2 Departementets vurdering

Regjeringen mener det er grunn til å vektlegge at flere av høringsinstansene var uenige i de språklige endringene som ble gjort for å presisere tilbyderbegrepet. Regjeringen legger særlig vekt på at enkelte høringsinstanser mener at den foreslåtte ordlydsendringen kan føre til at en utvidet krets av tilbydere vil kunne falle innenfor postlovens virkeområde. Dette til tross for at den foreslåtte ordlyden kun var ment som en presisering. Regjeringen har på denne bakgrunn besluttet å trekke tilbake Prop. 4 LS (2022–2023) Endringer i postloven (tilbyderbegrepet, pakkepostforordningen, brukerklagenemnd, offentlig postnummersystem og politiattest) og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 246/2021 av 24. september 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2018/644 om pakkeleveringstjenester over landegrensene (pakkepostforordningen).

Samtidig viser behandlingen av saken behovet for å presisere lovens virkeområde og hvilke aktører som faller innenfor lovens tilbyderbegrep. Regjeringen vil se på andre grep for å nå dette, slik at lovens formål kan oppnås.

Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon med forslag til endringer i postloven om opphevelse av bestemmelsen om brukerklagenemnd og endring av klagemyndighet, forvaltningsansvaret for det offentlige postnummersystemet og bestemmelsen om politiattest. Det foreslås også at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av forordning (EU) 2018/644 (pakkepostforordningen). Regjeringen viser til at det ikke har vært substansiell uenighet knyttet til disse foreslåtte endringene. Det er også nødvendig å innta pakkepostforordningen i norsk rett for å oppfylle våre folkerettslige forpliktelser etter EØS-avtalen.