Ot.prp. nr. 43 (1997-98)

Om lov om endringer i lov av 20 mai 1988 nr 32 om militær disiplinærmyndighet

Til innholdsfortegnelse

7 Forslag om endringer i § 47 første ledd nr 7 (hvem som er klageinstans ved annen gangs klage)

Disiplinærloven § 47 første ledd nr 7 lyder i dag: «Kapittel 6 om klagenemnd gjelder ikke. Første klageinstans er den refsende sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til vedkommende jurisdiksjonssjef dersom refselsen går ut på arrest eller bot.»

Lov av 24 juni 1994 nr 36 opphevet den tidligere ordning om at påtalekompetanse i militære straffesaker i krig var tillagt militære sjefer (generaljurisdiksjonssjefen og jurisdiksjonssjefene). Jurisdiksjonssjefsbegrepet er således bortfalt. Dette krever en endring i disiplinærloven § 47 første ledd nr 7 vedrørende hvem som skal være klageinstans ved annen gangs klage.

Med hensyn til videre klage i fredstid, er myndigheten lagt til den høyere sjef Kongen bestemmer, jf § 23. Kongen har gitt nærmere regler i disiplinærreglementet.

Departementet foreslo at tilsvarende gjennomføres for krigstidsbestemmelsene, slik at Kongen gis fullmakt til å bestemme hvilke sjefer som skal være klageinstans. Disiplinærloven § 47 første ledd nr 7 ble foreslått å lyde: «Kapittel 6 om klagenemnd gjelder ikke. Første klageinstans er den refsende sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til den høyere sjef Kongen bestemmer dersom refselsen går ut på arrest eller bot.»

Ingen av høringsinstansene hadde bemerkninger til forslaget, som opprettholdes av departementet.