Meld. St. 12 (2023–2024)

Samisk språk, kultur og samfunnsliv— Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen

Til innholdsfortegnelse

4 Innsatsområde 2: Inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken

Regjeringen vil:

  • rapportere på oppfølgingen av denne stortingsmeldingen i folkehelsemeldingen i 2027

  • vurdere hensynet til den samiske befolkningen i forbindelse med revisjon av folkehelseloven

  • vurdere tiltak for å styrke det samiske perspektivet i Program for folkehelsearbeid i kommunene

  • styrke det samiske innslaget i arbeidet med aldersvennlig samfunnsutvikling

  • ivareta samisk perspektiv i utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling

  • inkludere medlem med samisk bakgrunn i folkehelsepolitisk råd

4.1 Innledning

God folkehelse krever tverrsektoriell innsats, og lokalsamfunnene er sentrale for et effektivt folkehelsearbeid. Sammen med folkehelseloven og andre folkehelsepolitiske satsinger har derfor kommunalpolitiske virkemidler og utviklingsarbeid stor betydning for å legge forholdene til rette for gode liv i bygd og by i hele landet.

For å skape gode lokalsamfunn er medvirkning og innbyggerinvolvering sentralt. Både kommuneloven, plan- og bygningsloven og folkehelseloven legger vekt på medvirkning. Å styrke sosial bærekraft gjennom å legge til rette for gode levekår, høy livskvalitet, deltakelse og gode oppvekst- og nærmiljø er et mål for regjeringen, og dette er viktige hensyn i både kommunalpolitikken og i folkehelsepolitikken.

I 2023 la regjeringen fram to meldinger som samler regjeringens politikk på områdene, Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida og Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader. I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene slått fast at kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene. Regjeringen har besluttet at stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv i 2025 skal ha særlig oppmerksomhet mot kommunesektoren og ansvaret og mulighetene fylkeskommunene og kommunene har for å gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Ett av målene med meldingen vil være å følge opp relevante innsatsområder i Meld. St. 13 (2022–2023) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning og denne meldingen om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen.

Regjeringen presenterer en folkehelsemelding hver stortingsperiode. Dette er både for å peke ut politisk retning for å møte folkehelseutfordringer, men også for å rapportere på status for arbeidet. Folkehelsemeldingen i 2027 vil inneholde en samisk del, som rapporterer på status for oppfølging av denne meldingen.

Nedenfor omtales viktige folkehelsepolitiske innsatser som har betydning for å styrke livskvalitet og bærekraft i lokalsamfunnene, med vekt på folkehelseloven, kobling til plansystemet, og særskilte innsatser som folkehelseprogrammet, aldersvennlig Norge, gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling og Folkehelsepolitisk råd.

4.2 Folkehelseloven

Folkehelsepolitikken i Norge rammes inn av folkehelseloven. Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.

Folkehelsearbeidet i Norge skal også fremme god helse i den samiske befolkningen. Heller enn å utvikle egne tiltak for den samiske befolkningen er hovedstrategien at samiske perspektiver i større grad skal prege folkehelsepolitikken, slik at samiske perspektiver blir tatt hensyn til. Denne stortingsmeldingen bygger på en erkjennelse av at folkehelsepolitikken i Norge i stor grad har vært innrettet mot majoritetsbefolkningen, og at det er behov for tiltak for å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt.

Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen. Kommunesektoren har en rekke virkemidler i sine roller som lokaldemokrati, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Det står også i Hurdalsplattformen at kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene.

Folkehelseloven trådte i kraft i 2012, og med den ble det etablert et mer systematisk folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner. Et viktig grep var en forventning til kommuner og fylkeskommuner om å formulere skriftlig sine folkehelseutfordringer, forankre utfordringsbildet i planstrategien som utvikles hvert fjerde år og å gjennomføre nødvendige tiltak. I forskrift om oversikt over folkehelsen § 3 framgår det at i «kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes».

