Innhold

Forord

Dette er en revidert utgave av den beregningstekniske dokumentasjonen (Grønt hefte) som ble lagt fram i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2003 (rundskriv H-12/02). Årsaken til at det nå legges fram en revidert utgave av Grønt hefte er at rutinene for beregningen av innbyggertilskuddet er lagt om inneværende år. Fra og med 2003 baseres innbyggertilskuddet i inntektssystemet på befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr 01.01. året før budsjettåret). Befolkningstall pr 01.01.03 forelå ikke da statsbudsjettet ble lagt fram, i rundskriv

H-12/02 ble det derfor kun presentert et foreløpig innbyggertilskudd til den enkelte kommune og fylkeskommune. Nå foreligger befolkningstall pr 01.01.03 og i denne reviderte utgaven av Grønt hefte presenteres endelig innbyggertilskudd m/utgiftsutjevning til den enkelte kommune og fylkeskommune. For en nærmere redegjørelse om bruk av nyere befolkningstall vises det til kommuneproposisjonen for 2003 (St.prp. nr 64 (2001-2002)).

Det er kun innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning som skal baseres på nyere befolkningstall. Størrelse på de øvrige tilskuddene i inntektssystemet vil derfor ikke endres. I tabell 1 vises det hvor mye mer/mindre den enkelte (fylkes) kommune vil få i innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning som følge av at innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr 01.01.03 (i stedet for befolkningstall pr 01.01.02). Justeringen av innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning vil i sin helhet bli foretatt i forbindelse med utbetalingen av rammetilskudd i juli måned. Kommuner som tjener på bruk av nyere befolkningstall vil få et tillegg på innbyggertilskuddet, motsatt vil kommuner som taper få et fratrekk på innbyggertilskuddet.

I tabell 1 presenteres det også et anslag på hvor mye mer/mindre den enkelte (fylkes) kommune vil få i inntektsutjevnende tilskudd som følge av bruk av nyere befolkningstall. Inntektsutjevningen har siden innføringen av løpende inntektsutjevningen blitt beregnet fortløpende gjennom budsjettåret. Det betyr at det først er i februar 2004 vi vil vite nøyaktig hvor mye den enkelte (fylkes) kommune har tjent/tapt på at inntektsutjevningen baseres på nyere befolkningstall.

Kommuner som taper vesentlig på bruk av nyere befolkningstall, og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, vil i 2003 få kompensert tap utover 120 kroner pr innbygger gjennom en økning av skjønnstilskuddet. I tabell 1 er det vist hvor mye den enkelte kommune får i kompensasjon. Kompensasjonen vil bli utbetalt ved utbetalingen av rammetilskuddet i juli måned. Hvis differansen mellom det anslåtte tapet og det faktiske tapet gir store utslag i størrelsen på kompensasjon til kommunene, vil det bli foretatt justeringer i 2004.

Nærmere om tabelloppsettet

Rammetilskuddene er beregnet på grunnlag av de rammer som er vedtatt i revidert nasjonalbudsjett.

Tabell 1 og 2 består av beregningene av rammetilskuddet for 2003. Beregningen av ramme­tilskudd til kommuner og fylkeskommuner bygger på de samme prinsipper og er presentert i parallelle tabellsett i internettversjonen av Grønt hefte. Tabell 1 inne­holder samlet rammetilskudd og fordelingen på de enkelte poster på statsbudsjettets kap. 571 1Rammetilskudd til kommuner eksklusive rammefinansieringsforsøk (post 68) og kunnskapsutvikling (post 21). og 572 2Rammetilskudd til fylkeskommuner.. Tabell 2 viser en mer detaljert oversikt over innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende, og beregningene vises derfor ikke i dette dokumentet. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune vil ikke være klar før skattetallene for 2002 er klare i februar 2004.

Vedlegg 1 og 2 viser tabeller over mellomregninger som er grunnlag for tabell 1 og 2.

Grønt hefte er en rent teknisk dokumentasjon. På grunn av avrunding av desimalene kan det enkelte steder forekomme små avvik ved summering. Det er justert for slike avrundingsfeil i tabell 1.

I innledningen er det gitt en oversikt over hovedelementene og framgangsmåten ved beregning av overføringene gjennom inntektssystemet.

Kommunal- og regionaldepartementet ved kommunalavdelingen ønsker å presentere inntekts­systemet for kommuner og fylkeskommuner på en best mulig måte. Vi tar derfor gjerne imot kommentarer og forslag til forbedringer av Grønt hefte.

Saksbehandlere:
Martin Schwarz, tlf. 22 24 72 07
Erlend Nordby, tlf. 22 24 72 67
Per Eivind Hem, tlf. 22 24 72 52
Nina Nilsen, tlf. 22 24 72 09

Innledning

Leseveiledning

Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntekts­systemet. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkes­kommune.

Vi anbefaler å ha tabell 1 og 2 i revidert grønt hefte tilgjengelig ved gjennom­gangen av denne innledningen.

Det samlede rammetilskuddet

Vedtatt rammetilskudd for kommuner og fylkes­kommuner for 2003 er på henholdsvis 39,2 og 14,2 milliarder kroner, inklusive revidert nasjonalbudsjett.

Hensikten med inntektssystemet er å fordele midlene som blir tilført kommune­sektoren på en mest mulig rettferdig måte. Fordi kommunene og fylkeskommunene i Norge er svært forskjellige demografisk, geografisk og sosialt, og fordi skatte­inntektene varierer, er det ønskelig med et system som korrigerer og kompenserer for slike forskjeller. Det er isolert sett for eksempel dyrere å gi et godt tjeneste­tilbud i en kommune med mange eldre enn i en kommune med få eldre. Inntektssystemet skal ivareta den overordnede målsettingen om å utjevne slike forskjeller, ved å gi alle kommuner og fylkeskommuner mulighet til å gi sine innbyggere et mest mulig like­verdig tjeneste­tilbud.

Inntektssystemet skal også ivareta distriktspolitiske målsettinger. Det er derfor innført et tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge, Nord-Norge tilskudd og et tilskudd til kommuner med under 3 000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, regionaltilskudd. Systemet har også et eget hovedstadstilskudd, og i 2003 gis det et midlertidig storbytilskudd til 8 kommuner.

Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i 7 tilskudd for kommunene og 4 tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilsvarer poster på kapittel 571 og 572 i St.prp. nr. 1 (2002 – 2003) for Kommunal- og regional­departementet:

Nord-Norgetilskudd

Som et ledd i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk skal kommuner og fylkes­kommuner i Nord-Norge sikres muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Nord-Norgetilskuddet er derfor forbe­holdt disse kommunene og fylkes­kommunene. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats pr innbygger innenfor hvert fylke. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Til grunn for beregningen av Nord-Norgetilskuddet ligger befolkningstall pr 01.01. året før budsjettåret (det vil si befolkningstall pr 01.01.02).

Satsene for kommunene:

Satsene for fylkeskommunene:

Regionaltilskuddet

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regjeringens vurdering er at dette tilskuddet er et hensiktsmessig virkemiddel i distrikts- og regionalpolitikken. Størrelsen på tilskuddet og fordelingen av det vil i årene framover bli sett i sammenheng med den samlede regionalpolitiske satsingen og vurderes i de årlige budsjett.

For å være berettiget til tilskudd må kommunen ha færre enn 3 000 innbyggere (pr 01.01. året før budsjettåret), og ha lavere skatte­inntekter pr innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp pr kommune. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D.

Fra og med 2003 får kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at befolkningstallet overstiger 3000 innbyggere, en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år. Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.

Figur 1 viser et kart over landet der kommuner som mottar regionaltilskudd i 2003 er avmerket. Ulike gråtoner angir ulik størrelse på regionaltilskuddet.

