Del 2
Sentrale områder

5 Nasjonale mål

Nasjonale mål er viktig for å gi retning til brannvernarbeidet og for å etablere felles ambisjoner å arbeide mot. Det ble fastsatt nasjonale mål i St.meld. nr. 35 (2008–2009).1 Målene er fortsatt aktuelle og relevante. Regjeringen vil i hovedsak videreføre disse målene som har vært retningsgivende og styrende siden 2009. Regjeringen har valgt å justere det ene målet fra «Færre omkomne i brann» til «Ingen skal omkomme som følge av brann» for å understreke at den grunnleggende målsettingen er en nullvisjon om antall omkomne. De andre målene endres ikke.

Følgende nasjonal mål vil være gjeldende fremover:

• Ingen skal omkomme som følge av brann.

• Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.

• Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner.

• Styrket beredskap og håndteringsevne.

• Mindre tap av materielle verdier.

En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet og vil ligge til grunn for tiltak som iverksettes på brannområdet også i årene som kommer.

Med disse nasjonale målene som utgangspunkt, vil regjeringen legge vekt på tre områder for å utvikle brann- og redningsvesenet og brannvernarbeidet videre:

• 1) lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid

• 2) brannforebyggende arbeid

• 3) utdanning, kompetanse og rekruttering

Forstørr bilde

Foto: Frode Olsen

6 Lokal, regional og nasjonal oppgaveløsning og samarbeid

For at brann- og redningsvesenet skal kunne ivareta oppgavene sine på best mulig måte fremover, mener regjeringen det er nødvendig at det blir tydeligere hvilke forebyggende og beredskapsmessige oppgaver brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere. Samhandling og samvirke med andre aktører må fortsatt videreutvikles, og brann- og redningsvesenene bør i større grad vurdere å etablere samarbeid på tvers av kommunegrenser for å løse mer krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsutfordringer. Det er også behov for å styrke samarbeid og koordinering på nasjonalt nivå innenfor bestemte oppgaver.

Regjeringen vil:

• at brann- og redningsvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar

• sikre et desentralisert brann- og redningsvesen med god lokalkunnskap og kort responstid i hele landet

• sikre det lokale brann- og redningsvesenets rolle som den viktigste tekniske redningsressursen i kommunene

• sikre kombinasjonen av heltids- og deltidspersonell for å ivareta behovet for fleksibilitet og rask respons i hele landet

• ha et brann- og redningsvesen som er rustet for fremtiden, blant annet for å kunne håndtere klimaendringer

• tydeliggjøre hvilke forebyggende- og beredskapsoppgaver alle brann- og redningsvesen skal håndtere

• gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til helsetjenesten, blant annet bistand som gis gjennom akutthjelpeordningen

• gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til politiet

• legge til rette for bedre samarbeid mellom nødetatene og andre beredskapsorganisasjoner i operativ oppgaveløsning, trening og øvelser

• sikre brann- og redningsvesenets rolle i Norges totalforsvar ved å klargjøre brann- og redningsvesenets rolle i krise og krig

• utrede forpliktende responstid for alle nødetatene

• at eventuelle regionale samarbeid skal baseres på frivillighet mellom selvstendige brann- og redningsvesen og på risiko- og sårbarhetsanalyser

• se på virkemidler som kan bidra til å utvikle regionale samarbeidsløsninger der det er behov, men samtidig bevare kommunal kontroll

• sørge for at nødmeldesentralene (110-sentralene) har systemer og ordninger som ivaretar kunnskap om lokal geografi og nødvendige språkferdigheter, særlig i samiske områder

• sikre utvikling av nytt nødnett med dekning i hele landet som ivaretar behovet for nasjonal kontroll, sikkerhet og teknologisk utvikling

• vurdere om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store ekstraordinære eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort

• utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse som skal danne grunnlaget for å sikre gripbare nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet

• bidra til mer øving mellom brann- og redningsvesenet, Forsvaret, Sivilforsvaret, helsetjenesten og politiet for å sikre bedre samhandling ved krisehendelser

• sørge for å ha tilstrekkelig skogbrannhelikopterberedskap med tilhørende obligatorisk lederstøtte for slokking av skogbranner

• vurdere hvordan det kan legges til rette for etablering av frivillige samarbeidsavtaler mellom brann- og redningsvesen og skogmaskinentreprenører i skogbrannberedskapen

• arbeide for en effektiv skogbrannovervåking, og se nærmere på hvordan ordningen best kan videreføres

• avklare hvordan skogbrann og naturhendelser skal håndteres i verneområder

• videreutvikle det nordiske, europeiske og internasjonale samarbeidet om håndtering av store hendelser

6.1 Tydeliggjøring av oppgavene til brann- og redningsvesenet

Forstørr bilde

Foto: Dan Tore Jørgensen

Regjeringen vil iverksette et arbeid for å tydeliggjøre hvilke forebyggende- og beredskapsoppgaver det forventes at alle brann- og redningsvesen skal håndtere. Tydeligere oppgaver skal sikre et minstenivå av brannforebygging og beredskap i hele landet. Befolkningen og andre beredskapsaktører skal være godt kjent med hva brann- og redningsvesenet skal levere av tjenester. Både veiledning og regelverksutvikling kan være aktuelle virkemidler for å tydeliggjøre brann- og redningsvesenets oppgaver. Det vil også være naturlig å se på hvordan brann- og redningsvesenets samvirke med helsetjenesten, politiet og andre aktører kan videreutvikles. Et nært og godt samvirke mellom nødetatene er viktig for å sikre liv og helse.

De lokale brann- og redningsvesenene må vite hva som forventes av dem slik at de har nødvendig kompetanse og utstyr og er tilstrekkelig forberedt for oppgavene de blir stilt overfor. Manglende tydelighet vil kunne få konsekvenser for håndteringen av hendelser, hindre effektive løsninger av komplekse eller tverrsektorielle utfordringer og skape utfordringer for samarbeid og samvirke med andre aktører.

Brann- og eksplosjonsvernloven slår fast at brann- og redningsvesenet skal forebygge og slokke branner. Brann- og redningsvesenet har også oppgaver tilknyttet farlige stoffer og transport av farlig gods og skal være en innsatstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Hvilke andre akutte ulykker brann- og redningsvesenet skal være innsatsstyrke for, fremkommer ikke av loven.2 Forarbeidene3 til brann- og eksplosjonsvernloven nevner «trafikkulykker, ras- og sammenstyrtningsulykker, andre naturulykker, kjemikalieulykker og lignende» som typiske ulykkessituasjoner hvor brann- og redningsvesenet må forventes å kunne gjøre en innsats. Forventningene er en videreføring fra forrige lov på området, men forarbeidene til denne loven tok forbehold om at det verken var forventet eller ville være hensiktsmessig at et hvert brann- og redningsvesen skulle dekke alle typer ulykker bistandsplikten4 omfatter.5

Siden brann- og eksplosjonsvernloven ikke gir klare føringer, men legger opp til at kommunene selv skal gjøre lokale vurderinger, er det opp til kommunene å beslutte hvilke beredskapstjenester som skal etableres. Med grunnlag i en risiko- og sårbarhetsanalyse skal kommunene bestemme hvilke hendelser de forventer at brann- og redningsvesenet skal håndtere. Dette legger føringer for kompetansebehov, anskaffelse av utstyr, øvelser og økonomiske rammer. Det er dermed viktig med gode og oppdaterte analyser som beskriver reell risiko og sårbarhet. Det er dette som legger grunnlaget for de kommunale vurderingene. Ifølge Melding om brannvernet 2022, har ca. 23 prosent av brann- og redningsvesenene risiko- og sårbarhetsanalyser som er seks år gamle eller eldre. De brann- og redningsvesenene som har de eldste analysene, er de med færre enn 20 årsverk. Ca. 11 prosent av brann- og redningsvesenene har ikke risiko- og sårbarhetsanalyse.

Brann- og redningsvesenets samvirke med helsetjenesten, politiet og andre beredskapsaktører

Samvirket mellom nødetatene har utviklet seg mye i årenes løp. Økt bistand fra brann- og redningsvesenet til helsetjenesten er et av utviklingstrekkene. Fra 2017 til 2023 har det vært en årlig økning i brann- og redningsvesenets helseoppdrag på rundt 5 prosent.6 Det er store forskjeller i omfanget av helseoppdrag mellom ulike brann- og redningsvesen. Omfanget ser ut til å være størst i kommuner hvor brann- og redningsvesenet består av deltidspersonell.

Brann- og redningsvesenets bistand i helserelaterte oppgaver dreier seg om akutte oppdrag, annen bistand til ambulansetjenesten, som for eksempel løfte- og bæreoppdrag og mer generell bistand til kommunale helse- og omsorgstjenester.7 Ingen av disse helseoppgavene følger av brann- og redningsvesenets lovpålagte oppgaver. Samhandlingen har utviklet seg som følge av erfaringsbasert praksis mellom aktørene over tid, og mange steder synes ikke samhandlingen å være formalisert gjennom skriftlige avtaler.

Demografiske endringer kan være en av årsakene til at brann- og redningsvesenets bistand til helsetjenesten har økt. En annen årsak kan være endringer i sykehusstruktur, færre sykehus med spesialiserte akuttilbud og etablering av interkommunale legevakter med færre leger lokalt tilgjengelig for legevakt. Det kan bidra til at ambulansene har fått flere oppdrag og lengre kjørevei. Det er først og fremst brann- og redningsvesen i de minst sentrale kommunene som har fått en økning i bistand til helsetjenester. Dette er ofte små brann- og redningsvesen med deltidsansatte. Opplæring av akutthjelpere gjennom stiftelsen Norsk Luftambulanse og brann- og redningsvesenets egen motivasjon, kan også være faktorer som påvirker utviklingen.

I de fleste hendelsene hvor brann- og redningsvesenet og politiet samhandler, utfører de to nødetatene hver sine sektoroppgaver der brann- og redningsvesenet slokker branner og utfører redningsinnsats, og politiet sikrer skadested, dirigerer trafikk og etterforsker. Det er særlig i forbindelse med bygningsbranner og trafikkulykker at det er tett samhandling mellom brann- og redningsvesenet og politiet.

Omfanget av brann- og redningsvesenets oppdrag for politiet er mindre enn for helsetjenesten og utgjør en relativt lav andel av brann- og redningsvesenets totale antall oppdrag. Oppdragene er inndelt i to hovedkategorier i den nasjonale brannstatistikken. I 2023 ble det registrert 781 «bistand til politi»-oppdrag og 2 306 «andre typer oppdrag», der brann- og redningsvesenet oppgir å utføre politioppgaver.8 Til sammen utgjorde dette ca. 7 prosent av brann- og redningsvesenets reelle oppdrag. Rene bistandsoppdrag, hvor brann- og redningsvesenet ikke har oppgaver i egen sektor, utgjorde i underkant av 2 prosent av oppdragene. Eksempler på slike oppdrag er deltakelse i leteaksjoner, håndtering av trusselsituasjoner, forsegling av dører, forsering av dører og sikring av adkomst. Det har også vært enkelte tilfeller av svært alvorlige kriminalitet hvor brann- og redningsvesenet har tatt kontroll på antatt gjerningsperson før politiets pågripelse.

En utvikling hvor brann- og redningsvesenet utfører rene politioppdrag er ikke ønskelig og kan mulig svekke befolkningens tillit til brann- og redningsvesenet hvis oppgavene omfatter bruk av tvang og maktmidler. I situasjoner der det er pågående livstruende vold (PLIVO), har de tre nødetatene en felles prosedyre som skal være et verktøy for god samhandling slik at nødetatene sammen skal ha bedre forutsetninger for å redde liv og begrense skade i en ekstrem situasjon. Prosedyren skal ikke medføre noen endring i nødetatenes primæroppgaver. Forsvarlig gjennomføring av PLIVO-aksjoner forutsetter blant annet at innsatspersonellet har kunnskap om egen og andre etaters kompetanse, ressurser, ansvar og oppgaver.

Brann- og redningsvesenets samhandling med helsetjenesten og politiet er tidligere vurdert.9 Her fremkom det at samhandlingen generelt er god, men at det er rom for videreutvikling og forbedring. Det er blant annet behov for tydeligere rolle-, oppgave- og ansvarsfordeling, bedre oversikt over hverandres ressurser og bedre datagrunnlag om oppgavefordeling og omfang av samvirke.

Med utgangspunkt i vurderingene som er gjort, vil regjeringen gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til helsetjenesten, blant annet bistand som gis gjennom akutthjelpeordningen. Regjeringen vil også gjennomgå organisering og finansiering av brann- og redningsvesenets bistand til politiet.

Det er av stor viktighet at brann- og redningsvesenet har tett og godt samarbeid og samvirke med andre beredskapsaktører og at de benytter hverandres styrker og ressurser på en fleksibel og bærekraftig måte. Regjeringen vil legge til rette for bedre samarbeid mellom nødetatene og andre beredskapsorganisasjoner i operativ oppgaveløsning, trening og øvelser.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. Brann- og redningsvesenet, politiet og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i akuttberedskapen og vil bli omtalt i stortingsmeldingen.

Brann- og redningsvesenets rolle i krise og krig

Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven at brann- og redningsvesenet skal utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner og at disse oppgavene kan reguleres nærmere i forskrift.10 En slik forskrift er ikke fastsatt.

Regjeringen vil sikre brann- og redningsvesenets rolle i Norges totalforsvar ved å klargjøre brann- og redningsvesenets rolle i krise og krig. Totalforsvaret vil få en bred omtale i den kommende stortingsmeldingen om totalberedskap.

6.2 Regionalt samarbeid om utvalgte oppgaver basert på lokale vurderinger

Brann- og redningsvesenet er primært organisert og dimensjonert for å håndtere ordinære hendelser i sitt eget område. Ordinære hendelser betegner situasjoner der brann- og redningsvesenet typisk er involvert («hverdagshendelser»). Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor det er behov for spesialisert kunnskap og utstyr som ikke alle brann- og redningsvesen har tilgang til. Hendelser som kvikkleireskred, ekstremvær, store branner i skog eller tett trehusbebyggelse er relativt sjeldne, men kan ramme steder i landet der det ikke er ressurser til å håndtere slike hendelser på en effektiv måte.

Mange kommuner har inngått lokale og regionale samarbeidsavtaler for å møte disse utfordringene. Regjeringen mener det er kommunene selv som er nærmest til å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig å etablere samarbeid med andre. Et slik samarbeid må ha til formål å gi en samlet forbedret beredskap, for eksempel ved håndtering av hendelser hvor det er behov for mer personell eller hvor det kreves særskilt utstyr eller kompetanse.

Brann- og redningsvesenene skal håndtere et vidt spekter av forebyggende oppgaver, og nye og komplekse risikoer må forstås og forebygges. Samarbeid om forebyggende oppgaver kan være vesentlig for å få tilgang til nødvendig kunnskap og kompetanse som brann- og redningsvesen ikke har selv. Samarbeid kan også omfatte ulike administrative oppgaver, slik som store anskaffelser og kompetanseheving.

