Del 2
Budsjettomtaler

4 Nærmere omtale av bevilgningsforslag mv.

Alle budsjettforslag er endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2023 så framt ikke annet er angitt.

Budsjettkapitler uten bevilgning i 2023 og uten bevilgningsforslag i 2024, er ikke omtalt.

Programområde 10 Helse- og omsorg

Programkategori 10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.00 fordelt på postgrupper

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2024:

• Bioteknologirådet (underliggende etat)

• Direktoratet for medisinske produkter (underliggende etat)

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (underliggende etat)

• Direktoratet for e-helse (underliggende etat)

• Folkehelseinstituttet (underliggende etat)

• Helsedirektoratet, inkl. Helfo (underliggende etat)

• Helse Midt-Norge RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Nord RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Sør-Øst RHF (tilknyttet virksomhet)

• Helse Vest RHF (tilknyttet virksomhet)

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) (underliggende etat)

• Norsk helsearkiv (Arkivverket)1

• Norsk helsenett SF (tilknyttet virksomhet)

• Mattilsynet (underliggende etat)

• Norsk pasientskadeerstatning (underliggende etat)

• Statens helsetilsyn (underliggende etat)

• Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (UKOM) (underliggende etat)

• AS Vinmonopolet (tilknyttet virksomhet)

Endringer:

• Direktoratet for e-helse er omorganisert og ansvaret flyttet til andre virksomheter fra og med 1. januar 2024.

• Eldreombudet ble nedlagt med virkning fra 1. juli 2023.

• Statens legemiddelverk endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter fra og med 1. januar 2024.

I sesjonen 2022–2023 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 127 L (2022–2023) – Endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven (isolering og smittekarantene m.m.)

• Prop. 125 L (2022–2023) – Endringer i tobakksskadeloven (strengere reguleringer av e-sigaretter)

• Prop. 91 L (2022–2023) – Endring i pasientjournalloven m.m. (pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal)

• Prop. 56 L (2022–2023) – Lov om opphevelse av eldreombudsloven

• Prop. 39 L (2022–2023) – Endringer i helsepersonelloven (statens partsstilling i saker om Helsepersonellnemndas vedtak)

• Prop. 40 L (2022–2023 – Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (pasientforløp i spesialisthelsetjenesten)

• Prop. 8 L (2022–2023) – Endringer i helselovgivningen (organisering av klagenemndene, behandling av personopplysninger i pasientskadesaker m.m.)

• Prop. 5 L (2022–2023) – Endringer i pasient- og brukerrettighetslovene og spesialisthelsetjenesteloven (avvikling av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg)

Helse- og omsorgsdepartementet hadde 214 årsverk i 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås det å flytte 4,2 mill. kroner fra kap. 701, post 21, knyttet til lønnskostnader for ansatte i Helse- og omsorgsdepartementet. Videre foreslås det flyttet 5,5 mill. kroner til kap. 700, post 01, hvorav 2,76 mill. kroner fra kap. 740, post 01 og 2,76 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til styrking av departementets arbeid med oppfølging av global helse og beredskapsområdet som en følge av erfaringene med pandemien og plassering av beredskapsoppgaver. Videre er budsjettet økt med 11,5 mill. kroner som følge av lønnsoppgjøret.

Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet av ODA-godkjente utgifter

Det vises til omtale under kap. 732, post 70 om utgifter knyttet til medevac-pasienter. Helseforetakene sine ekstraordinære utgifter til behandling av medevac-pasienter fra Ukraina regnes som utviklingshjelp, jf. omtale under Utenriksdepartementet, kap. 179 Flyktningtiltak i Norge, post 21. Det foreslås en bevilgning på posten på 200 mill. kroner.

Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle prisjusteringer:

Bevilgningen foreslås økt med:

• 100 mill. kroner til Digital samhandling steg 2.

• 26 mill. kroner til Digitalt helsekort for gravide.

• 20 mill. kroner til tilskudd til prioriterte samhandlingsområder i helseteknologiordningen.

• 15,7 mill. kroner til helseteknologiordningen.

• 3,1 mill. kroner til helseteknologiordningen som en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Det foreslås å flytte:

• 4,2 mill. kroner til kap. 700, post 01 knyttet til lønnskostnader for ansatte i Helse- og omsorgsdepartementet.

• 43,2 mill. kroner til 732, post 70. Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF.

• 22,3 mill. kroner fra kap. 761, post 21 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 10 mill. kroner fra kap. 762, post 21 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 12 mill. kroner fra kap. 762, post 63 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 9,3 mill. kroner fra kap. 701, post 21 knyttet til tilskudd til helseteknologi i kommunal sektor jf. omtale der.

• 21,5 mill. kroner fra kap. 761, post 21 for å samordne tilskudd til nettverk til innføring av helseteknologi jf. omtale der.

• 7,2 mill. kroner knyttet til flytting fra kap. 761, post 21 for å dekke kostnader til forvaltning av helseteknologiordningen jf. omtale der.

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 16,7 mill. kroner til digital samhandling steg 1 og pasientens legemiddelliste i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene.

• 5 mill. kroner til modernisert folkeregister i tråd med planlagt utfasing.

• 3,6 mill. kroner til å styrke andre tiltak.

• 4,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3701, post 02 jf. omtale der.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 89, 14. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene evalueres og justeres basert på erfaringer med ordningene innen 2024, og at kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022), jf. Innst. 47 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at Norsk helsenett SF på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført evalueringen i samarbeid med Direktoratet for e-helse og i dialog med aktørene i sektoren. Videre har Norsk helsenett SF lagt fram evalueringen og forslag til justering av prismodellene for det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger (TBU) og den nasjonale rådsmodellen for e-helse. Evalueringen har også vært tema i en politisk konsultasjon mellom departementet og KS 15. juni 2023.

I evalueringen er det lagt til grunn at finansieringsmodellen med obligatorisk samfinansiering av de samlede kostnadene til forvaltning og drift skal videreføres. Det gjelder også hvilke aktører som er pliktige til å bruke og betale for løsningene, at kommuner betaler for fastleger og regionale helseforetak for avtalespesialister, at apotek og bandasjist skal betale for e-resept, og at innbygger og pasienter ikke skal betale. Departementet har med utgangspunkt i anbefalingen fra Norsk helsenett SF foreslått justeringer i prismodellene for alle de nasjonale e-helseløsningene. Prismodellene er vurdert med utgangspunkt i om de fremmer bruk, bidrar til forutsigbarhet for aktørene, er enkle å forvalte og tar hensyn til kommunesektorens og øvrige aktørers nytte og bruk av løsningene. Det er med utgangspunktet i forutsetningen om obligatorisk samfinansiering, lagt vekt på at prismodellene må ta hensyn til samfunnsøkonomisk nytte av løsningene og ikke kan baseres på bedriftsøkonomisk lønnsomhet for den enkelte aktør. Forslaget er sendt på høring sammen med andre endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger i september 2023. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Vedtak nr. 263, 14. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opp mot 20 mill. kroner innvilget for 2022 overføres til 2023 med formål om å sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal (FKJ) i kommunesektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom oppdrag til Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse er innvilget opptil 20 mill. kroner til å sluttføre pågående aktiviteter knyttet til ferdigstilling, kvalitetssikring og forankring av styringsdokumentet for Felles kommunal journal innen første halvår 2023. Felles kommunal journal Interim AS har ferdigstilt styringsdokumentet for gjennomføringsfasen med endelig vedtak i selskapsstyret i mai 2023. Det er gjennomført informasjons- og forankringsaktiviteter gjennom hele prosjektperioden med relevante aktører. Internrevisor i KS har vurdert styringsdokumentet og konkluderte overordnet med at alle viktige påpekninger og anbefalinger fra ekstern kvalitetssikrer var tatt til følge i den grad det ligger innenfor prosjektets handlingsrom. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

• Bevilgningen foreslås økt med:

• 100 mill. kroner til Digital samhandling steg 2.

• 26 mill. kroner til Digitalt helsekort for gravide.

• 20 mill. kroner til tilskudd til prioriterte samhandlingsområder i helseteknologiordningen.

• 15,7 mill. kroner til helseteknologiordningen.

Det foreslås å flytte:

• 4,2 mill. kroner til kap. 700, post 01 knyttet til lønnskostnader for ansatte i Helse- og omsorgsdepartementet.

• 9,3 mill. kroner til kap. 701, post 60 knyttet til tilskudd til helseteknologi i kommunal sektor jf. omtale der.

• 7,2 mill. kroner fra kap. 761, post 21 for å dekke kostnader til forvaltning av helseteknologiordningen jf. omtale der.

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 16,7 mill. kroner til digital samhandling steg 1 og pasientens legemiddelliste i henhold til planlagt gjennomføring av tiltakene.

• 5 mill. kroner til modernisert folkeregister i tråd med planlagt utfasing.

• 3,6 mill. kroner til å styrke andre tiltak.

• 4,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3701, post 02 jf. omtale der.

Digital samhandling

Det foreslås 267,1 mill. kroner til steg 1 og steg 2 i digital samhandling. Videre foreslås en samlet styringsramme for digital samhandling steg 2 på 1 250,3 mill. kroner (P50) og en samlet kostnadsramme på 1 517,6 mill. kroner (P85) over seks år. Regjeringen vil legge opp til et gevinstuttak fra aktørene som over tid tilsvarer statens kostnader.

Samhandlingsområdene som ligger i digital samhandling steg 2, er en videreføring av eksisterende tiltak og er i tråd med de endrede rammebetingelsene for gjennomføring av digital samhandling steg 1 omtalt i Prop. 1 S (2022–2023). Det ble med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2020–2021) besluttet investeringer for digital samhandling steg 1, innenfor en samlet styringsramme på 619 mill. kroner (P50) og samlet kostnadsramme på 712 mill. kroner (P85) i perioden 2021–2024.

I 2024 vil det arbeides videre med pasientens prøvesvar, pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter (dokumentdeling) og pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging). Tiltakene vil bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet, støtte helsepersonells arbeidshverdag, og bidra til mer effektive tjenester og oppgaveløsning. Prioriteringen er forankret i den nasjonale rådsmodellen for e-helse, der helse- og omsorgstjenesten er representert.

Pasientens prøvesvar

Pasientens prøvesvar vil gjennom kjernejournal gi helsepersonell trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Pasienter og innbyggere får tilgang til den samme informasjonen via helsenorge.no. Pasientens prøvesvar har i 2022 vært i begrenset utprøvning med et utvalg aktører for å teste den tekniske løsningen og at den dekker de kliniske behovene. Lovendringer som er nødvendig for å realisere pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal er vedtatt av Stortinget jf. Prop. 91 L (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til endringer i kjernejournalforskriften på høring for å åpne for lagring av laboratorie- og radiologisvar (prøvesvar).

Pasientens legemiddelliste

Pasientens legemiddelliste er et nøkkeltiltak for bedre kvalitet og færre skader i legemiddelhåndteringen gjennom en felles legemiddeloversikt. Videre vil helsepersonell kunne bruke mer tid på pasientbehandling i stedet for innhenting av legemiddelinformasjon. Tiltaket skal bygges trinnvis på de etablerte nasjonale e-helseløsningene kjernejournal og e-resept. Arbeidet vil gå over mange år, der kvaliteten gradvis forbedres etter hvert som alle leger holder pasientens legemiddelliste oppdatert. Kjernejournal, som inneholder viktig legemiddelinformasjon (historiske og aktive resepter), er innført på sykehjem og hjemmetjenestene i 235 kommuner. Videre tar stadig flere fastleger i bruk elektronisk rekvirering av multidose. Norsk helsenett SF har etablert en legemiddelmodul for samstemming og legemiddelforskrivning, sentral forskrivningsmodul (SFM).

Utprøvningen av pasientens legemiddelliste i Bergen er et omfattende prosjekt hvor aktører fra store deler av helse- og omsorgskjeden deltar. Målet om at 10 000 pasienter skal ha fått opprettet legemiddelliste ble nådd i 2022. Utprøvningen fortsetter i 2023, for å få mer praktisk erfaring med teknisk tilrettelegging og klinisk samhandling om legemiddellisten, før innføring til nye geografiske områder etter planen starter i 2024. Pasientens legemiddelliste krever koordinert innføring noe som øker risikoen for forsinkelser. Utprøvingen tar ned risikoen ved tidlig å prøve ut og forbedre funksjonalitet og arbeidsprosesser.

Pasientens journaldokumenter (dokumentdeling)

Deling av pasientens journaldokument via kjernejournal skal gi helsepersonell med tjenstlig behov, tilgang til journaldokumenter fra andre virksomheter. Dette skal bidra til økt pasientsikkerhet, redusere administrativ byrde og styrke personvernet. Gjennom kjernejournal kan helsepersonell få rask tilgang til informasjon om pasientenes tidligere sykdom og behandling. Dette er spesielt viktig for legevakt og ved uplanlagt helsehjelp. Deling av journaldokumenter er et supplement til nåværende informasjon i kjernejournalen, for utfyllende informasjon til helsepersonell som trenger det for å kunne yte forsvarlig helsehjelp. Løsningen er prøvd ut i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF i perioden 2020-2022. Flere helseforetak i regionene deler nå journaldokumenter med et utvalg kommuner, helseforetak og alle fastleger. I 2024 arbeides det videre med å utvide løsningen til flere virksomheter og etablere felles krav til dokumentasjon av tjenstlig behov.

Pasientens måledata (datadeling for digital hjemmeoppfølging)

Velferdsteknologisk knutepunkt er en tjeneste som håndterer informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og elektroniske pasientjournaler. Tjenesten tilrettelegger for raskere utbredelse av velferdsteknologi, og at velferdsteknologi skal bli en naturlig og integrert del av helse- og omsorgstjenesten. I dag er 30 kommuner koblet til tjenesten. Velferdsteknologisk knutepunkt er en felleskomponent som inngår i helsenettet, slik dette er beskrevet i pasientjournalloven §8. Direktoratet for e-helse har i 2023, i samarbeid med helsetjenesten, arbeidet med å definere en målarkitektur for deling av data fra utstyr som benyttes i digital hjemmeoppfølging (pasientens måledata). Målarkitekturen beskriver alternative måter å realisere datadeling på innenfor nasjonale rammebetingelser (regelverk og standarder). I 2024 vil helsetjenesten prøve ut datadeling i henhold til målarkitekturen og anbefale utviklingstiltak i den nasjonale samhandlingsinfrastrukturen.

Kritisk informasjon

Med kritisk informasjon menes informasjon som man i en behandlingssituasjon ønsker at det varsles særskilt om til helsepersonell som har pasienten til behandling. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, spesielle lidelser eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Gjennom et grensesnitt (API) for kritisk informasjon i kjernejournal kan aktørene i helse- og omsorgstjenesten endre og dele informasjon. Tjenestene prøves ut i Helse Vest.

Grunndata- og tillitstjenester

Grunndata- og tillitstjenester skal understøtte pasientens prøvesvar, pasientens journaldokumenter, utveksling av kritisk informasjon og pasientens måledata. I 2022 og 2023 er det lagt til rette for et tillitsrammeverk («hvem gjør hva») for deling av pasientens journaldokumenter gjennom kjernejournal. I tillegg har det vært gjennomført arbeid med klargjøring av det rettslige grunnlaget og partenes roller og ansvar. Arbeidet vil fortsette i 2024 med mål om å støtte videre realisering av digitale samhandlingstjenester.

Digitalt helsekort for gravide

Digitalt helsekort for gravide er et viktig tiltak for helhet og sammenheng i svangerskap-, føde-, og barselomsorgen. I dag benyttes et papirskjema. I 2024 vil det startes opp et arbeid med å digitalisere innholdet og gjøre det mer tilgjengelig for aktørene som følger opp den gravide. I første omgang skal det etableres en løsning som kan testes ut i et geografisk avgrenset område. Dette vil gi erfaring, for å forbedre og utvikle løsning i nært samarbeid med helsetjenesten. Når utprøvningen er ferdig og evaluert, må det tas stilling til om tiltaket skal innføres nasjonalt.

Tilknytning til europeisk infrastruktur for samhandling og beredskap

Videreutviklingen av digital samhandling skal ta hensyn til initiativene fra EU knyttet til styrket helseberedskap og realiseringen av det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Se nærmere omtale under kapittel 8 Internasjonalt samarbeid i del III, Omtale av særlige tema.

Modernisering av folkeregisteret

Programmet for modernisering av folkeregisteret ble avviklet i januar 2023 og overført til ordinær forvaltning. Programmet har levert i henhold til målsettinger og rammene for satsingen. Etablering og innføring av elektroniske oppdateringer av fødsler og dødsfall til Folkeregisteret har sørget for at samfunnet til enhver tid er oppdatert på nyfødte og avdøde personer i Norge. Persontjenesten i modernisert folkeregister tilbyr tjenester for å hente ut nye og endrede opplysninger fra registeret i tilnærmet sanntid. Tjenesten er tilgjengelig for alle virksomheter i 2023.

Helseteknologiordning

Det foreslås samlet 150 mill. kroner til etablering av en helseteknologiordning fra 2024 som skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Forslaget innebærer at tiltakene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram inngår i ordningen, se omtale under kap. 761, post 21, kap. 762, post 21 og 63. Det tas sikte på at ordningen bygges ut gradvis basert på erfaringer og økonomiske rammer.

Helseteknologiordningen består av flere tiltaksområder: etablering av en veiledningstjeneste for helseteknologi, søknadsbasert tilskuddsordning til utprøvning, innføring og anskaffelse av velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging, bedre journalløsninger og innføring av digital samhandling, og tilskudd til nettverk for innføring av helseteknologi. Ordningen vil også inkludere myndighetsoppgaver som er nødvendige for vellykket gjennomføring, inkludert forvaltning av ordningen og arbeid med standardisering, veiledning og rådgivning. Økt bruk av helseteknologi er sentralt for at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, og helseteknologiordningen ses i sammenheng med oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Bevilgningen dekker tilskudd til kommuner til helseteknologi.

Bevilgningen foreslås økt med:

• 3,1 mill. kroner til helseteknologiordningen som en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Det foreslås å flytte:

• 22,3 mill. kroner fra kap. 761, post 21 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 10 mill. kroner fra kap. 762, post 21 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 12 mill. kroner fra kap. 762, post 63 knyttet til tilskudd som del av helseteknologiordningen jf. omtale der.

• 9,3 mill. kroner fra kap. 701, post 21 knyttet til tilskudd til helseteknologi i kommunal sektor jf. omtale der.

Det foreslås 56,7 mill. kroner til en søknadsbasert tilskuddsordning under helseteknologiordningen som skal etableres fra 2024. Formålet med ordningen er å bidra til at kommuner tar i bruk helseteknologi. Tilskuddsordningen skal forvaltes av Helsedirektoratet. Kommuner, alene eller i samarbeid med andre kommuner og/eller helseforetak, kan søke om tilskudd til å støtte utprøving, anskaffelse og innføring av ulike typer helseteknologi. I 2024 skal velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging og anskaffelser av bedre journalløsninger prioriteres.

Post 70 Norsk helsenett SF

Bevilgningen dekker kostnadene til Norsk helsenett SFs arbeid med digital samhandling, melde.no, MyHealth@EU og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Videre dekker bevilgingen midler til Center for Cyber and Information Security (CCIS).

Rollen som nasjonal tjenesteleverandør

Norsk helsenett SF skal som nasjonal tjenesteleverandør legge til rette for sikker og effektiv digital samhandling. Statsforetaket har som nasjonal tjenesteleverandør en sentral rolle i arbeidet med å nå målene for digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Norsk helsenett SF skal gjøre helsenettet (inklusiv grunndata og helseID), Nasjonal kjernejournal, e-resept og helsenorge.no tilgjengelige for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og for statlig helseforvaltning. Regionale helseforetak, kommuner og apotek og bandasjist (kun e-resept) er pålagt å betale for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. I tillegg er alle som bruker helsenettet pålagt å betale for forvaltning og drift av denne løsningen. Norsk helsenett SF har på oppdrag fra departementet i 2023 evaluert og foreslått justeringer i prismodellene for de nasjonale e-helseløsningene, jf. anmodningsvedtak for Stortinget ved behandling av Prop. 3 L (2021–2022) Endringer i pasientjournalloven (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger m.m.). Oppfølging av evalueringen med forslag til justering i prismodellene ble sendt på høring i september 2023 sammen med øvrige endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger. Det skal med utgangspunkt i erfaringene med finansieringsmodellen etableres et system for å vurdere årlige endringer i prismodellene, legges til rette for økt forutsigbarhet, og måling og evaluering av nytte skal videreutvikles. Dette er viktig for å sikre at prismodellene er oppdaterte og for å styrke legitimiteten til finansieringsmodellen. Se nærmere omtale av regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket under kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten.

Norsk helsenett SF forvalter elektronisk meldingsutveksling. Dette er den viktigste formen for digital informasjonsutveksling mellom aktører i helse- og omsorgssektoren. I 2022 ble det sendt 255 mill. meldinger i helsenettet, en tilbakegang fra 2021 der veksten i stor grad var drevet av prøvesvar under koronapandemien. Norsk helsenett SF tilrettelegger også for andre samhandlingsformer, som dokument- og datadeling i sektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i 2022 at Norge skal knytte seg til den europeiske infrastrukturen for deling av helsedata, som omtales som MyHealth@EU. I første omgang betyr tilknytningen at Norge vil ta imot helseopplysninger fra andre EU-land, som resepter, kritisk informasjon og utvalgte medisinske dokumenter. Norsk helsenett SF har startet arbeidet med å etablere MyHealth@EU som nasjonalt kontaktpunkt. Arbeidet vil videreføres i 2024. Infrastrukturen er del av Europakommisjonens forslag til om å etablere et europeisk helsedataområde (European Health Data Space).

I den felles meldeportalen melde.no kan helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten varsle om uønskede hendelser. Det er i 2022 gjort forbedringer på innmeldingsskjema, slik at det nå er mulig for innmelder å varsle to instanser i samme skjema. Meldeskjema for kosttilskudd ble også lansert i 2022.

Videre vil det i 2024 startes opp et arbeid med å digitalisere helsekortet for gravide jf. omtale under kap. 701, post 21.

Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Norsk helsenett SF skal sørge for en sikker og trygg infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren, og bidra til at den nasjonale helseberedskapen blir ivaretatt, jf. Nasjonal helseberedskapsplan. HelseCERT er helsesektorens felles kompetansesenter for operativ IKT-sikkerhet og har som formål å gjøre helsesektoren sikrere. Det er i 2022 gjennomført inntrengingsforsøk i helseregioner, kommuner, etater og andre virksomheter i sektoren. HelseCERT har tett samarbeid med Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NCSC), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og øvrige sektorers responsmiljøer. Norsk helsenett har siden 2011 videreutviklet Nasjonalt beskyttelsesprogram (NBP) til helse- og omsorgstjenesten for å styrke den operative sikkerheten og gi mest mulig verdi til helsesektoren. Medlemmene i NBP inkluderer per i dag 347 kommuner av landets 356 kommuner, spesialisthelsetjenesten, leverandører og andre virksomheter som er tilknyttet helsenettet.

Det pågår et program for digital beskyttelse i dybden (DBD), et samarbeid med helseregionene. Målet er at virksomhetene i helse- og omsorgssektoren, med støtte fra HelseCERT, aktivt kan forsvare seg mot og oppdage cyberangrep som skjer i infrastrukturen internt i den enkelte virksomhet.

Center for Cyber and Information Security (CCIS)

Bevilgningen til CCIS foreslås videreført i 2024. CCIS ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetansebygging innen cyber- og informasjonssikkerhet. Senterets mandat er å styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter når det gjelder å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske kriminelle handlinger. Bevilgningen skal støtte arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Stortingets føringer om at bevilgningen er basistilskudd for å sikre at kunnskapen fra nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter blir tatt opp i praksis vektlegges, jf. Innst. 11 S (2015–2016).

Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Det foreslås å flytte hele post 71 Medisinske kvalitetsregistre, 43,2 mill. kroner, til kap. 732, Regionale helseforetak, post 70, Særskilte tilskudd. Se omtale av bevilgningen på kap. 732, post 70.

Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor

Bevilgningen dekker tilskudd til nettverk i regi av KS for å bidra til innføring av helseteknologi i kommunal sektor. Det foreslås å flytte 21,5 mill. kroner fra kap. 761, post 21 for å samordne tilskudd til nettverk til innføring av helseteknologi jf. omtale der.

Det foreslås 43,2 mill. kroner til nettverk i regi av KS. KS kompetansenettverk for e-helse (KS e-komp) og Kommunenettverk for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging har i 2022 og 2023 bl.a. bidratt til innføring av kjernejournal i kommunene, gjort forberedelser til innføring av pasientens legemiddelliste, og understøttet innføring av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. KS har gjennomført en evaluering av nettverkene som viser at nettverk bidrar positivt til innføring og utbredelse av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging, men at det er behov for ytterligere å bedre samordning og koordinering. I 2024 skal nettverket støtte opp under prioriterte områder i helseteknologiordningen.

Kap. 3701 E-helse, helseregistre mv.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen foreslås redusert med 4,9 mill. kroner mot tilsvarende reduserte merutgifter på kap. 701, post 21 som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen. Kap. 3701, post 02, foreslås avviklet.

Kap. 702 Beredskap

Formålet med helseberedskap er å verne liv og helse, samt bidra til at befolkningen kan tilbys nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig, som en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet og beredskap.

Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for beredskap og sikkerhet innenfor helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Departementet er hovedansvarlig departement for de kritiske samfunnsfunksjonene helse- og omsorg og vann og avløp, samt de grunnleggende nasjonale funksjonene (GNF) helseberedskap, trygg vannforsyning og departementets virksomhet, handlefrihet og beslutningsdyktighet. Helseberedskapsloven, øvrig helselovgivning og sikkerhetsloven regulerer ansvar. Regelverk, beredskapsplaner og systemer for å forhindre og håndtere hendelser og kriser skal være integrert i virksomhetenes ledelses- og styringssystemer i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Finansiering ivaretas i hovedsak over de ordinære driftsbudsjettene.

Strategiske mål er å ha en motstandsdyktig og fleksibel helse- og omsorgssektor som er forberedt på sikkerhetstruende hendelser og kan håndtere kriser i fred og krig, på grunnlag av forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i daglig drift, erfaring fra hendelser og øvelser, og beredskapsplaner utviklet basert på risiko- og sårbarhetsanalyser.

Det er i år 12 år siden terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Evaluering av denne og andre tidligere hendelser har konkludert med at hovedinnretningen på helseberedskapen i Norge er god, men har også pekt på behov for forbedring.

Norge har en god akuttmedisinsk beredskap. Likevel dør det hvert år et betydelig antall mennesker i Norge som følge av akutt og alvorlig sykdom og skade. I tillegg får mange av de som overlever varige og alvorlige funksjonstap. Flere liv kunne vært reddet dersom helsetjenesten ble varslet tidligere og dersom det ble satt i verk enkle, livreddende førstehjelpstiltak før helsepersonell kommer frem. En beredt og kompetent befolkning og en sammenhengende og koordinert akuttmedisinsk kjede, er grunnleggende for dette. Egenberedskap i form av å ha kunnskap og ferdigheter i førstehjelp bidrar til at en større del av befolkningen er i stand til å ta vare på seg selv i krisesituasjon og gjør samfunnet mindre sårbart. Egenberedskap i form av førstehjelpskompetanse inngår som en del av det norske totalforsvaret. «Sammen redder vi liv»-dugnaden fra 2017 til 2022 har vært et stort og viktig bidrag til førstehjelpskompetanse i befolkningen.

Fagrådet for «sammen redder vi liv»-dugnaden har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en ny nasjonal strategi for førstehjelp. Oppfølging av dugnaden og videre arbeid med førstehjelp i et livsløpsperspektiv vil bli omtalt i den kommende Akuttmeldingen og i Helseberedskapsmeldingen.

Vi har vært gjennom tre år med pandemi, og står overfor et mer sammensatt og krevende trusselbilde med krig i Europa, økning i digitale trusler, aktualisering av atomberedskap, utfordringer for forsyningssikkerheten, klimaendringer og demografiske endringer.

Innen EU arbeides det for å styrke motstandsdyktighet og beredskap parallelt med løpende krisehåndtering. Arbeidet er motivert av et behov for økt beredskap i en tid med en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og med økt risiko for flere samtidige hendelser på tvers av grensene. Som en av EUs nærmeste samarbeidspartnere når det gjelder krigen i Ukraina, blir Norge inkludert. Krigen i Ukraina har også ført til et forsterket samarbeid mellom EU og NATO innen motstandsdyktighet. Videre vil et svensk og finsk medlemskap i NATO representere en mulighet for å videreutvikle det norske totalforsvarskonseptet og samarbeid om forsyningssikkerhet.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner knyttet til legemidler, utstyr og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Koronakommisjonen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – Rapport fra Koronautvalget) og Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023: 17 Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid) har anbefalt at internasjonalt samarbeid om helseberedskap styrkes og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA.

Regjeringen vil i løpet av 2023 legge fram en stortingsmelding om helseberedskap. Meldingen vil gi politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap fremover.

Mål og hovedprioriteringer for budsjettperioden 2024 er å:

• Styrke sektorens motstandsdyktighet mot sikkerhetstrusler og alvorlige kriser.

• Utvikle beredskapsplaner, innsatsteam og kapasiteter for håndtering av masseskader gjennom styrket sivilt-militært samarbeid nasjonalt, og internasjonalt samarbeid.

• Styrke forsyningssikkerheten for tilgang på kompetanse og innsatsfaktorer, særlig vann, strøm, IKT, ekom, legemidler, smittevern- og personlig verneutstyr og materiell.

• Styrke sikkerhet og beredskap på det digitale området, mot smittsomme sykdommer, atomhendelser og andre farlige stoffer (CBRNE), samt mattrygghet og trygt drikkevann.

Motstandsdyktighet mot sikkerhetstrusler, hendelser og kriser

Motstandsdyktighet mot sikkerhetstrusler følges opp gjennom departementets implementering av lov om nasjonal sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Hovedformålet med sikkerhetsloven er å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet. Departementet har identifisert de grunnleggende nasjonale funksjonene (GNFene) helseberedskap og trygg vannforsyning innenfor eget myndighetsområde, samt en felles departemental GNF. Virksomheter i helsesektoren har utarbeidet skadevurderinger. På grunnlag av disse er det identifisert virksomheter med vesentlig og avgjørende betydning for GNFene, samt utpekt og klassifisert skjermingsverdige verdier, og gitt frister for gjennomføring av sikringstiltak. Skadevurderingene gir også grunnlag for å identifisere avhengigheter til andre offentlige og private virksomheter av vesentlig eller avgjørende betydning for GNF.

Motstandsdyktighet og beredskap mot hendelser og kriser bygger for øvrig på generiske forberedelser i drift og utvikling av helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet. Aktørene i sektoren skal med utgangspunkt i daglig drift og planer kunne omstille seg og mobilisere for å håndtere ulike hendelser, i tråd med prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke. Kommunene har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Kommunene har også ansvar for å beskytte befolkningens helse og forebygge sykdom og skade ved å sørge for smittevern, miljørettet helsevern, trygt drikkevann og strålevern. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester. Kommuner og helseforetak skal ved kriser kunne legge om, og utvide driften for å yte nødvendige tjenester tilpasset situasjonen. Statsforvalteren er bindeledd mellom lokalt og sentralt nivå og har en samordningsrolle i fylket. På sentralt nivå er de viktigste aktørene Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Statens legemiddelverk, Mattilsynet, Direktoratet for e-helse, Norsk helsenett SF og Statens helsetilsyn. Helsedirektoratet har koordinerende rolle i kriser. Roller og ansvar er omtalt i helselovgivningen og Nasjonal helseberedskapsplan.

Arbeidet med å styrke det generiske sikkerhets og beredskapsarbeidet videreføres i 2024. I tillegg til generiske forberedelser og planer er det noen scenarier og områder vi har særlig oppmerksomhet på. For disse områdene er det særskilte kapasiteter, innsatsteam, kompetansemiljøer og mekanismer for samarbeid om forberedelser og krisehåndtering.

Beredskapsplaner, innsatsteam og kapasiteter for å håndtere masseskader

Masseskader kan forekomme ved naturkatastrofer, ulykker og tilsiktede hendelser. Helse Nord RHF har siden 2021 ledet en pilot for å utvikle operative beredskapsplaner for å håndtere masseskader koordinert med Forsvaret. Piloten er utvidet til alle helseregionene i 2023, hvor erfaringene fra nord brukes som grunnlag. Helse Vest arbeider med en løsning for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet av blod og blodprodukter og Helse Nord prøver ut løsninger for å sikre adekvat tilgang på blod og blodprodukter lokalt og regionalt. Det sivil-militære helseberedskapssamarbeidet koordineres sentralt av Helseberedskapsrådet – et samarbeidsforum mellom sivile og militære myndigheter under departementsnivået.

Norge bidrar med medisinsk luftevakuering av pasienter fra Ukraina for behandling i Norge og andre land. Den medisinske evakueringen fra Ukraina er et samarbeid mellom flere departementer, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og øvrig norsk helsetjeneste, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Siden oppstarten av den medisinske evakueringen, som skjer gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM), har Norge bidratt med transportkapasitet til transport av mer enn 1 650 personer (pasienter og pårørende). SAS stiller fly til disposisjon og Forsvaret stiller med medisinsk personell og materiell. Dette er helsepersonell som til daglig jobber i norske sykehus. Avtalen om tilbudet om transport av pasienter er så langt forlenget til ut februar 2024, etter anmodning fra EU.

Norge har også levert ambulansebusser til Ukraina. Bussene er levert med alt utstyr som trengs for syketransport og nødvendig behandling av pasienter underveis.

Norge har deployert flere eksperter til EUs krisekoordineringssenter (ERCC) i Brussel for å bistå med koordinering innen medevac av ukrainske pasienter til europeiske land. I tillegg har Norge bistått med EU-eksperter innen koordinering til den medisinske HUBen i Rzeszów-Jasionka i Polen.

Norge har avtale med EU om et ambulansefly for transport av pasienter med høyrisikosmitte i Europa, som en del av EU-prosjektet RescEU. Avtalen om ambulanseflyet gjelder ut 2026 og er finansiert av EU. Finansieringen inkluderer kostnader til innkjøp, drift og vedlikehold.

Norge har i samarbeid med EU etablert Norwegian Emergency Medical Team (EMT). Det er medisinske team som kan ivareta prehospital triage, stabilisering og livreddende behandling av pasienter i akutte kriser. Departementet forvalter ordningen i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Helsedirektoratet leder det utøvende arbeidet med drift og utvikling av ordningen i samarbeid med regionale helseforetak, DSB, Folkehelseinstituttet, Forsvaret og frivillige organisasjoner.

Ved hendelser eller trusselsituasjoner som kan ramme nordmenn eller norske interesser i utlandet, kan Utenriksdepartementet opprette en utrykningsenhet (URE) for å forsterke utenriksstasjonenes krisehåndteringsevne. Enheten består av personell fra Utenriksdepartementet, politiet og helsesektoren. I tillegg er det etablert egne helseteam. Helseteamenes primære oppgave er å bistå ambassaden med å gi hjelp til nordmenn. Ved behov skal de behandle syke og skadde og klargjøre disse for transport til Norge.

Tilgang på kompetanse, innsatsfaktorer og infrastruktur

Kommuner, helseforetak og helseforvaltningen skal i sin utvikling av motstandsdyktige tjenester, sikre tilgang til kompetanse/personell, analysekapasitet og ressurser som trygt vann, IKT, ekom, energi, og mat, legemidler, materiell og utstyr.

Legemidler, medisinsk materiell og personlig verneutstyr

De regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten jf. Vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet har i tillegg avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod.

Det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr er etablert som et permanent nasjonalt beredskapslager. De regionale helseforetakene som eier varebeholdningen og står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret.

Det vises til omtale og forslag til bevilgning under post 22, post 71 og post 72.

Informasjonssikkerhet og digital sikkerhet

Digitale angrep og håndtering av digitale trusler og hendelser har blitt en del av normaltilstanden. IKT-systemene er utsatt for både tilsiktede og utilsiktede handlinger. De digitale truslene øker. Forsvarskommisjonen viser i NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021 – Forsvar for fred og frihet til at det er et skjerpet digitalt trusselbilde.

Det er avgjørende at virksomheter i helse- og omsorgssektoren tilegner seg kunnskap om digital sikkerhet og at det jobbes systematisk med forebyggende tiltak. Til tross for gode forebyggende tiltak kan hendelser oppstå. Det er da viktig med planverk og øvelser som tar høyde for bortfall av hele eller deler av IKT-infrastrukturen.

De regionale helseforetakene og helseforetakene har over tid utviklet styringssystemer, styrket forsyningssikkerheten for kritiske innsatsfaktorer og styrket informasjonssikkerheten. Riksrevisjonen har gjennomført en revisjon av helseforetakenes forebygging av angrep mot sine IKT-systemer, jf. Dokument 3:2 (2020–2021). Som oppfølging arbeider helseregionene systematisk med å styrke evnen til å forebygge, oppdage og håndtere dataangrep i samarbeid med Norsk helsenett SF og Helsedirektoratet.

Det vises til kap. 701, kap. 732 og kap. 744 for nærmere omtale av informasjonssikkerhet og digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.

Trygg vannforsyning

Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for regelverk og tilsyn på drikkevannsområdet, jf. Drikkevannsforskriften. Departementet er hovedansvarlig departement for den kritiske samfunnsfunksjonen vann og avløp og koordinerer innsats på området med andre departementer.

Riksrevisjonen la 21. februar 2023 fram rapporten Myndighetenes arbeid med trygt drikkevann. Selv om drikkevannet til de fleste innbyggerne er trygt, finner Riksrevisjonen det kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige virkemidler for å oppnå målene om å redusere lekkasjer og fornye vannledningsnettet. Riksrevisjonen peker på at det har vært for lite samordning mellom involverte departementer. Regjeringen tok våren 2022 initiativ til bedre samordning på vann- og avløpsområdet ved at det ble opprettet et interdepartementalt samarbeidsforum ledet av Helse- og omsorgsdepartementet der Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet inngår. Det ble samtidig iverksatt et arbeid med sikte på å revidere nasjonale mål for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan i 2023.

Kommuner og vannverk har ansvar for helsemessig trygg og leveringsmessig sikker drikkevannsforsyning. Mattilsynet forvalter drikkevannsforskriften og fører tilsyn med vannforsyningssystemer og påser at drikkevannshensyn blir ivaretatt i kommunale og fylkeskommunale planer. Folkehelseinstituttet er kunnskapsinstitusjon på drikkevannsområdet for Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet.

Utfordringsbildet og behovet for en mer robust drikkevannsforsyning er nærmere omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Dette vil også bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om helseberedskap (jf. del I, kap. 1.7) og vil bli fulgt opp i samsvar med de to meldingene og gjennom nye nasjonale mål for vann og helse og en tverrsektoriell gjennomføringsplan som planlegges fastsatt i 2023.

Et endret trusselbilde og følger av klimaendringer understreker viktigheten av å ha sikker vannforsyning og god beredskap. Mattilsynet er derfor bedt om å ha særlig oppmerksomhet på sikkerhet og beredskap i vannforsyningen, inklusiv IKT-sikkerhet og avhengigheter, og bruke nødvendige virkemidler overfor kommuner og vannverk for å sikre etterlevelse av regelverket. Enkelte større vannverk mangler tilstrekkelig reservevannforsyning. Dette gjelder eksempelvis Oslo kommune. Departementet og Mattilsynet følger særskilt opp arbeidet med Oslos nye reservevannforsyning som skal stå klar i 2028 og tiltak som er iverksatt for å sikre hovedvannforsyningen.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

En rekke helsetrusler er grenseoverskridende. Norge deltar derfor i internasjonalt samarbeid om overvåking, varsling, analyse og tiltak for å forebygge, oppdage og håndtere hendelser i Verdens helseorganisasjon, Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), NATO og OECD. Nordisk helseberedskapsavtale gir rammer for nordisk samarbeid og omfatter bl.a. informasjonsutveksling og assistanse ved kriser. Norge samarbeider nært med EU om helseberedskap. Det vises til omtale under kap. 703.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker beredskapstiltak som analyser, plan- og systemutvikling, øvelser og kompetansetiltak, beredskapslagre av legemidler, materiell og utstyr, systemer for overvåkning, målekapasiteter, varsling, laboratorieberedskap og ulike innsatsteam.

Post 22 Beredskapslagring legemidler

Bevilgningen på posten er knyttet til avvikling av avtaler om beredskapslagre inngått under pandemien.

Departementet jobber med overgang fra tiltak innført under pandemien til permanente ordninger, og sendte på høring i oktober 2022 forslag til endringer i legemiddelloven, grossistforskriften og legemiddelforskriften for å forskriftsfeste innretningen av legemiddelberedskapslager for primærhelsetjenesten. Det tas sikte på å fastsette ny forskrift i løpet av 2023.

Etter ikrafttredelse av forskrift kan det i overgangsperioden påløpe kostnader under post 22 knyttet til avvikling av avtaler inngått under pandemien.

Det foreslås en bevilgning på 74,9 mill. kroner på ny 72-post til kompensasjon til grossistene under det permanente beredskapslageret. Utgifter til administrasjon og forvaltning i Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter dekkes over henholdsvis kap. 740 post 01 og kap. 746 post 01.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til beredskapstiltak til Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for CBRNE-skader og til Røde Kors for tilrettelegging av pårørendeberedskap.

Beredskapsplaner mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer (CBRNE)

Beredskap mot smittsomme sykdommer og farlige stoffer omfatter kjemiske stoffer (C), biologiske agens (B), radioaktive stoffer, nukleært materiale (RN) og eksplosiver (E). Denne type hendelser med høyt skadepotensiale omtales som CBRNE-hendelser. Det er internasjonal og nasjonal regulering og systemer for overvåkning, deteksjon, varsling, måling, analyse og tiltak for å forebygge og møte slike hendelser. Helsesektorens beredskap mot CBRNE-hendelser bygger på smittevernberedskap, miljørettet helsevern, og atomberedskap, supplert av spesialiserte planer, faginstanser og nettverk.