Det er ikke foretatt en gjennomgang av i hvilken grad kommunale og fylkeskommunale folkehelseoversikter vurderer spesielle folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen. Inntrykket er likevel at dette skjer i begrenset grad, blant annet på grunn av at kunnskapsgrunnlaget om helsen i den samiske befolkningen er begrenset og at data på kommunenivå mangler. Det er likevel forutsatt i regelverket at oversikten også skal bygge på kvalitative data, blant annet fra medvirkningsprosesser.

Folkehelseloven må ses i sammenheng med plan- og bygningsloven. Viktige formål er blant annet å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. I tråd med plan og bygningsloven § 5-4 kan Sametinget fremme innsigelse mot planer i spørsmål som er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.

Det følger av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 at den samiske befolkningen og nasjonale minoriteter skal gis mulighet til å delta og påvirke i saker som angår dem. Sameloven inneholder en særskilt plikt til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser, som bygdelag, reinbeitedistrikter og lokale organisasjoner. Sametingets innsigelsesrett i plansaker ivaretar konsultasjonsplikten i disse sakene. Plikten til å tilby konsultasjon til lokale samiske interesser gjelder uavhengig av Sametingets innsigelsesrett, og i tillegg til medvirkningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Medvirkning etter plan- og bygningsloven skal starte så tidlig som mulig i planprosessen.

Boks 4.1 Kommuneplanens samfunnsdel for Karasjok kommune

Kommuneplanens samfunnsdel bygger på en visjon og et verdigrunnlag om at Karasjok skal være et inkluderende samisk samfunn.

Samfunnsplanen løfter blant annet folkehelse og livskvalitet som tema. I planen synliggjøres folkehelseutfordringer i kommunen, med vekt på situasjonen for barn og unge. Planen har som mål å skape gode oppvekstforhold og levekår for barn og unge i kommunene, satse på forebygging og bidra til inkludering og deltakelse. Karasjok vil være en aldersvennlig kommune, blant annet ved å legge til rette for generasjonsmøter.

For å lage en god og relevant plan for framtidens Karasjok, har det vært viktig med en bred medvirkning fra befolkningen, inkludert barn og unge, næringslivet, politikere og ansatte i kommunen. Ulike metoder og arenaer er benyttet for å sikre en inkluderende og åpen prosess. Det ble gjennomført en innbyggerundersøkelse som fikk over 1400 svar, en næringslivsundersøkelse og et Barnetråkk. Barnetråkk er et verktøy der barn og unge enkelt kan registrere og kartfeste hvordan de bruker sitt nærmiljø, som grunnlag for medvirkning i lokale planprosesser. Det er gjennomført ulike arrangementer som folkemøter, utopiverksted og verksteder med politikere og kommuneledelsen. Innspill fra medvirkningsprosessene inngår i mål og strategier for satsingsområdene. Spesielt innbyggerundersøkelsen og innspill fra barn og unge er vektlagt.

Planverktøyene er også viktige for å legge til rette for utvikling av samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv, herunder å bevare og styrke samiske språk.

Regjeringen vil i forbindelse med den varslede revisjonen av folkehelseloven vurdere hvordan samiske folkehelseutfordringer blir vurdert i folkehelsetiltak, og vurdere tiltak for å styrke etterlevelsen.

4.3 Samiske perspektiver i folkehelseutdanninger

De nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (Rethos) stiller krav til at alle sosial- og helsefagstudenter skal «kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk».

Det er viktig at forventningene til kompetanse om samisk språk og kultur ikke bare stilles til utdanningene som møter den samiske befolkningen, men også til utdanninger for fagfolk som jobber med samfunnsplanlegging og på systemnivå, blant annet folkehelsekoordinatorer og kommuneoverleger. I spesialistutdanningen i samfunnsmedisin er det stilt krav til god kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og om metoder for tjenesteutvikling.

Norsk nettverk for utdanning og forsking innen helsefremming utformer kjernekompetanseområder for bachelor- og mastergradsutdanninger innen helsefremmende arbeid og folkehelsevitenskap. Det er etablert dialog mellom departementet og nettverket med sikte på å diskutere mulige krav i utdanningene som omhandler hvordan samiske perspektiver skal ivaretas i samfunnsplanlegging.