Oppgavene til brann- og redningsvesenet er i endring. Mer komplekse oppdrag og oppgaver følger av samfunnsutviklingen, og samvirke mellom nødetatene og andre beredskapsaktører inngår ofte i hendelseshåndteringen. Dette stiller større krav til ledelse. Det er viktig for regjeringen å møte denne situasjonen med tiltak. Ledelsesopplæringen må tilpasses utfordringene, jf. kapittel 8.1.2 og 8.1.3. Endringene kan også medføre at brann- og redningsvesen lokalt finner grunnlag for å innrette sin ledelse på nye måter, for eksempel gjennom å øke stillingsandelen i ledende stillinger for å sikre kompetanse og kapasitet. Regionalt samarbeid, hvor det inngås avtaler om lederstøtte, kan også være et relevant tiltak i denne sammenheng.

Regionale samarbeid bør baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser og innrettes slik at det sikres best mulig dekning av spesialkompetanse i alle deler av landet, både innen forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Det kan for eksempel være ressurser og kompetanse innen kjemikaliedykking, brann og redning i tunnel, redningsdykking, USAR11 eller CBRNE12. Regionalt samarbeid skal understøtte lokal forebygging og beredskap, og det må være kommunene selv som forplikter seg til slikt samarbeid og som blir enige om hvordan et eventuelt regionalt samarbeid bør innrettes.

Kommuner som etablererer samarbeid innenfor et større område eller region kan vurdere om det ved større hendelser bør gis fullmakter til en leder av samarbeidet, utover eget brann- og redningsvesen. Det kan for eksempel bety at den enkelte brannsjef som er innkalt i redningsledelsen i den lokale redningssentral (LRS) får fullmakter på vegne av flere brann- og redningsvesen i forbindelse med større hendelser.

Det finnes gode eksempler på regionalt samarbeid, slik som Vest brann- og redningsregion, jf. tekstboks 6.4. Det er også tatt initiativ andre steder i landet som kan være positive for mer regionalt samarbeid. Regjeringen støtter opp om lokale initiativ til samarbeid og vil se på virkemidler som kan bidra til å utvikle regionale samarbeidsløsninger der det er behov, men som samtidig bevarer kommunal kontroll.

Boks 6.4 Vest brann- og redningsregion

Forstørr bilde

Foto: Siv Kristin Hovland, Bergen brannvesen

Vest brann- og redningsregion er et samarbeid mellom selvstendige brann- og redningsvesen i 18 kommuner i bergensregionen. Rundt 90 prosent av befolkningen i regionen bor i disse kommunene. Gjennom samarbeidet etableres det faglige nettverk, regional innsats- og lederstøtte, overordnede plandokumenter og felles kvalitetsstandarder. Hovedhensikten med samarbeidet er å skape en tryggere hverdag for innbyggerne gjennom et formelt og strukturert nettverk for deling av kunnskap og erfaring.

Bakgrunnen for samarbeidet var oppmerksomhet på utfordringene og risikobildet som brann- og redningsvesenene i regionen stod overfor. «Bergensalliansen», som er en politisk møteplass for kommuner i storbyregionen Bergen og omland, ønsket en brann- og redningstjeneste som var i stand til å håndtere regionens risiko, fremtidige utfordringer og som skulle gi innbyggerne best mulig tjenester uavhengig av kommunegrenser.

I november 2015 gav Justis- og beredskapsdepartementet prosjektet til Bergensalliansen status som pilot for ny organisering av brann- og redningstjenesten. Formålet med prosjektet var å organisere brann- og redningstjenesten, gjennom samarbeid mellom selvstendige brann- og redningsvesen, på en slik måte at det sikret et samlet fagmiljø med høy kompetanse, fleksibilitet og effektiv ledelse og drift. I tillegg skulle det møte behovet for økt spesialisering og opprettholdelse av nødvendig kompetanse knyttet til beredskap. I 2018 ble Vest brann- og redningsregion etablert. Samarbeidet er organisert som et kommunalt oppgavefelleskap i henhold til kommuneloven.

Det er det enkelte kommunestyret/bystyret som fatter beslutning om innmeldelse og eventuell utmeldelse av brannsamarbeidet. Det er også kommunenes øverste beslutningsorgan som godkjenner samarbeidsavtalen for det kommunale oppgavefellesskapet. I tråd med samarbeidsavtalen, oppnevner kommunestyret/bystyret representanter til representantskapet for det kommunale oppgavefellesskapet. Representantskapet er samarbeidets øverste beslutningsorgan og skal ivareta deltakerkommunenes interesser. Bergen kommune er administrasjonskommune for Vest brann- og redningsregion og utøver ansvaret gjennom Bergen brannvesen.

Tre nye kommuner har søkt om inntreden i løpet av 2023. Søknadene vil bli behandlet av representantskapet i april 2024.

Samarbeidet finansieres av deltakerkommunene med en kostnadsdeling som blant annet hensyntar innbyggertall. De største deltakerkommunene må også regne med å gi et større bidrag i form av kompetanse og kapasitet enn de mindre deltakerkommunene.

Det pågår en evaluering av Vest brann- og redningsregion etter fem års drift. Evalueringen skal være ferdig våren 2024.

6.2.1 Nødmeldesentralene – første treffpunkt i hendelseshåndteringen

Forstørr bilde

Foto: Siv Kristin Hovland, Bergen brannvesen.

Nødmeldesentralene (110-sentralene) er en del av den offentlige operative beredskapen som skal bistå nødstilte ved branner eller andre ulykker. Dagens modell, der 110-sentralene er underlagt brann- og redningsvesenets myndighet og innsatsledelsen ligger hos brann- og redningsvesenet, skal videreføres.

110-sentralene er fagsentraler og har ikke fullmakter til å lede operasjoner og til å prioritere og disponere ressurser slik som operasjonssentralene til politiet har. 110-sentralen skal i alle hendelser utalarmere tilstrekkelig innsatsstyrke og varsle personell i overordnet vaktberedskap.13 Utalarmeringen gjøres i henhold til en forhåndsbestemt enighet mellom brann- og redningsvesenet og 110-sentralen til de ulike hendelsestypene.

110-sentralene er gitt en utvidet myndighet til å utalarmere egnet ressurs med kortest utrykningstid, uavhengig av brann- og redningsvesenenes grenser.14 Dette gjelder ved tidskritiske hendelser med fare for liv, helse, store miljømessige konsekvenser eller tap av store materielle verdier.

Det videre ressurspådraget, etter første utalarmering, skal i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven avgjøres av brannsjefen. Det kan ta noe tid før brannsjefen, eller den som har brannsjefens myndighet (innsatsleder), får samme situasjonsforståelse som 110-sentralen har. 110-sentralene, som er døgnkontinuerlig bemannet, kan derfor ha et større potensial til å bidra til skadebegrensning gjennom effektiv ressursstyring utover første utalarmering. Det kan opprettes avtaler mellom 110-sentralene og brann- og redningsvesen om å gi 110-sentralene fullmakter til ressursstyring i første fase av en hendelse. Det betyr ressursstyring frem til innsatsleder fra brann- og redningsvesenet enten er på hendelsesstedet, ber om myndighet eller tar myndighet selv.

110-sentralen og brann- og redningsvesenet bør kunne vurdere å innføre en indre lederstøtte i 110-sentralene ved større hendelser. Slik lederstøtte vil kunne bistå innsatsleder på hendelsesstedet. Indre lederstøtte vil kunne være en støtte for innsatsleder og skal bidra til at denne har de ressursene som trengs. Innsatsleder skal fortsatt ha det øverste ansvaret.

Mange av 110-sentralene dekker store geografiske områder. De er avhengige av presis opprinnelsesmarkering, gode oppdragshåndteringsverktøy og oppdaterte kart for å kunne posisjonere hendelser og sende innsatspersonell til riktig sted. Verktøyene må også sikre at det ikke oppstår misforståelser i områder der stedsnavn angis på flere språk. Etter planen vil alle 110-sentralene ha på plass nytt oppdragshåndteringsverktøy i løpet av 2023/2024. Innen utgangen av 2026 skal også kommunikasjonsløsningen skiftes ut med en ny løsning som er forberedt for nytt nødnett, jf. tekstboks 6.6. Regjeringen vil sørge for at 110-sentralene har systemer og ordninger som ivaretar kunnskap om lokal geografi og nødvendige språkferdigeter, særlig i samiske områder.

Siden 2017 har DSB og Politidirektoratet hatt i oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet å gjennomføre samlokalisering av 110-sentralene og politiets operasjonssentraler. De kan samlokaliseres med de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK) hvis det regionale helseforetaket ønsker det. Samlokalisering av nødmeldetjenesten er gjennomført i syv av tolv av landets 110-regioner og politidistrikt, jf. tabell 6.1. Disse er Agder (2023), Finnmark (2020), Sør-Øst (2018), Øst (2018), Nordland (2017), Møre og Romsdal (2017) og Innlandet (2017). AMK er en del av samlokaliseringen i Agder, Finnmark og Nordland.

DSB har målt effektene av samlokaliseringen siden oppstart i 2017, og SINTEF har gjennomført følgeforskning15 på den samlokaliserte nødmeldesentralen i Bodø. I undersøkelsen kommer det blant annet frem at de positive effektene av samlokalisering også kan overføres til andre sentraler, selv om disse ikke blir samlokaliserte. Nødmeldesentralene kan lære mye av hverandre, også innenfor de eksisterende modellene de opererer under. 110-sentraler som dekker en stor befolkning, som Vest, Sør-Vest og Oslo, er ikke samlokaliserte, og de fungerer godt.

6.3 Nasjonal koordinering og støtte

Forstørr bilde

Foto: Stian Olberg, DSB

Ved store nasjonale hendelser kan det oppstå behov for å prioritere og koordinere ressurser på tvers av brann- og redningsvesen. Samarbeid og koordinering på nasjonalt nivå, innenfor oppgaver som brann- og redningsvesenet har ansvaret for, bør kunne utvikles videre. Regjeringen vil vurdere om DSB skal få en tydeligere rolle og et tydeligere ansvar som nasjonal brannmyndighet ved store ekstraordinære eller samtidige hendelser, hvor behovet for koordinering er stort. DSB er den fremste faglige rådgiveren på brannområdet, både overfor Justis- og beredskapsdepartementet og andre myndigheter. Gjennom tett kontakt og tilsyn med landets brann- og redningsvesen, har DSB god kjennskap til lokale, regionale og nasjonale utfordringer. DSB er delegert myndighet til å forvalte regelverket på brannområdet og er også ansvarlig for nasjonale løsninger for innrapporteringer fra brann- og redningsvesenene og 110-sentralene. Det er DSB som fatter vedtak om hvilke kommuner som har ansvar for å etablere en 110-sentral innenfor en fastsatt region. DSB gjennomfører også nasjonale kampanjer og informerer og veileder befolkningen om brannsikkerhet.

Det er etablert nasjonale kapasiteter innen brann- og redningsområdet med skogbrannhelikopter og en ordning med redningsinnsats til sjøs (RITS). Skogbrannhelikopter er en nasjonal forsterkningsressurs som er i fast beredskap fra 15. april til 15. august hvert år. Ved behov settes det også beredskap utenom denne perioden. Det er DSB som er ansvarlig for forvaltningen av den nasjonale skogbrannhelikopterberedskapen og lederstøtteordningen som følger med denne. Obligatorisk lederstøtte utløses når en brannsjef blir tildelt bistand av skogbrannhelikopter. Lederstøtten er etablert som en fast vaktordning på landsbasis med erfarent brannbefal og innebærer at ledende brannbefal med høy kompetanse bistår brannsjefen ved kompliserte skogbranner.

RITS er en ordning hvor staten har inngått avtale med syv brann- og redningsvesen16 med særlig kompetanse og trening for å yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. RITS ivaretar også kjemikalieberedskap for Kystverket gjennom egen avtale med Oslo brann- og redningsetat og Bergen brannvesen.

Det finnes ikke en overordnet nasjonal plan for hvilke brann- og redningsvesen som har spesialkompetanse og som vil kunne sikre at alle deler av landet er tilstrekkelig godt dekket. Totalberedskapskommisjonen trekker frem utfordringer ved større hendelser som krever spesiell kompetanse og materiell.17 I enkelte tilfeller vil det kunne oppstå behov for å prioritere og lede brann- og redningsressurser som går på tvers av kommunegrenser, fylkesgrenser eller politidistrikt. Evalueringen av kvikkleirskredet på Gjerdrum i 2020 peker på noe av det samme. Når store og komplekse hendelser inntreffer, er det ikke alltid samsvar mellom redningsbehov og lokal beredskap.18 I evalueringsrapporten anbefales det å utrede behovet for å etablere regionale eller nasjonale ordninger innen ulike redningstekniske spesialområder. DSBs erfaringsrapport fra skogbrannsesongen i 2018 viser til et behov for å vurdere om DSB sin lederstøtteordning bør utvikles til en mer formalisert nasjonal brannfaglig støtte- og rådgivningsressurs.19

Regjeringen vil utarbeide en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse på brann- og redningsområdet som kan bidra til å gi bedre oversikt over nasjonale utfordringer og behov innen områder som krever betydelig spisskompetanse og utstyr, som USAR, CBRNE, RITS og skogbrann. En slik analyse vil danne grunnlag for å sikre nasjonale støtteressurser for brann- og redningsvesen i hele landet. En nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse vil også kunne klargjøre hvilke nasjonale ressurser som eventuelt kan benyttes internasjonalt.

For å være best mulig forberedt til å håndtere store nasjonale hendelser eller kriser, er det nødvendig å samarbeide og øve på tvers av ansvarsområder. Regjeringen vil bidra til mer øving mellom brann- og redningsvesenet, Forsvaret, Sivilforsvaret, helsetjenesten og politiet for å sikre bedre samhandling ved krisehendelser.

6.3.1 Nærmere om skogbrannberedskap

Forstørr bilde

Foto: Odd Skarbomyr, DSB

Store skogbranner eller flere samtidige skogbranner kan medføre både administrative og ledelsesmessige utfordringer for brann- og redningsvesen, spesielt for brann- og redningsvesen med deltidspersonell. Branner som blir regionale hendelser krever at ressurser fra flere brann- og redningsvesen må organisere felles slokkearbeid. Lokal brannsjef har ansvar for slokkeinnsatsen innenfor sitt ansvarsområde. Det enkelte brann- og redningsvesen er en selvstendig enhet, og det finnes ingen formell struktur som knytter brann- og redningsvesenene sammen på regionalt eller nasjonalt nivå.20

I forbindelse med større skogbranner som berører flere brann- og redningsvesen, er det et stort behov for koordinering. DSB har overordnet brannfaglig kompetanse og kan dra nytte av sitt faglige nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør at DSB kan ha en strategisk og koordinerende rolle ved større skogbrannhendelser.