DSA er faginstans for strålevern, atomberedskap og atomsikkerhet. Folkehelseinstituttet er faginstans for smittevern- og miljørettet helsevern. Begge har eksperter og innsatsteam som kan bistå kommuner og andre ved hendelser. Nasjonal behandlingstjeneste for personer utsatt for kjemiske og biologiske agens, radioaktiv stråling og eksplosiver (CBRNE-skader) er lagt til Helse Sør-Øst RHF og Oslo Universitetssykehus. Det vises til omtale under kap. 710 om vaksiner og kap. 745 om Folkehelseinstituttets ansvar, samt kap. 747 for omtale av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Departementet har ansvar for tverrsektoriell koordinering av smittevernberedskap, atomberedskap og sikkerhet. Departementet forvalter mandat for Kriseutvalget for atomberedskap og Beredskapsutvalget mot biologiske hendelser, som ledes av henholdsvis Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Helsedirektoratet. På utøvende nivå ledes og koordineres atomberedskapen av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, som leder Kriseutvalget for atomberedskap. Her deltar også Helsedirektoratet, DSB, Forsvaret, Politidirektoratet, Mattilsynet, Kystverket og Utenriksdepartementet. Prioriterte tiltak er å ivareta god atomsikkerhet og beredskap ifb. krigen i Ukraina samt videreutvikle planer, målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier, bygge kompetanse i målelaboratorier og opprettholde DSAs kapasitet som avansert laboratorium, trene og øve, samt følge opp erfaringene fra den internasjonale atomberedskapsøvelsen Arctic REIHN 2023.

Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr

Det foreslås å flytte bevilgningen på 163,3 mill. kroner knyttet til nasjonalt beredskapslager fra kap. 702, post 71 til kap. 732, post 70. Midlene er knyttet til drift og forvaltning, og reanskaffelse av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr. Beredskapslageret vil for 2024 i hovedsak tilsvare et volum på om lag seks måneders pandemiforbruk av smittevernutstyr som under covid-19. Det nasjonale beredskapslageret er et rullerende lager. Gitt en holdbarhet på 5–6 år, må inntil 20 prosent av lagerbeholdningen erstattes årlig. Siden en stor del av lageret ble anskaffet samtidig kan det for enkelte produkter være et lavere volum på lageret enn planlagt.

Målgruppen for nasjonal beredskapslagring av smittevernutstyr er den offentlige helse- og omsorgstjenesten og andre offentlige og private instanser som etter lov eller avtale ivaretar helse- og omsorgstjenester til befolkningen, offentlig tannhelsetjeneste og militær sanitet. Lageret inneholder bl.a. åndedrettsvern, munnbind, hansker, øyebeskyttelse og smittefrakker.

I 2021 ble det bevilget 771 mill. kroner som et engangsbeløp til oppbygging, drift og vedlikehold av et nasjonalt lager for smittevernutstyr, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) og Innst. 11 S (2020–2021). I Prop. 1 S (2022–2023) og Innst. 11 S (2022–2023) ble det foreslått at lageret etableres som et permanent nasjonalt beredskapslager og at det er de regionale helseforetakene som eier varebeholdningen og står for innkjøp, rullering og utvikling av lageret.

Ved en ny pandemi eller krise hvor det er behov for uttak av fra det nasjonale lageret til den offentlige helsetjenesten vil staten ved Helsedirektoratet overta styringen av lageret og prioritere fordeling av utstyr mellom statlig, kommunal, militær og privat virksomhet innenfor helse- og omsorgssektoren.

For å sikre gode insentiver til effektiv drift og rullering av lageret inn i helsetjenesten må beredskapslageret ses i sammenheng med lager av samme type utstyr i alle helseregionene, der de regionale helseforetakene står for drift, forvaltning, rullering av utstyr og reanskaffelse av utstyr til lageret. For å sikre en korrekt regnskapsføring av det nasjonale beredskapslageret foreslås det at de regionale helseforetakene kan overta ansvaret for beredskapslageret vederlagsfritt slik at kostnader til drift, forvaltning, kassasjon, samt betaling for uttak av utstyr blir korrekt ført.

Til tross for rullering, vil det være behov for å kassere et betydelig volum. Dette fordi lageret er langt større enn det helsetjenesten årlig klarer å rullere inn i tjenesten innenfor normal drift, og samtidig inneholder lageret produkter som har et svært lavt normalforbruk i spesialisthelsetjenesten, som f.eks. åndedrettsvern og smittefrakker.

Drift, forvaltning og reanskaffelse av smittevernutstyr til det nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr skal dekkes innenfor bevilgningsrammen. For 2023 er det anslått at drift og forvaltning av det nasjonale beredskapslageret kan komme på 140 mill. kroner. Det innebærer at det innenfor bevilgningen i 2024 er rom for noe reanskaffelse. Ubrukte midler kan også benyttes til reanskaffelse.

Den langsiktige løsningen for forsyning av smittevernutstyr vil legge vekt på at den nasjonale beredskapen baseres på, nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr, forskriftsfestet krav om beredskapslagre i sykehus og kommuner, internasjonalt samarbeid, avtaler med leverandører (tjeneste-/produksjonsavtaler) og mulige avtaler om nasjonal produksjon.

Det er også utredet forskriftsfesting av krav til kommuner og sykehus om å sørge for tilgang til personlig smittevernutstyr, tilsvarende seks måneders normalforbruk, ved å ha beredskapslager eller avtaler med leverandører i Norge. Forskriften er sendt på høring med høringsfrist 1. november 2023. Det er et mål at dette samlet sett skal legge til rette for fortsatt robust pandemiberedskap, og som vil gi rom for å justere det nasjonale lagerets volum og innhold.

Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Det foreslås en bevilgning på 74,9 mill. kroner på posten til kompensasjon til grossistene under nytt permanent beredskapslager for legemidler jf. omtale under post 22. Med den nye kompensasjonsmodellen vil statens kostnader til beredskapslagring variere med NIBOR.

De regionale helseforetakene og helseforetakene har ansvaret for legemiddelberedskapen i spesialisthelsetjenesten, mens legemiddelgrossistene plikter å ha beredskapslagre av enkelte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten jf. Vedlegg til grossistforskriften. Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Helsedirektoratet har i tillegg avtaler med grossister om beredskapslagre av antivirale legemidler og jod. De siste årene har det oppstått stadig flere situasjoner med legemiddelmangel. Dette er en global utfordring. De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, logistikkproblemer og rask etterspørselsendring. Helsedirektoratet gjennomgikk i 2019 legemiddelberedskapen og foreslo en rekke tiltak, jf. Rapport IS-2837. Rapporten har blitt fulgt opp i ulike spor. Bl.a. ble anbefalinger om beredskapslagring fulgt opp gjennom omfattende grossistavtaler, tilpasninger i apotekdrift, elektronisk tilgang til grossistenes lagerstatus og regler om omsetningsrestriksjoner som rasjonering av legemidler, prioritering mellom pasientgrupper og eksportforbud. Forslag til lovendring for å styrke Legemiddelverkets hjemler har vært på høring og departementet jobber med en proposisjon til Stortinget. Koronakommisjonen fant at gjennomgangen i 2019 bidro til at helsemyndighetene kunne komme raskt i gang med tiltak for å sikre legemiddelforsyningen i møte med covid-19-pandemien.

Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. Samarbeidet med EU har vært av stor betydning under pandemien, og Norge deltar i innkjøp av legemidler under EUs felles innkjøpsmekanisme. Koronakommisjonen har anbefalt at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap styrkes og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Øker med 126 mill. kroner knyttet i hovedsak til programutgifter for helseprogrammet EU4Health, utbetalt i euro og valutautvikling.

Det overordnede målet for Helse- og omsorgsdepartementets internasjonale arbeid er å bidra til god folkehelse, helsetjenester og styrket helseberedskap nasjonalt, europeisk og globalt.

Mål for 2024

Fremme norske interesser innen folkehelse, helse- og omsorgstjenester og helseberedskap ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer, byråer og komiteer, herunder:

• Full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

• Sikre godt utbytte av norsk deltagelse i EUs fjerde helseprogram EU4Health og i Horisont Europa.

• Bidra i EUs arbeid for å ivareta tilgangen til, utvikling og produksjon av medisinske mottiltak, inkludert Europakommisjonens forslag til revisjon av legemiddelregelverket.

• Forebygge og redusere belastningen fra ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse.

• Akselerere utvikling og implementering av gode digitale løsninger og bidra til bedre bruk av helsedata.

• Bidra aktivt i regelverksutviklingen i EU på folkehelseområdet.

Bistå i regjeringens arbeid med langsiktig internasjonal støtte til Ukraina på helseområdet, herunder:

• Bidra med donasjoner, ekspertise og medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina i EUs ordning for sivil beredskap (UCPM).

Bidra til oppnåelsen av de helserelaterte bærekraftsmålene og fremme norske interesser gjennom FN, herunder Verdens helseorganisasjon (WHO), og andre internasjonale organisasjoner, blant annet ved å:

• Styrke WHO som global helsearena, særlig ved å bidra til å styrke organisasjonen som ledende, normativt og koordinerende organ i internasjonalt helsearbeid og bidra til bærekraftig finansiering av WHO.

• Bidra til en helhetlig tilnærming til finansieringen av global helseinnsats, herunder globale fellesgoder, og sikre synergier mellom nasjonale, regionale og globale investeringer.

• Styrke WHOs evne til å lede og koordinere verden i helsekriser, bl.a. gjennom aktiv norsk deltakelse i de mellomstatlige forhandlingene om pandemitraktat og endringer i det internasjonale helsereglementet (IHR, 2005).

• Styrke arbeidet for universell helsedekning (UHC), antimikrobiell resistens, ikke-smittsomme sykdommer og andre norske prioriteringer.

• Følge opp forpliktelser i ministererklæringen om miljø og helse fra Budapest 2023 i regi av WHO Europa som bl.a. vektlegger helsesektorens innsats i møte med klimautfordringer.

• Følge opp helseprogrammet om klima og helse fra COP26.

• Være en aktiv bidragsyter i arbeidet under tobakkskonvensjonen, protokollen mot ulovlig handel med tobakk, protokollen om vann og helse og Pan-European Program on Transport, Health and Environment (THE PEP)

• Ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og investeringsavtaler.

• Bidra aktivt inn i arbeidet til Codex Alimentarius på prioriterte områder.

Styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk ministerråd, herunder:

• Bidra aktivt til arbeidet med Visjon 2030 om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region i Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk.

• Følge opp de nordiske helseministrenes erklæring av mars 2022 om et styrket nordisk helseberedskapssamarbeid.

• Aktivt bidra til arbeidet i Nordisk Ministerråd for Fiskeri, Havbrug, Jordbrug, Levnedsmidler og Skovbrug (MR-FJLS).

Bidra i regjeringens arbeid med Nordområdene, herunder ved å:

• Ivareta norsk deltakelse i helsesamarbeidet under Den nordlige dimensjon, Barentssamarbeidet og Arktisk råd.

• Fremme sammenhengen mellom klima og helse, samt helsedata og digitalisering, helseberedskap og psykisk helse, under lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025.

• Fremme ny teknologi og metoder for bedre helse i spredtbygde strøk, beredskap og tiltak for utsatte barn og unge under formannskapet i Barents helse og sosialsamarbeidsgruppe for perioden 2024–2025.

Sentrale områder for internasjonalt samarbeid

Samarbeid med EU om helseberedskap

For Norge er deltakelse i EUs styrkede helseberedskap av strategisk viktighet da EU er vår viktigste partner på helseberedskapsområdet. Det foreligger i dag ingen gode alternativer til den styrkede europeiske helseberedskapen som nå er fullt etablert i EU, hverken gjennom selvforsyning, nordisk samarbeid eller i andre allianser. Under pandemien samarbeidet vi tett med EU, men selv om vi er en del av EUs indre marked og Schengen-samarbeidet opplevde vi en sterk sårbarhet, bl.a. i tilgangen på smittevernutstyr og vaksiner. Den norske regjeringen har derfor besluttet at Norge skal arbeide for full deltakelse i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig og er i dialog med EU om en folkerettslig avtale som skal sikre slik tilgang, utover EØS-relevant regelverk på området som skal innlemmes i EØS-avtalen.

Krigen i Ukraina har aktualisert behovet for europeisk helseberedskap og kriserespons. Vår felles helsetjeneste har helt siden krigen startet gjort en viktig innsats for å bistå Ukraina og ukrainske pasienter. Norge har gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM) gitt omfattende bistand til Ukraina og naboland i form av medisinsk materiell, utstyr og legemidler. Vi bidrar også med ekspertise. Norge har utmerket seg når det gjelder medisinsk evakuering av ukrainske pasienter. Gjennom EUs ordning for sivil beredskap er Norge det landet som har transportert flest pasienter til behandling på sykehus i Europa. Norge er også det nest største mottakerlandet av medevac-pasienter.

EØS-avtalen

EØS-avtalen er en av Norges viktigste internasjonale avtaler. Gjennom EØS-avtalen er Norge fullt integrert i EUs indre marked. Dette berører store deler av departementets ansvarsområde, herunder regelverk for næringsmidler, drikkevann, kosmetikk, tobakk, legemidler og medisinsk utstyr.

Størstedelen av EØS-regelverket (35–40 pst., om lag 350 forskrifter) faller inn under matlovens virkeområde. Helse- og omsorgsdepartementet deler forvaltningsansvaret for disse regelverkene med Landbruks- og matdepartementet og/eller Nærings- og fiskeridepartementet. De fleste av forskriftene under matloven er baserte på EØS-regelverk (om lag 90 pst.).

Norske myndigheter deltar og påvirker regelverksutviklingen i EU i tidlig fase på områder som er viktige for norske interessenter og myndigheter. Helse- og omsorgsdepartementet følger EUs regelverksutviklingsarbeid tett. Også på områder som for eksempel knyttet til behandling av personopplysninger, dekning av utgifter til helsehjelp mottatt i andre EØS-land og godkjenning av helsepersonell, setter EUs regelverk rammer for norsk regelverksutforming.

Som en del av samarbeidet med EU, deltar norske myndigheter også i flere av EUs satsinger på områder som kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, antibiotikaresistens, digital helse, forskning og innovasjon.

Norske myndigheter deltar i EUs byråer på helse- og mattrygghetsområdet; Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), EUs legemiddelbyrå (EMA), EUs smittevernbyrå (ECDC) og EUs narkotikaovervåkningssenter (EMCDDA).

Europakommisjonen har vedtatt et forslag som skal styrke mandatet til EMCDDA og endre senterets navn til European Union Drugs Agency (EUDA). Endringen skal tre i kraft medio 2024. Norge har i dag en bilateral avtale med EU om deltakelse i EMCDDA som kan være aktuell å reforhandle da de varslede endringene kan påvirke størrelsen på Norges kontingent og andre forpliktelser overfor EU på dette området.

Under EU4Health-programmet vil det i 2023/2024 settes i gang et myndighetssamarbeid om kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, Joint Action (JA) on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants. Helsedirektoratet har med støtte fra Folkehelseinstituttet påtatt seg oppgaven som koordinator og leder for den kommende satsingen som har et budsjett på 75 mill. euro over fire år. Det overordnede målet med satsingen er å forene kreftene i Europa for å forebygge sykdommer som kreft, hjertesykdom, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer. Helsedirektoratet vil som koordinator ha ansvaret for utbetalingene til de enkelte mottakerlandene som blir innvilget støtte fra EU-byrået Hadea, og vil påta seg et økonomisk, faglig og juridisk ansvar overfor EU. Det vil alltid være knyttet en viss økonomisk risiko til så store multilaterale prosjekter. Deltakerlandene står solidarisk ansvarlige overfor EU. Helsedirektoratet vil utarbeide et avtaleverk som skal minimere den økonomiske og juridiske risikoen for Norge.

Norske myndigheter deltar også i andre Joint Actions (JA) under EU4Health, som for eksempel JA Global Health Impact og JA Tobacco Control.

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. De felleseuropeiske forskningsprogrammene er de europeiske landenes virkemiddel for å koordinere, samordne og effektivisere forskningsinnsatsen på felles definerte samfunnsutfordringer.

FN, WHO og FAO

Norges helseberedskap forutsetter også velfungerende systemer, institusjoner og samarbeid på globalt nivå. WHO er FNs særorganisasjon for helse og verdens ledende og koordinerende organ i internasjonalt helsearbeid. WHO utsteder globale normer og standarder på helseområdet, og er verdens leder i helsekriser. Det er viktig for den samlede globale evnen til å forebygge, oppdage og respondere på helsekriser at WHO er en sterk og veldrevet organisasjon. WHO må være den ledende og normative aktøren i global helse. Norge er derfor en pådriver for viktige reformer av WHOs styresett og finansiering. Norge deltar også i mellomstatlige forhandlinger for styrking av juridiske reguleringer av helseberedskapsområdet og er en pådriver for bedre og mer likeverdig global tilgang til medisinske mottiltak og for styrking av den grunnleggende helsetjenesten på landnivå.

WHO er en sentral arena for å fremme norske helsepolitiske interesser og en viktig kanal for norsk helsebistand. Departementet skal være faglig og helsepolitisk premissleverandør for norske posisjoner i WHO og innen global helse.

Norge vil sannsynligvis bli nominert til det globale WHO-styret i oktober 2023 og begynne en tre-års styre-periode fra mai 2024. Styreplassen gir mulighet for sterkere innflytelse.

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sitt overordnede mål er å sikre alle tilgang til nok og næringsrik mat av høy kvalitet slik at alle kan leve sunne og friske liv. FAO jobber aktivt for å bidra til at verden når alle FNs bærekraftsmål. FAOs arbeid med bærekraftsmål 2 (utrydde sult og sikre tilgang til nok, trygg, ernæringsmessig riktig mat) er spesielt viktig for helsemyndighetene. Helsemyndighetene følger også arbeidet i flere av Codex Alimentarius Commission sine undergrupper, bl.a. innenfor mattrygghet og ernæring. Codex Alimentarius Commission er organisasjonen for matvarestandarder under FAO og WHO.

I 2015 vedtok FNs medlemsland 17 globale mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030. Norge følger opp arbeidet gjennom bl.a. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Helseforvaltningen har et særskilt ansvar for å følge opp bærekraftsmål 3 om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, men også delansvar for bærekraftsmål 2 og 6 (om bl.a. rent drikkevann).

Norske myndigheter deltar og bidrar aktivt inn i arbeidet under Protokollen om vann og helse, ledet av WHO og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE)s sekretariat. I løpet av 2023 vil de norske nasjonale målene om vann og helse, basert på protokollens bestemmelser, oppdateres, herunder også målenes gjennomføringsplan for statlige myndigheter.

Nordisk ministerråd

Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringers formelle samarbeidsorgan. Samarbeidet skal fremme nordisk merverdi ved at utvalgte oppgaver belyses og løses på nordisk nivå for å øke nordisk kompetanse og konkurransekraft. Dette arbeidet blir også brukt som plattform i det europeiske og globale samarbeidet. Ministerrådets visjon er at Norden innen 2030 skal bli verdens bærekraftige og integrerte region. Helsemyndighetene arbeider for å oppnå visjonens mål gjennom en rekke initiativer i tilknytning til visjonens tre strategiske prioriteringer: Et grønt Norden, Et konkurransedyktig Norden og Et sosialt bærekraftig Norden. Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022, som det er redegjort for i egen melding til Stortinget, jf. Meld. St. 16 (2022–2023). Det er særlig lagt vekt på å styrke det nordisk helseberedskapssamarbeidet, og det ble bl.a. undertegnet en ministererklæring om styrket nordisk helseberedskap på Ministermøtet for sosial- og helsesektoren i mars 2022. De nye nordiske ernæringsanbefalingene ble publisert i juni 2023 i Reykjavik.

Nordområdene

Det internasjonale samarbeidet i nordområdene er fundamentalt endret etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Norge har lederskapet i Arktisk råd i perioden 2023–2025. ifb. lederskapet vil helse være en viktig prioritering.

Den humane helsen i Arktis er tett sammenvevd med dyr, miljø og klima. Klimaendringer kan bl.a. påvirke migrasjonsstrømmer og utbredelse av smittsomme sykdommer. Gjennom et én-helseperspektiv kan man bedre forstå sammenhenger mellom human helse, dyrehelse og miljøhelse – som er viktig for Regjeringens mål om å sikre en bærekraftig forvaltning av naturressurser, dyrevelferd, mattrygghet/sikkerhet og bedre beredskap – også i Arktis.

Norge har lange tradisjoner for å inkludere akademiske institusjoner, sivilsamfunn, offentlig forvaltning og brukerne i slikt samarbeid.

I 2024–2025 har Norge formannskapet i helsesamarbeidet under Barentsrådet. Barentssamarbeidet har både regional og nasjonal representasjon. Viktige prioriteringer under Barentssamarbeidet er ny teknologi, beredskap og tiltak for utsatte barn og unge.

Deltakere i samarbeidet under Den nordlige dimensjons helsepartnerskap er i tillegg til Norge, Sverige og Finland, også de baltiske landene, Tyskland og Polen. Ekspertsamarbeid og koordinering av EUs Østersjøstrategi er viktige saker det arbeides med i Den nordlige dimensjons helsepartnerskap.

I 2024 vil vi se på muligheter for synergier mellom samarbeidet i Barentsregionen og Den nordlige dimensjon og i Arktis på helsesiden. 23,3 mill. kroner til helsesamarbeidet i nordområdene stilles til rådighet for Helse- og omsorgsdepartementet over UDs kap. 118, post 21 og kap. 118, post 70.

Annet internasjonalt samarbeid

OECD er en viktig aktør for å fremskaffe komparative analyser av medlemslandenes helsesystemer og brukes i nasjonal politikkutforming. Departementet bidrar aktivt i OECD på helseområdet, og vil delta på OECDs helseministermøte i januar 2024.

Samarbeidet i Europarådet har som hovedmålsetting å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettigheter. Innenfor helseområdet tar Norge del i Pompidou-gruppen, et tverrfaglig samarbeid om narkotikaspørsmål, og i Europarådets direktorat for legemiddelkvalitet (EDQM). EDQM utvikler bl.a. standarder for virkestoffer og hjelpestoffer som inngår i legemidler.

Norge har også inngått handelsavtaler, både gjennom EFTA og Verdens handelsorganisasjon (WTO), på flere områder som berører helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker kostnader i tilknytning til internasjonalt samarbeid, herunder bl.a. ekspertstillinger i internasjonale organisasjoner og kontingent til Europarådet.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Bevilgningen dekker årlige kontingenter til programmer og byråer i EU hvor Norge er forpliktet til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år, som følge av generell årlig beregning av EØS/EFTA-landenes bidrag til EU for deltakelse i komiteer og programmer, basert på utviklingen av Norges BNP sammenliknet med EU-landenes BNP, valutautvikling og generell kostnadsutvikling i programmene.

Bevilgningen foreslås økt med 126 mill. kroner knyttet i hovedsak til økte programutgifter for helseprogrammet EU4Health, utbetalt i euro og valutautvikling.

Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Norsk helseberedskap starter ikke ved Norges landegrenser. Selv det best forberedte samfunn og den mest motstandsdyktige helsetjenesten vil være tjent med at utbrudd forebygges og håndteres før de blir globale kriser. De farligste patogenene oppstår som regel ikke i Norge, men i land og regioner med langt svakere helsesystemer enn det norske, hvor mulighetene til å oppdage og avgrense utbrudd er begrensede. Norges helseberedskap starter derfor lokalt der et utbrudd skjer. Svake helsesystemer i andre land og svake internasjonale samarbeidssystemer er en risiko for Norge.

Evalueringer viser at vi må øke investeringene i global helse, og særlig i fellesgoder for helseberedskap. Det er for eksempel behov for å investere i overvåkning, slik at utbrudd kan oppdages og stanses før de blir en global trussel. Koronapandemien har vist at manglende investeringer i globale fellesgoder gjør verden sårbare for kriser som koster oss mange hundre ganger mer enn investeringer i bedre robusthet vil utgjøre.

Under og før pandemier er det omfattende internasjonal forskning for å utvikle og dokumentere effekten av legemidler, vaksiner, tester og annet medisinsk utstyr. Det er samtidig overraskende lite kunnskap om effekten av tiltak som iverksettes for å redusere smittespredningen i samfunnet, for eksempel stengning av arbeidsplasser og skoler, innføring av avstandskrav etc. Selv om slike tiltak følger alminnelig medisinsk logikk, er det behov for investeringer i forskning på hvilke nedstengningstiltak som faktisk har god effekt mot ulike typer trusler. Vi trenger også bedre kunnskap om de negative konsekvensene slike tiltak har for individers liv og helse, samt om de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til hvert av tiltakene.

Denne forskningen er vanskelig å gjennomføre fordi forskningen i seg selv kan være inngripende i folks liv, og kan kreve samtykke fra alle berørte. Norge har styrket denne forskningen gjennom en styrking av Folkehelseinstituttet. For å kunne velge ut de mest kosteffektive tiltakene er det over bevilgningen startet et samarbeidsprosjekt med WHO i 2021 med en investeringsramme på 44,3 mill. over tre år. I dialog med Norge, oppsummerer nå WHO kunnskapsstatus for denne forskningen. WHO har utarbeidet rammer som skal støtte økt forskningsaktivitet på dette feltet i et større antall land. De første resultatene forventes i løpet av 2023.

Norge inngår i en gruppe land som har gått sammen om å finansiere flytting og drift av aktivitetene ved kontor for ikke-smittsomme sykdommer fra Moskva til København, som allerede huser WHOs regionalkontor for europaregionen. Ikke-smittsomme sykdommer står for majoriteten av dødsfallene i Europa og ved å sikre finansieringen vil den faglige støtten til land i europaregionen opprettholdes. Fra 2024, og i en periode på fire år, vil Norge bidra til drift av aktiviteten innenfor ikke-smittsomme sykdommer.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO). Formålet er å ivareta norske helsepolitiske og faglige prioriteringer i WHO. Dette bidrar til en helhetlig tilnærming til finansieringen av global helseinnsats, herunder globale fellesgoder. Støtten vil komme i tillegg til det årlige kjernebidraget og bidragene Norge tildeler WHO over bistandsbudsjettet.

Anmodningsvedtak

Vedtak nr. 1170, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av WHO. Stortinget ber regjeringen vurdere om antibiotikaresistens egner seg for behandling under denne traktaten, og alternativt komme tilbake til Stortinget med forslag til videre oppfølging av antibiotikaresistens i WHO.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i arbeidet med Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Strategien skal revideres, og internasjonalt samarbeid vil inngå. Antibiotikaresistens er et felt hvor internasjonalt samarbeid er avgjørende for mulighetene til å lykkes nasjonalt. De mellomstatlige diskusjonene i WHO om utvikling av et bindende internasjonalt regelverk for helseberedskap er pågående. Tiltak som kan ha positiv virkning også på effektiv tilgang til antibiotika er blant temaene som behandles. I 2024 vil det også avholdes et eget høynivåmøte i FNs generalforsamling om antibiotikaresistens. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kap. 704 Norsk helsearkiv

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle prisjusteringer:

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner fra kap. 744, post 01 knyttet til investeringer i bl.a. digitaliseringsutstyr og kontorinventarer i Norsk helsearkiv jf. omtale der.

Norsk helsearkiv forvalter Helsearkivregisteret som er et nasjonalt helseregister, jf. helseregisterloven §12. Helsearkivregisteret inneholder personidentifiserbar pasientdokumentasjon om avdøde pasienter og vil være en viktig kilde for forskning.

Digitaliseringen av papirbaserte pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten vil føre til økt tilgjengelighet for forskere og pårørende. Det er etablert et kvalitetssystem for oppfyllelse av krav knyttet til personvern og informasjonssikkerhet, samt digital langtidsbevaring av arkivmateriale. Norsk helsearkiv skal samarbeide med Folkehelseinstituttet og Helsedataservice, slik at Helsearkivregisteret blir tilgjengelig på lik linje med andre sentrale helseregistre i Norge. Helsearkivregisteret kan være et viktig koblingsregister som gir forskerne supplerende helsedata.

Norsk helsearkiv ivaretar funksjoner for mottak, digitalisering og tilhørende kassasjon, digital bevaring, innlemming og forvaltning av Helsearkivregisteret, og tilgjengeliggjøring av pasientjournalene i henhold til reglene om utlevering og taushetsplikt. Norsk helsearkiv er i full produksjon med 24 produksjonslinjer, og jobber med kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet i digitaliseringen av pasientarkivene. Produksjonen er avhengig av at helseforetak og andre avleveringspliktige virksomheter avleverer pasientarkiver og oppfyller forpliktelsene etter helsearkivforskriften. Ved utløpet av 2023 forventes over 1 mill. pasientjournaler å være digitalisert og innlemmet i Helsearkivregisteret. Norsk helsearkiv vil også motta og bevare elektroniske pasientjournaler fra spesialisthelsetjenesten. Norsk helsearkiv er arkivdepot for pasientarkiver fra virksomheter som opphører eller avvikles der annen behandler ikke overtar. Norsk helsearkiv forvalter ordningen på vegne av Helsedirektoratet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønnsutgifter, utgifter til bygning, årlig support, drift og vedlikehold av datasenter, IT-infrastruktur (lagring, nettverk, overvåkings- og sikkerhetsløsninger m.m.) og systemer for Norsk helsearkiv. Bevilgningen skal også dekke kostnader til bruk av Arkivverkets fellestjenester og systemer.

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner fra kap. 744, post 01 knyttet til investeringer i bl.a. digitaliseringsutstyr og kontorinventarer i Norsk helsearkiv jf. omtale der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgingen dekker kostnader til utvidelse av IT-lagring og oppgradering av datasenteret i tråd med økt produksjon og lagringsvolum, og kommende investeringer til oppgradering og migrering av maskinvare, utstyr og systemer ved Norsk helsearkiv. Bevilgningen skal dekke investeringer som er nødvendige for å tilfredsstille nasjonale og internasjonale krav og anbefalinger for digital langtidsbevaring, og for å gjøre data fra arkivet tilgjengelig for forskere.

Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Post 02 Diverse inntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til bistand til helseforetakene med avleveringsprosessen av arkivmateriell. Dette er oppgaver som etter helsearkivforskriften er en del av avleveringsplikten for virksomhetene.

Kap. 708 Eldreombudet

Eldreombudet ble vedtatt avviklet ifb. statsbudsjettet for 2023 og ble avviklet med virkning fra 1. juli 2023. Eldreombudet var et uavhengig forvaltningsorgan, og hovedoppgaven var å bidra til å fremme eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder. Regjeringen varslet ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022), at den ville foreslå å avvikle Eldreombudet. Stortinget vedtok 5. juni 2023 lov om opphevelse av lov 19. juni 2020 nr. 80 om Eldreombudet (eldreombudsloven) og har derved opphevet eldreombudsloven jf. lovvedtak 85 (2022–2023).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Bevilgningen foreslås redusert med 5,8 mill. kroner som helårsvirkning av avviklingen av virksomheten.

Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Formålet med Pasient- og brukerombudet er å arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudets virksomhet er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Pasient- og brukerombudet er et lavterskeltilbud som skal gi alle landets innbyggere et likeverdig og tilgjengelig tilbud. Ombudet søker å løse saker på lavest mulig nivå og gjerne i direkte dialog med tjenestestedene. Gjennom møter med pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenestene samler ombudene erfaringer som skal bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.

Pasient- og brukerombudet er administrativt tilknyttet Helsedirektoratet, med unntak av kontoret i Oslo som administreres av Oslo kommune etter avtale med Helsedirektoratet. Pasient- og brukerombudet har kontor i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansund, Førde, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Drammen, Hamar, Moss og Oslo. Pasient- og brukerombudet i Bergen er nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud.

I 2022 mottok Pasient- og brukerombudet 17 368 nye henvendelser. Dette er en økning fra 2021 da ombudet mottok 16 808 nye henvendelser. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det flest henvendelser innenfor psykisk helsevern og kirurgi. Det har vært økning på 55 pst. i antall henvendelser om psykisk helsevern de siste fem årene. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten var det flest henvendelser knyttet til fastlegeordningen, og trenden er økende.

Pasient- og brukerombudet har i 2022 og 2023 vektlagt utviklingsoppgaver som omhandler felles arbeidsmetodikk, policy og retningslinjer, samhandling og digitalisering for å løfte pasient- og brukererfaringer og bidra til god tilgjengelighet og et likeverdig tjenestetilbud.

Årsverkene i Pasient- og brukerombudene inngår i oversikten under Helsedirektoratet, se kap. 740. Per 31. desember 2022 hadde Pasient- og brukerombudet 62 faste ansatte fordelt på 61,3 årsverk.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjørelse, varer og tjenester. Bevilgningen ble fra 2023 styrket med 6 mill. kroner for å beholde årsverk, styrke de mest sårbare kontorene og videreutvikle digital kommunikasjon med befolkningen.

Programkategori 10.10 Folkehelse mv.

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.10 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter nasjonale satsinger og tilskudd på folkehelseområdet, vaksineforsyning, legemiddeltiltak, sektoravgifter, samt Bioteknologirådet og Vinmonopolet. Regjeringen vil at forebyggende og helsefremmende arbeid skal skje på alle samfunnsområder. Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen. Dette er ett av hovedtemaene i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

I folkehelsemeldingen varslet regjeringen at den vil arbeide for å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper, jf. omtale av anmodningsvedtak om voksenvaksinasjonsprogram og påminnelsesordning for vaksinasjon under omtale av anmodnings- og utredningsvedtak.

Norge har sluttet seg til WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. i perioden 2010 til 2025. Dette målet er senere endret til 33 pst. reduksjon i perioden 2015 til 2030 og inngår i FNs bærekraftsmål 3. I tillegg har WHO satt globale mål for fysisk aktivitet, alkoholbruk og tobakksbruk, salt i kostholdet, diabetes, fedme, høyt blodtrykk og tilgang til behandling.

Levealderen i Norge øker, og stadig flere eldre får bedre helse og opprettholder funksjonsevne lenger. En nedgang på 17 pst. i tidlig død fra 2015 til 2021 tyder på at Norge er på vei til å nå målet om 33 pst. nedgang innen 2030. En mulig utfordring ved å nå målene kan være at Norge allerede har oppnådd god effekt ved at mange sluttet å røyke før tiltaksperioden begynte. For målet om å øke den fysiske aktiviteten og stoppe økningen i diabetes og fedme har det imidlertid ikke vært framgang. Det mangler data for utvikling i inntaket av salt i kostholdet, men tilgjengelig data antyder at saltinntaket, særlig hos menn er klart høyere enn anbefalingene. Befolkningen har fortsatt også et for høyt inntak av mettet fett og et for lavt inntak av frukt og grønnsaker. Folkehelsearbeidet skal bidra til at Norge når WHOs mål og FNs bærekraftsmål.

I den globale handlingsplanen mot alkohol for 2022–2030 endret Verdens helseorganisasjon målet om 10 pst. reduksjon i skadelig bruk innen 2025, til 20 pst. reduksjon innen 2030. Hovedprioriteringene i den nasjonale alkoholstrategien videreføres.

Innsatsen mot alkoholskader som rammer barn og unge skal styrkes. Helse- og omsorgsdepartementet vil se nærmere på hvordan arbeidet med alkoholfrie arenaer kan forsterkes og utvikles ytterligere i samarbeid med frivilligheten, idretten, skolen og partene i arbeidslivet. Formålet er å legge til rette for å ta alkoholfrie valg og øke aksepten for ikke å drikke.

Målet om 30 pst. reduksjon i tobakksbruk innen 2025 er allerede innfridd for røyking, men ikke for snusbruk, hvor det tvert imot har vært en sterk økning siden 2010. Regjeringen lanserte som del av den nye folkehelsemeldingen en nasjonal tobakksstrategi. Strategien inneholder seks hovedmål og en rekke tiltak som vil fremmes de neste årene for å nå disse målene.

Målet om minst 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen innen 2025 og 15 pst. reduksjon innen 2030 vil være krevende å nå. Dette gjelder særlig blant barn og unge. Samtidig ser vi en sterk sosial gradient i aktivitetsnivået der særlig utdanningsnivå slår ut. I folkehelsemeldingen legger regjeringen grunnlag for økt samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Dette gjelder bl.a. gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling. Samtidig legges det vekt på fysisk aktivitet i helse- og omsorgstjenestene, både i forebyggende tjenester og som ledd i behandling.

Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for å utvikle sykdom. Tiltak på kostholdsområdet har vært forankret i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold som utløper i 2023. Utredningen fra ekspertgruppen som ble nedsatt sommeren 2023 for å komme med anbefalinger om effektive tiltak som kan bidra til sunnere kosthold og redusere sosial ulikhet i kosthold, vil være et viktig grunnlag for å videreutvikle en helhetlig og fremtidsrettet politikk på området.

Psykiske lidelser er inkludert som en femte sykdomsgruppe blant de ikke-smittsomme sykdommene. Det skal utarbeides en helhetlig nasjonal NCD-strategi med innsats både på folkehelsefeltet og i tjenestene hvor psykiske lidelser vil inngå. Befolkningsrettede tiltak er omtalt i folkehelsemeldingen, mens innsats i tjenestene, herunder økt vekt på forebyggende innsatser i helse- og omsorgstjenestene, vil omtales i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som legges fram 2023/2024. Regjeringen skal legge fram en nasjonal livskvalitetsstrategi i 2024. Målet med strategien er å bruke livskvalitet som mål på samfunnsutviklingen som gjenspeiler befolkningens opplevelse av hva som er viktig for et godt liv og å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet. SSB har fått i oppdrag å utvikle et indikatorrammeverk som kan benyttes til å følge utviklingen av livskvalitet og til politikkutforming. Rapport med indikatorrammeverket ferdigstilles høsten 2023.

Trygg mat og trygt drikkevann er grunnleggende forutsetninger for god folkehelse og et godt livsmiljø. Det faglige ansvaret på mattrygghetsområdet og styringen av Mattilsynet er delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Hovedmålene på det matpolitiske området er omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) for Landbruks- og matdepartementet.

Kap. 710 Vaksiner mv.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 12,9 mill. kroner for å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn i perioden fra fødsel fram til barnet selv er vaksinert.

• Bevilgningen foreslås redusert med 37 mill. kroner knyttet til salgs- og beredskapsprodukter, jf. nærmere omtale under post 22.

• Det foreslås 115 mill. kroner til vaksiner og vaksinasjon mot covid-19 jf. nærmere omtale under post 23.

Av smittevernloven følger det at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Kommunene skal tilby og gjennomføre vaksinasjon mot smittsomme sykdommer etter et nasjonalt vaksinasjonsprogram, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram. Det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19. Ansvar for innkjøp, lagring og distribusjon av vaksiner til programmet delegeres fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet gir nærmere retningslinjer om gjennomføringen av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, herunder målgrupper, hyppighet og den tekniske sammensetningen av vaksinene.

Innkjøp av vaksiner gjennomføres etter utlyst anbud i EØS-området. Det er kommunene som skal tilby og gjennomføre vaksineringen med vaksiner som er omfattet av vaksinasjonsprogrammet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskapsavtale for vaksine mot pandemisk influensa. Anskaffelsene omfatter også etablering av beredskapslager for programvaksinene samt beredskapslager av vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som ikke dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene.

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås det å øke bevilgningen med 12,9 mill. kroner til for å gi gravide kvinner tilbud om vaksinasjon mot kikhoste for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn i perioden fra fødsel fram til barnet selv er vaksinert. Tilbudet foreslås som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 2024. Kommunene får ansvar for å tilby vaksinasjon, og tilbudet kan gis på en hensiktsmessig måte i kommunene, f.eks. ved informasjon om vaksinasjon og vaksinasjonstilbud som en del av den ordinære svangerskapsomsorgen, og vaksinasjon gjennom en forenklet kontakt på helsestasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til vaksiner utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten videre. Bestillingsfullmakten for 2024 på post 21 foreslås redusert fra 500 mill. kroner til 290 mill. kroner.

Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m.

Bevilgningen dekker utgifter til vaksiner for utbrudd, beredskap og salg. Innkjøp dekker også etablering av beredskapslager med vaksiner for gjennomføring av smitteverntiltak som skal dekkes gjennom vaksinasjonsprogrammene. Disse kan deles inn i gruppene:

• Beredskap

• Beredskap med salg

• Influensavaksinasjonsprogram (salg)

• Salg

Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås bevilgningen redusert med 37 mill. kroner knyttet til innkjøp av mindre volum av vaksiner som selges til legemiddelgrossister. Grossistene vil få dekket sitt innkjøpsbehov direkte fra produsentene. Se også omtale under kap. 3710, post 03.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestillingsfullmakt til å foreta bestillinger knyttet til salgs- og beredskapsprodukter utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger vedtatt ramme. Gjennom etatsstyringen delegeres fullmakten videre. Bestillingsfullmakten for 2024 på post 22 foreslås redusert fra 200 mill. kroner til 130 mill. kroner.

Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19

Bevilgningen dekker vaksinasjon innenfor koronavaksinasjonsprogrammet av utvalgte risikogrupper. Bevilgningen foreslås økt med 115 mill. kroner til vaksinasjon i 2024. Regjeringen vil komme tilbake til vurdering av behov for vaksinasjon høsten 2024 ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024, basert på erfaringer fra vaksinasjon høsten 2023 og oppdatert kunnskap.

I forslaget er det lagt til grunn at staten dekker kommunenes og Svalbards kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet.

Det foreslås at Helse- og omsorgsdepartementet gis fullmakt til at vaksinedoser som ikke er planlagt brukt i Norge og som det ikke vurderes som hensiktsmessig å beholde i et beredskapslager, kan doneres eller kasseres.

Kap. 3710 Vaksiner mv.

Post 03 Vaksinesalg

Inntekter på kap. 3710, post 03 dekker bl.a. anskaffelse av salgsvaksiner mot sesonginfluensa og sykdom forårsaket av pneumokokkinfeksjon, vaksiner dekket av folketrygden etter blåreseptforskriften § 4, reisevaksiner og beredskapslager. Disse kan deles inn i gruppene:

• Beredskap med salg

• Influensavaksinasjonsprogram (salg)

• Salg

Produktsortimentet består i hovedsak av vaksiner, men omfatter også andre legemidler relatert til vaksineforebyggbare sykdommer (immunglobuliner, sera og antitoksiner).

Bevilgningen foreslås redusert med 28,3 mill. kroner knyttet til salg av vaksiner til legemiddelgrossister, jf. omtale under kap. 710, post 22.

Kap. 712 Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående, rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter, skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene for bruk av bioteknologi. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter. Bioteknologirådet blir oppnevnt for fire år av gangen med 15 medlemmer og fem varamedlemmer. Gjeldende Bioteknologiråd ble oppnevnt 26. mai 2023 og sitter fram til 31. mai 2027. Rådet skal legge stor vekt på informasjons- og debattskapende aktiviteter ved å bidra til informasjon til publikum og bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner. Sekretariatet til Bioteknologirådet har åtte årsverk i 2023.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Kap. 714 Folkehelse

Kapitlet omfatter nasjonale satsinger og tilskudd på folkehelseområdet. Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å sikre implementering og videre oppfølging av Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

• Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til arbeidet med en offentlig utredning om prioritering av folkehelsetiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker spesielle driftsutgifter på folkehelseområdet. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å sikre implementering og videre oppfølging av Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til tiltak for å støtte skolenes arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til arbeidet med en offentlig utredning om prioritering av folkehelsetiltak.

• Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for å styrke den nasjonale støtten til monitorering og evaluering av Folkehelseprogrammet, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner knyttet til avvikling av pilotprosjektet for røykeslutt i vestre Viken, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner knyttet til at ettårig tilskudd til arbeidet med kartlegging av kostholdstiltak gjennomføres i 2023.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner knyttet til at ettårig tilskudd til arbeidet med utvikling av verktøy ifb. skolemåltid.

• Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner fra kap. 714, post 70 knyttet til implementering av Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid, jf. nærmere omtale under.

Offentlig utvalg om prioritering av folkehelsetiltak

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for å klargjøre verdigrunnlaget, hvordan virkninger på folkehelse kan behandles mest mulig enhetlig på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og å styrke kunnskapsgrunnlaget for vurderinger og beslutninger om folkehelsetiltak. Regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg som skal utrede og klargjøre verdigrunnlaget for og den prinsipielle tilnærmingen til utforming og avveininger for det brede folkehelsearbeidet, slik at en får et mer effektivt folkehelsearbeid og en helhetlig tilnærming til tiltak på folkehelseområdet.

Rusmiddelforebyggende arbeid

Det foreslås til sammen 19,7 mill. kroner til satsinger på området rusmiddelforebyggende arbeid. Av disse foreslås 12,5 mill. kroner til Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er en styrking på 10 mill. kroner i 2024 for å sikre implementering og videre oppfølging. Formålet med programmet er å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre.

En faggruppe under ledelse av Helsedirektoratet starter høsten 2023 arbeidet med å utvikle det faglige innholdet og strukturen for programmet. Fra 2024 skal programmet iverksettes nasjonalt, regionalt og lokalt. Programmet skal ikke være tidsavgrenset. Utviklingen av programmet skal ses i sammenheng med andre relevante programmer og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime – UNODC) sine anbefalinger etter evalueringen av den norske forebyggingsinnsatsen, jf. omtale nedenfor.

Helsedirektoratet følger opp tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi, bl.a. rusmiddelforebyggende arbeid i tilknytning til russefeiring og fadderukene og samarbeidet med Akan kompetansesenter og partene i arbeidslivet om bevissthet rundt holdninger til alkoholbruk i arbeidslivet og verdien av alkoholfrie arenaer. I 2024 vil innsatsen videreføres og forsterkes med vekt på å redusere alkoholkonsumet i befolkningen, særlig sett i lys av stadig økende kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og kreft. Ellers vil det bl.a. bli lagt vekt på alkoholskader som rammer tredjeparter og på alkoholbruk og sosiale forskjeller, jf. folkehelsemeldingen, Meld. St. 15 (2022–2023).

Helsedirektoratets informasjonskampanje om cannabis rettet mot ungdom ble revidert og gjennomført igjen høsten 2023. Weedensenteret.no, som tilbyr kvalitetssikret faktainformasjon om cannabis, oppdateres løpende, og ble i fjor oversatt til arabisk, somali og urdu. I 2024 planlegges det for å videreføre og videreutvikle kampanjen for å nå nye ungdomskull (som primærmålgruppe) og nye foreldre (som sekundærmålgruppe).

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har UNODC i samarbeid med Korus Oslo gjennomgått forebyggende innsatser i Norge. Med bakgrunn i dette arbeidet skal UNODC utvikle et verktøy for å evaluere forebyggende innsatser også i andre land. Norge har vært pilot i arbeidet med evalueringsverktøyet. Foreløpige resultater av arbeidet viser at UNODCs gjennomgang vil gi solid kunnskap om forebyggende tiltak på narkotika- og alkoholområdet, kvaliteten på tiltakene og strukturene (systemene) tiltakene opererer under. Endelige resultater av evalueringen vil foreligge høsten 2023, og vil være et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingen og forbedringen av den forebyggende rusmiddelpolitikken fremover, herunder Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

Psykisk helse, folkehelse og livsmestring i skolen

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 714, post 79 og tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, til utvikling av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i det nye læreplanverket. Dette kan bl.a. omfatte kompetansepakke om folkehelse og livsmestring, der psykisk helse inngår. Regjeringen vil også stimulere til utvikling av undervisningsressurser om psykisk helse og sørge for forskning og evaluering om skolenes arbeid med psykisk helse.

Tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen ble iverksatt som del av Opptrappingsplan for psykisk helse 1999–2006 Siden har det vært endring i læreplanverket med bl.a. innføring av det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring». Det nye læreplanverket (LK20/LK20S) som skolene tok i bruk fra 2020 innebærer bl.a. at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.

Det vises ellers til omtale av psykisk helse i skolen under post 79.

Pilotprosjekt for røykeslutt 2020–2023

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,5 mill. kroner knyttet til den planlagte avviklingen av pilotprosjektet for røykeslutt i vestre Viken. Prosjektet har som planlagt løpt over tre år og evalueringen har vist svært gode resultater, både når det gjelder pågang fra deltakere og effekt på røykeslutt. Deltakerne fikk gratis legemidler til røykeslutt og veiledning ved frisklivssentraler. Regjeringen har i den nye tobakksstrategien varslet at tilbudet skal gjøres nasjonalt, men at tidspunktet for dette er avhengig av budsjettdekning.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 6,2 mill. kroner til kompetansestøtte og evaluering ifb. folkehelseprogrammet, herunder 4,7 mill. kroner i regi av Helsedirektoratet og 1,5 mill. kroner til kunnskapsstøtte og evaluering i regi av Folkehelseinstituttet. Forslaget innebærer en økning på 1 mill. kroner fra foregående år, med formål å utvikle den nasjonale støtten til det målrettede samfunnsoppdraget for inkludering av flere barn og unge i arbeid, utdanning og samfunnsliv. For nærmere omtale av dette målrettede samfunnsoppdraget vises det til Prop. 1 S (2023–2024) under Barne- og familiedepartementet, del III – Omtale av særlige tema og Programkategori 11.10 Familie og oppvekst. Det er behov for å utvikle data for å få oversikt over innsats og måloppnåelse, spre erfaringer med evaluering av tiltak og FoU- arbeid ervervet i programmet. Det er videre behov for å evaluere pilotkommuner og regioner for samfunnsoppdrag. Det vises til nærmere omtale under kap. 714, post 60.

Programmet skal videre ses i sammenheng med program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt som er i regi av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og arbeid med tilskuddsordningen psykisk helse i skolen i regi av Utdanningsdirektoratet. På nasjonalt nivå er utviklingen av programmet gjort i nært og langvarig samarbeid mellom KS, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Samarbeidet med relevante nasjonale aktører, herunder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil styrkes ytterligere i siste del av programperioden. Som en del av programmets mål om å styrke det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet stimuleres det til samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer både på statlig nivå og fylkeskommunalt/ kommunalt nivå.

Kompetansesentre på psykisk helse, kompetansesentre på rus, kompetansesentre på vold og traumatisk stress og Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid bidrar i folkehelseprogrammet med kompetanse i regionale samarbeidsorgan og på kurs og konferanser, samt ved veiledning og evaluering av tiltak i kommuner. I programmet bidrar sentrene til kunnskapsbasert arbeid og forskning basert på kommunenes behov. Det vises til mandat for gjennomføring av endringer i den sentrale helseforvaltningen og at det skal utredes en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten.

Helsedirektoratet har ifb. programmet et samarbeid med Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Landsforeningen Ungdom og fritid og Sunne kommuner. Formålet er å fremme gode og trygge miljøer for barn og unge i frivillige organisasjoner og på fritidssektoren, samt utvikle kommunal frivillighetspolitikk. Frivillighet Norge arrangerer Møteplass for folkehelse hvert halvår.

Det foreslås 0,5 mill. kroner til Frivillighet Norge for drift av Møteplass for folkehelse. Formålet er å styrke samarbeidet mellom frivillig sektor, stat, kommuner og fylkeskommuner innen folkehelseområdet.

Kommunikasjon om levevaner og helse

Det foreslås 26,5 mill. kroner til kommunikasjon om levevaner og helse.

Befolkningen har rett til tilpasset informasjon og reell deltakelse i beslutninger om egen helse. Samtidig viser studier at 80 pst. av befolkningen har ulike problemer med å finne fram til, forstå og bruke informasjon om gode forebyggende helsevalg, rettigheter, behandling og oppfølging. Studien Health Literacy Study – HLS19, viser også at en tredjedel av befolkningen ligger på det aller laveste nivået av helsekompetanse.

På samme tid viser helsepersonellkommisjonens gjennomgang at Norge står overfor store utfordringer med tilgang på personell i helsevesenet, og det vil være nødvendig å forebygge mer både i tjenesten og på andre samfunnsområder. Individrettet forebygging handler bl.a. om bedre og mer tilgjengelig informasjon, kompetanse og tilbud som legger til rette for friskere og bedre liv.

Helsedirektoratet lanserte i 2022 LEV, som er direktoratets overordnede kommunikasjons- og motivasjonskonsept for gode levevaner og psykisk helse. LEV har mål om å motivere til endring ved å bygge mestringstro og tilby støtte til atferdsendring innenfor områdene tobakk, fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse, søvn og alkohol. Hovedmålgruppen er voksne mennesker med gryende utfordringer knyttet til helsa. LEV-konseptet inneholder kommunikasjonsløp for alle levevaner i fellesskap og hver for seg. Arbeidet gjennomføres i tråd med Helsedirektoratets kommunikasjonsstrategi og andre føringer, herunder intensjonsavtalen med matvarebransjen, og pågående oppfølging av handlingsplaner og strategier.

Aldersvennlig Norge

Det foreslås 7,4 mill. kroner til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge. Arbeidet med å skape et mer aldersvennlig Norge følger av både Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, jf. nærmere omtale under kap. 761, post 21. Hensikten er å være bedre forberedt på et samfunn med en økende andel eldre, hvor eldre er inkludert i samfunnet, får delta slik de ønsker uten unødvendige barrierer og får tjenester når de har behov for det. Politikken bygger på en helhetlig tilnærming med både samfunnsrettede og tverrsektorielle tiltak med vekt på bedre tilpassede boliger og lokalsamfunn og nærmiljøer, sammen med større mobilisering av eldres egne ressurser og fra sivilsamfunnet, arbeids- og næringsliv og med videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene.

Senteret for et aldersvennlig Norge ble etablert i 2021 i Ålesund som en del av Helsedirektoratet. Senteret har ansvar for Program for et aldersvennlig Norge og skal ha kunnskap om, og være en pådriver for, aldersvennlig samfunnsutvikling. Senteret driver bl.a. et nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner hvor over 210 kommuner nå deltar. Nettverket er fremhevet som svært nyttig for kommunene i evalueringen av Leve hele livet-reformen. Videre er det etablert en partnerskapsordning for organisasjoner og virksomheter, og utviklet en informasjonskampanje for å få yngre eldre til å planlegge tidligere for egen alderdom, hvor nettsidene aldersvennlig.no og planleggelitt.no når bredt ut. Boligplanlegging og frivillighet er sentrale temaer.

Senteret er også sekretariat for Rådet for et aldersvennlig Norge. Rådet er oppnevnt for å forankre arbeidet med en mer aldersvennlig samfunnsutvikling i ulike organisasjoner og virksomheter, samt gi retning til arbeidet med programmet. Rådet peker på viktige innsatsområder, som bedre planlegging i lokalsamfunnene, bedre boligtilpasning, universell utforming, transport, digitalisering og fremming av eldre som en ressurs for arbeidsliv og frivillighet. Rådet anbefaler bedre tverrsektoriell tilnærming for å nå målet om et aldersvennlig Norge.

Senteret for et aldersvennlig Norge vil være sentrale i å følge opp Bo trygt hjemme-reformen med Program for et aldersvennlig Norge 2030, som skal omhandle tema som meningsfulle møteplasser, aldersvennlig transport, mobilisere seniorkraften i frivillighet og næringsliv, samskaping og partnerskap og å planlegge for en bedre alderdom.

Som en del av Bo trygt hjemme-reformen foreslås 5 mill. kroner over kap. 761, post 21 til senterets arbeid med programmet, jf. omtale der.

Det foreslås 5,2 mill. kroner til senteret for en etterspurt opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene. I 2022 og 2023 har senteret utviklet en modell for opplæring som skal tilbys medlemmer av eldrerådene over hele landet for de nye eldrerådene etter kommune- og fylkestingsvalget. Opplæringen skjer i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS.

Det foreslås å videreføre 2,1 mill. kroner til Helsedirektoratet for å sørge for kunnskaps- og metodeutvikling om aldring og aldersvennlig lokalsamfunnsutvikling. Det er utarbeidet rapporter og innsiktsarbeid, bl.a. om aldersvennlig transport, om tidlig avgang og seniorer i helse- og omsorgssektoren og om digitalt utenforskap. Å få innpasset data og kunnskap om eldrebefolkningen i utvikling av indikatorer for bl.a. livskvalitet, aktivitetsvennlige nærmiljøer og for helse og mestring, vil være en viktig oppgave fremover.

Senteret vil fra høsten 2023 være Norges kontaktpunkt i Verdens helseorganisasjons globale nettverk for aldersvennlige byer og lokalsamfunn og bidra til å spre metodikk og erfaringer i å utvikle mer aldersvennlige lokalsamfunn. Arbeidet med et aldersvennlig samfunn bidrar også til å følge opp FNs tiår for sunn og aktiv aldring og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) sin tverrsektorielle arbeidsgruppe innen aldring, og vil følge opp anbefalingene fra 2022 Rome ministerial declaration. En av anbefalingene er å bidra til at perspektiver på aldring og at behov eldrebefolkningen har inngår i all politikk (såkalt mainstreaming ageing), et perspektiv som også ligger til grunn for satsingen på et aldersvennlig Norge, i Bo trygt hjemme-reformen og i folkehelsemeldingen.

Kostholdstiltak

Det foreslås 8,1 mill. kroner for oppfølging av tiltak på kostholdsområdet forankret i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

Utdeling av gratis vitamin D-tilskudd via helsestasjonene til spedbarn 0–6 måneder med foreldre som har bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika videreføres.

Enkelte grupper i befolkningen får i seg for lite jod. Unge kvinner, gravide og ammende mødre er spesielt utsatt. Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har i fellesskap utarbeidet et forslag til strategi for å sikre god jodstatus i befolkningen, og regjeringen vil vurdere hvordan forslaget skal følges opp. Arbeidet med overvåkning, evaluering og tiltaksforskning på kostholdsområdet videreføres.

Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndighetene og matbransjen videreføres. Hensikten med samarbeidet er å gjøre det lettere for forbrukerne å ta sunnere valg og øke andelen av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. Totalt er over 90 aktører tilsluttet avtalen. Avtalen inneholder konkrete målsetninger om å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og sjømat og et mål om økt omsetning av nøkkelhullsprodukter. Helsedirektoratets kommunikasjonsvirksomhet om levevaner støtter opp under målene i Intensjonsavtalen. Samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om monitorering av avtalen videreføres.

Nye nordiske næringsstoffanbefalinger ble lansert i 2023, og vil danne grunnlaget for en revisjon av de norske kostrådene. De nasjonale kostrådene skal baseres på sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper vil bli omtalt, men skal ikke integreres i rådene.

Se nærmere omtale av tiltak på kostholdsområdet under programkategori 10.40, kap. 740 og 745.

Nasjonale mål for vann og helse

Det foreslås 1 mill. kroner til arbeidet med å nå nasjonale mål for vann og helse. Regjeringen tar sikte på å revidere de nasjonale målene for vann og helse og utarbeide en tverrsektoriell gjennomføringsplan i 2023. De nasjonale målene vil følge opp Norges forpliktelser i henhold til Verdens helseorganisasjon/UNECEs Protokoll for vann og helse og samtidig bidra til gjennomføring av FNs bærekraftsmål seks om rent vann og gode sanitærforhold.

Ungdata/Ungdata junior

Det foreslås 7,9 mill. kroner til Nova til gjennomføring av undersøkelsene Ungdata og Ungdata jr.

Ungdata er en spørreskjemaundersøkelse i aldersgruppen ungdomsskole og videregående. Ungdata junior er en spørreskjemaundersøkelse til elever på 5.–7. trinn. Resultatene fra Ungdata og Ungdata junior brukes som kunnskapsgrunnlag i forebyggende ungdomsarbeid og annet arbeid rettet mot ungdom, samt i politikkutvikling og styring lokalt og nasjonalt. I tillegg brukes data fra undersøkelsene i undervisning og til forskning. Data fra Ungdata og Ungdata junior er sentrale i kommunens oversikt over folkehelseutfordringer som grunnlag for målrettete tiltak for å fremme helse og livskvalitet herunder fremme psykisk helse og i det rusforebyggende arbeidet.

I 2022 deltok om lag 109 000 ungdommer i Ungdata, hvorav om lag 65 000 ungdomsskoleelever og om lag 43 000 elever i videregående opplæring. I Ungdata Junior deltok 43 500 barn på mellomtrinnet fra til sammen 84 kommuner. Både i 2021 og 2022 var covid-19 fortsatt en utfordring for gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene.

Nova har inngått et samarbeid med KORUS Sør, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Universitetet i Sørøst-Norge med å utvikle Ungdata pluss som er en longitudinell undersøkelse. Undersøkelsen starter opp i 2023, og skal følge barn fra 10 til 13-årsalderen og fram mot voksenlivet. Arbeidet har også involvert et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) om en tilgjengelighetsstudie, som skal se nærmere på hvilke måter det er mulig å legge til rette for barn og unge med funksjonsnedsettelsers deltakelse i Ungdata.

Økt veiledning strålevern og atomsikkerhet

Det forslås 2,1 mill. kroner til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til økt veiledning av Institutt for energiteknikk og Norsk nukleær dekommisjonering ifb. oppryddingen av de norske atomreaktorene. Veiledningen innebærer bl.a. rådgivning mht. søknadsprosesser, lovverk både nasjonalt og internasjonalt, KVU/KS og sikkerhet.

Helseundersøkelser

Det foreslås 3,1 mill. kroner til helseundersøkelser i regi av Folkehelseinstituttet, herunder Fylkeshelseundersøkelser, Nasjonale folkehelseundersøkelser og Barnevekststudien, jf. omtale under kap. 745.

Økt kunnskap om barn og unges psykiske helse

Det forslås å videreføre 5,2 mill. kroner til Folkehelseinstituttet for å kunne bidra til økt kunnskap om barn og unges psykiske helse. Instituttet skal fremskaffe mer kunnskap om årsaker og konsekvenser av den observerte økningen i psykiske plager og lidelser blant norsk ungdom, samt til forskning på effektive helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen.

Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Bevilgningen dekker bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet finansiert av gebyrer og avgifter, jf. kap. 3714, post 04 og kap. 5572, post 75, og Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets arbeid med tobakksanalyser, mot tilsvarene økning over kap. 3714, post 04, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til Helsedirektoratets forvaltning av bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, mot tilsvarende reduksjon over kap. 3714, post 04, jf. nærmere omtale under.

• Det foreslås å flytte 3,4 mill. kroner fra kap. 745, post 01 for å samle gebyrer og sektoravgifter på tobakksområdet på kap. 714, post 22.

Folkehelseinstituttets arbeid med tobakksanalyser

Det er behov for økt kapasitet knyttet til arbeidet med gjennomføring av EUs nye tobakksdirektiv og til toksikologiske risikovurderinger av innholdsstoffer ved søknader om godkjenning av nye nikotin- og tobakksprodukter. Bevilgningen foreslås derfor økt med 1,1 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap. 3714, post 04.

Forvaltning av bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet

Det ventes et redusert antall bevillingssøknader for innførsel, utførsel eller produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon i 2024. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 3714, post 04.

Bevilgningen dekker ellers Helsedirektoratets arbeid med gjennomføring av EUs tobakksdirektiv, jf. inntektskrav over kap. 3714, post 04. Gjennomføringen av direktivet i Norge er fremdeles forsinket grunnet EU/EØS-prosesser. En godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter trådte i kraft i 2021.

Helsedirektoratet har også ansvar for registreringsordningen for tobakkssalg og system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer, jf. sektoravgift over kap. 5572, post 75.

I 2022 har Helsedirektoratet gjennomført dokumenttilsyn med grossister og stedlig tilsyn med utvalgte salgssteder. I tilsynet har det særlig blitt kontrollert at grossister kun selger til registrerte salgssteder og at salgsstedene overholder merkekravene og reklameforbudet.

Bevillingsordningen for produksjon, import og eksport av tobakksvarer og produksjonsutstyr trådte i kraft i 2021. Per april 2023 var det totalt 34 aktive bevillinger, hvorav to til produksjon, 26 til innførsel og seks til utførsel. Helsedirektoratet samarbeider tett med tolletaten om ordningen.

Bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly

Bevilgningen dekker Helsedirektoratets forvaltning av bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og statlige skjenkebevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkoholloven § 5–2 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 3714, post 04.

Post 60 Kommunale tiltak

Bevilgningen dekker støtte til lokalt folkehelsearbeid, bl.a. gjennom kommunalt utviklingsarbeid og implementering av program for folkehelsearbeid i kommunen. Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til Folkehelseprogrammet for å utvikle det målrettede samfunnsoppdraget for barn og unge på lokalt nivå, jf. omtale under.

Program for teknologiutvikling i vannbransjen

Det foreslås 5,2 mill. kroner til tilskuddsordningen Program for teknologiutvikling i vannbransjen betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien. Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Kommuner, kommunale foretak og interkommunale selskaper kan søke om tilskudd. Private vannverk vil kunne omfattes dersom kommunen har basert sin vannforsyning på et eller flere private vannverk, og kommunen på bakgrunn av sitt ansvar etter helselovgivningen finner det relevant å fremme en slik søknad. Folkehelseinstituttet forvalter tilskuddsordningen. Siden 2024 vil være det femte året med en slik bevilgning, vil ordningen bli evaluert.

Program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet)

Det foreslås 84,6 mill. kroner til tilskuddsordningen Tiltaksutvikling innen program for folkehelsearbeid i kommunene hvorav 0,8 mill. kroner til Sunne kommuner. Forslaget inkluderer en økning på 3 mill. kroner knyttet til samfunnsoppdraget for barn og unge. Folkehelseprogrammet ble opprettet i 2017 i samarbeid med KS. Programmet består av en tilskuddsordning og et system for kunnskapsstøtte og evaluering, jf. omtale under post 21. Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Folkehelseprogrammet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å innlemme psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge er en prioritert målgruppe.

Fylkeskommunene bistår kommunene med kunnskap og kompetanse i tiltaksgjennomføringen, og legger til rette for samarbeid mellom kommuner og forsknings- og kompetansemiljøer om utvikling og evaluering av helsefremmende tiltak. På bakgrunn av funn i Midtveisevaluering av Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017–2027 (NIBR-Rapport 2022: 5) er regelverket for tilskuddsordningen endret. I tillegg til utvikling av nye tiltak, kan midler også knyttes mot implementering av tiltak. Videre kan fylkeskommunen bruke en andel av midlene for å styrke rollen som bindeledd mellom forskning og utviklingsaktører i kommunen, og regelverket understreker betydningen av deltakelse fra frivillige organisasjoner i utviklingen av tiltak. Når det gjelder det målrettede samfunnsoppdraget for barn og unge vises det til nærmere omtale av rammene for samfunnsoppdraget i Prop. 1 S (2023–2024) Barne- og familiedepartementet. F.o.m. 2027 vil tilskuddet til programmet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, jf. vedtak i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner. Det legges opp til at læring og samarbeid om kunnskapsbasert folkehelsearbeid fra programmet integreres som en del av virksomheten til deltakere i programmet som en varig oppgave.

Det vises til omtale av nasjonale aktører i programmet, inkludert kompetansesentres rolle under kap. 714, post 21. I 2023 er det bevilget 3,5 mill. kroner til arbeid mot vold og overgrep i folkehelseprogrammet. Utprøvingen av dette arbeidet sluttføres inneværende år. Tilskuddet kan derfor avvikles, og innlemmes i Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Områdesatsinger

Det foreslås 4,7 mill. kroner til Oslo kommune som bidrag på folkehelsefeltet i pågående områdesatsinger. Formålet med midlene er å styrke arbeid for mer helsefremmende og sosialt bærekraftige bo- og nærmiljøer i utsatte områder med store levekårsutfordringer. Områdesatsingene i Oslo omfatter tre delprogram i seks bydeler som pågår over en tiårsperiode ut 2026 i et samarbeid mellom staten og Oslo kommune. Områdesatsinger omtales i sin helhet i Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. programkategori 13.90, kap. 590 Planlegging og byutvikling.

Post 70 Rusmiddeltiltak mv.

Bevilgningen dekker tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats.

Utover prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Det foreslås å flytte 2,5 mill. kroner til kap. 714, post 21 knyttet til nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge.

• Det foreslås å flytte 0,4 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med evaluering av tilskuddsordninger.

Det foreslås videre at formålet for tilskuddsordning for stiftelser og foreninger på rusmiddel- og dopingområdet også inkluderer forebygging av spillavhengighet. Dette medfører ikke bevilgningsendringer på postnivå, men innebærer at 3,5 mill. kroner flyttes fra tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats til tilskuddsordning for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet.

Tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats

Det foreslås 49,7 mill. kroner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats. Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid, bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt og mot barn, unge og utsatte grupper, jf. forskrift om tilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Tilskuddsmottakerne har i stor grad gitt god og dekkende informasjon om resultater av tilskuddene. Flere av mottakerne har fått tilskudd til tiltak som har gått over flere år, og disse har i noen grad blitt påvirket av pandemiens begrensninger i begynnelsen av 2022 samt ettervirkninger av pandemien. Tilskuddsordningen oppnår målet om å bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats.

Flere av tilskuddsmottakerne samarbeider med andre aktører, og det er stor grad av samarbeid mellom mottakerorganisasjonene. Flere av mottakerne samarbeider også utstrakt med kommuner, da spesielt opp mot lokale skoler, eller med andre lokale organisasjoner som f.eks. pensjonistforeninger.

Tilskuddsordningen for drift av frivillige, rusmiddelpolitiske organisasjoner

Det foreslås 25,1 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til frivillig, ruspolitisk engasjement og aktivitet både på nasjonalt og lokalt nivå, og å redusere bruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet som vurderer at mottakerne i all hovedsak driver etter tilskuddsordningens formål og at tilskuddet kommer målgruppen til gode.

Organisasjonene har i 2022 i stor grad gjennomført kjerneoppgavene. 2022 ble i mindre grad preget av pandemien enn de foregående årene, men pandemien har likevel påvirket måloppnåelsen for mottakerne. De fleste organisasjonene melder om at de enten har stabile eller lavere medlemstall i 2022 enn foregående år. På grunn av ettervirkningene av pandemien har organisasjonene samlet sett ikke gjennomført alle aktiviteter slik de hadde planlagt. Begynnelsen av 2022 var preget av smittevernbegrensninger, samt usikkerhet rundt dette, og aktivitetene hadde i noen tilfeller lavere oppslutning enn ønsket.

Tilskuddsordning for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet

Det foreslås 70,1 mill. kroner til tilskuddsordningen for drift av nasjonale foreninger og stiftelser med forebyggende innsats på rusmiddel-, doping- og spillområdet. Helsedirektoratet har i 2023 foreslått enkelte endringer i regelverket for tilskuddsordningen. Med bakgrunn i høringsforslaget og innspill i høringsrunden, vil Helse- og omsorgsdepartementet fastsette nytt regelverk med enkelte endringer, bl.a. knyttet til presisering av formålet med tilskuddsordningen: å forebygge bruk av rus- og dopingmidler, forebygge spillavhengighet samt å redusere skader og negative følger i samfunnet. Det åpnes også for å innvilge flerårige tilskudd med forbehold om Stortingets bevilgning.

Tilskuddsmottakere i 2023 var Actis, Akan, Av-og-til, Rusfeltets Hovedorganisasjon, Stiftelsen Antidoping Norge og Preventio. Helsedirektoratet vil vurdere måloppnåelse etter at rapporteringen for 2023 er mottatt fra tilskuddsmottakerene. Helse- og omsorgsdepartementet kommer tilbake til dette i budsjettet for 2025.

Tilskuddsordning for faktainformasjon om rus og rusmidler

Det foreslås 8,5 mill. kroner til tilskuddsordningen for faktainformasjon om rus og rusmidler. Faktainformasjonen skal være et supplement til informasjonen fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har i 2023 foreslått mindre endringer i regelverket for tilskuddsordningen. Disse er sendt på høring, og Helse- og omsorgsdepartementet vil fastsette nytt regelverk etter høringsrunden.

I 2023 fikk Oslo kommune ved Rusinfo tilskudd over ordningen. Helsedirektoratet vil vurdere måloppnåelse etter rapporteringen for 2023 er mottatt fra tilskuddsmottakeren. Helse- og omsorgsdepartementet kommer tilbake til dette i budsjettet for 2025.

Tilskudd til det rusmiddel- og spilleforebyggende arbeidet i regi av Korusene

Det foreslås 42 mill. kroner som tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål (korusene), slik at de kan ivareta sitt arbeid med rusmiddel- og spilleforebyggende arbeid. Se nærmere omtale og rapportering under kap. 765, post 74.

Post 74 Skolefrukt mv.

Bevilgningen dekker tiltak som skal stimulere til gode kost- og måltidsvaner generelt og økt inntak av frukt og grønnsaker spesielt hos barn og unge, herunder abonnementsordningen Skolefrukt.

Det foreslås ingen endringer ut over prisjustering sammenliknet med saldert budsjett for 2023, og gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I. Tiltakene som dekkes over posten er rettet mot skoleeier, foreldre og elever. Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) drifter abonnementsordningen for Helsedirektoratet som har kommunikasjons- og ernæringsfaglig ansvar. Det gis et statlig tilskudd, for tiden 1,60 kroner per frukt/grønt, med en egenandel på 4,00 kroner per frukt/grønt. Egenandelen kan være betalt via foreldre, kommunen, skolen, FAU eller andre. Det er åpnet for at SFO kan benytte ordningen der skoler ikke deltar, eller har lav deltakelse. Prosjektet Skolefrukt samkjører kommunikasjonstiltak med Helsedirektoratet. Kartlegginger viser at både Skolefruktansvarlige og elever/foresatte opplever ordningen som positiv. Våren 2023 abonnerte om lag 42 000 elever på skolefrukt gjennom ordningen. Dette tilsvarer om lag 7 pst. av elevene i grunnskolen. Av disse er det omtrent 25 000 som får gratis skolefrukt betalt av skolen eller kommunen. I tilknytning til arbeidet med å skaffe kunnskap som grunnlag for en mulig innføring av daglig enkelt skolemåltid er erfaringer fra skolefruktordningen og andre ordninger med mattilbud i skolen viktig å ivareta.

Post 79 Andre tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til generelt folkehelsearbeid. Ut over prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner i øremerket tilskudd til Ski-VM i Trondheim 2025 til prosjektet AktiVM, jf. omtale under.

• Bevilgningen til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen foreslås redusert med 10 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 714, post 21, for å støtte skolenes arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Se nærmere omtale under kap. 714, post 21.

• Bevilgningen foreslås redusert med 18,9 mill. kroner knyttet til at tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet avvikles for å styrke andre tiltak.

• Det foreslås å flytte 0,35 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med evaluering av tilskuddsordninger.

AktiVM

Det foreslås å øremerke 2 mill. kroner til Ski-VM i Trondheim 2025 til prosjektet AktiVM (2023–2025). Overordnede mål for prosjektet er å bygge fellesskap, fremme fysisk aktivitet, helse og livskvalitet og revitalisere frivillig engasjement og innsats med Ski-VM 2025 som drivkraft i en folkehelsesatsing utviklet med ABC for god psykisk helse som teoretisk grunnlag. Alle skal kunne delta og være en del av fellesskapet ut fra egne forutsetninger. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid med Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag idrettskrets og bedriftsidrettskrets.

Ammehjelpen

Det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til tilskuddsordningen Ammehjelpen. Ammehjelpen arbeider for å fremme amming og hjelpe mødre som trenger mer kunnskap om, og hjelp til amming. Ammehjelpen samarbeider tett med Enhet for amming ved Folkehelseinstituttet og skal bidra til at det nasjonale målet om økt ammeforekomst nås. Ammehjelpen avlaster primærhelsetjenesten og er gratis å bruke. Amming er det første forebyggende tiltaket i livsløpet, er ett av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom både hos mor og barn, og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.

Fiskesprell

Det foreslås å videreføre 1 mill. kroner i driftsstøtte til Norges sjømatråd til det nasjonale kostholds-programmet Fiskesprell. Programmet er et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Sjømatnæringen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Nærings- og fiskeridepartementet.

Øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen

Det foreslås 2,1 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune for å gjennomføre piloten «ABC for god psykisk helse – en folkehelsekampanje». Formålet med kampanjen er å øke befolkningens kunnskap om hvordan den kan ivareta og styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Kampanjen er startet opp og gjennomføres som en pilot i perioden 2022–2024 og skal evalueres. På bakgrunn av resultatene vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere hvordan en nasjonal kampanje kan gjennomføres.

Undersøkelsen HUNT

Det foreslås 7,3 mill. kroner til Norges tekniske- og naturvitenskapelige universitet knyttet til drift av undersøkelsen HUNT. HUNT er en stor norsk befolkningsbasert helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. HUNT er en viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Data fra HUNT inngår i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. HUNT-databasen inneholder data og tidsstudier som strekker seg over flere tiår. Forvaltningen av tilskuddsordningen delegeres til Helsedirektoratet.

Tromsøundersøkelsen

Det foreslås 7,3 mill. kroner til UiT Norges arktiske universitet til drift av Tromsøundersøkelsen. Tromsøundersøkelsen er en viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse. Den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Databasen inneholder data og tidsstudier som stekker seg over flere tiår. I likhet med HUNT inngår data fra Tromsøundersøkelsen i nasjonale oversikter over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Forvaltningen av tilskuddsordningen delegeres til Helsedirektoratet.

Psykisk helse i skolen

Det foreslås 13,4 mill. kroner til tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen. Formålet med ordningen er å:

• Styrke læring, helse og trivsel til de elever i skolen som har psykiske vansker eller lidelser.

• Videreføre og styrke skolens systematiske arbeid for å skape et læringsmiljø som fremmer elevenes psykiske helse.

• Bidra til at elever er bedre i stand til å ivareta egen psykiske helse og ha kunnskap om hva de kan gjøre dersom de selv eller venner/nære opplever psykiske vansker.

• Heve kunnskap og kompetanse om psykisk helse blant lærere og andre aktører i skolen.

• Styrke samarbeid mellom viktige instanser for elevenes læringsmiljø og psykiske helse.

• Gi psykologistudenter erfaring med forebyggende arbeid.

Enkelte endringer i regelverket er foretatt slik at midlene kan understøtte Folkehelse og livsmestring med vekt på psykisk helse. Det vises til omtale under kap. 714, post 21 knyttet til endring for å støtte skolenes arbeid med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Skadeforebygging

Det forslås 2,1 mill. kroner til samarbeid med frivillige og privat sektor i arbeidet med skadeforebygging. Tilskuddet skal dekke forlengelse av eksisterende samarbeidsavtale med varighet 2020–2023 med Finans Norge om Skadeforebyggende forum. Ny varighet er 2024–2027. Dette er en oppfølging av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, der det fremgår at regjeringen vil samarbeide med Finans Norge om Skadeforebyggende forum. Videreføringen dekkes innenfor rammen av kap. 714, post 79.

Samarbeidet skal bl.a. bidra til å spre Trygge lokalsamfunn, en modell som hjelper kommunene å arbeide systematisk, langsiktig og tverrsektorielt med ulykkesforebygging og formidle informasjon om forebygging og skadedata til kommuner, organisasjoner og aktuelle målgrupper. Skadeforebyggende forum har en viktig rolle i å fremme samarbeid innen skadeforebygging mellom ulike sektorer, forvaltningsnivåer, frivillig sektor og næringsliv. Bl.a. har de etablert fagråd innen drukning, barnesikkerhet og eldresikkerhet. Sentrale innsatsområder og oppgaver vil bli nedfelt i Samarbeidsavtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Finans Norge (FNO) om videreføring av Skadeforebyggende forum (Skafor) i perioden 2024–2027 og i Skadeforebyggende forums vedtekter.

Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk

Det foreslås 22,8 mill. kroner til tilskuddsordningen Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk. Tilskuddsordningen har som formål å fremme god helse og trivsel blant studenter og forebygge problemer knyttet til bruk av rusmidler. Tilskuddsordningen skal fremme nytenkning, samarbeid og kunnskapsdeling om forebyggende rusarbeid og psykisk helsearbeid for studenter.

Gjennom ordningen gis tilskudd til sosiale aktiviteter på campus, fysisk aktivitet og mentoraktivitet. Ordningen dekker Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT), et viktig grunnlag for langsiktig utvikling og arbeid med å bedre studenters helse. Undersøkelsen viser at majoriteten av studentene har det bra, men at andelen som rapporterer om dårlig og svært dårlig livskvalitet, har økt kraftig, og at det også har vært en jevn økning i psykiske plager. Resultatene fra tilleggsundersøkelsen til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2023 viser at omtrent en av tre studenter oppfyller de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse. Den viser også at 12,3 pst. av studentene har hatt en rusbrukslidelse det siste året. Det vises til omtale i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Regjeringen vil bidra til å bedre helse og livskvalitet blant studenter, bl.a. gjennomføre analyser for å avdekke mulige årsaker til uhelsen og finne gode målrettede tiltak.

Norges astma- og allergiforbund

Det forslås å 3,9 mill. kroner til Norges astma- og allergiforbund (NAAF) til drift, herunder pollenvarslingen for Norge. Tilskuddet skal sikre at mennesker med astma og allergier skal kunne leve best mulig, og at det kan arbeides for å redusere forekomsten av astma og allergi i befolkningen. Målgruppen er hele befolkningen. På grunn av mer ustabile værforhold har pollenvarslingen større betydning for mange allergikere enn før.

Kap. 3714 Folkehelse

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til gebyrordninger som forvaltes av Helsedirektoratet og tobakksanalyser i Folkehelseinstituttet, jf. kap. 714, post 22. Utover gjennomgående budsjettiltak som omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner knyttet til Folkehelseinstituttets arbeid med tobakksanalyser, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 22.

• Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner knyttet til Helsedirektoratets forvaltning av bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 22.

Det foreslås etter dette et inntektskrav på 9,9 mill. kroner til bevillings- og registreringsordninger på tobakksfeltet, jf. omtale under kap. 714, post 22.

Videre foreslås 2,8 mill. kroner til bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk og gebyrer på statlige skjenkebevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog og fly etter alkohollovens § 5–2 første ledd nr. 1 og 2, jf. også kap. 714, post 22.

Kap. 717 Legemiddeltiltak

Bevilgningen dekker ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk, herunder finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Videre dekker bevilgningen tiltak på området medisinsk utstyr, tilskudd til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, apotektilskudd, fraktrefusjon av legemidler og tilskudd til hhv. regionale legemiddelinformasjonssentre og veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås følgende endring:

• Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner som følge av flytting av midler til kap. 746, Direktoratet for medisinske produkter, post 01, Driftsutgifter, til arbeid på medisinsk utstyr.

Bevilgningen knyttes til tiltak for å sikre riktigere legemiddelbruk. Bevilgningen nyttes også til finansiering av Norsk legemiddelhåndbok.

Informasjon om legemidler til barn i norsk helsetjeneste

Norsk legemiddelhåndbok startet i 2018 arbeidet med å tilrettelegge for et norsk oppslagsverk med informasjon om legemidler til barn. Oppslagsverket Koble (Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler) legger til rette for at både helsetjenesten og allmennheten får tilgang til solid, trygg, uavhengig og kvalitetssikret informasjon om bruk av legemidler til barn. Koble ble lansert november 2021 og på lang sikt kan oppslagsverket bli tilgjengelig som elektronisk beslutningsstøtte. Redaksjonsansvaret er lagt til Norsk legemiddelhåndbok, som samarbeider tett med Kompetansenettverket for legemidler til barn.

Post 70 Tilskudd

Utover pris- og lønnsjustering, og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Bevilgningen dekker følgende tilskudd til ulike legemiddeltiltak:

Kompetansenettverk for legemidler til barn

Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn arbeider for at legemiddelbehandling til barn skal være hensiktsmessig og trygg. Kompetansenettverket har administrasjon og ledelse lokalisert ved Barne- og ungdomsklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Helse Bergen. Nettverket har en styringsgruppe med representanter fra de ulike helseregionene og en allmennlege. Styringsgruppen har i løpet av 2023 blitt utvidet med tre representanter fra Psykofarmakanettverket, en ytterligere representant fra Nord og en helsesykepleier. I tillegg har nettverket en stab for å ivareta administrative og faglige oppgaver. Det er etablert lokale, tverrfaglige legemiddelutvalg for barn ved alle sykehus som har barneavdeling.

Nettverket har følgende arbeidsområder: Pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling, vitenskapelig kompetanseutvikling, og kunnskapsoppsummering og forskning på legemidler til barn.

Det foreslås å videreføre tilskuddet på 7 mill. kroner til Haukeland Universitetssykehus til drift av kompetansenettverket, inkludert sekretariatet for NorPedMed – et klinisk forskningsnettverk for legemiddelstudier på barn.

Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge

Nasjonalt kompetansenettverk for psykofarmaka til barn og unge ble opprettet høsten 2021. Nettverket driftes videre innenfor rammene av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, og skal jobbe for at barn og unge som behandles med psykofarmaka skal få en trygg og likeverdig behandling uavhengig av geografisk tilknytning. Det vises til nærmere omtale av nettverket under kap. 765, post 21.

Apotek

Ved utgangen av 2022 var det 1 045 apotek i Norge. Det var en økning på elleve apotek sammenliknet med 2021.

Statens tilskudd er øremerket apotek i distriktene med liten omsetning og apotek som har særlige samfunnsoppgaver (vaktapotek). Videre gis det støtte til samfunnsfunksjoner ved Institutt for energiteknikk ifb. omsetning av radioaktive legemidler. I 2022 er det gitt støtte til fem vaktapotek og åtte distriktsapotek.

Fraktrefusjon av legemidler

Fraktrefusjonsordningen dekker utgifter til frakt av noen spesifiserte legemiddelgrupper til bruk ved behandling av alvorlig sykdom som krever langvarig behandling. Dette er legemidler til behandling av allmenfarlige og smittsomme sykdommer, immunsvikt, cystisk fibrose, spesialproduserte legemidler med kort holdbarhet og faktorkonsentrat til personer med alvorlig blødersykdom.

Regionale legemiddelsentra

Det er fire regionale legemiddelinformasjonssentra, Relis. Relis er en del av helseforetakssystemet, og driften er lagt til universitetssykehusene. Direktoratet for medisinske produkter har en sentral rolle i styringen av sentrene. Relis skal bidra til riktig legemiddelbruk gjennom gratis og produsentuavhengig informasjon til helsepersonell og publikum. Relis gir viktig informasjon ved legemiddelforskrivning gjennom spørsmål- og svartjeneste for helsepersonell, som også omfatter spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient.

