1 Hvorfor lage et arealregnskap?

Dekorativ illustrasjon

Formålet med veilederen er å vise hvordan arealregnskap kan benyttes i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Bruk av arealregnskap gir en systematisk, tallbasert, oversikt over endringer i planlagt og faktisk arealbruk som følge av en kommuneplan.

Dette kapitlet beskriver hvorfor alle kommuner bør utarbeide et arealregnskap i arbeidet med kommuneplanens arealdel og ulike måter arealregnskapet kan brukes på. Kapitlet gir en forklaring på hva et arealregnskap er, og hvilken nytte det har.

Temaord

  • Kunnskapsgrunnlag
  • Planleggingsverktøy
  • Bærekraftig utvikling
  • Hvorfor arealregnskap

1.1 Arealregnskap som et verktøy i kommuneplanleggingen

Å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner er nedfelt i plan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 1). For å sikre en bærekraftig forvaltning av arealene, er det viktig at planleggingen bygger på oppdatert kunnskap, og at virkninger for miljø og samfunn er en del av beslutningsgrunnlaget. Veilederen om kommuneplanens arealdel anbefaler å utarbeide et arealregnskap som en del av kommuneplanarbeidet.

Flere kommuner og fylkeskommuner har erfaring med å utarbeide arealregnskap. Formål, tema, kilder og metoder for arealregnskapene varierer. Arealregnskap i kommunal planlegging har ofte to hovedformål:

  • å være et kunnskapsgrunnlag som oppsummerer faktisk og planlagt arealbruk
  • å være et planleggingsverktøy for valg knyttet til framtidig arealbruk

Som kunnskapsgrunnlag brukes arealregnskap til å gi oversikt over faktisk arealbruk i dag, og som planleggingsverktøy brukes det som et redskap for å ta veloverveide beslutninger om hvordan vi skal forvalte med arealene framover. Arealregnskapet kan bidra til mer kunnskapsbaserte beslutninger gjennom å synliggjøre:

  • egenskaper ved arealene i kommuneplanens arealreserve
  • om det er samsvar mellom utbyggingsbehov og arealer avsatt til utbygging
  • omfang og kvaliteter ved arealer som foreslås avsatt til utbygging, som grunnlag for å vurdere samlede virkninger av planforslaget i konsekvensutredning av planen

Arealregnskapet kan være et godt verktøy for å sikre at det ikke avsettes mer areal til utbyggingsformål enn nødvendig, og at viktige hensyn som natur og landbruk ivaretas. Dette gjør arealregnskapet til et nyttig beslutningsgrunnlag for de folkevalgte og et nyttig verktøy for planleggerne. Samtidig vil arealregnskapet kunne være et verktøy for medvirkning og dialog med regionale og statlige myndigheter, innbyggere og utbyggere. Arealregnskapet er godt egnet til å forankre en felles situasjonsforståelse, og skape oppslutning om nødvendige grep for bærekraftig arealbruk framover.

Figur 1: Eksempel på et arealregnskap over arealformål i gjeldende kommuneplan og planforslag med endringer. Arealer i dekar.

Arealformål

Gjeldende plan

Planforslag

endring fra gjeldende plan

1000 Bebyggelse og anlegg

18 068

18 107

39

1110 Boligbebyggelse

7 627

7 232

-395

1120 Fritidsbebyggelse

1 785

1 631

-154

Andre underformål

8 656

9 244

588

2000 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

4 749

4 749

0

3000 Grønnstruktur

9 588

9 588

0

5000 LNFR

104 210

104 171

-39

6000 Bruk og vern av sjø og vassdrag

165 112

165 112

0

Totalsum

301 726

301 726

0

1.2 Arealregnskap for ulike deler av kommunens planarbeid

Prinsipielt kan arealregnskapet utarbeides og brukes i ulike deler av kommunens planarbeid. Det kan være

  • et kunnskapsgrunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi
  • et verktøy for å utarbeide mål og langsiktig arealstrategi i samfunnsdelen
  • et verktøy for å understøtte vurderinger om områder avsatt til utbyggingsformål skal tilbakeføres til LNFR
  • verktøy for å vurdere om det skal avsettes nye områder til utbygging i arealdelen
  • et verktøy for å vurdere arealutvikling opp mot kommunale investeringsbehov i økonomi- og handlingsplan
  • et verktøy for å overvåke om arealutviklingen er i tråd med overordnede mål.

