Meld. St. 12 (2023–2024)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Til innholdsfortegnelse

3 Innsatsområde 1: Fremme gode levekår i den samiske befolkningen

Regjeringen vil:

  • legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet rettet mot barn og unge og deres familier i 2025

  • samarbeide med Sametinget og Sametingets barneforum for å sikre medvirkning fra samiske barn og ungdommer i utvikling av politikk og tiltak som er særlige relevante for den samiske befolkningen

3.1 Innledning

Levekår er et begrep som beskriver de omstendighetene og forholdene som påvirker hvordan mennesker lever og hvordan deres liv er. En rekke forhold påvirker livssituasjonen for den samiske befolkningen, både økonomiske og sosiale forhold, men også språklige, miljømessige og klimatiske forhold. I dette kapitlet er det særlig lagt vekt på økonomiske og sosiale forhold for den samiske befolkningen og tilgang til tolketjenester.

3.2 Levekår for samiske barn og unge

En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole, nærmiljø og boforhold. For at barn og unge skal oppleve mestring og bygge ressurser er det viktig å utvikle deres selvfølelse og egenverdi, og særlig følelsen av å kunne mestre utfordringer i hverdagen (14). Det å fremme en god oppvekst er en oppgave som flere sektorer har ansvar for og må samarbeide om.

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier og med gode oppvekstsvilkår. Likevel er det barn i Norge som opplever å ha dårligere oppvekstsvilkår sammenliknet med andre barn, eller som ikke får den omsorgen de trenger. Dette gjelder også i samiske familier.

Barn som enten opplever omsorgssvikt eller vold og overgrep, eller vokser opp i fattige familier eller i familier med andre levekårsutfordringer, har et særskilt behov for gode offentlige tilbud og tjenester. Dette gjelder skoler, barnehager, skolefritidsordninger, og kultur- og fritidstilbud, men også helse- og omsorgstjenester og barnevern. Tall fra Ungdata viser at ungdom i kommuner som Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Sør-Varanger og Tana har en tendens til å være mindre fornøyde med skolen, kulturtilbudet og sosiale møteplasser, de deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter, og har mindre tro på framtiden sammenliknet med landsgjennomsnittet. I disse kommunene er det også en noe høyere andel som oppgir at foreldrene har dårlig råd.

Kommunene har en viktig rolle i å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge, og det meste av den daglige innsatsen for å tilby gode offentlige tjenester og motvirke fattigdom foregår i kommunene. I tillegg er det flere statlige virkemidler som har som mål å styrke levekårene til barn og unge og sikre trygge, økonomiske rammer for barnefamilier.

Regjeringen har gjort flere grep for å styrke de universelle tjenestene for barn og unge, og for å redusere fattigdom blant barnefamilier. Barnetrygden er økt. Fra. 1. august 2024 reduseres maksprisen i barnehagen med 1 000 kroner, til 2 000 kroner per måned. For kommuner i sentralitetssone 5 og 6 reduseres maksprisen til 1 500 kroner per måned. Regjeringen har også innført gratis barnehage fra tredje barnet for foreldre som har flere barn i barnehagen samtidig. I tiltakssonen Finnmark og Nord-Troms er det innført gratis barnehage for alle barn.

Det er innført 12 timer gratis SFO per uke for alle elever på 1. og 2. trinn. Denne ordningen blir utvidet for 3. trinn fra 1. august 2024. Det er også bevilget mer i tilskudd til lokale tiltak for å gi flere barn og unge mulighet til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter.

3.2.1 Barns medvirkning

At barn og unge får medvirke i saker som angår dem, er en viktig forutsetning for god politikkutforming og tjenesteutvikling for barn og unge. Å tilrettelegge for medvirkning bidrar også til at barn og unge tar samfunnsansvar. Retten til medvirkning er tatt inn i Grunnloven, og barnekonvensjonen pålegger staten å sikre at et barn får uttale seg om alle forhold som gjelder barnet.