Figur 1:Regionaltilskudd i 2003

Skjønnstilskuddet

Skjønnstilskuddet består av ordinært skjønn og av ekstraordinært skjønn. Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkes­kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Det gis herunder skjønnstilskudd til kommuner i forbindelse med utgifter til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, store utgifter til språkdelings­klasser med videre.

Skjønnsmidlene kan også brukes til å kompensere kommuner med nødvendige og tunge investeringsutgifter. På bestemte vilkår kan skjønnstilskuddet også gis til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 skal gradvis avvikles i løpet av perioden 2002 til 2006. Det ekstraordinære skjønnet vil i denne perioden reduseres med 20 prosent hvert år.

Hovedstadstilskuddet

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Begrunnelsen for hovedstadstilskuddet er at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Disse oppgavene ble tidligere finansiert av selskapsskatten.

Storbytilskudd

Inneværende år er det innført et midlertidig storbytilskudd i inntektssystemet. Storbytilskuddet begrunnes med at rus- og psykiatriutgifter ikke fanges godt nok opp i utgiftsutjevningen. Storbytilskuddet tildeles kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø, Drammen og Skien med et likt beløp pr. innbygger.

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Fra og med år 2000 ble det satt i gang en fireårig forsøksordning med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et viktig formål med forsøket er å undersøke om det bidrar til en mer effektiv ressursfor­valtning, og om det får betydning for det lokal­politiske engasjement. De 20 kommunene som deltar, får i perioden 2000-2003 opprinnelig øremerkede midler tildelt som rammetilskudd. De øremerkede tilskuddsordningene som inngår i opplegget er angitt i KRDs budsjettproposisjon. Fylkes­kommunene omfattes ikke av forsøket.

Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet

Innbyggertilskuddet

Etter at Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet, hovedstads­tilskuddet, storbytilskuddet og tilskuddet til forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd er fastlagt, framkommer innbyggertilskuddet som rest­beløpet, dvs. differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av disse seks til­skuddene.

Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp pr inn­bygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles ved at det tas hensyn til utgifts- og inntekts­utjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgave­endringer m.m. , korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet.

Fra og med 2003 baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, på befolkningstall pr. 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr. 01.01 året før budsjettåret). Bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet medfører at kommuner med befolkningsvekst får kompensasjon for nye innbyggere raskt. Innbyggertilskuddet som presenteres i denne reviderte utgaven av Grønt hefte for 2003 er basert på befolkningstall pr 01.01.03.

I utgiftsutjevningen er det en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever som går i statlige og private skoler varierer fra kommune til kommune og fra fylkeskommune til fylkeskommune. Kommuner som har flere elver i statlige/private skoler enn gjennomsnittet får et trekk, mens kommuner som har færre elever enn gjennomsnittet får et tillegg på innbyggertilskuddet.

Trekksatsene for fylkeskommunene er vist i tabellen nedenfor.

Trekksatsene for kommunene er vist i tabellen nedenfor.

Utgiftsutjevningen

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnads­struktur, demografisk sammensetning m.v. Det medfører at det ofte er store varia­sjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med inntektssystemet er å fange opp slike variasjoner. Det skjer ved en omfordeling av innbyggertilskuddet. En tar fra de relativt sett lett­drevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere i drift enn gjennom­snittskommunen. Med tung­drevet menes en kommune som vurdert etter objek­tive kriterier er mer kostbar å drive enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, for eksempel alderssammen­setning og bosettingsmønster.

I figur 2 nedenfor viser vi grafisk hvordan omfordelingen foregår. Vi tenker oss her at landet bare består av to kommuner, A og B. Kommune A har relativt få eldre (hjelpe­trengende), men derimot relativt mange inn­byggere i yrkesaktiv alder. Dette er en lettdreven kommune, der kostnadene ved å gi et likeverdig tjenestetilbud er lavere enn lands­gjennomsnittet. Kommune B er en tungdreven kommune, der en stor andel av befolkningen er eldre mennesker, og en relativt liten andel er i yrkesaktiv alder. I dette eksemplet vil det omfordeles midler fra kommune A til kommune B i akkurat samme størrelsesforhold.

Figur 2: Utgiftsutjevning ved omfordeling av innbyggertilskuddet fra kommune A til kommune B.

Disse grunnleggende prinsippene kan overføres til alle kommuner og fylkes­kommuner i hele landet. Samlet sett gir de lettdrevne kommuner og fylkeskommuner like mye fra seg som de relativt tungdrevne mottar.

For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennom­snittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for varia­sjonen i kostnadene ved tjeneste­produksjonen i kommune-Norge. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgifts­behov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etter­spørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Tabell 1 og 2 viser hvilke kriterier og vekter som ligger til grunn for de to kostnadsnøklene til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.

Tabell 1 Kostnadsnøkkel for kommune for 2003

Tabell 2 Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene for 2003

Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov3Landets totale beregnede utgiftsbehov framkommer i utgangspunktet ved å summere netto driftsutgifter på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Landets totale beregnede utgiftsbehov er 101,3 mrd kr for kommunene og 27,4 mrd kroner for fylkeskommunene 2003. >for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00.

Indeksen for beregnet utgiftsbehov leses slik:

Eks. 1: Indeks for kommune X = 0,99. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet.

Eks. 2: Indeks for kommune Y =1,00. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er akkurat lik gjennomsnittet.

Eks. 3: Indeks for kommune Z = 1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Basert på objektive kriterier uttrykker indeksen dette: om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, vil de kunne gi et tilbud til sine innbyggere som er likeverdig med kommune Y.

Det er disse indeksene Kommunal- og regionaldepartementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbygger­tilskuddet.

Indeks for kommunenes andeler av kriterium beregnes på følgende måte:

Indeks for en kommunes andel av andel 6-15 åringer beregnes på følgende måte:

Dersom "landet" bare har to kommuner (kommune A og B) med følgende kjennetegn, beregnes indeksen for utgiftsbehov slik:

I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier:

Andel eldre og andel innbyggere 16-59 år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere 16-59 år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2.

Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multipli­sert med kriteriets vekt:

Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntekts­utjevning innebærer at inntektsut­jevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinn­gangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for utgifts­utjevningen, overgangsordningen og inndelingstilskuddet som er vist i Grønt hefte 2003. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2004, når skattetallene for hele 2003 foreligger.

For den enkelte kommune beregnes inntektsutjevningen slik:

Inntektsutjevningen er i 2003 basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået. I tillegg trekkes kommuner med skatteinntekt over 136 prosent av landsgjennom­snittet 50 prosent av skatteinntekten over dette trekknivået. Fylkes­kommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkes­kommuner med høye skatteinntekter.

Med brutto inntektsutjevning menes den omfordelingen som i utgangs­punktet fram­kommer ved beregningen i forrige avsnitt. Inntekts­utjevningen gjøres imidlertid selv­finansierende ved å trekke alle kommuner med et likt beløp pr inn­bygger. Summen av brutto inntektsutjevning for alle (fylkes-) kommunene delt på alle landets innbyggere viser hva inntekts­utjevningen koster i gjennomsnitt pr innbygger (finansieringen av inntektsutjevningen). Brutto inntekts­utjevning fratrukket det kommunen er med på å finansiere, defineres som netto inntekts­utjevning. Noen kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning. Dette avhenger av om de er med på å finansiere mer enn de kommer ut med i brutto inntektsutjevning eller ikke. Netto inntektsutjevning vil på landsbasis summere seg til null.

I et system med løpende inntektsutjevning vil det være en sammenheng mellom skatteanslaget for landet og summen av eget skatte­anslag og netto inntekts­utjevning. Kommuner som ligger under 110 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i 2003, vil få en vekst i sum egen skatteinngang pluss netto inntektsutjevning pr innbygger som avviker lite fra veksten i gjennomsnittlig skatt pr innbygger på landsbasis. Til­svarende gjelder for fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet.

