Prop. 47 L (2012–2013)

Midlertidig lov om overføring av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet mv.

Til innholdsfortegnelse

2 Høringen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 30. mars 2012 på høring forslag om en midlertidig lov om etablering av foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet. Høringsfristen var 21. mai 2012. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

  • Barneombudet

  • Bioteknologinemnda

  • Bispedømmerådene

  • Datatilsynet

  • Domstoladministrasjonen

  • Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

  • Fylkesmennene

  • Helsedirektoratet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)

  • Regjeringsadvokaten

  • Sametinget

  • Senter for menneskerettigheter, UiO

  • Sivilombudsmannen

  • Skattedirektoratet

  • Statens sivilrettsforvaltning

  • Statistisk sentralbyrå

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Adopsjonsforum

  • Aleneforeldreforeningen

  • AMATHEA – Rådgivningstjeneste for gravide

  • Amnesty International Norge

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO)

  • Foreningen 2 foreldre (F2F)

  • Foreningen for partnerskapsbarn

  • Forum for Kvinner og Utvikling (FOKUS)

  • Forum for Menn og Omsorg

  • Humanetisk forbund

  • InorAdopt

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Juss-buss

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Jusshjelpa i Midt-Norge

  • Jusshjelpa i Nord-Norge

  • Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Mental helse

  • Nettverket for surrogatibarns rettigheter

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

  • Organisasjonen Voksne for barn

  • Redd Barna

  • Reform – ressurssenter for menn

  • Samarbeidsrådet for tros – og livssynssamfunn

  • Surrogatiforeningen

  • Verdens Barn

Departementet mottok 30 høringssvar, hvorav 14 har gitt realitetsuttalelse. Av disse er det seks høringsinstanser som positivt støtter forslaget, herunder Barneombudet, Redd Barna og LLH. Et par høringsinstanser gir også forbeholden støtte.

Redd Barna er blant høringsinstansene som støtter lovforslaget og uttaler blant annet:

”Barna har ingen innflytelse på omstendighetene rundt sin tilblivelse og foreldres valg i disse sakene. Barn som allerede bor i Norge, og dermed er omfattet av barneloven, må på en enkel måte få anledning til å etablere juridisk foreldreskap til sine omsorgspersoner. Det offentlige legger på denne måten til rette for at barn bosatt i Norge sikres juridiske foreldre der dette er mulig og i tråd med barnekonvensjonen.”

Flere høringsinstanser tar forbehold, og peker på risikoen for at en midlertidig lov vil legge føringer for fremtidig lovgivning, og at det er et behov for bred og prinsipiell utredning av alle sider ved bruk av surrogati i utlandet. Dette gjelder både høringsinstanser som støtter og ikke støtter lovforslaget.

Bufdir har enkelte prinsipielle innvendinger mot lovforslaget:

”Av hensyn til sammenhengen i regelverket bør reglene som skal gjelde for barn født ved surrogati ses i sammenheng med hvilke former for assistert befruktning som tilbys i Norge og hvilke avtaler i forbindelse med assistert befruktning som er bindende i Norge. Det vises til at reglene i barneloven om etablering av medmorskap ikke gjelder når den assisterte befruktningen har skjedd med anonym sæddonor i utlandet. Ved assistert befruktning i Norge er sædgivers identitet kjent ut fra det hensyn at barnet ved fylte 18 år skal kunne gjøre seg kjent med sitt biologiske opphav. At samme vilkår skulle gjelde også ved assistert befruktning i utlandet, fremgikk ikke av det fremlagte lovforslaget, men ble tatt inn i loven under stortingsbehandlingen.
Ulike sider ved surrogati reiser mange etiske spørsmål i tillegg til utfordringer knyttet til ulike internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Spesielt nevnes grensen mot kjøp og salg av barn og hensynet til barnets rett til å gjøres seg kjent med biologisk opphav.”

Enkelte høringsinstanser tar også til orde for at lovforslaget kan legge til rette for økt bruk av surrogati i utlandet, og mener det snarere må gjøres en innsats for å forhindre bruken av surrogati.

Det redegjøres nærmere for høringsinstansenes merknader i kapittel 6.