For å styrke samiske barn og unges stemme etablerte Sametinget et barneforum i november 2022. Samisk barneforum skal være et medvirkningsorgan som kan gi innspill til politikere og sikre at samiske barn og unge blir hørt. Samisk barneforum kan gi innspill på bakgrunn av sine erfaringer og kan spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle lokalsamfunn til barns beste. Det er også viktig å trygge samiske barn og unges bevissthet og kunnskap om trakassering, diskriminering og mobbing.

Regjeringen vil samarbeide med Sametinget og Sametingets barneforum for å sikre medvirkning fra samiske barn og ungdommer i utvikling av politikk og tiltak som er særlige relevante for den samiske befolkningen.

3.2.2 Barn i fattige familier

De siste 20 årene har det vært en økning i andelen og antallet barn i familier med vedvarende lav inntekt i Norge. I 2022 var andelen 10,6 prosent, mot 7,6 prosent i 2008. Barn i lavinntektsfamilier har økt risiko for å ha dårligere levekår og lav livskvalitet her og nå, og økt sannsynlighet for å stå utenfor arbeids- og samfunnsliv som voksen.

Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange barn med samisk bakgrunn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Både i Nordland, Troms og Finnmark fylker var andelen barn som vokser opp i lavinntektsfamilier lavere enn landsgjennomsnittet, henholdsvis 7,8 og 8,3 prosent. I Kautokeino kommune var andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt imidlertid 13,6 prosent i 2022. Tall fra Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) i de to fylkene viser også at det er en større andel blant den samiske befolkningen som oppgir å ha økonomiske vansker sett opp mot den øvrige befolkningen (se kapittel 3.3).

Barnetrygden er økt i flere omganger, særlig for enslige forsørgere og barn over seks år. Andelen enslige forsørgere med lavinntekt er høyere enn gjennomsnittet i flere av kommunene i Troms og Finnmark med en stor samisk befolkning, og økt barnetrygd kan slik særlig komme samiske barnefamilier med lave inntekter til gode.

Tilskuddsordningen Tilskudd til inkludering av barn og unge, som blant annet går til lokale tiltak for å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter i regi av kommuner, frivillige organisasjoner og andre ideelle aktører, er styrket. Ved fordeling av midlene tas det hensyn til indikatorer for barn i risiko for utenforskap i kommunene, inkludert andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt. Eksempler på aktiviteter som mottar tilskudd er ferietilbudet Arctic Camp i regi av Arctic Urbi AS, Kautokeino utstyrssentral i regi av kommunen, BUA Karasjok i regi av kommunen og tiltaket Fotball for alle, i regi av Hammerfest Idrettsforening Stein.

En ekspertgruppe har kommet med anbefalinger til hvordan den offentlige ressursinnsatsen bør prioriteres for å styrke oppvekstsvilkårene til barn i fattige familier og forebygge at fattigdom går arv. Regjeringen vil bruke anbefalingene fra ekspertgruppen i den videre innsatsen for å motvirke og forebygge fattigdom blant barnefamilier. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider med en felles stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet rettet mot barn og unge og deres familier, som skal legges frem i 2025. Regjeringen vil også videreføre Like muligheter i oppveksten. Samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier ut 2024.

3.2.3 Familievern

Indre-Finnmark familievernkontor ble opprettet i 1991 på bakgrunn av behovet for å gi den samiske befolkningen i Finnmark et familieverntilbud. Indre-Finnmark familievernkontor har siden starten hatt et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et likeverdig og tilpasset familieverntilbud. Familievernkontoret samarbeider tett med Nasak om tilpasning og videreutvikling av verktøy og metodikk til bruk i tjenesten, som samisk familiekart, samisk årshjul og Bufferkurs i samisk tilpasning. Videre har kontoret ansvar for å fremme samiske perspektiv til øvrige familievernkontor, Bufetats spisskompetansemiljøer og eksterne samarbeidspartnere.