For hver termin der det beregnes inntektsutjevning vil tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkeskommune legges ut på departementets internettsider for løpende inntektsutjevning.

Inndelingstilskudd

Inndelingstilskudd er en kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slår seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør. I tillegg vil den nye storkommunen, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.

I 2003 er det kun Re kommune som mottar inndelingstilskudd. Dette vises i tabell C for kommunene.

Overgangsordningen

Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet. Det er ønskelig at disse midlene gradvis fordeles etter inntektssystemets kriterier for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet skal innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingen som følge av at inntektssystemet endres. Dette er illustrert i figur 3.

Vi har her valgt en eksempelkommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskudd.

Figur 3: Enkeltkommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier

Denne kommunen får et øremerket tilskudd på 400 000 kroner pr år. Etter inntekts­systemets kriterier vil tilskuddet for denne kommunen utgjøre 150 000 kroner. Stor­tinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal inn­lemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til 350 000 kroner, det andre året til 300 000 kroner og så videre.

Sagt på en annen måte; differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter kriterier utgjør 250 000 kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs 200 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 350 000 kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si 150 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 300 000 kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt.

De 50 000 kroner denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-Norge. De blir omfordelt til kommuner som har blitt til­delt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke over­gangsordningen den samlede rammen.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering

Oppgavedifferensiering innebærer at kommuner med ulike forutsetninger får ulike oppgaver. På denne måten er det til en viss grad mulig å skreddersy forvaltningsløsninger etter de lokale forutsetninger i hver enkelt kommune.

Forsøk med kommunal oppgavedifferensiering medfører behov for særskilte finansieringsordninger. Ved forsøk med fylkeskommunale oppgaver som i dag finansieres gjennom inntektssystemet, må det foretas et uttrekk i rammetilskuddet til den fylkeskommunen oppgaven overføres fra. Kommunen som skal gjennomføre forsøk, mottar et beløp tilsvarende uttrekket i rammetilskuddet til fylkeskommunen.

Det er kun Båtsfjord kommune som har oppstart av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering i 2003. Dette vises som et tillegg for Båtsfjord kommune i tabell C for kommunene og som et trekk for Finnmark fylkeskommune i tabell C for fylkeskommunene.

Tabell 1 Rammetilskudd til fylkeskommunene 2003.

Fylkeskommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 572 post 60-65 på statsbudsjettet. Rammetilskuddet er beregnet på grunnlag av de rammer som er vedtatt i revidert nasjonalbudsjett. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 6 - Sum rammetilskudd 2003.

Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist i Grønt hefte. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004.

Kolonne 1 - Innbyggertilskudd (post 60).
Tilskuddet baseres på befolkningstall per 1. januar 2003. For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 - Nord-Norgetilskudd (post 62).
Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge. Tilskuddet baseres på befolkningstall per 1.januar 2002. Satsene for 2003 er uendret i forhold til 2002.

Kolonne 3 - Hovedstadstilskudd (post 65).
Tilskuddet ble innført med virkning fra 1. januar 1999, jf nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Beløpet er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 4 - Sum fast del.
Sum av kolonne 1-3.

Kolonne 5 - Skjønnstilskudd (post 64).
Skjønnstilskuddet består av ekstraordinært og ordinært skjønn.

Kolonne 6 - Sum rammetilskudd 2003.
Sum av kolonne 4 og 5 .

Gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet

Innbyggertilskuddet baseres f.o.m. 2003, jf omtale i forordet og innledningen, på befolkningstall pr 1. januar i budsjettåret (i stedet for befolkningstall per 1 januar året før budsjettåret). Kolonne 7 – 10 viser hvor mye den enkelte fylkeskommune tjener/taper på at innbyggertilskuddet baseres på nyere befolkningstall.

Kolonne 7 - Gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall – innbyggertilskudd, utgiftsutjevning m.m.
Kolonnen viser hvor mye mer/mindre den enkelte fylkeskommune får i innbyggertilskudd m/utgiftsutjevning og overgangsordning når innbyggertilskuddet baseres på nyere befolkningstall. Gevinsten/tapet er innbakt i kolonne 1.

Kolonne 8 - Anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall – inntektsutjevningen
Anslag på hvor mye mer/mindre den enkelte fylkeskommune får i inntektsutjevnende tilskudd når inntektsutjevningen baseres på nyere befolkningstall. Til grunn for beregningen ligger fylkeskommunenes andel av landets skatt i 2002, framskrevet til 2003-nivå (basert på anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2003).

Kolonne 9 - Anslag på samlet gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall.
Sum av kolonne 7 og 8.

Kolonne 10 - Anslag på samlet gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall i kr pr innbygger.
Kolonne 9 delt på befolkningstall per 1. januar 2002.

• Tabell 1 Rammetilskudd til fylkeskommunene 2003 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd for fylkeskommunene
(Kap. 572 post 60).

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til den enkelte fylkeskommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom fylkeskommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer derfor alle en omfordeling mellom fylkeskommunene.

Kolonne 1 - Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning.

Det samlede beløpet som fordeles likt per innbygger er gitt av den totale bevilgningen på kap. 572 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2003, jf. nærmere omtale i tabell C. For 2003 er beløpet om lag 12 476 millioner kroner eller 2 741 kroner per innbygger.

Kolonne 2 - Utgiftsutjevning m.m.
Denne kolonnen angir omfordelingen som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Utgiftsutjevningen omtales nærmere i vedlegg 1, tabell A.

Kolonne 3 - Overgangsordning.
Denne kolonnen angir omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.v. Kolonnen er ytterligere dokumentert i vedlegg 1, tabell B.

Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd m.m. Gjennom korreksjonen for overgangsordningen i kolonne 3 får fylkeskommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får fylkeskommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år.

Kolonne 4 – Utenfor overgangsordningen.
Denne kolonnen angir beløp for innlemminger som legges inn i /trekkes ut av inntektssystemet, men som ikke omfattes av overgangsordningen i 2003. Nærmere beskrivelse av kolonnen er gitt i vedlegg 1, tabell C.

Kolonne 5 – Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning.
Kolonnen er summen av kolonnene 1-4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

• Tabell 2 Innbyggertilskudd for fylkeskommunene (Kap. 572 post 60) Excel-format

Tabell 1 Rammetilskudd til kommunene 2003.

Kommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 571 post 60- 68 på statsbudsjettet. Rammetilskuddet er beregnet på grunnlag av de rammer som er vedtatt i revidert nasjonalbudsjett. Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på 946,3 millioner kroner er holdt utenfor disse beregningene. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 9 - Sum rammetilskudd 2003 (ekskl. post 68).

Inntektsutjevningen blir foretatt løpende gjennom budsjettåret og blir derfor ikke vist i Grønt hefte. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd (post 60).
Tilskuddet baseres på befolkningstall pr 1.januar 2003. For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 - Nord-Norgetilskudd (post 62).
Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats per innbygger til kommunene i Nord-Norge. Satsene er felles for alle kommuner innenfor samme fylke. Tilskuddet baseres på befolkningstall pr 1.januar 2002. Satsene for 2003 er uendret i forhold til i 2002:

Kolonne 3 - Regionaltilskudd (post 63).
For å motta regionaltilskudd må kommunen ha færre enn 3 000 innbyggere, pr 01.januar 2002 (rundskriv H-12/02, tabell E, kolonne 1) og skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet (skatteinntekt for 2001, vedlegg 2, tabell E, kolonne 20). Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområdene for distriktspolitiske virkemidler (vedlegg 2, tabell E, kolonne 19). Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområdene B, C og D. Kommuner som i 2002 fikk regionaltilskudd, men hvor innbyggertallet per 1. januar 2002 oversteg 3000, får fra 2003 en nedtrapping av regionaltilskuddet til null i løpet av fem år. Satsene er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 4 - Hovedstadstilskudd (post 65).
Tilskuddet ble innført med virkning fra 1. januar 1999, jf nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99). Beløpet er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 5 - Storbytilskudd (post 67).
Tilskuddet er nytt fra 2003 og er et midlertidig tilskudd til åtte større byer som kompensasjon for merutgifter knyttet til rus- og psykiatritilbudet i disse kommunene.

