4 Gjeldende rett

Foreldreskap etableres etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) og kan overføres ved adopsjon etter lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven).

Etter barneloven § 2 første ledd regnes kvinnen som har født barnet som barnets mor. Etter annet ledd er en avtale om å føde barn for en annen kvinne ikke bindende.

Farskap kan følge direkte av loven (farskap etter ekteskap - pater est), jf. barneloven § 3. Farskap kan også fastsettes ved erkjennelse, jf. barneloven § 4, eller ved dom, jf. barneloven § 9. Farskap som følger av loven eller av erkjennelse kan endres etter bestemmelsene i barneloven §§ 6 og 7. Barneloven § 85 har nærmere bestemmelser om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet. Det har imidlertid vært uklart hvorvidt farskap fastsatt i utlandet etter surrogati kan anerkjennes etter barneloven § 85 annet ledd, samtidig som det har vært et behov for å få etablert farskap til barn i Norge som er født av surrogatmor i utlandet. Det å få etablert farskap er også avgjørende for å kunne få avgjort en søknad om stebarnsadopsjon. Departementet har derfor tatt i bruk forskriftshjemmelen i barneloven § 85 annet ledd, og vedtok 23. mai 2012 en midlertidig forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet for barn født av surrogatmor i utlandet. Midlertidig forskrift vil i praksis kunne fange opp øvrige saker der farskapet er fastsatt etter dom eller administrativ avgjørelse av kompetent myndighet i utlandet.

Dersom foreldreskap ikke kan etableres etter barneloven, vil gjeldende adopsjonslov måtte anvendes for å etablere juridiske bånd mellom barnet og pretenderende forelder. Der det har vært et barn-foreldre-forhold fra fødselen av mellom barnet og søker, vil vilkårene for adopsjon ofte være oppfylt.

Et grunnleggende vilkår for å gjennomføre en adopsjon er at adopsjonen skal være til gagn for barnet, jf. adopsjonsloven § 2. Adopsjonsloven § 3 setter en nedre aldersgrense på 25 år som vilkår for å kunne adoptere. Rent unntaksvis er det likevel åpnet for at det kan gis bevilling til den som har fylt 20 år. Barn som er fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke, jf. adopsjonsloven § 6 annet ledd. Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjonsbevilling skal gis. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet, jf. adopsjonsloven § 6 første ledd. Den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret, jf. adopsjonsloven § 7 første ledd. Foreldrenes samtykke kan ikke gis før to måneder etter at barnet er født, jf. adopsjonsloven § 7 annet ledd. Far eller mor som ikke har del i foreldreansvaret, skal så vidt mulig få uttale seg før vedtak blir gjort, jf. adopsjonsloven § 7 tredje ledd. Spørsmål om farskap og foreldreansvar må derfor være avklart før søknad om adopsjon kan avgjøres. Departementet legger til grunn at i de fleste sakene vil ikke surrogatmor ha del i foreldreansvaret. Dersom dette er tilfelle er det ikke et krav om å innhente samtykke fra henne for å gjennomføre en adopsjon. Surrogatmor skal imidlertid ”så vidt mulig få uttale seg” til spørsmålet, jf. adopsjonsloven § 7 tredje ledd.

I følge adopsjonsloven § 5 kan den som er gift bare adoptere sammen med sin ektefelle. Andre enn ektefeller kan ikke adoptere sammen. Den ene ektefelle kan med samtykke fra den andre ektefelle adoptere dennes barn, jf. adopsjonsloven § 5 a første ledd. Den ene partner i et registrert partnerskap kan med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn, jf. adopsjonsloven § 5 a annet ledd.

Ved adopsjonen får adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egnefødte barn. Samtidig faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort. Dersom den ene ektefelle eller registrerte partner adopterer den annens barn (stebarnsadopsjon), får barnet samme rettsstilling i forhold til ektefellene eller de registrerte partnerne som om det var deres felles barn, jf. adopsjonsloven § 13.

Adopsjon skjer ved bevilling fra departementet, jf. adopsjonsloven § 1. Departementet har delegert myndighet til å behandle søknad om adopsjon til regionene i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Bufdir er klageinstans over regionenes vedtak.