2 Bakgrunnen for forslagene om endringer i barnevernlovens regler om politiattester
2.1 Ny politiregisterlov – regler om barneomsorgsattester
Stortinget sluttet seg 11. mars 2010 ved behandlingen av Prop 12 L (2009-2010) jf. Ot. prp. nr 108 (2008-2009) til Justisdepartementets forslag til ny politiregisterlov, se Innst. 139 L (2009-2010).
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politi og påtalemyndighet (politiregisterloven) inneholder regler om politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest). Forslag til politiregisterlovens regler om barneomsorgsattest ble fremmet etter en omfattende høring på grunnlag av en interdepartemental utredning fra 2007. Utredningen foretok en gjennomgang av alle ordninger med politiattest for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. Arbeidsgruppen konkluderte bl.a. med at ordningen burde utvides til å omfatte andre forhold enn seksuelle overgrep mot barn. Arbeidsgruppen kom videre med konkrete anbefalinger knyttet til hvilke straffebud som skulle omfattes.
Hensikten med reglene om barneomsorgsattester er å bidra til å beskytte mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige. Reglene er utformet slik at hensyn til personvern, resosialisering og ressursbruk er ivaretatt så langt som mulig i lys av det overordnede beskyttelseshensynet.
Reglene om barneomsorgsattest skal videre skape ensartet praksis på de områdene der det kreves politiattest for personer som har omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige.
Politiregisterlovens regler om barneomsorgsattest følger av politiregisterloven § 39.
Politiregisterloven § 39 lyder slik:
§ 39. Politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige (barneomsorgsattest)
På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven §§ 162, 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 203, 204 a, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231, 233 og 268 jf. 267. Overtredelse av straffeloven §§ 192, 193, 194, 195, 196, 197, 199, § 200 annet ledd, § 201 første ledd bokstav c, §§ 201 a, 204 a og 233 skal anmerkes i samsvar med § 41 nr. 1. Overtredelse av straffeloven §§ 162, 203, 219, 224, § 229 annet og tredje straffalternativ, §§ 231 og 268 jf. 267 skal anmerkes i samsvar med § 40.
Det må foreligge særlige grunner for at det i forskrift gitt i medhold av annen lovgivning skal kunne innføres krav om flere eller færre straffebestemmelser enn de som følger av første ledd.
Politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 5 kan være uttømmende og utvidet, jf. § 41, dersom det følger av annen lovgivning.
Bestemmelsen bygger på en inndeling mellom tilfeller der det kan kreves avgrenset attest (1. ledd) og tilfeller det kan kreves uttømmende attest (3. ledd).
Avgrenset attest viser overtredelser av nærmere bestemte straffebud. Uttømmende attest viser alle strafferettslige reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret.
Både avgrenset og uttømmende attest kan være utvidet. Det betyr at også verserende saker tas med.
Tilfellene der det kan kreves avgrenset attest, er situasjoner som omfattes av formålene i politiregisterloven § 37 nr. 4. Dette er situasjoner der formålet er å forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer. Barneomsorgsattest begrunnet i dette formålet skal vise overtredelser av nærmere angitte straffebud som anses relevante i forhold til formålet om å beskytte barn og unge. Straffebudene er vurdert å ramme handlinger som er særlig alvorlige i relasjon til mindreårige og omfatter seksuelle overgrep mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser samt grov volds- og ranskriminalitet, se politiregisterloven § 39 første ledd.
Tilfellene der det kan kreves uttømmende attest, er situasjoner der slik attest kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven, se politiregisterloven § 37 nr. 5. Slik attest kreves av personer som kommer i en helt spesiell særstilling overfor en sårbar gruppe. De mindreårige plasseres i deres private hjem hvor det offentliges mulighet for innsyn og kontroll er begrenset, og hvor mulighetene for overgrep og/eller skadelig påvirkning kan være stor. På slik uttømmende politiattest skal alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd, anmerkes.
Politiregisterloven § 37 nr. 4 og 5 lyder slik:
§ 37. Formål som berettiger bruk av politiattest
Politiattest, jf. § 36 første ledd nr. 1, kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom (……)
4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige, eller bidrar til å øke tilliten til at mindreårige tas hånd om av skikkede personer,
5. den kan bidra til å sikre at en person som skal adoptere eller over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, er egnet for oppgaven
Politiregisterloven inneholder for øvrig generelle regler for utstedelse av politiattester. Disse reglene kommenteres nærmere der de har betydning for konkrete vurderinger av forslag om tilpasninger i barnevernloven. Det vises for øvrig til nærmere omtale av reglene om barneomsorgsattest i Ot.prp. nr. 108 (2008-2009).
