalenderåret som følger etter året da de faktisk ble stilt til disposisjon. I alle tilfeller skal ingen investering vare mer enn 16 år fra tidspunktet da samarbeidsavtalen ble undertegnet.

6. Gjennomføring av investeringer

Fordi investeringene som skal foretas innenfor rammen av ETO-tjenesten for etableringsstøtte i hovedsak vil gå til ikke børsnoterte, illikvide risikokapitalfond, skal realiseringen baseres på utdeling av inntektene som nevnte formidlere mottar for salget av sine investeringer i SMB-er.

7. Reinvestering av inntekter fra realiserte investeringer

Inntekter fra realiserte investeringer kan reinvesteres i løpet av de fire første årene ordningen er i kraft. Dette tidsrommet kan forlenges med inntil tre år, forutsatt at det er foretatt en tilfredsstillende evaluering 48 måneder etter at det er vedtatt.

8. Plasseringskonto for trust-midler

Det skal opprettes en særlig plasseringskonto for trust-midler innen EIF for å motta budsjettressursene som er fastsatt for ordningen. Denne kontoen skal være rentebærende, der rentene skal legges til nevnte ressurser. Investeringer som foretas av EIF innenfor rammen av ETO-tjenesten for etableringsstøtte samt administrasjonskostnader og andre berettigede utgifter, skal belastes plasseringskontoen for trust-midler, mens inntekter fra realiserte investeringer skal godskrives kontoen. På slutten av det fjerde året ordningen er i kraft eller, dersom reinvesteringstidsrommet forlenges, på slutten av det forlengede reinvesteringstidsrommet, skal eventuell saldo på plasseringskontoen for trust-midlene, med unntak av midler som er avsatt men ennå ikke utnyttet/investert, overføres til fellesskapsbudsjettet, etter at passende beløp for å dekke berettigede kostnader og utgifter som for eksempel administrasjonskostnadene for EIF, er trukket fra.

9. Revisjonsretten

Det skal fastsettes egnede bestemmelser for at De europeiske fellesskaps revisjonsrett skal kunne utføre sine oppgaver og kontrollere at innbetalingene skjer regelmessig.

Vedlegg II

Retningsgivende beskrivelse av gjennomføringen av ordningen «Joint European Venture»

1. Innledning

Ordningen «Joint European Venture» (JEV-ordningen) skal yte finansieringsbistand for å støtte opprettelsen av tverrnasjonale fellesforetak mellom SMB-er innenfor Den europeiske union. Den bygger på et begrenset initiativ lansert innenfor rammen av det tredje flerårige program for SMB-er og vedtatt av Kommisjonen ved beslutning 97/761/EF av 5. november 1997 om godkjenning av en ordning for støtte til opprettelse av tverrnasjonale fellesforetak for SMB-er i Fellesskapet.

2. Formidlere

Denne ordningen skal være tilgjengelig for SMB-er gjennom formidlere, som kan være banker eller andre egnede finansinstitusjoner. Nettet av finansieringsformidlere skal omfatte institusjoner valgt i samsvar med nevnte initiativ av 5. november 1997, etter en ny interessetegning som skal offentliggjøres i De europeiske fellesskaps tidende. Kommisjonen skal kontrollere at søknadene kan godkjennes i forhold til programmets formål.

3. Søknadsprosessen

SMB-er som ønsker å dra nytte av finansieringsbistanden fastsatt innenfor rammen av denne ordningen, skal inngi sin søknad til en av formidlerne. Denne skal vurdere søknaden og, dersom den innvilges, oversende den til Kommisjonen. Kommisjonen skal kontrollere at søknadene kan godkjennes i forhold til programmets formål, og særlig undersøke hvilke virkninger den vil få for sysselsettingen.

4. Utbetaling av finansieringsbistand

Bistanden, som ikke samlet må overstige 100 000 ECU, skal utbetales til SMB-er via finansieringsformidlerne, som skal foreta alle utbetalinger uten fradrag eller forsinkelse av noen art.

En første transje på høyst 50 000 ECU, som skal dekke 50 % av de berettigede utgiftene til utvikling og forberedelse av fellesforetaket, skal utbetales i to omganger: et forskudd som kan kreves tilbakebetalt på 50 % av dette beløpet (ikke større enn 25 000 ECU) skal utbetales når Kommisjonen har godkjent saken, og deretter skal det foretas en annen utbetaling på 50 % (ikke større enn 25 000 ECU) ved framleggelse av all dokumentasjon på påløpte utgifter og på grunnlag av en endelig prosjektevalueringsrapport som skal gjøre det mulig å vurdere om fellesforetaket og de planlagte investeringene er gjennomførbare. Forskuddet som kan kreves tilbakebetalt skal omdannes til støtte når Kommisjonen har godkjent den framlagte dokumentasjonen.

