3 Innspill fra Akademikerne

Etter- og videreutdanningsreformen. Modell for partenes deltakelse i finansieringen – 2-delt fondsstruktur.

Modellen tilsikter at hovedtyngden av det økonomiske grunnlag for Kompetansereformen skal administreres på bedrifts-/virksomhetsnivå for å sikre et nært forhold mellom den instans som treffer beslutninger om utdanningspermisjoner og andre utdanningstiltak og disponeringen av midlene i forhold til bedriftenes/virksomhetenes lokale behov og strategi for kompetanseøkning. Videre tilsiktes at en så langt det er mulig skal unngå å måtte bygge opp et stor administrativt apparat for å samle inn og refordele de økonomiske midler. Endelig pekes på at etterutdanningsmønsteret for store grupper karakteriseres av relativt hyppige, men kortvarige fravær fra arbeidet, noe som tilsier mest mulig ubyråkratiske prosedyrer for avgjørelse av søknader om permisjon og støtte til livsopphold m.v under permisjon. Gjennom en 2-deling av økonomien gir modellen samtidig grunnlag for å løse fellesoppgaver på nasjonalt nivå.

Formål

Formålet med partenes samarbeid om å finansiere kostnader ved reformen må være å skape et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for:

1. å «toppfinansiere» støtte til livsopphold for «Ny sjanse»-kandidater, dvs. yte støtte utover forbedrede regler for støtte fra Lånekassen.

2. å yte støtte til livsopphold og utdanningskostnader under permisjon for kompetansegivende videreutdanning i tillegg til det som følger av Lånekassens regler.

3. å yte støtte til livsopphold og utdanningskostnader under permisjon for annen videreutdanning og etterutdanning som på individuelt grunnlag er initiert av arbeidstakerne.

4. å yte støtte til kartlegging av opplæringsbehov i virksomhetene.

5. å yte støtte til utvikling og planlegging av opplæringstiltak tilpasset arbeidslivets behov – både i bedriftene og nasjonalt.

6. å yte utjevningsstøtte til virksomheter med få ansatte eller som dokumenterer særlig opplæringsbehov.

Merknad:

Bedriftenes/virksomhetenes ansvar for å organisere og finansiere tiltak for egne opplæringsbehov må prinsipielt bestå selv om det vil være en «gråsone» mellom partsfinansiering og bedriftens egen finansiering av opplæring. Dvs. utgifter til kompetanseøkning som følger av Hovedavtalens kap 16 eller bestemmelser med tilsvarende formål og eventuelle andre avtalebestemmelser og som ikke dekkes gjennom de regler som måtte gjelde for den partsfinansierte ordning, må dekkes av bedriften selv.

Organisering

Akkumulering av midler til de formål som er nevnt bør organiseres som en kombinasjon av:

• avsetninger/fond i den enkelte bedrift/virksomhet og

• et nasjonalt fond (stiftelse).

Bedriftsvise/virksomhetsvise fond skapes ved en kombinasjon av:

1. en pliktig avsetning av bedriftens/virksomhetens midler minst svarende til 0,x prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgiften, og

2. et pliktig trekk i den enkelte arbeidstakers lønn svarende til 0,y prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.

Merknader:

1. Reglene må omfatte alle bedrifter/virksomheter i Norge, også en-mannsforetak (med enkelte særregler). Avgrensning av enheter må i hovedregelen følge skattelovens avgrensning av hva som er skattesubjekt. I staten må det kunne avgjøres internt i hvilken grad staten skal oppfattes som én virksomhet med tilhørende sentralt fond for fellestiltak og enkeltvirksomheter med lokalt fond. I den enkelte kommune/fylkeskommune kan det forholdes tilsvarende.

2. På en «almengjort» måte må alle bedrifter/virksomheter og næringsdrivende med minimum 1 ansatt i minimum x prosent stilling pålegges å foreta avsetning. Det bør innføres en ny hjemmel i skatteloven for fradrag for avsetning til et bedriftsvist kompetansefond. Gjennom forskrifter bør det settes en øvre grense for den fradragsberettigede avsetningen, for eksempel 5 prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Avkastning av avsetningen bør inngå i fondet og også være skattefritatt for bedriften, men bør ikke regnes som avsetning, dvs. at det må ikke være anledning for bedriften å benytte avkastning til å dekke kravet til minimumsavsetning.

3. Det bør være anledning til å variere avsetningen utover minimumsnivå fra år til år, avhengig av bedriftens økonomiske situasjon og utdanningsbehov. Det bør imidlertid legges begrensninger på muligheten for å akkumulere de årlige avsetningene over flere år. Dette for å sikre at midlene faktisk brukes til utdanningsformål, og ikke blir skatteutsettelse/strategisk skatteplanlegging, for eksempel ved at avsetningsbeløp som er ubenyttet etter 2 år skattlegges som overskudd kombinert med en hel eller delvis overføring av midlene til det nasjonale fondet.