Boks 4.2 Norsk nettverk for utdanning og forskning innen helsefremming

Norsk nettverk for utdanning og forskning innen helsefremming har som mål å styrke utdanning og forskning innen helsefremming i høyere utdanning, forskningsinstitutter og samfunnet generelt. Folkehelse og helsefremming er komplementære felt, og nettverket har som mål å styrke begge. Helsefremmingsnettverket ble etablert i 2010 og fikk sitt nåværende navn i 2022. Det består av utdanningsinstitusjoner som tilbyr studieprogram innen folkehelse og/eller helsefremming.

4.4 Program for folkehelsearbeid i kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene har ulike virkemidler i møte med utfordringer og behov i den samiske befolkningen. En rekke virkemidler for å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen i Norge vil også være virkningsfulle i den samiske befolkningen. Det forutsetter imidlertid at det framover legges mer til rette for og stimuleres til utvikling av tiltak som særlig møter utfordringer i den samiske befolkningen.

En rekke ordinære folkehelsetiltak gjennomføres i landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg er det et stort omfang av prosjekter og utprøvinger for å styrke verktøykassa. I 2017 ble Program for folkehelsearbeid i kommunene etablert, som en tiårig satsing.

Programmet skal legge til rette for en kunnskapsbasert utvikling av arbeidsmåter, tiltak og verktøy, i tillegg til å stimulere til samarbeid mellom kommunesektoren og forskningsmiljøer om utviklingsarbeidet. Målet er en styrket satsing på psykisk helse og rusforebygging som del av kommunenes folkehelsearbeid, og heving av kommunenes kompetanse på utvikling, implementering og evaluering av kunnskapsbaserte tiltak.

Tilskuddsmidlene går til kommuner som har ideer til å utvikle nye tiltak innenfor formålet til programmet og basert på sine utfordringsbilder, målsettinger og planer. Alle tiltak og metoder som utvikles/utprøves innenfor rammen av tilskuddsordningen skal evalueres. Slik programmet er i dag er hovedfokus på universelle forebyggende tiltak rettet mot barn og unge og relevante voksenpersoner i deres liv. Midlene i tilskuddsordningen tildeles fylkeskommunene som igjen tildeler midlene videre til kommunene. Fylkeskommunene skal også tilby veiledning og støtte i kartlegging av behov, utvikling av tiltak og i evaluering av tiltak. Fylkeskommunene fungerer også som et bindeledd mellom forskningsmiljøene. Mange av tiltakene som mottar midler gjennom programmet ligger utenfor helsesektoren og er forankret i utdannings- og fritidssektoren og knyttet til foreldreveiledning.

Programmet har per i dag ingen prosjekter med spesifikk samisk profil. Dette fordi programmet er ment å ha en universell innretning og skal dermed omfatte alle barn og unge og deres familier. Kommunene Porsanger og Kautokeino har tiltak gjennom programmet, men disse er ikke spesifikke samiske prosjekter.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i 2024 vurdere grep for å stimulere til flere prosjekter innenfor folkehelseprogrammet som møter utfordringer i den samiske befolkningen.

Erfaringer fra Folkehelseprogrammet tilsier at man bør lage universelle prosjekter som når alle målgrupper, også samiske barn og unge. En rapport fra Institute of Health Equity i London anbefaler å innrette tiltak slik at de virker best for dem som trenger det mest, men samtidig er bra for alle (20). Et eksempel kan bære at man setter i gang tiltak som omhandler hets, trakassering og diskriminering for hele målgruppen, men at man innretter tiltaket slik at det omhandler den type hets samiske barn og unge opplever. Det kan også innebære at man åpner opp for å utvikle tiltak som omhandler temaer som er mer relevant for den samiske barne- og ungdomsbefolkningen.

4.5 Aldersvennlig Norge

Det samiske perspektivet skal styrkes i arbeidet med et aldersvennlig Norge.

