Litteraturliste

Agenda Kaupang (2016). Helhetlig gjennomgang av tolkeområdet. Rapport nr. R9158

Agerup, C.H. (2018). Tegnspråk, talespråk, skriftspråk og … En kvalitativ studie av hvordan døve og hørselshemmede elever og deres hørende lærer kommuniserer i undervisning på en knutepunktskole. Masteroppgave, NTNU

Allard, K. og Pichler, D.C. (2018). Multi-modal visually-oriented translanguaging among Deaf signers. I: Translation and Translanguaging in Multilingual Contexts 4(3), 385–405

Alstad, C. (2021). Språktilegnelse og leseferdigheter hos barn med nedsatt hørsel i mild til moderat grad. Hva sier forskningslitteraturen om utvikling og tilrettelegging? En teoretisk monografi. Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Alstad, G.T. (2016). Andrespråk og flerspråklighet i barnehagen. Forskningsperspektiver på barnehagepraksiser. Fagbokforlaget

Amundsen, V.V., Wie, O.B., Myhrum, M. og Bunne, M. (2017). The impact of ethnicity on cochlear implantation in Norwegian children. I: International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology 93, 30–36

Andersson, S. og Lyngbäck, L.A. (2022). ‘But I feel more at home in the Deaf world even if I can talk’. D/deaf adolescents’ experiences of transitioning from a mainstream school to a Deaf school in Sweden. I: Deafness and Education International 24(3), 1–18

Andrews, J., Logan, R. og Phelan, J. (2008). Milestones of Language Development. I: Advance for Speech-Language Pathologists and Audiologists, 18(2), 16–20

Angelini, R. (2023). Contrasting Technologists’ and Activists’ Positions on Signing Avatars. I: Extended Abstracts of the 2023 CHI Conference on Human Factors in Computing Systems (Article No. 566), 1–6

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2008). Tolkeutredningen 2008. Framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede

Arkivverket (2020). Bevaringsplan for privatarkiv i Arkivverket

Armstrong, D.F. (2000). William C. Stokoe, Jr. Founder of sign Language Linguistics1919–2000. Nekrolog tilgengelig på nettstedet til Gallaudet-universitetet

Arnesen, D. og Sivesind, K.H. (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019. Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, rapport 2020:5

Arnesen, K. (2003). På vei mot tospråklig opplæring og dagens døveundervisning. Et streiflys på lover, reguleringer og læreplaner. Noen milepæler (1825–2003). Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 21

Askim, J. og Hernes, V. (2017). Bosetting av flyktninger: Hvem bør få siste ord – kommunene, staten eller flyktningen selv? I: Askim, J., Kolltveit, K., Røe, P.G (red.) En smartere stat. Veier til bedre politikk og styring

Aspen, Ø. (2010). Døve elevers tospråklighet. Kvalitativ undersøkelse av tospråklig døve elevers undervisningstilbud i tegnspråk og lesing/skriving. Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Aspøy, T.M. og Bråten, B. (2014). Språklige rollemodeller. Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes. Fafo-rapport 2014:07

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. OsloMet, NOVA Rapport 5/22

Ballangrud, A.J.B. og Søbstad, M. (2023). Kommentar til likestillings- og diskrimineringsloven, oppdatert 28. april 2023. Juridika/Universitetsforlaget

Barli, K.S. (2003). Døv i «den inkluderende skole». «I spenningsfeltet mellom einskap og mangfald» (St.meld. nr. 28 1999:10,11). Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 18

Barneombudet (2022). Hvem skal jeg snakke med nå? Rapport om psykisk helsetilbud til barn og unge i kommunene

Bauman, H.-D.L. (2004). Exploring the Metaphysics of Oppression. I: Journal of Deaf Studies 9(2), 239–246

Becker, F. og Erlenkamp, S. (2007). Et språkløst liv med cochleaimplantat? I: Tidsskrift for Den norske lægeforening. 127(21), 2836–2838

Bendiksen, L.R.L. og Haugli, T. (2023). Sentrale emner i barneretten. 5. utgave. Universitetsforlaget

Bengtsson, S., Larsen, E.B. og Sommer, M.L. (2014). Døvfødte børn og deres livsbetingelser. SFI – Det nationale forskningscenter for velfærd, SFI-rapporter 14:06

Berg, B., Svendsen, S., Sætermo, T., Øverland, M.B. og Mjøen, O.M. (2023). Minoritetsspråkliges erfaringer med tolking i møte med det offentlige. NTNU Samfunnsforskning

Berge, S.S. (2020). Læreres forventninger til tegnspråktolkers yrkesrolle i videregående opplæring. I: Spesialpedagogikk 3/2020, 47–61

Berger, L., Pyers, J., Lieberman, A. og Caselli, N. (2023). Parent American Sign Language skills correlate with child–but not toddler–ASL vocabulary size. I: Language Acquisition, publisert elektronisk

Bergman, B. (2012). Barns tidiga teckenspråksutveckling. Stockholms universitet, Institutionen för lingvistik, Forskning om teckenspråk XXII

Berhovde, M. (2020). Funksjonshemmede og sysselsetting. Blir døve og svaksynte med høyere utdanning undervurdert i arbeidsmarkedet? Masteroppgave, Norges handelshøyskole

Bickford, J.A., Lewis, M.P. og Simons, G.F. (2015). Rating the vitality of sign languages. I: Journal of Multilingual and Multicultural Development 36(5), 513–527

Birkeland, S. (2016). Hørselsrehabilitering i Norge. Artikkel publisert på nettstedet til Nordiska audiologiska sällskapet

Bjørhusdal, E. (2014). Nynorskelevar i minoritetsposisjon. Ein språkpolitisk analyse. Innleiing på haustkonferansen til Noregs Mållag. Upublisert og stilt til disposisjon for utvalget av forfatteren

Bjørnshagen, V. og Østerud, K.L. (2021). Diskriminering av funksjonshemmede i arbeidslivet. Funn fra et felteksperiment og oppfølgingsintervjuer. I:Søkelys på arbeidslivet 38(3–4), 210–225

Blom, H. og Marschark. M. (2014). Simultaneous Communication and Cochlear Implants in the Classroom? I: Deafness & Education International 17(39), 123–131

Borchgrevink, H.M. (2001). Cochleaimplantat. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening. 121(25), 2915

Breivik, J-K. (2007). Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser. Universitetsforlaget

Bruin, M. (2019). Familien som praksisfellesskap. Implikasjoner for foreldreveiledning. I: Ohna, S.E. og Simonsen, E. (red.) Barn med nedsatt hørsel. Læring i fellesskap. Gyldendal

Bruin, M. (2017). Parents’ Experiences on Follow-up of Children’s Language Learning after Cochlear Implantation. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger

Bruin, M. og Nevøy, A. (2014). Exploring the Discourse on Communication Modality After Cochlear Implantation. A Foucauldian Analysis of Parents’ Narratives. I: The Journal of Deaf Studies and Deaf Education 19(3), 385–399

Brunstad, E. (2003). Nordisk purisme. I: Språknytt 2/2002, 10–14

Butler, Y.G. (2013). Bilinguism/Multilinguism and Second-Language Acquisition. I: Bhatia, T.K. og Ritchie, W.C. (red.) The Handbook of Bilingualism and Multilingualism. Blackwell. Second Edition

Bybee, J. (2006). From usage to grammar. The mind’s response to repetition. I: Language 82(4), 711–733.