Kolonne 6 - Sum fast del.
Sum av kolonne 1 til 5.

Kolonne 7 - Skjønnstilskudd (post 64).
Skjønnstilskuddet består av ekstraordinært og ordinært skjønn.

Kolonne 8 - Herav: kompensasjon for bruk av nyere befolkningstall.
Kommuner som taper vesentlig på bruk av nyere befolkningstall, og som har skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, får kompensert tap utover 120 kroner pr innbygger i 2003. Kompensasjonen blir gitt over skjønnstilskuddet.

Kolonne 9 - Sum rammetilskudd 2003.
Sum av kolonne 6 og 7.

Gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet

Innbyggertilskuddet baseres f.o.m. 2003, jf omtale i forordet og innledningen, på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr 01.01 året før budsjettåret). Kolonne 7-13 viser hvor mye den enkelte kommune tjener/taper på at innbyggertilskuddet baseres på nyere befolkningstall.

Kolonne 10 - Gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall – innbyggertilskudd, utgiftsutjevning m.m.
Kolonnen viser hvor mye mer/mindre den enkelte kommune får i innbyggertilskudd m/utgiftsutjevning og overgangsordning når innbyggertilskuddet baseres på nyere befolkningstall. Gevinsten/tapet er innbakt i kolonne 1.

Kolonne 11 - Anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall – inntektsutjevningen
Anslag på hvor mye mer/mindre den enkelte kommune får i inntektsutjevnende tilskudd når inntektsutjevningen baseres på nyere befolkningstall. Til grunn for beregningen ligger kommunenes andel av landets skatt i 2002, framskrevet til 2003-nivå (basert på anslaget i revidert nasjonalbudsjett 2003).

Kolonne 12 - Anslag på samlet gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall.
Sum av kolonne 10 og 11.

Kolonne 13 – Anslag på samlet gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall.
Kolonne 12 delt på antall innbyggere per 1. januar 2002.

• Tabell 1 Rammetilskudd til kommunene 2003 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd for kommunene (kap. 571 post 60).

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger for den enkelte kommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger, og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte kommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom kommunene.

Kolonne 1 - Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning.
Det samlede beløpet som fordeles likt per innbygger til alle kommuner er gitt av den totale bevilgningen på kap. 571 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2003. For 2003 er beløpet 33 144,021 millioner kroner, eller 7 281 kroner per innbygger.

Kolonne 2 - Utgiftsutjevning m.m.
Denne kolonnen angir omfordeling som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell A.

Kolonne 3 - Overgangsordning.
Denne kolonnen viser omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.m. Kolonnen er ytterligere dokumentert i vedlegg 2, tabell B.

Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger. Gjennom korreksjon for overgangsordningen i kolonne 3, får kommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får kommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år.

Kolonne 4 - Saker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd.
Denne kolonnen viser fordelingen av tre enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell C.

Kolonne 5 - Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning.
Kolonnen er summen av kolonnene 1 til 4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

• Tabell 2 Innbyggertilskudd for kommunene (kap. 571 post 60) Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Fylkeskommunene

Kolonne 9 i tabell A viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte fylkeskommune. Utgiftsutjevningen m.m. består av to elementer. For det første utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov som er beskrevet i kolonnene 1 – 5. For det andre omfordeling som følge av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette er beskrevet i kolonnene 6 – 8.

Kolonne 1 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 betyr beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent over landsgjennomsnittet. Indeks = 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 - Fylkeskommunens beregnede utgiftsbehov i kroner per innbygger.
Framkommer som landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne 3) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 3 - Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger.
Utgiftsbehovet for 2003 er på landsbasis beregnet til 27,4 milliarder kroner, som blir 6 019 kroner per innbygger.

Kolonne 4 - Omfordeling per innbygger i fylkeskommunen.
Framkommer som differansen mellom kolonne 2 og kolonne 3.

Kolonne 5 - Omfordeling i kroner for fylkeskommunen.
Framkommer som kolonne 4 multiplisert med fylkeskommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 - Trekk for elever i statlige og private skoler.
Tallene er beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2001/2002 4Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.:

Kolonne 7 - Tilbakeføring av samlet trekk.
Det samlede trekket for alle fylkeskommuner (landssum, kolonne 6) tilbakeføres den enkelte fylkeskommune etter fylkeskommunens andel av innbyggere 16 – 18 år. Fylkeskommunens andel av innbyggere 16 – 18 år er vist i tabell E, kolonne 3.

Kolonne 8 - Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.
Framkommer som summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 - Sum utgiftsutjevning m.m.
Framkommer som summen av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2 for fylkeskommunene, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

• Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Fylkeskommunene Excel-format

Tabell B Overgangsordning. Fylkeskommunene

I forhold til den beregningstekniske dokumentasjonen (Grønt hefte) som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 (rundskriv-H12/02), er det ikke noen nye saker i tabell B. Men overgangsordningen for 2003 er justert for den enkelte fylkeskommune, som følge av bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet.

Kolonne 1 – 9 gjelder oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd som ble lagt inn i overgangsordningen i 2003. Den langsiktige virkningen av kolonne 1 – 9 er allerede lagt inn i beregningen av innbyggertilskuddet. Den inngår med 80 prosent vekt i 2003. Kolonne 19 til 22 gjelder oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd for årene 2000, 2001 og 2002.

Beløp som inngår i overgangsordningen blir prisjustert, men dette fremgår ikke av tabell B. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i tabell B blir lagt på post 60.

Nye saker i 2003

Kolonne 1 - Seniortiltak i videregående skole.
I statsbudsjettet for 2002 ble det bevilget 30,9 millioner kroner til seniortiltak i videregående skole (kap. 224, post 63). Bevilgningen hadde 5/12 effekt i 2002, og i 2003 har bevilgningen blitt lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Helårseffekten av tiltaket er beregnet til 67,3 millioner kroner i 2003. I tillegg til midlene som ble overført fra UFDs budsjett, ble det derfor lagt inn ytterligere 36,4 millioner kroner i inntektssystemet i 2003. Midlene fordeles til fylkeskommunene på grunnlag av fylkeskommunens relative andel av den totale bevilgningen våren 2002, som er basert på STS-tall (Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket) fra høsten 2001.

Kolonne 2 - Reduserte kapitalkostnader.
I forbindelse med sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten fikk fylkeskommunene en gjeldslette på 2,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett 2002. Som følge av gjeldsletten har fylkeskommunene fått redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 millioner kroner. 100 millioner kroner ble trukket ut i 2002. De resterende 100 millioner kroner har blitt trukket ut i 2003 etter fylkeskommunenes relative andel av den korrigerte gjeldsletten i 2002.

Kolonne 3 - Reduserte kapitalkostnader – Sør-Trøndelag.
På bakgrunn av nye opplysninger om lånegjeld knyttet til RIT2000, fikk Sør-Trøndelag fylkeskommune en økning i gjeldsslettetilskuddet på 493,9 millioner kroner i nysalderingen av budsjettet for 2002. Som følge av den økte gjeldsletten får Sør-Trøndelag fylkeskommune redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes rammetilskudd i 2003 knyttet til reduserte renter og avdrag på 46,3 millioner kroner.