De demografiske endringene med flere eldre, og flere som lever i mange år som pensjonister, berører også den samiske befolkningen. Mange samer bor i utkantkommuner som særlig opplever en aldrende befolkning og utflytting av yngre innbyggere. Regjeringen vil ha et mer aldersvennlig samfunn slik at flere kan oppleve å ha flere gode leveår med bedre helse og funksjon, og at flere kan delta i samfunnet slik de ønsker, som i arbeid, frivillighet, kulturliv og i familien. Dette krever innsats på flere arenaer. Barrierer for deltakelse må reduseres og både myndigheter, lokalsamfunn, næringsliv og offentlige tjenester må planlegge for flere eldre samtidig som den enkelte bør planlegge tidligere for egen alderdom. Sunn og aktiv aldring er et gjennomgående tema i folkehelsemeldingen og er et premiss for regjeringens arbeid med en mer bærekraftig helse- og omsorgspolitikk. Helsepersonellkommisjonen peker på betydning av folkehelse og forebygging for å fremme friskere aldring.

Boks 4.3 Aldring i et samisk samfunn

Rapporten Aldring i et samisk samfunn gir et innblikk i hvordan innbyggerne i et ruralt samisk samfunn beskriver sitt samfunn og sine forventninger til alderdom, og hvilken plass aldring har i kommunens plandokumenter og organisering av tjenester (21). Å bo i eget hjem og nærmiljø og å kunne delta i aktiviteter og opprettholde slektstilhørighet er viktig for livskvaliteten. Utfordringer knyttet til lange avstander til offentlige tjenester, mangel på kollektivtilbud og lave digitale ferdigheter gjør at mange er avhengige av hjelp. Mangel på egnede boliger uten livsløpsstandard er en utfordring. Sykehjem eller omsorgsbolig er derfor det eneste alternativet dersom man får stort hjelpebehov, fordi det er få forebyggende tilbud. Det er tradisjon for at familien tar seg av sine eldre når de blir hjelpetrengende, og man venter lenge med å be om hjelp fra kommunen. Rapporten viser også at eldre er opptatt av framtiden til yngre generasjoner og deres muligheter til å kunne etablere og videreutvikle lokalsamfunnet.

Med Meld. St. 24 (2022–2023) Felleskap og meistring – Bu trygt heime presenterer regjeringen en helhetlig innsats for lokalsamfunn, bolig, tjenester og personell. Stortingsmeldingen vektlegger å utvikle bedre boligløsninger over hele landet for en aldrende befolkning, og regjeringen har varslet et eget eldreboligprogram. I reformen er Program for et aldersvennlig Norge 2030 sentralt for å bidra til bedre modeller for aldersvennlig samfunnsutvikling. Senteret for et aldersvennlig Norge er ansvarlig for programmet og driver et nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner, hvor over 218 kommuner deltar. I programmet inngår også partnerskap med ulike organisasjoner, og samarbeid med frivilligheten for å bidra til flere aktive seniorer. Det gjennomføres også en kampanje overfor kommende generasjoner eldre for å planlegge egen alderdom tidligere på områder som egnet bolig, helse og sosiale aktiviteter, blant annet med informasjon på nettsiden planleggelitt.no. Kommunene er en viktig målgruppe for arbeidet, og programmet bidrar med veiledning og inspirasjon for kommunene og samarbeid om å utvikle aldersvennlige løsninger. Nærmiljøkvaliteter, uteområder, transportløsninger og tilgjengelige kulturaktiviteter er eksempler på innsatsområder. Medvirkning fra eldre innbyggere er et premiss, og senteret tilbyr opplæring av kommunale eldreråd over hele landet. Informasjon, veiledere og eksempler er samlet på nettsiden aldersvennlig.no.

Flere kommuner med samisk befolkning deltar i det nasjonale nettverket. Regjeringen vil styrke det samiske perspektivet i arbeidet med aldersvennlig samfunnsutvikling. Helsedirektoratet og Senteret for et aldersvennlig Norge, sammen med Sametinget, Sametingets eldreråd og kommunale aktører, skal se nærmere på hvordan man kan tilrettelegge bedre for en god og aktiv alderdom for eldre med samisk bakgrunn.