Bø, T.P. (2018). Potensial for flere funksjonshemmede i arbeid. SSB analyse 2018/21

Bøhn, A. (2022). Kommentar til domstolloven, oppdatert 21. juni 2022. Juridika/Universitetsforlaget

Cooper, R. L (1990). Language planning and social change. Cambridge University Press

Cummins, J. (1979). Linguistic Interdependence and the Educational Development of Bilingual Children. I: Review of Educational Research 49(2), 222–251.

Danske Døves Landsforbund (2021). Status på dansk tegnsprog. Undersøgelsesrapport 2020

Danske Døves Landsforbund (2015). Evaluering af brugen af døve tegnsprogstolke

Deloitte og Proba samfunnsanalyse (2017). Evaluering av omstillingen i Statped.På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

De Meulder, M. og Haualand, H. (2021). Sign language interpreting services. A quick fix for inclusion? I:Translation and interpreting studies 16(1), 19–40

De Meulder, M., Kusters, A., Moriarty, E., Murray, J.J. (2019). Describe, don’t prescribe. The practise and politics of translanguaging in the context of deaf signers. I: Journal of multilingual and multicultural development 40(10), 892–906

De Meulder, M. og Murray, J.J. (2021). The illusion of choice in inclusive education. I: International Journal of Inclusive Education, publisert elektronisk

De Vos, C. (2012). Sign spatiality in Kata Kolok. How a village sign language in Bali inscribes its signing space. I: Sign Language & Linguistics 16(2), 277–284

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) (2019). Innbyggerundersøkelsen 2019. Hva mener innbyggerne? Difi-rapport 2019:8

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (2020). Sluttrapport for Nød-tekst-piloten

Djuve, A.B., Kavli, H.C., Sterri, E.B. og Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Fafo-rapport 2017:31

Edland, H. og Eidberg, M. (2022). Kartleggingsseminar om norsk tegnspråk med døve og hørselshemmede tegnspråklige førstespråkpedagoger. Upublisert rapport fra seminar arrangert av Språkrådet 24. juni 2021, transkribert og oversatt fra norsk tegnspråk for Språkrådet

Egan, G. og Reese, R.J. (2019). The Skilled Helper. A Problem-Management and Opportunity-Development Approach to Helping. 11th edition. Cengage Learning

Eilertsen, L.-J. (2019). Kombinerte vansker. En utfordring for deltakelse? I: Ohna, S.E. og Simonsen, E. (red.) Barn med nedsatt hørsel. Læring i fellesskap. Gyldendal

Eimhjellen, I.S. (2008). Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel. Fellesskap og frigjering gjennom internettverk. I: Tidsskrift for ungdomsforskning, 8(2), 43–67

Eimhjellen, I.S. (2007). Nettsosialisering, hørsel og tilhørsel Om unge døve sin bruk av internett. Masteroppgave, Universitetet i Bergen

Emmorey, K. (2017). Evidence that use of sign language is NOT «distracting». Kommentar til Geers mfl. (2017) publisert på nettstedet til tidsskriftet Pediatrics

Eng, H. og Kjøbli, J. (2017). Foreldrerollen og samfunnet. Familiestøtte som forebyggende strategi. I: Eng, H., Ertesvåg, S.K., Frønes, I. og Kjøbli, J. (red.) Den krevende foreldrerollen. Familierettede intervensjoner for barn og unge. Gyldendal

Engberg-Pedersen, E. (2016). Er dansk tegnsprog et truet sprog? I: Sprogforum 63, 8–11

Engelsen, B.U. (2003). Ideer som formet vår skole? Læreplanen som idébærer. Et historisk perspektiv. Gyldendal

Engen, E.A. (1999). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Norsk for døve. En lingvistisk kommentar. Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 9

Enstad, F. og Bakken, A. (2022). Ungdata junior 2022. Nasjonale resultater. OsloMet, NOVA Rapport 6/22

Evensen, S.A., Natvig, J.B. og Larsen, Ø. (red.) (2015). Cochleaimplantasjon (CI). Revolusjon og utfordring for døves identitet, kultur og språk. Aktørseminar i Det Norske Videnskaps-Akademi, mandag 22. september 2014, I: Michael. Publication Series of The Norwegian Medical Society 12(1), 13–140

Fishman, J. (1991). Reversing language shift. Theoretical and empirical foundations of assistance to threatened languages. Multilingual Matters

FNs barnekomité (2006). Generell kommentar nr. 9 (2006). Rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne. Uoffisiell norsk oversettelse tilgjengelig på regjeringen.no

Forskningsrådet (2014). Utdanning og forskning i spesialpedagogikk – veien videre.Rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk

Foss, E.S. og Arnesen, H.S. (2022). Lærekompetanse i grunnskolen. Hovedresultater 2021/2022. Statistisk sentralbyrå. Rapporter 2022/50

Førland, O. og Rostad, H.M. (2019). Variasjon og uønsket variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. En kunnskapsoppsummering. Senter for omsorgsforsknings rapportserie nr. 4/2019

Førland, O., Ambugo, E.A., Dahl, Ø., Folkestad, B. Rostad, H.M. og Sundsbø, A. (2020). Variasjon i kvalitet i omsorgstjenestene. Et forskningsprosjekt som måler, kartlegger og analyserer variasjon i kvalitet i omsorgstjenester mellom kommuner og mellom offentlige og private tjenesteytere. Senter for omsorgsforsknings rapportserie nr. 1/2020

Geers, A.E., Mitchell, C.M., Warner-Czyz, A., Wang, N.-Y. og Eisenberg, L.S. (2017). Early Sign Language Exposure and Cochlear Implantation Benefits. I: Pediatrics 140(1), publisert elektronisk

Gent, T., Goedhart, A.W. og Treffers, P.D.A. (2012). Characteristics of children and adolescents in the Dutch national in- and outpatient mental health service for deaf and hard of hearing youth over a period of 15 years. I: Research in Developmental Disabilities 33(5), 1333–1342

Gilje, Ø., Ingulfsen, L., Dolonen, J.A., Furberg, A., Rasmussen, I., Kluge, A., Knain, E., Mørch, A., Naalsund. M. og Skarpaas, K.G. (2016). Med ARK&APP. Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer. Universitetet i Oslo

Gjertsen, H. (2014). Vanskelig overgang fra videregående opplæring til arbeidsliv for elever med funksjonsnedsettelser. Hvordan kan skolene bidra i denne prosessen? I:Søkelys på arbeidslivet 31(1–2), 60–82

Glickman, N.G. og Hall, W.C. (2019). Language Deprivation and Deaf Mental Health. Routledge

Grushkin, D.A. (2017). Writing signed languages. What for? What form? I: American Annals of the Deaf 161(5), 509–527

Grønlie, S.M. (1995). Når noen ikke hører. Om ulike grupper av døve og tunghørte og deres betingelser for god identitetsutvikling og samfunnsintegrering. Døves Forlag

Gujord, A.-K.H. (2017). Språkutvikling hos barn i ulike språklæringssituasjoner. I: Selås, M. og Gujord, A.-K.H. (red.). Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget

Gunnerud, H.L. (2021). Bilingualism. Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger

Hallqvist, U. og Jerpö, L. (2016). Elevers translanguaging. En studie i ett multimodalt flerspråkigt klassrum i specialskolan. Uppsats, Örebro universitet

Halvorsen, R.P. (2022). Hva er norsk tegnspråk? Språkvitenskapelig beskrivelse utarbeidet for Tegnspråkutvalget

Handberg, T.B. (2008). Tospråklighet er et gode. I: Herland, H. (red.)Tegnspråkets fremtid. Vårt felles ansvar. Norges Døveforbund

Handberg, T.B. (1999). Kommentar til Johan Sæbø. I: Simonsen, E. og Arnesen, K. (red.)Fornuft og følelser. Perspektiver etter 150 års undervisning av døve og døvblinde. Rapport fra et seminar 15.–16. oktober 1998. Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 8

Hanssen, I. (2016). Språk, kommunikasjon og innvandrere med demens. I: Demens og alderspsykiatri 20(1), 33–35

Hansson. G. og Tegen A. (2021). Sunne tingslags domboksprotokoll 1691–1700. Landsarkivet i Östersund og Jämtlands läns fornskriftsällskap

Hartwig, S.H. (2011). Bør språk som diskrimineringsgrunnlag tas ut av lovteksten? I: Kritisk Juss 37(2), 146–151

Haualand, H. (2011). Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler. Fafo-rapport 2011:01

Haualand, H. (2008). Døvesamfunnet. Hvem, hva og hvor er det? I: Herland, H. (red.) Tegnspråkets fremtid. Vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år, 1918–2008.Norges Døveforbund

Haualand, H. (2002). I endringens tegn. Virkelighetsforståelser og argumentasjon i døvebevegelsen. Unipub forlag

Haualand, H. (1993). Et tegn i tiden. Om døv etnisitet. Upublisert mellomfagsoppgave, Universitetet i Oslo

Haualand, H., Grønningsæter, A. og Hansen, I.L.S. (2003). Uniting Divided Worlds. Identity, Family and Education in the Life Projects of Deaf and Hard of Hearing Young People. I: Disability Studies Quarterly 23(2), 75–88

Haualand, H., Kermit, P., Hjulstad, J. og Ødemark, I.L. (2021). Barn og unges tilgang til tegnspråk i Norden. En litteraturstudie. OsloMet

Haualand, H., Solvang, P.K. og Breivik, J.-K. (2015). Deaf Transnational Gatherings at the Turn of the Twenty-First Century and Some Afterthoughts. I: Friedner, M. og Kusters, A. (red.) It’s a Small World: International Deaf Spaces and Encounters. Gallaudet University Press

Haukedal, C.L., Lyxell, B. og Wie, O.B. (2020). Health-Related Quality of Life With Cochlear Implants. The Children’s Perspective. I: Ear and Hearing 41(2), 330–343

Haukedal, C.L., Torkildsen, J.K., Lyxell, B. og Wie, O.B. (2018). Parents’ perception of Health-Related Quality of Life in Children with Cochlear Implants. The Impact of Language Skills and Hearing. I: Journal of Speech, Language, and Hearing Research 61(8), 2084–2098

Hellum, A. og Strand, V.B. (2022). Likestillings- og diskrimineringsrett. Gyldendal

Helsedirektoratet (2020a). Utredning av tilbud til hørselshemmede.

Helsedirektoratet (2020b). Systematisk folkehelsearbeid. Veileder til lov og forskrift.

Helsedirektoratet (2016a). Screening av hørsel hos nyfødte. Nasjonal faglig retningslinje. Sist faglig oppdatert 23. januar 2017

Helsedirektoratet (2016b). Hørsel hos små barn (0–3 år) Nasjonal faglig retningslinje. Sist faglig oppdatert 24. mars 2017

Helsedirektoratet (2015). Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Nasjonal veileder. Sist faglig oppdatert 31. mars 2023

Helsedirektoratet (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene. IS-1924

Hendar, O. (2016). When two language modalities meet. Speech and sign language, and the impact on education. Doktoravhandling, Københavns Universitet

Hendar, O. (2012). Elever med hørselshemming i skolen. En kartleggingsundersøkelse om læringsutbytte. Statped

Hendar, O. (2008). Måluppfyllelse för døva och hörselsskadade i skolan. Specialskolemyndigheten

Hepner, A., Oram, R., Denmark, C., Ferguson-Coleman, E., Hulme, C., Iturriaga, C. og Young, A. (2022). Deaf people with dementia and care homes in Scotland. Navigating effective care home service provision in Scotland for Deaf people with dementia and their families. British Deaf Association

Herland, H. (2016). 10 døve og hørselshemmede forteller. Norges Døveforbund

Hillesøy, S. (2019). Små barns lekende fellesskap i barnehagen. I: Ohna, S.E. og Simonsen, E. (red.) Barn med nedsatt hørsel. Læring i fellesskap. Gyldendal

Hjulstad, J. (2017). Embodied Participation. In the Semiotic Ecology of a Visual Oriented Virtual Classroom. Doktoravhandling, NTNU, 2017:47

Hjulstad, J., Haugen, G.M.D., Wik, S.E., Holkesvik, A.H. og Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming. NTNU Samfunnsforskning

Holmström, I. og Schönström, C. (2017). Resources for deaf and hard-of-hearing students in mainstream schools in Sweden. A survey. I: Deafness and Education International 19(1), 29–39

Holten, S.M. og Lønning, H.R. (2010). «Hørende er våre sjefer». Språkplanlegging og språkendringer i norsk tegnspråk. Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Holtsmark, H. og Borrebæk, D. (2009). Kostbare erfaringer for vårt døve barn. I: Tidsskrift for Den norske legeforening, 129, 662–663

Hoof, L.B. (2018). The Influence of Signs on Spoken Word Learning by Deaf and Hard-of-Hearing Children. I: Knoors. H. og Marschark, M. (red.) Evidence-Based Practises in Deaf Education. Oxford University Press

Humphries, T., Mathur, G., Napoli, D.J., Padden, C. og Rathmann, C. (2022). Deaf Children Need Rich Language Input from the Start: Support in Advising Parents. I: Children 9, publisert elektronisk

Hyde, M., Punch, R., og Komesaroff, L. (2010). Coming to a Decision About Cochlear Implantation. Parents Making Choices for their Deaf Children. I: The Journal of Deaf Studies and Deaf Education 15(2), 162–178

Hylland, O.M. og Kleppe, B. (2019). Scenens kunst. Gjennomgang av scenekunstområdet. Telemarksforsking, TF-rapport nr. 474

Hyltenstam, K. (2021). Kartläggningens roll i arbetet med att stärka små språk. I: Niia, K.V. (red.) Framgång för små språk. En översikt om varför små språk i Norden behöver stärkas och vad som bidrar till ett lyckat språkstärkande arbete. Innehåller en checklista med framgångsfaktorer. Instituet för språk och folkminnen

Høgskulen på Vestlandet (HVL) (2021). Årsrapport 2021

Høigård, A. (2019). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. 4. utgave. Universitetsforlaget

Hørselshemmedes Landsforbund (2021). Hørselshemmedes diskrimineringsvern etter norsk og internasjonal rett

Høstmælingen, N. (2010). Hva er menneskerettigheter. 2. utgave. Universitetsforlaget