Kolonne 4 - Reduserte administrasjonskostnader.
I kommuneproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000-2001)) er det i pkt. 2.3.4 anslått at i underkant av 20 prosent av fylkeskommunenes administrasjonsutgifter og fellesutgifter (om lag 750 millioner kroner) direkte kan relateres til spesialisthelsetjenesten. Dette ble lagt til grunn for uttrekk i fylkeskommunenes ramme for 2002. Det ble videre signalisert at departementet mente at det var grunnlag for ytterlige effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter de kommende årene, og at dette må tas hensyn til i de framtidige inntektsrammene. På denne bakgrunn ble fylkeskommunenes rammetilskudd redusert med 180 millioner kroner i 2003 knyttet til effektivisering og samordning av den fylkeskommunale administrasjon.

Kolonne 5 - Tilskudd til folkehøyskoler.
I Ot.prp. nr 79 (2001-2002) Om lov om folkehøyskoler foreslås at det offentlige tilskuddet til folkehøyskoler i sin helhet skal håndteres av staten. Den nåværende ordningen er at 5/6 av tilskuddet bevilges av staten og at 1/6 bevilges av fylkeskommunen der skolen ligger. Samling av tilskuddet hos staten innebærer at fylkeskommunenes andel av tilskuddet trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og overføres til den statlige bevilgningsrammen, jf. St. prp nr 64 (2001-2002). Fylkeskommunenes rammetilskudd ble derfor redusert med 75 millioner kroner i 2003. Uttrekket fordeles på fylkeskommunene etter deres andel av det øremerkede tilskuddet til folkehøyskoler i 2002.

Kolonne 6 - Teknisk fagskoleutdanning.
I forslag til lov om fagskoleutdanning som regjeringen la fram for Stortinget høsten 2002 foreslås det at de midlene som i dag ligger i rammeoverføringene til fylkeskommunene og som benyttes til drift av teknisk fagskole, skal trekkes ut av rammeoverføringene og benyttes til å etablere en tilskuddsordning basert på studenttall. Den nye ordningen vil tre i kraft fra 1. august 2003. Helårsvirkningen av omleggingen er en reduksjon i rammetilskuddet på 256 millioner kroner. Tiltaket har 5/12 effekt i 2003. Fylkeskommunenes rammetilskudd ble derfor redusert med om lag 106,7 millioner kroner i 2003. Uttrekket er basert på gjennomsnittskostnader per elev (93 000 kroner per elev) i teknisk fagskole og elevtall for skoleåret 2001/2002 (KOSTRA).

Kolonne 7 - Ungdomskort.
I statsbudsjettet for 2002 ble det bestemt at alle fylkeskommuner skal ha en ordning med ungdomskort. Som følge av dette fikk fylkeskommunene en økning i rammetilskuddet på 26,6 millioner kroner i 2002. Tiltaket hadde 5/12 effekt i 2002 og hadde 7/12 effekt i 2003. I 2003 ble derfor 15,5 millioner kroner lagt inn i fylkeskommunenes rammetilskudd. Den inngående fordelingen av midlene er basert på antall elever i alderen 16 – 19 år i videregående skole.

Kolonne 8 - Pensjoner.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har vedtatt en betydelig økning i pensjonspremien for lærere i 2003. Merutgiftene til fylkeskommunene anslås til 466 millioner kroner, inklusive arbeidsgiveravgift. For å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene er rammetilskuddet blitt økt tilsvarende.

Kolonne 9 - Summen av fire øvrige endringer.
Kolonnen består av fire korreksjoner som er fordelt etter kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Til sammen utgjør de fire korreksjonene et trekk på 26,4 millioner kroner.

• Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) la regjeringen opp til at fylkekommunene i fremtiden skal få dekket sine utgifter ved stortingsvalg gjennom overføringer via inntektssystemet. I tråd med dette forslaget foreslo regjeringen i St.prp. nr. 64 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 (kommuneproposisjonen) at den eksisterende refusjonsordningen ble innlemmet i inntektssystemet (kapittel 572, post 60) fra og med 2003. Kommunalkomiteen hadde ingen merknader til regjeringens forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Fylkeskommunenes utgifter ved stortingsvalg er beregnet til 16,6 millioner kroner. Dette beløpet fordeles over en fireårsperiode, og dette innebærer at det i 2003 har blitt lagt inn om lag 4,1 millioner kroner i rammen til fylkeskommunene. Beløpene skal fordeles etter kostnadsnøkkelen.
• Som følge av økt antall elever i private skoler er fylkeskommunenes rammetilskudd redusert med 20,7 millioner kroner.
• Det skal opprettes et nytt statlig organ for Norsk Pasientskadeerstatning fra 1. januar 2003. I den forbindelse skal fylkeskommunene betale en premie til Norsk Pasientskadeerstatning som forsikringsordning for fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene har fått full kompensasjon for økte utgifter gjennom en økning av rammetilskuddet på 0,8 millioner kroner.
• I revidert nasjonalbudsjett 2002 fikk fylkeskommuner som fikk nominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgift fra 1999 til 2000 en tilleggsbevilgning over rammetilskuddet på 10,8 millioner kroner. Denne bevilgningen var en engangsbevilgning. Fylkeskommunenes rammetilskudd har derfor blitt redusert med 10,8 millioner kroner i 2003.

Kolonne 10 - Sum oppgaveendringer m.v. i 2003.
Summen av kolonne 1- 9.

Kolonne 11 - Andel beregnet utgiftsbehov 2003.
Indeksen fra tabell D, kolonne 19 multiplisert med andel innbyggere. Tall i promille.

Kolonne 12 - Fordeling etter inntektssystemets kriterier.
Landssummen av kolonne 10 multiplisert med andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 13 - Overgangsordningen for oppgaveendringer.
Kolonne 10 minus kolonne 12.

Kolonne 14 - Overgangsordningen for oppgaveendringer, 2003.
Førsteårs virkning av overgangsordningen. 80 prosent av kolonne 13.

Kolonne 15 - 18 - Reduserte kapitalkostnader, overgangsordning 2002.
I forbindelse med sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten fikk fylkeskommunene en gjeldslette på 2,1 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett 2002. Som følge av gjeldsletten har fylkeskommunene fått redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 millioner kroner. 100 millioner kroner ble trukket ut i 2002. I kolonne 15 til 18 vises inngående fordeling av dette trekket i 2002, fordeling av trekket etter inntektssystemets kriterier, overgangsordningen for uttrekket, og overgangsordningen for uttrekket i 2003. Beløpet er trukket ut etter fylkeskommunens relative andel av den korrigerte gjelsletten i 2002.

Kolonne 19 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2002.
Det er 2. år for oppgaveendringer fra 2002 i overgangsordningen. 60 prosent av kolonne 14 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kolonne 20 - Overgangsordning for sykehustrekket, 2002.
Det er 2. år for overgangsordningen for sykehustrekket. 60 prosent av kolonne 12 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St. prp. nr. 1 (2001- 2002)

Kolonne 21 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2001.
Det er 3. år for oppgaveendringer fra 2001 i overgangsordningen. 40 prosent av kolonne 7 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kolonne 22 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2000.
Det er 4. år for oppgaveendringer fra 2000 i overgangsordningen. 20 prosent av kolonne 14 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kolonne 23 - Sum overgangsordning.
Summen av kolonne 14, 18, 19, 20, 21 og 22. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

• Tabell B Overgangsordning. Fylkeskommunene Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen. Fylkeskommunene

I forhold til den beregningstekniske dokumentasjonen (Grønt hefte) som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 (rundskriv H12/02), er det én endring i tabell C. Kolonne 3 nedenfor er ny.

Følgende enkeltsaker ligger i tabell C:

Kolonne 1 - Øremerket tilskudd til fylkesvegformål.
Det øremerkede tilskuddet til fylkesvegformål (kap. 1320, post 60) ble innlemmet i inntektssystemet i 2001. I 2003 er 3,1 millioner kroner (2003-kr) av disse midlene blitt tildelt særskilt til Nordland fylkeskommune i forbindelse med ny bru til Sundøya.