Møteplasser for eldre samer er noe mange ønsker mer av, særlig for samer som bor i Oslo og andre byer. Ellers pekes det på behov for tolketjenester og for personell som behersker samisk i helse- og omsorgstjenesten. I Oslo kommune er det samisk representasjon i det sentrale eldrerådet.

Boks 4.4 Sametingets eldrestrategi

Sametingets eldrestrategi (22) er utarbeidet i nært samarbeid med Sametingets eldreråd. Den løfter fram at samiske eldre er en ressurs for samfunnet og at de får leve sine liv som likeverdige samer og likeverdige mennesker. I tillegg til betydningen av gode og tilpassede helse- og omsorgstjenester fremheves at samiske eldre skal få muligheten til å være aktive deltakere i fellesskapet der de bor. Deres bidrag er viktig for samfunnet og lokalmiljøet, og det gir eldre tilhørighet og bedre livskvalitet. Eldre har en viktig rolle i å bidra til at samisk historie, erfaringer og tradisjonell kunnskap bevares, og det skal legges til rette for generasjonsfellesskap og kunnskapsoverføring.

Strategien peker også på at tilgang på samisk språk og kultur er viktig for eldre i sammenhenger som helse- og omsorgstjenester, kulturtilbud og fritidsaktiviteter. Strategien ble behandlet av Sametinget i desember 2023 og skal følges opp med en handlingsplan.

4.6 Gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling

Et samisk perspektiv skal ivaretas i utviklingsprogram for gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling. Programmet skal gjennomføres i et utvalg fylker og tilhørende kommuner, hvorav noen med samisk befolkning. I folkehelsearbeidet er utvikling av gode og sosialt bærekraftige nærmiljø og lokalsamfunn et viktig innsatsområde, både i urbane og rurale miljøer, som fremmer helse og livskvalitet og som er både aktivitetsfremmende og aktivitetsvennlige for alle aldersgrupper. Med høyere forekomst av stillesitting og fysisk inaktivitet i hverdags- og arbeidsliv får dette stor betydning også for ikke-smittsomme sykdommer, se nærmere omtale i kapittel 6.

Nærmiljøkvaliteter er sosialt skjevfordelt. Mennesker med lav sosioøkonomisk posisjon har mindre tilgang til tilgjengelig natur- og grøntområder av god kvalitet, men drar mer nytte av dem (20). Eldre, de minste barna og mennesker med funksjonsnedsettelser er særlig avhengige av bolignære områder for fysisk og sosial aktivitet. De trenger også kort avstand til daglige gjøremål, tilgjengelighet til natur- og grøntområder, turveier for rekreasjon og trygge gang- og sykkelveier til og fra skole og fritidsaktiviteter, mv. Fysiske og sosiale kvaliteter i nærmiljøene må derfor utvikles slik at ressurser kan utløses til det beste for alle og for samfunnet, og samtidig virke best for dem som trenger det mest. På samme måte må det sørges for gode uteområder i barnehager og skoler, lekeplasser og nærmiljøanlegg, og for friluftsliv i nærmiljøet.

80 prosent av den norske befolkning bor i byer og tettsteder. Her er fortetting, god tilgang til kollektivtilbud, sykkel- og gangveier og samtidig bevaring av grøntområder og nærnatur viktige innsatsområder for å skape sosialt bærekraftige nærmiljøer og nabolag. Mange samiske kommuner preges av fraflytting, som gjør at de får større utfordringer med å opprettholde ulike tilbud.