Regjeringen vil sørge for å ha tilstrekkelig skogbrannhelikopterberedskap med tilhørende obligatorisk lederstøtte for slokking av skogbranner. Skogbranner slokkes først og fremst på bakken, men også med støtte fra skogbrannhelikopter. Store hendelser kan føre til behov for større helikopter eller brannfly og andre ressurser fra EU-samarbeidet, jf. kapittel 6.5. Mottak av internasjonal bistand krever forberedelser nasjonalt og medfører forpliktelser som må ivaretas. Det er viktig at Norge er forberedt til både å motta og gi bistand ved store skogbrannhendelser.

Skogbrukets driftskapasitet og kompetanse kan være en ressurs for bistand under slokkingsarbeid, og samarbeid med brann- og redningsvesenet er viktig. De lokale skogbrannreservene er ofte etablert med personer fra skogbruket, og flere regioner arbeider med å få til samarbeidsavtaler med skogbruket om maskinkapasitet fremfor å bruke rekvireringsinstituttet21 i brann- og eksplosjonsvernloven. Samarbeidsavtaler har vært vanskelig å få til som følge av at partene ikke blir enig om erstatning for tap ved driftsstans hvis en maskin skades under bistand. Det kan derfor være grunn til å vurdere om og eventuelt hvordan det kan stilles garantier som holder entreprenørene skadesløse når samfunnshensyn gjør det nødvendig at de engasjeres i skogbrannslokking eller annet opprydningsarbeid etter storm eller andre naturhendelser. Regjeringen vil vurdere hvordan det kan legges til rette for etablering av frivillige samarbeidsavtaler mellom brann- og redningsvesen og skogmaskinentreprenører i skogbrannberedskapen.

Flere EU-land stimulerer til ulike former for arealpleie som kan forebygge natur- og klimarelaterte hendelser. Det kan handle om målrettet beiting av brannutsatt vegetasjon eller forhåndsbrenning av arealer. Slike tiltak er også aktuelle i Norge, og vernebrenning foregår flere steder i landet. Landbruks- og matdepartementet samarbeider med andre nordiske land om å øke kunnskapen om aktuelle tiltak. Tiltak på arealnivå er også aktuelt å vurdere når det gjelder å redusere risiko for at skogbranner skal ødelegge bygninger og annen infrastruktur. I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn legges det vekt på at regjeringen vil øke kunnskapen om hvordan arealpleie og ulike skogtiltak kan bidra til redusert skogbrannrisiko i særlig utsatte områder. Det nevnes blant annet forebyggende tiltak som målrettet beiting av brannutsatt vegetasjon eller forhåndsbrenning i risikoutsatte områder slik man i dag gjør i kystlyngheier.

Norges Luftsportforbund organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportforbund. Flytjenestens skogbrannovervåking er en kostnadseffektiv metode for å oppdage skogbranner og gi mulighet for tidlig innsats, noe som kan spare kommunene for betydelige slokkeutgifter. Regjeringen vil arbeide for en effektiv skogbrannovervåking og vil se nærmere på hvordan ordningen best kan videreføres.

Stortinget har satt mål om å verne 10 prosent av skogarealet. Dersom det er usikkerhet om slokkingsrutiner i et verneområde, kan små branner som får vokse seg store bli uhåndterlige slik at områder utenfor verneområdet skades. Regjeringen vil avklare hvordan skogbrann og naturhendelser skal håndteres i verneområder.

Boks 6.10 Sivilforsvaret – en viktig forsterkningsressurs

Forstørr bilde

Foto: Arild Ødegaard, DSB

Sivilforsvarets hovedoppgave er å beskytte befolkningen i krise og krig. Sivilforsvaret har myndighetsansvar for en rekke sivile beskyttelsestiltak. I fredstid skal Sivilforsvaret sørge for at det blir opprettholdt god beredskap i hele landet og de bistår som forsterkningsressurs når nødetatene og andre myndigheter trenger ekstra ressurser. Sivilforsvaret er organisert med lokale, regionale og nasjonale innsatsstyrker bestående av tjenestepliktige mannskaper og befal. Disse er fordelt i lokale innsatsavdelinger, regionale forsterkningsavdelinger med tyngre materiell og terrenggående kjøretøy og egne CBRN-avdelinger til blant annet rens og måling av radioaktivitet.

Sivilforsvaret består i fredstid av 8 000 tjenestepliktige som er fordelt på 20 sivilforsvarsdistrikter. I tillegg er det en krigsreserve med ytterligere tjenestepliktige. Sivilforsvaret har omkring 220 ansatte.

Sivilforsvaret deltar årlig i mellom 200 og 250 innsatser med til sammen flere tusen tjenestepliktige. En god del av innsatsen er bistand til brann- og redningsvesenet. I de alvorlige skogbrannene i 2018 bidro Sivilforsvaret med nærmere 70 000 innsatstimer. Under ekstremværet «Hans» i 2023, ga Sivilforsvaret støtte til blant annet bygging av flomvern, lensing, vakthold og sikring.

Sivilforsvaret er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

6.4 Brann- og redningsvesenet på Svalbard

For Svalbard gjelder en egen forskrift om brannvern på Svalbard. I tillegg gjelder lov om brannfarlig vare samt væsker og gasser under trykk og lov om eksplosive varer. Disse lovene gjelder nå bare på Svalbard. I Longyearbyen ivaretar Longyearbyen lokalstyre brann- og ulykkesberedskapen slik kommunene gjør på fastlandet, mens de enkelte virksomhetene har dette ansvaret i de øvrige samfunnene. Det er slått fast i meldinger til Stortinget om Svalbard at lovgivning for fastlandet som hovedregel skal gis anvendelse for Svalbard, med mindre særlige forhold taler mot dette. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider nå med å gjøre brann- og eksplosjonsvernlovgivningen gjeldende for Svalbard med noen tilpasninger. Det legges opp til å sende et utkast på høring i løpet av 2024.

Nødmeldesentralene på Svalbard er i ferd med å få ny organisering. 110-sentralen i Longyearbyen har inntil nylig vært lokalisert på Energiverket, som har hatt døgnkontinuerlig bemanning, men etter nedstenging av kullkraftverket er nødnummeret for brann flyttet til 110-sentralen i Tromsø. Medisinsk nødtelefon (113), som tidligere ble besvart av Longyearbyen sykehus, ble rutet til Tromsø i august 2022. Videre utredes flytting av politiets nødnummer 112 til fastlandet. Dette er i dag betjent av vakthavende på sysselmesterkontoret eller av den som har hjemmevakt. Dersom alle nødnumrene flyttes til fastlandet, vil trippelvarsling være mulig også for hendelser på Svalbard.

Boks 6.12 Branner som rammer ekom- og nødnettjenester

Foto: Dronefoto, Bergen brannvesen

Norge har en godt utbygd infrastruktur for ekom- (elektronisk kommunikasjon) og nødnettjenester. Dette er en kritisk samfunnsfunksjon som mange er avhengig av.

Infrastrukturen er i terrenget og kan være sårbar for gress-, lyng- og skogbranner. Dersom slike branner blir store nok, kan det føre til bortfall av tjenestene. Ved hendelser som kan få slike konsekvenser, er tidlig og god dialog med teleleverandørene viktig. De kan formidle informasjon om særlig kritiske områder som gjør at slokkeinnsatsen kan prioriteres riktig. Ved tidlig varsling, kan virksomhetene som leverer disse tjenestene også få tid til å gjøre avbøtende tiltak.

6.5 Brann- og redningsvesenet og internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil videreutvikle det nordiske, europeiske og internasjonale samarbeidet ved håndtering av store hendelser.

I det nordiske samarbeidet om skogbrann, utveksles det årlig erfaringer fra innsatser og øvelser. Det er viktig å bygge videre på dette i en tid hvor det forventes mer tørke og flere branner i vår egen region. I 2022 ble det vedtatt nye utviklingsmål i Haga-samarbeidet22 om oppfølging etter større hendelser, vertsnasjonsstøtte og klimaendringer. En revidert rapport om vertsnasjonsstøtte i Norden er publisert av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB). DSB deltok i utarbeidelsen av rapporten.

Samarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark og de baltiske landene er etablert som et initiativ for dialog og tiltak knyttet til EUs oppfølging av skogbrannsesongen. Dialogen mellom landene handler om å identifisere fellesutfordringene i den nordlige delen av Europa når det gjelder skogbrannhåndtering.

Russland, Finland, Sverige og Norge har i over 20 år gjennomført øvelse Barents Rescue, en beredskapsøvelse i den euroarktiske Barentsregionen. Dette er en stor feltøvelse med deltagelse fra en rekke beredskapsressurser, blant annet brann- og redningsvesenet, fra alle de fire landene. Vertskapet for øvelsen har gått på rundgang. De siste årene har øvelsen blitt arrangert hvert tredje år. Som en følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina, har det ikke vært gjennomført øvelser siden 2019. Samarbeidet om øvelsen tas opp igjen til vurdering når den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier det. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle et tilsvarende felles øvelseskonsept med Finland, Sverige og Norge. Arbeidet skal søkes organisert i tilknytning til Barentsrådet.

Norge deltar i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) som fullverdig medlem. Ordningen bidrar til et bredt samarbeid i Europa innen samfunnssikkerhet og beredskap, der deltakende stater går sammen om å gjøre sine ressurser tilgjengelige for katastroferammede land, både i og utenfor Europa. DSB koordinerer Norges deltakelse på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Skogbrann er et viktig samarbeidsområde under UCPM. Norge har blant annet bidratt med skogbrannhelikoptre til Sverige sommeren 2018. Det ble også sendt to skogbrannteam til Hellas sommeren 2022. Dette var en predeployering av mannskaper fra flere land, finansiert av EUs «Exchange of Experts»-program under UCPM. Mannskapene sto i beredskap og bidro i håndteringen av skogbranner sammen med kolleger fra Hellas og andre land.

7 Brannforebyggende arbeid

Brann- og redningsvesenets brannforebyggende arbeid har stor betydning for samfunnssikkerheten. Forebygging redder liv. Det forebyggende arbeidet må være tilpasset både nåværende og fremtidige risikoer.

De fleste som omkommer i brann, omkommer i bolig. Fortsatt oppmerksomhet om den generelle brannsikkerheten i bygg, og særlig i boliger og overfor risikoutsatte grupper, er nødvendig for at antallet som omkommer i brann skal reduseres ytterligere. Regelverk som regulerer brannsikkerhet må være oppdatert og tilpasset samfunnets behov og utvikling. Informasjon og holdningsskapende arbeid må være tilgjengelig for alle deler av samfunnet. Barn og unge og mennesker i risikoutsatte grupper er spesielt viktige målgrupper.

Brannforebyggende arbeid er ikke begrenset til brann- og redningsvesenets innsats. Arbeidet involverer også en rekke andre aktører. Samarbeid på tvers av fagområder og sektorer er helt avgjørende. Når det gjelder risikoutsatte grupper, er det for eksempel viktig å involvere helse- og omsorgstjenesten slik at brannsikkerhet blir vurdert når kommunen skal tildele hjemmebaserte tjenester og boliger til pleie- og omsorgsformål.

Regjeringen vil:

• vurdere endringer i plan- og bygningsregelverket og brann- og eksplosjonsvernregelverket slik at brannsikkerheten blir godt ivaretatt gjennom hele levetiden til et bygg

• igangsette et arbeid for å begrense antallet unødige alarmer og sikre at både nye og eksisterende brannalarmanlegg fungerer etter hensikten

• vurdere feierens (brannforebyggerens) oppgaveportefølje i et bredt forebyggende perspektiv

• bidra til at kommunene vurderer om flere verneverdige og fredede bygninger bør registreres som «særskilte brannobjekter», som brann- og redningsvesenet skal føre tilsyn med

• vurdere behovet for å tydeliggjøre hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i verneverdig tett trehusbebyggelse og andre bygninger som har kulturhistorisk verdi

• videreføre, og om nødvendig forsterke, tilskuddsordninger og informasjon for brannsikring av verneverdige og fredede bygninger, for å opprettholde både kulturmiljøverdier og brannsikkerheten i årene fremover

• sikre tiltak, blant annet regelverksutvikling, informasjon og veiledning, for å bidra til sikker innføring av nye systemer for energilagring

• prioritere målrettet informasjon og holdningsskapende arbeid tilpasset ulike grupper i befolkningen

• bidra til målrettet informasjon mot barn og unge

• videreutvikle den forebyggende innsatsen overfor grupper som er særlig sårbare for brann, og gjennomføre tiltak som bidrar til at risikoutsatte grupper skal kunne bo trygt og brannsikkert hjemme

• i tråd med Bo trygt hjemme-reformen, stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk og at dette ses i sammenheng med eldreboligprogrammet

• legge til rette for at kommunene utvikler samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører som kan understøtte i det forebyggende brannsikkerhetsarbeidet

• bidra til at det gjennomføres regelmessige og realistiske brann- og redningsøvelser i tunnel

• bidra til å videreutvikle det lokale samarbeidet og samvirket mellom industrivernet og brann- og redningsvesenet

• legge til rette for at Norge aktivt bruker ny teknologi og samarbeider med andre land om utvikling av systemer som både forebygger og håndterer branner

• bidra til bruk av ny teknologi som kan forbedre forebygging og slokking av branner, blant annet ved hjelp av kunstig intelligens (KI)

7.1 Brannsikkerhet i bygg

7.1.1 Ivaretakelse av brannsikkerhet i hele levetiden til et bygg

Det er flere regelverk som regulerer krav til brannsikkerhet i bygg. Kravene til brannsikkerhet for nye bygg reguleres i plan- og bygningsregelverket23, mens kravene til brannsikkerhet i eksisterende bygg hovedsakelig reguleres i brann- og eksplosjonsvernregelverket24. Brann- og eksplosjonsvernregelverket gjelder fra det øyeblikket et bygg er ferdig og tas i bruk.

Plan- og bygningsregelverket stiller krav til dokumentasjon av egenskapene til bygget for å sikre at det brukes og vedlikeholdes som forutsatt, men regelverket stiller ikke krav til selve forvaltningen, driften og vedlikeholdet av bygget i bruksfasen. Brann- og eksplosjonsvernregelverket forutsetter at de branntekniske løsningene for bygget vedlikeholdes og fungerer når bygget tas i bruk og at bruken samsvarer med det som er lagt til grunn ved prosjekteringen av bygget. Uten nødvendig vedlikehold og oppfølging i bruksfasen, kan konsekvensen bli at bygget ikke opprettholder den nødvendige brannsikkerheten over tid.

Endringer eller tilpasninger som gjøres i et bygg etter oppføring, kan lede til at bygget består av ulike byggetrinn og løsninger med utgangspunkt i forskjellige byggeforskrifter. Dette kan føre til at brannsikkerheten samlet sett ikke blir godt nok ivaretatt, selv om hvert enkelt byggetrinn er godkjent i de ulike byggesakene.