Familiekartet på nasakfamiliekart.no er et samtaleverktøy som gjør det enklere for både barn og voksne å snakke om vanskelige ting i familierelasjoner. Indre Finnmark familievernkontor og Nasak har i samarbeid digitalisert dette verktøyet slik at det skal være enkelt for terapeuter i hele Norge å ta det i bruk – også i videokonsultasjoner. Familiekartet er under utprøving og videreutvikling og vil lanseres i 2024.

Nasak og Indre-Finnmark familievernkontor skal etter planen i 2024 igangsette et prosjekt for å undersøke hvordan familierådsmodellen kan tilpasses samiske kontekster.

3.2.4 Barnevern

Barnets beste er det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, noe som er framhevet i en ny, overordnet bestemmelse i loven. Ny barnevernslov trådte i kraft i 2023 og skal bidra til å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats. Samtidig lovfestes også andre prinsipper og rettigheter som barns rett til omsorg og beskyttelse, til medvirkning og retten til familieliv. Barnevernloven § 1-8 er en overordnet bestemmelse som sier at barnevernet skal ta hensyn til kultur, språk og religion. Etnisk bakgrunn skal vektlegges i alle sider av saksbehandlingen, og loven omtaler at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Økt bevisstgjøring i tjenestene, bedre barnevernsfaglige vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste er målet. I henhold til barnevernloven § 9-4 skal barnevernstjenesten ved omsorgsplassering vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (15).

I Et trygt hjem for alle. Regjeringens fosterhjemsstrategi (2021–2025) fremkommer det hvilke prioriteringer og tiltak som skal iverksettes for å nå målsettingen på fosterhjemsområdet (16). Stortinget har de siste årene bevilget midler til nasjonale kampanjer for å skaffe flere fosterhjem til barn i barnevernet. Arbeidet har bidratt til en jevn tilgang på nye fosterforeldre. Det er et mål å styrke samarbeidet med sivil sektor og frivillige organisasjoner, for å nå ut til deler av befolkningen som er særlig opptatt av å gjøre en innsats overfor felleskapet og sårbare grupper. Det er i den forbindelse etablert et samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Dette er viktig for å skaffe fosterhjem som kan ivareta barnas språklige, kulturelle og religiøse tilknytning. Siden 2020 har fosterhjemstjenestene i Bufetat inngått ambassadøravtaler med flere tros- og livssynssamfunn, interesseorganisasjoner, idrettslag og bedrifter.

Det er utviklet en egen modul i opplæringsprogrammet for fosterforeldre, Solid, for å kunne ivareta barn med samisk tilhørighet. I denne modulen fokuseres det på den samiske befolkningen i et historisk- og nåtidsperspektiv, og noen kjennetegn ved samisk kultur og praktisk ivaretakelse av barnets urfolksrettigheter. Opplæringen bidrar samtidig til å gi fosterforeldre og barnevernstjenestene et felles kunnskapsgrunnlag og en felles forståelse i oppfølgingen av barn med urfolksrettigheter.

Opplæringsprogrammet Komba har fosterhjem og ansatte i barnevernet og institusjon som målgruppe. I dette programmet gis det blant annet opplæring om samiske barn og familier i barnevernet, historiske og nåtidige forhold som påvirker dette og betydningen av barnas og familienes urfolksrettigheter.

Boks 3.1 Nasjonalt samisk kompetansesenter (Nasak)

Det nasjonale samiske kompetansesenteret for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesentre (Nasak) har base i Karasjok og ble formelt åpnet i oktober 2022. Nasak har som formål å bidra til å styrke kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier og til et likeverdig tilbud til samisk befolkning i alle samiske områder og resten av landet.

Nasak har ansatte i forskjellige samiske områder og er godt i gang med sitt arbeid for synliggjøring, større bevissthet og kunnskapsnivå i tjenestene. Nasak har en egen nettside med informasjon, filmer og webinarer om ulike temaer og hvordan tjenestene kan møte samisk befolkning på en god måte.