Haave, P. (2000). Sterilisering av tatere 1934–1977. En historisk undersøkelse av lov og praksis. Norges forskningsråd

Idstad, M. og Engdahl, B. (2019). Childhood Sensorineural Hearing Loss and Educational Attainment in Adulthood. Results from the HUNT Study. I: Ear and Hearing 40(6), 1359–1367

Imsen, G. (2020). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 6. utgave. Universitetsforlaget

Jacobsson, K. (2000). Retoriska strider. Konkurrerande sanningar i dövvärlden. Palmkron

Jakobsen, K.B. (2010). Sosial kapital. Hvor kommer det fra? Masteroppgave, Universitetet i Bergen

Jaspers. J. (2018). The transformative limits of translanguaging. I: Language & Communication 58, 1–10

Johansen, I. (2006). «Det er ikkje eit museumsspråk. Det det har noko med framtida å gjera.» Ei sosiolingvistisk undersøking av revitaliseringa av sørsamisk. Masteroppgave, NTNU

Johnson, R. (2021). Towards enhanced visual clarity of sign language avatars through recreation of fine facial detail. I: Machine Translation 35, 431–445

Kaldestad, R.H., Wingaard, L. og Hansen, T.W.R. (2002). Screening for medfødt hørselstap – en pilotstudie. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening 122, 2190–2193

Kantar TNS (2016). Tilfredshet med Statped. Resultater fra brukerundersøkelsen 2016

Kermit, P. (2019). Passing for recognition. Deaf children’s moral struggles languaging in inclusive education settings. I: Deafness & Education International 21(2–3), 116–132

Kermit, P. (2018). Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole. Kunnskapsoversikt over nyere nordisk forskning. Hørselshemmedes landsforbund og NTNU samfunnsforskning

Kermit, P. (2010a). Etikk etter cochleaimplantering av døve barn. En undersøkelse med fokus på anerkjennelse, identitet og språk. Doktoravhandling, NTNU

Kermit, P. (2010b). Choosing for the child with cochlear implants. A note of precaution. I: Medicine Health Care and Philosophy 13(2),157–167

Kermit, P. og Berge, S.S. (2018). Tegnspråktolking i videregående skole. Inkludering og skoletolkers ansvar. I: Haualand, H., Nilsson, A-L. og Raanes, E. Tolking. Språkarbeid og profesjonsutøvelse. Gyldendal

Kermit, P., Mjøen, O.M. og Holm, A. (2010). Å vokse opp med cochleaimplantat: Barns språklige samhandling med hørende jevnaldrende og voksne. I: Sosiologisk tidsskrift 18, 249–272

Kermit, P., Moriggi, K.K. og Hansen, A.H. (2022). Likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester? Refleksjoner og erfaringer hos unge mennesker med hørselshemming. NTNU Samfunnsforskning

Kermit, P., Tharaldsteen, A.M., Haugen, G.M.D. og Wendelborg, C. (2014). En av flokken. Inkludering og ungdom med sansetap – muligheter og begrensninger. NTNU Samfunnsforskning

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1997). Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Norsk, engelsk, drama og rytmikk for døve

Kittelsaa, A., Wik, S.E. og Tøssebro, J. (2015). Levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Fellestrekk og variasjon. NTNU Samfunnsforskning

Kjølbro, J.F. (2023). Den Europæiske Menneskerettighedskovention. For praktikere. 6. utgave. Djøf Forlag

Knoors, H. og Marschark, M. (2012). Language Planning for the 21st Century. Revisiting Bilingual Language Policy for Deaf Children. I: Journal of Deaf Studies and Deaf Education17(3), 291–305

Knoors, H., Marscharck, M. og Dammeyer, J. (2015). Undervisning og læring. Psykologiske og udviklingsmæssige perspektiver på undervisning af børn med høretab. Materialcenteret

Knoors, H., Tang, G. og Marschark, M. (2014). Bilingualism and Bilingual Deaf Education. Time to Take Stock. I: Marschark, M., Tang, G. og Knoors, H. (red.)Bilingualism and Deaf Education. Oxford University Press

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2020). Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018). Målrettet plan 2017–2021. Videre innsats for kvensk språk

Kompetanse Norge (2017). Særskilt tilrettelegging av norskopplæringen

Krauss, M. (1992). The world’s languages in crisis. I: Language 68(1), 4–10

Kristoffersen, A.-E. og Simonsen, E. (2013). Et løfte om inkludering. Barnehagens rammer for samhandling mellom hørselshemmede og hørende barn i barnehagen. I: Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 6(20), 1–18

Kuenburg, A., Fellinger, P. og Fellinger, J. (2016). Health Care Access Among Deaf People. I: Journal of Deaf Studies and Deaf Education 21(1), 1–10

Kulturdepartementet (2021a). Bærekraft og like muligheter. Et universelt utformet Norge. 2021–2025. Handlingsplan

Kulturdepartementet (2021b). Strategi for scenekunst. 2021–2025

Kulturrådet (2011). Privatarkiv i musea. Sluttrapport frå prosjektet

Kunnskapsdepartementet (2015). Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025

Kurz, C.A.N. og Cuculick, J. (2015). International Deaf Space in Social Media. The Deaf Experience in the United States. I: Friedner, M. og Kusters, A. (red.) It’s a Small World. International Deaf Spaces and Encounters. Gallaudet University Press

Kusters. A. og Lukas, C. (2022). Emergence and evolutions. Introducing sign language sociolinguistics. I: Journal of Sociolinguistics 26(1), 84–98

Kvam, M.H. (2001). Seksuelle overgrep mot døve barn i Norge. En retrospektiv analyse av situasjonen i barndommen for 431 voksne døve. Sintef

Kvinnegard, M. (2022). Informasjon på norsk tegnspråk. En kartlegging av tilgang til informasjon på norsk tegnspråk fra det offentlige. Rapport utarbeidet på oppdrag av Tegnspråkutvalget

Kvinnegard, M. (2021). Retten til opplæring i og på tegnspråk i grunnskolen etter opplæringslova. En rettsdogmatisk, empirisk og rettspolitisk studie. Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Lane, H. (1993). Cochlear Implants. Their Cultural and Historical Meaning. I: Van Cleve, J.V. (red.) Deaf History Unveiled. Interpretations from the New Scholarship. Gallaudet University Press

Lane, H. (1992). The mask of benevolence. Disabling the Deaf community. DawnSignPress

Langballe, E.M., Tangen, G.G., Engdahl, B.og Strand, B.H. (2022). Increased mortality risk for adults aged 25–44 years with long-term disability. A prospective cohort study with a 35-year follow-up of 30,080 individuals from 1984–2019 in the population-based HUNT study. I: The Lancet Regional Health – Europe 22, publisert elektronisk

Langfjæran, J. og Skjølberg, T. (1975). Trondheim offentlige skole for døve 150 år. 1825–1975. Eget forlag

Laugen, N.J. (2017). Psychosocial functioning, emotion understanding and social skills in hard of hearing preschool children. Doktoravhandling, NTNU

Le, C., Finbråten, H.S., Pettersen, K.S., Guttersrud, Ø. (2020). Befolkningens helsekompetanse, del 1. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19). Helsedirektoratet, Høgskolen i Innlandet og OsloMet. Rapport IS-2959