Det kan også oppstå utfordringer ved tilsyn. Lokalt brann- og redningsvesen fører tilsyn med utvalgte bygg etter at de er tatt i bruk. Hvis det under tilsyn blir oppdaget avvik ved de branntekniske løsningene, må dette følges opp med grunnlag i brann- og eksplosjonsregelverket som ikke direkte regulerer disse løsningene. Avvikene må derfor i mange tilfeller lukkes med grunnlag i plan- og bygningsregelverket som ikke er brann- og redningsvesenets myndighetsområde. Brann- og redningsvesenet har meldeplikt til bygningsmyndighetene hvis det ved tilsyn finner forhold som åpenbart er i strid med plan- og bygningsregelverket. Dette kan i så fall utløse ny byggesaksbehandling og søknad om bruksendring etter plan- og bygningsregelverket.

Brann- og eksplosjonsregelverket stiller minimumskrav om at brannsikkerheten i bygg som er oppført før 1985 skal oppgraderes.25 Eieren av et bygg skal sørge for å oppgradere sikkerhetsnivået slik at det minst tilsvarer nivået som fremkommer av de samlede kravene som er gitt i byggeforskrift 1985 eller senere byggeregler. Oppgraderingskravet kan føre til tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsregelverket. Oppgraderingsplikten gjelder så langt den kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme.

Når to separate regelverk regulerer krav til brannsikkerhet i et bygg, kan det blant annet føre til uklare ansvarsforhold og utfordringer med tilsyn og håndheving av brannsikkerhetskrav. Dette kan gå utover brannsikkerheten. Regjeringen vil vurdere endringer i plan- og bygningsregelverket og brann- og eksplosjonsvernregelverket slik at brannsikkerheten blir godt ivaretatt gjennom hele levetiden til et bygg.

7.1.2 Forebygging av unødige automatiske brannalarmer

Brannvarsling i bygg er et av de viktigste og mest grunnleggende brannsikringstiltakene. Det er liten tvil om at røykvarslere og brannalarmanlegg redder liv, og både plan- og bygningsregelverket og brann- og eksplosjonsvernregelverket stiller derfor strenge krav til at brannalarmanlegg og varsling skal ivareta brannsikkerheten i bygg på en hensiktsmessig måte.

Brannalarmanleggene fungerer ikke alltid etter hensikten. Hvert år utløses et høyt antall unødige alarmer på grunn av andre forhold enn brann og røyk. I 2023 rykket brann- og redningsvesenet ut til over 33 000 automatiske brannalarmer som viste seg å ikke varsle reelle branner. De unødige alarmene skyldes ofte feil bruk eller tekniske feil ved anleggene. Antallet unødige utrykninger har vært stigende over tid.

Det høye antallet unødige brannalarmer har flere uheldige konsekvenser. Den mest alvorlige konsekvensen er at gjentatte unødige alarmer kan føre til at folk mister tilliten til alarmen og ikke evakuerer ved utløst alarm. Det kan få alvorlige konsekvenser ved en reell brann. Brann- og redningsvesenet og 110-sentralene bruker også store ressurser på slike alarmer. Dette kan svekke beredskapen ved samtidige hendelser. I brann- og redningsvesen med deltidspersonell, har unødige utrykninger også en konsekvens for deltidspersonellets hovedarbeidsgiver. Å redusere antallet unødige automatiske brannalarmer vil dermed ikke bare være positivt for folks tillit til alarmene, men også for ressursbruken til brann- og redningsvesenet og 110-sentralene.

Mange brann- og redningsvesen arbeider med ulike tiltak, slik som informasjon og veiledning, for å redusere de unødige alarmene. Det er satt i gang standardiseringsarbeid i regi av Standard Norge med sikte på å redusere unødige alarmer gjennom strengere krav til detektortyper, og også aktører innenfor brannforskningsfeltet har oppmerksomhet om utfordringen.

Regjeringen vil igangsette et arbeid for å begrense antallet unødige alarmer og sikre at både nye og eksisterende brannalarmanlegg fungerer etter hensikten.

7.1.3 Varslingsplikt til andre myndigheter i plan- og bygningsloven

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte i 2023 forslag til endringer i plan- og bygningsloven på høring. Endringene skal bidra til mer effektiv håndheving ved brudd på regelverket og økt forbrukertrygghet i byggesaker. Et av forslagene knytter seg til å innføre hjemmel for plan- og bygningsmyndighetene til å varsle andre sektormyndigheter om ulovlige forhold etter annet regelverk. En slik varslingsplikt finnes allerede for andre sektormyndigheter overfor plan- og bygningsmyndighetene. Forslaget innebærer at plan- og bygningsmyndighetene skal varsle om åpenbare brudd på andre regelverk som avdekkes under tilsyn, for eksempel feil ved lagring og håndtering av farlige stoffer som skal følges opp av lokale brannmyndigheter. Dette anses langt på vei å være en lovfesting av eksisterende praksis i mange kommuner. Formålet med forslaget er å bidra til mer samarbeid på tvers av sektorene, styrke håndhevingen av regelverket og gjøre det vanskeligere for useriøse aktører. Flertallet av høringsinstansene var positive til forslaget. Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider nå med å se på hvordan høringsinnspillene skal følges opp videre.

7.1.4 Feieren (brannforebyggeren) som en ressurs i det forebyggende arbeidet

Forstørr bilde

Foto: Drammensregionens brannvesen IKS

Feieren er en yrkesgruppe med lange tradisjoner som har en unik rolle i det brannforebyggende arbeidet gjennom sin direkte kontakt med befolkningen i deres egne hjem. Formålet med oppgavene som feieren utfører, enten det er kontroll og tilsyn, feiing av fyringsanlegg eller informasjonsarbeid, er å forebygge brann i bygninger.

Feierens arbeidsmetodikk og satsningsområder har utviklet seg i takt med samfunnsutviklingen. I 2020 vedtok Kunnskapsdepartementet en ny læreplan for feiere. Fagnavnet ble endret til «brannforebyggerfaget» og ny yrkestittel er «brannforebygger». Den nye læreplanen tydeliggjør bredden i faget og er et ledd i å ivareta og videreutvikle feierens kompetanse i tråd med utviklingen i samfunnet.

Utviklingen går mot mindre behov for feiing av fyringsanlegg i bygninger. Nye ildsteder er mer effektive og rentbrennende, noe som er bra for både brannsikkerheten og miljøet. Mange nybygg har heller ikke skorstein.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg finansieres i stor grad gjennom gebyr til huseiere som har fyringsanlegg. Gebyret skal ikke overstige kostnadene til gjennomføring av tjenesten. Med dagens finansieringsmodell kan det være en barriere for kommunene å bruke feieren til andre forebyggende oppgaver enn til feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Feieren har en kompetanse som antakelig ikke utnyttes godt nok i det brannforebyggende arbeidet. Det bør for eksempel vurderes om feieren kan benyttes til informasjonsarbeid som ikke er begrenset til bygninger med fyringsanlegg. Regjeringen mener det er naturlig å vurdere feierens (brannforebyggerens) oppgaveportefølje i et bredt forebyggende perspektiv.

7.1.5 Forebygge branner i fredede og verneverdige bygninger

Det er viktig med oppmerksomhet om brannsikring av uerstattelige verneverdige bygninger slik som for eksempel tett trehusbebyggelse. Til tross for at det gjøres mye forebyggende arbeid, forekommer det branner i bygninger som har uerstattelig kulturhistorisk verdi. Det er derfor viktig at den forebyggende innsatsen fortsetter. Regjeringen vil bidra til at kommunene vurderer om flere verneverdige og fredede bygninger bør registreres som «særskilte brannobjekter», som brann- og redningsvesenet skal føre tilsyn med.

Det stilles ikke særskilte brannkrav til fredede bygninger, og de fleste fredede og verneverdige bygninger har ikke annen sikring utover det som er kravet i regelverket. Eiere av slike bygninger kan mangle kunnskap om hvordan bygningene ytterligere kan sikres mot brann. Brannsikringstiltak må dessuten ta hensyn til kulturmiljøverdiene. Tett samarbeid mellom brann- og redningsvesenet, eiere, byggesak i kommunen og kulturmiljømyndighetene er av vesentlig betydning for å finne gode løsninger for brannsikringen.

Regjeringen vil vurdere behovet for å tydeliggjøre hvordan brannsikkerheten skal ivaretas i verneverdig tett trehusbebyggelse og andre bygninger som har kulturhistorisk verdi. Regjeringen vil også videreføre, og om nødvendig forsterke, tilskuddsordninger og informasjon for brannsikring av verneverdige og fredede bygninger, for å opprettholde både kulturmiljøverdier og brannsikkerheten i årene fremover.

7.1.6 Branner i landbruket

Nedgangen i antall branner i landbruket de siste årene henger sammen med systematisk forebyggende arbeid fra både myndigheter, landbruksnæringen og forsikringsbransjen.

For å få til et målrettet forebyggende arbeid, er det nødvendig å koordinere innsatsen til de ulike aktørene i sektoren. Landbrukets brannvernkomité, hvor både brukerorganisasjoner, forsikringsselskaper og offentlige myndigheter deltar, står for et løpende arbeid på ulike nivåer for å forebygge brann og samordne tiltak. Mattilsynet deltar også i Landbrukets brannvernkomité og samarbeider med lokale brann- og redningsvesen. Dette arbeidet må videreføres.

Landbruks- og matministeren leder Nasjonalt samarbeidsforum for HMS i landbruket. Forumet diskuterer relevante problemstillinger innenfor helse, miljø og sikkerhet (HMS) i landbruks- og reindriftsnæringene.26 Brannstatistikk og brannforebyggende arbeid er viktige temaer i møtene.

7.1.7 Sikker innføring av nye systemer for energilagring

Lokal lagring av energi kommer til å bli mer utbredt for å møte energibehovet i samfunnet på en mer bærekraftig måte. Energi kan lagres på ulike måter, blant annet i batterier. Både boligeiere, bedrifter og offentlige bygg har allerede begynt å installere batterier for å lagre energi fra solceller. Dette kan få konsekvenser for brannsikkerheten i samfunnet. For brann- og redningsvesenet innebærer det en ny risiko som må håndteres.

Solcelleinstallasjoner er krevende elektriske installasjoner som kan være en del av en bygningskonstruksjon, takkonstruksjon eller fasade. Installasjonene er sammensatt av en rekke elektriske produkter. Brannsikkerheten i anlegget forutsetter at alle disse produktene er sikre og riktig dimensjonert, i tillegg til at installasjonen gjøres riktig. DSB ser mange avvik på solcelleinstallasjoner som skyldes utbredt bruk av ufaglært personell hos aktører som installerer solcelleanlegg. Brann i bygg med solceller er utfordrende for brann- og redningsvesenet å håndtere, blant annet fordi anlegget alltid er spenningssatt så lenge solcellene har sol eller annen belysning på seg.

En rekke branner skyldes feil ved selve produktet eller feil bruk av produkter, for eksempel elektriske produkter som solcellepanelkomponenter og batterier. Varmegang i litium-ion batterier kan for eksempel føre til brann- og eksplosjonsfare og resultere i svært krevende brannforløp. Gjenbruk av batterier fra biler eller fartøy til nye produkter for energilagring i bygg, vil kreve en kvalitetskontroll og tilstandsvurdering for å kunne gjenbrukes på en trygg og sikker måte. Miljødirektoratet leder et arbeid med å utvikle en ny batteriforskrift for å håndtere dette. Forskriften vil gjennomføre EUs batteriforordning.27 Formålet med regelverket er å gi høyere kvalitet på batterier og mer effektive og sikre batterier som har lavere utslipp over livsløpet.

Regelverksutvikling og kontinuerlig arbeid med risikobasert tilsyn og markedskontroller er nødvendig for å hindre at usikre produkter settes på markedet. Arbeidet må rettes mot alle leddene i omsetningskjeden, med hovedvekt på produsenter og importører av produkter. EU har vedtatt en markedstilsynsforordning28 som har til formål å styrke tilsynet med produkter i det indre marked. Markedstilsynsforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 8. desember 2023, og Nærings- og fiskeridepartementet arbeider nå, i samarbeid med berørte departementer og tilsynsmyndigheter, med utkast til en lovproposisjon for gjennomføring av regelverket i norsk rett. Proposisjonen ventes fremlagt før sommeren 2024. Utviklingen innenfor energilagring krever også utarbeiding av nye standarder slik at sikkerheten ivaretas. Norske myndigheter støtter og deltar i standardiseringsarbeid, hvor Norsk Elektroteknisk Komite er sentral innenfor standardiseringsarbeid for elsikkerhet.

Energilagring medfører en brannrisiko som må ivaretas. Regjeringen vil sikre tiltak, blant annet regelverksutvikling, veiledning og informasjon, for å bidra til sikker innføring av nye systemer for energilagring.

7.2 Tiltak overfor risikoutsatte grupper og andre persongrupper

7.2.1 Målrettet informasjon og holdningsskapende arbeid

Mange branner kan unngås gjennom økt bevissthet, endrede holdninger og endret atferd. For å oppnå en varig brannsikker adferd, må befolkningen ha kunnskap om risiko for brann og være motivert for varige endringer i holdninger og adferd. Budskap som gir felles forståelse og kunnskap om brannsikkerhet er viktige bidrag i arbeidet for å redusere antallet branner og omkomne i brann. For å nå frem med budskap, må de gjentas over tid. Regjeringen vil derfor prioritere målrettet informasjon og holdningsskapende arbeid om brannsikkerhet tilpasset ulike grupper i befolkningen.

I Norge er det god erfaring med samarbeid mellom ulike aktører som arbeider med kommunikasjon om brannsikkerhet. DSB har et særlig ansvar for å legge til rette for at befolkningen får den informasjonen de trenger. Direktoratet står side om side med brann- og redningsvesenet og andre aktører i de store nasjonale kampanjene for å formidle kunnskap om brannsikkerhet overfor befolkningen generelt og mer målrettet mot ulike grupper. Nasjonale kampanjer, som Brannvernuka29 og Aksjon boligbrann30, er eksempler på dette. Tilsvarende er det også gjennomført informasjonskampanjer som er spesielt rettet mot risikoutsatte grupper, slik som «Kjøkkenpraten», som har vært et initiativ for å bedre brannsikkerheten i hjemmene til eldre mennesker. Lokalt foregår det også omfattende informasjons- og holdningsskapende arbeid som en del av brann- og redningsvesenets daglige forebyggende arbeid. Mye av informasjonsmateriellet som lages av offentlige myndigheter og andre aktører på brannområdet er tilgjengelig på ulike språk.

Det er i dag flere kommunikasjonstiltak som retter seg mot barn og unge. For eksempel står Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen31 for undervisningsopplegg om brannvern rettet mot elever i 6. og 9. klasse, og Stiftelsen Bjørnis har utviklet et pedagogisk opplegg for barnehager. Tidlig holdningsskapende arbeid er viktig i etableringen av kunnskap og utvikling av brannsikker adferd. Regjeringen vil derfor bidra til målrettet informasjon mot barn og unge.