Tilskuddet er lagt inn i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2003.

Kolonne 2 - Skole- og studentrabatt.
I budsjettet for 2003 er midlene til skole- og studentrabatt trukket ut av overgangsordningen i inntektssystemet og lagt inn i tabell C, utenfor overgangsordningen.

Kolonne 3 - Forsøk med oppgavedifferensiering.
Båtsfjord kommune har fått godkjent forsøk med kommunal overtakelse av videregående skole fra fylkeskommunen i en forsøksperiode på 4 år, med oppstartsdato 1. august 2003. Det foretas derfor et uttrekk på 4,2 millioner kroner fra rammetilskuddet til Finnmark fylkeskommune. Kommunen mottar et beløp tilsvarende uttrekket fra fylkeskommunen. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2003. For nærmere omtale av finansiering av forsøk med oppgavedifferensiering, se St.prp. nr 66 (2002-2003).

Kolonne 4 - Summen av tilskuddene som ligger utenfor overgangsordningen.
Sum av kolonne 1 – 3. Summen benyttes i tabell 2, kolonne 4.

• Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen. Fylkeskommunene Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommunene

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 17) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte fylkeskommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Så beregnes den enkelte fylkeskommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En fylkeskommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0 – 15 år har like stor andel av landets 0 – 15-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0 – 15-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0 – 15-åringer enn andel innbyggere.

Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksene for de enkelte kriteriene etter følgende formel:

der V _k er kriterievekt for kriterium k og

I _ki er indeks for kriterium k for fylkeskommune i.

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen under. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0 – 15 år vekten 0,075 eller 7,5 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen. Det betyr at 7,5 prosent av variasjon i fylkeskommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen skyldes variasjon i antall innbyggere 0 – 15 år.

Kostnadsnøkkel for fylkeskommuner i 2003:

Indeks for det enkelte kriterium er vist i kolonnene 2 - 16. Kriteriene er definert og kriterieverdiene gjengitt i tabell E.

Kolonne 1 - Andel innbyggere totalt.

Kolonne 2 - Indeks for innbyggere 0-15 år.

Kolonne 3 - Indeks for innbyggere 16-18 år.

Kolonne 4 - Indeks for innbyggere 19-34 år.

Kolonne 5 - Indeks for innbyggere 35-66 år.

Kolonne 6 - Indeks for innbyggere 67-74 år.

Kolonne 7 - Indeks for innbyggere 75 år og over.

Kolonne 8 - Indeks for skilte og separerte 16-59 år.

Kolonne 9 - Indeks for rutenett til sjøs.

Kolonne 10 - Indeks for innbyggere bosatt spredt.

Kolonne 11 - Indeks for areal.

Kolonne 12 - Indeks for storbyfaktor.

Kolonne 13 - Indeks for befolkning på øyer.

Kolonne 14 - Indeks for beregnede vedlikeholdskostnader (veg).

Kolonne 15 - Indeks for beregnede investeringskostnader (veg).

Kolonne 16 - Indeks for søkere yrkesfag.

Kolonne 17 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2-16. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

• Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommunene Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Fylkeskommunene

I tabell E presenteres kriteriedata som ligger til grunn for beregningen av indeksverdiene som er presentert i tabell D. Kolonnene 1-7 er ny i forhold til rundskriv H-12/02.

Kolonnene 1-7 - Innbyggertall per 1. januar 2003 fordelt etter alder.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 8 - Skilte og separerte 16-59 år per 1. januar 2002.
Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet .

Kolonne 9 - Normert rutenett til sjøs i 1990.
Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 10 - Innbyggere bosatt i spredtbygde strøk per 1. januar 2000.
Regionalstatistikk, SSB.

Kolonne 11 - Areal i km ² >1998.
Inklusive ferskvann og øyer i saltvann. Tall fra SSB.

Kolonne 12 - Storbyfaktor.
Inngår i kostnadsnøkkelen for samferdselsformål.

Kolonne 13 - Antall innbyggere pr. 1.1.98 bosatt på øyer uten fast vegforbindelse.
Tall fra SSB.

Kolonne 14 - Fylkesvegfaktor for vedlikehold.
Basert på modell der prinsippet om lik transportstandard er lagt til grunn. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden (kolonne 16) før den benyttes som kriterium.

Kolonne 15 - Fylkesvegfaktor for reinvestering.
Basert på regnskapstall. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden før den benyttes som kriterium.

Kolonne 16 - Faktisk fylkesveglengde pr. 1. januar 2002 i km.
Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 17 - Primærsøkere 16 år eller yngre til grunnkurs yrkesfaglig studieretning, videregående opplæring.
Gjennomsnitt for skoleårene 2000/2001, 2001/2002 og 2002/2003. Tall fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

• Tabell E Kriteriedata. Fylkeskommunene Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Kommunene

Kolonne 9 viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte kommune. Utgiftsutjevningen m.m. består av to elementer. For det første utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Dette er beregnet i kolonnene 1 – 5. Deretter kommer omfordeling som følge av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette er beregnet i kolonnene 6 – 8.

Kolonne 1 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 betyr beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent over landsgjennomsnittet. Indeks = 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 - Kommunens beregnede utgiftsbehov i kroner per innbygger.
Framkommer som landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne 3) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 3 - Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov per innbygger.
Utgiftsbehovet for 2003 er på landsbasis beregnet til 101,3 milliarder kroner, som er 22 253 kroner pr innbygger.

Kolonne 4 - Omfordeling per innbygger i kommunen.
Framkommer som differansen mellom kolonne 2 og kolonne 3.

Kolonne 5 - Omfordeling i kroner for kommunen (i 1000 kroner).
Framkommer som kolonne 4 multiplisert med kommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 - Trekk for elever i statlige og private skoler.
Tallene er beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2001/2002 5Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kolonne 7 - Tilbakeføring av samlet trekk.
Det samlede trekket for alle kommuner (landssumme i kolonne 6) tilbakeføres til den enkelte kommune etter kommunens andel av innbyggere 6 – 15 år. Kommunens andel av innbyggere 6 – 15 år beregnes ved hjelp av tabell E, kolonne 4.

Kolonne 8 - Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.
Framkommer som summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 Sum utgiftsutjevning m.m.
Framkommer som summen av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

• Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Kommunene Excel-format

Tabell B Overgangsordning. Kommunene

I forhold til den beregningstekniske dokumentasjonen (Grønt hefte) som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 (rundskriv H-12/02), er det tre endringer i tabell B:

• Det viser seg at aktiviteten i skolefritidsordningen er høyere enn det som ble lagt til grunn ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2003. Kommunenes rammetilskudd ble derfor økt med 5,7 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2003. Kolonne 1 nedenfor er derfor økt med 5,7 millioner kroner i forhold til tabell B, kolonne 1 i rundskriv H-12/02.
• I forbindelse med saldert budsjett 2003 ble det vedtatt at det øremerkede tilskuddet til leirskoler ikke skulle innlemmes i inntektssystemet. Tabell B, kolonne 2 i rundskriv H-12/02 er derfor ikke videreført her, men tatt ut av tabell B.
• I forbindelse med saldert budsjett 2003 vedtatt at midlene til å dekke elevenes egenandeler ved leirskoleopphold skulle trekkes ut igjen av inntektssystemet. Kolonne 6 nedenfor er derfor redusert med 62,5 millioner kroner i forhold til tabell B, kolonne 7 i rundskriv H-12/02.

I tillegg til disse endringer forandres beregningen av overgangsordningen for 2003 som en følge av bruken av nyere befolkningstall.