Relis har også en viktig rolle i bivirkningsovervåkingen ved at de mottar bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, vurderer hendelsesforløp og årsakssammenheng og kommenterer i skriftlig tilbakemelding til melder. Bivirkningsrapportene registreres i en nasjonal bivirkningsdatabase, i nært samarbeid med Direktoratet for medisinske produkter. Sammen med bivirkningsrapportering fra EU-landene gir dette grunnlag for oppdatert informasjon om legemidler.

Trygg mammamedisin er en gratis nettbasert tjeneste for publikum hvor Relis besvarer spørsmål om bruk av legemidler ved graviditet og amming.

Siden 2015 har Relis gjennomført Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Kupp). I Kupp tilbys allmennleger en faglig oppdatering om et terapiområde i en-til-en møter på legens kontor. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert, produsentuavhengig oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen.

Tema for tidligere kampanjer har vært riktig bruk av NSAIDs (betennelsesdempende legemidler), riktig bruk av antibiotika, legemidler mot diabetes type 2, opioider ved ikke-maligne smerter og riktigere bruk av menopausal hormonterapi (MHT). Høst 2022 startet gjennomføringen av en sjette kampanje, riktigere bruk av legemidler mot migrene.

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter

Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter, Vetlis, er organisert under Helse Sør-Øst RHF, men finansiert gjennom en tilskuddsordning forvaltet av Direktoratet for medisinske produkter. Vetlis har en landsdekkende funksjon og formidler produsentnøytral informasjon om bruk av legemidler til dyr. Riktig legemiddelbruk er viktig for å ivareta dyrehelsen, mattryggheten og for å forebygge antibiotikaresistens. Vetlis utarbeider og evaluerer også statistikk over forbruket av antibakterielle midler i veterinærmedisinen.

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Kapittelet dekker sektoravgifter på legemiddelområdet og tobakksområdet.

Post 70 Legemiddeldetaljistavgift

Avgiften legges på all legemiddelomsetning ut fra grossist, jf. legemiddelloven § 18. Avgiften dekker bl.a. utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 717, post 70, samt delfinansiering av driften ved Direktoratet for medisinske produkter, jf. Ot.prp. nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001). Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,3 pst. i 2024.

Post 72 Avgift utsalgssteder utenom apotek

Avgiften kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning til utsalgssteder for legemidler utenom apotek, jf. legemiddelloven § 16. Inntektene skal dekke Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets kostnader til tilsyn. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 0,5 pst. i 2024.

Post 73 Legemiddelleverandøravgift

Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning, jf. legemiddelloven § 10 og legemiddelforskriften § 15-3 fjerde ledd. Avgiften skal finansiere myndighetenes utgifter til kvalitetskontroll, overvåking av bivirkninger, informasjon om legemidler, regulatorisk og vitenskapelig veiledning, metodevurderinger, tilsyn med legemiddelreklame og fastsettelse av pris på legemidler. Avgiften skal også dekke myndighetenes utgifter ved deltakelse i vitenskapelige komiteer og faste grupper i EU/EØS-samarbeidet, kvalitetssikring og utstedelse av dokumenter knyttet til markedsføringstillatelser og markedsføring i Norge som ikke dekkes av gebyr eller oppdragsinntekt. Det legges til grunn en uendret avgiftssats på 1,0 pst. i 2024.

Post 74 Tilsynsavgift

Samlet inntektskrav på kap. 5572, post 74 er 3,77 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke Direktoratet for medisinske produkters kostnader til tilsynsaktiviteter med e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Systemet er under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Post 75 Sektoravgift tobakk

Bevilgningen skal dekke Helsedirektoratets drift av registreringsordningen for tobakkssalg, bevillingsordningen for import, eksport og produksjon av tobakksvarer og produksjonsutstyr samt nytt system for sporing og sikkerhetsmerking av tobakksvarer. Samlet inntektskrav på kap. 5572, post 75 er 18,9 mill. kroner. Deler av systemene er fortsatt under utarbeidelse og det er derfor usikkerhet knyttet til størrelsen på kostnadene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet i tråd med alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som et særlovselskap etter lov 19. juni 1931 om Aksjeselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser. Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljsalgsmonopoler er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Vinmonopolet skal sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. Vinmonopolet er underlagt alkoholreklameforbudet, har ingen salgskampanjer og oppfordrer ikke til mersalg i noen kanaler.

Vinmonopolet er svært opptatt av å hindre salg av alkohol til mindreårige og ber alle kunder under 25 år om å vise legitimasjon. I 2022 ble alder kontrollert i mer enn 4,5 mill. kundemøter. Dette tilsvarer at alder ble kontrollert i 11,4 pst. av de totalt 39 mill. kundemøtene. Det er en økning i antall avviste kjøp grunnet alder, beruselse eller mistanke om langing. 4 534 personer ble avvist på grunn av beruselse og 2 152 personer ble avvist på grunn av langing. De siste årene har selskapet forbedret de interne rutinene og satt i gang opplæringsprogrammer for å gjøre de butikkansatte tryggere i slike situasjoner. 15 278 personer ble avvist på grunn av alder i 2022. Økningen kan skyldes at flere kunder mangler legitimasjon med bilde.

Butikkene blir målt på gjennomføring av alderskontroll ved at mystery shoppere gjennomfører såkalt stille alderskontroll hvor personer mellom 18 og 25 år rapporterer om de har blitt bedt om legitimasjon. Selskapet har satt som mål at det skal gjennomføres alderskontroll i minst 95 pst. av alle mystery shopper-kontrollene. Alle butikker ble målt 24 ganger i 2022. Resultatet for stille alderskontroll i butikkene var 96,35 pst. i 2022. Dette er en forbedring på 3,12 prosentpoeng fra 2021.

Vinmonopolet solgte 97,3 mill. liter i 2022 (inkludert alkoholfrie alternativer). Salget i 2022 er tidenes tredje største etter pandemiårene 2020 og 2021. Målt mot 2019 (siste normalår) er veksten 18 pst. Folkevekst, redusert innreisekvote med virkning fra 1. januar 2021 og færre forretningsreisende med fly, bidrar til å forklare veksten fra 2019.

Det ble solgt 78,8 mill. liter svakvin i 2022 mot 96,7 mill. liter i 2021. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker ble redusert til 13,6 mill. liter i 2022 fra 16,1 mill. liter i 2021. Brennevin utgjorde med dette 14 pst. av salget målt i vareliter. Salget av sterkvin ble redusert fra 640 000 liter i 2021 til 523 000 liter i 2022. Mens salget av sterkøl ble redusert fra 4,2 mill. liter i 2021 til 3,5 mill. liter i 2022. Salget av alkoholfrie drikker økte fra 836 000 liter i 2021 til 937 000 liter i 2022.

Vinmonopolets salgsinntekter i 2022 var 18 439 mill. kroner eks. mva., hvorav 8 804 mill. kroner utgjør alkoholavgift. Salgsinntektene gikk ned med 3 262 mill. kroner fra 2021. Salgsinntektene i 2020 og 2021 var i stor grad preget av koronasituasjonen, med lite grensehandel og taxfreesalg, samt mindre restaurant- og hotellbesøk. I 2022 har omsetningen normalisert seg, men ligger fortsatt høyere enn sist normalår som var 2019. Driftsresultatet for 2022 ble 288 mill. kroner, noe som er 334 mill. kroner lavere enn i 2021.

Resultat før skatt ble 326 mill. kroner, som er 317 mill. kroner lavere enn i 2021. Det ordinære aksjeutbyttet var 2 500 kroner i 2022. Statens andel av Vinmonopolets overskudd er av Stortinget satt til 50 pst. etter skatt, men før ekstraordinære poster. Dette utgjør 127 mill. kroner som innbetales i 2023.

Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet til Vinmonopolet i hele landet. I 2022 åpnet Vinmonopolet to nye butikker, og hadde ved utgangen av 2022 totalt 344 butikker i drift. Om lag 98 pst. av befolkningen bor i en kommune med eget vinmonopol, eller har mindre enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk. Kommuner som ønsker etablering av pol, kan rette en forespørsel til Vinmonopolet som årlig vurderer etablering av nye butikker. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk, og som bor langt unna nærmeste utsalg. Vinmonopolets produkter er også tilgjengelig gjennom mulighet for handel via kundesenter og nettbutikk. I 2022 var 2,6 pst. av salgsvolumet fra nett, en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra 2021.

Vinmonopolets butikker er inndelt i seks kategorier. Kategori seks-butikker er de største og fører om lag 2 250 produkter, mens kategori én-butikker er de minste med om lag 350 produkter. Ved utgangen av 2022 hadde Vinmonopolet 34 406 aktive produkter i sitt sortiment.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2022 et resultat på 6,6 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Anmodningsvedtak

Utredning av endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet

Vedtak nr. 607, 11. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i innkjøpsforskriften for Vinmonopolet med sikte på å øke utvalget av lokalproduserte varer ved hvert enkelt utsalg. Utgangspunktet kan være modellen til Systembolaget i Sverige, men kriteriene må tilpasses norske forhold, og de må være objektive.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:54 S (2020–2021), jf. Innst. 206 S (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet ba på bakgrunn av vedtaket, Vinmonopolet om å redegjøre for dagens innkjøpssituasjon for lokalt produserte produkter over 4,7 volumprosent alkohol til Vinmonopolet, samt Systembolagets modell for innkjøp av lokalt produserte produkter. Vinmonopolet oversendte redegjørelsen høsten 2021. På bakgrunn av redegjørelsen, og i henhold til vedtaket, har Helse- og omsorgsdepartementet utredet og vurdert endringer i innkjøpsforskriften, herunder innføring av objektive kriterier for innkjøp av lokale produkter til det enkelte utsalg – tilsvarende som i det svenske systemet. Utredningen viste at en innføring av tilsvarende kriterier i Norge som i Sverige ville medført en begrensning i hvilke produkter som ville kunne tas inn på lokal liste, og ble vurdert å kunne gi et dårligere produktutvalg enn etter dagens system. Innføring av denne type objektive kriterier vil kunne virke mot sin hensikt ved at lokalprodusenter i Norge ikke nødvendigvis vil klare å oppfylle kriteriene. Utredningen avdekket et potensiale for Vinmonopolet til å heve kunnskapsnivået i virksomheten og Vinmonopolets butikker når det gjelder lokalproduserte produkter, slik at det tilsvarer den kunnskapen man har om øvrige produkter.

Vinmonopolet er på denne bakgrunn i oppdragsbrev for 2023 bedt om å sette i verk interne tiltak for å «auke medvitet om moglegheiter for norske og utanlandske produsentar til å få selt produkta sine gjennom Vinmonopolet». Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er for 2023 fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2022 før ekstraordinære poster. I 2022 ble overskuddsandelen 127 mill. kroner. Selv om restriksjoner knyttet til pandemien ble avviklet i 2022 er omsetningen høyere enn siste «normalår» som er 2019. Omsetningen er i 2022 blitt gradvis redusert i takt med økende grensehandel og taxfreesalg. Det er forventet at salget vil være fallende gjennom 2023. For 2024 foreslås det at statens andel av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2023 etter skatt. Foreslått beløp er beregnet ut fra Vinmonopolets budsjetterte resultat for 2023. Vinmonopolet har budsjettert med et resultat etter skatt for 2023 på 159 mill. kroner. 50 pst. overskuddsandel av dette er 79,5 mill. kroner. Foreslått overskuddsandel anses forsvarlig med hensyn til selskapets likviditet og behov for egenkapital.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2022. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.

Programkategori 10.30 Spesialisthelsetjenesten

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.30 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag er omtalt under hvert budsjettkapittel.

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer, skader og helseplager. I tillegg til pasientbehandling, har regionale helseforetak ansvar for utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Innovasjon og samarbeid med næringslivet, universiteter og høyskoler er viktig for å understøtte tjenesteutvikling. De fire regionale helseforetakene har ansvar for å tilby befolkningen i sin region nødvendige spesialisthelsetjenester (sørge-for-ansvaret). De fire regionale helseforetakene skal planlegge, organisere, styre og samordne virksomhetene i de helseforetakene de eier. Sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra andre private og ideelle aktører.

De regionale helseforetakene skal samarbeide med kommunene om å tilby tjenester. Det er opprettet 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner for å skape en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Videre er det et mål å skape mer utadvendte sykehus. Det innebærer for eksempel at spesialister fra store sykehus bistår spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten, at spesialister fra sykehus samarbeider med kommunal helse- og omsorgstjeneste og at pasienter i større grad møter spesialisthelsetjenesten hjemme, digitalt eller ved ambulante tjenester.

En sentral målsetting med helseforetaksmodellen er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken, innenfor lover og forskrifter og de økonomiske rammene som stilles til disposisjon. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet. Departementet holder seg orientert om foretakenes virksomhet og om foretakene drives i samsvar med mål og krav gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom rapportering med tilhørende oppfølgingsmøter.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 2 178 mill. kroner i økt driftsbevilgning. Det er korrigert for effektiviseringskrav på 255 mill. kroner.

• 613 mill. kroner i økt anslag mva.-kompensasjon utover økt driftsbevilgning.

• 490 mill. kroner i kompensasjon for ekstra arbeidsgiveravgift i 2024.

• 329 mill. kroner i økt bevilgning til investeringslån til pågående prosjekter og byggelånsrenter.

• 200 mill. kroner i økt bevilgning til medevac-pasienter.

• 163,3 mill. kroner som følge av flytting av midler fra kap. 702, post 71, knyttet til nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr.

• 130 mill. kroner i økt bevilgning til investeringslån til to nye prosjekter, Ålesund sjukehus (120 mill. kroner) og sikkerhetspsykiatri på Ila (10 mill. kroner).

• 43,2 mill. kroner som følge av flytting av midler fra kap. 701, post 71, knyttet til medisinske kvalitetsregistre mv.

• 35 mill. kroner i økt bevilgning til beredskap ved Kirkenes sykehus.

• 33 mill. kroner i økt bevilgning til LIS1-stillinger.

• 25 mill. kroner i økt bevilgning til samhandlingstiltak ved Kristiansund sjukehus.

• 25 mill. kroner i økt bevilgning til videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta.

• 15 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner.

• 1,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til helsekartlegging i barnevernet.

• 0,9 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til Ungdomsenhet øst.

• 600 mill. kroner i redusert bevilgning til pensjonskostnader i helseforetakene.

• 136,6 mill. kroner i redusert bevilgning som følge av at Kreftregisteret flyttes til Folkehelseinstituttet (kap. 745, post 01) ifb. reorganisering av sentral helseforvaltning.

• 135,6 mill. kroner i redusert bevilgning til landingsplasser for redningshelikoptre.

• 67,4 mill. kroner i redusert bevilgning til tilskudd til Helseplattformen.

• 26,8 mill. kroner i redusert bevilgning til protonsentre.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning til tilpasninger til radiologmangel i Kreftregisteret, knyttet til et ettårig tilskudd i 2023.

• 3,2 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til hjemmetest livmorhalsprogrammet.

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering, kap. 732, Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, post 77, og Kompensasjon for merverdiavgift, kap. 732, post 80). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70, og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76). Det gis også tilskudd basert på resultater (kap. 732, post 71) og tilskudd til forskning og nasjonale kompetansetjenester (kap. 732, post 78).

I årlig melding 2022 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppdragsdokument og foretaksmøter. Det vises til rapportering 2022 i del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten. Årlig melding inngår som en del av grunnlaget for departementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2024.

Hovedtrekk i forslag 2024

Det foreslås 2 540 mill. kroner til økt aktivitet. Korrigert for effektiviseringskrav på 255 mill. kroner og oppdaterte anslag for aktivitet i 2023, foreslås det å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 2 178 mill. kroner. De oppdaterte anslagene for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser tilsier at bevilgningene kan settes ned med til sammen 107 mill. kroner i 2023. Budsjettforslaget for 2024 tar utgangspunkt i det antatt lavere bevilgningsbehovet i 2023.

Økningen på 2 178 mill. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2023 medregnet vedtatte tilleggsbevilgninger på om lag 4,7 mrd. kroner ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Tilleggsbevilgningene, som foreslås videreført i 2024, var knyttet til ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet for 2023 og videreføring av tilleggsbevilgning på 2,5 mrd. kroner fra nysalderingen 2022, jf. Innst. 133 S (2022–2023). Sammenliknet med anslag på regnskap 2023 gir forslaget en realvekst på om lag 1,2 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i driftsbevilgningene justert for lønns- og prisvekst, dvs. målt i faste priser.

Status 2023

Saldert budsjett for 2023 innebar en realvekst i de ordinære, frie driftsbevilgningene fra anslag på regnskap 2022 på 2,8 mrd. kroner, svarende til 1,7 pst. Oppdaterte anslag for 2023, medregnet ovennevnte tilleggsbevilgninger ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), tilsier en realvekst i ordinære, frie driftsbevilgninger på 3,6 mrd. kroner, svarende til 2,1 pst. Det er her lagt til grunn et anslag for lønns- og prisvekst i 2023 på 4,4 pst., mot et anslag på 5,1 pst. ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Sykehusenes aktivitet har tatt seg opp etter pandemien, men den ligger fortsatt lavere enn normal drift skulle tilsi. Aktiviteten i 1. tertial 2023 indikerer at det samlet vil bli utbetalt 413 mill. kroner mindre gjennom ISF-ordningen enn lagt til grunn ifb. saldert budsjett for 2023. Samtidig har det vært en noe høyere aktivitet innenfor offentlige laboratorier og radiologi på 306 mill. kroner. Ventetiden og fristbrudd har økt gjennom pandemien og er høyere enn siste normalår 2019. De regionale helseforetakene fikk i 2023 i oppdrag at ventetiden ikke skulle øke sammenliknet med 2022. Ventetiden og fristbrudd har imidlertid så langt økt i 2023 sammenliknet med 2022.

Sykehusene har gjennomgående utfordringer med å stabilisere driften etter pandemien, samtidig som det jobbes med å ta igjen utredning og behandling som har vært utsatt. Økt sykefravær, ekstraordinær kostnadsvekst og usikkerhet om de økonomiske rammebetingelsene har gjort styringen i sektoren utfordrende. Behovet for nye investeringer i sektoren er fortsatt stort, og positive økonomiske resultater i tråd med tidligere planer er nødvendig for å gjennomføre investeringer i nødvendig omfang framover.

Helse Nord har særskilte utfordringer også i 2023, og har behov for endring og omstilling. I foretaksmøtet 9. november 2022 ble Helse Nord RHF bedt om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling. Samtidig som sykehusene i Helse Nord må forbedre driften, skal det utredes funksjons- og oppgavedelinger i hele regionen. Helse Nord RHF viser til at det er nødvendig å endre spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Hovedgrunnen er mangelen på fagfolk, kombinert med den medisinske spesialiseringen som krever mer fagfolk, samt befolkningsutviklingen. Styret i Helse Nord RHF planlegger å behandle omstillingsplanen i løpet av første halvår 2024.

Nærmere om budsjettforslaget for 2024

Foreslått økt driftsbevilgning på 2 178 mill. kroner fremkommer etter at det gjort fratrekk for effektiviseringskrav på 208 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Videre er det tatt hensyn til underregulering av tilskudd til offentlige laboratorier og røntgentjenester på 47 mill. kroner. Oppdaterte anslag for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser i 2023 tilsier videre at bevilgningene kan settes ned med til sammen 107 mill. kroner. I tillegg kommer pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 4,3 pst. samt 490 mill. kroner knyttet til dekning av ekstraordinær arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 850 000 kroner i 2024. Kompensasjonen for ekstra arbeidsgiveravgift inkluderer de tolv ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene.

Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 540 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,8 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2023 ved framlegging av Prop. 1 S (2023–2024). Av beløpet på 2 540 mill. kroner, foreslås det 40 mill. kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,7 pst. I tråd med etablert praksis er det lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester og SSBs framskrivinger av befolkningen, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2024. De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetiden skal reduseres sammenliknet med 2023.

Innenfor den foreslåtte veksten i ordinære, frie driftsbevilgninger må de regionale helseforetakene dekke enkelte varige kostnadsøkninger på om lag 340 mill. kroner. Opptrapping av landsdekkende tarmscreeningundersøkelse i tråd med planen for programmet utgjør om lag 60 mill. kroner. Økte kostnader for nasjonale e-helseløsninger utgjør om lag 60 mill. kroner. Det vil påløpe økte kapitalkostnader anslått til om lag 150 mill. kroner når de to protonsentrene i Helse Bergen og Oslo universitetssykehus tas i bruk. Økning i nye 60 nye studieplasser i medisin innebærer at flere skal ha veiledet praksis under utdanning i spesialisthelsetjenesten. Årlig kostnad til økt praksiskapasitet anslås på usikkert grunnlag til om lag 70 mill. kroner.

Betalingssatsen for kommunene for utskrivningsklare pasienter prisjusteres til 5 745 kroner i 2024.

Det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger i 2024 på vel 2,2 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap for 2023, svarende til en realvekst på 1,2 pst. Realveksten gir et uttrykk for veksten i de ordinære frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene justert for lønns- og prisvekst, dvs. målt i faste priser, og korrigert for ulike forhold, jf. boks 4.5.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2023

Veksten i de regionale helseforetakenes driftsbevilgninger kan måles på ulike måter. Framstillingen avhenger av hvilket tidspunkt det måles fra. Nedenfor er realveksten målt fra saldert budsjett for 2022 og anslag på regnskap 2022.

Saldert budsjett for 2023 innebar en realvekst i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger på knapt 2,5 mrd. kroner, svarende til 1,5 pst. fra saldert budsjett for 2022. Det ble lagt til grunn en lønns- og prisvekst (deflator) på 3,8 pst. fra 2022 til 2023.

Sammenliknet med anslag på regnskap 2022 (etter nysalderingen 2022), representerte saldert budsjett for 2023 en realvekst fra anslag på regnskap 2022 på 2,8 mrd. kroner, svarende til 1,7 pst. Når realveksten i 2023 anslås høyere når det sammenliknes med anslag på regnskap for 2022, skyldes det at bevilgningene til Innsatsstyrt finansiering (ISF) i 2022 ble redusert med i underkant av 400 mill. kroner ifb. nysalderingen for 2022, jf. Innst. 133 S (2022–2023).

Oppdaterte anslag for 2023 tilsier en realvekst i ordinære, frie driftsbevilgninger på 3,6 mrd. kroner sammenliknet med anslag på regnskap 2022, svarende til 2,1 pst. Her omfattes kompensasjon for ekstraordinær lønns- og prisjustering av statsbudsjettet for 2023 og videreføring av tilleggsbevilgning på 2,5 mrd. kroner fra nysalderingen 2022, jf. revidert budsjett for 2023, Innst. 490 S (2022–2023). Når realveksten i 2023 anslås høyere når anslag på regnskap 2023 sammenliknes med anslag på regnskap 2022, skyldes det særlig at det her er lagt til grunn en lønns- og prisvekst for 2023 på 4,4 pst. mot 5,1 pst. ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023. Oppdaterte prognoser for refusjoner innen innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser trekker isolert sett anslaget ned med 107 mill. kroner, jf. omtale under post 76 og post 77.

Driftsbevilgninger til de regionale helseforetakene i 2024

Det foreslås en reell vekst i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger i 2024 på om lag 2,2 mrd. kroner. Dette er sammenliknet med anslag på regnskap 2023 og tilsvarer en realvekst på 1,2 pst. Det er lagt til grunn en lønns- og prisvekst (deflator) på 4,3 pst. fra 2023 til 2024. Det er tatt høyde for 490 mill. kroner til dekning av utgifter til ekstra arbeidsgiveravgift.

Når forslag til budsjett for 2024 sammenliknes med saldert budsjett for 2023, anslås realveksten til om lag 6,9 mrd. kroner, tilsvarende 4,0 pst. Etter saldert budsjett for 2023 er det vedtatt om lag 4,7 mrd. kroner i tilleggsbevilgninger i 2023, herunder ekstraordinær priskompensasjon. Disse tilleggsbevilgningene er videreført i forslag for 2024 med prisjustering. Dette forklarer om lag 4,7 mrd. kroner av realveksten fra saldert budsjett for 2023 til forslag for 2024.

Særskilte satsingsområder 2024

Styringskrav og mål i oppdragsdokument og foretaksmøter for 2024 samles i følgende hovedområder:

• Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

• Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

• Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

• Teknologi og digitalisering

• Organisasjon og økonomi

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Psykisk helse er like viktig som fysisk helse. De regionale helseforetakene skal bidra til at mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer får gode og likeverdige tjenester uavhengig av geografi. Kvalitet og effekt av behandling skal vektlegges.

For å styrke tilbudet innen psykisk helse er det utarbeidet en ny opptrappingsplan. De regionale helseforetakene vil få oppdrag knyttet til oppfølging av planen i 2024. I tråd med analyser og framskrivinger gjort av de regionale helseforetakene om framtidige behov for tjenester fra psykisk helsevern, skal planen bl.a. bidra til å styrke behandlingstilbudet til psykisk syke med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.

Et viktig mål for regjeringen er å øke levealderen for de med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Hele behandlingskjeden for disse gruppene skal styrkes og somatisk helse, rus og psykisk lidelse skal ses i sammenheng. Helseforetakene vil involveres i arbeidet med å utarbeide en helhetlig plan.

Personellet er den viktigste ressursen for å gi trygge og gode tjenester til personer med psykiske helseutfordringer. De regionale helseforetakene skal jobbe med tiltak for å beholde, rekruttere og utvikle personell innen psykisk helsevern og TSB for å sørge for at behov for bemanning og kompetanse dekkes, samt omstillingstiltak for å møte framtidige behov.

Barn og unge er en prioritert gruppe. Omkring halvparten av psykiske lidelser debuterer i løpet av barne- og ungdomsalder og det er avgjørende å komme tidlig til med målrettet og helhetlig behandling og oppfølging. Det har vært betydelig økning i henvisninger til psykisk helsevern barn og unge, og det er behov for å øke kapasiteten.

Helseforetakene skal videreføre arbeidet om å tilby alle som henvises til psykisk helsevern barn og unge en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det innebærer at avslag som hovedregel ikke skal forekomme på bakgrunn av kun skriftlig henvisning, og at det inngås et samarbeid med kommunen rundt henvisninger/inntak.

Pasienter har tradisjonelt opplevd en sykehusstyrt og kalenderstyrt spesialisthelsetjeneste hvor pasientene innkalles til poliklinisk oppfølging etter et definert tidsintervall. Avstandsoppfølging og brukerstyrte poliklinikker vil bidra til at pasienter med langvarige tilstander og lidelser i større grad vil kunne få oppfølging over tid, men at oppfølgingen tilpasses pasientens behov for hjelp i ulike sykdomsfaser. I løpet av opptrappingsplanperioden er det ønskelig at de regionale helseforetakene prøver ut brukerstyrt poliklinikk med digital monitorering.

Helsesatsingen i barnevernet skal videreføres, fornyes og styrkes. Spesialisthelsetjenestens andel av midler til tverrfaglig helsekartlegging økes for å dekke helårseffekt av team som startet opp i 2023. Nasjonalt forløp for barnevern utvides og innebærer kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus hos barn og unge i barnevernet.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene skal styrke forsknings-, innovasjons-, kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet og legge til rette for kompetanseutvikling og et godt og trygt arbeidsmiljø som bidrar til god arbeidshelse.

Helsepersonellkommisjonens rapport viser at knapphet på personell vil være en stor utfordring framover. Helsepersonellet er den viktigste ressursen i vår offentlige helse- og omsorgstjeneste. De regionale helseforetakene skal videreføre sitt langsiktige, strategiske arbeid med å utdanne, rekruttere og beholde personell. Dette innebærer å planlegge helhetlig for å få tilgang til personell, og bruke deres kompetanse på best mulig måte. Tiltak på alle fagområder skal, som del av utredningsinstruksens krav til å inkludere økonomiske og administrative konsekvenser, også inkludere effekter på personell.

Arbeidet med å opparbeide et kunnskapsgrunnlag og indikatorer for å følge opp det helhetlige arbeidet med personell og kompetanse skal fortsette, og legge grunnlag for konkrete planer og tiltak. De regionale helseforetakene skal videreføre oppdragene om oppgavedeling og fagarbeiderløft, jf. revidert oppdragsdokument for 2023.

For å støtte opp under det helhetlige arbeidet for å fremme effektiv organisering av arbeidsprosesser og hensiktsmessig oppgavedeling også i spesialisthelsetjenesten skal Tørn-prosjektet utvides til hele helse og omsorgstjenesten, inkludert de regionale helseforetakene.

De regionale helseforetakene skal legge til rette for utdanning i tråd med fastsatt ansvar, i samarbeid med utdannings- og høyskolesektoren, og ivareta og bidra i spesialistutdanning og gjennomføring av praksisundervisning for ulike personellgrupper. Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig både for kvaliteten i behandlingen og for at fagfolkene deltar i å utvikle sine fagområder. Gode fagmiljøer bidrar til å rekruttere og beholde personellet. De regionale helseforetakene skal sørge for organisatoriske ordninger for å ivareta dette ansvaret på en systematisk måte.

Regionale helseforetak skal bidra i arbeidet med å etablere en offentlig godkjent spesialistutdanning for utvalgte grupper av kliniske psykologer. Dette er et tiltak som ble fremmet i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).

Klinisk forskning skal være en integrert del av pasientbehandlingen. De regionale helseforetakene skal følge opp nasjonal handlingsplan for kliniske studier (2021–2025), herunder utvikle, finansiere og drifte en nettportal med en tilnærmet sanntidsoversikt over kliniske behandlingsstudier. NorTrials og Pilot Helse er viktige virkemidler for offentlig-privat samarbeid om forskning og innovasjon. Det er et mål å øke helseforetakenes deltakelse i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. Offentlig finansiert forskning skal gjøres tilgjengelig og resultater fra kliniske studier skal rapporteres. Videre skal det legges til rette for økt kunnskap om og strategier for systematisk og raskt opptak av gode og nyttige forskningsresultater i praksis gjennom implementeringsforskning. Endring i organisering, oppgavedeling og bruk av nye arbeidsbesparende metoder forutsetter at helsepersonellet deltar i utvikling og implementering av disse. De regionale helseforetakene skal legge til rette for økt bruk av data fra de medisinske kvalitetsregistrene gjennom Helsedataservice og tjenestene på helsedata.no.

Helsetjenesten er kompleks, og det er ikke mulig å eliminere all tenkelig risiko som kan føre til pasientskade. Samtidig er det en kjensgjerning at mange pasientskader skjer til tross for at det foreligger kunnskap om hvordan de kan forebygges og unngås. I tillegg kunne nye pasientskader vært unngått ved å tidlig fange opp risikofaktorer. De regionale helseforetakene skal bidra til at helsetjenesten unngår pasientskader som kan forebygges og tidlig avdekker nye risikofaktorer. De skal bidra til at det oppleves trygt for ansatte å melde om både uønskede hendelser og forbedringspunkter, og at det foreligger gode systemer for oppfølging og læring av uønskede hendelser og for god praksis. Arbeidet skal ta utgangspunkt i rammer og føringer i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og WHOs globale handlingsplan for pasientsikkerhet (2021–2030).

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Pakkeforløp og nasjonale pasientforløp skal bidra til forutsigbare og kvalitetssikrede pasientforløp. Pakkeforløp for kreft og hjerneslag og nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus, beskriver organisering av utredning og behandling, kommunikasjon med pasient og pårørende. De nasjonale pasientforløpene for psykisk helse og rus er supplert med kapitler om akuttbehandling og oppfølging etter overdose og utredning av ADHD hos barn og unge, og alle forløpene gjennomgås med sikte på forenkling. Reviderte forløp publiseres i 2024.

Helsedirektoratet har i 2023 hatt på høring forslag til nasjonalt pasientforløp for smertebehandling og pasientforløp for pasienter med langvarig utmattelse.

Pasienter, brukere og pårørende skal oppleve en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste på tvers av fagområder og forvaltningsnivå. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan innen utgangen av 2023. Meldingen vil dekke både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og sette retning for vår felles helse- og omsorgstjeneste.

Regjeringen vil redusere gjennomsnittlig ventetid til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten fra 2023 til 2024. Målsettingen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager for somatikken, 40 dager for psykisk helsevern voksne, 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 30 dager for TSB.

Regjeringen har lagt fram nasjonal strategi for persontilpasset medisin (2023–2030). Et sentralt virkemiddel for å nå målene i strategien er det øremerkete tilskuddet til persontilpasset medisin til de regionale helseforetakene, omtalt under. De regionale helseforetakene videreutvikler system for Nye metoder med vekt på å redusere saksbehandlingstiden i systemet, sikre større involvering av fageksperter, pasienter og brukere, bedre håndtering av medisinsk utstyr og persontilpasset medisin og bedre implementering av beslutninger. Regjeringen vil i 2024 legge fram en ny stortingsmelding om prioritering som bl.a. skal vurdere persontilpasset medisin, og bidra til åpenhet og etterprøvbarhet i prioriteringsbeslutninger i helse- og omsorgstjenestene.

Teknologi og digitalisering

Teknologi og digitalisering er en forutsetning for utviklingen av vår felles helse- og omsorgstjeneste, og er nødvendig for en bærekraftig tjeneste. Digitalisering skal bidra til å nå målet om mer utadvendte sykehus. Regjeringen vil presentere den helhetlige digitaliseringspolitikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Digitalisering skal støtte opp under de helsepolitiske målene, og bidra til å nå hovedmålene i helse- og samhandlingsplanen. Bruk av teknologi og samhandlingsløsninger skal gi bedre og mer effektiv pasientbehandling gjennom enklere tilgang til relevant informasjon og god støtte i arbeidsprosessene.

De regionale helseforetakene skal prioritere innføring av nasjonale digitale samhandlingsløsninger og gi helsepersonell tilgang til gode arbeidsverktøy som bidrar til en mer effektiv og trygg arbeidsdag og styrket pasientsikkerhet. Digitalisering er også nødvendig for å imøtekomme framtidens bærekraftsutfordringer med økt knapphet på helsepersonell. Digitale samhandlingsløsninger er videre viktig for at innbyggere skal få gode, sammenhengende og tilgjengelige tjenester. De regionale helseforetakene skal prioritere fremdrift i arbeidet med pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar og deling av kritisk informasjon i kjernejournal, inkludert nødvendige tillitstjenester.

Organisasjon og økonomi

Det stilles krav til de regionale helseforetakene bl.a. om bemanning, ledelse, organisasjon og økonomi, i foretaksmøter som helse- og omsorgsministeren holder med de regionale helseforetakene. Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de rammene som er stilt til disposisjon som ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling og investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor gitte rammer og måloppnåelsen vil avhenge av faktisk utvikling i driften, aktiviteten i sykehusene og faktorer som pris- og lønnsutvikling mv. Det er fortsatt behov for å gjøre omlegginger i driften av mange sykehus for å komme tilbake til en ordinær drift etter pandemien, samtidig som sykehusene har et betydelig behandlingsetterslep. Dette, sammen med bl.a. økt pris- og lønnsvekst og flere runder med tilleggsbevilgninger, har gjort styringen av sykehusene mer krevende. Helse Nord RHF har en særlig utfordrende situasjon med betydelig avvik fra budsjett og rekrutteringsutfordringer over flere år og har fått i oppdrag vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt. Også andre steder i landet er det rekrutteringsutfordringer innenfor grupper av sykehuspersonell. For å sikre fortsatt gode og likeverdige helsetjenester er det derfor nødvendig fortsatt å omstille og videreutvikle tjenesten.

I NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse er det foreslått en rekke tiltak, bl.a. innenfor organisering og finansering. NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus – Styring, finansiering, samhandling og ledelse har vært på høring med frist 30. juni. Forslagene og høringsinnspillene vurderes nå, og disse vil bl.a. bli fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som planlegges lagt fram innen utgangen av 2023.

Anmodningsvedtak

Sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien

Vedtak nr. 229, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private, slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer økt pasienttilstrømning.»

Vedtaket ble truffet ifb. behandlingen av representantforslag Dokument 8:144 S (2019–2020) om å styrke norsk intensivkapasitet, jf. Innst. 144 S (2020–2021).

I oppdragsdokument for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å ta stilling til behovet for økning i intensivkapasitet i hver region og nasjonalt, og vurdere tiltak på kort og lang sikt. De regionale helseforetakene ble særlig bedt om å vurdere personellbehov og kompetansehevende tiltak for å skape fleksibilitet i behandlingskapasiteten og for å avlaste intensivavdelingene. Gjennom interregionalt samarbeid har de regionale helseforetakene tydeliggjort felles definisjoner og beskrevet hvordan intensivkapasitet skal beregnes.

I oppdragsdokumentet for 2023 ble de regionale helseforetakene bedt om å fortsette arbeidet med å styrke intensivberedskapen slik at sykehusene ved større kriser raskt kan skalere opp kapasiteten. Etter konsensus om felles definisjoner har de regionale helseforetakene kartlagt egen kapasitet i normal drift og ved økt behov samt beredskapskapasiteten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Svangerskap – ultralyd med tilleggsundersøkelser

Vedtak nr. 617, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). I Innst. 11 S (2020–2021) merker komiteen seg at tiltaket ikke er utkvittert av regjeringen, og understreker at tilbudet skal være tilgjengelig for alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen innen 1. januar 2021.

Vedtaket er fulgt opp gjennom økning av bevilgningen under kap. 732 i 2022. Tilbudet skulle innføres i alle helseforetak i løpet av 2022. I behandlingen av Prop. 1 S (2022–2023) ble det bevilget midler slik at tilbudet kunne gis til alle gravide. Grunnet opplæringsbehov og mangel på kvalifiserte ultralydjordmødre klarte noen sykehus ikke å gi et tilbud til alle gravide innen 2023. Tilbudet kom på plass i første halvår 2023. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styringen av helsevesenet

Vedtak nr. 625, 18. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Vedtaket ble truffet ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2017–2018), jf. Innst. 2019 S (2017–2018).

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten, jf. Innst. 221 S (2021–2022), til felles prioriteringskriterier for kommunal helse- og omsorgstjeneste, offentlig finansierte tannhelsetjenester og spesialisthelsetjenesten. Departementet mener at integrering av mål for livskvalitet i styringen av helse- og omsorgstjenestene ivaretas gjennom at mestring nå er inkludert i prioriteringskriteriene nytte og alvorlighet. Den forventede nytten av et tiltak skal bl.a. vurderes ut fra om det kan gi forbedring eller redusert tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon. Videre skal en tilstands alvorlighet bl.a. vurderes ut fra graden av tap av mestring og/eller fysisk eller psykisk funksjon.

Videre la regjeringen i juni 2023 fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan psykisk helse (2023–2033). Tiltakene i opptrappingsplanen skal bidra til bedre psykisk helse og livskvalitet i befolkningen, forebygging av psykiske plager og lidelser, og at det finnes god og lett tilgjengelig hjelp for personer med psykiske helseutfordringer, og oppfølging av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og Nasjonal livskvalitetsstrategi som skal legges fram i løpet av 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen over posten dekker tilskudd til ulike utviklingsprosjekter i spesialisthelsetjenesten. I 2023 og 2024 er bl.a. følgende prosjekter finansiert over posten:

• Måling av forskningsaktivitet i helseforetakene.

• Tre ekspertgrupper knyttet til arbeid med prioriteringsmeldingen.

• NOU som skal evaluere særreaksjoner og kriminalomsorg.

I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen vil forberede statlig overtakelse av luftambulansen og utrede modeller for samarbeid med ideelle. Regjeringen har besluttet at det videre arbeidet vil ta utgangspunkt i rapporten «Organisering av luftambulansetjenesten» som ble avlevert av en ekspertgruppe i mars 2021. Det er gjennomført en utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene i de ulike modellene. Regjeringen vil legge fram forslag til framtidig organisering for Stortinget i 2024.

Post 70 Særskilte tilskudd

Hovedregelen er at basisbevilgningene til de regionale helseforetakene budsjetteres over postene 72–75. Særskilte forhold gjør det nødvendig å bevilge midler over en felles post 70. Det foreslås følgende endringer på posten:

• Bevilgningen foreslås redusert med 14 mill. kroner knyttet til flytting av midler til medikamentell behandling ved avhengighet til benzodiazepiner til kap. 732, post 78, jf. omtale der.

Følgende tiltak fra saldert budsjett for 2023 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2024:

• 283,8 mill. kroner til LIS1-stillinger

• 215,1 mill. kroner til Nasjonalt program for screening av tarmkreft

• 204,7 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 110,9 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 67,4 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 60,4 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 45,1 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 42,2 mill. kroner til turnustjeneste for fysioterapeuter

• 38,9 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 38,6 mill. kroner knyttet til endringer i bioteknologiloven

• 31,8 mill. kroner til barnepalliative team

• 27,6 mill. kroner til tiltak i Helse Møre og Romsdal

• 16,4 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 15,4 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 13,7 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

• 12,1 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 11,7 mill. kroner til sykestuene i Finnmark

• 10,8 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø

• 7,3 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 5,7 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel

• 3,9 mill. kroner til Bredtvet fengsel

• 2,3 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake

Del 1 i spesialistutdanningen for leger og turnustjeneste for fysioterapeuter i sykehus

LIS1 (stillinger for leger i spesialisering) er første del av spesialistutdanningen for legene, med tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Stillingene utlyses sentralt gjennom en søknadsportal, mens tilsettingene gjøres lokalt i to årlige søknadsrunder. Det var 1 193 søkere våren 2022, 905 høsten 2022 og 1 184 våren 2023 til de utlyste LIS1-stillingene.

LIS1 gir legene en felles grunnleggende kompetanse før de utdannes videre i en medisinsk spesialitet. For å møte utfordringene med mangel på legespesialister, særlig allmennleger, er det behov for å øke antall LIS1-stillinger. Dette er løftet av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Det foreslås å bevilge 33 mill. kroner over post 70 til å opprette 66 nye LIS1-stillinger som hovedsakelig skal innrettes mot en videre spesialisering i allmennmedisin. Regionale helseforetak må bidra til gode prosesser mellom helseforetak og kommuner i ansettelser av LIS1 i de nye stillingene.

Fysioterapeutenes turnustjeneste er seks måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet er å kvalifisere til selvstendighet i yrkesutøvelsen og gi grunnlag for autorisasjon som fysioterapeut. I 2022 var det 340 fysioterapeuter i turnustjeneste, mens det i 2023 er noen færre. Det er estimert behov for om lag 300 turnusplasser i 2024. Antallet kan øke som følge av søkere med utdanning fra utlandet. Det ytes et årlig tilskudd per turnusplass for fysioterapeuter og de opprinnelige 950 LIS1-stillingene på om lag 28 500 kroner. De regionale helseforetakene skal fordele tilskudd også til private opptreningsinstitusjoner som det er inngått avtale med. Hoveddelen av kostnadene dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (kap. 732, postene 72–75). Det årlige tilskuddet kommer i tillegg og skal kompensere for tilrettelegging, veiledning og supervisjon av kandidatene. Det foreslås et tilskudd på 42,2 mill. kroner i 2024 som fordeles mellom de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2024.