Boks 7.1 Bjørnis forebygger brann

Foto: Øystein E. Hermstad

Brann- og redningsvesenets maskot, Bjørnis, har blitt en kjent og kjær figur for barn over hele landet. Bjørnisprosjektet startet i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS i 2012. I begynnelsen var det en trøstebamse som brannkonstabler kunne bruke som dialogverktøy i møte med barn som var utsatt for branner og ulykker. Senere ble Bjørnismaskoten laget, og det ble utarbeidet et eget undervisningsopplegg for lokale barnehager. Bjørnis ble raskt populær og spredte seg til flere brann- og redningsvesen.

I 2015 utarbeidet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en nasjonal kommunikasjonsstrategi. Barn ble definert som en av flere viktige målgrupper. Etter et grundig arbeid med bred involvering, ble Brannbamsen Bjørnis valgt som nasjonal satsing for kommunikasjon rettet mot barnehagebarn fra 2017. Prosjektet ble landsdekkende, og ved hjelp av midler fra Gjensidigestiftelsen ble det utarbeidet nytt undervisningsmateriell for barnehager i hele landet.

Stiftelsen Brannbamsen Bjørnis ble fra 2021 etablert som en egen ideell organisasjon. Stiftelsen arbeider for å gi forebyggende kunnskap, trygghet og omsorg til barn, i tett samspill med de aller fleste av landets brann- og redningsvesen. Bjørnis har blitt synlig på stadig nye arenaer og treffer i dag barn og familier både i barnehager, på show og på åpen dag på brannstasjonene, gjennom musikk og dans, i sosiale medier, barnebøker og på barne-tv. I sum har dette gitt Bjørnis en stor rekkevidde og god gjennomslagskraft.

Et mål med konseptet er at Bjørnis skal gi både langsiktig og umiddelbar gevinst for brannsikkerheten. I det langsiktige ligger det at barna skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om brannvern som de skal ha med seg resten av livet. Den umiddelbare gevinsten er at Bjørnis, gjennom barna, treffer foreldre og besteforeldre med brannvernbudskaper. Dermed påvirkes også de til å tenke mer på brannsikkerhet.

7.2.2 Trygge boliger og mer samarbeid

Eldre mennesker og andre i risikoutsatte grupper kan ha behov for hjelp til å sørge for tilfredsstillende brannsikkerhet. Både antallet og andelen eldre i befolkningen vil øke betraktelig i årene fremover.32 Flere vil også bo hjemme lenger og motta helse- og omsorgstjenester der. Folks hjem er derfor en viktig arena for brannforebyggende tiltak. Regjeringen vil videreutvikle den forebyggende innsatsen overfor grupper som er særlig sårbare for brann, og gjennomføre tiltak som bidrar til at risikoutsatte grupper skal kunne bo trygt og brannsikkert hjemme.

Stortinget sluttet seg i desember 2023 til hovedlinjene i regjeringens forslag til eldrereform, «Bo trygt hjemme-reformen». Reformen skal blant annet bidra til et mer aldersvennlig samfunn hvor eldre skal oppleve trygghet ved å bo i eget hjem, jf. Innst. 112 S (2023–2024), jf. Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Det overordnede målet med reformen er å bidra til at eldre skal kunne bo trygt hjemme. Trygghet i hjemmet er viktig og inkluderer brannsikkerhet. Regjeringen skal, som en del av reformen, iverksette et eget eldreboligprogram.

Mange kommuner gjør en stor innsats for å ivareta brannsikkerheten til ulike risikoutsatte grupper, blant annet gjennom tilpasset informasjon til ulike målgrupper og oppsøkende virksomhet. En rekke kommuner tilbyr for eksempel forebyggende hjemmebesøk til eldre som ikke har tjenester, eller som har begrensede tjenester, fra kommunen. Virksomheten er ofte organisert under helsetjenesten i kommunen og skal bidra til økt mestring i eget liv og til å forebygge skader. Brannforebygging er et av temaene som ofte blir vurdert ved slike besøk. I tråd med Bo trygt hjemme-reformen, vil regjeringen stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk og at dette ses i sammenheng med eldreboligprogrammet.

Mennesker med ruslidelser og andre som er særlig sårbare for brann kan også trenge ekstra brannverntiltak i hjemmene sine. Tilpasset brannsikring i kommunale boliger ved hjelp av mobile vanntåkeanlegg er blant tiltakene som er innført i flere kommuner.

Tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester er et viktig tiltak for å skape trygge tjenester for personer i risikoutsatte grupper. Mange kommuner har sikret dette gjennom formaliserte samarbeidsavtaler som bidrar til god forankring og til nødvendig rolle- og ansvarsavklaring. Aktører utenfor kommunen, slik som frivillige organisasjoner, kan også spille en viktig rolle, særlig for personer som ikke har oppfølging fra kommunen. Regjeringen vil legge til rette for at kommunene utvikler samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører som kan understøtte i det forebyggende brannsikkerhetsarbeidet.

Boks 7.2 Målrettet satsning på å forebygge branner hos risikoutsatte grupper

Foto: Charlotte Veland Hoven, Hedmarken brannvesen IKS

Eldre med hjelpebehov, mennesker med psykiske helseproblemer og mennesker med ruslidelser er blant de som er særlig sårbare for brann og som kan trenge hjelp til å ivareta brannsikkerheten sin. Mange i disse gruppene mottar tjenester fra kommunen.

For å støtte kommunenes viktige arbeid med å forebygge branner hos risikoutsatte grupper, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet siden 2014 samarbeidet om å gjennomføre målrettede nasjonale tiltak. Det er laget veiledning til kommunene om hvordan forebyggende arbeid kan gjennomføres og hvordan det kan legges til rette for at aktuelle tjenester i kommunen samarbeider tettere. Samarbeid mellom brann- og redningsvesenet og helse- og omsorgstjenesten er spesielt nyttig for å forebygge branner hos disse gruppene.

Med støtte fra Gjensidigestiftelsen og «Det store brannløftet», ble veiledningsarbeidet forsterket med den nasjonale satsningen, «Livsviktig», fra 2018–2023. Som en del av satsningen laget direktoratene opplæringsmateriell, e-læringskurs og opplæringsfilmer til kommunene. I samarbeid med Skadeforebyggende forum ble det også gjennomført et treårig prosjekt hvor to nasjonale pådrivere for brannsikkerhet bidro til å styrke det lokale samarbeidet mellom brann- og redningsvesen og helse- og omsorgstjenester for å forebygge brann hos risikoutsatte grupper.

DSB har siden 2014 gjennomført spørreundersøkelser om kommunenes brannforebyggende arbeid for å undersøke om de nasjonale tiltakene har effekt. Resultatet viser blant annet at mange kommuner gjør en stor innsats for å forebygge branner hos risikoutsatte grupper og at innsatsen i større grad enn tidligere utføres som tverrsektorielt samarbeid.

Boks 7.3 Samarbeid om «Trygghetstreff» for å forebygge branner

Foto: Norske Kvinners Sanitetsforening

Norske Kvinners Sanitetsforening gjennomfører Trygghetstreff over hele landet. Trygghetstreff er en sosial møteplass med søkelys på brannsikkerhet for eldre og andre risikoutsatte grupper som arrangeres i et tett samarbeid mellom lokal sanitetsforening og lokalt brann- og redningsvesen. Sanitetskvinnene har ansvar for å planlegge og koordinere de sosiale rammene for treffet, og brann- og redningsvesenet har ansvar for det faglige innholdet. Lokalt involveres også flere tjenester i kommunen og andre relevante aktører.

Konseptet Trygghetstreff ble til gjennom et pilotprosjekt som startet sommeren 2021 etter initiativ fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS. Etter at pilotprosjektet var ferdig, er det gjennomført flere fylkesprosjekter og flere lokale Trygghetstreff. De aller fleste har hatt eldre hjemmeboende som målgruppe, mens noen har vært rettet mot personer med rus- og psykiatriutfordringer. Med støtte fra Stiftelsen DAM, Gjensidigestiftelsen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, ble konseptet spredt til enda flere deler av landet. I perioden 2021–2023 er det gjennomført over 100 Trygghetstreff med mer enn 4 000 deltakere.

7.3 Virksomheter, anlegg og aktivitet med potensial for store ulykker

7.3.1 Redusere branner i avfallsanlegg

Forstørr bilde

Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Enhver stor brann i avfallsanlegg kan føre til betydelig utslipp av giftig og miljøskadelig røyk og forurenset slokkevann og kan ha store konsekvenser for både mennesker og miljøet nær anlegget. For brann- og redningsvesenet kan slike branner føre til langvarige slokkeinnsatser. Økt bruk av innendørs lagring og tilstedeværelse av nye typer avfall gir opphav til en risiko som kan være vanskelig å håndtere. Ved å flytte avfallsoppbevaringen innendørs, kan ulemper for nærliggende områder begrenses. Praksisen kan imidlertid komme i konflikt med brannsikkerheten, for eksempel ved at adkomsten for brann- og redningsvesenet blir mer utfordrende. Høy varmebelastning på bygningens bærende konstruksjon kan også føre til økt risiko for alvorlige konsekvenser. Det er eier og virksomheten som har ansvaret for brannsikkerheten i avfallsanleggene.

Med økningen i antall branner i avfallsanlegg, jf. kapittel 4.3.2, følger det et behov for å sette søkelys på denne utfordringen. For å kunne forhindre branner, må avfallsanleggene ha kunnskap om hvorfor branner oppstår og de må jobbe med forebyggende tiltak som er basert på gode risikovurderinger. Samarbeid mellom avfallsbransjen og brann- og redningsvesenet er også sentralt, blant annet for å kunne øve på håndtering av potensielle hendelser og for å øke kunnskapen om brannrisiko og konsekvensene en brann kan få for miljøet og nærområdene.

Risikoen ved avfallsanlegg må gjenspeiles i lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. På grunn av de samfunnsmessige konsekvensene som kan følge av branner i avfallsanlegg, bør kommunene vurdere om flere avfallsanlegg skal registreres som særskilt brannobjekt, som brann- og redningsvesenet skal føre tilsyn med.

Batterier i avfallet er en av årsakene til at det brenner i norske gjenvinningsanlegg. Miljødirektoratet har gjennomført og planlegger en rekke tiltak mot brann i avfallsanlegg. I desember 2023 endret direktoratet krav til innsamlingsgrad av løse, bærbare batterier fra 30 til 65 prosent. Miljødirektoratet koordinerer også gjennomføringen av EUs batteriforordning i norsk rett, jf. kapittel 7.1.7. Batteriforordningen stiller krav om at det skal gjøres plukkanalyser av batterier i restavfall og i elektronikk. Dette vil gi nyttig informasjon til å kunne videreutvikle tiltak mot feilsortering av batterier og til å måle utviklingen. Forordningen stiller også krav om at bedrifter som selger batterier over nettet må ha løsning for retur av batterier.

7.3.2 God tunnelsikkerhet

Det er høy tunneltetthet i Norge med blant annet over 1 200 vegtunneler og 725 jernbanetunneler. Antall tunneler varierer mellom de ulike delene av landet. Det er viktig at brann- og redningsvesenet prioriterer forebyggende oppgaver og beredskapsoppgaver og samarbeid med samferdselsmyndighetene alle steder hvor det finnes jernbane- og vegtunneler.

Forstørr bilde

Foto: Drammensregionens brannvesen IKS

Vegtunneler

Brann og ulykker i tunneler har stort skadepotensial, og derfor er brannsikkerhet i vegtunneler svært viktig. Brann- og redningsarbeid i vegtunneler krever samarbeid mellom blant annet vegmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det er flere kontaktflater mellom brann- og redningsvesenet og Statens vegvesen, særlig knyttet til planlegging og håndtering av brannsikkerhet i tunneler. Vegtrafikksentralene (VTS) er Statens vegvesens operative enhet for å ivareta trafikkstyring og trafikkinformasjon på riks- og fylkesvegene. VTS overvåker og styrer vegtrafikken og samhandler tett med brann- og redningsvesenet, særlig i forbindelse med overvåkning og trafikkstyring i vegtunneler ved trafikkulykker. VTS kan for eksempel stenge veger, organisere omkjøring og overføre video til 110-sentralene som gir økt situasjonsforståelse.

Tunnelsikkerhetsforskriften gjennomfører EUs tunnelsikkerhetsdirektiv.33 Direktivet pålegger blant annet øvelser i tunneler. Tunnelsikkerhetsforskriften gir særlige krav og føringer til realistiske brannøvelser i tunneler på over 500 meter. Realistiske øvelser fordrer at redningstjenester og lokale brann- og redningsvesen stiller med mannskap til øvelsene. I kommuner med flere tunneler, vil dette kunne medføre flere øvelser årlig. Det er viktig at kommunene prioriterer deltagelse i brannøvelser i tunneler. Regjeringen vil bidra til at det gjennomføres regelmessige og realistiske øvelser i tunnel.

Jernbanetunneler

Alle tunneler skal ha et sikkerhetsnivå som tilfredsstiller krav og standarder knyttet til brann- og elsikkerhet. I tillegg gjelder det krav til togmateriellet som skal trafikkere tunnelene. For tunneler på det nasjonale jernbanenettet, gjelder det krav i harmonisert europeisk regelverk.34 Her fremgår krav om beredskapsplasser, samband/nødkommunikasjon, ventilasjon/røykkontroll og vannforsyning. For T-banetunneler og lignende, fremgår kravene av nasjonale regler.35

Tunneleiere er ansvarlig for å ha en dekkende og tilstrekkelig beredskap for å begrense konsekvenser av en fare- eller ulykkeshendelse. Redningsinnsats skal kunne gjennomføres i tråd med beredskapsplanen for den enkelte tunnel. Det må gjennomføres risikovurderinger og beredskapsanalyser og tilrettelegges for effektiv og sikker innsats fra nødetatene.

Regjeringen vil våren 2024 legge frem en ny Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Samferdselstiltak som omfatter veg- og jernbanetunneler vil følge av planen.

7.3.3 Forebygge brann og eksplosjon med farlige stoffer

Beredskap i virksomheter som håndterer farlige stoffer

Forstørr bilde

Foto: Charlotte Veland Hoven, Hedmarken brannvesen IKS

Forståelsen for og kunnskap om omfang, kompleksitet og konsekvenspotensialet i hendelser i industrien er vesentlig for hvordan brann- og redningsvesenet, både selv og sammen med industriaktørene, best mulig skal håndtere disse hendelsene. Lokalt er det viktig med godt samvirke og at den samlede beredskapen planlegges og øves sammen.