Den andre transjen, som skal dekke inntil 10 % av investeringen, skal utbetales etter at Kommisjonen har mottatt tilfredsstillende bevis på at nevnte investering er realisert og på at den nye virksomheten er startet opp.

Enhver SMB-er som motter betaling i henhold til den andre transjen (10 % av investeringen) skal forplikte seg til å forsyne Kommisjonen, i et tidsrom på fem år, med opplysninger om aktiviteten til fellesforetaket som er dannet, særlig om hvor mange arbeidsplasser som er opprettet.

5. Eksterne administrasjonskostnader

For administreringen av programmet skal det gjøres bruk at eksterne tjenesteytere med spesialkompetanse i prosjektoppfølging. Denne tjenesten skal ytes av eksterne kontrahenter som velges ut etter interessetegningen. Inntil 5 % av budsjettet skal settes av for å dekke eksterne administrasjonskostnader for initiativet.

6. Definisjon av et fellesforetak

Begrepet «fellesforetak» skal tolkes bredt, det vil si som enhver type konsortium, partnerskap eller fellesforetak i snever forstand som fører til opprettelsen av en ny juridisk enhet på områdene industri, tjenester, handel eller håndverk. Følgende tre vilkår skal imidlertid overholdes:

• formålet med prosjektet skal være å skape nye økonomiske virksomheter, noe som medfører en investering og jobbskaping innenfor Fellesskapet. Det skal ikke gis tilskudd til overføring av eksisterende økonomiske virksomheter eller oppkjøp av foretak,

• partnerne må delta aktivt i fellesforetaket og påta seg en rimelig del av ansvaret. Fellesforetak der en av partnerne eier mer enn 75 % faller utenfor ordningen. Enhver endring i foretakets kapitalstruktur i løpet av de tre første årene etter at kontrakten med Kommisjonen er underskrevet, skal meddeles Kommisjonen slik at den skal kunne revurdere sin finansielle deltakelse,

• fellesforetaket skal være nyopprettet av minst to SMB-er fra to ulike medlemsstater.

7. Berettigede utgifter

Berettigede utgifter er dem som er knyttet til utviklingen og opprettelsen av et fellesforetak: utgifter i forbindelse med forberedelser (markedsundersøkelser, utarbeidelse av en rettslig ramme, miljøkonsekvensanalyse, tekniske krav, forretningsplan osv.), utgifter til eksterne eksperter (jurister, rådgivere, regnskapsførere), herunder honorarer beregnet på grunnlag av faktiske kostnader og transport- og oppholdsutgifter (i henhold til bestemmelsene fastsatt i Kommisjonens kontrakter for tjenesteyting), og utgifter til interne eksperter (utenlandsreiser), det vil si kostgodtgjørelse, transport- og oppholdsutgifter (i henhold til bestemmelsene fastsatt i Kommisjonens kontrakter for tjenesteyting).

Med hensyn til støtten, som skal dekke inntil 10 % av investeringen som er foretatt, skal man som investering anse enhver tilegnelse eller produksjon av materielle eller immaterielle aktiva som føres som aktiva i fellesforetakets balanse, og som vurderes i samsvar med generelt anerkjente regnskapsregler.

Det kan ikke gis støtte til dekning av finansieringskostnader og kostnader knyttet til søking etter partnere.

Kostnader i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav b) er berettigede bare dersom kostnader i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav a) er godkjente innenfor rammen av de forberedende arbeidene til opprettelsen av et tverrnasjonalt fellesforetak, for å sikre at støtte ytes bare til prosjekter med faktiske forretningsutsikter. Godkjenning av investeringsstøtte forutsetter at det framlegges tilfredsstillende bevis på at nevnte investering er realisert og på at den nye virksomheten er startet opp.

8. Støttemottakernes plikter

Det skal fastsettes egnede bestemmelser for at De europeiske fellesskaps revisjonsrett eller Kommisjonen skal kunne utføre sine oppgaver og kontrollere riktigheten av erklæringene som støttemottakerne framlegger som dokumentasjon til søknadene om støtte såvel som de tilsvarende utbetalingene som er foretatt.

