Geodata

Lett tilgjengelig og oppdatert geografisk informasjon, ofte kalt geodata, er viktig for å møte samfunnsutfordringer og som grunnlag for verdiskapning. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for statens kartpolitikk.

Geografisk informasjon er stedfestet informasjon om et fenomen eller objekt. Stedfestingen skjer ved hjelp av x-, y- og z-koordinater og geometri i form av punkt, linje eller flate. Slik informasjon brukes i arealplanlegging, til navigasjon til sjøs og på land, til klimatilpasning, til forvaltning av naturressurser, og til eiendomsforvaltning og eiendomsomsetning. Kommersiell utnyttelse av geodata er en viktig kilde til økt verdiskapning og ny næringsvirksomhet.

Den nasjonale geografiske infrastrukturen legger til rette for bruk og deling av geografisk informasjon på tvers av offentlig og privat sektor. Den geografiske infrastrukturen består av data, metadata og elektroniske løsninger og tjenester. Den omfatter også legale, administrative, tekniske og organisasjonsmessige forutsetninger.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har ansvaret for statens kart- og geodatapolitikk. Dette innebærer blant annet etatsstyring av Kartverket og eierstyring av Electronic Chart Center. Departementet har egne sider om Kartverket og Electronic Chart Center på regjeringen.no. 

Videre har departementet ansvaret for lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) og forskrift om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften). Departementet er også ansvarlig for strategisk oppfølging av nasjonal geodatastrategi og følger opp råd og anbefalinger fra nasjonalt geodataråd.

 

Geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. Loven gjennomfører INSPIRE-direktivet i norsk rett.

Tilgang til geodata (også kalt stedsdata eller stedfestede data) er viktig både i privat og profesjonell sammenheng. Elektroniske kart og satellittnavigasjon er for eksempel i bruk i mobiltelefoner og på Internett, på sjøen, i biler, i lufta, hjemme og på kontoret. Trygg og effektiv bruk av geodata krever utstrakt deling av datagrunnlaget, både lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.

Lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) legger til rette for dette, og inngår i den norske gjennomføringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).

Statens kartverk gir nærmere informasjon og veiledning om deling av geodata, geodataloven og INSPIRE, se Kartverkets internettsider om Geonorge og geodataarbeid.

Det er gitt utfyllende regler til geodataloven og gjennomføringen av INSPIRE-direktivet i forskrift 8. august 2012 nr. 797 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften). Forskriften gir bl.a. regler om hvordan offentlige etater skal organisere sine internettjenester for å kunne gi effektiv tilgang til geodata. I tillegg til geodataforskriften er det gitt gjennomføringsbestemmelser til INSPIRE-direktivet som gjelder som norsk forskrift.

Gjennomføringsbestemmelser til INSPIRE-direktivet gjelder som norsk forskrift

EØS-rettsaktene i engelsk tekst finnes her (eventuelt i konsolidert utgave der rettsakten har blitt endret):

For å få norske tekster må man lese de ulike EØS-vedtakene og senere endringer. Andre språkvarianter kan finnes ved hjelp av søk på EUR-Lex:

Nærmere veiledning og internettressurser

Tidligere høringer og forarbeider

 

Nasjonal detaljert høydemodell er det største landkartleggingsprosjektet i Norge noensinne. 230 000 kvadratkilometer er blitt laserskannet fra fly og innsamlede data er lagt ut på hoydedata.no. Eksempler på bruk av høydemodellen innen kulturminneforvaltning, klimatilpasning og arealplanlegging er presentert som kartfortellinger på siden nytteverdi ved bruk av nasjonal detaljert høydemodell.

 

Med Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 - alt skjer et sted ønsker regjeringen å videreutvikle og styrke vår felles geografiske infrastruktur. Nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon består av ulike fellesløsninger for forvaltning, distribusjon og bruk av geografisk informasjon.  

Strategien er supplert med en handlingsplan, som består av tiltak som skal adressere viktige utfordringer innenfor de fire målene definert i strategien. Departement, etater, privat sektor og organisasjoner er ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen.

Kommunal- og distriktsdepartementet har en strategisk rolle i oppfølgingen av nasjonal geodatastrategi. Departmentet skal sørge for at andre departement legger strategien til grunn i styringsdialog med underliggende etater og i sine respektive ansvarsområder. Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Kartverket og samordningsgruppen for geografisk informasjon ansvaret for oppfølging, revisjon og rapportering av status av strategiens handlingsplan.

 

Nasjonalt geodataråd skal styrke samarbeidet om samfunnets felles geografiske infrastruktur og gi råd om oppfølging av nasjonale strategier. 

Les mer om Nasjonalt geodataråds råd og anbefalinger til Kommunal- og distriktsdepartementet.

 

Geodesi er læren om jordas form, bevegelse og tyngdefelt, og om endringer i disse størrelsene. Kunnskap om geodesi er utgangspunkt for navigasjons- og posisjonstjenester, GPS i mobiltelefoner, bruk av satellitter og forskning på klima, havnivå og landheving. Gjennom Kartverkets jordobservasjonsstasjon i Ny-Ålesund og en rekke mindre stasjoner bidrar Norge med målinger og data til det geodetiske grunnlaget. 

Det geodetiske grunnlaget er et referansesystem for stedfesting. Det fastsetter hvordan koordinataksene (bredde- og lengdegradene) ligger i forhold til jordkula, ved hjelp av satellitter og et nett av faste observasjonsstasjoner. Det geodetiske grunnlaget er resultatet av internasjonalt samarbeid og observasjonsstasjoner over hele jordkloden.

Kartverkets jordobservatorium i Ny-Ålesund er en del av dette globale nettverket av observasjonsstasjoner. Observatoriet bidrar med målinger av jordens bevegelser og posisjon med flere ulike måleteknikker. Dette sikrer blant annet en nøyaktig referanseramme for den globale overvåkingen av isavsmelting og havnivå. Det første observatoriet ble åpnet i 1993. Arbeidet med en større oppgradering startet i 2014. Den nye stasjonen ble satt i drift i 2020. Observatoriet er en viktig del av Norges bidrag for oppfølging av en FN-resolusjonen om en global geodetisk referanseramme for bærekraftig utvikling (pdf).

Mer om geodesi