Alle virksomheter som håndterer farlige stoffer eller eksplosiver skal utarbeide en beredskapsplan og etablere en tilstrekkelig egenberedskap. Dersom virksomhetens art, risikoforhold, størrelse eller kompleksitet tilsier det, skal virksomheten samordne beredskapsplanen sin med relevante nød- og beredskapsetater. Håndterer virksomheten så store mengder farlige stoffer eller eksplosiver at den omfattes av storulykkeforskriften, er det krav om at virksomheten sørger for at relevante nød- og beredskapsetater og kommunen får tilstrekkelige opplysninger slik at de kan utarbeide eksterne beredskapsplaner for tiltak som skal treffes utenfor virksomheten. I tillegg vil de fleste store og mellomstore virksomheter kunne være omfattet av krav om etablering av et industrivern som skal kunne håndtere situasjoner frem til nødetatene ankommer stedet. Industrivernet skal være tilpasset de ulykkene og situasjonene som kan oppstå ved virksomheten og løftes frem av Totalberedskapskommisjonen som en ofte lite kjent ressurs.

Industrivernet har høy kompetanse og er en svært viktig ressurs i Norges totalberedskap. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle det lokale samarbeidet og samvirket mellom industrivernet og brann- og redningsvesenet.

Særlig om storulykkevirksomheter

Storulykkevirksomheter er industribedrifter som oppbevarer så store mengder farlige kjemikalier at de omfattes av storulykkeforskriften. Storulykkeforskriftens formål er å forebygge storulykker og begrense konsekvensene en storulykke kan få for mennesker, miljø og materielle verdier. Forskriften gjennomfører kravene som stilles til storulykkevirksomheter i EUs Seveso III-direktiv36. Direktivet stiller også flere krav til medlemsstatene, blant annet knyttet til beredskap.

Dagens kunnskap og erfaringer tyder på at kravet til ekstern beredskapsplan for storulykkevirksomheter ikke er godt nok kjent blant lokale og regionale beredskapsmyndigheter. For å forsterke og forbedre arbeidet med å forebygge og begrense storulykker, vil DSB vurdere tiltak som kan sikre bedre etterlevelse.

Trygg plassering av storulykkevirksomheter og tilstrekkelig avstand til annen aktivitet, er et av de viktigste forebyggende virkemidlene for å forhindre storulykker. Fortetting av industri kan resultere i et endret risikobilde. Av hensyn til samfunnssikkerheten, krever dette tett kontakt og godt samspill mellom nærings- og industriaktører, statsforvaltere, kommuner, brann- og redningsvesenet og de andre nødetatene. Fortetting av industri kan også by på muligheter. Synergier og tettere samspill mellom aktørene kan totalt sett være med på å styrke beredskapen og sikkerheten. Som en del av dette inngår også industrivernet.

Tilsyn med storulykkevirksomheter

Det gjennomføres årlig ca. 80 storulykketilsyn. Brann- og redningsvesenet deltar som observatør under DSB sine tilsyn. Tilsyn med storulykkevirksomhetene de senere årene viser at det generelt avdekkes flere avvik hos de mindre storulykkevirksomhetene som gjennomgår sjeldnere tilsyn. Det generelle inntrykket er at storulykkearbeidet har større oppmerksomhet hos store industribedrifter, med dedikert personell til oppgavene, enn hos mindre bedrifter med færre ansatte, og hvor de farlige kjemikaliene ikke er hovedaktiviteten. Mange storulykkeanlegg i Norge har vært i drift i flere tiår. Tilsyn i 2023, som hadde vedlikehold og aldring som tema, avdekket avvik på omtrent alle storulykkeanleggene. Dette er et tema storulykkemyndighetene37 vil ha oppmerksomhet på fremover.

Sikker lagring og håndtering av farlige stoffer

Store og små industriaktører etablerer nye hydrogen- og ammoniakkanlegg i Norge. Stoffenes fareegenskaper stiller strenge krav til både utstyret som skal benyttes og til den som skal ha ansvar for håndtering av stoffene. Anlegg og utstyr for håndtering av hydrogen og ammoniakk og transport av stoffene er underlagt et omfattende regelverk. Regelverket har som formål å sikre at all omgang med stoffene foregår på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at stoffene ikke kommer ut av den lovlige håndteringskjeden. For at overgangen til et lavutslippssamfunn skal kunne skje på en trygg måte, er det viktig at virksomheter, brann- og redningsvesenet og andre relevante aktører er kjent med og etterlever gjeldende regelverk.

Forskrift om håndtering av farlig stoff inneholder få detaljerte krav til design og drift av utstyr og anlegg. Teknisk sikkerhet ivaretas i hovedsak ved at det stilles krav om bruk av anerkjent norm. Norske myndigheter deltar i og støtter opp om standardiseringsarbeid38, blant annet gjennom Standard Norge, for å bidra til at anleggene etableres og driftes med stor grad av innebygget sikkerhet. DSB leder blant annet en komité som skal bidra til utvikling av standarder for sikker produksjon, lagring, distribusjon og bruk av hydrogen. Komiteen speiler internasjonalt standardiseringsarbeid og skal ivareta de norske interessenes standardiseringsbehov og meninger. Myndighetene legger også premissene for standardiseringen gjennom regelverket. Det er viktig at industriaktørene bidrar aktivt i standardiseringsarbeid for å sikre felles aksepterte industripraksiser. Etablering av arealmessige begrensninger rundt anlegg som håndterer farlige stoffer er også et viktig virkemiddel for å sikre at særlig tredjeperson ikke utsettes for uakseptabel risiko.

DSB har utarbeidet retningslinjer for kvantitative risikovurderinger for anlegg som håndterer farlige stoffer for å kunne beregne risikokonturer39 rundt et anlegg. Risikokonturene vil være utgangspunkt for fastsettelse av hensynssoner i arealplaner.

Sikker transport av farlig gods

Det transporteres omtrent 9 mill. tonn farlig gods på norske veger årlig, og mengden gods som transporteres er økende. Etablering av ny industri og bruk av nye energibærere fører med seg et endret transportmønster og risikobilde. Transporten av de nye energibærerne vil øke i omfang fremover som følge av den grønne omstillingen. Dette kan føre til en økning i antall uhell og flere oppdrag for brann- og redningsvesenet.

Det er viktig at brann- og redningsvesenene er kjent med risikoene innenfor sitt geografiske område og hvilke typer hendelser med farlig gods de må være forberedt på å håndtere. Brann- og redningsvesenene må i tillegg kunne håndtere hendelser med farlig gods som blir transportert gjennom deres distrikter. Dette vil kreve kunnskap blant alle brann- og redningsvesen, også de som ikke er kjent med stoffene og deres egenskaper fra øving og beredskapsplaner i forbindelse med storulykkeanlegg og samarbeid med virksomhetene som eier disse.

Det er ikke foretatt noen kartlegging av landtransport av farlig gods siden 2012, og det er behov for en ny kartlegging. Teknologien har utviklet seg siden 2012, og DSB er i dialog med Vegdirektoratet om muligheten til å benytte deres skiltgjenkjenningssystem for å registrere passering fra kjøretøy med farlig gods. Dette vil kunne gi et sanntidsbilde av nasjonal transport av farlig gods.

Sikker håndtering av eksplosiver

Det er primært den enkelte virksomhet som håndterer eksplosiver som har plikt til å ivareta sikkerheten, og det er forventet at de gjennom et systematisk sikkerhetsarbeid og læring fra uhell, iverksetter nødvendige tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Myndighetenes viktigste forebyggende virkemidler er å sørge for et forståelig og treffsikkert regelverk og å følge opp etterlevelsen gjennom tilsyn.

Antallet eksplosivlager i Norge er høyt, og DSB prioriterer først og fremst tilsyn med eksplosivlager som har over 10 tonn eksplosiver (storulykkeanlegg). Det er i tillegg gjennomført tilsynsaksjoner de siste tre årene sammen med brann- og redningsvesen i utvalgte deler av landet, hvor brann- og redningsvesen frivillig, etter anmodning fra DSB, har gjennomført tilsyn med oppbevaring av eksplosiver i mindre eksplosivlager som har under 10 tonn eksplosiver. Tilsynsaksjonene har bidratt til at det er gjennomført flere tilsyn med større geografisk spredning i tillegg til at brann- og redningsvesen har fått kunnskap om denne type objekter innenfor sitt geografiske ansvarsområde. Til sammen er det gjennomført tilsyn med 83 lager. Dette er med på å heve sikkerhetsnivået.

For å forhindre at eksplosiver kommer på avveie, er det et kontinuerlig behov for å påpeke forbedringer og bidra til motivasjon og forståelse for hvorfor det er viktig at virksomhetene følger regelverket. Økt tilsynsaktivitet med for eksempel anleggsplasser, hvor det er høyere risiko for at eksplosiver kan komme på avveie, kan være nødvendig for å forhindre at eksplosiver kommer ut av den lovlige håndteringskjeden.

Styrket samvirke på kjemikalie- og eksplosivområdet

Samvirkeområdet for kjemikalie- og eksplosivberedskap (CE-beredskap) ble etablert i 2017 under ledelse av DSB og er en av tre samvirkearenaer innen CBRNE-området som er forankret i Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap. Arbeidet understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle på CE-området og bidrar til et tverrsektorielt, helhetlig og koordinert arbeid med CE-beredskap på direktoratsnivå. Arbeidet skal bidra til at behov for god faglig rådgivning og ekspertise på lokalt, regionalt og sentralt nivå ivaretas ved uønskede hendelser, ulykker og tilsiktede handlinger i hele krisespekteret og at det inkluderes i planverk og øves. Politiet, Forsvaret, Kystverket, Helsedirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet deltar i myndighetsgruppen for arbeidet. Gjennom arbeidet i samvirkeområdet skal det utvikles faglig ekspertise og et beredskapsnettverk for rådgivning til ansvarlige beredskapsaktører i håndterings- og normaliseringsfasen. Myndighetsgruppen for Samvirkeområdet CE-beredskap arbeider med å få på plass et slikt beredskapsnettverk.

Basert på utviklingstrekk og nye risikoer i samfunnet, er det utarbeidet beredskapsanalyser for batteribrann i ferge og eksplosjon og brann i avfallsanlegg. Slike analyser skal bidra til å avdekke avvik mellom beredskapsnivå og dimensjonerende hendelsestyper for å gi økt kunnskap hos berørte aktører, slik som ulike beredskapsaktører, næringsliv, forvaltning og politiske myndigheter, og dermed danne grunnlag for prioriteringer og ressursdisponering. Prosessen med å utvikle analysene ble ledet av DSB med bred involvering. En beredskapsanalyse om uønsket hendelse med trusselstoff i kollektivtrafikken er ferdigstilt i januar 2024. Politidirektoratet og Forsvarets forskningsinstitutt har gitt innspill i arbeidet. Oppfølging av anbefalinger vil skje sektorvis og på tvers av sektorer.

Boks 7.4 Brann- og redningsvesenets samvirke med industrivernet

Forstørr bilde

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Flere forskrifter stiller krav til beredskap, blant annet forskrift om industrivern. Virksomhetene skal ha en egenberedskap tilpasset virksomhetenes risiko og den skal øves årlig. Dette er industrivernet, som også spiller en viktig rolle i et totalforsvarsperspektiv. Det er ca. 17 000 industrivernpliktige i om lag 1 200 virksomheter. Virksomhetene skal sørge for at relevante nød- og beredskapsetater og kommunen får tilstrekkelige opplysninger, slik at det offentlige kan planlegge sin beredskap.

Forståelse for og kunnskap om omfang, kompleksitet og konsekvenspotensialet i hendelser i industrien er vesentlig for hvordan brann- og redningsvesenet, både selv og sammen med industriaktørene, best mulig skal håndtere disse hendelsene.

Det har vært en økning i antallet industrivernpliktige virksomheter og en økning i antall innsatser de siste årene. Av virksomhetenes rapportering til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), fremkommer det at innsatsene har en betydelig konsekvensreduserende effekt, tilsvarende 75 prosent i snitt de siste ti årene. Dette gir et bilde av hvordan industriens egenberedskap er en vesentlig ressurs som må virke sammen med brann- og redningsvesenet. NSO har som hovedoppgave å organisere og føre tilsyn med industripliktige virksomheter. NSOs myndighetsrolle følges opp av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjennom årlige forvaltningsbrev.

7.3.4 Ny teknologi og kunstig intelligens

Forstørr bilde

Foto: Stian Olberg, DSB

Regjeringen vil legge til rette for at Norge aktivt bruker ny teknologi og samarbeider med andre land om utvikling av systemer som både forebygger og håndterer branner. Teknologiutviklingen skjer raskt, og med ny teknologi og kunstig intelligens (KI) følger det muligheter for nye og forbedrede måter å oppdage, evakuere og slokke branner på.

Brann- og redningsvesen rundt omkring i landet tester ut og skaffer seg erfaringer med innovative teknologiske løsninger, slik som droner, robotkamera til bruk i røykfylte tunneler og bygg, fjernstyrte roboter som kan gjøre slokkeinnsats og sensorteknologi som kan fange opp unormal temperaturøkning, for eksempel i elektriske anlegg eller piper.

Aktuell anvendelse av KI på kortere sikt for brann- og redningsvesenet, kan for eksempel være at KI benyttes til deteksjon av branner, til å predikere brannforløp og spredning eller til å forbedre varsling av branner. Dette vil kunne bidra til tryggere og raskere evakuering, for eksempel ved tunnelbranner hvor KI også kan brukes til å kommunisere med kjøretøy. På lengre sikt kan KI benyttes til mer avanserte prosesser, for eksempel til risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser. Tilgang til mer og bedre data, i samspill med KI, vil kunne bidra til mer helthetlige og treffsikre risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsanalyser, både for brann- og redningsvesenet, kommuner, fylker og nasjonale myndigheter.

Både i Australia og i California er KI tatt i bruk for å detektere og overvåke skogbranner. CAL FIRE40 har lansert et pilotprogram hvor KI overvåker kamerastrømmer og varsler om avvik for å detektere skogbrann på et tidlig tidspunkt. Den kunstige intelligensen bruker høydefinisjonskameraer strategisk plassert rundt i California for å gi tidlig varsling. I juni 2023 startet Australia arbeidet med å ta i bruk KI for å overvåke skogbranner i Sørøst-regionen med et system som kombinerer satellitteknologi, ultra-HD panoramakameraer og KI.

Ny teknologi og KI representerer banebrytende muligheter for brann- og redningsvesenet. Regjeringen vil bidra til bruk av ny teknologi som kan forbedre forebygging og slokking av branner, blant annet ved hjelp av KI.

Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen på KI og digital teknologi med et betydelig beløp de neste årene. Satsingen blir finansiert innenfor Kunnskapsdepartementets ramme. Forskningen vil bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

8 Utdanning, kompetanse og rekruttering

De kommunale brann- og redningsvesenene skal utføre risikobasert forebyggende arbeid og være forberedt på, og i stand til, å håndtere hendelsene de vil stå overfor. Dette krever dyktige og kompetente fagpersoner. Opplæringen og utdanningen av brann- og redningspersonell skal bidra til at befolkningen kan være trygg på at bistanden de får fra brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene (110-sentralene) holder god faglig kvalitet, uavhengig av hvor de bor i landet. I møte med dagens og fremtidens utfordringer, er det behov for å utvikle og ta i bruk kunnskap om hvilke brannforebyggende tiltak som gir mest mulig effekt og om hva som gir best mulig beredskap. Mangfold i rekrutteringen må vektlegges i et fremtidsrettet brann- og redningsvesen og ved 110-sentralene.

Regjeringen vil:

• sikre at den nye fagskoleutdanningen ved Brann- og redningskolen holder høy kvalitet

• videreføre modellen med en desentralisert grunnopplæring for deltidspersonell i brann- og redningsvesenet, og sikre at opplæringen videreutvikles og tilpasses utviklingsbildet og behovene i samfunnet

• utrede hvordan en ny og forbedret utdanning for ledere i både heltids- og deltidsstillinger i brann- og redningsvesenet kan innrettes

• revidere kompetansekravene i brann- og redningsvesenforskriften for å videreføre et kompetent brann- og redningsvesen i hele landet

• bidra til et etter- og videreutdanningstilbud som setter brann- og redningsvesenet og 110-sentralene i stand til å forebygge og håndtere dagens og fremtidens utfordringer

• legge til rette for tverrfaglige etter- og videreutdanningstilbud som styrker samvirket mellom nødetatene og øvrige beredskapsaktører

• sikre at brann- og redningsvesenet og 110-sentralene gjenspeiler befolkningssammensetningen i langt større grad enn i dag, og iverksette målrettede tiltak for å bidra til større mangfold, for eksempel med hensyn til etnisitet og kjønn

• iverksette målrettede tiltak for å sikre mangfold i ledende stillinger i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene

• sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening

• legge til rette for forsknings- og utviklingsaktivitet som møter dagens og fremtidens utfordringer på brann- og redningsområdet

• at brann- og redningsvesenet, Det lokale eltilsyn og politiet skal bedre samhandlingen for å øke kvaliteten på etterforskning av branner

8.1 Brann- og redningsskolen

Forstørr bilde

Foto: Tor Inge Heggen, DSB

Brann- og redningsskolen41 i Tjeldsund kommune i Troms er den sentrale utdanningsinstitusjonen for brann- og redningspersonell i Norge. Skolen tilbyr en offentlig toårig fagskoleutdanning for heltidspersonell til brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene (110-sentralene) og andre kvalifikasjonsgivende kurs innenfor brann, redning, forebygging, nødalarmering, oljevern, akutt forurensning og ledelse. Fagskoleutdanningen, som er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), er helt nyetablert og tok imot de første 20 studentene i januar 2024.

Brann- og redningsskolen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og DSB og har et eget styre. Styret er ansvarlig for at fagskolestudentene får den utdanningen som er forutsatt i akkrediteringen fra NOKUT, og for at virksomheten drives i samsvar med blant annet fagskoleregelverket og brann- og eksplosjonsvernregelverket. Kursvirksomheten ved Brann- og redningsskolen er ikke omfattet av fagskoleregelverket.

Infrastrukturen ved Brann- og redningsskolen er betydelig oppgradert de senere årene. Første halvår 2024 står et nytt og moderne øvingsfelt klart til å tas i bruk. Nytt undervisningsbygg og brannstasjon vil også stå klart. Oppgraderingen har vært nødvendig for å kunne tilby studentene ved fagskoleutdanningen fasiliteter og øvingsanlegg som sikrer at de får det læringsutbyttet som kreves ved en høyere yrkesfaglig utdanning for brann- og redningspersonell. Med den nye infrastrukturen på plass, kan Brann- og redningskolen gi utdanning og opplæring til henholdsvis 240 fagskolestudenter og 2 500 kurselever årlig ved anlegget i Tjeldsund.

8.1.1 Styrket grunnutdanning for heltids- og deltidspersonell

Ny fagskoleutdanning for heltidspersonell

Foto: Brann- og redningsskolen

Regjeringen vil sørge for at fagskoleutdanningen ved Brann- og redningsskolen holder høy kvalitet. Oppstarten av den nye fagskoleutdanningen i januar 2024 markerte en viktig milepæl og et stort løft for brannutdanningen i Norge. Med den nye utdanningen, ble grunnutdanningen av heltidspersonell til brann- og redningsvesenet og 110-sentralene, i likhet med andre etatsutdanninger, en del av det ordinære skolesystemet. Fagskoleutdanningen er en toårig åpen utdanning som alle kan søke seg til, i motsetning til den tidligere utdanningsmodellen som forutsatte at personellet var ansatt og hadde fått opplæring i et brann- og redningsvesen før de kunne gjennomføre åtte ukers kursopplæring ved Brann- og redningsskolen. Fremtidens brann- og redningspersonell kan oppnå studiepoeng fra fagskoleutdanningen og får mulighet til å ta en høyere fagskolegrad.

Når fagskoleutdanningen er i full drift, vil den ta imot 160 nye studenter i året, 80 hvert halvår. Studentene vil etter fullført grunnutdanning være kvalifisert til å søke på stillinger innenfor beredskap og forebyggende brannvern i landets brann- og redningsvesen og som operatør ved brann- og redningsvesenets 110-sentraler. Fagskolestudentene vil da ha gjennomført en teoretisk og praktisk utdanning hvor alle relevante brann- og redningsfaglige områder er representert.

Hovedvekten av undervisningen vil foregå ved Brann- og redningsskolen på Fjelldal i Tjeldsund kommune. Fagskoleutdanningen legger vekt på samspillet mellom teoretisk og praktisk opplæring, og undervisningen vil foregå i både ordinære klasserom, i feltklasserom og på øvingsfeltet. Studentene vil også tilbringe fire uker ved Justissektorens kompetanse- og øvingssenter i Stavern for å få opplæring i nødalarmering, og ett semester i praksis hos et brann- og redningsvesen og ved en 110-sentral.

De første studentene uteksamineres i desember 2025 og vil først da kunne fylle stillinger i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene. Kvalifikasjonskrav etter ny utdanningsmodell vil derfor bli regulert i brann- og redningsvesenforskriften sammen med bestemmelser som gir gode overgangsordninger mellom ny og tidligere modell. Brann- og redningsskolen vil, i samarbeid med lokale brann- og redningsvesen, også sette opp ekstra kurs for å redusere etterslep i grunnopplæringen av heltidspersonell etter tidligere utdanningsmodell.

Videreutvikling av grunnopplæringen for deltidspersonell

Det er ikke krav om fagskoleutdanning for deltidspersonell i brann- og redningsvesenet. Grunnopplæringen av deltidspersonellet skjer i dag etter en desentraliserte modell, med opplæring og fem ukers kursing lokalt. Kommunene skal sørge for at deltidspersonell i brann- og redningsvesenet har fullført opplæring og kurs innen to år etter at de ble ansatt.42

Kommunene har ansvaret for den praktiske tilretteleggingen av opplæringen, men får også støtte fra Brann- og redningsskolen. Støtten skal kvalitetssikre at opplæringen skjer i henhold til vedtatt kursplan og at den blir tilnærmet lik for heltids- og deltidspersonellet når det gjelder primæroppgavene og på tvers av kommunegrensene.

Regjeringen vil videreføre modellen med en desentralisert grunnopplæring for deltidspersonell, men ser også et behov for å videreutvikle opplæringen og sikre at den er tilpasset utviklingsbildet og behovene i samfunnet. Parallelt med etableringen av den nye fagskoleutdanningen har DSB, med stor grad av brukerinvolvering, gjennomført en evaluering av den eksisterende opplæringen for deltidspersonell. Basert på evalueringen, vil det være en viktig målsetting i det videre arbeidet at kompetansekravene til deltidspersonell i brann- og redningsvesenet balanserer hensynene til kvalitet og rekruttering på en god måte. Deltidspersonell vil hovedsakelig møte de samme utfordringene som heltidspersonell i sitt arbeid, og opplæringen må sikre at deltidspersonellet kan håndtere oppgavene på en tilfredsstillende og trygg måte. Samtidig må kravene til kompetanse og opplæring ikke bli så omfattende at de bidrar til å redusere rekrutteringsgrunnlaget.

Justis- og beredskapsdepartementet mener det er behov for å se nærmere på muligheten for mobilitet og karrierevei mellom brann- og redningsvesen med ulike former for organisering og dimensjonering, eksempelvis overgang fra deltids- til heltidsstilling. Slike vurderinger vil bli gjort i forbindelse med en pågående revisjon av kravene til opplæring og kompetanse i brann- og redningsvesenforskriften.

8.1.2 Utvikling av ny og forbedret lederutdanning

Det er flere ulike utdanningsløp som kvalifiserer for ansettelse som leder i et brann- og redningsvesen. Spennet går fra generell universitets- eller høgskoleutdanning på bachelornivå til relevant fagskole- eller fagutdanning eller etatsutdanning som brannkonstabel. Uansett utdanningsløp, må alle ledere i tillegg gjennomføre kursopplæring ved Brann- og redningsskolen.

Dagens lederkurs ved Brann- og redningsskolen er korte og må videreutvikles for å ivareta behovet for kompetanseutvikling i lederrollen. Kursene gir ikke tilstrekkelig kompetanse innen organisatorisk og administrativ ledelse (virksomhetsledelse), overordnet ledelse av innsatser og utrykningsledelse. Særlig er kompetanse innen personalledelse i liten grad dekket i dagens lederopplæring.

Regjeringen vil utrede hvordan en ny og forbedret utdanning for ledere i både heltids- og deltidsstillinger i brann- og redningsvesenet kan innrettes. En eventuell fremtidig lederutdanning skal blant annet ivareta fagskolestudentenes behov for videre utdanning til utrykningsleder og høyere lederfunksjoner, behovet for lederutdanning for personell som er ansatt etter tidligere utdanningsmodell og som aspirerer til lederstillinger og for ledere som rekrutteres fra virksomheter utenfor brann- og redningsvesenene og 110-sentralene. Muligheten for å utvikle lederutdanningen i et samarbeid med eksisterende fag- og høgskoletilbud skal vurderes.

Forstørr bilde

Foto: Brann- og redningsskolen

8.1.3 Etter- og videreutdanning

Regjeringen vil bidra til et etter- og videreutdanningstilbud som setter brann- og redningsvesenet og 110-sentralene i stand til å forebygge og håndtere dagens og fremtidens utfordringer. Brann- og redningspersonell kan ha behov for kompetanse som ikke inngår i den lovpålagte opplæringen og utdanningen. Dette kan for eksempel dreie seg om spesialisert kompetanse til å håndtere hendelser som krever spesialisert utstyr, eller behov for oppdatert kunnskap og kompetanse om forebygging og håndtering av branner som følge av klima- og teknologiutviklingen.

Godt samvirke og samarbeid mellom involverte aktører er sentralt ved håndtering av hendelser som oppstår. Regjeringen vil derfor også legge til rette for tverrfaglige etter- og videreutdanningstilbud som styrker samvirket mellom nødetatene og øvrige beredskapsaktører.

Utviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet må skje i tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene for nødetatene og andre relevante beredskapsaktører, utdanningsinstitusjoner og myndigheter. Det må gjennomføres en nærmere kartlegging av behovet for etter- og videreutdanning, hvilket kompetansenivå som er nødvendig for de forskjellige fagområdene og hvem som skal være ansvarlig for etablering og gjennomføring av utdanningen. Etter- og videreutdanningstilbudet bør legge til rette for både oppmøtebasert og digital undervisning.

Forstørr bilde

Foto: Mari Vold, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

8.2 Mangfold og likestilling

Forstørr bilde

Foto: Siv Kristin Hovland, Bergen brannvesen

Regjeringen arbeider for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og et tryggere, mer inkluderende og likestilt samfunn. Arbeidet for likestilling og mot diskriminering skal foregå på alle samfunnsområder. Selv om vi er kommet langt i arbeidet med et likestilt, mangfoldig og trygt samfunn for alle i Norge, er det fortsatt arbeid som gjenstår.

Brann- og redningsyrket er blant yrkene i offentlig sektor med minst mangfold. I 2022 var kvinneandelen i brann- og redningsvesenet 6 prosent. Kun 5 av totalt 170 brannsjefer var kvinner. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i brann- og redningsvesenet lå på 1 prosent. Det forebyggende personellet, inkludert feieren (brannforebyggeren), hadde den høyeste andelen kvinner og personer med innvandrerbakgrunn, med henholdsvis 18,5 prosent og 2,5 prosent. Blant beredskapspersonellet var 4,1 prosent kvinner og 0,8 prosent hadde innvandrerbakgrunn. Ved brann- og redningsvesenets 110-sentraler var andelen kvinner og personer med innvandrerbakgrunn blant operatørene på henholdsvis 12 prosent og 1,2 prosent.

Regjeringen har en klar målsetting om at brann- og redningsvesenet og 110-sentralene i årene fremover skal speile befolkningssammensetningen i langt større grad enn det som er tilfellet i dag. Det er nødvendig å bryte opp i mønstre i rekrutteringen til brann- og redningsyrket som resulterer i at ressurser, kunnskaper og ferdigheter som finnes i befolkningen ikke utnyttes. Brann- og redningsvesenet har svært høy tillit blant landets innbyggere. For at den høye tilliten og det gode omdømmet skal opprettholdes også i fremtiden, må de som arbeider i brann- og redningsvesenet forstå og kommunisere godt med alle lag og miljøer i befolkningen. Da er mangfold en suksessfaktor.

Det er et mål at det nye fagskolestudiet ved Brann- og redningsskolen skal gi et langt bredere rekrutteringsgrunnlag for brann- og redningsvesenet enn det som var tilfellet under den tidligere etatsutdanningsmodellen. Fagskoleutdanningen blir en viktig arena for kulturbygging og skal bidra til et mer mangfoldig og inkluderende brann- og redningsvesen. Studentene vil ta med seg kunnskapen og holdningene de tilegner seg under utdanningsløpet ut i arbeidslivet, noe som også vil stille krav og forventninger til kulturen og arbeidsmiljøet ved landets brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Det er nødvending å følge nøye med på utviklingen i søkermassen og opptaket til fagskolestudiet, og eventuelt iverksette tiltak dersom målsettingen om et større mangfold ikke nås.

Regjeringen ser et behov for å styrke arbeidet med mangfold og likestilling i brann- og redningsvesenet og 110-sentralene generelt og vil iverksette målrettede tiltak for å bidra til større mangfold med hensyn til blant annet kjønn og etnisitet. Regjeringen vil blant annet iverksette målrettede tiltak for å sikre mangfold i ledende stillinger i brann- og redningsvesenet og ved 110-sentralene.