Vedlegg III

Retningsgivende beskrivelse av gjennomføringen av garantiordningen for SMB-er

1. Innledning

Garantiordningen for SMB-er skal administreres av EIF som en trust. EIF skal gi motgarantier, eller eventuelt medgarantier for medlemsstatenes garantiordninger samt direkte garantier for EIB eller enhver annen relevant finansieringsformidler, mens tap som EIF påføres som følge av nevnte garantier skal dekkes av fellesskapsbudsjettet. Dette vil gjøre det mulig å handle målrettet mot SMB-er med vekstpotensiale som vil kunne få særlige vanskeligheter med å oppnå kreditt på grunn av den store risikoen de synes å representere (for eksempel små eller nyopprettede foretak).

2. Formidlere

Formidlere skal være garantisystemene som eksisterer i medlemsstatene, i offentlig eller privat sektor, herunder ordninger for gjensidig garanti, EIB og enhver annen relevant finansinstitusjon, i forbindelse med eventuelle ordninger som tilbys SMB-er som tar på seg risiko. Disse formidlerne skal velges ut på en rettferdig og gjennomsiktig måte etter beste markedspraksis, og samtidig som det tas hensyn til a) den forutsigbare virkningen på omfanget av lån som stilles til rådighet for SMB-er og/eller b) virkningene for SMB-ers tilgang til kreditt og/eller c) virkningen på risikoen som vedkommende formidler påtar seg ved å gi lån til SMB-er.

3. Regler for innvilging av lån

Kriteriene for når det kan gis lån på grunnlag av garanti innenfor rammen av garantiordningen for SMB-er, skal avgjøres individuelt for hver formidler i henhold til garantiordningen som de allerede opererer innenfor, med det mål å nå så mange SMB-er som mulig. Disse reglene skal gjenspeile markedsforholdene og markedspraksisen i det aktuelle området. Garantier og motgarantier skal først og fremst stilles i forbindelse med lån til SMB-er med mindre enn 100 lønnstakere. Det skal legges særlig vekt på lån til finansiering av immaterielle aktiva.

4. EIF-garantier

EIF skal stille garantier for individuelle lån innenfor en bestemt låneportefølje, som kan være en eksisterende låneportefølje dersom dette fører til økt utlån til SMB-er, eller en portefølje som skal opprettes i løpet av et bestemt tidsrom. EIF-garantier skal dekke en del av kredittrisikoen som følger av den underliggende låneporteføljen, som deles med finansieringsformidleren.

5. Høyeste tillatte dekning

EIFs forpliktelse til å påta seg en del av et tap som en formidler har pådratt seg i forbindelse med lån det er garantert for, strekker seg til det punkt da de samlede utbetalinger som er foretatt for å dekke tapene på en gitt låneportefølje, minus den samlede summen som er inndrevet etter at tapet er påvist, når et forhåndsavtalt nivå, hvorpå EIFs garanti umiddelbart utløper.

6. Likestilling av EIF og formidlere

Garantier som stilles av EIF har vanligvis samme rang som eventuelle lånegarantier som stilles av formidleren.

7. Plasseringskonto for trust-midler

Det skal opprettes en plasseringskonto for trust-midler hos EIF for innbetaling av budsjettmidlene fastsatt for ordningen. Denne kontoen skal være rentebærende, og rentene skal legges til nevnte midler.

8. EIFs rett til å trekke tilbake midler fra plasseringskontoen for trust-midler

FEI har myndighet til å debitere plasseringskontoen for trust-midler for å oppfylle sine forpliktelser overfor garantiordningen, opp til den fastsatte maksimumsdekningen og, med samtykke fra Kommisjonen, for å dekke enhver annen berettiget kostnad, for eksempel sine administrasjonskostnader, enkelte juridiske kostnader samt kostnader knyttet til informasjon om ordningen.

9. Innbetaling til plasseringskontoen for trust-midler av beløp inndrevet etter at tap er konstatert

Ethvert beløp som inndrives etter at det er konstatert tap på utlån som har ført til bruk av garantiordningen, skal innbetales til plasseringskontoen for trust-midler.

10. Ordningens varighet

Det er planlagt at garantier til SMB-er skal ha en varighet på mellom fem og ti år. Forutsatt at midlene på plasseringskontoen for trust-midler er tilstrekkelige, skal EIF fortsette å stille garantier inntil slutten av det fjerde året etter at ordningen er vedtatt. Ethvert restbeløp som gjenstår på konto etter at de siste garantiene har utløpt, skal tilbakeføres til fellesskapsbudsjettet.

11. Revisjonsretten

Det skal fastsettes egnede bestemmelser for at De europeiske fellesskaps revisjonsrett skal kunne utføre sine oppgaver og kontrollere at innbetalingene skjer regelmessig.