Persontilpasset medisin

Det foreslås et tilskudd på 110,9 mill. kroner til de regionale helseforetakene til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet skal bidra til å nå målene i nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Tilskuddet finansierer bl.a. etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM).

Medisinske kvalitetsregistre

Det foreslås å flytte 43,2 mill. kroner fra kap. 701, post 70 knyttet til medisinske kvalitetsregistre. Det er ingen endringer i formål og fordeling av bevilgningen. Bevilgningen dekker finansiering av Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF. Videre dekker bevilgningen videreutvikling av tekniske fellesløsninger og implementering av felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i regi av de regionale helseforetakene.

Infrastrukturen som er bygget opp rundt medisinske kvalitetsregistre, bidrar inn i de regionale helseforetakenes oppgaver i det nasjonale arbeidet for enklere tilgang til helsedata.

De regionale helseforetakene har ansvar for å finansiere faglig og teknisk drift av kvalitetsregistre med nasjonal status og bidra til at etablerte registre benyttes i tråd med formålet. De regionale helseforetakene skal videreføre den positive utviklingen i etablering og bruk av nasjonale medisinske kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring av helsehjelpen.

I 2022 fikk syv kvalitetsregistre nasjonal status fra Helsedirektoratet etter søknad fra de regionale helseforetakene. Antall medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status er nå 59. Medisinske kvalitetsregistre danner grunnlag for kvalitetsforbedring av helsetjenesten gjennom statistikker, analyser og forskning. Helseopplysningene kan også brukes til planlegging, styring og beredskap. SKDE utarbeider årlige statusrapporter for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre. Statusrapporten i 2022 viser fortsatt positiv utvikling på datakvalitet og inkludering av pasientrapporterte data i kvalitetsregistrene, og dokumenterer at de nasjonale kvalitetsregistrene i økende grad brukes til kvalitetsforbedring og forskning. Alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre publiserer resultater på kvalitetsindikatorer på nettportalen kvalitetsregistre.no. Portalen viser kvalitetsresultater på sykehusnivå og på tvers av registrene.

Nasjonalt senter for e-helseforskning

Det foreslås bevilget 45,1 mill. kroner til Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE). Senteret skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling på e-helseområdet gjennom forskning og forskningsbasert formidling. Departementet fikk i 2021 gjennomført en evaluering som konkluderer med at senteret leverer relevant forskning av tilfredsstillende kvalitet. Samtidig pekes det på at oppdraget til senteret er svært bredt og at rollen som kompetansemiljø delvis er overlappende med Folkehelseinstituttets ansvar for kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger. Departementet viser videre til at Folkehelseinstituttet i sammenheng med endringer i helseforvaltningen rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning, og at Helsedirektoratet får en utvidet og mer helhetlig rolle som myndighetsetat. Departementet går på bakgrunn av dette inn for at senteret rendyrkes som forskningssenter og vil gjennom oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF følge opp forventninger til forskningsproduksjon og ekstern finansiering med utgangspunkt i dette.

Nasjonalt program for screening av tarmkreft

I 2018 ble det etablert et interregionalt prosjekt med styringsgruppe under ledelse av Helse Sør-Øst RHF for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, Tarmscreeningprogrammet. Programmet driftes av Kreftregisteret. Tilbudet gis til kvinner og menn året de fyller 55 år. Det er lagt opp til at screeningprogrammet skal baseres på undersøkelse av blod i avføringen (immunochemical fecal occult blood test – iFOBT), med i utgangspunktet en gradvis overgang til kikkertundersøkelse av tarmen (koloskopi). Det arbeides med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for å avklare vektleggingen av koloskopi versus test av blod i avføringen i fremtiden. Innsamling av data og kvalitetssikring av screeningtilbudet inkludert metodene for screening, er en viktig del av programmet. Det er utviklet et IT-program ved Kreftregisteret som understøtter utsending av invitasjoner, prøvetakingsutstyr og innsamling av data, og det er etablert delprosjekter i hver region. Akershus universitetssykehus HF er nasjonalt mottak for prøver for blod i avføringen.

Det var opprinnelig bestemt at standardmetoden skal endres fra iFOBT til primær koloskopiscreening når nødvendig kapasitet er bygget opp nasjonalt. Fordi det nå er lange ventetider til koloskopi ved de fleste helseforetak og utfordringer med rekruttering av koloskopører, vil innføring av koloskopi som primær screeningmetode bli krevende å følge opp i helseforetakene. Eventuell oppstart av primær koloskopiscreening forskyves derfor til 2028.

De fleste programmer internasjonalt har iFOBT som screeningmetode. Det er usikkerhet om koloskopi samlet sett gir bedre helse i befolkningen enn iFOBT. En utsettelse av oppstart av primærkoloskopi gir mulighet til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for om det bør skje en overgang til koloskopi før dette igangsettes. Alternativet vil være at programmet fortsetter med iFOBT screening med utsendelse prøvetakingsutstyr fra Kreftregisteret, og oppfølgende undersøkelser ved helseforetakene.

Screeningprogrammet startet opp i mai 2022. Det første årskullet som inviteres til å delta i programmet er kvinner og menn som er født i 1967. Per august 2023 er programmet innført ved 18 av totalt 19 helseforetak med iFOBT som primære metode. Screeningtilbudet med iFOBT skal etter planen være nasjonalt utrullet i løpet av 2023.

Samlet foreslås det en bevilgning på 215,1 mill. kroner i 2024 til oppfølgingen av pilotprosjektet, investering og videreutvikling i IT-program, rekruttering av personell, skopiskole, investeringer i endoskopisentre, drift av programmet mv. Kostnader til videre oppbygging av tarmscreeningprogrammet er anslått til 63 mill. kroner. Kostnadene dekkes innenfor de regionale helseforetakenes budsjettrammer.

Hjemmetest livmorhalsprogrammet

Livmorhalskreft rammer mellom 300 og 400 kvinner årlig, og en stor andel er yngre kvinner. Over halvparten av livmorhalskrefttilfellene diagnostisert i Norge er blant kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøver som anbefalt. I tillegg får de som aldri eller sjelden gjennomgår screening oftere påvist livmorhalskreft på et høyere stadium enn de som undersøker seg som anbefalt. Målet med å innføre hjemmetest er at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Deltakelsen i det norske Livmorhalsprogrammet ligger i dag på 71 pst. Det er ønskelig å øke denne til minst 80 pst. En ny norsk studie viser at tilbud om hjemmetest til denne gruppen fører til økt deltakelse. Blant de kvinnene som tok hjemmetest, ble det avdekker et betydelig antall forstadier til kreft, og også flere krefttilfeller. Helsedirektoratet foreslår en videreføring av i regi av Kreftregisteret. En utviklingsperiode ble gjennomført i 2022 og oppstart av implementeringsperioden gjennomføres i 2023 med videre utvikling i perioden 2024 til 2027.

Første gruppe som tilbys hjemmetest vil være kvinner med særskilte behov. De vil få hjemmetest utlevert fra fastlegen. Det planlegges en gradvis utrulling høsten 2023. Kvinner som ikke har deltatt i screening på mer enn 10 år vil få et prøvekit sendt hjem i posten. Det planlegges for at denne gruppen skal få tilsendt hjemmetest fra høsten 2024.

Det foreslås totalt 26 mill. kroner til tiltaket i 2024. Midlene er fordelt på kap. 732, post 70 og postene 72–77.

Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

InnoMed skal spre kompetanse om tjenesteinnovasjon på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten. InnoMed eies og styres av de fire regionale helseforetakene i samarbeid med KS. Helse Midt-Norge RHF leder styringsgruppen og ressursgruppen, og er ansvarlig for gjennomføring av en anbudskonkurranse for valg av ny tjenesteleverandør fra 2024. Nettverket skal fra 2024 også legge til rette for personellbesparende innovasjoner og støtte implementering av innovasjoner som har vist seg effektive. Tilskuddet til InnoMed foreslås videreført med 13,7 mill. kroner.

Tverrfaglig helsekartlegging

I 2022 ble tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet lovfestet, jf. Prop. 222 L (2020–2021). Stortinget vedtok en plikt for den kommunale barnevernstjenesten til å be Bufetat om helsekartlegging, jf. Innst. 166 L (2021–2022). Plikten vil tre i kraft når det er bygget opp tilstrekkelig kapasitet i det statlige tilbudet. Tverrfaglig kartleggingsteam der spesialisthelsetjenesten bidrar med bl.a. leger og psykologer med kompetanse på barn, er under etablering. Kartleggingen er organisatorisk forankret i Bufetat, men utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Midler til formålet fordeles mellom Barne- og familiedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det ble i 2023 bevilget 66 mill. kroner til utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i 2024 for å dekke helårseffekt av team som startet opp i 2023, hvorav 1,3 mill. kroner over kap. 732, post 70, for å styrke spesialisthelsetjenestens andel av tilbudet. Midler til formålet i 2024 utgjør 72,5 mill. kroner der 18,6 mill. kroner utgjør spesialisthelsetjenestens andel av tilbudet over kap. 732, post 70 og 1,1 mill. kroner over kap. 740, post 01 til koordinerende tiltak gjennom Helsedirektoratet. Det vises også til omtale av helsesatsingen i barnevernet under kap. 765, post 21 og kap. 855, post 01 i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Medevac-pasienter

Norge deltar i det europeiske samarbeidet for medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina, som skjer gjennom EU sin ordning for sivil beredskap (UCPM). De regionale helseforetakene er bedt om å forbedre seg på en stor flyktningetilstrømming fra Ukraina. Det er lagt til grunn at kostnadene for behandling av medisinsk evakuerte pasienter fra Ukraina vil bli dekket. Regjeringen har vedtatt å ta imot inntil 550 pasienter for behandling i spesialisthelsetjenesten. I 2022 kom det om lag 150 pasienter. Det ble bevilget 140 mill. kroner til formålet i nysalderingen for 2022, jf. Innst. 133 S (2022–2023). Foreløpige anslag legger til grunn at det behandles om lag 325 medevac-pasienter i Norge i 2023. Det er bevilget 200 mill. kroner til de regionale helseforetakene til dekning av behandlingskostnadene for disse pasientene i 2023 ifb. behandlingen av Prop. 118 S (2023–2024). Det vises til omtale under kap. 3700, post 03. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 200 mill. kroner i 2024.

Tiltak i Helse Møre og Romsdal

Det ble for 2022 bevilget midler til Helse Midt-Norge RHF til tiltak i Helse Møre og Romsdal HF. Midlene skulle gå til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning, og særskilt legge til rette for å kunne gjenåpne fødetilbudet i Kristiansund. Tilskuddet ble videreført med 26 mill. kroner i 2023. Det foreslås at midlene videreføres med 27,6 mill. kroner i 2024 og benyttes til tiltak for forsvarlig og stabil bemanning i regionen.

Ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023), ble det gitt en engangsbevilgning på 15 mill. kroner til tiltak ved sykehuset i Kristiansund, primært knyttet til den ortopediske virksomheten. Tiltakene skulle være av engangskarakter, primært innkjøp av utstyr og bygningsmessige tilpasninger. Tiltakene skulle ses i sammenheng med oppdrag som er gitt til Helse Midt-Norge RHFom å vurdere utviklingen av tjenestetilbudet ved sykehuset i Kristiansund.

Det foreslås i tillegg 25 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF som skal gå til Helse Møre og Romsdal HF og tiltak i Kristiansund. Midlene er varige og skal gå til å styrke det distriktsmedisinske senteret som skal erstatte Kristiansund sjukehus når nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal står ferdig på Hjelset i 2025. Tilskuddet vil legge til rette for nødvendige investeringer for å samle poliklinisk tilbud innen psykisk helsevern ved DMS Kristiansund. Dette vil også legge til rette for bedre samhandling med kommunene og gi et styrket pasienttilbud.

Samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord

Det foreslås 40 mill. kroner i samhandlings- og omstillingstilskudd til Helse Nord RHF. Midlene skal understøtte omstillingstiltak og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten om tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen.

Beredskap ved Kirkenes sykehus

Ifb. behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), ble det vedtatt en pakke for Øst-Finnmark. Ett tiltak var å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus i Finnmarksykehuset HF. Det foreslås å videreføre 15 mill. kroner til dette i 2024. I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kroner. Den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner.

Videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta

Det foreslås en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta. Spesielt prioritert er tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke. Gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.

Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner

Det vises til at det i revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble bevilget 15 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett ifb. at Telemark fengsel, Skien avdeling skulle gjøres om til et fengsel for kvinnelige innsatte. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å videreføre og styrke denne bevilgningen.

Noen innsatte har behov for spesiell tilrettelegging på grunn av sin psykiske helse. I 2020 ble det etablert en egen nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for denne gruppen mannlige innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Det er nå behov for å sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel. Det foreslås derfor midler til et forsterket ressursteam ved Telemark fengsel, Skien avdeling, som skal gi kvinner med særskilte psykiske helseutfordringer tilstrekkelig oppfølging. Teamet skal være bemannet med personell fra kriminalomsorgen og helsetjenestene. Se også omtale under Justis- og beredskapsdepartementets budsjettforslag. Det forsterkede ressursteamet vil bli benyttet i en nasjonal forsterket felleskapsavdeling, som skal stå klar i løpet av 2025.

Med etablering av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling vil Telemark fengsel, Skien avdeling få et nasjonalt ansvar for kvinnelige innsatte med slike sammensatte behov. En slik avdeling vil bidra til å gi bedre oppfølging av de kvinnelige innsatte som har særskilte behov. Fellesskapsavdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 732, post 70 med 15 mill. kroner. Midlene skal gå til helsefaglig bemanning med særlig kompetanse innen sikkerhetspsykiatri i Helse Sør-Øst. Dette skal benyttes i den nye enheten i Telemark fengsel, Skien avdeling.

Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr

Det foreslås å flytte 163,3 mill. kroner knyttet til Nasjonalt beredskapslager fra kap. 702, post 71 til kap. 732, post 70. Midlene er knyttet til drift og forvaltning, og reanskaffelse av smittevernutstyr til det etablerte nasjonale beredskapslageret for smittevernutstyr. Bakgrunnen for forslaget om overføring er at det er utredet og vurdert som mest hensiktsmessig at de regionale helseforetakene overtar ansvaret og forvaltningen av dette lageret på permanent basis. De regionale helseforetakene har hittil kun forvaltet dette ansvaret midlertidig for de sentrale helsemyndighetene. Det vises til nærmere omtale under kap. 702, post 71.

Helseplattformen – tilskudd til kommuner og fastleger

Det er etablert en tilskuddsordning for Helseplattformen i Midt-Norge for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Ved behandlingen av Prop. 117 S (2019–2020) ble tilskuddsrammen satt til 601 mill. 2019-kroner. Siste del av tilskuddsrammen ble utbetalt i 2023. Tilskuddet skal betales tilbake med renter etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen, jf. kap. 3732, post 87.

Trondheim kommune tok som første aktør i mai 2022 Helseplattformen i bruk. St. Olavs hospital HF og ytterlige seks kommuner innførte den felles journalløsningen i november samme år. I år har til nå tre kommuner innført Helseplattformen og ni kommuner planlegger innføring i november. 70 pst. av befolkningen i regionen bor i en kommune som enten har innført Helseplattformen eller som har inngått avtale om å innføre løsningen. Over halvparten av de som jobber i helsetjenesten i Midt-Norge bruker nå Helseplattformen som arbeidsverktøy. Det har vært utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF. Dette har ført til behov for feilretting og optimalisering av løsningen. Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt at innføring ved Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF utsettes til henholdsvis våren og høsten 2024.

Ungdomsenhet øst

Det er et mål for regjeringen at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne. Kriminalomsorgen har to landsdekkende ungdomsenheter med henholdsvis fire plasser hver for innsatte mellom 15 og 18 år. Da det tidvis har vært flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene, foreslår regjeringen totalt 11 mill. kroner til å utvide Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser. Denne ungdomsenheten har en bygningsmasse som gjør det mulig å øke kapasiteten raskt. Den økte kapasiteten vil òg gi bedre mulighet til å kunne holde innsatte adskilt ved behov, enten det gjelder kjønn eller andre årsaker, som at noen tilhører samme kriminelle miljø eller i kriminelle miljø som er i konflikt. Ungdomsenhetene har tverrfaglig bemanning og et team på tvers av etater for å sikre deltakelse fra ulike velferdstjenester. Det foreslås 0,9 mill. kroner under post 70 og 0,1 mill. kroner på kap. 762, post 61 til økt helsebemanning i enheten ifb. utvidelsen.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Det ble innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750 000 kroner fra og med inntektsåret 2023. Ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble bevilgningen til de regionale helseforetakene økt med 653,4 mill. kroner til dekning av utgifter som følge av den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften, jf. Innst. 490 S (2022–2023). Det foreslås å videreføre ekstra arbeidsgiveravgift i 2024 for lønnsinntekter over 850 000 kroner. Det foreslås 490 mill. kroner til de regionale helseforetakene for å kompensere for den ekstra arbeidsgiveravgiften i 2024. Kompensasjonen inkluderer de tolv ideelle sykehusene som har langsiktige driftsavtaler med de regionale helseforetakene. Fordelingen mellom regionene blir slik:

• 281,4 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF

• 91,7 mill. kroner til Helse Vest RHF

• 66,8 mill. kroner til Helse Midt-Norge RHF

• 50,1 mill. kroner til Helse Nord RHF

Post 71 Resultatbasert finansiering

Ordningen med resultatbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten ble innført fra budsjettåret 2022, jf. Prop. 1 S (2021–2022). Resultatbasert finansiering erstattet den tidligere ordningen med kvalitetsbasert finansiering.

Formålet med ordningen er å stimulere til ønsket tjenesteutvikling, med vekt på samhandling og digitalisering. I 2024 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen somatikk

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen somatikk

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan

• Andel epikriser sendt innen en dag

For 2024 utvides indikatorsettet med to indikatorer. Dette gjelder indikatorene for samarbeidsmøter og teambasert oppfølging innen somatikk. Det er satt måltall for de ulike indikatorene. Videre vektes de noe ulikt, ut fra antall observasjoner. I fordelingen for 2024 er det data for første tertial 2023 som benyttes. Det vil gjennomføres en avregning ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024, der data for hele 2024 benyttes.

Helsedirektoratet publiserer årlig regelverk for ordningen. Fordelingen for 2024 følger av tabell 4.3.

Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF øker sine inntekter gjennom resultatbasert finansiering i 2023, sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. De får hhv. 10,0 mill. kroner, 7,6 mill. kroner og 2,5 mill. kroner i økte inntekter. Helse Vest har jevnt over høy måloppnåelse på alle indikatorene, men har likevel noe dårligere resultater enn i 2023. Helse Midt-Norge har jevnt over høy måloppnåelse, men noe dårligere resultater enn de øvrige regionene på to av indikatorene. Helse Nord forbedrer sine resultater sammenliknet med 2023 på fem av indikatorene. Helse Sør-Øst RHF får 20,2 mill. kroner i reduserte inntekter sammenliknet med en fordeling av midlene etter den vanlige inntektsfordelingsmodellen. Helse Sør-Øst har jevnt over god måloppnåelse, men enkelte indikatorer trekker ned resultatet.

Post 72–75 Basisbevilgning til regionale helseforetak

Basisbevilgningen fra staten til de regionale helseforetakene skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsettingene i spesialisthelsetjenesten. Det er etablert et inntektssystem som fordeler basisbevilgningen mellom Helse Sør-Øst RHF (post 72), Helse Vest RHF (post 73), Helse Midt-Norge RHF (post 74) og Helse Nord RHF (post 75). For rapportering 2022 vises det til del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Nedenfor følger enkeltforslag med bevilgningsmessige konsekvenser samt forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene mellom de fire regionale helseforetakene i 2023. Endelig fordeling av de fire basisbevilgningene følger av fordelingsnøklene i inntektsmodellen, jf. tabell 4.4.

Økt driftsbevilgning

Det foreslås 2 540 mill. kroner til økt aktivitet. Korrigert for effektiviseringskrav på 255 mill. kroner og oppdaterte anslag for aktivitet i 2023, foreslås det å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til de regionale helseforetakene med 2 178 mill. kroner. De oppdaterte anslagene for innsatsstyrt finansiering og laboratorie- og radiologiske undersøkelser tilsier at bevilgningene kan settes ned med til sammen 107 mill. kroner i 2023. Budsjettforslaget for 2024 tar utgangspunkt i det antatt lavere bevilgningsbehovet i 2023.

Økningen på 2 178 mill. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2023 medregnet vedtatte tilleggsbevilgninger på om lag 4,7 mrd. kroner ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023.

Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 540 mill. kroner legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,8 pst. fra anslått aktivitetsnivå i 2023 ved framlegging av Prop. 1 S (2023–2024). Av beløpet på 2 540 mill. kroner, foreslås det 40 mill. kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord og 110 mill. kroner til døgnbehandling i psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering og for laboratorie- og radiologiske undersøkelser i helseforetakene legges det til rette for en vekst på om lag 1,7 pst. I tråd med etablert praksis er det da lagt til grunn at den økte aktiviteten kan realiseres til 80 pst. av gjennomsnittlig behandlingskostnad.

Tall fra Helsedirektoratet, basert på bruk av spesialisthelsetjenester og SSBs framskrivinger av befolkningen, indikerer at den demografiske utviklingen kan tilsi en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,5 pst. i 2024.

Av den foreslåtte aktivitetsveksten, fordeles 1 664,6 mill. kroner over basisbevilgningene slik:

• 902,0 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 318,7 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 237,7 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 206,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Resterende beløp tildeles over kap. 732, post 76, post 77 og post 80.

Pensjon

Til grunn for basisbevilgningen ligger et anslått nivå for helseforetakenes samlede pensjonskostnader på 15 500 mill. kroner. Dette er 600 mill. kroner lavere enn bevilgningsnivået i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen reduseres dermed med 600 mill. kroner, fordelt slik:

• 326,5 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 116,8 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 85,8 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 70,9 mill. kroner til kap. 732, post 75

Hjemmetest livmorhalsprogrammet

Det vises til omtale under kap. 732, post 70. Det foreslås å flytte 1,5 mill. kroner fra post 70 til postene 72–75. Midlene fordeles slik:

• 0,8 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 0,3 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 0,2 mill. kroner til kap. 732, post 75

Det finnes hjelp

Det foreslås å flytte deler av midlene til Det finnes hjelp (DFH) fra kap. 765, post 21 til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger, kap. 732, postene 72–75. Klinikkene i DFH har vært under etablering og prosjektfinansiert fram til 2023, og er planlagt som ordinære helsetjeneste fra 2024. Det foreslås å flytte totalt 15,7 mill. kroner. Midlene fordeles slik:

• 8,4 mill. kroner til kap. 732, post 72

• 2,9 mill. kroner til kap. 732, post 73

• 2,4 mill. kroner til kap. 732, post 74

• 2,0 mill. kroner til kap. 732, post 75

Gjenstående midler på kap. 765, post 21, om lag 8 mill. kroner, skal forvaltes av Helsedirektoratet, bl.a. til befolkningsrettet informasjonsarbeid. Det vises til omtale der.

Inntektsmodell for regionale helseforetak

Basisbevilgningene til de regionale helseforetakene over kap. 732, postene 72–75, fordeles gjennom en inntektsmodell. Modellen tar hensyn til regionale forskjeller i behov for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å yte spesialisthelsetjenester, slik det også er i inntektssystemet for kommunesektoren.

Modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den er innført gjennom inntektsvekst over to år i 2021 og 2022. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en nærmere beskrivelse av inntektsmodellen.

Oppdatering av befolkningstall og andre kriterieverdier i modellen medfører på vanlig måte omfordeling mellom de regionale helseforetakene fra 2023 til 2024. Det er en tilsiktet og ønsket virkning av en inntektsmodell som tar hensyn til endringer i befolkningen samt helse- og sosiale kriterier som har betydning for behovet for spesialisthelsetjenester.

For 2024 innebærer oppdatering av kriterieverdiene at Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF isolert sett får redusert sine basisbevilgninger mens Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF får økt sine basisbevilgninger. Det er Helse Nord RHF som får redusert sin basisbevilgning mest som følge av oppdatering av kriterieverdiene i modellen, både i absolutt og relativt nivå. Samtidig mottar Helse Nord RHF høyest andel av basisbevilgningen per innbygger. Budsjettforslaget for 2024 innebærer at alle de regionale helseforetakene får økt sine basisbevilgninger fra 2023 til 2024, korrigert for oppgaveendringer og pris- og lønnsvekst.

Fordelingsnøkkelen for fordeling av basisbevilgning mellom de regionale helseforetakene i 2024 fremgår av tabell 4.4.

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør-Øst RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 76 032,5 mill. kroner i 2024.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Vest RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 26 840,2 mill. kroner i 2024.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 19 922,7 mill. kroner i 2024.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Bevilgningen er en grunnfinansiering for å sette Helse Nord RHF i stand til å utføre sin virksomhet og realisere sitt sørge for-ansvar slik dette er fastsatt i lover og helsepolitiske mål og rammer. Det foreslås bevilget 17 203,3 mill. kroner i 2024.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Det viktigste formålet med innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Ordningen skal legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Helsedirektoratet har et helhetlig ansvar for forvaltning og utvikling av innsatsstyrt finansiering. Arbeidet utføres i dialog med de regionale helseforetakene.

Vesentlige endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del 1, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner som følge av flytting av midler fra kap. 732, post 70, knyttet til hjemmetesting i livmorhalsprogrammet. Det vises til nærmere omtale der.

Nærmere om ISF-ordningen

Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. Ordningen omfatter også poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

ISF er rettet mot de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har egne modeller for fordeling av inntektene til det enkelte helseforetak, basert på lokal kunnskap om sykehus, pasientsammensetning og kostnadsstrukturen ved disse.

ISF skal understøtte ønsket faglig utvikling i spesialisthelsetjenesten. ISF utvikles for at ordningen skal understøtte sammenhengende forløp, bruk av ny teknologi og andre nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på. De seneste årene har det vært lagt vekt på at ordningen gjøres mer nøytral med tanke på hvilke personellgrupper som utfører behandling, hvor behandlingen finner sted, og hvordan pasientforløpene organiseres. Finansieringen bør i størst mulig grad være arena-, teknologi- og helsepersonellnøytral når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Dette skal bl.a. bidra til mer effektiv utnyttelse av personellressurser i sykehus og at tjenester i større grad flyttes hjem til pasienten ved bruk av teknologi.

Utvikling av ISF skal bidra til at finansieringsordningen avspeiler og understøtter medisinsk praksis. Målsettingen om en mest mulig oppdatert finansieringsordning kan imidlertid komme i konflikt med behovet for mest mulig stabile og forutsigbare rammevilkår for de regionale helseforetakene. Disse hensynene må veies mot hverandre. Målet er å ha en mest mulig oppdatert finansieringsordning, men medisinsk praksis endres kontinuerlig, og det vil ikke være mulig å være a jour til enhver tid.

Innsatsstyrt finansiering bygger på DRG-systemet, jf. boks 4.7. Fra 2023 ble ISF-andelen redusert fra 50 pst. til 40 pst. innenfor somatikken. Det innebærer at refusjonene i gjennomsnitt er ment å dekke 40 pst. av driftskostnadene knyttet til aktiviteten for somatisk spesialisthelsetjeneste. De øvrige kostnadene skal dekkes av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732, postene 72–75. Innenfor hver enkelt pasientgruppe kan det for den enkelte behandling være avvik mellom faktisk ressursbruk og ISF-refusjon.

Regelverket for innsatsstyrt finansiering beskriver hvilke vilkår som skal være oppfylt for at midler via ISF-ordningen kan bli utbetalt. Helsedirektoratet publiserer regelverket og de regionale helseforetakene er ansvarlige for at regelverket gjøres kjent og følges i virksomheter som utfører helsetjenester på vegne av dem.

Nærmere om poliklinisk psykisk helsevern og TSB

ISF-ordningen ble fra 2017 utvidet til også å omfatte polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB. ISF-andelen for dette tjenesteområdet anslås til å være om lag 25 pst. ISF for poliklinisk psykisk helsevern og TSB vil også i 2024 holdes atskilt fra den øvrige delen (somatikk), ved at det blir forskjellige enhetspriser for de to delene av systemet.

Resultat 2022

Saldert budsjett for 2022 ble fastsatt med utgangspunkt i saldert budsjett for 2021, og la til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,6 pst. fra dette nivået. Faktisk aktivitet i 2021 ble lavere enn anslått. Videre ble bevilgningen redusert med 700 mill. kroner ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2022 for å kompensere de regionale helseforetakene for tapte aktivitetsbaserte inntekter første halvår 2022, jf. Stortingets behandling av Prop. 115 S (2021–2022). Det vises videre til Stortingets behandling av Prop. 19 S (2022–2023) der bevilgningen på posten ble redusert med 308,4 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for 2022 og kvalitetssikring av endelig avregningsgrunnlag for 2021.

Oppdaterte analyser for hele årsaktiviteten i 2022 tilsier at det samlet er utbetalt om lag 60,1 mill. kroner for lite i 2022, sammenliknet med det som ble lagt til grunn i Prop. 19 S (2022–2023). Aktivitetsveksten i 2022 anslås nå til 2,6 pst. fra faktisk nivå i 2021.

Departementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2022 ifb. nysalderingen av statsbudsjettet for 2023, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget.

Status 2023

I Prop. 1 S (2022–2023) ble det lagt til rette for et aktivitetsnivå som lå om lag 1,4 pst. over saldert budsjett for 2022. Hensyntatt endringer i aktivitet i 2022 som omtalt over, gir saldert budsjett for 2023 faktisk rom for en aktivitetsvekst på 3,2 pst.

Prognose for 2023 basert på aktivitetstall per første tertial indikerer en faktisk vekst på om lag 2,1 pst. i 2023. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til bevilgningsmessige konsekvenser av anslått aktivitet 2023 ifb. nysalderingen av statsbudsjettet for 2023 etter at ny informasjon om aktivitetstall for første og andre tertial 2023 foreligger.

Bevilgningen ble økt med 496,1 mill. kroner som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023). Denne økningen er håndtert gjennom justering av enhetsprisen i innsatsstyrt finansiering, og påvirker ikke aktivitetsforutsetningene.

Mål 2024

For 2024 foreslås det bevilget 39 062,6 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger til rette for et aktivitetsnivå i 2024 som ligger om lag 1,7 pst. høyere enn anslått nivå for 2023, basert på aktivitet per første tertial 2023. Departementet viser til at budsjetteringen av innsatsstyrt finansiering i 2021, 2022 og 2023 ved fremleggelsen av Prop. 1 S har tatt utgangspunkt i saldert budsjett for det foregående året. Dette har vært begrunnet med at aktiviteten har vært lavere enn forutsatt på grunn av pandemien. 2023 representerer i større grad et normalår for spesialisthelsetjenesten enn de foregående årene, og det foreslås derfor å ta utgangspunkt i prognosen for 2023 basert på aktivitet per første tertial 2023.

Enhetsprisen for somatiske fagområder settes til 52 248 kroner. Enhetsprisen for poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling settes til 3 675 kroner. I budsjettforslaget er det hensyntatt 43,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til effektiviseringskrav.

Fra 2020 opphørte praksis med i forkant å underregulere enhetsprisen i ISF for å ta høyde for endret registreringspraksis. Det legges fortsatt til grunn at enhetsprisen kan justeres ifb. årsavregning dersom aktivitetsgrunnlaget avviker fra det som er lagt til grunn ved fastsettelse av ISF-regelverket. Ev. endring i kodepraksis forutsettes ivaretatt gjennom Helsedirektoratets ordinære kontrollarbeid, herunder også arbeidet i avregningsutvalget.

Fra 2019 ble det innført en prøveordning i ISF, hvor de regionale helseforetakene mottar ISF-refusjon per registrerte pasient i utvalgte medisinske kvalitetsregistre. Målet var å stimulere til økt dekningsgrad i kvalitetsregistrene. Ordningen avvikles i 2024.

Utførende helsepersonell

Fra 2024 tas det sikte på å inkludere alle polikliniske kontakter i ISF-grunnlaget, uavhengig av hvilket helsepersonell som utfører helsehjelpen. Over de senere årene har stadig flere personellgrupper blitt inkludert i grunnlaget for ISF-refusjon. Endringen bidrar til mer personellnøytral finansiering når det er snakk om likeverdig tjenesteinnhold. Det kan legge til rette for mer hensiktsmessig bruk av personellressursene. Det vises også til omtale under kap. 732, post 77.

Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

Bevilgningen omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomheter. Refusjon av egenandeler for somatisk poliklinisk virksomhet, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngår også. For 2024 foreslås det bevilget 4 187,6 mill. kroner, tilsvarende en vekst på 1,7 pst. utover anslag for aktivitetsnivået i 2023 basert på regnskapstall per mai i 2023.

Det foreslås videre følgende endringer på posten:

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til hjemmetesting i livmorhalsprogrammet som følge av flytting av midler fra kap. 732, post 70, jf. omtale der.

• 42 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til egenandelsfritak for LAR-behandling, jf. omtale under.

For ytterligere å stimulere til økt effektivisering, underreguleres de aktivitetsbaserte refusjonene for laboratorie- og radiologiområdet med 47 mill. kroner, utover øvrige budsjettiltak. Refusjonssatsene for radiologi og laboratorievirksomhet øker i gjennomsnitt med knapt 2,7 pst. i 2024.

Utførende helsepersonell

ISF og sykehusenes anledning til å kunne kreve egenandeler er regulert i forskjellige regelverk. ISF-grunnlaget vil i 2024 utvides til å inkludere alle polikliniske kontakter uavhengig av kategori for utførende helsepersonell, jf. omtale på kap. 732, post 76. Helsefagarbeidere er én av de helsepersonellgruppene som er omfattet av utvidelsen og egenandelsregelverket vil fra 2024 endres slik at sykehusene skal kunne kreve egenandel for poliklinisk helsehjelp utført av helsefagarbeidere. Dette krever forskriftsendring.

Egenandelsfritak LAR-behandling

Gjennom Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023), ble det bevilget 6 mill. kroner for å innføre egenandelsfritak for poliklinisk helsehjelp innenfor LAR fra 1. juli 2023. Det foreslås å bevilge 12 mill. kroner samtidig som det overføres 30 mill. kroner fra kap. 2752, post 72 for å videreføre tiltaket på varig basis.

Status 2023

I saldert budsjett for 2023 ble det samlet lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 2,5 pst. utover saldert budsjett for 2022. Basert på regnskapstall for perioden januar til mai 2023, er samlede utbetalinger i 2023 anslått til å bli 4 000 mill. kroner eller 375,6 mill. kroner over saldert budsjett. Anslaget er usikkert. Årsaken til den anslåtte utbetalingsveksten er sterkere volumvekst enn opprinnelig antatt.

Fra 2022 inkluderer finansieringssystemet for laboratorieanalyser også fagområdet patologi. Endringen er tatt i bruk i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Det er tidligere varslet at det ble tatt sikte på at Helse Sør-Øst skulle ta i bruk systemet fra 2024. På grunn av kompleksiteter i innføringsarbeidet og avhengigheter til andre systemer, lar dette seg ikke gjøre. Det tas sikte på at Helse Sør-Øst skal ta i bruk systemet fra 2025.

Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv.

Bevilgningen dekker:

• Tilskudd til forskning i spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet skal være et økonomisk bidrag og insentiv for forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Basisdelen (30 pst.) fordeles likt. Den resultatbaserte delen (70 pst.) fordeles etter et glidende gjennomsnitt av forskningsresultater de siste tre år.

• Program for klinisk behandlingsforskning. Programmet eies og følges opp av de fire regionale helseforetakene og skal imøtekomme behovet for større nasjonale kliniske behandlingsstudier som svarer på identifiserte kunnskapsbehov i tjenesten. Forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler foreslås flyttet fra kap. 732, post 70 til post 78.

• Utvikling og drift av en nettportal med tilnærmet sanntidsoversikt over kliniske behandlingsstudier i helseforetakene, jf. revidert oppdragsdokument for 2023.

• NorTrials. NorTrials er et gjensidig forpliktende partnerskap mellom spesialisthelsetjenesten og helsenæringen. Satsingen skal tilby én vei inn for kliniske studier for helsenæringen, og omfatter seks NorTrials-sentre innen faglige satsingsområder, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland. Helse Sør-Øst RHF har koordineringsansvaret.

• Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester mv. Tilskuddet skal gi et økonomisk bidrag til drift av nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten. Formålet er å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet gjennom oppbygging og spredning av kompetanse innenfor en avgrenset tidsperiode. Som ledd i endringene i styringssystemet for nasjonale kompetansetjenester vil midlene på posten i en overgangsperiode inkludere midler til både nasjonale kompetansetjenester som videreføres innenfor regelverket for nasjonale tjenester, samt til tjenester som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk eller i annen form. Tilskuddet dekker også Servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre.

Resultat 2022

Samlet bevilgning var 1347,1 mill. kroner i 2022. Tilskudd til forskning utgjorde 838,6 mill. kroner. Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten utgjorde 508,4 mill. kroner, herunder 232,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 58,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Status 2023

Forskning

Tilskuddet til forskning i helseregionene var i saldert budsjett for 2023 på 862,9 mill. kroner. Dette inkluderer 184,8 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) og 31,4 mill. kroner til NorTrials.

Årlige målinger av forskningsaktiviteten i helseforetakene ligger til grunn for fordeling av den resultatbaserte delen av tilskuddet. Cristin (Current research information system) brukes for rapportering av vitenskapelige publikasjoner. Indikatorene som inngår i poengberegningen er publiserte artikler, avlagte doktorgrader, uttelling for tildelinger av midler fra EU og Norges forskningsråd og indikator for kliniske behandlingsstudier (KBS). Tabell 4.5 viser fordelingen av forskningspoeng i regionale helseforetak. For utdypende omtale av forskningsaktivitet og resultater for 2022, se kap. 5 Spesialisthelsetjenesten, del III.

Nasjonale kompetansetjenester mv.

Tilskudd til nasjonale kompetansetjenester var i saldert budsjett for 2023 på 522,8 mill. kroner i 2023, herunder 232,7 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 58,6 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Mål 2024

Det foreslås bevilget 1 492,5 mill. kroner i 2024.

Forskning

Det foreslås et tilskudd på 935,6 mill. kroner til forskning i 2024. Dette inkluderer 208,7 mill. kroner til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 32,6 mill. kroner til NorTrials.

Av tilskuddet til KLINBEFORSK, fordeles 192,2 mill. kroner til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene. De resterende 16,5 mill. kronene utgjøres av tildelingen på 14 mill. kroner til forsøk med medikamentell behandling for avhengighet til benzodiazepiner og sentralstimulerende midler som foreslås flyttet fra kap. 732, post 70 og inkludert i KLINBEFORSK og en foreslått styrking på 2,5 mill. kroner for å legge til rette for gjennomføring av nasjonale kliniske behandlingsstudier innenfor fagfeltet. Formålet med flyttingen er at program for klinisk behandlingsforskning anvendes til rapportering og oppfølging av de nasjonale kliniske behandlingsstudiene som inngår i oppdraget. Disse 16,5 mill. kronene foreslås tildelt Helse Vest RHF som gjennomfører oppdraget.

Tilskuddet til NorTrials fordeles til Helse Sør-Øst RHF som koordinerer satsingen og håndterer midlene i samråd med og på vegne av de øvrige tre regionale helseforetakene.

Nasjonale kompetansetjenester

Det foreslås 556,8 mill. kroner til nasjonale kompetansetjenester mv. i 2024. Dette inkluderer 247,9 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og 62,4 mill. kroner til Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF.

Midlene angir rammen til finansiering av dagens nasjonale kompetansetjenester og til nye nasjonale kompetansetjenester som etableres. Midlene kan fra 2022 også benyttes til de tjenestene som avvikles som kompetansetjeneste, men videreføres som kvalitet- og kompetansenettverk eller i annen form. Posten inkluderer også finansiering av de regionale helseforetakenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre. De regionale helseforetakene avgjør hvordan de fordeler midlene innenfor posten.

Nasjonale kompetansetjenester skal bygge opp og spre kompetanse i alle helseregioner innenfor sitt spesifiserte fagområde til en definert målgruppe i helsetjenesten. En nasjonal kompetansetjeneste kan enten ha funksjonen opplæring med en virketid på inntil fem år eller funksjonen kompetanseoppbygging med en virketid på inntil 10 år.

Tydeliggjøring av tidsavgrensning for nasjonale kompetansetjenester ble besluttet i 2020 etter at en evaluering av tjenestene avdekket at flere kompetansetjenester ikke driver i henhold til regelverket og at dagens styringssystem ikke er tilstrekkelig dynamisk. Svært få nasjonale tjenester er avviklet eller videreført i andre former de siste tiårene til tross for at mange nasjonale kompetansetjenester har nådd formålet og i henhold til forskriften skal ha en avgrenset tidsramme. Endringene for å sikre et mer dynamisk system som bedre svarer på nye kompetansebehov ble omtalt i statsbudsjettet for både 2021, 2022 og 2023.

I 2022 og 2023 har de regionale helseforetakene styrket sitt felles arbeid på området. De har etablert de regionale helseforetakenes servicemiljø for nasjonale tjenester, nettverk og sentre og videreført den samordnede prosessen med å avvikle og omorganisere nasjonale kompetansetjenester som ble etablert for over ti år siden. Flertallet av kompetansetjenestene blir videreført som nasjonale kvalitets- og kompetansenettverk. Bakgrunnen for dette er at alle nasjonale kompetansetjenester har som mål og oppgave å etablere nettverk på tvers av regionene som kan ta arbeidet videre i den ordinære driften. Enkelte nasjonale kompetansetjenester videreføres på annen måte.

Endringene som nå gjennomføres for å få et mer dynamisk system, åpner opp for å etablere nye nasjonale kompetansetjenester innenfor rammen av denne posten. Helse- og omsorgsdepartementet godkjenner nasjonale tjenester etter søknad fra de regionale helseforetakene.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i Helse Sør-Øst RHF og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde i Helse Nord RHF følges opp i egen prosess som del av oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser.

Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift

Bevilgningen dekker kompensasjon for merverdiavgift til de regionale helseforetakene. Bevilgningen på posten skal dekke utbetaling av seks etterskuddsvise kompensasjonskrav i budsjettåret. Som følge av ordningen med nøytral merverdiavgift må deler av veksten til de regionale helseforetakene i 2024 bevilges på posten. Det foreslås at 125 mill. kroner av økningen bevilges på kap. 732, post 80, jf. omtale under kap. 732, postene 72–75. Samlet foreslås det en bevilgning på 9 982 mill. kroner på posten i 2024.