Et oppdrag om følgeevaluering av Nasak ble i 2022 tildelt Nordlandsforskning og skal omhandle hvordan Nasak arbeider for å oppfylle sitt mandat om å styrke kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier, og i hvilken grad Nasak er utformet på en hensiktsmessig måte for å oppnå dette.

3.2.5 Sametingets merknader

Sametinget viser til at barnevernloven § 1.8 er en overordnet bestemmelse som lyder at barnevernet skal ta hensyn til barnets etnisitet, kultur, språk og religion i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Å vurdere barnets beste er et sentralt prinsipp i barnevernslovens formålsparagraf. I merknad til loven fremgår det også at i vurderingen av barnets beste inngår også barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, og at samiske barn som urfolk, har særskilte rettigheter gjennom nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner, som skal ivaretas.

Sametingsrådet samarbeider med Norsk Fosterhjemsforening for å utvikle fosterhjemsomsorgen for samiske barn. Sametinget vet ikke hvor mange samiske barn som er under offentlig omsorg, og om de får beholde sitt språk eller sin kultur. Det foreligger svært lite forskning på samiske barn i barnevernssammenheng. I den offisielle statistikken blir ikke samisk bakgrunn registrert, og dermed finnes det ingen informasjon over omfanget av samiske barn og unge i barnevernet. Barneverntjenestene mangler verktøy til å kartlegge barns samiske bakgrunn, og det er behov for å utvikle faglige standarder og verktøy rundt dette viktige arbeidet. Sametinget og Norsk Fosterhjemsforening har derfor i fellesskap uttrykt ovenfor Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) behovet for et kartleggingsverktøy som fanger opp samiske barns språklige og kulturelle rettigheter, når barnet er under barnevernets omsorg.

3.3 Arbeid og inntekt

Arbeid gir inntekt og selvstendighet, og bedrer levekårene til enkeltpersoner og familier. Arbeid gir også fellesskap, og bidrar til inkludering og tilhørighet. Å delta i yrkesaktivt arbeid er som regel helsefremmende.

Samer arbeider i alle yrker og næringer. Samiske kvinner har oftere lengre utdanning enn menn, og arbeider ofte i offentlig sektor. I STN-området var 63,1 prosent av befolkningen 15–74 år sysselsatt i 2020 (17). Til sammenligning var andelen sysselsatte 67,4 prosent i områder nord for Saltfjellet utenfor STN-området. Den laveste sysselsettingsandelen i STN-området er i Nordre Nordland hvor 58,5 prosent er sysselsatt. De største næringene i STN-området er helse- og sosialtjenester og varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, hvor totalt om lag 40 prosent av befolkningen er sysselsatt.

Tidligere har den samiske befolkningen vært karakterisert av at en stor andel av befolkningen har vært knyttet opp mot primærnæringer, som jordbruk, fiske og reindrift. På 1980-tallet var om lag 20 prosent av den samiske befolkningen knyttet opp til primærnæringer. Antall sysselsatte i primærnæringene er imidlertid redusert de siste tiårene, og i dag jobber i underkant av hver tiende sysselsatte person i STN-området med jordbruk, skogbruk eller fiske. Selv om det i dag er få samer som har reindrift som sitt primære yrke, er tilknytning til reindrifta viktig for mange, og reindrifta er en viktig kulturbærer for hele det samiske samfunnet.

Ifølge Landbruksdirektoratet jobber litt over 3000 personer innenfor samisk reindrift i Norge. For samer er reindrift ikke bare et yrke, men også et levesett, sterkt assosiert med samisk språk og kulturutøvelse hvor hele storfamilien er inkludert. Hvor mange som reelt sett er tilknyttet reindrifta finnes det derfor ikke tall på.

Retten til fiske er viktige for samisk kultur og næring, og er en sterk faktor for bosetning, bolyst og levemåte i mange samiske kystsamfunn. Når denne retten innskrenkes, går det utover hele familier og kan føre til dårligere livskvalitet. Verdien av retten til å fiske kan ikke bare måles i økonomisk gevinst, men er av stor betydning for folkehelsen for mange samer.