Likestillings- og diskrimineringsombudet (2021). Diskrimineringsretten 2020. Rettsutvikling på likestillings- og diskrimineringsfeltet, med gjennomgang av relevante lovendringer, forvaltnings- og rettspraksis

Likestillings- og diskrimineringsombudet (2011). Likeverdige helsetjenester for alle. Fra velvilje til handling

Lillo-Martin, D., Deanna, G. og Pichler, D.C. (2022). Lessons to be learned from bimodal bilingualism. I: Hrvatska revija za rehabilitacijska istraživanja 58, 83–97

Lindahl, C. (2021). Sign Bilingualism as Semiotic Resource in Science Education. What Does It Mean? I: Snoddon. K. og Weber. J.C. (red.) Critical Perspectives on Plurilingualism in Deaf Education. Multilingual Matters

Liseth, K. (2016). Hørselshemmede ungdommers fritid. Hva slags erfaringer kan benyttes for at hørselshemmede ungdom lettere skal oppleve positiv tilhørighet og inkludering på fritiden? Masteroppgave, Høgskolen i Sørøst-Norge

Lund, C. (2018). Barnevernets møte med døve barn. Saksbehandleres erfaringer med døve og hørselshemmede barn og unge i barnevernet. Masteroppgave, OsloMet

Lyxell, T. (2021). Teckenspråkiga förskolor 2020. Kartläggning av förskolor med teckenspråkiga miljöer. Institutet for språk och folkminnen. Rapporter från Språkrådet 17

Lyxell, T. (2019). Med blick på modersmålet. Om språksituasjonen för hörande barn till döva och modersmålsundervisningen i svenskt teckenspråk. Institutet för språk och folkminnen. Rapporter från Språkrådet 9

Lyxell, T. (2014). Se språket. Barns tillgång till svenskt teckenspråk. Rapporter från Språkrådet nr 3. Institutet för språk och folkminnen

Løkken, M. (2014). Døve og sterkt tunghørte pasienter i somatiske sykehus. Likeverdige offentlige helsetjenester? Mastergradsoppgave, NTNU

Matthews, D. og Kelly, C. (2022). Pragmatic development in deaf and hard of hearing children. A review. I: Deafness & Education International, 24(4), 296–313

McKee, M.M, Paasche-Orlow, M.K., Winters, P.C., Fiscella, K., Zazove, P., Sen, A.og Pearson, T. (2015). Assessing Health Literacy in Deaf American Sign Language Users. I: Journal of Health Communication, 20(suppl. 2), 92–100

McKee, R. (2017). Assessing the Vitality of New Zealand Sign Language. I: Sign Language Studies 17(3), 322–362

Medietilsynet (2021). NRKs bidrag til mediemangfoldet. Rapport fra Medietilsynet til Kulturdepartementet

Meier, R.P. (2016). Sign Language Acquisition. I: Oxford Handbook Topics in Linguistics. Oxford University Press, publisert elektronisk

Midtbøen, A.H. og Rogstad, J. (2012). Diskrimineringens omfang og årsaker. Etniske minoriteters tilgang til norsk arbeidsliv. Institutt for samfunnsforskning, rapport 2012:1

Mittet, T. og Debesay, J. (2022). Med høreapparatet på stilk. Døves opplevelser i møte med helsetjenesten. I: Sykepleien Forskning 17, publisert elektronisk

Muhs, J. (2008). Det tredje riket. Om døve nazister og døve jøder. Oversettelse av forelesning om døve under andre verdenskrig for Trondheim Døveforening

Murray, J. (2000). The Disappearance of Deaf Culture. I: WFD News (May)

Mæhlum, B. (2020). Konfrontasjoner. Når språk møtes. 2. utgave. Novus forlag

Neteland, R. (2017). Språk og språkbruk i samfunnet. I: Selås, M. og Gujord, A.-K.H. (red.) Språkmøte i barnehagen. Fagbokforlaget

Nilsen, E. (red.) (2012). Venner for livet. Fortellinger og fakta om døveksolen i Norge fram til 1960. Nedre Gausen kompetansesenter

Nordahl, T., Persson., B., Dyssegaard, C.B., Hennestad, B.W., Wang, M.V., Martinsen, J., Vold, E.K., Paulsrud, P. og Johnsen, T. (2018). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Fagbokforlaget

Norges Døveforbund (2000). Døve barn med Cochlea Implantat. Norges Døveforbunds policy vedtatt på forbundsstyremøte 1. desember

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) (2022). Funksjonshemmedes ytringsfrihet. Åtte utfordringer

NOU 2023: 9 Generalistkommunesystemet. Likt ansvar – ulike forutsetninger

NOU 2023: 4 Tid for handling. Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste

NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne

NOU 2016: 18 Hjertespråket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor. Et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

NOU 2009: 18 Rett til læring

NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern. Diskrimineringslovutvalgets utredning om en samlet diskrimineringslov, grunnlovsvern og ratifikasjon av tilleggsprotokoll nr. 12 til EMK

NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring. «... og for øvrig kan man gjøre som man vil»

NTNU (2021). Årsrapport 2021

Nyhus, M.P. (2012). Døve barn og språkutvikling. Flere veier og ulike perspektiver. I: Spesialpedagogikk 5/2012, 6–13

Nylenna, M. og Hem, E. (2021). Språk er også medisin. I: Michael. 2021; 18: Supplement 26, 7–13

O’Connell, N. (2022). ‘Opportunity blocked’. Deaf people, employment and the sociology of audism I:Humanity & Society 46(2), 336–358

Ohna, S.E. (2022). Opplæring i og på tegnspråk i en inkluderende skole. Om individuelle rettigheter og vilkår for deltakelse. I: Skeie, G., Fandrem, H. og Ohna, S.E. (red.). Hvordan arbeide med elevmangfold? Fagbokforlaget

Ohna, S.E. (2019). Nye perspektiver på læring og barn med nedsatt hørsel. I: Ohna, S.E. og Simonsen, E. (red.) Barn med nedsatt hørsel. Læring i fellesskap. Gyldendal

Ohna, S.E. (2001). Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjoner med hørende. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo

Ohna, S.E. (1999). Kommentar til Regi Th. Enerstvedt. I: Simonsen, E., Arnesen, K. (red.)Fornuft og følelser. Perspektiver etter 150 års undervisning av døve og døvblinde. Rapport fra et seminar 15.–16. oktober 1998. Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 8

Ohna, S.E., Hjulstad, O., Vonen, A.M., Grønlie, S.M., Hjelmervik, E. og Høie, G. (2003). På vei mot en ny grunnskoleopplæring for døve elever. En evalueringsstudie etter Reform 97. Skådalen Publication Series No. 20

Olsen, E.T. (2018). Deaf and refugee. A different situation, Border Crossings 8(1), 237–254

Olsen, T. og Kermit, P. (2015). Sign language, translation and rule of law. Deaf people’s experiences from encounters with the Norwegian criminal justice system. I: Scandinavian Journal of Disability, 17(S1), 23–41

Oslo Economics (2022a). Kartlegging av støtteapparatets veiledning av foreldre om døve barns språkutvikling og tilgang til tegnspråk. OE-rapport 2022-107

Oslo Economics (2022b). Kunnskapsutvikling på tolkefeltet. Delprosjekt 3 – samfunnets fremtidige behov for tolker. OE-rapport 2022-39