Post 81 Protonsenter

Bevilgningen dekker tilskudd til etablering av protonbehandling på Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF og på Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF. Sentrene skal stå ferdig i 2024/2025. Det er fastsatt øvre tilskuddsramme til prosjektene med hhv. 389 mill. 2018-kroner for prosjektet ved Haukeland og 513 mill. 2018-kroner til senteret på Radiumhospitalet. Tilskuddsrammene utgjør 30 pst. av forventede kostnader i prosjektene. Det ble i 2022 utbetalt 181 mill. kroner med en fordeling på hhv. 86 mill. kroner og 95 mill. kroner til prosjektene på Radiumhospitalet og på Haukeland. I 2023 er det utbetalt 230,4 mill. kroner mill. kroner på posten. Tilskuddet er fordelt med 151,2 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 79,2 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Det foreslås bevilget 212,6 mill. kroner på posten i 2024. Med denne bevilgningen er den øvre tilskuddsrammen nådd. Tilskuddet fordeles med 118,2 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 94,4 mill. kroner til prosjektet på Haukeland.

Post 82 Investeringslån

Bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer over 500 mill. kroner. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. De regionale helseforetakene kan kun ta opp lån gjennom denne låneordningen.

Lån i 2022

I 2022 ble det bevilget 7 260,4 mill. kroner i investeringslån til de regionale helseforetakene. Alle helseregioner har investeringsprosjekter innenfor låneordningen.

Ved inngangen til 2023 utgjør samlede låneopptak til investeringer i de regionale helseforetakene om lag 41,3 mrd. kroner. Av dette er 15,1 mrd. kroner omgjort til langsiktige lån, hvor avdrag betales. Det resterende beløpet, tilsvarende 26,2 mrd. kroner, er byggelån til prosjekter som er under gjennomføring.

Budsjett 2023

Saldert budsjett for 2023 utgjorde 9 850,1 mill. kroner. Ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023), ble de samlede lånerammene prisjustert med om lag 5,4 mrd. kroner. Bevilgningen til allerede pågående prosjekter ble økt med 1 462,4 mill. kroner. Bakgrunnen for justeringene var at prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene ble endret, slik at statlige lånerammer prisjusteres med en faktisk byggekostnadsindeks som Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter. Fram til RNB 2023 har lånerammen blitt justert med den generelle deflatoren som benyttes for prisjustering av driftsbevilgninger til spesialisthelsetjenesten. Endringen ble også gjort med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for prosjekter med lånebevilgning i 2023.

Budsjettforslag 2024

Det foreslås en bevilgning på 9 711 mill. kroner i 2024. Det foreslås vedtatt lånerammer til to nye prosjekter i 2023, som er oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus, samt etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri på Ila for Oslo universitetssykehus.

Helse Midt-Norge RHF har fremmet en søknad om investeringslån til utvidelse av sikkerhetsbygget på Østmarka i Trondheim i statsbudsjettet for 2024. Bygget eies av St. Olavs hospital og det var søkt om en samlet låneramme på 200 mill. 2023-kroner til et tilbygg for nasjonale døgnplasser for dømte innen tvungen omsorg. Det var søkt om fullfinansiering av prosjektet. Lån gis vanligvis kun til større prosjekter over 500 mill. kroner. Det gis ikke lån til prosjektet i 2024.

Oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus

Det foreslås en samlet låneramme på 881 mill. kroner (per 1. juli 2023) til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF, med en lånebevilgning på 120 mill. kroner i 2024. Sykehuset i Ålesund er bygget i 1971 og har et stort behov for oppgradering. Det trengs også kapasitetsøkning og tilpasning til nye driftsformer for å kunne tilby god og moderne pasientbehandling. Det er akuttmottak, intensiv og operasjonsavdelingen som vil bli prioritert i prosjektet.

Etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri på Ila

Det foreslås en samlet låneramme på 375 mill. kroner (per 1. juli 2023) til etappe 2 av ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus HF, lokalisert til Ila, med en lånebevilgning på 10 mill. kroner i 2024. Etappe 2 utgjør regional seksjon for psykisk utviklingshemming og autisme (PUA) og lokal sikkerhetspsykiatri (LSA). Det nye bygget blir et stort løft for pasienter og ansatte, og vil erstatte dårlige og uhensiktsmessige lokaler på Dikemark, i Asker og på Gaustad. Bygget innebærer samling av lokal sikkerhet for psykiatri, regional seksjon for utviklingshemming/autisme og regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatri. Helse Sør-Øst RHF har vedtatt at etappe 2 skal bygges ut samtidig med etappe 1, som er regional sikkerhetsavdeling. Det vil gi lavere samlede utbyggingskostnader og rasjonell framdrift.

Post 83 Byggelånsrenter

I perioden fram til ferdigstillelse av prosjektene vil renter på investeringslån påløpe og belastes, men ikke betales av helseforetakene. Dette innebærer at disse rentene blir tillagt låneporteføljene til de regionale helseforetakene. Tilsvarende inntekter budsjetteres på Finansdepartements budsjett (kap. 5605, post 84). I 2022 utgjorde byggelånsrenter på denne posten 262,9 mill. kroner. Anslag for byggelånsrenter i 2024 utgjør 1 193 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

Bevilgningen på posten benyttes til å håndtere svingninger i forholdet mellom pensjonskostnader og -premier. Det foreslås en bevilgning på 6 118 mill. kroner i 2024.

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Denne adgangen er gitt for at de regionale helseforetakene til enhver tid skal ha tilstrekkelig likviditet til å håndtere løpende utbetalinger. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å fordele rammen mellom de regionale helseforetakene. Det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene innebærer at pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsettelse av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. Hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden, blir likviditet tilført gjennom økt tilførsel av driftskreditt. Hvis pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden, blir overskuddslikviditet trukket inn gjennom krav til nedbetaling av driftskreditt. Dersom det skjer betydelige endringer i pensjonskostnaden, vurderes det i det enkelte tilfelle om det skal gjøres endringer i basisbevilgningene til helseforetakene.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2022

Helseforetakenes likviditetsbehov på 7,5 mrd. kroner ble håndtert dels gjennom å gi helseforetakene anledning til å benytte 3 mrd. kroner fra premiefond til betaling av premie. Ettersom det ikke betales arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, ble likviditetsbehovet redusert med 423 mill. kroner. I tillegg ble helseforetakenes ramme for driftskreditt økt med 3 377 mill. kroner i forhold til nivået ved utgangen av 2021. Endelig driftskredittramme for de regionale helseforetakene var på 14 005 mill. kroner ved utgangen av 2022.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2023

Hensyntatt håndteringen gjennom Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023, er helseforetakenes pensjonskostnader på 14,8 mrd. kroner for 2023 og foreløpige anslag på pensjonspremier på 30,9 mrd. kroner håndtert budsjettmessig. Likviditetsbehovet på 16,1 mrd. kroner er håndtert dels gjennom at helseforetakene er gitt anledning til å bruke 7 mrd. kroner fra premiefond til betaling av pensjonspremier i 2023. Det betales ikke arbeidsgiveravgift av premie dekket gjennom premiefond, noe som reduserer likviditetsbehovet med 987 mill. kroner. I tillegg er driftskredittrammen for helseforetakene økt med 8 138 mill. kroner til 22 143 ved utgangen av 2023.

Endelig informasjon om nivået på pensjonspremie for 2023 vil først være kjent høsten 2023 etter at effektene av årets lønnsoppgjør er kjent. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer som følge av dette.

Håndtering av pensjonskostnader og -premier 2024

Budsjettforslaget for 2024 bygger på et anslag for samlede pensjonskostnader for helseforetakene på 15 500 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift og pensjonspremier på 23 900 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Anslag for pensjonspremie for 2024 er utarbeidet på bakgrunn av en lønnsvekstforutsetning på 4,9 pst. I tillegg påvirkes premienivået av øvrige faktorer som G-regulering, beholdning av og avkastning på pensjonsmidler samt bemanningsendringer. Differansen mellom pensjonskostnad og -premie utgjør 8 400 mill. kroner, som foreslås håndtert dels gjennom bruk av helseforetakenes premiefond og dels gjennom øking av driftskredittrammen. Det foreslås at helseforetakene gis anledning til å bruke 2 mrd. kroner av premiefond til betaling av pensjonspremier i 2024. Ved bruk av premiefond til å betale pensjonspremier svares det ikke arbeidsgiveravgift og likviditetsbehovet reduseres derfor med 282 mill. kroner. I tillegg foreslås driftskredittrammen til de regionale helseforetakenes økt med 6 118 mill. kroner til 28 261 mill. kroner ved utgangen av 2024. I sum er dermed det økte likviditetsbehovet dekket.

Endelig informasjon om nivået på pensjonskostnad i 2024 vil tidligst være kjent ultimo januar 2024, mens nivået for pensjonspremie først vil være kjent høsten 2024. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle endringer.

Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument fra de regionale helseforetakene. Endringer i disse institusjonenes pensjonskostnader som følge av forhold de selv i liten grad kan påvirke, håndteres som hovedregel på linje med helseforetakene. Imidlertid fikk disse virksomhetene beholde hele den positive regnskapsmessige effekten i 2014 av at levealdersjustering var blitt innført for offentlige tjenestepensjonsordninger for personer født i 1954 eller senere. Økte pensjonskostnader i årene etter 2014 har for disse virksomhetene blitt sett i sammenheng med den positive resultateffekten dette forholdet medførte i 2014. Per 2023 begynner enkelte av de private ideelle institusjonene å nærme seg en samlet årlig kostnadsøkning som er større enn den positive resultateffekten fra 2014. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige endringer for Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF som følge av dette.

Ny offentlig tjenestepensjon ble innført fra 1. januar 2020 uten at reglene for endret offentlig AFP og reglene for beregning av pensjon for de med særaldersgrense var endelig avklart. I de regionale helseforetakenes pensjonskostnadsberegninger ble derfor alle effektene av den nye offentlige tjenestepensjonen unntatt disse to uavklarte forholdene hensyntatt i 2020. Endelige regler for ny offentlig AFP ventes avklart desember 2023 eller våren 2024 basert på høringsnotat fra november 2022. På det nåværende tidspunkt er det usikkert om endringen av AFP vil få kostnadsmessig effekt i 2023 eller 2024. I tillegg vil nye pensjonsregler for de med særaldersgrenser ventelig bli vedtatt i 2024 basert på avtale som Regjeringen og partene i arbeidslivet inngikk 25. august 2023. Regnskapsmessig effekt av dette vil dermed komme i 2024. Begge nevnte endringer vil påvirke helseforetakenes pensjonskostnader, men ettersom de endelige reglene ikke foreligger har det ikke latt seg gjøre å beregne størrelsen. Pensjonskostnadene for 2024 er derfor beregnet etter gjeldende regler. Regjeringen vil komme tilbake til håndtering av eventuelle bevilgningsmessige effekter.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Post 80 Renter på investeringslån

Bevilgningen dekker innbetalinger fra de regionale helseforetakene knyttet til renter av investeringslån som er omgjort til langsiktige lån. I 2022 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 281,7 mill. kroner i renter på de langsiktige lånene. Anslag for renter på investeringslån i 2024 er på 463 mill. kroner.

Avdrag på investeringslån

Avdrag knyttet til investeringslån er todelt, det som gjelder lån tatt opp før 2008 og det som gjelder opplåning i 2008 og årene etter. I 2022 innbetalte de regionale helseforetakene samlet 1 448,2 mill. kroner i avdrag på sine investeringslån. Se tabell under kap. 732, post 82 for fordeling av avdrag per regionalt helseforetak.

Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp etter 2008. I 2022 utgjorde avdrag på denne posten 696,7 mill. kroner. Anslag for avdrag i 2024 er på 838 mill. kroner.

Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Kommune- og fastlegedelen av Helseplattformen i Midt-Norge har fått utbetalt tilskudd over kap. 732, post 70, som omgjøres til lån etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Tilskuddsordningen ble etablert for å legge til rette for deltakelse fra kommuner og fastleger i Midt-Norge, slik at Helse Midt-Norge og kommunene som går inn i prosjektet avlastes for risiko knyttet til manglende deltakelse. Tilskuddsrammen ble satt til 601 mill. 2019-kroner. Siste del av tilskuddet ble utbetalt i 2023.

Tilskuddet skal betales tilbake med renter på post 87 etter hvert som kommuner og fastleger tar i bruk løsningen. Helse Midt-Norge administrerer tilskuddet og tilbakebetalingen. I Prop. 115 S (2021–2022) ble betingelsene for tilbakebetaling av fastlegeandelen av tilskuddet endret. For å legge til rette for deltakelse fra fastlegene, ble Helse Midt-Norge gitt anledning til å tilbakebetale inntil 246 mill. kroner over tid. Renter påløper i nedbetalingsperioden og nedbetalingen skal fullføres innen 2040. I 2023 er det anslått tilbakebetaling på 35 mill. kroner. Dette gjaldt kommuner som tok i bruk Helseplattformen i november 2022. For 2024 er det anslått en tilbakebetaling på 227 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 751,6 mill. kroner i 2022. Anslag for avdrag i 2024 er på 549,5 mill. kroner.

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Gjennomgående budsjettiltak er omtalt i del I. Spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne.

Regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering.

God rehabilitering kjennetegnes av samhandling på tvers av faggrenser og administrative grenser. Regjeringen vil i Nasjonal helse- og samhandlingsplan gjennomgå rehabiliterings- og habiliteringstjenestene og vurdere om tilbudet kan styrkes gjennom en tydeligere organisering og ledelse av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer. Regjeringen vil også forbedre kommunalt arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene. Veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, ambulante tjenester og økt bruk av teknologi i tjenestene på begge nivåer blir viktige virkemidler for å utvikle gode tjenester. Helsefellesskapene blir vesentlige for samhandling, kompetanseutvikling og avklaring av ansvar mellom nivåene innen habilitering og rehabilitering.

Rehabilitering knyttet til arbeid og helse, rehabilitering og psykisk helse og muskel- og skjelettplager er viktige områder for regjeringens arbeid. Evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser at det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet i rehabiliteringstjenestene, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for bedre datagrunnlag til bruk i målrettet utviklingsarbeid i tjenestene.

Pasienter innen habilitering har ofte behov for tjenester gjennom hele livsløpet. Mange har ikke ressurser til selv å ivareta sine rettigheter. Et fungerende system for å ivareta retten til gode, koordinerte helse- og omsorgstjenester er derfor av spesielt stor betydning.

Ifølge Helsedirektoratets gjennomgang i 2022 er autismespekterforstyrrelser og psykisk utviklingshemning de to største diagnosegruppene i habiliteringstjenesten. Fra 2017 til 2021 økte antall pasienter med disse diagnosene med hhv. 40 pst. og 32 pst. Som oppfølging av NOU 2020: 1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom ga regjeringen i 2023 Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide faglige retningslinjer el. knyttet til autismespekterforstyrrelse og til Tourettes syndrom.

Riksrevisjonen viste i sin revisjon av Bistand til barn og unge med funksjonsnedsettelser og familiene deres i 2021 til geografisk variasjon i tilbudet om habiliteringstjenester. Det er varierende kapasitet og kompetanse i barnehabiliteringen, og tilbudet til brukerne blir redusert når brukere med behov for habilitering går over fra barne- til voksenhabiliteringstjenestene.

De regionale helseforetakene har etter Riksrevisjonens gjennomgang vurdert organiseringen av sine habiliteringstjenester og om det er behov for økte ressurser. Det er gjennomført tiltak for å sikre faglig kvalitet, økt kapasitet og kompetanse, likeverdige tjenestetilbud og samhandling i tjenestene. Regjeringen vil følge opp arbeidet med å utvikle habiliteringstjenestene i årene framover.

Pandemien fikk negative konsekvenser for personer med behov for habilitering og for rehabilitering. Det ble økt ventetid på diagnostiske utredninger, behandling, rehabiliteringsopphold og annen oppfølging. Mange opplevde også reduksjon i andre nødvendige tjenester for å kunne gjenvinne og opprettholde funksjon. For noen medførte dette sosial isolasjon og ensomhet.

Helsedirektoratet har oppdatert nasjonale råd for senfølger og rehabilitering etter covid-19 og en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Planen inneholder viktige tiltak for å sikre at pasienter med langvarige behov for rehabilitering etter covid-19 skal få dette. Det er forbedret informasjon til befolkningen på helsenorge.no og iverksatt kommunikasjonstiltak overfor helsetjenesten om bl.a. kriterier for henvisning og om riktig koding ved senfølger og rehabilitering etter covid-19.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formålet med bevilgningen er å bidra til en fortsatt styrking i tråd med de nasjonale målene om at alle med behov for habilitering og rehabilitering skal tilbys dette, og at tjenestene skal tilbys nærmest mulig pasientens vante miljø. Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator skal legges til grunn i utviklingsarbeidet. Evalueringen av opptrappingsplanen er også et viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak.

Det er viktig at spesialisthelsetjenesten utvikler sin kapasitet og kompetanse i tett dialog med kommunene slik at de i fellesskap kan bidra til et helhetlig tilbud til pasientene.

Behovet for rehabilitering bør avklares så tidlig som mulig og bør være integrert med medisinsk behandling i sykehusavdeling. Dette er sentralt for mange pasientgrupper.

Grunnlaget for utviklingsarbeid for å styrke både habilitering og rehabilitering er bedre kunnskap om innhold og kvalitet i tjenestene og bedre systematikk i utredning av behov for habilitering og rehabilitering. Denne kunnskapen er viktig for å kunne sette mål for utviklingsarbeid og sikre gode prioriteringer.

Helsedirektoratet arbeider med en løsning for standardiserte, felles funksjonsmålinger for rehabiliteringstjenester som tilbys ved sykehusene. Formålet er å få viktig informasjon om pasientene som mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Funksjonsstatus skal meldes til Norsk pasientregister og det skal også vurderes om man kan knytte funksjonsnivå til finansieringsmodellen for sykehusbasert rehabilitering, f.eks. slik at pasientene med de største behovene tilføres mest ressurser.

Det vil iverksettes et arbeid med bedre kodeverk for habilitering og rehabilitering i kommunene (Kommunalt pasient- og brukerregister KPR) og i spesialisthelsetjenesten (Nasjonalt pasientregister NPR). Hensikten er å styrke muligheten til å følge med på omfang og kvalitet i tjenestene, og å stimulere til utvikling av fagfeltet. Det vil også vektlegges å gi gode analyser av disse dataene tilbake til habiliterings- og rehabiliteringstjenestene og andre interessenter, for eksempel i form av Samdatarapporter.

Helsedirektoratet og fagmiljøene arbeider med å utvikle et rehabiliteringsregister som skal danne grunnlag for kvalitetsforbedringstiltak lokalt for helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene, og for nasjonale tiltak. Det er et mål at registeret skal være en viktig kilde som kan belyse betydningen rehabiliteringstjenester har for helserelatert livskvalitet. Flere sykehus og en privat rehabiliteringsinstitusjon er med i et pilotprosjekt som nå omfatter over 2 000 pasienter. Ambisjonen er å utvide prosjektet slik at erfaringer fra alle helseregioner inngår i registeret før det tas en beslutning om nasjonal innføring. På sikt vil det være mulig å utvide registeret til også å omfatte primærhelsetjenesten.

Det vil også være nødvendig å styrke det faglige innholdet i tjenestene slik at pasientene blir møtt med nødvendig kompetanse både knyttet til sine somatiske, psykiske, kognitive, sansemessige og sosiale funksjonsutfordringer og helsetilstand. Det er viktig med god samhandling og gode pasientforløp mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten og å bygge ned «tersklene» mellom somatikk og psykisk helse. Innen habilitering er det særlig viktig å sikre riktig medisinskfaglig kompetanse for tidlig diagnostisering og utredning samt veiledning til kommunene.

Den nasjonale hjernehelsestrategien har habilitering og rehabilitering som et prioritert område. Strategiperioden er 2018–2024. Regjeringen vil løfte fram hjernen, bedre hjernehelse og bidra til tilgjengelige tjenester av god kvalitet. Helsedirektoratet vil i 2024 samarbeide med brukere og fagpersoner om en oppdatert strategi som vil bli lagt fram av regjeringen våren 2025. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med folkehelsemeldingen og andre meldinger som danner de overordnede rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.

ParkinsonNet er en stor og viktig satsing som vil bidra til å gi et godt og strukturert tilbud til pasienter med Parkinsons sykdom i hele landet. Modellen, som fokuserer på rehabilitering og oppfølging i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, skal være landsdekkende innen 2024. ParkinsonNet skal være en modell som andre fagområder også kan dra nytte av. Hvis erfaringene er gode, kan slike nettverk være aktuelt for andre pasientgrupper med kronisk sykdom.

Helsedirektoratet har utredet rehabiliteringstjenester til pasienter med øyesykdommer. Departementet vil følge opp anbefalinger som kan styrke kartleggingen av synsfunksjon og rehabiliteringsbehov, samt vurdere kompetanse- og tjenestetilbudet nasjonalt.

Tilbudet til hørselshemmede ble utredet i 2020 og Helsedirektoratet skal følge opp foreslåtte tiltak i utredningen. På grunn av pandemien startet direktoratet og brukerrepresentanter arbeidet først i 2023.

Det arbeides målrettet og systematisk med å intensivere bruken av teknologi i tjenestene og utnytte potensialet som ligger i dette, også i samhandlingen mellom nivåene. Det bygges videre på erfaringer fra prosjektet i Indre Østfold og velferdsteknologiprogrammet.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til behandlingstilbud i Norge. Formålet med tilbudet er å gi bedret funksjon og livskvalitet for pasientgruppene som omfattes av ordningen, samt redusere symptomer forårsaket av sykdommen. Ordningen innebærer diagnosespesifikke behandlingstilbud i varmt og solrikt klima. Tilbudet skal oppfylle faglige krav og gi dokumentert nytte. Helse Sør-Øst RHF ved Oslo universitetssykehus HF har det faglige og administrative ansvaret for ordningen. Egenandelen for pasienter er omfattet av utgiftstaket for egenandeler.

Post 79 Andre tilskudd

Gjennom flere år har Camp Spinal vært et unikt tilbud til personer med ryggmargskade. Sunnaasstiftelsen organiserer denne senfaserehabiliteringen som foregår utenfor institusjon. Motivasjons- og treningsleirene legger vekt på mestring, trening og fysisk aktivitet som virkemidler for økt selvstendighet, integritet og et innholdsrikt liv. Det foreslås å videreføre tilskuddet til Sunnaasstiftelsen til dette formålet i 2024. Helsedirektoratet forvalter tilskuddet.

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 140 mill. kroner i økt bevilgning under kap. 734, post 71 for å styrke ordningen med tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Kapittelet dekker også drift av landets kontrollkommisjoner i psykisk helsevern, utgifter til hjemhenting av psykisk syke i utlandet og til drift av fagenheten for tvungen omsorg som Helse Midt-Norge RHF har ansvar for. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser ligger under kap. 765 Psykisk helse og rusarbeid, kap. 732 Regionale helseforetak og del III, kap. 5 Spesialisthelsetjenesten.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet.

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon. Landet har 54 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene ivaretar rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak om tvungent psykisk helsevern og tvungen observasjon. Kontrollkommisjonen er klageinstans for de fleste vedtak etter psykisk helsevernloven og skal i tillegg drive velferdskontroll. Enkelte av de vedtak kontrollkommisjonen fatter, kan pasienten få overprøvd av domstolene etter tvisteloven kap. 36, jf. psykisk helsevernloven § 7–1. De siste ti årene har antall slike søksmål til domstolene mer enn fordoblet seg, og antallet ligger nå på om lag 480 per år. Helsedirektoratet forbereder sakene for staten og fikk fra 2021 økt sitt prosessansvar fra å gjelde om lag 50 saker per år til å omfatte hoveddelen av søksmålene. Helsedirektoratet har nå prosessansvar for 2/3 av sakene og Regjeringsadvokaten ansvar for de øvrige.

Helsedirektoratet har et faglig og praktisk oppfølgingsansvar overfor kommisjonene. Som ledd i dette har direktoratet utarbeidet veiledning for saksbehandling, oppnevning mv. Den økonomiske forvaltningen er delegert til statsforvalterne gjennom embetsoppdrag og fullmaktsbrev.

Som ledd i oppfølgingen av kontrollkommisjonene avholder Helsedirektoratet en årlig konferanse for alle medlemmene og landets statsforvaltere. Årlig gjennomføres et eget lederforum for ledere og varaledere. Helsedirektoratet har, for å sikre god og lik praksis på landsbasis, etablert en ressursgruppe for kontrollkommisjonene. Ressursgruppen består av kommisjonsledere fra hver helseregion som bistår Helsedirektoratet med normering av rutiner og praksis og gir faglig veiledning og støtte til kommisjoner innen sin region. Helsedirektoratet oppnevnte i 2021 et eget personvernombud som skal bistå kommisjonene med råd om personverntiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker bl.a. utgifter til følgeevaluering av prøveprosjektet med heroinassistert behandling og ivaretakelse av særskilte utviklingsbehov innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern. Formålet er å bidra til at de som har behov for hjelp fra psykisk helsevern og TSB skal få kunnskapsbasert og tilgjengelig hjelp av god kvalitet.

Bruk av tvang i psykisk helsevern

Med virkning fra 1. september 2017 ble psykisk helsevernloven revidert med formål om å øke pasientenes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet. Det ble bl.a. innført et vilkår om manglende samtykkekompetanse for etablering av tvungent psykisk helsevern. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter, som ikke utgjør fare for eget liv eller andres liv eller helse, kan avslå et tilbud om behandling i psykisk helsevern. I Hurdalsplattformen fremgår det at innføringen av manglende samtykkekompetanse som vilkår for tvang skal evalueres. Regjeringen fulgte opp dette ved å oppnevne et ekspertutvalg våren 2022. Samtykkeutvalgets utredning ble overlevert helse- og omsorgsministeren i juni 2023 og er sendt på åpen høring med frist 1. november

Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne økte med omtrent 1 100 i perioden 2017–2020. Fra 2020 til 2021 var omfanget nokså uendret, men har i 2022 økt til 9 401 fra 8 853 i 2021, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Antall pasienter som skrives ut fra døgnavdeling i tvungent psykisk helsevern til tvungent psykisk helsevern uten døgn har også økt de senere årene. Disse pasientene hadde større sannsynlighet for ny tvangsinnleggelse i løpet av de første tre måneder sammenliknet med pasientene hvor tvungent psykisk helsevern opphørte ved utskrivning. Nasjonale faglige råd for forebygging og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne ble publisert i desember 2021 med ikrafttredelse 1. mars 2022. Formålet er å gi tjenestene et hjelpemiddel som kan bidra til mer enhetlig forståelse av hvordan bruk av tvang kan forebygges, og at bruk av tvang skjer på en omsorgsfull måte når det er nødvendig for å få gitt helsehjelp. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har årlige møter for gjensidig informasjon og drøfting av tema innen tvungent psykisk helsevern.

Gjennomgang av nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus og normerende produkt på rus- og psykisk helseområdet

For å kunne tilby den beste behandlingen til pasientene må tjenesten ha tilgang på oppdatert kunnskap. De nasjonale pasientforløpene gir ytre rammer, mens nasjonale faglige retningslinjer gir føringer for organisering og innhold i utredning og behandling av den enkelte tilstand. Flere av disse revideres og oppdateres.

Om lag 704 500 personer er henvist til nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus siden oppstarten i 2019. Målet med pasientforløpene er at pasientene skal få helhetlige og forutsigbare pasientforløp uten unødvendig ventetid. Pasientene skal medvirke i egen behandling og den skal evalueres underveis.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet gjennomført navneendring fra «pakkeforløp» til nasjonale «pasientforløp» og videreutvikler innhold og innretning i forløpene. Målet er å forenkle forløpsarbeid for tjenestene og tilpasse forløpene bedre til brukergruppenes behov. Endringene vil omfatte både helsefaglig innhold og monitorering av forløpene. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å gjennomgå rapporteringskrav innen psykisk helsevern og TSB og foreslå endringer og tiltak. Helsedirektoratet vil se hen til hva helseforetakene anbefaler, samt hvilke forløpsdata de nye nasjonale kvalitetsregistrene innen psykisk helsevern både for voksne (PHV) og for barn og unge (PHBU), planlegger å benytte. De reviderte pasientforløpene skal implementeres i tjenestene i 2024. Helsedirektoratet har også publisert «Akuttbehandling og oppfølging etter rusmiddeloverdose» kapittel i nasjonalt pasientforløp for Rusbehandling (TSB), og kapittel «ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser» i nasjonalt pasientforløp for barn og unge. De har samarbeidet med relevante statlige kompetanse- og fagmiljøer for å utarbeide opplæringsmateriell og brukerinformasjon.

Helsedirektoratet har revidert flere retningslinjer og gjennomgår flere normerende produkter på rus- og psykisk helsefeltet.

Brukermedvirkning og brukerundersøkelse

For å utvikle tjenestene til det beste for pasienter og pårørende skal bruker- og pårørendemedvirkning og innhold og kvalitet i behandlingen prioriteres. Helsedirektoratet utvikler nasjonale faglige råd for brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten innenfor områdene psykisk helse og rus. Dette er planlagt lansert høsten 2023. I 2024 vil rådene videreutvikles til også å omfatte bruker- og pårørendemedvirkning for somatiske områder.

Folkehelseinstituttet har en nasjonal funksjon for måling av brukeropplevd kvalitet med helsetjenesten, og gjennomfører undersøkelser både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder psykisk helse, gjennomføres kontinuerlige, elektroniske målinger blant voksne i døgnbehandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Fra 2022 gjennomfører Folkehelseinstituttet også pasienterfaringsundersøkelser innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker.

I 2023 gjennomføres en ny stor brukerundersøkelse om hvordan brukere og pasienter opplever det polikliniske behandlingstilbudet i psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og SINTEF, og vil gi viktig kunnskap for å videreutvikle tilbudet. I overkant av 100 000 personer mottar invitasjon til å delta i undersøkelsen. Resultatene vil foreligge i 2024.

Heroinassistert behandling (HAB)

HAB er et femårig prøveprosjekt med heroinassistert behandling ble åpnet for pasienter i 2022. Det er etablert tilbud i Oslo og i Bergen for opptil 300 opiatavhengige gjennom egne klinikker med god helse- og sosialfaglig bemanning. Som en del av prosjektet gjennomføres en følgeevaluering for å innhente mer kunnskap. Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har i oppgave å lede evalueringen som følger det kliniske prosjektet så lenge prøveprosjektet varer. Det foreslås å videreføre tilskuddet på 5 mill. kroner til følgeevalueringen i 2024.

Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Bevilgningen på posten dekker utgifter ved hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser og hjemhenting av norske borgere ved alvorlige psykiske lidelser som befinner seg i utlandet.

Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Ved lov av 15. juni 2001 nr. 64 om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover (endringer i ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239), som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det besluttet å etablere en ny særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Sentral fagenhet for tvungen omsorg ble opprettet ved St. Olavs hospital med ansvar for gjennomføring av særreaksjonen. Per juni 2023 er til sammen 39 personer dømt til tvungen omsorg. 8 personer er innlagt i fagenhetens sengepost for gjennomføring av dom til tvungen omsorg etter straffelovens § 63, mens 31 personer befinner seg i eksterne tiltak under fagenhetens ansvar. Som følge av ressurssituasjonen i fagenheten har kun 1 person blitt tatt imot for innleggelse etter straffeprosessloven § 188 første halvår i 2023, for gjennomføring av varetektssurrogati. Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for drift av Fagenhet for tvungen omsorg. Utgiftene til drift og videre investeringer dekkes delvis over denne posten. Tilsvarende gjelder kostnader knyttet til gjennomføring av særreaksjonen utenfor fagenheten. I 2020 ble finansieringen av ordningen lagt om og de regionale helseforetakene dekker 20 pst. av utgiftene til ordningen, jf. omtale under kap. 732, post 72–75.

Bevilgningen foreslås økt med 140 mill. kroner i 2024 som følge av økte utgifter. Siden 2020 har antall dømte økt. Dette har medført en betydelig utgiftsøkning, og døgnkapasiteten ved sengeposten hos Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) ved St. Olavs hospital er overskredet. Som følge av den sterke økningen i nye dommer til tvungen omsorg, har Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, sett nærmere på årsakene til økningen og vurdert tiltak for å oppnå større forutsigbarhet og kontroll med utgiftene til ordningen. Økningen i antall dommer henger trolig sammen med endringer i straffeloven som trådte i kraft i 2020. Etter lovendringene er dom til tvungen omsorg ikke lenger forbeholdt psykisk utviklingshemmede. Økningen i nye dømte til ordningen er således påvirket av at målgruppen for særreaksjonen er utvidet sammenliknet med da ordningen ble etablert i 2002. I tillegg er terskelen for å idømme en særreaksjon ved mindre alvorlige lovbrudd mot liv, helse eller frihet noe senket.

Regjeringen oppnevnte 21. juni 2023 et utvalg som bl.a. skal evaluere særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. En viktig del av bakgrunnen for arbeidet er økningen i antall dømte til tvungent psykisk helsevern og dømte til tvungen omsorg de siste årene, særlig fra 2020 fram til i dag. Frist for utvalgets rapport er 1. september 2024.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helse og rus

Kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (Sifer)

Behandling og oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser som begår grove kriminelle handlinger, stiller særlig krav til kompetanse. De fire regionale kompetansesentrene (Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim) og de regionale sikkerhetsavdelingene har spesialkompetanse innen fagområdene sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri som overføres både til lokale sikkerhetsavdelinger og til allmennpsykiatriske avdelinger ved behov. Driften av kompetansesentrene er forankret i de regionale helseforetakene. De regionale kompetansesentrene har etablert et nasjonalt kompetansenettverk seg imellom for å styrke de nasjonale forsknings- og fagutviklingsprosjektene innenfor de tre fagområdene. Det forslås å videreføre tilskuddet til kompetansesentrene i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (Seraf) har en omfattende virksomhet og er en viktig instans i å utvikle kompetanse, kunnskap og kvalitet på rusfeltet, i særlig grad innen spesialisthelsetjenesten/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tilskuddet til senteret foreslås videreført i 2024.

Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Post 70 Tilskudd

Det ble i 2019 etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er hjemlet i lov 1. mars 2019 nr. 3 om tilskudd til visse private virksomheter med offentlig tjenestepensjonsordning og reguleres nærmere i forskrift. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barneverntjenester som staten nå er ansvarlig for. For nærmere omtale av ordningen vises det til Prop. 1 S (2018–2019) og 1 S (2019–2020) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen, også for den delen som gjelder statlige barnevernstjenester. Det ble utbetalt totalt 32,6 mill. kroner i tilskudd i 2022.

For 2024 foreslås det en bevilgning på 97,5 mill. kroner.

Programkategori 10.40 Sentral helseforvaltning

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.40 fordelt på postgrupper

Endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 varslet regjeringen organisatoriske endringer i helseforvaltningen med virkning fra 1. januar 2024. Endringene samler fagmiljøer for bedre utnyttelse av ressurser og fagkompetanse og gir et skarpere organisatorisk skille mellom helseforvaltningens kjerneoppgaver – myndighetsutøvelse, tilsyn og kunnskapsproduksjon. Samlet skal endringene resultere i en mer kostnadseffektiv og hensiktsmessig organisering med mulighet for bedre støtte til kommunal sektor, tilrettelegging for videre digitalisering og styrket helseberedskap. Formålet med omorganiseringen er ikke å redusere den samlede ressursbruken, men å oppnå gevinster i form av bl.a.:

• Bedre støtte til kommunene.

• Bedre utnyttelse av helsedata.

• Tettere kobling mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen.

• Styrket forsyningssikkerhet for legemidler og medisinsk utstyr.

• Bedre beslutningsgrunnlag for innføring av legemidler og medisinsk utstyr.

• Større synergier mellom det brede folkehelsearbeidet og arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Helsedirektoratet rendyrkes som en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Dette innebærer at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse.

Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner. Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som i dag ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Statens legemiddelverk styrkes og endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger på dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Anskaffelsesansvaret på vaksinefeltet flyttes også fra Folkehelseinstituttet til etaten.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet videreføres som i dag, men det formaliseres et forpliktende samarbeid med Helsedirektoratet for å styrke informasjons- og kommunikasjonsarbeidet ved en eventuell atomhendelse.

Endringene i organisering, roller og ansvar skal gjennomføres innenfor en uendret samlet budsjettramme, og Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge for relevante lov- og forskriftsendringer som tydeliggjør ansvarsfordelingen mellom etatene, og mellom etatene og departementet. Endringene skal ikke føre til sentralisering av hverken statlige arbeidsplasser eller tjenestetilbud til befolkningen. Helseforvaltningen skal fortsatt være representert i alle områder der forvaltningen i dag har kontorer.

Kap. 740 Helsedirektoratet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 145,2 mill. kroner under post 01 som følge av flytting av midler fra diverse poster, jf. omtale under kap. 740, post 01.

• Det foreslås å flytte 81 mill. kroner fra kap. 744, post 21 til kap. 740, post 21 knyttet til at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Som følge av endringene i sentral helseforvaltning som trer i kraft 1. januar 2024 vil Helsedirektoratet bli en utvidet og mer helhetlig myndighetsetat med «følge-med-funksjoner» og rådgivningsfunksjoner innen hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelseområdet. Flere ansvarsområder knyttet til folkehelse flyttes fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet, og myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen gjennom en sammenslåing av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse.

Samfunnsoppdrag og roller

Helsedirektoratet skal bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene blir mindre mellom folk og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Direktoratet understøtter også at pasienter og brukere skal få møte en samordnet tjeneste og tilrettelegger for økt samfunnssikkerhet og beredskap.

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet skal iverksette vedtatt politikk og har flere forvaltningsoppgaver etter delegering fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor folkehelse og helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet har fra 1. januar 2024 myndighetsoppgaver innen digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet er også fagdirektorat på folkehelse-, levekårs- og helse- og omsorgstjenesteområdet.

Overordnede prioriteringer i 2023

I tildelingsbrevet for 2023 ble det fremhevet at Helsedirektoratet skulle vektlegge støtte til kommunene, og at arbeid med allmennlegetjenesten, samhandling, psykisk helse og rusfeltet, sosial ulikhet og folkehelse skulle prioriteres. I tillegg ble det pekt på forbedring av forvaltningsområdene autorisasjon og godkjenning av helsepersonell og helseregistre og styringsinformasjon.

Helsedirektoratet har i 2023 bidratt inn i departementets arbeid med flere stortingsmeldinger, herunder Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan psykisk helse (2023–2033), Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, og kommende meldinger om Nasjonal helse- og samhandlingsplan og Forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Folkehelse

Helsedirektoratets folkehelsearbeid skal bidra til at Norge når de nasjonale målene på folkehelseområdet, samt WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) og FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet. Helsedirektoratet skal følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, bl.a. gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid. F.o.m. 2024 flyttes bl.a. ansvar for innhold, analyse og formidling av folkehelseprofilene og oppvekstprofilene fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Det vises ellers til omtale under kap. 745 Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet koordinerer sammen med Folkehelseinstituttet det kommende europeiske myndighetssamarbeidet Joint Action on Cancer and other NCDs prevention – action on health determinants innenfor rammen av det europeiske helseprogrammet EU4Health. Det overordnede målet med samarbeidet er å forebygge kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Formålet er å forene kreftene i Europa for å gi støtte til strategier og retningslinjer som skal redusere sykdomsbyrden fra ikke-smittsomme sykdommer. Tiltakene rettes mot felles risikofaktorer både på et individuelt og samfunnsmessig nivå. Det skal defineres metoder som gjør det mulig å vurdere effekten av tiltak og virkemidler på området. Samarbeidet har en tidsramme på fire år og et samlet europeisk budsjett på om lag 1 mrd. kroner over fire år.

Helsedirektoratet skal i 2024 bidra i utarbeidelsen av en helhetlig strategi mot ikke-smittsomme sykdommer med varighet fram mot 2030. Strategien skal vise retning både på folkehelsefeltet og innen helse- og omsorgstjenestene. Direktoratet skal også bidra til en sluttrapportering på Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023).

I 2023 er det innført en anbefaling om minimum 20 min spisetid i skolen, jf. forskrift for miljø- og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordningen. Helsedirektoratet skal veilede skoleeier om hvordan de kan tilrettelegge for dette.

Samarbeidet med matvarebransjen om oppfølging av intensjonsavtalen for et sunnere kosthold vil fortsatt være viktig for å nå målene på kostholdsområdet.

Helsedirektoratet skal, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, ta initiativ til et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, relevante brukerorganisasjoner og kompetansemiljøer innen amming, med mål om å gjøre regelverket om ammefri bedre kjent og praktisert, jf. omtale i folkehelsemeldingen.

På tobakksområdet skal Helsedirektoratet de neste årene særlig følge opp regjeringens nye tobakksstrategi, inntatt som del av folkehelsemeldingen. I tillegg forventes det at tobakksdirektiv 2014/40/EU vil gjennomføres i Norge i 2023/2024, og direktoratet vil i den forbindelse iverksette en rekke nye rapporterings- og registreringsordninger for tobakksvarer mv. I november 2023 finner det 10. partsmøtet til tobakkskonvensjonen sted. Beslutningene som treffes der, vil også få betydning for det nasjonale tobakksarbeidet fremover. Ut over dette deltar Helsedirektoratet i det europeiske samarbeidsprosjektet Joint Action on Tobacco Control ut 2024.

I 2022 har Helsedirektoratet bl.a. utredet spørsmålet om alkohol bør merkes med helseinformasjon (advarselsmerking). Direktoratet gjennomførte et større tilsyn med alkoholreklame fra bevillingshavere i sosiale medier og på nett. Tilsynet avdekket at alkoholreklame i sosiale medier er utbredt. Helsedirektoratet har fått ansvaret for å følge opp utformingen og implementeringen av Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, jf. nærmere omtale under kap. 714, post 21.

I oppfølgingen av Handlingsplan for fysisk aktivitet har Helsedirektoratet i 2022 og 2023 arbeidet med å fremme gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling, herunder initiert flere kunnskapsutviklingsprosjekter, bl.a. om tverrsektorielt samarbeid i kommuner og samordning av statlige policyer, mål og virkemidler, samt videreutviklet arbeidet med indikatorer innenfor rammen av bærekraftsmålene. Arbeidet ses i sammenheng med aldersvennlige samfunn og hensynet til barn og unges fysiske aktivitet. Nye nasjonale råd om fysisk aktivitet ble lansert høst 2022, og formidling pågår. Helsedirektoratet har i 2023 bidratt til etablering av et nordisk nettverk om fysisk aktivitet og deltar fra Norge i nettverket som koordineres ved Nordens Velferdssenter (NVC). Som oppfølging av folkehelsemeldingen skal Helsedirektoratet i 2024 bl.a. arbeide videre med å fremskaffe kunnskap, erfaringer og relevant informasjon som grunnlag for et tverrsektorielt utviklingsprogram om gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer med understøttelse av kommunesektoren fra en mer samordnet stat. Arbeidet ses i sammenheng med sosialt bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, aldersvennlighet, hensynet til barn og unge, klimatilpasning, universell utforming mv.