Også kvinner og barns tradisjonelle bruk av utmarka, som bærplukking, sanking av sennagress og bark, og fiske i nærliggende vann og elver, er viktig for overføring av samiske verdier og tradisjoner til neste generasjon. Når denne muligheten forsvinner eller innskrenkes er det en kilde til bekymring for mange foreldre. Man mister samhandlingen mellom generasjoner og med andre familier, samtidig som man har en bekymring for framtiden og for å kunne bevare samisk kultur og tradisjon. Dette kan påvirke psykisk helse og livskvalitet.

Regjeringen anerkjenner at nye næringsinteresser og utbygging av landområder har fått konsekvenser for samisk kultur og næringsutøvelse. For regjeringen er det viktig å føre en politikk der det blir lagt til rette for beslutningsprosesser der kunnskap og dialog med alle involverte parter danner grunnlaget for de vedtak som fattes. I saker som direkte vil kunne påvirke samisk kulturøvelse og samiske næringer er offentlige myndigheter pliktig til å konsultere Sametinget eller andre samiske interesser, jf. sameloven kapittel 4.

Klimaendring og inngrep i naturen har en negativ effekt på miljøet og livsgrunnlaget for ulike samiske naturbaserte næringer og kulturutøvelse. Skiftende værforhold medfører større risiko for ulykker. Bruk av tradisjonelle kunnskaper blir mer usikker, og samtidig trues beiteområder av stadige inngrep. Summen av dette kan føre til psykiske belastninger for reindriftsutøvere og de som driver annen samisk næring, og deres familier. Se mer om klima og miljø i kapittel 6.5.2.

Samer oppgir lavere bruttoinntekt enn hva tilfellet er for øvrig befolkning bosatt i de samme geografiske områdene. Befolkningen i STN-området hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 416 600 kroner i 2019 (17). Det er lavere enn gjennomsnittlig inntekt i hele landet og i de øvrige områdene nord for Saltfjellet. Befolkningen i området har en høyere gjennomsnittlig næringsinntekt enn gjennomsnittlig næringsinntekt i hele landet.

Figur 3.1 Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2019, fordelt på STN-området, øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet som helhet

Figur 3.1 Gjennomsnittlig bruttoinntekt i 2019, fordelt på STN-området, øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet som helhet

Kilde: SSB Samisk statistikk (2022) Tabell 43

Resultater fra fylkeshelseundersøkelsene i Nordland, Troms og Finnmark viste at det å ha økonomiske vansker var betydelig mer vanlig blant samer enn i den øvrige befolkningen, både for kvinner og menn. Omtrent én av fire samer oppga at det var vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige, mot én av fem i den øvrige befolkningen.

Den samme forskjellen finner man hvis man sammenlikner samer i Nord-Norge med den generelle befolkningen i hele landet i FHUS-undersøkelsene. Ser man på ulike aldersgrupper, er det spesielt i aldersgruppene 18–24 år og 25–44 år at det er forskjeller mellom samer og befolkningen ellers. For disse aldersgruppene er det om lag én av tre samer som oppgir økonomiske vansker, mot om lag én av fire i den øvrige befolkningen (se figur 3.2).

Figur 3.2 Andel som svarer at det er forholdsvis vanskelig/vanskelig/svært vanskelig å få pengene til å strekke til, i fylkeshelseundersøkelsene (FHUS). Data fra samisk befolkning stammer fra Nordland, Troms og Finnmark. Data fra øvrig befolkning stammer fra f...

Figur 3.2 Andel som svarer at det er forholdsvis vanskelig/vanskelig/svært vanskelig å få pengene til å strekke til, i fylkeshelseundersøkelsene (FHUS). Data fra samisk befolkning stammer fra Nordland, Troms og Finnmark. Data fra øvrig befolkning stammer fra fylkeshelseundersøkelser i perioden 2019–2022.