Oslo Economics (2020). Nedsatt hørsel i arbeidsfør alder. En analyse av samfunnskostnader og gevinster ved tiltak. OE-rapport 2020-8

Oslo Economics, OsloMet og Ginnungagap (2021). Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utenforskap. OE-rapport 2021-42

Oslo Economics og Proba samfunnsanalyse (2022). Helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker. Rapport utarbeidet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. OE-rapport nr. 2022-101

OsloMet (2022a). Årsrapport 2022

OsloMet (2022b). Autorisasjonsprøve i tegnspråktolking. OsloMet, Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

OsloMet (2021). Årsrapport 2021

OsloMet (2020). Årsrapport 2020

OsloMet (2019). Årsrapport 2019

Otheguy, R., García, O. og Reid, W. (2015). Clarifying translanguaging and deconstructing named languages. A perspective from linguistics. I: Applied Linguistics Review 6(3), 281–307

Pasanen, Annika. (2022). Lyckad revitalisering. Hur den föds och vad den kräver. I: Niia, K.V. (red.) Framgång för små språk. En översikt om varför små språk i Norden behöver stärkas och vad som bidrar till ett lyckat språkstärkande arbete. Innehåller en checklista med framgångsfaktorer. Instituet för språk och folkminnen

Pedersen, S., Kjelsaas, I., Halvorsen, C.Aa. og Aalen, P. (2022). Ståa i norske kommuner. En kartlegging av kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver. Menon-publikasjon nr. 46/2022

Petersen, K., Seidelin, M., Smed, S. Duedahl, P. og Borregaard, A. (2022). Historisk udredning vedrørende børn, unge og voksne anbragt i særforsorgens institutioner 1933–1980. Danmarks Forsorgsmuseum

Pollard, R.Q., Betts, W.R., Carroll, J.K., Waxmonsky, J.A., Barnett, S., deGruy, F.V., Pickler, L.L. og Kellar-Guenther, Y. (2014). Integrating primary care and behavioral health with four special populations. Children with special needs, people with serious mental illness, refugees, and deaf people. I: American Psychologist, 69(4), 377–387

Pontecorvo, E., Higgins, M., Mora, J., Lieberman, A.M., Pyers, J. og Caselli, N.K. (2023). Learning a Sign Language Does Not Hinder Acquisition of a Spoken Language. I: Journal of Speech, Language, and Hearing Research 66(4), 1291–1308

Pritchard, P. og Zahl, T.S. (2013). Veiene til en god bimodal tospråklighet hos døve og sterkt tunghørte. Statped

Proba samfunnsanalyse (2023). Kunnskapsgrunnlag om etterlevelse av opplæringsloven. Rapport 2023-8

Proba samfunnsanalyse (2022). Kartlegging av barns tidlige tilgang til tegnspråk. Rapport 2022-07

Proba samfunnsanalyse (2018a). Ny organisering av tolketjenesten for døve og hørselshemmede? Rapport 2018-09

Proba samfunnsanalyse (2018b). Barrierer i høyere utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Proba-rapport 2018-02

Rambøll (2023). Statpedundersøkelsen 2022. Hovedrapport

Rambøll (2021). Statpedundersøkelsen 2020. Hovedrapport

Rambøll (2013). Kartlegging av forekomsten av hørselshemmede i alderen 0–18 år i innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn

Rambøll (2011a). Kartlegging av situasjonen til barn og unge med sansetap

Rambøll (2011b). Kartlegging. Tolketjenester for hørselshemmede ved offentlige arrangementer

Rambøll (2011c). Evaluering av opplæringsprogram for foreldre til døve og hørselshemmede barn

Rambøll (2005). Evaluering av læremidler til tegnspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring

Rambøll og Oslo Economics (2020). Statlige virkemidler ved bosetting av flyktninger med særlige behov

Ravndal, E. (2012). Hvilket språk skal vi snakke til barnet vårt? En studie av flerspråklighet hos to barn med cochleaimplantat. Masteroppgave, NTNU

Reagan, T.G. (2010). Language Policy and Planning for Sign Languages. Gallaudet University Press

Riksrevisjonen (2021). Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser. Dokument 3:15 (2020–2021)

Riksrevisjonen (2019). Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Dokument 3:5 (2019–2020)

Riksrevisjonen (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter. Riksrevisjonens administrative rapport nr. 1 2018

Ringsø, T. (2014). Lærere og tolkers refleksjoner rundt det tolkemedierte klasserommet. En intervjustudie. Masteroppgave, NTNU

Ringsø, T. og Agerup, C. (2018). To profesjoner i et klasserom. Utfordringer og muligheter i det tolkemedierte klasserommet. I: Haualand, H., Nilsson, A-L. og Raanes, E. Tolking. Språkarbeid og profesjonsutøvelse. Gyldendal

Ruud, M. og Ulfstein, G. (2018). Innføring i folkerett. 5. utgave. Universitetsforlaget

Ryen, E. og Simonsen, H.G. (2015). Tidlig flerspråklighet. Myter og realiteter. I: NOA – norsk som andrespråk, 30(1–2), 195–217

Røthing, Å. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning. Cappelen Damm

Raanes, E. (2019). Tegnspråklæreres bakgrunn, kompetanse og erfaringer med ulike utdanningsprogram. I: NOA – norsk som andrespråk, 35(1), 63–92

Raanes, E. (2013). Døve på slutten av 1800-tallet. En språklig og kulturell gruppering? Maal og Minne 105(1), 84–118

Raanes, E. (2011). Tegnrom og taktilt tegnspråk. I: Norsk Lingvistisk Tidsskrift 29(1), 54–86

Sametinget (2023). Revitalisering av pitesamisk og umesamisk språk i Norge. Saksframlegg i plenumssak 08/23

Samfunnsøkonomisk analyse (2016a). Kostnader ved mangelfull utdanning av asylsøkere og flyktninger. Rapport 32-2016

Samfunnsøkonomisk analyse (2016b). Kostnader ved mangelfull utdanning av barn med innvandrerbakgrunn. Rapport 36-2016

Sander, H.-G., Navelsaker, S., Hageløkken, L., Haug, G. og Weggersen, L. (2019). Akuttjeneste på tolkeområdet. Rapport fra en arbeidsgruppe i NAV

Sander, T.J. (2021a). Historien om det norske tegnspråkutvalgets arbeid. I: Nye journal for døve 4/2021, 2–4

Sander, T.J. (2021b). «Døve-arkivene» i Norge. Landsoversikt. Oppdatert utgave våren 2021

Sander, T.J. (2006). Vi som ikke hørte flyalarmen. Hørselshemmede under krig og okkupasjon 1939–45. Sigma forlag

Sander, T.J. (1993). Døveorganisasjonene i kamp gjennom 75 år. Døves Forlag

Sander, T.J. (1980). Med landets døve gjennom hundre år. Bergen Døveforening 1880–1980. Annen del 1931–1980. Bergen Døveforening

Sandrud, C. (2018). Tolkede legesamtaler. I: Haualand, H., Nilsson, A.-L. og Raanes, E. (red.) Tolking. Språkarbeid og profesjonsutøvelse. Gyldendal

Schönström, K. (2010). Tvåspråkighet hos döva skolelever. Processbarhet i svenska och narrativ struktur i svenska och svenskt teckenspråk. Doktoravhandling, Stockholms universitet.