Kolonne 1 – 11 gjelder nye oppgaveendringer og innlemminger av øremerkete tilskudd som omfordeles i inntektssystemet i 2003 (2002-kroner), mens kolonnene 12 – 14 gjelder overgangsordninger fra 2000, 2001 og 2002. Kolonne 15 er samlet overgangs­ordning 2003.

Den langsiktige virkningen av sakene i kolonne 1 – 6 er allerede lagt inn i beregningene av innbyggertilskuddet. Kolonne 10 viser sum overgangsordning for oppgaveendringer og innlemminger i 2003. Denne kolonnen inngår i inntektssystemet i 2003 med 80 pst. vekt (kolonne 11). I de tre følgende år vil kolonnen få henholdsvis 60, 40 og 20 pst. vekt.

Vi gjør oppmerksom på at beløp som inngår i overgangsordningen blir prisjustert, men at dette ikke fremgår særskilt av tabell B. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i tabell B blir lagt på post 60.

Nye saker i 2003

Kolonne 1 - Tilskudd til skolefritidsordninger.
Det øremerkede tilskudd til skolefritidsordninger (kap. 221, post 63) innlemmes i inntektssystemet fra og med 1. august 2003. Også tilskuddet til private skolefritidsordninger som er godkjent av kommunen innlemmes på samme tidspunkt. Tiltaket har 5/12 virkning i 2003 og totalt er 118,5 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet i 2003. Den resterende 7/12 virkningen vil innlemmes i inntektssystemet i 2004. Den inngående fordelingen er fastsatt ut fra prosentandelen barn hver av kommunene hadde i skolefritidsordninger ved GSI-rapporteringen høsten 2001. Denne beregningen inkluderer også private skolefritidsordninger som får statstilskudd.

Kolonne 2 - Tilskudd til seniortiltak.
I statsbudsjettet for 2002 ble det bevilget 54,1 millioner kroner til seniortiltak i grunnskolen (kap. 224, post 62). Bevilgningen hadde 5/12 effekt i 2002. Bevilgningen er lagt inn i rammetilskuddet til kommunene i 2003. Helårseffekten av tiltaket er beregnet til 117,7 millioner kroner i 2003. I tillegg til midlene som er overført fra UFDs budsjett, er det derfor lagt inn ytterligere 63,6 millioner kroner i inntektssystemet 2003. Midlene fordeles på kommunene på grunnlag av kommunens relative andel av den totale bevilgningen våren 2002 som er basert på STS-tall (Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket) fra høsten 2001.

Kolonne 3 - Tilskudd til grunnskoleopplæring for voksne innvandrere.
Det øremerkede tilskuddet til grunnskoleopplæring for innvandrere (kap. 254, post 62) ble innlemmet med 5/12 effekt i kommunenes rammetilskudd 1. august 2002. I 2003 er ytterligere 40,5 millioner kroner (7/12 effekt) innlemmet i inntektssystemet. Den inngående fordelingen bygger på fordelingen av den øremerkede bevilgningen til kommunene i henhold til rapportert aktivitet i den enkelte kommune.

Kolonne 4 - Tilskudd til driftsavtaler med avtaleløse fysioterapeuter.
Det øremerkede tilskuddet til driftsavtaler med avtaleløse fysioterapeuter (kap. 739, post 61) er innlemmet i inntektssystemet i 2003 med 36 millioner kroner. Den inngående fordelingen bygger på den øremerkede fordelingen til 90 kommuner i 2002.

Kolonne 5 - Merutgifter til pensjonspremie.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet økte pensjonspremien for lærere betydelig i 2003. For kommunene anslås merutgiftene til pensjonspremie til 1 148 millioner kroner inklusive arbeidsgivergift. Merutgiftene kompenseres gjennom inntektssystemet.

Kolonne 6 - Summen av seks øvrige endringer.
Kolonnen består av seks korreksjoner, som alle er fordelt etter kostnadsnøkkelen til kommunene, til sammen 81,2 millioner kroner.

• Staten overtok fra 2003 ansvar og oppgaver knyttet til prestenes reiseutgifter og boligtelefoner. Som følge av kommunenes reduserte oppgaver og ansvar, ble 32 millioner kroner trukket ut av inntektssystemet i 2003.
• Som følge av økt antall elever i private og statlige skoler ble 36,3 millioner kroner trukket ut av inntektssystemet i 2003.
• I 2002 ble rammetilskuddet økt med 100 millioner kroner som følge av økt timetall for 2. – 4. klasse fra høsten 2002. Tiltaket har 5/12 effekt i 2002. Helårseffekten er 240 millioner kroner. I 2003 ble derfor ytterlige 140 millioner kroner lagt inn i inntektssystemet.
• Enkelte kommuner og fylkeskommuner har merutgifter knyttet til tospråklighet (norsk – samisk). Berørte kommuner har fått kompensasjon gjennom rammetilskuddet. I 2003 ble 5 millioner kroner overført fra inntektssystemet til Sametingets tilskuddsordning. Sametinget får ansvaret for å fordele midlene til de aktuelle kommunene.
• Det ble opprettet et nytt statlig organ for Norsk Pasientskadeerstatning 1. januar 2003. Kommunene skal betale en premie til Norsk Pasientskadeerstatning som forsikringsordning for kommunenes helsetjeneste. Kommunene har fått full kompensasjon for økte utgifter gjennom en økning i inntektssystemet på 11,4 millioner kroner.
• Kommunene har hittil fått dekket sine utgifter ved Stortingsvalg gjennom en egen refusjonsordningen på 116,5 millioner kroner over kap. 502 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I 2003 er 29,1 millioner kroner innlemmet i inntektssystemet (1/4 av bevilgningen). I løpet av en 4-årsperiode tilsvarer dette 116,5 millioner kroner.

Kolonne 7 - Sum av oppgaveendringer m.m.
Kolonnen viser summen av kolonnene 1 til 6.

Kolonne 8 - Andel beregnet utgiftsbehov.
Indeks fra tabell D, kolonne 19, multiplisert med andel innbyggere. Tall i promille.

Kolonne 9 - Fordeling etter inntektssystemets kriterier.
Landssum av kolonne 7 multiplisert med kolonne 8, andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 10 - Overgangsordning for oppgaveendringer.
Kolonne 7 minus kolonne 9.

Kolonne 11 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2003.
80 prosent av kolonne 10, 1. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 12 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2002.
60 prosent av kolonne 13 i Beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2003 (høsten 2002), 2. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 13 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2001.
40 prosent av kolonne 14 i Beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2002. 3. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 14 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2000.
20 prosent av kolonne 11 i tabell B1 i Beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2000. 4. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 15 - Sum overgangsordningen.
Summen av kolonnene 11, 12, 13 og 14. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

• Tabell B Overgangsordning. Kommunene Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommuner.

I forhold til den beregningstekniske dokumentasjonen (Grønt hefte) som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 (rundskriv H-12/02), er det én endring i tabell C. Kolonne 3 nedenfor er ny.

Følgende enkeltsaker ligger i tabell C:

Kolonne 1 - Conrad Svendsen senter.
En vesentlig del av det øremerkede tilskuddet til driftsomlegging ved Conrad Svendsen senter (kap. 673, post 60) er innlemmet i inntektssystemet i 2003. I 2001 ble det foretatt en driftsomlegging ved senteret (CSS, og en rekke kommuner overtok ansvaret for beboere ved institusjonen som tidligere var finansiert av fylkeskommunene). Det ble i 2002 opprettet en øremerket bevilgning på 32 millioner kroner på Sosialdepartementets budsjett, hvorav 28,9 millioner kroner er innlemmet i inntektssystemet i 2003. Midlene vil bli holdt utenfor overgangsordningen t.o.m. 2007.