Fondet administreres av bedriften/virksomheten selv, underlagt vanlige regler for ansattes medbestemmelse og regler for revisjon.

Det nasjonale fond skapes ved:

1. en pliktig innbetaling av 20 prosent av inntektene/minsteavsetningene i de bedriftsvise/virksomhetsvise fond, og

2. eventuelle bidrag fra staten (i egenskap av myndighet og tredje part).

Fondet foreslås administrert av Statens Lånekasse underlagt et styre sammensatt av myndighetene og partene.

Ytelser fra fondene

Bedriftsvise/virksomhetsvise fond

Det bør kunne benyttes inntil 20 prosent av inntektene/avsetningene til dekning av kostnader ved kartlegging av opplæringsbehov og utvikling og planlegging av opplæringstiltak i bedriften/virksomheten.

Fondene skal yte støtte til:

1. Livsopphold og utdanningskostnader i tillegg til det som følger av Lånekassens regler, ved bruk av lovfestet rett til permisjon for kompetansegivende videreutdanning.

2. Livsopphold og utdanningskostnader under permisjon for annen videreutdanning og etterutdanning som på individuelt grunnlag er initiert av arbeidstakerne i medhold av lovfestet individuell rett.

   Merknad:

   Bedrifter/virksomheter som avsetter midler utover minstekravet, kan benytte fondet til å yte støtte til livsopphold og utdanningskostnader også for utdanningspermisjoner som faller utenfor arbeidstakernes lovfestede rett.

3. Bedriftens/virksomhetens kostnader til kartlegging av behov for økt kompetanse i bedriften/virksomheten og planlegging av opplæringstiltak.

4. Bedriftens/virksomhetens kostnader ved utvikling av nye opplæringstiltak i bedriften/virksomheten.

Individuell søknad om støtte fra ordningen til livsopphold og utdanningskostnader ved permisjoner som faller inn under ordningens formål avgjøres av arbeidsgiver i samråd med arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte innen rammen for inntekter/avsetninger/eventuell utjevningsstøtte for den enkelte bedrift/virksomhet.

Rett til støtte fra den bedrifts-/virksomhetsvise fondsordning til permisjonskostnader begrenses til et beløp svarende til full lønn for gjennomsnittlig 1 mnd per år per ansatt med mindre noe annet avtales innen bedriften/virksomheten.

Nasjonalt fond

Fondet yter støtte til:

1. «Toppfinansiering» av støtte til livsopphold for «Ny sjanse»-kandidater, dvs. støtte utover det som følger av Lånekassens regler.

2. Kartlegging av opplæringsbehov på nasjonalt nivå.

3. Utvikling av nasjonale strategier for kompetanseøkning og utvikling/planlegging av opplæringstiltak på det nasjonale plan tilpasset arbeidslivets behov.

4. Utjevning for virksomheter med få ansatte/særlig opplæringsbehov.

Særregler for enmannsforetak/selvstendig næringsdrivende

Ansatte hos selvstendig næringsdrivende faller inn under reglene ovenfor. For den næringsdrivende selv må gjelde følgende regler:

1. Det gis anledning til fradrag for en avsetning på inntil kr. x per år inntil akkumulert kr. y. Avsetningsbeløpet bindes på konto i Norges Bank som forrentes med 2 prosent pa. Avkastningen gjøres skattepliktig.

2. Hele avsetningsbeløpet må være benyttet innen 6 år fra utløpet av det inntektsåret hvor innskudd første gang gjøres. Avsetningen bør kunne benyttes til alle formål som per i dag er fradragsberettiget samt til tilsvarende formål som bedriftsvise fond jf ovenfor.

Merknader:

1. Utgifter til livsopphold kan innenfor opptrukne regler og krav til dokumentasjon av faktisk fravær i utdanningsøyemed dekkes av avsatte midler. Dette beskattes på vanlig måte. Dette betyr i praksis at de næringsdrivende gis anledning til å spare til utdanningsformål og gis en skatteutsettelse i så måte.

2. Dersom innestående midler benyttes i strid med bestemmelsene, eller ikke er benyttet innen 6-årsfristen, bør beløpet tas til inntekt og tillegges et renteelement på 10 prosent per år fra utløpet av det år hvor fradrag er krevet til utløpet av det år hvor inntektsbeskatning skjer.

3. Fradrag for avsetning kreves på særskilt skjema med bekreftelse om foretatte innskudd i Norges Bank. Inntektsføring skjer på samme skjema med vedlagt dokumentasjon for bruk som skal medfølge selvangivelsen.

Gjennomføring

For å sikre like konkurransevilkår mellom organiserte og ikke-organiserte bedrifter/virksomheter, forutsettes at de regler partene blir enige om blir gjort allment gjeldende gjennom en egen lov.

Reformen bør innfases slik at det er samsvar mellom mulighetene for å ta ut individuelle permisjonsrettigheter, bedriftenes/virksomhetenes behov og utviklingen og implementeringen av hensiktsmessige opplærings- og utdanningstilbud.