Schönström, K. og Holmström, I. (2021). Four Decades of Sign Bilingual School in Sweden. From Acclaimed to Challenged. I: Snoddon, K. og Weber, J.C. (red.) Critical Perspectives on Plurilingualism in Deaf Education. Multilingual Matters

Schönström, K., Holmström, I. og Gärdenfors, M. (2021). Döva och hörselskadade barns tvåspråkighet. En rapport från DHT-prosjektet. Stockholms universitet, Forskning om teckenspråk XXIX

Senghas, A. og Coppola, M. (2001). Children Creating Language. How Nicaraguan Sign Language Acquired a Spatial Grammar. I: Psychological Science 12(4), 323–328

Siem, G., Wie, O.B. og Harris, S. (2008). Cochleaimplantat og tegnspråk. I: Tidsskrift Den norske legeforening 128(1), 69

Sigurdssøn, A. (2020). Pårørendes erfaringer. Å være døv pårørende til eldre døve. Masteroppgave, VID vitenskapelige høgskole

Simonsen, E. (2019). Forskningsblikk på fellesskapet. I: Ohna, S.E. og Simonsen, E. (red.) Barn med nedsatt hørsel. Læring i fellesskap. Gyldendal

Simonsen, E. (2009). Hørsel eller døvhet? En historisk innføring i feltet. I: Hansen, Aa.L., Garm, N. og Hjelmervik, E. (red.) Hørsel, språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Møller kompetansesenter, Statped skriftserie nr. 70

Simonsen, E. (2003). Døve barn med cochleaimplantat. Teknologi og kultur på kollisjonskurs? I: Handicaphistorisk Tidsskrift (10), 46–60

Simonsen, E. (2000). Vitenskap og profesjonskamp. Opplæring av døve og åndssvake i Norge 1881–1963. Unipub forlag

Sinkaberg, R.F. (2018). Døve innvandrere og flyktninger møter ofte lite kunnskap og forståelse i hjelpeapparatet. I: Fontene. Publisert elektronisk 2. november 2018

Sinkaberg, R.F. (2017). Døve innvandrere og flyktninger i møte med offentlige tjenester. Kommunikasjon, trygghet og tillit. Masteroppgave, NTNU

Skaug, I. (2020). Barn med cochleaimplantater. Hørsel, evnetesting, pedagogisk tilrettelegging og språktrening. I: Norsk tidsskrift for logopedi 66(2), 22–35

Skavlan, S. (1875). Tegnsproget. I: Fra Throndhjems Døvstummeinstitut 1825 til Møller kompetansesenter 2000 (2000).Møller kompetansesenter

Skjelbred, D. (2019). Skolens tekster. Et utgangspunkt for læring. Cappelen Damm

Skjølberg, T. (1992) Trondheim offentlige skole for døve (1825–1986). Med hovedlinjene i døveundervisningens historie ute og hjemme. Døves Forlag

Skjølberg, T. (1989). Andreas Christian Møller. Døvstummeinstitutet i Trondhjem og den første tiden i norsk døveundervisning. Døves Forlag

Sletteng, N.M.S. (2010) «Jeg følge meg aleine». En kvalitativ intervjustudie av 5 hørselshemmede elevers opplevelse av skolebytte, fra bostedsskolen til døveskolen. Masteroppgave, NTNU

Slowikowska, B. (2011). Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre. I: Norsk lingvistisk tidsskrift 29(1), 158–187

Slowikowska, B. (2009). Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre. Masteroppgave, Universitetet i Oslo

Smith, S.R. (2017). RE: The Big Picture: Overlooking the Long-Term Benefits of Bilingualism for Deaf Children. Kommentar til Geers mfl. (2017) publisert på nettstedet til tidsskriftet Pediatrics

Snoddon, K. (2010). Technology as a Learning Tool for ASL Literacy. I: Sign Language Studies 10(2), 197–213

Snoddon, K. og De Meulder, M. (2020). Introduction, Ideologies in sign language vitality and revitalization. I: Language & Communication 74, 154–163

Socialstyrelsen (2019). Forløbsbeskrivelse. Rehabilitering og undervisning af børn og unge med tidligt konstateret høretab. Aldersgruppe 0–18 år. 2. utgave

Solem, I. (2015). Hørende i ørene, døv i magen. CODA Norge

Solvang. P. (2006). Avviksglade barn og normaliseringsivrige foreldre. I: Tidsskrift for Den norske legeforening 126, 1448

Solvang, P.K. (2019). (Re)habilitering. Terapi, tilrettelegging, verdsetting. Fagbokforlaget

Solvang, P.K. og Haualand, H. (2014). Accessibility and diversity. Deaf space in action. I: Scandinavian Journal of Disability Research 16(1), 1–13

SOU 2016:46 Samordning, ansvar och kommunikation. Vägen till ökad kvalitet i utbildningen för elever med vissa funktionsnedsättningar

SOU 2006:54 Teckenspråk och teckenspråkiga. Översyn av teckenspråkets ställning

SOU 1997:192 Steg mot en minoritetspolitik. Europarådets konvention om historiska minoritetsspråk

Specialpedagogiska skolmyndigheten (2017). Språkplan för specialpedagogiska skolmyndigheten Specialskolorna för elever som är döva eller hörselskadade

Sperry, D.E., Sperry, L.L and Miller, P.J. (2019). Reexamining the Verbal Environments of Children From Different Socioeconomic Backgrounds. I: Child Development 90(4), 1303–1318

Stangvik, A.K. og Tveit, L.B. (2014). Digitale læringsressurser som aktør og samtalepartner. Masteroppgave, NTNU

Statped (2022) Årsrapport 2022

Statped (2021). Tegnspråkopplæring i grunnskole. Kunnskapsgjennomgang

Statped (2020a). Tegnspråkopplæring i barnehage. Kunnskapsoversikt utarbeidet av Statped FoU

Statped (2020b) Årsrapport 2020

Statped (2019). Tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole. Rapport fra kartlegging av tegnspråkopplæring i barnehage og grunnskole

Statped (2011). Evaluering av tegnspråkopplæringen for foreldre «Se mitt språk». Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole

Stéfansdóttir, V., Kristinsson, A.P. og Hreinsdóttir, J.G. (2019). The Legal Recognition of Icelandic Sign Language. Meeting Deaf People’s Expectations?. I:De Meulder, M., Murray, J.J. og McKee, R.L. (red.) The Legal Recognition of Sign Languages. Advocacy and Outcomes Around the World. Multilingual Matters

Stiftelsen Signo (2021). Årsrapport 2021

Sundby, H. og Mæland, N.F. (2020). Håndbok i klinisk kommunikasjon. Norsk forening for allmennmedisin og Den norske Legeforening, Allmennlegebiblioteket

Svendsen, B.A. (2021). Flerspråklighet. Til begeistring og besvær. Gyldendal

Swanwick, R. (2018). Dialogic Teaching and Translanguaging in Deaf Educatrion. I: Knoors. H. og Marschark, M. (red.) Evidence-Based Practises in Deaf Education. Oxford University Press

Swanwick, R., Goodchild. S. og Adami, E. (2022). Problematizing translanguaging as an inclusive pedagogical strategy in deaf education. I:International Journal of Bilingual Education and Bilingualism, publisert elektronisk