Helse- og omsorgstjenester

Helsedirektoratets faglige råd til tjenestene gis i form av nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonale faglige råd og nasjonale pasientforløp. Det gis ikke råd og anbefalinger på alle områder og problemstillinger i tjenestene, men på utvalgte områder der det er særlige behov for normering. Det gjøres for å hindre uønsket variasjon, sikre god kvalitet og pasientsikkerhet, riktige prioriteringer og understøtte helhetlige pasientforløp. Hvert år gjennomfører Helsedirektoratet en rekke prosjekter knyttet til utvikling av nye normerende produkter eller revisjon av eldre publikasjoner.

I 2023 jobber direktoratet med videreutvikling av innhold og innretning på nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus (tidligere pakkeforløp), bl.a. basert på innspill fra de regionale helseforetakene om behov for endringer i rapporteringskrav. Etter planen vil reviderte pasientforløp være gjeldende fra 2024. Se kap. 765 og 734 for nærmere omtale av direktoratets arbeid innenfor psykisk helse og rus.

Helsedirektoratet koordinerer og understøtter arbeidet med pasient- og brukersikkerhet, gjennom bl.a. oppfølging av Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og drift av nettsiden I trygge hender 24-7.

Helsedirektoratet understøtter samarbeidet i helsefellesskapene gjennom nettverksmøter, en egen temaside, nyhetsbrev, forvaltning av tilskudd til kommunal sekretariatsfunksjon og faglige råd og veiledning. I 2023 publiserte direktoratet bl.a. en revidert veileder til den lovpålagte samarbeidsavtalen.

Helsedirektoratet har et særskilt ansvar i oppfølgingen av Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Direktoratet skal koordinere aktørene og oppfølgingsarbeidet gjennom ledelse og vertskap for Fagråd for persontilpasset medisin, som videreføres og videreutvikles i tråd med strategien. Helsedirektoratet har også en viktig følge-med rolle overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten og på kompetanseområdet innenfor persontilpasset medisin. Videre bistår direktoratet de regionale helseforetakene med juridisk utredning av nasjonalt genomsenter, og deltar på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet i det europeiske initiativet 1+ Million Genomes.

Beredskap

Helsedirektoratet forvalter viktige samfunnsfunksjoner og skal ivareta oppgaver innenfor den nasjonale helseberedskapen og det internasjonale samarbeidet om helseberedskap. Direktoratet har også en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og totalforsvar av landet.

Helsedirektoratet har koordinert bistandsanmodninger om legemidler og materiell fra Ukraina via EUs koordineringsenhet. Helsedirektoratet har også viktige oppdrag i mottak av pasienter fra Ukraina og transport til Norge og andre land i EU.

Helsedirektoratet bidrar i en rekke innsatser innen internasjonal beredskap, bl.a. RescEU, NOR EMT, EU4Health, Svalbardgruppen og ulike EU konsortier. Direktoratet koordinerer Joint Action Terror for å styrke de europeiske landenes felles helseberedskap og evne til tverrsektoriell håndtering av eventuelle kjemiske og biologiske terrorangrep.

Autorisasjon og godkjenning

Godkjenning av helsepersonell er en viktig oppgave for Helsedirektoratet. I 2022 mottok Helsedirektoratet om lag 28 920 saker knyttet til søknader om autorisasjon og lisens. Det ble innvilget 19 385 autorisasjoner og 3 255 lisenser fordelt på 32 helsepersonellgrupper. Det ble gitt 1 614 avslag i samme periode. Det er innvilget flest autorisasjoner innenfor profesjonene sykepleiere (6 366), helsefagarbeidere (4 866), leger (1 738), vernepleiere (1 026), helsesekretærer (661) og psykologer (503).

Ved utgangen av 2022 var antall gyldige autorisasjoner i helsepersonellregisteret (HPR) 574 458, og antall gyldige lisenser var 4 414. I tillegg fikk 1 719 studenter, elever og lærlinger i ulike helsefag i henhold til covid-19-forskriften innvilget midlertidig studentlisens i siste studieår.

Helsedirektoratets arbeid med spesialistgodkjenning mv. er omtalt under kap. 783, post. 79.

Finansiering og styringsinformasjon

Utvikling av finansieringsordningene

Helsedirektoratet har i 2023 jobbet med utvikling av finansiering av allmennlegetjenesten, fysioterapi, logopedi og audiopedagogi. Dette omtales nærmere under kap. 762.

De aktivitetsbaserte finansieringsordningene for spesialisthelsetjenesten utvikles for å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene, jf. omtale under kap. 732, post 76. Ordningene skal understøtte ønsket faglig utvikling og legge til rette for kostnadseffektiv pasientbehandling.

Tilskuddsforvaltning

Tilskuddsforvaltning er en sentral oppgave i Helsedirektoratet. I 2022 hadde direktoratet ansvar for 176 tilskuddsordninger med et totalt budsjett på 19 221 mill. kroner. 12 tilskuddsordninger ble forvaltet av statsforvalteren, fylkeskommunen, Stiftelsen Dam og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse på vegne av Helsedirektoratet. I 2023 startet regjeringen et arbeid med å redusere antallet navngitte tilskuddsmottagere i statsbudsjettet. Hensikten er at konkurranse om tilskuddsmidlene skal identifisere de beste tiltakene, og derigjennom sikre bedre måloppnåelse og effekt. I 2022 gjennomgikk eller reviderte Helsedirektoratet 41 tilskuddsregelverk og utviklet 18 nye regelverk.

Helserefusjoner

Innen helserefusjonsområdet har direktoratet forvaltnings- og utviklingsansvar for finansieringsordninger, IKT systemer og regelverk som omfatter ordninger der utgiftene i 2022 utgjorde om lag 43 mrd. kroner. Utviklingsorientert arbeid har handlet om at regelverket for ordningene skal innrettes slik at det er enklest mulig å forstå for behandlerne for å sikre god etterlevelse.

Styringsinformasjon

Helsedirektoratet skal bidra til at ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene har relevant styringsinformasjon og analyser som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetsforbedring.

Helsedirektoratet hadde i 2022 over 1 300 faste leveranser av styringsinformasjon til ulike beslutningstakere i helsetjenesten/forvaltningen. Dette omfatter de regionale helseforetakene, Riksrevisjonen, nasjonale og internasjonale statistikker hos SSB, FHI, SKDE og Helsetilsynet mfl. Styringsinformasjon til HOD leveres i egne visninger, rapporter, og ved spesifikke henvendelser. Det er også oppdatert styringsinformasjon om spesialisthelsetjenesten gjennom Samdata-prosjektet.

Nasjonale kvalitetsindikatorer bidrar til oppdaterte styringsdata, kvalitetsforbedring og informasjon til pasienter, brukere og pårørende om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Gjennom NKI-systemet utvikles nasjonale kvalitetsindikatorer, og resultater for disse offentliggjøres regelmessig. I 2022 er det utviklet nasjonale kvalitetsindikatorer om behandling av multippel sklerose og om pasienterfaringer med fastlegen. Flere kvalitetsindikatorer om fastlegetjenester er publisert i 2023.

Direktoratet publiserer statistikk for skadedata (Personskadedata) og innenfor allmennlegeområdet. Som en del av handlingsplan for allmennlegetjenesten er det utviklet et følge-med-system med spissede månedsrapporter og mer utdypende kvartals-/årsrapporter.

Helsedirektoratet bidrar med styringsinformasjon til helsefellesskapene om fire pasientgrupper som har særlig behov for samhandling: Skrøpelige eldre, personer med flere kroniske sykdommer, barn og unge med langvarige og/eller sammensatte behov, og personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. I 2022 ble det publisert en rapport om barn og unge med langvarige og/eller sammensatte behov, og en rapport om pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Fra 2022 inngår også definisjoner av de fire prioriterte pasientgruppene i faste leveranser av styringsdata fra NPR og KPR til de regionale helseforetakene.

Digitalisering

Fra 1. januar 2024 vil Helsedirektoratet som myndighet på digitaliseringsområdet få ansvar for at digitalisering i helse- og omsorgstjenesten styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen. Helsedirektoratet får en viktig rolle i å samordne sektorens behov, legge grunnlaget for en felles kunnskapsbasert forståelse av utfordringsbildet og legge til rette for felles prioriteringer som bidrar til en effektiv bruk av de samlede ressursene. Digitalisering skal understøtte arbeidet med en helhetlig innsats og sammenhengende pasientforløp. Det er etablert en nasjonal rådsmodell for e-helse og en nasjonal e-helsestrategi som sentrale virkemidler for å skape felles retning for digitalisering og bidra til å realisere overordnede helse- og omsorgspolitiske mål. Se nærmere omtale under kap. 744.

Helsedirektoratet skal i 2024 etablere og videreutvikle en helseteknologiordning som skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet skal etablere og forvalte en veiledningstjeneste for helseteknologi, en søknadsbasert tilskuddsordning til kommunene, tilskudd til innføringsnettverk i regi av KS, og gi råd og veiledning til kommunene. Helseteknologiordningen er nærmere omtalt under kap. 701.

Økende behov for standarder til ulike samhandlingsbehov og raskere utvikling av digitale løsninger krever at standardisering gjennomføres mer effektivt. Internasjonale standarder er et sentralt virkemiddel for å få til økt samhandling, og styrke innovasjon og næringsutvikling. Helsedirektoratet skal i 2024 videreføre utprøving og operasjonalisering av samarbeidsmodellen for internasjonale standarder sammen med aktører i sektoren. En mer tydelig rolleavklaring mellom myndigheter, helseforetak, kommuner, leverandører og standardiseringsorganisasjoner skal øke farten på standardiseringsarbeidet og styrke digitalisering og nyttestyring i sektoren.

Helsedirektoratet har ansvaret for den nasjonale arkitekturen i helse- og omsorgssektoren og skal bidra til å fremme arkitekturvalg som styrker gjennomføringsevnen og gir bedre måloppnåelse. Det inkluderer utvikling av nye arkitekturføringer som gjør det enklere for aktørene å gjennomføre de mest sentrale digitaliseringstiltakene fremover. Digital samhandling, inkludert pasientens legemiddelliste er prioriterte områder. Helsedirektoratet har ansvar for å videreføre arbeidet med standardisert kodeverk og terminologi, herunder samspillet mellom ulike kodeverk og gevinstrealisering av standardisert språk. I 2024 går arbeidet med standardisert språk over i forvaltning og Program kodeverk og terminologi avsluttes.

Helsedirektoratet har hovedansvar for å tydeliggjøre rammebetingelsene for arbeidet med informasjonssikkerhet og personvern i digitaliseringsarbeidet i sektoren. Helsedirektoratet ivaretar sekretariatsfunksjonen for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten (Normen). Normen er en bransjenorm som forvaltes av organisasjoner og virksomheter i sektoren og som skal bidra til tilfredsstillende informasjonssikkerhet og godt personvern hos den enkelte virksomhet og i sektoren generelt.

Helfo

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat. Helfo forvalter 42 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester.

Omstilling og digitalisering

Etter to år med pandemi, hvor Helfo har hatt viktige og sentrale oppgaver, så har 2022 vært et mer ordinært år med hensyn til tjenesteproduksjon. Samtidig fortsetter utviklingen av bedre og mer digitaliserte tjenester til brukerne. De aller fleste brukerne får løst sine behov gjennom nett, automatiserte tjenester og selvbetjeningsløsninger. Endringer i lovverk og automatisering av prosesser har gitt brukerne raskere og enklere tilgang på rettigheter de har krav på. Automatiseringsgraden for behandling av legemiddelsøknader var 80 pst. i 2022, noe som betyr at et stort antall brukere får vedtak og tilgang på legemidler i apotek i løpet av én dag. For behandling av søknader på legemiddelområdet og helsehjelp i inn- og utlandet så er gjennomsnittlig saksbehandlingstid halvert de siste fem årene (fra 21 til ti dager). Økt omfang av automatiserte løsninger bidrar til likere kvalitet og likebehandling i forvaltningen av stønadsområdene.

Nye IKT-løsninger på helserefusjonsområdet har gitt bedre og enklere tjenester for både innbyggere og helseaktører, samt en mer effektiv forvaltning. De siste fem år er antall ansatte i Helfo redusert med til sammen 95 årsverk, hvorav 55 årsverk er gevinstrealisering som følge av regelverksendringer og utvikling av digitale løsninger og rundt 40 årsverk er knyttet til effektivisering av driften.

Saksbehandlingstider

Helfo mottok i overkant av 237 000 krav på legemiddelområdet (legemidler og næringsmidler) og medisinsk forbruksmateriell i 2022. I tillegg ble det etterregistrert drøyt 17 000 krav fra gammel saksbehandlingsløsning. Økningen i inngang av nye saker var på vel 6 pst. i forhold til 2021. Tilsvarende er økningen fra 2018 til 2022 rett i underkant av 46 pst. Innføring av automatisert saksbehandling, prosess- og kompetanseforbedring, samt aktiv prioritering og styring av ressurser har gjort det mulig å håndtere veksten i antall saker samtidig som antall årsverk på området er betydelig redusert de siste årene. Helfo fattet i 2022 vedtak i nær 198 000 tilfeller i tilknytning til krav om forhåndstilsagn for legemidler. Tilsvarende var omfanget vel 32 000 vedtak i tilknytning til forhåndstilsagn for næringsmidler. Automatiseringsgraden for forhåndstilsagn legemidler og næringsmidler har økt fra 30 til 76 pst, i løpet av 2021 og til 80 pst. i løpet av 2022. Automatisert søknadsbehandling av blåresept har medført at bruker i 174 000 saker i 2022 opplevde å få umiddelbart svar på sine søknader om legemidler (samme dag).

De resterende 20 pst. av sakene behandles manuelt og er til dels komplekse saker. Helfo har overholdt saksbehandlingsfrist i 96 pst. (bidragssaker) og 98 pst. (forhåndstilsagn legemidler). Ytre grense for saksbehandlingstid er 8 uker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var ved utgangen av 2022 på 4,7 dager (prioriterte saker) og 9,5 dager (øvrige saker) på legemiddelområdet.

På tannhelseområdet har krav om direkteoppgjør gitt en reduksjon i inngang saker fra 18 159 individuelle refusjonskrav fra brukere i 2020 til 2 944 saker i 2021 og 1 663 saker i 2022. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for refusjon for tannhelsebehandling er 13,7 dager i 2022, mens det var 9 dager ved inngangen til året. Alle saker ble behandlet innen 8 uker (ytre grense på fagområdet).

Pandemien ga sterkt redusert reiseaktivitet i 2020 og 2021 og påvirket saksmengden på utlandsområdet. Saksinngangen for stønad etter folketrygdloven § 5-24 a (behandling i et annet EØS-land) og § 5-24 (behandling i land utenom EØS) var til sammen 19 000 saker i 2021 og 22 700 saker i 2022 (en økning på 19 pst.). Antall saker er fortsatt 19 pst. lavere enn i 2019 (28 000 saker). Saksinngangen for rettighetsdokumenter var i 2021 tilbake på nivå med 2019. I løpet av 2022 har mottak av søknad om rettighetsdokumenter ytterligere økt med om lag 18 pst.

Gjennomsnittlig ventetid for frikort var 8,9 dager ved utgangen av 2022, mens tilsvarende ved utgangen av 2021 var 10,1 dager. Saksbehandlingen er automatisert og ventetiden for brukerne er avhengig av helseaktørenes hyppighet i innsending av registrerte egenandeler.

Servicetjenester

Servicetjenester til brukere og behandlere omfatter informasjon og veiledning på telefon, nett og øvrige kanaler, og selvbetjeningsløsninger som bytte av fastlege og utstedelse av europeisk helsetrygdkort.

All informasjon til private brukere fra Helfo er samlet på helsenorge.no. Pandemien har medført en sterk økning av besøk på Helsenorge. Besøkstallene økte fra 3,2 til 11,7 mill. besøk per måned fra 2019 til 2021. I 2022 har etterspørselen avtatt noe, og ligger på 9,6 mill. besøk per måned. For Helfos sider på Helsenorge har imidlertid antall besøk økt fra 7,8 mill. totalt i 2021 til nesten 9,4 mill. i 2022.

Helfo mottok nær 380 000 henvendelser fra innbyggere (privatpersoner og helseaktører) i sine ordinære telefontjenester i 2022, en nedgang på 13 pst. fra 2021. Reduksjonen i henvendelser er knyttet til Veiledningstjenesten Helsenorge som i 2022 hadde 337 000 henvendelser, mot 393 000 henvendelser i 2021. Antall besvarte henvendelser økte imidlertid med 1 000 til 340 000 i 2022. Lavere antall besvarte henvendelser i 2021 skyldtes utilstrekkelig kapasitet første halvår.

De to siste årene har Helfo innført bruken av chat (både chat-robot og manuell chat). Helfo mottok totalt 350 000 henvendelser via chat i 2022. Nær 300 000 henvendelser omhandlet korona, mens rundt 50 000 henvendelser omhandlet Helfo sine tjenesteområder. Det er ambisjoner for videreutvikling av chat som kanal for flere tjenester.

En økende andel av Helfo sine brukere får løst sine informasjonsbehov, samt får tilgang til tjenester gjennom digitale løsninger. Bytte av fastlege og bestilling av europeisk helsetrygdkort gjøres digitalt gjennom selvbetjeningsløsningene for 95 pst. av tilfellene. Brukere som i liten grad bruker nett, men fremdeles ringer servicetjenestene har oftere sammensatte problemstillinger og trenger veiledning. Samtaletiden har vært økende de to siste årene, noe som gir kapasitetsutfordringer. I 2022 ble 77 pst. av telefonsamtalene fra privatpersoner besvart innen 150 sekunder. Tilgjengeligheten har følgelig vært god gjennom i 2022 og brukertilfredsheten var på hele 90 pst. Det betyr at kvaliteten på telefontjenesten er høy og ventetiden oppleves som akseptabel.

I 2022 ble 71 pst. av telefonsamtalene fra helseaktørene besvart innen 120 sekunder og gjennomsnittlig ventetid ble redusert fra 134 til 112 sekunder. Tilgjengeligheten har følgelig økt i løpet av året. Brukerundersøkelse blant helseaktørene viser at 95 pst. var fornøyde med telefontjenestene og 82 pst. var fornøyd med Helfo sin håndtering av henvendelser på epost.

Nettportalen helfo.no gir informasjon om forhold som avtaleinngåelse med Helfo, hvordan sende inn refusjonskrav og motta utbetaling og informasjon om regelverk, takster og refusjoner. I løpet av 2022 hadde helfo.no vel 1,85 mill. nettbesøk fra helseaktører (nær 7 pst. økning fra 2021).

Utvikling og implementering av selvbetjeningsløsning for helseaktørene som gir muligheter for inngåelse og ajourhold av oppgjørsavtaler med Helfo har vært noe forsinket i forhold til plan. Helfo har derfor i 2022 hatt utfordringer med å håndtere nye behandlere innenfor fastsatt frister.

Informasjonstelefonen for korona ble etablert som tjeneste i Helfo fra 28. februar 2020 og hadde i 2021 vel 650 000 henvendelser. Antall henvendelser ble gradvis redusert utover i 2022 og fram til avvikling av tjenesten 1.september. Helfo fikk til sammen 170 000 henvendelser til informasjonstelefonen for korona i 2022.

Veiledning-, kontroll- og rapporteringsfunksjonen ved Nasjonalt kontrollsenter for innreisende ble avsluttet 10.februar 2022 som følge av avvikling av innreisetiltakene. Det er opprettholdt beredskap for eventuell reetablering av tjenesten fram til sommeren 2023.

Innsending av refusjonskrav og oppgjør

De automatiserte IKT-systemene som kontrollerer og utbetaler refusjon til behandlere, apotek og bandasjister har også i 2022 vist meget stor grad av stabilitet. Oppetiden har vært tilnærmet 100 pst. Helfo håndterte 1,2 mill. refusjonskrav fra behandlere i 2022, en økning på nær 5 pst. sammenliknet med 2021. Andel unike helseaktører som i siste tertial 2022 fremmet krav elektronisk utgjorde nær 91 pst. Helseaktører som sender inn fullstendige og korrekte refusjonskrav gjennom de digitale løsningene som er etablert for formålet, mottar utbetaling i løpet av 1–3 virkedager.

Etterlevelse

Helfo mottar årlig om lag 120 mill. er enkeltregninger, og utbetalte 42,3 mrd. kroner i 2022 hvorav 27,8 mrd. kroner er refusjon til behandlere. De resterende 14,5 mrd. kroner utbetales i all hovedsak til apotek og bandasjister for legemidler og medisinsk forbruksmateriell.

Rett refusjon og ytelse og bedre etterlevelse av regelverket er sentrale mål for Helfos virksomhet. Helfo har styrket sitt analysearbeid, bl.a. som følge av nye analyseverktøy og enklere tilgang til store datamengder.

Helfo har en egen telefontjeneste for behandlere som ivaretar informasjon og veiledning, samt en proaktiv tjeneste som arbeider aktivt med rettledning og informasjon ut mot behandlergruppene. Videre er det utviklet omfattende automatiserte kontroller i mottak og behandling av refusjonskrav og interne kontrolltiltak i saksbehandlingen av individuelle søknader.

Arbeidet med etterkontroll har som hovedformål å avdekke og reagere på økonomisk misbruk og bedrageri samt formidle kontrollresultatene slik at de bidrar til økt etterlevelse og bygger tillit. Helfo gjennomfører etterkontroller på basis av risikovurderinger.

I 2022 utgjorde tilbakekrevd beløp 211,4 mill. kroner fordelt på 42 ulike saker, mens omfanget var 41,6 mill. kroner i 2021 basert på 26 saker. Et høyt tilbakekrevingsbeløp i 2022 skyldes at flere kommunale/interkommunale legevakter og teststasjoner har krevd feil refusjon ved koronatesting. Videre ble 17 helseaktører fratatt retten til å praktisere for trygdens regning og Helfo gikk til anmeldelse i 11 saker. Av anvendte virkemidler, er 96 pst. definert som alvorlige (dvs. tilbakekreving over 0,2 mill. kroner, tap av retten til å praktisere for trygdens regning og/eller anmeldelse).

Saksbehandlingstiden har vært utenfor ytre grense for spesielt tap av retten og klagesaker. Tiltak er vurdert og iverksatt og antas å få virkning i 2023. Refusjonsområdene lege/avtalespesialist, tannhelse og fysioterapi har vært prioritert for etterkontroll, men det er også gjennomført kontrolltiltak på andre refusjonsområder. Oppfølging av tips og funnsaker, som vurderes som alvorlige, inngår i prioriteringen. Effektvurderinger tyder på at etterkontroll gir endret adferd hos helseaktørene.

Fristbrudd

Helfo har i 2022 registrert 26 669 fristbrudd, mens antallet registrerte fristbrudd i 2021 var 14 403. Antall fristbrudd har økt med 85 pst. fra 2021. I 42 pst. av fristbruddene har pasientene takket ja til et alternativt tilbud fra Helfo. Helfo håndterte de aller fleste formidlingssakene (73 pst.) innen ti virkedager. 95 pst. av fristbruddpasientene var fornøyde med Helfos håndtering av formidlingsprosessen.

Fritt behandlingsvalg

Godkjenningsordningen er avviklet med virkning fra 1.januar 2023, og med en overgangsperiode fram til 31. desember 2023. Helfo vil fremdeles kunne ha enkelte oppgaver knyttet til forvaltning av ordningen i 2024, jf. omtale under kap. 740, post 72.

Årsverk

Helsedirektoratet, inkl. Pasient- og brukerombudene, hadde 741 avtalte årsverk i 2022 mot 762,7 i 2021. Pasient- og brukerombudene utgjorde 61,3 årsverk. Helfo hadde 431 forpliktende årsverk ved utgangen av 2022, mot 442 årsverk i 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del 1, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å flytte 74,9 mill. kroner til kap. 740, post 01 fra kap. 745, post 01 knyttet til overføring av oppgaver innen smittevern, folkehelse, miljørettet helsevern, helse- og omsorgstjenester og global helse fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning.

• Det foreslås å flytte 108,5 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 745, post 01 knyttet til at helseregistrene i Helsedirektoratet flyttes til Folkehelseinstituttet som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning, jf. omtale der.

• Det foreslås å flytte 2,8 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 746, post 01 knyttet til at fagområdet for blod, celler og vev flyttes fra Helsedirektoratet til det nye direktoratet for medisinske produkter som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning, jf. omtale der.

• Det foreslås å flytte 184,3 mill. kroner til kap. 740, post 01 fra kap. 744, post 01 knyttet til at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning.

• Det foreslås å flytte 2,8 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 700, post 01 knyttet til at grenseflaten mellom etatene og departementet er vurdert for beredskapsområdet, spesielt i lys av erfaringene med pandemien der departementet tok flere. beredskapsoppgaver enn hva det i tidligere planverk var tatt høyde for. Flyttingen er en konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning. Se nærmere omtale der.

• Bevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner til behandling av flere rettsprosesser innenfor tvungent psykisk helsevern. Bevilgningen er en videreføring av tilleggsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2023.

• Det foreslås å flytte 0,75 mill. kroner til post 01 knyttet til Helsedirektoratets arbeid med evaluering av tilskuddsordninger på kap. 714, post 70 og 79.

• Det foreslås å flytte 4,3 mill. kroner til post 01 til finansiering av faste oppgaver i Helsedirektoratet, som i dag er finansiert over kap. 762, post 21. Det omfatter bl.a. drifts- og samtalekostnader ved nasjonalt telefonnummer til legevakten som dekkes av staten, og utgifter til forvaltning og oppdatering av beslutningsstøttesystem for sykmeldere.

• Bevilgningen foreslås økt med 6,7 mill. kroner knyttet til forvaltning av beredskapslager for legemidler jf. omtale under kap. 702 post 22 og 72.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del 1, og generell pris- og lønnsjustering:

• Det foreslås å flytte 81 mill. kroner til kap. 740, post 21 fra kap. 744, post 21 knyttet til at Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner til arbeidet med forvaltning av standardisert språk.

• Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til post 21 fra kap. 762, post 21 knyttet til at Helsedirektoratet skal overta forvalteransvaret for kompetansetaksten (A2k) for fysioterapeuter.

Post 60 Gjesteinnbyggeroppgjør for fastleger

Statsbudsjettet settes opp etter bruttoprinsippet. Det betyr at utgifter og inntekter på statsbudsjettet føres hver for seg. Det er imidlertid noen unntak der inntekter og kostnader skal nettoføres. Helfo håndterer flere oppgjørsordninger på vegne av tredjeparter, som medfører utbetaling med viderefakturering og påfølgende innbetaling. Dette er nulloppgjørsordninger hvor Helfo formidler betaling mellom to parter, uten at inn- og utbetalingene representerer en statlig aktivitet som bør fremkomme av budsjettets utgifts- og inntektsside. Ordningene knyttet til Fritt behandlingsvalg og H-resept nettoføres allerede i dag. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022), ble det besluttet at de resterende oppgjørsordningene også skal nettoføres f.o.m. 2022.

Gjesteinnbyggeroppgjøret for fastlegeordningen er et oppgjør mellom landets kommuner for kostnader knyttet til pasienter som har fastlege i en annen kommune enn bostedskommunen. Oppgjøret gjelder per capita-kostnadene. Det er Helfo som står for gjesteinnbyggeroppgjøret mellom kommunene.

Post 61 Oppgjørsordning for covid-19- vaksinering

Det er etablert en egen takst til fastleger som setter vaksiner mot covid-19. Taksten utbetales av Helfo, som deretter krever refusjon fra kommunen, jf. omtale under kap. 740, post 60 og forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Oppgjørsordning helsetjenester i annet EØS-land

Oppgjørsordningen dekker utgifter til helsetjenester i EØS-land, jf. pasientrettighetsdirektivet. Pasienten må betale behandlingsutgiftene, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Helfos refusjonsutgifter til bl.a. allmennlegetjenester, tannbehandling i fylkeskommunen, spesialisthelsetjenester og fysioterapi føres på posten. Helfo krever dekning av utgiftene fra kommunene, fylkeskommunene og de regionale helseforetakene og som inntektsføres posten.

Post 71 Oppgjørsordning h-reseptlegemidler

H-reseptlegemidler er legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, og som rekvireres på h-resept. Legemidlene utleveres på apotek, og apotekene sender oppgjørskrav til Helfo, som foretar utbetaling til apotek. Helfo krever refusjon fra helseforetakene, og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning.

Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg ble avviklet med virkning fra 2023. Det er etablert en overgangsordning ut 2023, som innebærer at godkjente leverandører under gitte vilkår også kan få betalt for tjenester som utføres i 2023. Utgiftene til helsetjenester i fritt behandlingsvalg dekkes over bevilgningene til de regionale helseforetakene. Forvaltningen av ordningen innebærer bl.a. at Helfo skal betale til de private aktørene. Det er derfor nødvendig med et påfølgende oppgjør mellom Helfo og de regionale helseforetakene. Helfo krever refusjon fra helseforetakene og inntektsfører på posten ved innbetaling fra helseforetak. Oppgjørsløsningen vil forutsetningsvis gå regnskapsmessig i null over tid. Som følge av at utbetalinger og innbetalinger ikke vil skje samtidig, vil det for posten kunne komme fram en regnskapsmessig saldo forskjellig fra null ved periodeavslutning. Det vil være behov for å videreføre oppgjørsordningen i minimum tre år for å ta høyde for krav som sendes inn etter i løpet av overgangsordningen som gjelder i 2023. Ordinære pengekrav har etter § 2 i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer en foreldelsesfrist på tre år.

Post 73 Oppgjørsordning Statens pensjonskasse

Helfo forskutterer takster som behandlere mottar for journalutskrifter og legeerklæringer rekvirert av Statens pensjonskasse, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3740 Helsedirektoratet

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene er knyttet til salg av trykksaker, publikasjoner og gjennomføring av prosjekter og tiltak finansiert av andre offentlige organer.

Post 04 Gebyrinntekter

Helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse, jf. helsepersonelloven § 53. Det betyr at den enkelte søker betaler et gebyr for behandlingen av sin søknad. Fram til 1. mars 2023 var gebyrene uavhengig av profesjon og uavhengig av hvor søker har sin utdanning fra. Forskrift om gebyr ved behandling av søknad om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister trådte kraft 1. mars 2023 og fastsetter gebyr for behandling av søknader om autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning og godkjenning av etterutdanning for spesialister. Gebyrene skal finansiere Helsedirektoratets kostnader ved å saksbehandle søknadene. Inntektene til Helsedirektoratet er i utgangspunktet ikke endret som følge ny forskrift. Gebyrene totalt sett vil være på samme nivå som i dag, men gebyrene er differensiert i henhold til kostandene for saksbehandlingen. Differensieringen av gebyr innebærer lavere kostnader for noen grupper og høyere kostnader for andre gruppe.

Post 05 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Bevilgningen dekker refusjon fra utlandet for pasienter som har fått behandling i Norge etter EØS-avtalen.

Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

Norsk pasientskadeerstatning har opplevd sterk vekst i saker fra offentlig helsetjeneste, delvis på grunn av koronasmitte og koronavaksinasjon i 2021 og 2022. I de senere år har de faktiske inntektene over kap. 3741, post 50 vært vesentlig høyere enn inntektsbevilgningen. For å sikre bedre samsvar mellom bevilgning og regnskap foreslås det å øke bevilgningen med 8,5 mill. kroner knyttet til økte saksbehandlingskostnader, og en tilsvarende økning av inntektene.

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner knyttet til felles saksbehandlingsløsning for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Samfunnsoppdrag

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Myndighet

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE sin myndighet følger av pasientskadeloven med forskrifter. Helse- og omsorgsdepartementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser av enkeltsaker.

NPE forvalter finansieringssystemene innenfor pasientskadeordningen. Det er fastsatt egne instrukser for fondene for hhv offentlig helsetjeneste og privat helsetjeneste.

NPE skal uten unødig opphold varsle departementet når det blir kjent med vesentlige avvik på eget ansvarsområde, eller når det blir kjent med vesentlige forhold som er av betydning for sektorens samlede måloppnåelse.

Forvaltning

Rask og god saksavvikling har høy prioritet i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), samtidig som ressursbruken er tilpasset de økonomiske rammene. Fra NPE ble opprettet i 1988 og fram til utgangen av 2022, har NPE mottatt 119 194 erstatningskrav, inkludert 2 552 legemiddelsaker. Saksmengden har i perioden fra 1988 i store trekk vært økende. I 2022 kom det inn 7 079 erstatningskrav, hvilket er 8 pst. mer enn i 2021. Dette må ses i sammenheng med at det i 2021 også var en tydelig økning fra året før. Mye av økningen i 2021 og 2022 skyldes saker knyttet til koronasmitte eller koronavaksine. Privat helsetjeneste, som ble en del av pasientskadeordningen i 2009, stod for nesten 12 pst. av erstatningskravene i 2022.

I 2022 ble det gitt medhold i 1 493 erstatningskrav, mens 3 576 ble avslått. I tillegg ble 1 062 krav avvist og 507 henlagt. Medholdsandelen er på 29 pst. for kravene som ble realitetsbehandlet.

Totalt utbetalte NPE 1 116 mill. kroner i erstatning i 2022. Det er 55 mill. kroner mer enn i 2021. Nesten fem pst. av erstatningsutbetalingene er knyttet til privat helsetjeneste. I gjennomsnitt ble det utbetalt 719 000 kroner for saker som ble ferdig beregnet i 2022. Erstatningsbeløpene har en spredning fra 500 kroner til mer enn 13 mill. kroner.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra saken ble mottatt til ansvarsvedtak var 201 dager i 2022. Det er tilnærmet likt som i 2021. For saker som ble ferdig beregnet i 2022 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning 188 dager. Det er en reduksjon på 26 dager sammenliknet med 2021. NPE har et kontinuerlig søkelys på å redusere saksbehandlingstiden, og arbeidet med dette fortsetter. Det er en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen i 2022 økte med 3 pst. sammenliknet med 2021. NPE jobber kontinuerlig med kompetansebygging og endringer i arbeidsmetodikken.

Fagutvikling

NPE har i 2022 jobbet med å følge opp strategien for virksomheten, der den strategiske hovedmålsettingen for årene 2019–2023 er at «Vi skal redusere saksbehandlingstiden ved å forenkle måten vi jobber på». Hovedmålsettingen i strategien følges opp gjennom fire satsingsområder: effektiv tidsbruk, innovativ og løsningsorientert bruk av kompetanse, effektive og målrettede beslutningsprosesser, og bruk av gode digitale verktøy.

Saksavviklingen følges nøye, og balansen mellom grundighet og tidsbruk vurderes kontinuerlig. NPE er opptatt av å jobbe med å forbedre sine arbeidsmetoder (bl.a. gjennom metodikk som benyttes til kontinuerlig forbedring). I 2022 er det arbeidet videre med å forbedre saksflyt og arbeidsmetodikk, og jobbet målrettet med avvikling av saker som har vært i systemet mer enn to år. Det er lagt vekt på gode opplegg for opplæring og å styrke saksbehandlernes beslutningsdyktighet.

Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om saksbehandlingstiden på pasientskadeområdet, jf. Dokument 1 (2020–2021), har NPE gjennomført et samarbeidsprosjekt med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) for å vurdere mulighetene for å forenkle saksbehandlingen innenfor pasientskadeområdet som helhet. Arbeidet blir videreført gjennom en verdistrømsanalyse i 2023.

NPE har, etter at drift- og brukerstøtteoppgaver ble sentralisert i Norsk Helsenett 1. januar 2017, oppgaver innen IKT-forvaltning og utvikling for egen virksomhet og for Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Den felles saksbehandlingsløsningen med Helseklage skal skiftes ut, og i 2022 har det vært jobbet med anskaffelse av en ny løsning som er mer moderne og bærekraftig i drift og utvikling.

En viktig oppgave for NPE er å sørge for gode digitale løsninger for erstatningssøkerne. Brukerportalen Min side, hvor erstatningssøkerne kan melde saken sin og følge behandlingen videre, har blitt den viktigste kommunikasjonskanalen mellom erstatningssøkerne og NPE. Også denne løsningen er utviklet i samarbeid med Helseklage. Gjennom dette kan erstatningssøkeren følge saken sin videre, i et kjent grensesnitt, ved en eventuell klage til Helseklage.

NPE vil prioritere god informasjon til ulike målgrupper, bl.a. helsetjenesten, pasientforeninger og befolkningen.

NPE arbeider videre med utnyttelsen av virksomhetens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Gjennom kontakt med helsetjenesten og sentrale aktører innen helseforvaltningen sørger virksomheten for at erfaringsmaterialet nyttes i forsknings- og kvalitetssikringsprosjekter og i kvalitetsarbeid generelt. Dette arbeidet fortsetter.

Årsverk

NPE hadde 141,5 årsverk i 2022 mot 150,1 årsverk i 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester. Det foreslås følgende endringer på posten:

• Det foreslås å øke bevilgningen med 8,5 mill. kroner, samtidig som etatens inntekter over jf. kap. 3741, post 50 oppjusteres tilsvarende. Formålet er å sikre bedre samsvar mellom etatens utgifter og inntekter.

• Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner knyttet til felles saksbehandlingsløsning for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Arbeidet var forutsatt å bli ferdigstilt i løpet av 2023.

• Det foreslås å flytte 3,8 mill. kroner til kap. 742, post 01, knyttet til drift og forvaltning av IKT-tjenester i samarbeid med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, jf. omtale der.

Post 70 Advokatutgifter

Etter pasientskadeloven § 11 dekkes pasientens utgifter til advokathjelp dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene regnes som tap som følge av skaden. Bestemmelsen gir pasienten rett til å få dekket nødvendige og rimelige utgifter til advokatbistand både ifb. behandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og ifb. en ev. klage over vedtak i Norsk pasientskadeerstatning til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten/Pasientskadenemda.

Post 71 Særskilte tilskudd

Bevilgningen omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det ble funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009. I alle avtaler mellom stater og produsenter om levering av pandemivaksine var det forutsatt, med unntak for hendelser som skyldes ukorrekt framstilling eller kontroll av vaksinen, at produsenten ikke er ansvarlig for finansiering av eventuelle framtidige erstatninger knyttet til ukjente skader eller bivirkninger fra vaksinene. Norsk pasientskadeerstatning skal behandle saker om erstatning knyttet til de aktuelle vaksinene, og eventuelle skader som følger av bruk av vaksinene blir dekket i tråd med dagens bestemmelser i pasientskadeordningen.

Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Post 02 Diverse inntekter

Inntektene på posten er relatert til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage). Norsk pasientskadeordning har bl.a. i oppgave å utvikle IKT-systemene for Helseklage, herunder systemene til de nye enhetene som inngår i Helseklage. I tillegg er inntektene under posten knyttet til behandling av søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. Norsk pasientskadeordning fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenester.

Post 50 Premie fra private

Pasientskadeloven trådte i kraft for privat helsetjeneste 1. januar 2009. Det er lovfestet at aktørene i privat helsetjeneste skal melde fra og yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet skal dekke saksbehandling, advokatutgifter og erstatningsutbetalinger. Tilskuddene, som er fastsatt i forskrift, er differensiert i grupper av helsepersonell basert på skaderisiko og omfang på virksomheten. Innbetalingene av tilskuddene plasseres i et eget fond. Inntektene under post 50 er en overføring fra fondet til Norsk pasientskadeerstatning for å dekke etatens utgifter til saksbehandling av saker fra privat helsetjeneste. I de senere år har de faktiske inntektene over kap. 3741, post 50 vært vesentlig høyere enn inntektsbevilgningen. For å sikre bedre samsvar mellom bevilgning og regnskap foreslås det å oppjustere inntektskravet med 8,5 mill. kroner, mot en tilsvarende vekst i driftsbevilgningen, jf. kap. 741, post 01.

Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner for å dekke nødvendige lønns- og driftsutgifter knyttet til økt saksbehandlingskapasitet, jf. omtale kap. 742, post 01.

• Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner knyttet til felles saksbehandlingsløsning for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Samfunnsoppdrag

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Vurderingene klageorganet gjør er viktige for både enkeltpersoners livssituasjon og fellesskapets interesse i velfungerende helsetjenester.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans på vedtak i over 50 ulike sakstyper fra 14 offentlige instanser:

• Direktoratet for e-helse (slås sammen med Helsedirektoratet f.o.m. 1.1.2024)

• Helfo

• Helsedirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Nord RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Luftfartstilsynet

• Norsk helsearkiv

• Norsk pasientskadeerstatning

• Oslo universitetssykehus

• Statens helsetilsyn

• Direktoratet for medisinske produkter (Statens legemiddelverk)

• Statsforvalteren

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for fire uavhengige nemnder:

• Apotekklagenemnda

• Klagenemnda for behandling i utlandet

• Pasientskadenemnda

• Statens helsepersonellnemnd

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten forbereder også ankesaker til Trygderetten. Ankene gjelder vedtak gjort etter folketrygdloven kapittel 5.

Roller

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten utfører forvaltningsoppgaver. Klageorganet forvalter lover, fatter vedtak og bidrar til rettssikkerhet.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert rollen som partsrepresentant i søksmål på de øvrige saksområdene til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i disse rettssakene.

Myndighet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et statlig forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet styrer gjennom instruks, delegasjon, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker. Nemndsekretariatet er faglig underlagt nemndene og kan ikke instrueres av departementet.

Generelt om saksbehandlingen i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er et av Norges største fagmiljøer innen erstatningsrett, helserett, forvaltningsrett, EU/EØS-rett og prosedyre.

Følgende klagesaker utredes av sekretariatet og behandles i nemnd (førsteinstans og nemnd i parentes):

• Administrative reaksjoner mot helsepersonell (Statens helsetilsyn, Statens helsepersonellnemnd)

• Advarsel til apotekkonsesjonær eller apoteker (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• Autorisasjon og lisens til helsepersonell (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

• Behandling i utlandet (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst, Klagenemnda for behandling i utlandet)

• Drift av filialapotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• Konsesjon til drift av apotek (Direktoratet for medisinske produkter, Apotekklagenemnda)

• Pasientskadeerstatning (Norsk pasientskadeerstatning, Pasientskadenemnda)

• Spesialistgodkjenning av leger og tannleger (Helsedirektoratet, Statens helsepersonellnemnd)

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner nemndmedlemmene. Medlemmene har juridisk og medisinsk kompetanse. Ett av medlemmene er brukerrepresentant.

Sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kan treffe avgjørelser på vegne av en nemnd etter delegasjon fra nemndleder.

Alle andre klagesaker behandles av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten uten nemndbehandling.

I 2022 mottok klageorganet 3 709 klagesaker og behandlet 4 480. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid på de aller fleste områdene.

