Misvisende om budsjettall

I DN 3. november skriver sjeføkonom Øystein Dørum at han ikke forstår hvordan Regjeringen kan finne rom for nye satsinger i 2011 samtidig som det strammes moderat til i budsjettet. Selv med uendret bruk av oljeinntekter i faste kroner er det imidlertid et visst handlingsrom i budsjettet. Dette skyldes først og fremst at skatteinntektene øker trendmessig over tid, selv om skatte- og avgiftsnivået ligger fast.
 
Ifølge Dørum legges det opp til å bruke 153 milliarder oljekroner i 2011, 10 milliarder kroner mer enn i 2010. Dette er feil. Budsjettet for 2011 er basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 128 milliarder kroner, som er reelt uendret fra 2010.

For å komme fram til det strukturelle underskuddet korrigeres anslagene for faktisk innbetalte skatter for det beregnede bidraget fra konjunkturutviklingen. På denne måten reduserer vi faren for at finanspolitikken skal gi gass i økonomien når veksten er sterk og de løpende skatteinntektene forbigående høye – og for at vi unødig trykker på bremsen når veksten er svak og de løpende skatteinntektene er lave.

Dørum synes revisjonene i anslagene for aktivitetskorreksjonene er store og overraskende. På dette punktet må jeg vise til mine innlegg i DN 18. og 28. oktober, der jeg nokså detaljert gjengir hvordan disse endringene henger sammen med uventet høye tall for den løpende skatteinngangen. I tillegg vil jeg minne om at budsjettanslag alltid er usikre, ikke minst i perioder med store svingninger i økonomien. Revisjonen av anslaget for det strukturelle budsjettunderskuddet i 2010 fra i fjor høst til nå avviker uansett ikke vesentlig fra revisjonene gjennom de siste 10 årene, eller fra revisjonene i liknende anslag for andre land.

Dørum etterlyser også modellberegninger av budsjettets virkning på økonomien. En slik omtale finner han på side 51 i Nasjonalbudsjettet 2011. Som det framgår der, gir disse beregningene om lag samme bilde av budsjettets virkning på økonomien som det en finner ved å se på utviklingen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet.

Dørum skriver videre at det er vanskelig å avdekke budsjettets reelle prioriteringer. Han etterlyser et klarere skille mellom aktive handlinger og ren automatikk, og mellom nye tiltak og konsekvensene av tidligere vedtak. Et viktig formål med statsbudsjettet er nettopp å gi en oversikt over hovedprioriteringene i Regjeringens budsjettforslag. I Statsbudsjettet omtales hovedtrekkene i regjeringens forslag, og det kommer klart fram hva som er endring og hva som er nivå. Detaljene for de enkelte bevilgningene omtales i departementenes fagproposisjoner.

Dørum trekker fram kommuneøkonomien som eksempel på et område der budsjettdokumentene gir ufullstendig informasjon. Han skriver korrekt at kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke med 5,1 milliarder kroner i 2011, men legger så til at det ikke opplyses om hva inntektsveksten burde vært gitt utviklingen i befolkning, kostnader og produktivitet. Her overser Dørum at den anslåtte inntektsveksten på 5,1 milliarder kroner er målt i faste priser, det vil si at det er justert for anslått kostnadsvekst i sektoren. Jeg vil også minne om at kommunesektorens merkostnader knyttet til befolkningsutviklingen er grundig omtalt i fagproposisjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Produktivitetsutviklingen i kommunesektoren er det vanskeligere å anslå. Siden kommunene selv beholder gevinstene av effektiviseringer, vil høyere produktivitet likevel over tid gi grunnlag for et bedre tjenestetilbud i kommunene.

Jeg er enig med Dørum i at det i enkelte sammenhenger kan være interessant å skille mellom hva som er nye satsinger og hva som er konsekvenser av tidligere vedtak. Men det er ikke slik at regjeringen kun forslår nye satsinger på budsjettets utgifts- eller inntektsside. Beslutninger om videreføring eller opptrapping av igangsatte satsinger er i seg selv viktige prioriteringer. Å videreføre en eksisterende utgiftspost, eller godta økte utgifter som følge av forhold som ligger utenfor regjeringens kontroll, er også et valg en regjering må ta på linje med nye satsinger. Dette illustreres av at nye satsinger innenfor et helhetlig og forsvarlig budsjettopplegg ikke bare finansieres av nye penger, men også av omprioriteringer på budsjettet.

Jeg mener vårt rammeverk for budsjettpolitikken har stått seg godt i møte med de sterke konjunktursvingningene det siste tiåret, også sammenliknet med erfaringene i de fleste andre land. Handlingsregelen setter en bærekraftig ramme for utviklingen i budsjettbalansen over tid. Regjeringens prioriteringer innenfor denne rammen kommer klart fram både i Regjeringens politiske plattform og i de årlige budsjettdokumentene.