Swanwick, R., Hendar, O., Dammeyer, J., Kristoffersen, A.-E., Salter, J. og Simonsen, E. (2014). Shifting Contexts and Practices in Sign Bilingual Education in Northern Europe. Implications for Professional Development and Training. I: Marchark, M., Tang, G. og Knoors, H. (red.) Bilingualism and Bilingual Deaf Education. Oxford University Press

Sæbø, J. (1999). Læreplaner som forandringsverktøy i døveundervisningen. I: Simonsen, E., Arnesen, K. (red.)Fornuft og følelser. Perspektiver etter 150 års undervisning av døve og døvblinde. Rapport fra et seminar 15.–16. oktober 1998. Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 8

Sæbø, S.R., Wie, O.B. og Wold, A.H. (2016). Barn med tidlig, tosidig cochleaimplantasjon. Muligheter og utfordringer for sosial deltakelse. I: Spesialpedagogikk 4/2016, 55–68

Söderström, S., Kittelsaa, A.M. og Berg, B. (2011). Snakker vi om det samme? Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i møte med tjenesteapparatet. NTNU Samfunnsforskning

Takala, M. og Roos, C. (2016). History of change in education of pupils with severe hearing loss. Teachers’ narratives form Finland and Sweden. I: KAPET Karlstads universitets Pedagogiska Tidsskrift 12(2)

Teknologirådet (2022). Taleteknologi med kunstig intelligens

Thordarson, F.A. (2020). Sluttrapport «Mythbusters for døve». Stiftelsen Dam, Norges Døveforbund og Supervisuell.

Thordarson, F.A. (red.) (2011). Inkludering og ekskludering. Hvorfor døveskolen er viktig!. Kompendium utgitt av en gruppe privatpersoner med støtte fra Norges Døveforbund

Tomasello, M. (2000). First steps toward a usage-based theory of language acquisition. I: Cognitive Linguistics 11(1/2), 61–82

Trosterud, T. (2003). Språkdaude, purisme og språkleg revitalisering. I: Sandøy, H., Brodersen, R. og Brunstad, E. (red.) Purt og reint. Om purisme i dei nordiske språka. Høgskulen i Volda, Skrifter frå Ivar Aasen-instituttet 15

Tupi, E. (2019). Sign language rights in the framework of the Council of Europe and its member states. Ministry of Foreign Affairs of Finland

Tverrfaglig utvalg (2014). CI – og hva så? Rapport fra tverrfaglig utvalg for en samordnet pedagogisk oppfølging av barn med cochleaimplantat. Overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 5. februar 2014

Ulvestad, L. (2007). Fra døveskole til knutepunktskole. Fremveksten av en statlig videregående døveskole i Bergen 1942–2005. Masteroppgave, Universitetet i Bergen

UN Committee on the Rights of Persons with Disabilities (2014). Concluding observations on the initial report of Denmark. Committee on the Rights of Persons with Disabilities, 30. oktober 2014

UN Committee on the Rights of the Child (2017). Concluding observations on initial report of Denmark, 23. november 2017

Universell (2014). Fra utdanning og ut i jobb med funksjonsnedsettelse: Har lærestedene ansvar? Kunnskap, bevisstgjøring og rolleavklaring. Universellrapport 2:2014

Universitetet i Bergen (2022). Årsrapport

Urdal, G.H.S og Skaten, I. (2021). Fra bruker til kollega. Døve som mottakere og ytere av tolketjenester. I: Tidsskrift for velferdsforskning 24(3), 1–14

Utdanningsdirektoratet (2022). Stimuleringsordningen i tegnspråk. Sluttrapport

Utdanningsdirektoratet (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk. Læring, undervisning, vurdering

Vogt-Svendsen, M. (1983). Norske døves tegnspråk. Noen pedaogiske og språkvitenskapelige aspekter. Tapir

Vonen, A.M. (2023). Teiknspråk, talespråk og teikn-til-tale. Grensedragingar og møtepunkt. I: Torbjørnsen, I.B., Neteland, R. og Bugge, E. (red.) Tegn-til-tale i barnehage og skole. Universitetsforlaget

Vonen, A.M. (2020a). Norsk tegnspråk. En grunnbok. Cappelen Damm

Vonen, A.M. (2020b). Kokleaimplantat. Den vanskelige tverrfaglige dialogen. I: Norsk tidsskrift for logopedi 66(2), 16–20

Vonen, A.M. (2018). Vi trenger et løft for norsk tegnspråk. I: Statpedmagasinet 1/2018, 22–23

Vonen, A.M. (2012). Norsk tegnspråk som språk. I: Hansen, Aa.L., Garm, N. og Hjelmervik, E. (red.) Hørsel. Språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70

Vonen, A.M. (1997). 1997. Et merkeår i døveundervisningens historie. Skådalen kompetansesenter, Skådalen Publication Series No. 2

Wallis, J.M. (2020). Is it ever morally permissible to select for deafness in one’s child? I: Med Health Care Philos, 23(1), 3–15

Warnicke, C. (2019). Equal Access to Emergency Calls. A Case for Equal Rights for Deaf Citizens in Norway and Sweden. I: Social Inclusion 7(1), 173–179

Webster, J. og Safar, J. (2019). Scoring sign language vitality. Adapting a spoken language survey to target the endangerment factors affecting sign languages. I: Language documentarion and preservation 13, 346–383

Wendelborg, C. (2018). Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18. NTNU Samfunnsforskning

Wilbur, R.B. (2000). The Use of ASL to Support the Development of English and Literacy. I: Journal of Deaf Studies and Deaf Education 5(1), 81–104

Wilcox, S., Krausneker, V. og Armstrong, D.F. (2012). Language policies and the Deaf community. I: Spolsky, B. (red.) The Cambridge Handbook of Language Policy. Cambridge University Press

Wilhelmsen, M., Holth, B.A, Kleven, Ø. og Risberg, T. (2013). Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og drøfting av ulike fremgangsmåter for statistikk om språk. Statistisk sentralbyrå. Notater 8/2013

Wolfe, R. (2021). Special issue. Sign language translation and avatar technology. I: Machine Translation 35, 301–304

World Health Organization (WHO) (2021). World report on hearing

Young, A., Napier, J. og Oram, R. (2020). The translatetd deaf self, ontological (in)security and deaf culture. I: The Translator 25(4), 349–368

Zachrisson, H.D. og Dearing, E. (2015). Family income dynamics, early childhood education and care, and early child behavior problems in Norway. I: Child Development 86 (2), 425–440

Øhre, B., Laugen, N.J. og Rekkedal, A.M. (2018). Lette hørselstap kan gi større vansker I: Aftenposten, 27. august 2018

Ørbeck, B., Øhre, B., Zeiner, P., Pripp, A.H., Wagner, K og Øvergaard, K.R. (2022). What can a national patient registry tell us about psychiatric disorders and reasons for referral to outpatient services in youth with hearing loss? I: Nordic Journal of Psychiatry 76(5), 365–371

Øvergaard, K. R., Ørbeck, B., Wagner, K., Friis, S., Øhre, B. og Zeiner, P. (2021). Youth with hearing loss. Emotional and behavioral problems and quality of life. I: International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology 145, publisert elektronisk

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring. Sosiologiske perspektiver. I: Fokus på familien 46(2), 84–102