Kilde: FHUS/FHI

Økonomiske vansker er generelt vanligere blant personer med lavere utdanning i FHUS-undersøkelsene, men forskjellene er tydeligere blant samer enn i den øvrige befolkningen. 32 prosent av samer som har fullført grunnskole eller videregående utdanning oppgir økonomiske vansker, mot 24 prosent av den øvrige befolkningen som har fullført grunnskole eller videregående utdanning.

En rekke tiltak er iverksatt som bidrar til å gjøre det mer attraktivt å bosette seg i Nord-Troms og Finnmark. Dette gjelder blant annet fritaket fra arbeidsgiveravgift og nedskriving av studielån. Tiltakene gjør det mer attraktivt for den samiske befolkningen å bosette seg i disse områdene, for eksempel etter endt utdannelse.

3.3.1 Nav, arbeidsrettede tiltak og sosiale tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) forvalter et bredt spekter av arbeidsrettede tiltak og virkemidler for å fremme inkludering i arbeidslivet. Inntektssikringsordninger skal gi økonomisk trygghet til personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet, og bidrar til utjevning av inntekt og levekår.

Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken. Tiltakene er generelle, og ingen tiltak er utelukkende rettet mot den samiske befolkningen. Tiltakene skal imidlertid tildeles ute fra individuelle vurderinger og tilpasses lokale behov og situasjonen i arbeidsmarkedet. Bruk og innretning av tiltak vil dermed også i noen grad kunne tilpasses den samiske befolkningen.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet enkelte tiltak i samiske områder som er tilpasset behovet i disse områdene. Arbeid med støtte er et arbeidsmarkedstiltak for de som trenger støtte for å skaffe eller beholde en jobb. De får tett oppfølging fra en jobbspesialist tilknyttet det lokale Nav-kontoret. Oppfølgingen blir tilpasset individuelle behov. Målet med tiltaket er varig tilknytning til arbeidslivet. I Karasjok og Kautokeino legges det til rette for deltidsjobb som kan kombineres med reindrift. I Nordland har Nav Indre Salten gjennomført samlinger for ansatte hvor samisk kultur og kulturforståelse har vært tema.

Kommunene skal, gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i Nav-kontoret, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Ansvaret omfatter både forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Sosiale tjenester og sosialfaglig arbeid er viktig i et helhetlig tjenestetilbud til personer som opplever sosiale problemer, men også i kommunenes arbeid for å forebygge at slike problemer oppstår.

Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange med samisk bakgrunn som mottar ulike velferdsytelser eller sosiale tjenester fra Nav. Tidligere Saminor-undersøkelser har ikke inkludert bistand fra Nav som tema i sine datakilder. I Saminor 3 er det innarbeidet spørsmål som vil gi kunnskap om i hvilken grad den samiske befolkningen generelt, og den reindriftsamiske befolkningen spesielt, mottar stønader eller sosiale tjenester fra Nav.

En forsker beskriver at reindriftsutøvere ved sykdom og behov for bistand fra Nav, har blitt tilbudt omskolering i stedet for avklaring av restarbeidsevne eller tekniske hjelpemidler som kan bidra til at de kan fortsette i sin næring (18) (19). Ifølge forskeren ga Nav heller ikke et fullgodt tilbud om informasjon og tilrettelegging på samisk.

På nav.no finnes informasjon om at man kan bestille en telefonsamtale med Nav på nordsamisk og en informasjonsside om medlemskap i Folketrygden. Alle skriftlige henvendelser til Nav som kommer på samisk, besvares på samisk. Navs tilbud på samisk er imidlertid lite brukt. Ifølge Nav er det utfordrende å rekruttere medarbeidere med samisk språkkompetanse og å opprettholde kompetansen, når den blir lite brukt.

