Prop. 132 S (2013–2014)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2013 av 13. desember 2013 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 1070/2009 om det felles europeiske luftrom og EØS-komiteens beslutning nr.135/2014 av 27. juni 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 677/2011 om nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om det konkrete innholdet i SES II-forordningen

SES II-forordningen fastsetter at det skal utarbeides såkalte ytelsesmål for sikkerhet, miljø, kapasitet og kostnadseffektivitet for det felles europeiske luftrommet, som et viktig virkemiddel til å nå bedre kapasitetsutnyttelse av luftrommet og reduserte kostnader for brukerne, samtidig som sikkerheten opprettholdes, jf. artikkel 1. Den forutsetter at de felles europeiske målene skal følges opp av ytelsesplaner på statlig nivå, eller gjennom de funksjonelle luftromsblokkene. Ytelsesplanene skal bidra til å legge kostnadspress på tjenesteyterne til fordel for brukerne av luftrommet.

For å oppnå dette innføres risikodeling og insentivordninger mellom tjenesteyter og flyselskap. Avgiftene fastsettes på grunnlag av en oversikt over kostnadene for tjenesten («kostbase»). Tjenesteyter kan kun kreve å få dekket såkalte «fastsatte kostnader», inklusiv et rimelig beløp for avkastning på investert kapital, avskrivingskostnader, vedlikehold, drift, styring og administrasjon. Dersom den fastsatte kostnaden viser seg å være annen enn antatt, skal det som hovedregel ikke foretas justering i ettertid. Fra dette utgangspunktet har man i gjennomføringsregelverket innført unntak for de tilfellene der avviket skyldes forhold som kan sies å være utenfor tjenesteyterens kontroll. Økonomiske sanksjoner som er ilagt tjenesteyter av medlemsstaten, for eksempel som følge av at vedtatte ytelsesmål ikke blir nådd, skal ikke kunne tas med i kostbasen, men bæres av tjenesteyteren selv.

Ytelsesplanene skal godkjennes av Europakommisjonen. For EFTA-landene skal denne funksjonen legges til EFTAs overvåkningsorgan ESA.

De nasjonale tilsynsmyndighetene skal føre tilsyn med at tjenesteyterne når ytelsesmålene. Forordningen tydeliggjør kravene om at de nasjonale tilsynsmyndighetene skal være uavhengige av leverandørene av lufttrafikk- og flysikringstjenester og at de skal utøve sin virksomhet på en uavhengig, upartisk og transparent måte. Medlemsstatene skal sikre at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til effektivt og i rett tid ivareta de oppgavene de er pålagt på dette området.

Til forsiden