Som oppfølging av departementenes handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 er det igangsatt utviklingsarbeid for aktivitetsfremmende nærmiljøer med sikte på etablering av et utviklingsprogram for by- og landkommuner innen 2025. Regjeringen følger opp dette både i folkehelsemeldingen og i Bo trygt hjemme-reformen hvor programmet ses i sammenheng med aldersvennlige lokalsamfunn. Regjeringen vil styrke den nasjonale samordningen og understøtte fylker og kommuner med kunnskap og verktøy i plan- og utviklingsarbeid og i tverrsektorielt samarbeid. Dette vil være et viktig formål med utviklingsprogrammet. Programmet skal være en katalysator for bedre samarbeid på alle nivåer og ha overføringsverdi ut over kommuner som inngår i programmet. Bedre koordinert innsats og mer effektiv ressursbruk på alle nivå, og bedre og jevnere fordelte fysiske og sosiale nærmiljøkvaliteter, vil være blant de overordnede målene. Utvikling av egnede modeller for både rurale kommuner med store avstander og bykommuner vil inngå i utviklingsprogrammet. Det samme gjelder kompetanseutvikling, erfaringsdeling og veiledning om blant annet tiltak for gå- og aktivitetsvennlighet, aldersvennlighet, løsninger for aktiv transport, flerbruk og sambruk av anlegg i nærmiljøet, forholdet mellom friluftsinteresser og næringsvirksomhet. Det legges opp til at fylkeskommunene ivaretar en koordinerende rolle i samspill med deltakende kommuner i respektive fylker. I nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner er det utarbeidet en eksempelsamling om universelt utformende og aldersvennlige uteområder som gjør det lettere å bevege seg og være fysisk aktiv (23).

4.7 En samisk stemme i den nasjonale folkehelsepolitikken

Som en del av det bredere samarbeidet med kommuner, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner og næringsliv vil regjeringen ta initiativ til å opprette et folkehelsepolitisk råd. Formålet med rådet er å skape en arena der den politiske ledelsen og representanter fra brede samfunnsinteresser som næringsliv, arbeidsmarked, frivillig sektor og kommunesektoren kan møtes for å drøfte folkehelsepolitikk. Rådet skal bidra til å synliggjøre folkehelse som en sentral samfunnsutfordring og bidra til nyskaping og til å utvikle eierskap til mål og virkemidler i folkehelsepolitikken. Arenaen vil bli viktig for samarbeid og partnerskap og for å få innspill til framtidig folkehelsepolitikk.

Regjeringen tar sikte på en fast samisk representant i det folkehelsepolitiske rådet, etter innspill fra Sametinget.

4.8 Øke kunnskapen i befolkningen om samisk historie, kultur og samfunnsliv

For å bidra til mer kunnskap om samer og nasjonale minoriteter blant ansatte i offentlig forvaltning, er det utviklet et e-læringsprogram om samer og nasjonale minoriteter i Norge (24). Programmet gir informasjon om samer og de fem nasjonale minoritetene, hvilke saker de er opptatt av og hvilke rettigheter de har. Programmet gir også råd om hvordan ansatte bør gå fram for å gi gruppene et godt møte med det offentlige. Målgruppen for kurset er ansatte på alle nivå i stat, fylke og kommune. Regjeringen vil gjøre programmet mer kjent gjennom KS-samlinger og fylkesvise samlinger. Departementer og direktorater skal benytte programmet i større grad.

Samiske veivisere skal bidra til å øke kunnskapen om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Dette gjør veiviserne gjennom å besøke skoler rundt om i landet og ved å videreutvikle nettsiden www.samiskeveivisere.no, som er en viktig informasjonskanal. Den samiske veiviserordningen ble opprettet i 2004. Veiviserne gjennomgår et årsstudium ved Samisk høgskole i Kautokeino og arbeidet som veivisere er en del av utdanningen.

Veiviserordningen har også som mål å føre til dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer, og bidra til å motvirke etnisk diskriminering. En annen viktig side ved veivisernes arbeid er å bidra til å motvirke hets, hatytringer og fordommer mot samer. Elever i videregående skole er den primære målgruppen.

Som følge av økt etterspørsel fra skoler og at omfanget av samehets øker, styrker regjeringen den samiske veiviserordningen med 2 millioner kroner i 2024, slik at ordningen kan utvides fra fire til seks samiske veivisere fra skoleåret 2024/2025.

Til forsiden