7 Definisjon av dyrehelsepersonell

7.1 Gjeldende rett

Definisjonen av dyrehelsepersonell fremgår av lovens § 2 første ledd som lyder:

«Med dyrehelsepersonell forstås i denne loven personer som har autorisasjon eller lisens etter §§ 4 og 5.»

For å være dyrehelsepersonell som loven gjelder for, må vedkommende ha fått autorisasjon etter § 4 eller lisens etter § 5. De som etter EØS- avtalen har hatt rett til å arbeide her midlertidig uten autorisasjon, har derfor ikke vært dekket av lovens definisjon og har ikke vært dyrehelsepersonell.

Dagens regler gir muligheter til å yte midlertidig tjeneste. Disse mulighetene som er gitt etter internasjonale bestemmelser, har vært lite benyttet. Hvis for eksempel veterinærer fra EØS-området har ønsket å arbeide og tilby tjenester i Norge for en kortere tid, har de vanligvis søkt om norsk autorisasjon uten at de har behøvd å gjøre det. Selv om de i realiteten har arbeidet her midlertidig, har de hatt norsk autorisasjon og blitt definert som dyrehelsepersonell. De har da vært dekket av loven på ordinær måte.

7.2 Forslag i høringen

Dyrehelsepersonellovens definisjon av dyrehelsepersonell bør dekke alle som er godkjente i henhold til loven og alle som etter internasjonale bestemmelser har rett til å arbeide her på midlertidig basis uten norsk godkjenning. Etter hvert kan det bli mer aktuelt at utenlandske veterinærer tilbyr tjenester her for en kortere tid. Midlertidige tjenesteytere som har rett til det, bør bli definert som dyrehelsepersonell og komme inn under lovens bestemmelser.

Departementet foreslo en tilføyelse til § 2 første ledd som utvidet definisjonen av dyrehelsepersonell til å omfatte personer som etter internasjonal avtale har rett til å arbeide som dyrehelsepersonell uten autorisasjon. Den gjøres mer generell og gjelder ikke bare midlertidig arbeid. Etter dagens internasjonale regler vil dette bare gjelde for de som etter EØS-avtalen har rett til å arbeide her midlertidig uten autorisasjon. Bestemmelsen tar likevel høyde for eventuelle fremtidige utvidede rettigheter etter internasjonale avtaler. Følgende ordlyd ble foreslått for § 2 første ledd:

«Med dyrehelsepersonell forstås i denne loven personer som har autorisasjon eller lisens etter §§ 4 og 5 og personer som etter internasjonal avtale har rett til å arbeide som dyrehelsepersonell uten autorisasjon.»

7.3 Høringsinstansenes syn

Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i sin høringsmerknad at det bør stå «norsk autorisasjon» i stedet for «autorisasjon».

Justis- og politidepartementet har en merknad til bruk av uttrykket «internasjonal avtale»:

«Slik §§ 2 og 16 er foreslått utformet, får man inntrykk av at internasjonale avtaler i seg selv skal gi utenlandsk dyrehelsepersonell adgang til å opptre i Norge. Av utkastet punkt 2 siste avsnitt får man inntrykk av at gjennomføringen av direktivet og forutsetningsvis andre internasjonale avtaler skal skje gjennom forskrift. Den siste innfallsvinkelen er etter vår mening den beste, og lovforslaget bør justeres slik at det ikke gir inntrykk av noe annet.»

Mattilsynet skriver:

«Direktivet gjør det nødvendig å endre dyrehelsepersonellovens virkeområde slik at den også gjelder for personer som utøver midlertidig tjeneste som dyrehelsepersonell i Norge. Dette har departementet foreslått å gjøre ved å utvide legaldefinisjonen av begrepet dyrehelsepersonell, jf § 2 første ledd. Den foreslåtte ordlyden går lenger enn direktivet i og med at den ikke er begrenset til midlertidig tjeneste. Vi støtter utvidelsen av legaldefinisjonen, men den bør ikke utvides mer enn det som er nødvendig etter direktivet.»

7.4 Departementets vurdering og forslag

Merknaden fra Helse- og omsorgsdepartementet er relevant og en presisering siden det menes norsk autorisasjon. Dette var underforstått, men bør gå klart frem av bestemmelsen. Departementet tar derfor merknaden til følge, og ordlyden endres slik at det står norsk autorisasjon.

Internasjonale avtaler og EØS-avtalen blir implementert i regelverket gjennom forskrifter. Loven skal gi dekkende hjemler. Lovbestemmelsen skal ikke gi inntrykk av at internasjonal avtale gir direkte rettigheter. Merknaden fra Justis- og politidepartementet er derfor relevant. I tråd med innspillet blir forslaget endret slik at definisjonen vil dekke personer som har rett til å arbeide midlertidig som dyrehelsepersonell uten norsk autorisasjon. Rettigheten knyttes ikke til internasjonal avtale. Rettighetene gis først ved implementering av internasjonale avtaler og da vil det fremgå av forskriften at personen har den nødvendige rett til å arbeide midlertidig.

Departementet har merket seg at Mattilsynet ikke ønsker en utvidelse av definisjonen av dyrehelsepersonell som går lenger enn det som er nødvendig i forhold til å implementere direktivet. Etter ny vurdering av om det er hensiktsmessig å ta høyde for eventuelle fremtidige utvidelser av rettigheter for dyrehelsepersonell, har departementet kommet til at endringene i definisjonen bare skal gjelde for dyrehelsepersonell som har rett til å arbeide her midlertidig uten norsk autorisasjon. Mattilsynets innvendig blir dermed tatt til følge.