Hva gjør du hvis du er bekymret?
Artikkel | Sist oppdatert: 03.03.2016 | Radikalisering
Her finner du råd om hvordan du går fram når du er bekymret for at en person står i fare for å bli radikalisert.
Tidlig innsats er et mål innenfor det forebyggende arbeidet med barn og unge, og vi ser at dette også er viktig innenfor denne gruppen. Dersom du er bekymret for at en person er i en radikaliseringsprosess, er det en rekke ressurser og instanser du kan støtte deg til i kommunen, og hos det lokale politiet.
Nedenfor presenteres forslag til trinn i håndteringen av en bekymring for en person som står i fare for å bli radikalisert.
Trinn i håndtering av en bekymring
1. Bekymring
Ansatte som er bekymret vurderer mulige bekymringstegn/grunnlaget for bekymringen.
2. Drøft bekymringen
Drøft bekymringen med din nærmeste leder og kollegaer, og/eller med eksterne som har relevant kompetanse. Vurder om det er behov for å ta en nærmere samtale med den bekymringen gjelder. Det avtales eventuelt når og hvor dialogen skal foregå og hvem som i tilfelle skal gjøre det. Slike drøftinger må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.
3. Gå i dialog
Gå i dialog med personen (se kapittel om samtaleverktøy). Ved fortsatt bekymring etter samtalen kan du drøfte den med politi og/eller barnevern, og så ta stilling til hvorvidt en bekymringsmelding skal sendes til politi og barnevern.
4. Oppfølging
Klargjør hvem eller hvilken instans som er ansvarlig for den videre koordinering og oppfølging. Lag en plan for å jobbe helhetlig der relevante tverrfaglige ressurser inkluderes i videre oppfølging. Det anbefales å inkludere foresatte tidlig i arbeidet.
Alvorlige bekymringer meldes til politi og/eller PST.
Hvilke personer/instanser kan du spille på i din kommune?
Godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å lykkes i det forebyggende arbeidet. Samarbeid og fordeling av ansvar for oppfølging av ulike oppgaver må på plass i alle lokalsamfunn. Dette gjelder både internt i kommunen og i den enkelte virksomhet, og internt i politiet og mellom politi, kommune og privat/frivillig sektor, lag og foreninger. Hele samfunnet må mobiliseres og aktiveres der hvor de har et ansvar.
Modellen under kan fungere som et idekart for hvilke ressurser som kan trekkes inn i det forebyggende arbeidet og det tverretatlige samarbeidet.
Åpne/last ned modellen i stort format
Oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i utlandet uten å være del av regulære væpnede styrker (såkalte fremmedkrigere)
Fremmedkrigerproblematikk gir grunnlag for bekymring på flere plan. Det knytter seg både til handlinger som kan bli begått i en konfliktsone i utlandet, men også til at det utgjør en sikkerhetstrussel ved retur til Norge.
Før utreise:
Ved bekymring for at en person kan være i ferd med å reise ut av landet for å delta i kamphandlinger som fremmedkriger skal lokalt politi varsles. Lokalt politi tar ansvar for eventuell kontakt med PST.
Det skal sendes bekymringsmelding til barnevernet hvis den unge er under 18 år. Barnevernet bør vurdere å bruke akutthjemmel før utreise hvis de unge er umyndige.
Ved hjemkomst:
PST varsler gjeldende politidistrikt som igjen har ansvar for å varsle aktuell kommune. Dette for at kommunen kan vurdere om det er aktuelt å tilby særskilt oppfølging.
Når kommunen er den som først får kunnskap om retur av en person i denne målgruppen gir de informasjon til politiet som så varsler PST.
Lokale rutiner/tiltakskort for håndtering av denne type saker:
Se under Beredskap og kontaktinformasjon