I samarbeid mellom Nav kontaktsenter (NKS) og Nav Troms og Finnmark, ved Nav Kautokeino, settes det nå i gang en pilot knyttet til et telefontjenestetilbud til nord-samisktalende i hele landet. I piloten kobles den tilstedeværende kapasiteten på samisk språk i etaten (Nav Kautokeino), med den spesialiserte telefontjenesten NKS. Målet med piloten er å få oversikt over etterspørselen etter tjenester på samisk språk i Nav. Piloten pågår i tre måneder fra 1. januar til 1. april 2024.

Boks 3.2 Bedre Nav-tilbud til den samiske befolkningen

Hattfjelldal kommune i Nordland gjennomfører et prosjekt som utreder muligheten for et bedre Nav-tilbud til den sørsamiske befolkningen, med mål om å hindre diskriminering og utenforskap. Det er i liten grad tidligere utformet et Nav-tilbud som er tilpasset utfordringer i kommuner i språkforvaltningsområdet utenfor Troms og Finnmark.

Hattfjelldal kommune er en del av forvaltningsområdet for samiske språk, og det eneste sørsamiske området i Nordland. Den samiske befolkningen benytter seg av offentlige tjenester i like stor grad som den øvrige befolkningen, men forskning viser at de har lavere tillit til tjenestene som tilbys.

Hovedtiltakene i prosjektet er:

  • utrede mulighetsrommet for samarbeid mellom de ulike etatene med mål om å få et mer helhetlig tilbud til den sørsamiske befolkningen

  • kartlegge og gjennomføre brukerundersøkelser som grunnlag for å foreslå tiltak som skal forbedre tjenestetilbudet til sørsamiske brukere

  • utarbeide nye modeller for informasjon og kontakt med samisk ungdom på Helgeland

Det overordnede målet er at sørsamiske brukere av Nav skal få mer helhetlige og samordnede tjenester, og at tjenestene skal være bedre tilpasset sørsamisk språk og kultur. For å oppnå dette er følgende delmål utarbeidet:

  • styrke kunnskap om sørsamisk språk og kultur

  • styrke anerkjennelse og stolthet for samisk språk og kultur

  • hindre utenforskap og diskriminering

  • styrke tillit, trygghet og forståelse knyttet til Navs tjenester

  • styrke livskvalitet, trivsel og mestring

Nordland fylkeskommune har vært med i utformingen av prosjektet.

3.3.2 Sametingets merknader

Summen av alle restriksjoner og negative påvirkninger utenfra er fornorskning i ny ham, og det er den samme generasjonen, de som er eldre nå, som har opplevd sterk fornorskning tidligere, som igjen får føle konsekvensene av dette.

Bruk av naturressurser har vært og er fortsatt vesentlig for samers helse og livskvalitet. Når storsamfunnets regler begrenser muligheten til å benytte seg av naturens ressurser, så påvirker det enkeltindividets livsutfoldelse. I samiske områder medfører dette konsekvenser for tradisjoner og levekår, som igjen kan føre til fysisk og psykisk sykdom, depresjon, sorg og dårlig livskvalitet. Begrepet «Luossamoraš» beskriver denne sorgen.

Utfordringer som beitenæringer opplever i forbindelse med rovvilt er ikke nevnt. Store rovdyrtap fører til økonomiske tap for reineiere og sauebønder, og medfører store psykiske belastninger for reineiere og hele familien. Det er utfordrende at tradisjonell kunnskap, altså erfaringsbasert kunnskap om reindrift og rovvilt ikke er blitt anerkjent og vektlagt i rovdyrpolitikk og forvaltningen av rovvilt.

Samiske utøvere i primærnæringer har vært rammet både av vanskelige klimatiske forhold, store økonomiske utfordringer og stor arbeidsbelastning i næringene. Konsekvensene av dette rammer enkeltindivider og samfunn på flere måter. Dette har medført store bekymringer, både fysisk og psykisk, for utøverne og deres familier. Kommunale helsetjenester har varslet om at de fysiske og psykiske påkjenninger i driften er en stor trussel for helsetilstanden til den enkelte reindriftsutøver, men også en helsetrussel for hele familien, der også barn rammes.