8.3 Erstatning for skader som skyldes pålagt trening

Brann- og redningspersonell har et risikofylt yrke. Det er avgjørende at personellet gjennomfører realistisk trening og jevnlige tester slik at de settes i stand til å håndtere krevende oppdrag og kan ivareta egen og andres sikkerhet. Ansatte i brann- og redningsvesenet har ikke en tilsvarende særordning for skader som skyldes pålagt trening som den som ansatte i politiet har fått og som er foreslått for ansatte i kriminalomsorgen.

Ansatte og andre som tjenestegjør for politiet fikk fra 1. september 2022 rett til full erstatning for skader som skyldes pålagt organisert trening.43 Erstatningsordningen skal fange opp skader som ikke dekkes etter de generelle reglene i yrkesskadeforsikringsloven. I likhet med det som tidligere var tilfellet for enkelte politiansatte, har det også vært tilfeller der ansatte i kriminalomsorgen har opplevd å få skader som skyldes pålagt organisert trening, og som ikke har blitt godkjent som yrkesskade. Justis- og beredskapsdepartementet la derfor frem en lovproposisjon 15. mars 2024 som vil gi ansatte i kriminalomsorgen rett til full erstatning for skader som oppstår under pålagt organisert trening og øvelse.

Regjeringen vil sikre regler som gir ansatte i brann- og redningsvesenet rett til erstatning ved skader som skyldes pålagt trening. Siden ansatte i brann- og redningsvesenet har sitt ansettelsesforhold i kommunal sektor, er det behov for å lage egne tilpassede modeller. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag å vurdere hvordan en slik erstatningsordning kan utformes. DSB skal legge frem et forslag innen 1. juli 2024, som vil danne et utgangspunkt for nødvendige regelverksendringer.

8.4 Kunnskapsbasert brannsikkerhetsarbeid

8.4.1 Forskning og utvikling

Regjeringen vil legge til rette for forsknings- og utviklingsaktivitet som møter dagens og fremtidens utfordringer på brann- og redningsområdet. Forskning er en viktig kilde til kunnskap, både for nasjonale myndigheter og brann- og redningsvesenet.

Behovet for ny kunnskap fra forskning øker i takt med utviklingen i samfunnet. Kunnskap fra forskning anvendes blant annet som grunnlag for informasjon og veiledning, regelverksutvikling og i forbindelse med opplæring ved Brann- og redningsskolen. Muligheter og konsekvenser som følger av klima- og teknologiutvikling, omstilling til et lavutslippssamfunn og demografisk utvikling er blant forholdene det trengs ny kunnskap om for at regelverket og andre virkemidler skal holde tritt med utviklingen.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–203244 skal sette kursen for politikkutviklingen innen forskning og høyere utdanning. Formålet er å koordinere politikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet. I Langtidsplanen konkretiserer regjeringen mål og tematiske prioriteringer. Målene og prioriteringene angir de områdene hvor regjeringen mener det er viktigst med kunnskapsutvikling i årene fremover. Samfunnssikkerhet og beredskap er fremhevet som en tematisk prioritering og innebærer blant annet kunnskaputvikling innenfor områdene alvorlige naturhendelser og teknologi og samfunnssikkerhet. Forskningsrådet er det viktigste organet for å realisere regjeringens overordnede forskningspolitikk.

Det har over flere år vært et formalisert samarbeid mellom DSB og Norges Branntekniske Laboratorium ved SINTEF. Dette brannfaglige miljøet i Trondheim er nå en del av RISE Fire Research (RISE) som har fått årlig bevilgning over statsbudsjettet. DSB følger opp samarbeidet gjennom konkretisering av oppdrag og prosjekter.

Med etableringen av Fire Research and Innovation Centre (FRIC) i 2019, har det blitt enda større satsning på brannforskning. Senteret ledes av RISE med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Målet med FRIC er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet. I tillegg skal FRIC bidra til styrket samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning på brannområdet. DSB er partner i senteret sammen med flere andre offentlige og private aktører. Gjensidigestiftelsen bidro til etableringen av senteret gjennom «Det store brannløftet». Stiftelsen har besluttet å støtte en videreføring av FRIC i tre nye år etter 1. mars 2024.

8.4.2 Brannetterforskning

Branner forårsaker årlig tap av en rekke menneskeliv og store materielle verdier, og det er ikke uvanlig at branner har sammenheng med annen alvorlig kriminalitet. Oppklaring av brannsaker er viktig, ikke bare for å avdekke brannårsaken og forfølge straffbare forhold i den enkelte sak, men også av hensyn til kunnskapsgrunnlaget politiets etterforskning bidrar med i det brannforebyggende arbeidet.

Branner skal etterforskes med sikte på å avklare brannårsaken, selv om det ikke er mistanke om et straffbart forhold.45 Etterforskning skal dermed iverksettes uavhengig av om det er grunnlag for å åpne en ordinær etterforskning. Dersom det innledningsvis er mistanke om et straffbart forhold, eller en slik mistanke oppstår underveis i etterforskningen av årsaksforholdene, iverksettes ordinær etterforskning for å avklare om det også er begått et straffbart forhold.

Når det settes i gang etterforskning av årsaken til en brann, skal politiet informere berørte offentlige myndigheter om dette.46 Det kan også være aktuelt å kontakte relevante tilsynsmyndigheter før en etterforskning settes i gang.47 Dette kan for eksempel være DSB ved mistanke om at vedlikeholdsplikter etter brann- og eksplosjonsvernregelverket er brutt eller Direktoratet for byggkvalitet dersom saken gjelder mulig brudd på bygningstekniske krav etter plan- og bygningsregelverket. De aktuelle myndighetene kan bli bedt om å gi veiledning om regelverket de forvalter. I kompliserte saker kan de også bli bedt å gi en vurdering av om det foreligger brudd på regelverket. Spørsmålet om straffeskyld skal de ikke uttale seg om.

Branner kan være utfordrende å etterforske og krever teoretisk og praktisk kompetanse og erfaring innenfor ulike fagområder. I mange brannsaker er det behov for bistand fra sakkyndige for å avklare årsaksforhold og brannens sprednings- og farepotensial. Dersom det er spørsmål om en brann skyldes feil i et elektrisk anlegg, skal politiet be om bistand fra Det lokale eltilsyn (DLE), som er pålagt å bistå politiet i brann- og ulykkesetterforskning.48 Gjelder saken en mulig overtredelse av straffeloven49 på grunn av fare for tap av menneskeliv, må det innhentes en sakkyndig vurdering av hvordan brannen ville utviklet seg om den ikke ble slokket og om risikoen for tap av menneskeliv.

Regjeringen vil at brann- og redningsvesenet, DLE og politiet skal bedre samhandlingen for å øke kvaliteten på etterforskning av branner. Mange av politidistriktene har i dag helt eller delvis etablert regionale tverrfaglige etterforskningsgrupper med representanter fra politiet, brann- og redningsvesenet og DLE. Gruppene ledes av politiet, og i den enkelte sak av påtalemyndigheten. Erfaringene med de tverretatlige brannetterforskningsgruppene er positive, og Politidirektoratet (POD) anbefaler at alle politidistrikter etablerer minst én slik etterforskningsgruppe. Der slike grupper etableres, må det være skriftlige avtaler om samarbeidet med tydelige rammer for oppdraget og med presisering av roller, ansvarsforhold og taushetsplikt.

For å styrke etterforskning og påtalemyndigheten, ble det i budsjettet for 2024 bevilget 80 mill. kroner til mer kapasitet, kvalitet og kompetanse i straffesaksbehandlingen.50 37 mill. kroner gikk til flere etterforskere i politidistriktene, mens 43 mill. kroner gikk til å styrke Den høyere påtalemyndighet. Dette er tiltak som blant annet kan bidra til bedre brannetterforskning.

Utdanning og kompetansebygging om brannetterforskning foregår på flere ulike arenaer. Den formelle utdanningen av brannetterforskere skjer ved Politihøgskolen. Skolens videreutdanning innenfor brannetterforskning ble i 2012 åpnet for deltakere fra brann- og redningsvesenet og DLE. DSB har, i samarbeid med Brann- og redningsskolen og Kripos, etablert et to ukers brannutrederkurs for ansatte i DLE, som samarbeider med politiet om brannetterforskning. Kurset er delvis åpnet for deltakere fra brann- og redningsvesenet og politiet. DSB arrangerer også årlige obligatoriske brannetterforskningskonferanser for ansatte i DLE.

For å kunne målrette det brannforebyggende arbeidet, er det avgjørende for myndighetene å ha kunnskap om årsakene til at branner oppstår. Dette er bakgrunnen for at politiet skal rapportere om brannårsak til DSB.51 Rapporteringen fra politiet har hatt betydelige mangler. I 2022 ba POD politidistriktene om å følge opp plikten til å innrapportere brannårsak til berørte offentlige myndigheter.

8.4.3 Undersøkelser og evalueringer

I tillegg til kunnskap fra brannetterforskning, bidrar også evalueringer og undersøkelser til å frembringe kunnskap som er viktig for å videreutvikle det brannforebyggende arbeidet og beredskapsarbeidet.

Brann- og redningsvesenet skal evaluere og lære etter hendelser. I 2015 ble brann- og eksplosjonsvernloven endret, og kommunen fikk en plikt til å evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet.52 Lovendringen skal bidra til å skape en kultur i brann- og redningsvesenet for å arbeide systematisk med læring fra branner og andre relevante hendelser. Plikten er konkretisert i brann- og redningsvesenforskriften med et krav om implementering av læring etter hendelser.53 Brann- og redningsvesenet skal evaluere det forebyggende arbeidet etter branner som har hatt, eller kunne ha fått, alvorlige konsekvenser.54

Sentrale myndigheter, slik som for eksempel DSB og Direktoratet for byggkvalitet, samarbeider i enkelte tilfeller med forskningsmiljøer for å identifisere læringspunkter fra hendelser som kan ha nasjonal læringsverdi. DSB gjennomfører også noen ganger, ved særskilt behov, evalueringer på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Statens havarikommisjon (SHK) skal undersøke ulykker og alvorlige hendelser innenfor luftfarts-, jernbane-, veg-, sjøfarts- og forsvarssektoren. Dette kan også innebære å undersøke alvorlige ulykker hvor brann enten er årsaken til ulykken eller en følgekonsekvens av ulykken.

Evaluering og læring etter branner er nødvendig for å forebygge at lignende hendelser skjer igjen. Selv om det gjøres undersøkelser og evalueringer, er det ikke alle alvorlige branner som undersøkes. Brann- og redningsvesenene har også ulike forutsetninger for å evaluere branner. Ikke alle har fagmiljøer med dedikerte ressurser til evaluering og nødvendig kompetanse.

Virkemidler og tiltak som kan bidra til mer læring etter branner og deling av kunnskap bør vurderes. Mulige tiltak kan blant annet være tiltak som fremmer samarbeid for læring, utdannings- og opplæringstiltak og etablering av en egen undersøkelseskommisjon for storbranner. Tiltakene må utredes nærmere og må ses i sammenheng med andre mulige tiltak på området.

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Stortingsmeldingen redegjør for regjeringens politikk for å videreutvikle brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar og en kommunal oppgave som i hovedsak reguleres i brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Meldingen tar ikke sikte på å gi en uttømmende gjennomgang av alt som gjøres av betydning på brannområdet, men fremhever noen viktige og sentrale områder.

Den forrige helhetlige meldingen om brann- og redningsvesenet ble lagt frem for Stortinget med St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet. De overordnede nasjonale målene for brannvernarbeidet har ligget fast siden den gang. Regjeringen bekrefter i denne meldingen at de nasjonale målene i hovedsak også vil være styrende og retningsgivende i årene som kommer. En videreføring av de nasjonale målene vil bidra til kontinuitet i arbeidet og vil ligge til grunn for fremtidige tiltak på brannområdet.

Regjeringen understreker viktigheten av brannforebygging i meldingen. Branner medfører betydelige kostnader for samfunnet. Skader og lidelser som følge av brann har både direkte og indirekte kostnader. Brann- og redningsområdet hadde netto driftsutgifter til beredskap og forebygging på 5,6 mrd. kroner i 2022. Den samlede skadeutbetalingen var i 2022 på over 6,9 mrd. kroner Det er utfordrende å spesifisere kostnader knyttet til helseutgifter og personskadeerstatninger etter brannhendelser. Det er i tillegg vanskelig å tallfeste de psykologiske effektene av å ha vært utsatt for en brannhendelse, eller vurdere verdien av tapte, uerstattelige kulturminner. Effektiv forebygging av branner vil spare samfunnet for betydelige kostnader.

I meldingen peker regjeringen på en retning videre for brann- og redningsvesenet som i stor grad innebærer å ta vare på det som fungerer bra i dag. Regjeringen ønsker å bygge videre på styrkene til brann- og redningsvesenet. Tiltak som foreslås i meldingen kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Forslagene som skal utredes videre vil kunne ha økonomiske og administrative konsekvenser, dersom det senere besluttes at de skal gjennomføres. Slike tiltak vil ikke kunne iverksettes før det er budsjettmessig dekning for å håndtere konsekvensene. Eventuelle utgifter som går ut over gjeldende budsjettrammer vil regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettfremleggelsene.

Regjeringen vil understreke at brann- og redningsvesenet er et kommunalt ansvar. Det vil være lokale vurderinger og lokale risiko- og sårbarhetsanalyser som ligger til grunn for kommunens prioriteringer, utover lovkravene som gjelder for de kommunale brann- og redningstjenestene.

Flere av de foreslåtte tiltakene i meldingen er allerede igangsatt, blant annet forprosjekt for ny nød- og beredskapskommunikasjon som skal erstatte Nødnett på sikt og etableringen av fagskoleutdanning ved Brann- og redningsskolen.

Ny nød- og beredskapskommunikasjon

Dagens Nødnett fungerer godt, men det er basert på utgående teknologi og må på sikt erstattes med en ny løsning for nød- og beredskapskommunikasjon for å opprettholde og videreutvikle beredskapen og håndteringsevnen til nød- og beredskapsetatene. Konseptet regjeringen har valgt, hvor staten skal eie den tekniske plattformen og kjøpe dekning og kjernenett kommersielt, ivaretar nasjonal kontroll og trygghet og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Stortinget sluttet seg i desember 2023 til regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 40 mill. kroner til å etablere et forprosjekt for nytt Nødnett, jf. Innst. 6 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) Justis- og beredskapsdepartementet.

Fagskoleutdanning ved Brann- og redningsskolen

Ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell startet opp i januar 2024. De første studentene begynte utdanningen ved samfunnssikkerhetssenteret i Sandnes (SASIRO) i Rogaland. Stortinget sluttet seg i desember 2023 til regjeringens forslag om å øke den samlede bevilgningen med 52,9 mill. kroner til byggeprosjekt og brukerutstyrsprosjekt i forbindelse med etablering av fagskolen, jf. Innst. 16 S, jf. Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet. Stortinget sluttet seg også til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 88,2 mill. kroner til drift av fagskolen i 2024, jf. Innst. 6 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S (2023–2024) Justis- og beredskapsdepartementet.