I denne veilederen vektlegges arealregnskapet som et kunnskapsgrunnlag og planleggingsverktøy ved utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel.

Figur 2: Eksempel på arealregnskap – endringer i arealformål fra gjeldende plan til planforslag. Areal i dekar.

Søylediagram. Eksempel på arealregnskap – endringer i arealformål fra gjeldende plan til planforslag. Areal i dekar.

1.3 Nærmere om arealregnskap etter denne veilederen

Arealregnskap etter denne veilederen har som formål å etablere et relevant beslutningsgrunnlag for kommuneplanens arealdel, gjennom to hovedgrep:

  • gjennom å utarbeide et regnskap for arealreserven i gjeldende kommuneplanens arealdel.
  • gjennom å utarbeide et regnskap som viser samlede arealbruksendringer i planforslaget og bidra til å beskrive konsekvensene for framtidig arealbruk om ny arealdel realiseres.

Arealregnskapet vil vise planlagt arealbruk (arealformål i kommuneplan) og faktisk arealbruk (bruk av arealene i dag). Det kan være samsvar mellom planlagt arealbruk og faktisk arealbruk. For eksempel at et område avsatt til bolig i kommuneplanen er utbygd med boliger. Det kan også være forskjell ved at et område som er avsatt til bolig i kommuneplanen fortsatt er ubebygd.

Denne veilederen viser hvordan arealregnskapet kan brukes særlig for å beskrive og vise jordbruks- og naturverdier. Det er også andre typer arealer og tema som kan være ønskelig å fokusere på i arealregnskapet. Hvilke tema og type arealer som vektlegges kan være avhengig av utfordringer og situasjonen i den enkelte kommune. Veilederen legger derfor opp til en fremgangsmåte for arealregnskapet som er fleksibel for å ivareta ulike behov.

Det samlede arealregnskapet for forslag til ny arealdel, vil vise samlede arealformålsendringer, og hvilken betydning dette har for faktisk arealbruk, om arealdelen realiseres. Her kan arealregnskapet være en del av grunnlaget for konsekvensutredning av planforslagets samlede virkning (jf. forskrift om konsekvensutredning § 18, tredje ledd). Det samlede arealregnskapet vil også vise om planforslaget dekker utbyggingsbehovet, eller legger opp til mer eller mindre utbygging enn kommunens behov.

Figur 3: Arealreserven i kommuneplanen fordelt på faktisk arealbruk (arealtyper). Areal i dekar.

Søylediagram. Arealreserven i kommuneplanen fordelt på faktisk arealbruk (arealtyper). Areal i dekar.

1.4 Veilederens struktur

Veilederen er delt inn i fem kapitler. I tillegg er det laget et eget vedlegg som beskriver hvordan man kan gå frem for å analysere og vurdere utbyggingsbehov. Videre er det også laget en teknisk manual som beskriver hvordan kommunen går fram for å utføre de tekniske analysene.

Kapittel 1 gir en forklaring på hvorfor det bør lages et arealregnskap.

Kapittel 2 gir råd knyttet til formidling og forankring av arealregnskapet i politisk behandling og medvirkning.

Kapittel 3 gir oversikt over informasjon, verktøy, kompetanse og ressurser som trengs for å utarbeide arealregnskap, for eksempel hva slags data og programvare det er behov for. Videre hvordan arealregnskapet bør vurderes i lys av overordnede mål og føringer.

Kapittel 4 viser hvordan kommunen går fram for å beskrive og vurdere arealreserven i gjeldende kommuneplan.

Kapittel 5 viser hvordan et samlet arealregnskap for ny kommuneplanens arealdel utarbeides, for å gi en helhetlig oversikt over endringer i planen.

Figur 4: Gjennomføring av arealregnskap i kommuneplanprosesser i seks steg. Forberedelse, gjennomføring og bruk av arealregnskap.

Gjennomføring av arealregnskap i kommuneplanprosesser i seks steg. Forberedelse, gjennomføring og bruk av arealregnskap.

Til forsiden