3.4 Kommunikasjon med det offentlige på eget språk

Språkreglene i sameloven kapittel 3 har bestemmelser om rett til svar på samisk i offentlig forvaltning, om rett til å bruke samisk i domstolene, overfor Husleietvistutvalget, overfor politi- og påtalemyndighet, i kriminalomsorgen, i helse- og omsorgsinstitusjoner og om rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk. I tillegg er det bestemmelser om rett til utdanningspermisjon for å skaffe seg kunnskap i samisk, om bruk av samisk i kommuneadministrasjonen og folkevalgte organer.

Det er også regler i pasient- og brukerrettighetsloven om at informasjon til brukere og pasienter skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Dette gjelder både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen jobber kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig antall tolker i ulike språk. Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) ble innført 1. januar 2022 og skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjenester for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Tolkeloven stiller krav om at offentlige organer skal bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Loven gir dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk fram til 31. desember 2026. I tillegg til en plikt for offentlige organer til å bruke kvalifisert tolk, stiller loven også krav til tolken, som god tolkeskikk, habilitet og taushetsplikt. Det er forbudt å bruke barn som tolk.

Tolkeloven omfatter en plikt for offentlige organer til bruk av kvalifiserte tolker på samiske språk i de tilfellene loven omfatter. Retten til bruk av samiske språk blir regulert gjennom sameloven. Etter samelovens språkregler har enkeltpersoner rett til å bruke samisk språk uavhengig av den enkeltes kunnskaper i norsk. For å oppfylle rettighetene som følger av sameloven vil offentlige organer i mange tilfeller ha behov for å benytte tolk. Samelovens regler om rett til å snakke samisk vil dermed utløse et krav om at det offentlige bruker tolk dersom det er nødvendig for at samiskspråklige kan benytte samisk i sin kommunikasjon med organet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og drifter Nasjonalt tolkeregister. Ansvaret for kvalifisering av tolker på samiske språk er fra 2022 overført fra OsloMet til Samisk høgskole.

Som offentlig tjenesteyter skal man informere, veilede og høre brukeren eller pasienten. Det er av særlig betydning og en politisk målsetting at helsepersonell har kunnskaper om samisk språk og kultur for å kunne gi samene helhetlige helse- og omsorgstjenester. Bruk av tolk skal i utgangspunktet ikke erstatte direkte dialog mellom pasienter og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Å bruke tolk må dermed betraktes som en løsning nummer to, dersom samiskspråklig helse- og omsorgspersonell ikke er tilgjengelig.

Tilgangen på samiskspråklig kompetanse er begrenset i mange kommuner og fylkeskommuner. Overordnet planlegging for rekruttering og opplæring av ansatte, eventuelt midlertidig bruk av tolk eller fjerntolk er derfor en forutsetning for at kommunene over tid kan oppfylle sine forpliktelser overfor sine samiskspråklige innbyggere.

Innenfor spesialisthelsetjenesten er det behov for å øke tilgangen til tolketjenester, slik at språkbestemmelsene i sameloven blir oppfylt. Utredningen fra Helse Nord Nasjonalt prosjekt for tolking på samiske språk, så vel som rapporten fra Helse Midt-Norge, Spesialisthelsetjenester til samisk befolkning i Midt-Norge, må følges opp for å sikre tilgang på tjenester (tolking) og øke kapasitet og kompetanse om den samiske befolkningens behov innenfor spesialisthelsetjenesten. Ved Finnmarkssykehuset har pasienter som har avtale med, eller blir innlagt på, en av avdelingene til sykehusene i Helse Nord tilgang til nordsamisk tolk i tidsrommet mellom klokken 8 og 22 hele uken.

Tolking mellom pasient og behandler kan enten foregå med tolken til stede i rommet, via lyd/bilde eller telefon. Helse Nord fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede muligheten for en nasjonal døgnkontinuerlig tolketjeneste på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det er gjort en utredning, og sluttrapport foreligger.

Til forsiden