6 Merknader til bestemmelsene i lovforslaget

Til § 29 tredje ledd:

Det vises til kommentarene under pkt. 3.1.2.1 og 3.1.2.2. Endringen innebærer at utlending med arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge, i tillegg til å kunne utvises for straffbare forhold som kan føre til fengselsstraff i ett år eller mer, kan utvises for visse straffbare forhold som kan føre til fengselsstraff i seks måneder eller mer. De aktuelle straffebudene i straffeloven som skal kunne føre til utvisning der strafferammen er seks måneder, er legemsfornærmelse (§ 228 første ledd), uaktsom legemsbeskadigelse (§ 237), brudd på oppholdsforbud og besøksforbud (§ 342 første ledd bokstav b og c), bæring av farlig redskap på offentlig sted (§ 352a), deltakelse i slagsmål som medfører død eller betydelig skade (§ 384) og bruk av farlig redskap under slagsmål (§ 385). Særregelen for nordiske borgere oppheves fordi nordiske borgere allerede omfattes av de spesielle reglene i utlendingsloven som gjelder for EØS-borgere. Regelen i § 29 annet ledd annet punktum flyttes av lovtekniske hensyn til § 29 tredje ledd. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 30 annet ledd bokstav b:

Det vises til kommentarene under pkt 3.1.2.1 og 3.1.2.3. Endringen innebærer at utlending som har eller som fyller vilkårene for å få bosettingstillatelse, kan utvises for straffbare forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer. Henvisningen til overtredelse av straffeloven §§ 162 og 317 jf. 162 fjernes fra utlendingsloven § 30 annet ledd, fordi en generell senking av strafferammen fra tre år eller mer til to år eller mer, omfatter narkotikaforbrytelser.

Til § 42 tredje ledd:

Av hensyn til bestemmelsens lengde og tilgjengelighet, foreslås det at reglene som gjelder fritt rettsråd uten behovsprøving i asylsaker, skilles ut i et eget ledd (jf. forslag til § 42 tredje ledd).

Av forslaget følger det at asylsøkere har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving «ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet». Dette innebærer at skillet mellom første og annen instans når det gjelder tildeling av advokat, vil være når direktoratet fatter et negativt vedtak. Søkeren tildeles en advokat som forkynner det negative vedtaket.

Vi har fastholdt regelen i § 42 om at fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gis når «utlendingen klager over bare å ha fått tillatelse etter lovens § 8 annet ledd». Det vil si at personer som klager på at de ikke har fått innvilget asylstatus, men har fått innvilget en annen type tillatelse på bakgrunn av søknaden om asyl, ikke har krav på advokatbistand for å klage. I lovforslaget er denne formuleringen flyttet fra sin tidligere plassering og nå knyttet opp mot de nye reglene som gjelder spesielt for bistand i asylsaker.

For å beholde fleksibiliteten i systemet, slik at man lett kan foreta justeringer når det er nødvendig, har departementet valgt å la presiseringer og unntak fra hovedregelen om advokatbistand kun i klageomgangen fremgå av forskriften. Det er derfor tatt inn en bestemmelse i loven om at Kongen kan fastsette ytterligere unntak og nærmere regler ved forskrift.

Til § 42 fjerde ledd:

Bestemmelsene som gjelder fritt rettsråd i andre utlendingssaker enn asylsaker, flyttes fra tredje til fjerde ledd. Den tidligere henvisningen til § 34 tas bort og sakstypene det var henvist til, er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen. Dette medfører ingen innholdsmessige endringer for de sakstypene som nevnes.

Til § 13 første ledd i lov om fri rettshjelp:

Reglene som gjelder fritt rettsråd uten behovsprøving i asylsaker, er skilt ut i et eget ledd, jf. utlendingsloven § 42 tredje ledd. Reglene om fritt rettsråd i øvrige utlendingssaker flyttes derfor fra dagens tredje ledd, til nytt fjerde ledd. Det innebærer at henvisningen til § 42 tredje ledd i lov om fri rettshjelp § 13 første ledd, endres slik at den også viser til nytt fjerde ledd i § 42 i utlendingsloven.