BSU gir ikke mer sparing

Banksjefer har tatt til orde for å utvide ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Hensikten skal være å stimulere ungdom til å spare mer, for lettere å kunne kjøpe bolig. Dette må ses i lys av høye boligpriser og Finanstilsynets nye og strammere retningslinjer for egenkapital og forsvarlig praksis for bankenes utlån til bolig.

Regjeringen deler ønsket om å legge til rette for unges muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet. Det er imidlertid mye som taler for at en utvidet BSU-ordning ikke er et godt svar på utfordringene i boligmarkedet.

BSU-ordningen fører sannsynligvis i liten grad til økt samlet sparing, men i første rekke til omplassering av sparing. Dessuten er det skattemessig fordelaktig å låne for å plassere pengene i BSU, noe som ikke kan sies å være sparing. Alt i alt er det lite trolig at en utvidet BSU-ordning er særlig egnet for å øke de unges sparing.

Å utvide BSU-ordningenvil dessuten gi mest til dem som allerede har mye, og kanskje har minst behov for de 770 millioner i skattesubsidier som BSU-ordningen krever. Personer med høyere inntekt og formue sparer oftere og mer i BSU enn andre. Kun litt over hver fjerde i aldersgruppen 17-33 år sparer i BSU-ordningen det enkelte år. Det skyldes dels at veldig mange har så lav inntekt at de ikke vil få glede av skattefordelen i ordningen, dels at de har så store utgifter at de ikke har noen særlig mulighet til å spare.

Regjeringen utvidet BSU-ordningen i 2009. Maksimalt årlig sparebeløp ble utvidet fra 15 000 kroner til 20 000 kroner, og maksimalt samlet sparebeløp ble økt fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Rammene for BSU-ordningen har dermed allerede et visst omfang, og med 20 prosent skattefradrag har en som vil spare gode grunner til å spare i ordningen.

Samtidig har utvidelsen av ordningen i 2009 i liten grad ført til flere BSU-sparere. Det har vært en jevn økning i bruken av BSU siden 1993, og det har ikke vært noe markert skifte i denne utviklingen etter utvidelsen i 2009. Antall BSU-sparere økte med om lag 13 400, 16 000 og 18 000 personer i henholdsvis 2008, 2009 og 2010.

BSU-ordningen er bare ett element i en helhetlig politikk rettet mot unges økonomi. Regjeringens politikk bidrar til stabil økonomisk utvikling som sikrer høy sysselsetting og unngår unødig høye renter. Det er vesentlig også for unges muligheter til å etablere seg med egen bolig. Regjeringen satser dessuten på ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og kommunene. Slike tiltak vil trolig treffe unge voksne bedre enn BSU-ordningen.

Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding om boligpolitikken. Her vil vi gå gjennom de ulike virkemidlene som berører unge mennesker som vil inn i boligmarkedet. Også ordningen med boligsparing for ungdom vil bli vurdert i den sammenhengen.