Kolonne 2 - Pensjonstilskudd for lærere.
Pensjonstilskudd for lærere ble innlemmet i inntektssystemet i 2000. Ved innlemmingen manglet en korreksjon for 12 kommuner i overgangsordningen. De seks kommunene som tapte på dette fikk utbetalt 80 prosent av opprinnelig korreksjon gjennom skjønnstilskuddet for 2000. De samme kommunene får i denne tabellen 20 prosent av opprinnelig korreksjon. For 2003 utgjør det 0,834 millioner kroner. Det vises også til omtale under punkt 7 i KRDs rundskriv H-34/99.

Kolonne 3 - Forsøk med oppgavedifferensiering.
Båtsfjord kommune har fått godkjent forsøk med kommunal overtakelse av videregående skole fra fylkeskommunen i en forsøksperiode på 4 år, med oppstartsdato 1. august 2003. Det foretas derfor et uttrekk på 4,2 millioner kroner fra rammetilskuddet til Finnmark fylkeskommune. Kommunen mottar et beløp tilsvarende uttrekket fra fylkeskommunen. Kommunal- og regionaldepartementet vil komme tilbake med en eventuell justering av tallgrunnlaget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2003. For nærmere omtale av finansiering av forsøk med oppgavedifferensiering, se St.prp. nr 66 (2002-2003).

Kolonne 4 - Inndelingstilskudd.
Kommunene Ramnes og Våle slo seg sammen til Re kommune 01. januar 2002. Re kommune får i 2003 et inndelingstilskudd på 5,7 millioner kroner som tilsvarer størrelsen på basis-tilskuddet i 2002 (tillagt prisjustering fra 2002 til 2003). Inndelingstilskuddets størrelse fryses reelt i 10 år (holdes utenfor overgangsordningen). For nærmere omtale av inndelings-tilskudd, vises det til innledningen foran og til kap. 4.1.8 i St.prp.nr.82 (2000-2001) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002.

Kolonne 5 - Sum utenfor overgangsordningen.
Summen av kolonne 1 – 4. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 4. Tilskuddene er lagt inn i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2003.

• Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommuner. Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 19) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte kommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Deretter beregnes den enkelte kommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En kommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0 – 5 år har like stor andel av landets 0 – 5-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0 – 5-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0 – 5-åringer enn andel innbyggere.

Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksen for det enkelte kriterium etter følgende formel:

der V _k er kriterievekt for kriterium k og

I _ki er indeks for kriterium k for kommune i.

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen under. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0 – 5 år vekten 0,025 eller 2,5 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen. Dette betyr at 2,5 prosent av variasjon i kommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen skyldes variasjon i antall innbyggere 0 – 5 år.

Kostnadsnøkkel for kommuner i 2003:

Indeksverdiene for de enkelte kriterier er vist i kolonne 2 til 18. Kriteriene er definert og kriterieverdiene gjengitt i tabell E.

Kolonne 1 - Andel innbyggere totalt (i promille).

Kolonne 2 - Indeks for basiskriterium.

Kolonne 3 - Indeks for innbyggere 0-5 år.

Kolonne 4 - Indeks for innbyggere 6-15 år.

Kolonne 5 - Indeks for innbyggere 16-66 år.

Kolonne 6 - Indeks for innbyggere 67-79 år.

Kolonne 7 - Indeks for innbyggere 80-89 år.

Kolonne 8 - Indeks for innbyggere 90 år og eldre.

Kolonne 9 - Indeks for skilte og separerte 16-59 år.

Kolonne 10 - Indeks for arbeidsledige 16-59 år.

Kolonne 11 - Indeks for beregnet reisetid.

Kolonne 12 - Indeks reiseavstand innen sone.

Kolonne 13 - Indeks reiseavstand til nærmeste nabokrets.

Kolonne 14 - Indeks for dødelighet.

Kolonne 15 - Indeks for ikke-gifte 67 år og over.

Kolonne 16 - Indeks for innvandrere.

Kolonne 17 - Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og over.

Kolonne 18 - Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning under 16 år.

Kolonne 19 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.
Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2 til 18. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

• Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Kommunene

I tabell E presenteres kriteriedata som ligger til grunn for beregningen av indeksverdiene som er presentert i tabell D. Kolonnene 1 og 3 – 8 er ny i forhold til rundskriv H-12/02.

Mellom kommunene Sande og Vanylven ble det foretatt grenseregulering 1. januar 2002 og mellom Østre Toten og Vestre Toten ble det foretatt grenseregulering 1. januar 2003. Disse endringene er det tatt hensyn til i kriteriedataene.

Kolonne 1 - Totalt innbyggertall per 1. januar 2003.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 2 - Basiskriteriet.
Basiskriteriet har samme kriterieverdi for alle kommuner.

Kolonne 3-8 - Innbyggertall fordelt på aldersgrupper per 1. januar 2003.
Statistikk fra SSB. Befolkningsstatistikk 2003.

Kolonne 9 - Skilte og separerte 16 – 59 år per 1. januar 2002.
Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 10 - Arbeidsledige 16 – 24 år.
Som grunnlag for kriteriet benyttes årsgjennomsnitt i 2001 for registrerte arbeidsledige yngre enn 60 år. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Antall arbeidsledige 25 – 59 år multipliseres med 1/3 og summeres med antall arbeidsledige 16 – 24 år. Resultatet utgjør kriterieverdien som legges til grunn i beregningen. Matematisk kan dette uttrykkes slik:

Kriterieverdi = (arbeidsledige 25-59 år)/3 + (arbeidsledige 16-24 år)

Kolonne 11 - Alders- og kjønnstandardisert dødelighet.
Grunnlaget for kriteriet er alders- og kjønnstandardisert dødelighet for hele befolkningen, gjennomsnitt for årene 1997 – 2001. Dødelighet per 100 000 innbyggere. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 12 - Ikke-gifte 67 år og over per 1. januar 2002.
Definisjon av ikke-gift: aldri tidligere gift, skilt, separert (inklusive skilt, separert, gjenlevende partner), enker og enkemenn. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 13 - Førstegenerasjons innvandrere.
Definert som førstegenerasjons innvandrere uten flyktningstatus fra ikke-industrialiserte land bosatt i Norge pr 1. januar 2001, og førstegenerasjons innvandrere med flyktningstatus (både fra ikke-industrialiserte og industrialiserte land) bosatt i Norge før 1. januar 1996.

Definisjon av person fra ikke-industrialisert land: personen selv, evt. mors, evt. fars fødeland er Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.

Statistikk utarbeidet av SSB for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 14 - Beregnet reisetid.
Beregnet reisetid bygger på en modell som beregner reisetiden til kommunesenteret for alle innbyggerne i kommunen under visse forutsetninger. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 15 - Reiseavstand innen sone.
Reiseavstand innen sone (i km) bygger på en modell som beregner reiseavstand til sonesenter. En sone er et geografisk sammenhengende område bestående av grunnkretser. Kriteriet er ett av to nye bosettingskriterier som innføres fra og med 2002. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 16 - Reiseavstand til nærmeste nabokrets.
Reiseavstand til nærmeste nabokrets (i km) er innbyggernes avstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme sone summert for alle kommunens innbyggere. Kriteriet er ett av to nye bosettingskriterier som innføres fra og med 2002. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 17 - Antall mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og eldre.
Tallmaterialet er per 1. januar 2002. Innrapporterte tall fra kommunene til Sosial- og Helsedepartementet på grunnlag av rundskriv I – 14/2001 og I – 21/2001.

Kolonne 18 - Antall mennesker med psykisk utviklingshemning 0 – 15 år.
Tallmaterialet er per 1. januar 2002. Samme kilde som kolonne 17.

Kolonne 19 - Inndeling i geografisk virkeområde for distriktspolitisk virkemiddel.
Gradering A-D.

Kolonne 20 - Skatt i prosent av landsgjennomsnittet i 2001.

• Tabell E Kriteriedata. Kommunene Excel-format

Regneeksempel

• Eksempel på beregning av rammetilskudd for en kommune PDF-format