Forord

Ny eierseksjonslov trådte i kraft 1. januar 2018. Loven avløste lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner. I denne veilederen refereres det til den gamle loven som «1997-loven».

Departementet har forsøkt å lage en mer moderne, brukervennlig og systematisk lov. Loven viderefører 1997-lovens regler på de fleste punkter, men inneholder også noen nyskapninger og endringer sammenlignet med 1997-loven.

Første versjon av denne veilederen ble publisert samtidig med lovens ikrafttredelse 1. januar 2018. I denne versjonen er veilederen oppdatert, blant annet med henvisninger til nyere tolkingsuttalelser.

Målgruppe for veilederen

Denne veilederen er først og fremst laget for å være et hjelpemiddel for de som arbeider med seksjoneringssaker i kommunene, på Svalbard, hos statsforvalterne og hos tinglysingsmyndigheten (Kartverket). Veilederen tar derfor hovedsakelig for seg lovens offentligrettslige regler. De offentligrettslige reglene regulerer hvordan eierseksjoner opprettes, vilkårene for seksjonering og reseksjonering. Disse reglene finner du i lovens kapittel II, III og IV. For sammenhengens skyld, vil også enkelte av lovens privatrettslige regler blir omtalt.

Selv om veilederen først og fremst er ment som et hjelpemiddel for aktørene nevnt i forrige avsnitt, håper departementet at også andre brukere av loven vil finne nyttig informasjon i veilederen.

Laget som et oppslagsverk

Veilederen er laget som et oppslagsverk, og inneholder utfyllende merknader til lovens bestemmelser. Av merknadene fremgår det hvordan departementet har ment at den aktuelle lovbestemmelsen skal forstås og praktiseres. Merknadene er knyttet direkte til lovteksten, og forsøker å forklare ord og uttrykk samt gi eksempler. Dersom du er ute etter å finne begrunnelsen for en regel, og hvilke vurderinger som ligger bak valg av regel, må du lese forarbeidene til loven, som det er henvist til under punkt 1.

Regelverket henger sammen, og det kan være at du må slå opp i flere bestemmelser for å finne svaret på akkurat det du lurer på. Ved spørsmål om hvordan en bestemmelse skal forstås i praksis, kan det være behov for å se bestemmelsen i sammenheng med andre bestemmelser i loven.

De fleste lovbestemmelsene er delt opp i flere ledd. Et ledd er det som i teksten ser ut som et avsnitt. Hvert ledd kan være delt opp i flere setninger. Hver setning kalles «punktum», og nummereres etter rekkefølge, slik at første setning omtales som første punktum osv.