2.2 Høringen – forslag til endringer i barnevernlovens regler om politiattester
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 12. mai 2010 på høring forslag om å innarbeide politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester i barnevernloven § 6-10. Det ble også foreslått å stille krav om politiattest i flere tilfeller enn i dag.
Følgende høringsinstanser ble invitert til å uttale seg:
Arbeidsdepartementet
Finansdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge
Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet
Barnevernets uviklingssenter i Nord-Norge
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Fylkesmennene
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Helsedirektoratet
Helseregionene
Helsetilsynet i fylkene
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Landets distriktspsykiatriske sentra
Landets kontrollkommisjoner
Landets pasientombud
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelsen
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Norges Forskningsråd (NFR)
Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Norsk senter for menneskerettigheter
Politidirektoratet
Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri
Regjeringsadvokaten
Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Senter for medisinsk etikk (SME)
Sivilombudsmannen
Statens helsetilsyn
Statens råd for funksjonshemmede
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Akademikerne
Antirasistisk senter
Arbeidsgiverforeningen NAVO
Barnejuridisk Forum
Barneverninstitusjonenes Samarbeidsforum
Childwatch International – UiO
Den norske Legeforening
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den norske tannlegeforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Flerfaglig fellesorganisasjon
Foreldre- og barntiltak i Norge
Forum for Barnekonvensjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Helseansattes yrkesforbund
Helsetjenestens lederforbund
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Tromsø
Kirkens bymisjon
Kirkens Familievern
KS
Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter
Koordineringsutvalget for psykiatriske ungdomsteam
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsorganisasjonen (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk Barnevernsamband
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk helse- og sosiallederlag
Norsk Kommuneforbund
Norsk Lærerlag
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Pasientforening
Norsk Psykologforening
Norsk sykepleierforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen for foreldre/ barn tiltak
Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB)
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Redd Barnas Rettighetssenter
Ressurssenter for Pakistanske Barn
Rettspolitisk forening
Rådet for psykisk helse
SOS rasisme
UNICEF-komiteen i Norge
Utdanningsforbundet
Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon (UHO)
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
58 høringsinstanser har svart på høringen. Av disse har 53 avgitt realitetsuttalelse:
Arbeidsdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justisdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids-, og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen i Hedmark
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Vest-Agder
Fylkesmannen i Vestfold
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus
Helsedirektoratet
Høgskolen i Harstad
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Politidirektoratet
Riksadvokaten
RBUP Helseregion Øst og Sør
Regionalt senter om vold og traumatisk stress /RVTS Vest
Statens helsetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Universitetet i Oslo (medisinsk fakultet)
Utlendingsdirektoratet
Asker kommune
Askøy kommune
Horten kommune
Larvik kommune
Namskogan kommune
Oslo kommune
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Åsfjord kommune
Den norske advokatforening
Den norske dommerforening
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)
KS
Landsforeningen for barnehjemsbarn
NHO
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Barnevernsamband
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Psykologforening
Organisasjonen for private barneverntiltak (OPB)
Redd Barna.
Av disse har AD, KD og UD ikke hatt merknader.
For øvrig har Domstolsadministrasjonen, Akershus universitetssykehus, Regjeringsadvokaten, Arbeidsgiverforeningen Spekter og LO svart at de ikke uttaler seg i saken.
Høringsnotatet inneholdt en drøfting av spørsmål om vandelskontroll av utlendinger utenfor EØS. Dette spørsmålet følges ikke opp i denne proposisjonen. Spørsmålet vil vurderes nærmere i samarbeid med øvrige departement med ansvar for sektorer med tilsvarende utfordringer. Høringsinstansenes innspill vil tas med i dette arbeidet.
Høringsnotatet inneholdt videre forslag til endringer i forskrift 15. oktober 1999 nr. 1090 om politiattest i henhold til barnevernloven tilpasset forslagene til lovendringer. Forskriften inneholder også bestemmelser om oppbevaring av politiattest, makulering og taushetsplikt. Datatilsynet har kommet med synspunkter på dagens regler om oppbevaring. Forskriften vil bli endret i samsvar med endringer i barnevernloven § 6-10 og vurdert på bakgrunn av merknader i høringen. Forskriftsendringene omtales ikke nærmere i proposisjonen.