5 Opphevelse av bestemmelser som ikke vil ha praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt

5.1 Innledning og sammendrag

Aksjeselskaper og andre etterskuddsskattepliktige skattytere er kun skattepliktige til staten fra og med inntektsåret 1998. På bakgrunn av dette ble det i Ot.prp. nr. 32 (1998-99) fremmet forslag om tilpasninger i skattelovgivningen. Endringene ble vedtatt ved endringslover av 19. mars 1999. Departementet har arbeidet videre med vurderingen av bestemmelser i skattelovgivningen som vil være uten praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt.

Departementet foreslår at bestemmelsene i skatteloven av 1911 § 36 sjette ledd, § 45 sjette ledd og § 54 tredje ledd oppheves. Bestemmelsene gjelder fordeling av skattepliktig inntekt og formue mellom kommunene.

5.2 Gjeldende rett

Skatteloven § 36 sjette ledd, § 45 sjette ledd og § 54 tredje ledd inneholder særregler om fordeling av skattepliktig inntekt og formue mellom kommunene. Bestemmelsene er i hovedsak gitt for å sikre fordelingen av skattefundamentet mellom de kommuner hvor selskapet er skattepliktig. Så lenge bestemmelsene bare kommer til anvendelse ved fordeling av gjeld/gjeldsrenter mellom landkommuner, har ikke bestemmelsene betydning for den samlede skatteplikt. Særreglene skal anvendes når en av kommunene hvor selskapet er skattepliktig krever det. Det er Riksskattenemnda som avgjør kravet og fastsetter fradragene i den enkelte kommune.

Ved fordelingen av kostnader mellom de kommuner skattyter er skattepliktig til, er utgangspunktet at kostnadene skal fradras i den inntektskilden de knytter seg til. Enkelte kostnader kan ikke henføres til konkrete inntektskilder. Etter skatteloven § 45 tredje ledd skal gjeldsrenter og andre ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, fordeles forholdsmessig etter størrelsen av nettoinntekten i hver kommune.

Skatteloven § 45 sjette ledd åpner for at en kommune hvor selskapet er skattepliktig kan kreve at Riksskattenemnda fordeler selskapets gjeldsrenter på en annen måte. Bestemmelsen gjelder industriselskap som omhandlet i skatteloven § 36 sjette ledd. Bestemmelsen unntar en del av de gjeldsrentene som et slikt selskap har fra de alminnelige fordelingsregler og henfører denne delen til den eller de kommuner hvor selskapet skattlegges for renter og utbytter.

Det følger av skatteloven § 36 tredje ledd at skattyterens samlede gjeldskal fordeles forholdsmessig mellom de kommuner skattyter har formue i. Det er forholdet mellom skattyterens samlede formue og hans formue i vedkommende kommune som bestemmer hvor stort gjeldsfradraget i vedkommende kommune skal være. Bestemmelsens sjette ledd gir den enkelte kommune rett til å kreve at Riksskattenemnda fordeler industriselskapers gjeld på en annen måte enn angitt i § 36 tredje ledd. Etter sjette ledd skal de likvide formuesposter som for eksempel kontantbeholdning, utestående fordringer, aksjer og obligasjoner, belastes fullt ut for gjeldsfradrag. Bare den del av gjelden som ikke dekkes ved slike formuesposter fordeles på den øvrige formue etter den alminnelige regel i tredje ledd.

De nevnte bestemmelsene i skatteloven §§ 36 og 45 gjelder når ett skattesubjekt er skattepliktig til flere kommuner. Skatteloven § 54 tar sikte på å oppnå en korrekt tilordning av inntekt og formue i forholdet mellom flere skattesubjekter. Den klare hovedregel er at hvert selskap er et eget skattesubjekt. Skatteloven § 54 tredje ledd gjelder konsern hvor morselskapet driver industriell virksomhet og i eget navn har opptatt et lån som kommer datterselskap i konsernet til gode. Ved den ligningsmessige behandling av gjeld og gjeldsrenter kan en anse konsernselskapene som ett selskap, slik at fradrag skjer forholdsmessig etter selskapenes samlede bruttoformue og bruttoinntekt i de forskjellige kommuner. Denne fordelingen skal anvendes når en kommune hvor selskapet er skattepliktig krever det.

Det følger av ligningsloven § 8-5 nr. 2 at Riksskattenemnda avgjør krav som er fremsatt om fordeling av gjeld og gjeldsrenter etter skatteloven § 36 sjette ledd og § 45 sjette ledd, eller etter § 54 tredje ledd. Står mor- og datterselskap under samme administrasjon følger det av ligningsloven § 8-5 nr. 3 at Riksskattenemnda fastsetter fordelingen av selskapenes generalomkostninger, herunder forsøksutgifter, patentutgifter, offentlige avgifter og lignende som ikke i sin helhet kan henføres til ett av selskapene, når et av selskapene eller en av de interesserte kommuner krever det.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Finansdepartementets forslag til endringer av bestemmelser i skattelovgivningen som ikke har praktisk betydning etter overgangen til en ren statlig selskapsskatt ble sendt på høring den 9. juni 1999, med høringsfrist den 17. august 1999.

Ingen av instansene hadde merknader til departementets forslag om å oppheve skatteloven § 36 sjette ledd, § 45 sjette ledd og § 54 tredje ledd.

5.4 Departementets vurderinger og forslag

Skatteloven § 36 sjette ledd og således også § 45 sjette ledd gjelder for « et industriselskaps gjeld». Skattelovens § 54 tredje ledd gjelder for selskap som driver industriell bedrift. Hvilke selskaper dette gjelder er ikke nærmere omtalt. Etter ordlyden omfatter bestemmelsen alle selskapsformer, noe som innebærer at aksjeselskaper og annet likestilt selskap, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper er omfattet. Bestemmelsene vil således i utgangspunktet fortsatt kunne være av betydning for deltakerlignede selskaper.

Etter det departementet er kjent med er bestemmelsen bare anvendt i forbindelse med ligningen av et fåtall aksjeselskaper. Dette har antakelig en sammenheng med at bestemmelsene i sin tid ble vedtatt for å sikre inntekts- og fomuesfordelingen mellom kommuner hvor store industriselskaper drev virksomhet. Etter det departementet kjenner til har ikke bestemmelsen vært benyttet ved senere års ligninger.

På bakgrunn av at bestemmelsene er gitt for å sikre fordelingen av skattefundamentet mellom kommunene, og det forhold at bestemmelsene i praksis bare er anvendt for etterskuddsskattepliktige, foreslår departementet at bestemmelsene oppheves.

5.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Det vises til vedlagte forslag til endringer i lov av 1911 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) §§ 36, 45 og 54, og i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §§ 4-30 og 6-90.