Pasientskadenemnda

1 2022 mottok sekretariatet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 2 106 klagesaker fra Norsk pasientskadeerstatning til Pasientskadenemnda. 74 pst. av klagesakene gjaldt erstatningsansvar. 26 pst. av klagesakene gjaldt utmåling av erstatning.

Pasientskadenemnda behandlet 2 723 klagesaker i 2022. Dette er det høyeste antall ferdigbehandlede pasientskadesaker siden opprettelsen av nemnda i 2003. Økningen i saksavviklingen har sammenheng med økt bemanning på pasientskadeområdet. Pasientskadenemnda har økt saksavviklingen med 40 pst. fra 2020, og antall saker som er under eller venter på behandling synker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i ferdigbehandlede pasientskadesaker etter første tertial i 2023 var 12 måneder i klager på vedtak om erstatningsansvar og 20,5 måneder i klager på vedtak om utmåling av erstatning. Dersom nemnda opprettholder den høye saksavviklingen, vil saksbehandlingstiden reduseres ytterligere i løpet av 2023.

Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 220 klagesaker til Statens helsepersonellnemnd og behandlet 181 klagesaker i 2022. 138 av de behandlede klagesakene gjaldt søknad om lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, og 41 gjaldt administrative reaksjoner mot helsepersonell.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i ferdigbehandlede saker økte i 2021, men ble redusert til 13,5 måneder etter første tertial 2023. Statens helsepersonellnemnd forventer å nå målet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 12 måneder i løpet av 2023.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok en klagesak til Apotekklagenemnda i 2022, og nemnda behandlet to klager.

Klagenemnda for behandling i utlandet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 18 klagesaker fra de regionale helseforetakene til Klagenemnda for behandling i utlandet i 2022. Klagenemnda behandlet 20 saker. Saksbehandlingstiden i nemnda er godt innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder i hastesaker og 5 måneder i andre klagesaker.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt på høring et forslag om å overføre kompetansen til å behandle klager etter pasient- og brukerrettighetsloven fra Klagenemnda for behandling i utlandet til Helseklage.

Klagesaker fra Helfo

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 1 277 og behandlet 1 452 klagesaker fra Helfo i 2022. Dette er færre mottatte klager enn i 2021, men klageorganet behandlet nesten 200 saker flere enn de mottok og har derfor redusert beholdningen i løpet av 2022.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesaker fra Helfo skal ikke overstige tolv måneder per 31. desember 2023.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 47 anker på vedtak i 2022, og oversendte 51 ankesaker til Trygderetten.

Andre klagesaker

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans i flere andre sakstyper, bl.a. (førsteinstans i parentes):

• Avtalehjemmel for spesialister (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst)

• Behandlingsreise til utlandet (Oslo universitetssykehus)

• Dekning av betalingskrav og sakskostnader i spesialisthelsetjenesten (Helse Midt-Norge, Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst)

• Dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften (Statsforvalteren)

• Drift av privat røntgeninstitusjon (Helsedirektoratet)

• Endring av juridisk kjønn for barn mellom 6 og 16 år (Statsforvalteren i Oslo og Viken)

• Godkjenning av institusjoner som skal utdanne leger som spesialister (Helsedirektoratet)

• Godkjenning som allmennlege med rett til trygderefusjon (Helsedirektoratet)

• Sertifisering av besetningsmedlemmer og flygeledere (Luftfartstilsynet)

• Tilgang til helsedata (Folkehelseinstituttet)

• Utlevering av helseopplysninger (Norsk helsearkiv)

• Varsel til EU og EØS-land om helsepersonell som har fått begrenset retten til å utøve yrket sitt (Statens helsetilsyn)

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok 102 klagesaker i 2022. Det største saksområdet er dispensasjon fra førerkortforskriftens helsekrav. De andre sakstypene har et begrenset omfang.

Klageorganet er godt innenfor kravet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder.

Rettssaker på pasientskadeområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er prosessfullmektig når staten ved Pasientskadenemnda saksøkes. Rettssakene gjelder krav om erstatning for pasientskader etter svikt under behandling i offentlig og/eller privat helsevesen.

I 2022 mottok staten ved Pasientskadenemnda 207 stevninger. Det er en økning sammenliknet med 2021, da det ble registrert 188 stevninger. I første tertial 2023 mottok staten ved Pasientskadenemnda 70 stevninger. Det er det høyeste antallet stevninger i første tertial siden 2015. En økning i antallet stevninger er naturlig og forventet, siden antallet behandlede klagesaker i Pasientskadenemnda har økt. I perioden 2018–2022 har andel stevninger i vedtak fra Pasientskadenemnda vært mellom 6,4 og 8 pst.

167 saker ble avsluttet i 2022. 120 saker ble avgjort uten rettskraftig dom: 82 saker ble trukket av saksøker og 38 saker ble forlikt.

47 av 64 dommer ble rettskraftige i 2022. Staten ved Pasientskadenemnda ble helt eller delvis frifunnet i 26 saker.

Rettssaker på helserettsområdet

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er partsrepresentant i rettssaker på helserettsområdet. Rettssakene gjelder gyldigheten av vedtak fattet av Apotekklagenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Statens helsepersonellnemnd og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mottok fire stevninger i 2022, og det ble gjennomført hovedforhandling i seks saker. Klageorganet bruker rundt ett årsverk på rettssakene per år.

Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig i rettssakene.

IKT-tjenester i Helseklage og NPE

NPE og Helseklage samarbeider om utvikling og drift av IKT-tjenester. NPE leder arbeidet. Helseklage betaler NPE for dekning av egne utgifter. NPE sin driftsramme er tidligere blitt styrket til utvikling av felles IKT-systemer. I den forbindelse har 3,78 mill. kroner av driftsrammen til NPE vært avsatt til delvis dekning av Helseklages utgifter. Det foreslås nå at beløpet overføres til Helseklage, og inngår i grunnlaget for Helseklages fremtidige betaling til NPE for IKT-tjenester.

Fagutvikling

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har faste møter om de ulike fagområdene med Helse- og omsorgsdepartementet og førsteinstansene. Møtene bidrar til bedre informasjonsflyt og raskere faglige avklaringer.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten arbeider med kontinuerlig forbedring og digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester, for å nå regjeringens målsetting om å effektivisere offentlig sektor. Klageorganet har samarbeidet med Norsk pasientskadeerstatning om anskaffelsen av et nytt og moderne saksbehandlingssystem. Systemet skal bidra til effektivisering og automatisering av arbeidsprosesser, og økt bruk av offentlige fellesløsninger. Anskaffelsen ble avsluttet i mars 2023, og saksbehandlingssystemet blir innført i løpet av våren 2024.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten følger opp virksomhetsstrategien for 2020–2024. Det overordnede målet er å være en rollemodell innen offentlig forvaltning. Strategien er delt inn i tre strategiske retninger: effektivisering, brukerorientering og organisasjonsutvikling.

Noen av hovedmålene i strategien er å:

• Redusere saksbehandlingstiden vesentlig

• Forbedre brukerreisen

• Opprettholde god kvalitet

• Være en attraktiv og kompetanseledende arbeidsplass

Kommunikasjon

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, gi informasjon til brukerne om rettigheter, plikter og muligheter. Klageorganet skal gi alle som bringer en klagesak inn informasjon om hvordan saken blir behandlet og hvor lang tid det forventes å ta. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal bruke et klart og korrekt språk som er tilpasset målgruppene. Vedtak fra nemndene blir publisert på helseklage.no og Lovdata Pro.

Årsverk

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten hadde 158 avtalte årsverk i 2022. Antall utførte årsverk var 138.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelser, varer og tjenester.

På bakgrunn av økt saksmengde i kombinasjon med behovet for reduksjon i saksbehandlingstidene, foreslås det en styrking av bevilgningen med 4 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med: 6 mill. kroner knyttet til felles saksbehandlingsløsning for Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Arbeidet var forutsatt ferdigstilt i løpet av 2023.

Det foreslås å flytte 3,8 mill. fra kap. 741, post 01 Norsk pasientskadeerstatning til kap.742, post 01 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten knyttet til samarbeid om utvikling og drift av IKT-tjenester.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter til drift og forvaltning av IT-tjenester i samarbeid med Norsk pasientskadeerstatning, kjøp av konsulenttjenester og prosjekter for å øke saksavviklingen. Bevilgningen foreslås opprettholdt slik at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten kan fullføre innføringen av nytt saksbehandlingssystem og Microsoft 365, og drifte midlertidige lokaler knyttet til økt saksbehandlerkapasitet på pasientskadeområdet.

Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Post 50 Premie fra private

Bevilgningen dekker utgifter til arbeidet med behandling av klagesaker som gjelder privat helsetjeneste. Det er merinntektsfullmakt knyttet til posten. Se kap. 3741, post 50, for nærmere omtale av ordningen.

Kap. 744 Direktoratet for e-helse

Vesentlige endringsforslag, utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generelle prisjusteringer.

Det foreslås å flytte:

• 57,1 mill. kroner til kap. 745, post 01 knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen.

• 184,3 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen.

• 81 mill. kroner til kap. 740, post 21 knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen

• 4 mill. kroner til kap. 704, post 21 knyttet til investeringer i bl.a. digitaliseringsutstyr og kontorinventarer i Norsk helsearkiv.

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 17 mill. kroner knyttet til å styrke andre tiltak.

• 57 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Som følge av endringene i sentral helseforvaltning som trer i kraft 1. januar 2024 vil myndighetsoppgavene innen digitaliseringsområdet styrkes og kobles tettere til tjenesteutviklingen gjennom en sammenslåing av Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Årsverk

Direktoratet for e-helse hadde 229 årsverk uten medregnet konsulentårsverk per 31. desember 2022. I 2022 utgjorde andelen konsulenter 11 pst., tilsvarende 29 årsverk. Det er en nedgang fra 2021 på 34 årsverk. Alle statlige virksomheter har i 2023 fått en fellesføring om at virksomhetene skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer, skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet våren 2022 Riksrevisjonens undersøkelse av styring av arbeidet med én innbygger – én journal og anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse, jf. Dokument 3:14 (2020–2021). Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens undersøkelse gjennom styringsdialogen med direktoratet. I tildelingsbrevet for 2023 er direktoratet bedt om at oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger fortsatt skal ha høy prioritet. Framdrift og status skal inngå i de faste status- og avviksrapporteringene. Direktoratet skal i årsrapporten for 2023 rapportere om konsulentbruken for virksomheten, herunder om iverksatte tiltak og konkrete resultat i arbeidet med å følge opp fellesføringen.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 740, post 01 Helsedirektoratet og kap. 745, post 01 Folkehelseinstituttet som følge av endringer i organisering av den sentrale helseforvaltningen. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse slås sammen gjennom en virksomhetsoverdragelse for å styrke myndighetsoppgavene på digitaliseringsområdet og koble oppgavene tettere til tjenesteutviklingen. Videre flyttes oppgaver på helseregisterområdet, inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre.

Det foreslås å flytte:

• 57,1 mill. kroner til kap. 745, post 01 til forvaltning og drift av Helsedataservice og tiltak for enklere tilgang til helsedata som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen.

• 184,3 mill. kroner til kap. 740, post 01 knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen.

• 4 mill. kroner til kap. 704, post 21 knyttet til investeringer i bl.a. digitaliseringsutstyr og kontorinventarer i Norsk helsearkiv.

Bevilgningen foreslås redusert med:

• 17 mill. kroner knyttet til å styrke andre tiltak.

Felles retning på e-helseområdet

Direktoratet har etablert en nasjonal rådsmodell for e-helse som har til hensikt å samle sektoren om utviklingsretning, mål, strategier og prioriteringer. Rådsmodellen består av Nasjonalt e-helseråd, prioriteringsutvalget (NUIT) og fagutvalget (NUFA). Nasjonalt e-helseråd er det øverste organet i rådsmodellen og medlemmene representerer ledelsen fra aktørene i helse- og omsorgssektoren.

Nasjonal e-helsestrategi er et sentralt virkemiddel for å skape felles retning for digitalisering, og for å bidra til å realisere overordnede helse- og omsorgspolitiske mål. Nasjonalt e-helseråd har stilt seg bak den nye e-helsestrategien som gjelder fra 2023. Strategien beskriver en felles retning for digitalisering i helse- og omsorgssektoren og har fem strategiske mål som sektoren vil jobbe sammen om fram mot 2030:

• Aktiv medvirkning i egen og næres helse

• Enklere arbeidshverdag

• Helsedata til fornying og forbedring

• Tilgjengelig informasjon og styrket samhandling

• Samarbeid og virkemidler som styrker gjennomføringskraften

Nasjonalt e-helseråd har definert de viktigste strategiske initiativene og målindikatorene for 2023 som er en videreutvikling av veikartet for nasjonale e-helseløsninger. I tillegg utarbeider de regionale helseforetakene årlig en felles plan for journal- og samhandlingsløsninger som bidrar til felles retning på digitaliseringsarbeidet i sektoren. I 2022 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å beskrive framdrift og felles planer for nasjonalt standardisert språk, pasientens legemiddelliste, digital samhandling og digital hjemmeoppfølging.

Direktoratet har koordinert sektorens internasjonale samarbeid på e-helseområdet og deltatt på ulike arenaer og i flere samarbeidsprosjekter i regi av internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, EU og Verdens helseorganisasjon. Formålet er å understøtte Norges internasjonale helsepolitikk, følge med på, og ivareta norske interesser i den internasjonale e-helseutviklingen. Direktoratet har hatt en viktig rolle i å bidra til at norske aktører deltar i EUs digitaliseringssatsing innenfor EU4Health og for å vurdere konsekvenser av og informere om Europakommisjonens forslag til forordning om det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space). Direktoratet har også deltatt i Nordisk ministerråds prosjekt Nordic Commons, hvor formålet er å utvikle og prøve ut en infrastruktur for tilgang til helsedata på tvers av de nordiske landene.

Standarder og arkitektur

Standardisering og arkitektur er virkemidler for å oppnå samhandling mellom systemer og virksomheter i helse- og omsorgssektoren. Som myndighet på e-helseområdet, har direktoratet utviklet og vedlikeholdt normerende produkter innen arkitektur og standardisering. Standardiseringsbehovene øker som følge av stadig flere og mer komplekse verdikjeder, nye samhandlingsbehov og rask teknologisk utvikling. I 2022 har direktoratet i samarbeid med sektoren utarbeidet en samarbeidsmodell som konkretiserer roller, ansvar og prosesser i arbeidet med å velge, tilpasse og forvalte standarder. I 2023 har direktoratet arbeidet med å prøve ut og operasjonalisere samarbeidsmodellen sammen med aktører i sektoren. Direktoratet for e-helse har i 2022 utarbeidet en plan med oversikt over gjeldende krav og anbefalinger for digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Digital sikkerhet og personvern

Direktoratet for e-helse har som myndighet på e-helseområdet hatt et hovedansvar for å tydeliggjøre rammebetingelsene for arbeidet med informasjonssikkerhet og digitalisering i sektoren.

Direktoratet har vært sekretariat for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen), og pådriver for videreutvikling av veiledningsmateriell og nye verktøy. I 2022 utarbeidet styringsgruppen ny strategi for perioden 2023–2025. Det ble også oppdatert og utviklet nytt veiledningsmateriell som veileder for fjernaksess og veileder for tilgang.

I 2022 leverte Direktoratet for e-helse i samarbeid med helse- og omsorgssektoren innspill til temaet digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. Innspillet har blitt brukt som en del av arbeidet med stortingsmeldingen om helseberedskap. I 2023 er arbeidet videreført med oppfølging av mål og innsatsområder, herunder en anbefaling til hvilke tiltak fra innspillet som bør prioriteres.

Enklere tilgang til helsedata

Prioriterte oppgaver i 2022 og 2023 har vært å videreutvikle tjenestene til Helsedataservice, og gjenbruk av eksisterende data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren.

Helsedataservice har fra 15. mars 2023 overtatt vedtaksmyndigheten for tilgang til helsedata fra de nasjonale helseregistrene. Helsedataservice er videreutviklet med flere tjenester på helsedata.no og hadde i mai 2023 13 ansatte på Tynset og i Trondheim. Oppgavene til Helsedataservice inkluderer søknadsbehandling og veiledning, og forvaltning og videreutvikling av helsedata.no med oversikt over registre, variabler og metadata, variabelutforsker og informasjon- og veiledning om søknadsprosessen, og innbyggertjenester på helsenorge.no.

Søknadsskjemaet er utvidet med flere datakilder og felles saksbehandlingsløsning er satt i produksjon. Det har vært lagt vekt på å bidra til raskere prosess fra søknad er sendt til data er tilgjengelig for søker, og det pågår kontinuerlige forbedringer av søknadsskjema, informasjon og veiledning til søkere. Helsedataservice samarbeider med registrene som har restanser, om å redusere tiden fra søknaden er behandlet til data er tilgjengelig for søker.

Helsedata.no inneholder informasjon om 97 datakilder, 49 helseregistre er inkludert i felles søknadsskjema og 19 datakilder er registrert i variabelkatalogen med detaljert informasjon om variablene (metadata). Videre innføring og bredding av saksbehandlingsløsningen er planlagt i løpet av 2023.

Arbeidet med utvikling av Helseanalyseplattformen i en allmenn skyløsning er avviklet som følge av endringer i juridiske rammebetingelser etter Schrems II-dommen fra EU-domstolen i 2021. EU-kommisjonen fattet juli 2023 en ny adekvansbeslutning, det vil si en avgjørelse om at USA har regler som ivaretar personvernet på tilsvarende måte som land i EØS. Vedtaket endrer likevel ikke beslutningen om å avvikle arbeidet med Helseanalyseplattformen fordi det fremdeles er betydelig juridisk, økonomisk og funksjonell risiko knyttet til realisering av en felles plattform som samler data fra alle de nasjonale helseregistrene. Det er nå lagt en ny og alternativ strategi for å forenkle tilgang til helsedata basert på mer effektiv utnyttelse av eksisterende data- og analysetjenester i universitets- og høyskolesektoren og samlet organisering av de nasjonale helseregistrene i Folkehelseinstituttet. Se nærmere omtale nedenfor og i kap. 745 Folkehelseinstituttet.

I 2022 og første halvdel av 2023 har Direktoratet for e-helse arbeidet med å realisere så mye som mulig av gevinstene av løsningen uten felles dataplattform og analysetjenester. Det er etablert et tverrsektorielt samarbeid med registerforvalterne, universitetene og andre aktører om å tilrettelegge for økt bruk av eksisterende data- og analysetjenester. Analyserommene til Tjenester for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo, Sikker adgang til forskningsdata og e-infrastruktur (SAFE) ved Universitetet i Bergen og HUNT Cloud ved NTNU er inkludert i felles søknadsskjema. Våren 2023 ble det etablert en operativ styringsgruppe for dette samarbeidet med representanter fra Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Bergen, Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør og Statistisk sentralbyrå. Forskningsrådet er observatør i styringsgruppen. Det pågår arbeid med å effektivisere prosessen for overføring av data til sikre analyserom og bidra til bedre kvalitet i rapportering av metadata fra register. Det er etablert et samarbeidsprosjekt med Folkehelseinstituttet og analyseinfrastrukturene ved universitetene om å tilby sikre analyserom og sikker datatransport i henhold til krav i forordningen om det europeiske helsedataområdet (European Health Data Space, EHDS). Det er søkt om delvis støtte fra EU4Health-programmet. Parallelt arbeides det med å legge til rette for videre testing av relevante helsedata på microdata.no med mål om å redusere behovet for søknader om anonyme data.

Direktoratet for e-helse etablerte i desember 2022 et helsedataråd og et brukerråd for helsedata med representasjon fra universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, Forskningsrådet, registerforvalterne, de regionale helseforetakene/helseforetakene, Statistisk sentralbyrå og en rekke andre statlige etater, kommunesektoren, næringsliv og pasient- og brukerorganisasjoner. Helsedatarådets oppgaver er å drøfte strategisk retning for helsedatasatsingen framover, gi innspill til prioriteringer og større tiltak, og bidra til å legge til rette for forutsigbar finansering og gode rammebetingelser for videreutvikling av tjenestetilbudet. Brukerrådet skal gi faglige innspill til innhold og utforming av tjenester for å bidra til at tjenestene treffer brukernes behov og forventninger.

I 2021 leverte Direktoratet for e-helse en anbefaling om utviklingsretning for automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre. I 2022 fulgte direktoratet, i samarbeid med sektoren, opp ved å konkretisere det nasjonale ansvaret for begrepsharmonisering, normering og innføring av standardisert språk. Direktoratet har utarbeidet en plan for videre arbeid med automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre og det pågår i 2023 arbeid med å prioritere tiltakene i samarbeid med aktørene i sektoren.

Direktoratet for e-helse har i 2022 og 2023 deltatt i flere av prosjektene i utviklingen av det europeiske helsedataområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å flytte 81 mill. kroner til kap. 740, post 21 knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen. Videre foreslås bevilgningen redusert med 57 mill. kroner knyttet til standardisert språk i henhold til planlagt gjennomføring av tiltaket.

Standardisert språk

Direktoratet for e-helse har ledet arbeidet med å etablere et standardisert språk i helse- og omsorgssektoren gjennom Program kodeverk og terminologi som har bred deltakelse fra helse- og omsorgssektoren. Standardisert språk er en samlebetegnelse på helsefaglige kodeverk og terminologi for å strukturere informasjon i elektroniske informasjonssystemer. Det er i programperioden oversatt og etablert en standardisert terminologi tilgjengelig for bruk i hele helse- og omsorgstjenesten. Et felles standardisert språk legger grunnlaget for å kunne behandle helsefaglige opplysninger på en entydig måte. Helseplattformen i helseregion Midt-Norge har gått foran. Det legges opp til at standardisert språk på sikt skal innføres i øvrige virksomheters journalsystemer og de nasjonale e-helseløsningene. Innføringen vil skje trinnvis på egnede områder og basert på erfaringene med standardisert språk i Helseplattformen. Program kodeverk og terminologi avsluttes i 2023, og går i 2024 over i forvaltning.

Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisjustering:

• Det foreslås å flytte totalt 194,2 mill. kroner knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen, jf. nærmere omtale under post 01.

• Bevilgningen foreslås økt med 56 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 710, post 23.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Som følge av endringene i sentral helseforvaltning som trer i kraft 1. januar 2024 vil Folkehelseinstituttet rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummeringer og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen det brede folkehelsefeltet og helse- og omsorgsfeltet samles i Helsedirektoratet. Innenfor smittevern og miljømedisin vil imidlertid Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner herunder registeranalyser og statistikk. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver innenfor smittevern og miljømedisin samles i Helsedirektoratet. Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som i dag ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre. Videre flyttes anskaffelsesansvaret på vaksinefeltet og ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter fra Folkehelseinstituttet til Direktoratet for medisinske produkter. Se nærmere omtale under innledningen til programkategori 10.40, kap. 740, 744 og 746.

Samfunnsoppdrag og roller

Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. På denne måten bidrar Folkehelseinstituttet til bedre helse i Norge og globalt.

Innenfor områdene smittevern og miljømedisin dekker Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag også gjennomførings- og overvåknings-, og rådgivningsfunksjoner inkludert registeranalyser og statistikk. Instituttet skal overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, utføre helseanalyser og drive forskning på smittevernområdet. Videre skal instituttet overvåke befolkningens eksponering for faktorer i miljøet som kan påvirke helsen og medføre negative helseeffekter.

Instituttets kjerneoppgaver er kunnskap, beredskap og infrastruktur, jf. nærmere omtale under.

Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål.

Globalt samarbeid er avgjørende for å løse instituttets nasjonale oppgaver. Instituttet er godkjent institusjon for utdanning i felt-epidemiologi, legespesialistutdanning og bidrar i undervisning i universitets- og høyskolesektoren.

Myndighetsfunksjoner

Folkehelseinstituttet har et samlet ansvar for nasjonale helseregistre, inkludert Helsedataservice. Dette innebærer at instituttet har myndighet til å fatte vedtak om tilgjengeliggjøring av helsedata fra registrene, jf. helseregisterloven og forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata.

Når det er nødvendig for å sette i verk tiltak eller for å få oversikt og kontroll ifb. smittsomme sykdommer eller andre beredskapssituasjoner, kan Folkehelseinstituttet kreve opplysninger fra angitte offentlige og private helse- og omsorgstjenester uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, jf. smittevernloven og helseberedskapsloven.

Forvaltningsoppgaver

Instituttet forvalter helsedata som nasjonal infrastruktur for egen og andres kunnskapsproduksjon gjennom dataansvaret for en rekke nasjonale helseregistre samt biobank og nasjonale helseundersøkelser.

Fagutvikling og innovasjon

Folkehelseinstituttet driver fagutvikling på samtlige av instituttets fagområder. Instituttets rolle som uavhengig kunnskapsprodusent krever kontinuerlig faglig oppdatering. Dette skjer gjennom oppfølging av og deltakelse i forskning og nettverk, og gjennom å bidra til den nasjonale og internasjonale kunnskapsbasen om folkehelse, folkehelsetiltak og helse- og omsorgstjenester. Instituttet driver bl.a. en rekke utviklingsprosjekter for digitalisering av virksomheten og tjenestene, helseundersøkelser, samt satsinger på tiltaksforskning, sykdomsbyrdeanalyser, kunnskapsoppsummeringer av folkehelsetiltak, folkehelse globalt, helse- og helsetjenesteanalyser, og samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenestene. Instituttet har et nasjonalt samordningsansvar for psykisk helse på folkehelseområdet.

Kommunikasjon

Folkehelseinstituttet skal bidra til opplyst samfunnsdebatt ved å være åpen om forskning, analyse, vurderinger og råd, arbeidsprosesser og finansiering. Videre har instituttet lovpålagte oppgaver knyttet til smittevern og beredskap som særlig krever rask og åpen kommunikasjon overfor beslutningstakere lokalt, nasjonalt og internasjonalt, media og befolkningen generelt. Instituttet skal nå alle, og møte befolkningen og ulike samfunnsaktører på deres premisser. For å oppnå dette må instituttet ha god dialog med brukerne og systematisk innhente tilbakemeldinger på arbeid, råd og kommunikasjon. Folkehelseinstituttet skal bruke et klart språk og de kanalene for kommunikasjon som til enhver tid er mest relevante for instituttets målgrupper.

Årsverk

Folkehelseinstituttet hadde 1 136 årsverk ved utgangen av 2021, mot 1096 årsverk ved utgangen av 2022. I underkant av 13 pst. av årsverkene i 2022 var knyttet til oppgaver finansiert av eksterne aktører. Medarbeidere ved instituttet er lokalisert i Oslo, Bergen og Levanger. Fra 1. januar 2024 vil instituttet også ha lokalisering i Trondheim og på Tynset.

God kunnskap

Folkehelseinstituttet produserer kunnskap som skal bidra til god helse for alle, ved å gi beslutningstakere nasjonalt, regionalt, lokalt og globalt, et godt grunnlag for å utforme politikk og tjenester, og ved å styrke befolkningens helsekompetanse slik at alle kan ta kunnskapsbaserte beslutninger.

Folkehelseinstituttet er avhengig av velfungerende infrastruktur, som gjør det mulig å gjennomføre god forskning og annen kunnskapsproduksjon, som helseregistre, befolkningsbaserte helseundersøkelser og moderne laboratorier.

I 2023 opprettet Folkehelseinstituttet nasjonalt kompetansemiljø i Levanger for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kompetansemiljøet skal bidra til fagutvikling og spredning av kunnskap, forskning og kompetanse til kommunene på områdene helsestasjons- og skolehelsetjenesten omfatter. Kompetansemiljøet skal gi råd og veiledning om god faglig praksis, og legge til rette for å dele erfaringer og kunnskap på tvers av kommunene, samt bidra til styrket kunnskap på tjenestens områder.

Forskning

Folkehelseinstituttet har kompetanse på, og driver forskning og helseanalyse på en rekke sentrale områder innenfor folkehelse, som smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, legemiddelepidemiologi, miljøfaktorers og klimaendringers innvirkning på folkehelsen og på helse- og omsorgstjenestene. Folkehelseinstituttet publiserte 947 vitenskapelige artikler i 2022, 29 pst. på nivå 2.

Ny kunnskap skaffes bl.a. gjennom systematisk og vedvarende innsamling, analyse og deling av kunnskap om sykdom og faktorer som påvirker sykdomsrisiko.

Folkehelseinstituttet jobber for å utvide kunnskapsgrunnlaget for å løse store helseutfordringer gjennom forskning og analyse, basert på bl.a. befolkningsundersøkelser, helseregistre og biologisk materiale.

Folkehelseinstituttet har et nasjonalt ansvar for å samordne datakilder og kunnskapsmiljøer innen psykisk helse, med hovedvekt på forebygging. For å få økt kunnskap om årsaken til, og konsekvensen av, den observerte økningen av psykiske plager og lidelser hos unge, har instituttet initiert samarbeid mellom ulike norske ressursmiljøer på feltet, bl.a. om å styrke kunnskapen om psykiske plager og lidelser blant studenter og ungdom.

Folkehelseinstituttet har fått økte oppgaver på tobakksfeltet knyttet til gjennomføring av EUs tobakksdirektiv og vurderinger av nye tobakks- og nikotinprodukter. Kostnadene for 2024 er estimert til 4,5 mill. kroner og vil dekkes inn gjennom gebyrinntekter fra tobakksindustrien, jf. kap. 3714, post 04. Systemene er under utarbeidelse og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på kostnadene.

Senter for bærekraftig kosthold startet i januar 2023 og skal være et ledende kunnskaps- og forskningssenter som baner vei mot et mer bærekraftig kosthold, gjennom tverrfaglig forskning og overvåkning.

Folkehelseinstituttet vil være en viktig aktør i arbeidet med å fremskaffe mer kunnskap om sårbarhet, sykdomsbyrde og tilpasningsbehov av klimaendringene, og skal bidra, sammen med Helsedirektoratet, til at helse- og omsorgssektoren når sine forpliktelser på klimaområdet, inkludert COP26-helseprogram og erklæringen Acceleration action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future som Norge sluttet seg til i 2023.

Overvåkning

Innen smittevernet overvåker Folkehelseinstituttet den nasjonale epidemiologiske situasjonen og deltar i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen. Instituttet samler inn, sammenstiller og analyserer data om smittsomme sykdommer, smittestoffer, immunitet, vaksinasjon, resistens og eventuelt relevant atferd og tilbakemelding om resultatene til bruk for smittevernet. Herunder beskrive sykdomsbyrden etter tid, sted og demografiske forhold, samt oppdage utbrudd og nye smittestoffer. Sammen med annen kunnskap gir denne overvåkingen et avgjørende grunnlag for risikovurdering, forskning, opplysning, rådgivning, håndtering og evaluering i smittevernet. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varslingssystem for utbrudd og andre folkehelsekriser for WHO og det europeiske smittevernbyrået (ECDC).

Folkehelseinstituttet skal sikre oppfølging av vaksiner i vaksinasjonsprogrammene. Oppfølging av vaksiner innebærer bl.a. å skaffe gode data og analyser av vaksinasjonsdekning, forekomst av sykdom, immunitet i befolkningen, uønskede hendelser etter vaksinering og holdninger til vaksine.

Metodevurdering og kunnskapsoppsummering

Solide og uavhengige oppsummeringer av eksisterende kunnskap om helse og helsetjenester er avgjørende for å få gode beslutninger om å innføre eller avvikle en rekke tiltak, både nasjonalt, regionalt og kommunalt, samt for å kunne lage gode framskrivinger eller analyser. Folkehelseinstituttet leverer kunnskapsoppsummeringer, metodevurderinger og beslutningsstøtte rundt effekt, sikkerhet og helseøkonomi.

Instituttet har også forsterket samarbeidet med andre samfunnssektorer rundt kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger, med særlig fokus på bruk av mini-metodevurderinger og andre verktøy for å generere kunnskap fra kommunale helse- og omsorgstjenester om både effekt og betydning for ressursbruk. Formålet med dette arbeidet er å gi kommunene et bedre grunnlag for å kunne ta beslutninger i tråd med de vedtatte prioriteringskriteriene.

Som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen overtar Direktoratet for medisinske produkter det helhetlige ansvaret for metodevurderinger og metodevarsling, og miljøet i Folkehelseinstituttet som driver med metodevurderinger innen dette området flyttes til Direktoratet for medisinske produkter. Folkehelseinstituttet har ansvar for utføring av metodevurderinger som ikke gjelder legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr, som metodevurderinger av folkehelsetiltak, organisatoriske tiltak, samt tiltak der medisinske produkter ikke inngår som vesentlig komponent. Dette kan eksempelvis inkludere digitale løsninger som ikke omfatter bruk av medisinsk utstyr klassifisert etter EUs regelverk for medisinsk utstyr og in-vitro medisinsk utstyr.

Evaluering av tiltak

Folkehelseinstituttet bidrar til å styrke folkehelsen gjennom å skaffe vitenskapelig kunnskap om iverksatte og planlagte tiltak. Dette inkluderer kunnskap om effekten av tiltak, og om forholdet mellom tiltakenes ressursbruk og nytte. For å skaffe denne kunnskapen kreves god og godt dokumentert forskning, høy kompetanse og oppdaterte verktøy og metoder. Instituttet skal gi råd om effekt av tiltak som kan virke helsefremmende eller forebyggende, innenfor områder som bl.a. smittevern og vaksinasjon, ikke-smittsomme sykdommer, sosial ulikhet, psykisk helse og rus, oppvekstsvilkår for barn og unge, legemiddelbruk og bruk og kvalitet i helsetjenestene. Folkehelseinstituttet utarbeidet i 2023 en rapport om metoder og indikatorer for kartlegging og overvåkning av matomgivelser i Norge. Rapporten vil være viktig i det videre arbeidet på kostholdsområdet, sammen med kartleggingen av hvordan fylker og kommuner jobber for å fremme et sunt, klimavennlig og bærekraftig kosthold. Senter for evaluering av folkehelsetiltak samarbeider bl.a. med kommunene for å undersøke effekten av ulike tiltak, med utgangspunkt i Program for folkehelsearbeid i kommunene. Evaluering av tiltak krever også samarbeid med forvaltningen og tjenestene.

Europeisk samarbeid

Folkehelseinstituttet deltar i en rekke samarbeidsprosjekter under EUs helseprogram (EU4Health), bl.a. som vitenskapelig leder av det europeiske myndighetssamarbeidet på forebygging av kreft og smittsomme sykdommer (JA-PreventNCD) som starter i 2024. Instituttet skal videreføre sitt arbeid som kontaktpunkt for EMCDDA som fra 2024 endrer navn til European Union Drugs Agency (EUDA), jf. omtale under kap. 703 Internasjonalt samarbeid.

Kunnskap for å møte de globale helseutfordringene

Folkehelseinstituttet har aktiviteter innen global helse og arbeider for å redusere den globale sykdomsbyrden knyttet til klimaendringer, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, samt for å bedre tilgang til og kvalitet på helsetjenester i verden.

For den globale folkehelsen blir klima- og miljøendringene en av de største utfordringene i årene som kommer, og det er behov for kunnskap om tiltak for å redusere og forebygge negative helseeffekter.

For å bekjempe smittsomme- og ikke-smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens samarbeider instituttet tverrsektorielt med myndigheter, forskningsmiljøer og søsterinstitusjoner for å dele kunnskap og kompetanse.

Også innen global helse arbeider Folkehelseinstituttet med å produsere og oppsummere forskning for bedre beslutningsgrunnlag for helsepersonell og helsemyndigheter, samt for pasienter og befolkningen. De neste årene vil instituttet ha oppmerksomhet på samspillet mellom helsetjenesten og øvrig folkehelsearbeid, inkludert i håndteringen av epidemier og folkehelsekriser.

For å styrke global helseberedskap er det viktig å videreutvikle infrastruktur og kunnskapssystemer som gjør det mulig å håndtere kriser effektivt og kunnskapsbasert. Folkehelseinstituttet produserer forskningsbasert kunnskap om implementering for å kunne identifisere effektive strategier og tilnærminger for å løse globale helseutfordringer.

Kunnskapsdeling

Instituttet driver kontinuerlig videreutvikling av måter og arenaer for deling av kunnskap. Målet er å gi kommunene, fylkene og nasjonale myndigheter god oversikt om helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag for å iverksette tiltak – både i beredskapssituasjoner og i det løpende folkehelsearbeidet, samt å gi befolkningen tilgang til kunnskap som kan bidra til gode helsebeslutninger.

I 2023 utarbeidet og publiserte instituttet folkehelseprofiler for kommunene, fylkene og bydelene, og oppvekstprofiler i samarbeid med andre offentlige etater. Ulike indikatorer gir oversikt over påvirkningsfaktorer lokalt, også for faktorer knyttet til sosial ulikhet. Senter for sykdomsbyrde utarbeider fylkesvise oversikter som viser ulikheter i sykdomsbyrde og betydning av risikofaktorer for de ulike regionene. Mange av de aktuelle folkehelseutfordringene krever samarbeid på tvers av samfunnssektorer. Ett av virkemidlene er å kombinere helsedata med informasjon fra andre sektorer, for eksempel miljø- og samferdselssektoren, arbeidsmarkedet, utdanningssektoren, landbruk, og barne- og familievern. Ansvar for innhold, analyse og formidling av folkehelseprofilene og oppvekstprofilene flyttes til Helsedirektoratet fra 2024.

Koronapandemien og videre kunnskapsutvikling

Den vitenskapelige kunnskapen som understøtter håndtering av kriser, må både være pålitelig og kunne fremskaffes rask. Kunnskapsresponsen ved instituttet inkluderer bl.a. overvåking, kunnskapsoppsummeringer, analyser og forskning. Beredskapsregisteret Beredt C19 har, i tillegg til å gi informasjon om smitteutvikling, og sykdomsbyrde og vaksinens effekt og sikkerhet i sanntid, gitt grunnlag for analyser som har bidratt til bedre risikovurderinger og kunnskap for håndteringen av pandemien. Instituttet jobber nå kontinuerlig med å sikre videre utvikling av overvåkningen og kunnskapssystemet som trengs for å håndtere både hverdag og krise. Nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid har vært svært viktig under håndteringen av koronapandemien, og vil bli stadig viktigere fremover.

God beredskap

God helseberedskap handler om evnen til å forebygge og oppdage helsetrusler raskt, og iverksette effektive tiltak som beskytter liv og helse når en krise inntreffer. Folkehelseinstituttet har en viktig rolle i Norges helseberedskap og en rekke spesialiserte operative funksjoner og nasjonale tjenester. Folkehelseinstituttets beredskaps- og sikkerhetsansvar er bl.a. forankret i helseberedskapsloven, smittevernloven og sikkerhetsloven, samt i overordnede nasjonale beredskapsplaner som Nasjonal helseberedskapsplan, Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter og fagmiljøer.

Instituttet driver kontinuerlig overvåking og tilbyr i beredskapssituasjoner kunnskapsstøtte for operative og strategiske beslutninger, samt råd og tjenester. Det gjelder særlig utbrudd av smittsomme sykdommer og miljø- og kjemikaliehendelser. Instituttet skal gi myndigheter og operative enheter kunnskapsstøtte og råd om forekomst, risiko og helsekonsekvenser av hendelser.

Spesialiserte beredskapsfunksjoner

På smittevernområdet vil Folkehelseinstituttet gjennom overvåkning og varslingsordninger oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer, varsle relevante instanser om disse og gi faglig bistand og råd for å bringe utbruddene under kontroll. Under utbrudd er instituttet en sentral rådgiver for regjering, direktorater, kommunene, helsetjenesten, befolkningen og en rekke aktører i andre samfunnssektorer.

Instituttet driver nasjonalt mikrobiologisk beredskapslaboratorium for påvisning av høypatogene agens og mulige biologiske terroragens. Døgnåpne beredskapstelefoner inkluderer smittevernvakt og mikrobiologisk beredskapsvakt. Folkehelseinstituttet er nasjonalt kontaktpunkt for varsler til og fra ECDC og WHO om grensekryssende helsetrusler.

Ved miljø- og kjemikaliehendelser som kan skade helsen, bistår Folkehelseinstituttet kommuner, nødetater, helsetjenesten og befolkningen med råd om helserisiko forbundet med akutt eller langvarig eksponering. Instituttet har nasjonale funksjoner som Nasjonal vannvakt, vaktordning for kjemikalieberedskap (akutte forgiftninger) i form av Giftinformasjonen, og døgnåpen varslingsordning for kommunenes varslingsplikt i forskrift om miljørettet helsevern.

Koronapandemien og videre utvikling av beredskapen

Folkehelseinstituttet har i 2023 prioritert å understøtte håndteringen av covid-19-pandemien, i tråd med regjeringens strategi- og beredskapsplan. Bl.a. har arbeidet med overvåking av smittsomme sykdommer og virusvarianter vært viktig. Koronahåndtering i instituttet vil fortsette i 2024 da det fremdeles er behov for overvåking og beredskap slik at en uheldig utvikling kan oppdages, bli vurdert og tidlig håndtert. Det forventes at det vil være behov for vaksinasjon i 2024, og oppfølging av koronavaksinasjonsprogrammet vil bli viktig. Det vil være behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag for vaksineanbefalinger fra instituttet også i tiden fremover. Se også omtale under. kap. 710 Vaksiner mv.

Effektive tjenester og infrastruktur

Godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester bygger i økende grad på pålitelige data om helse og helsetjenester. I kriser er det særlig viktig med sanntidsdata. Folkehelseinstituttet har også ansvar for og andre tjenester som bidrar til gode data, som for eksempel biobanker og laboratorietjenester. Plassering av laboratoriedrift og laboratoriefunksjoner innen mikrobiologi/smittevern i den sentrale helseforvaltningen skal utredes med mål om en hensiktsmessig, kostnadseffektiv og tverrsektoriell organisering.

Folkehelseinstituttet får fra 1. januar 2024 et samlet ansvar for nasjonale helseregistre, og for Helsedataservice og arbeidet med å forenkle tilgang til helsedata. Folkehelseinstituttet får med dette ansvaret for Kreftregisteret, Nasjonalt pasientregister og Kommunalt pasientregister og vedtaksmyndighet for utlevering av data fra helseregistrene. Folkehelseinstituttet har også ansvar for helseundersøkelser og andre tjenester knyttet til innsamling, forvaltning, analyser og utlevering av data. Det er stor etterspørsel etter helsedata og det er en prioritert oppgave og å utvikle tjenestene for å forbedre tilgangen til data, statistikk og analyser.

Nasjonale helseregistre

Et samlet ansvar for de nasjonale helseregistrene i Folkehelseinstituttet skal bidra til å forbedre og effektivisere forvaltning og utvikling av registrene og legge til rette for enklere tilgang til helsedata og økt bruk av datamaterialet.

Folkehelseinstituttet etablerte i 2022 et personidentifiserbart register for legemiddelbruk. Registeret inneholder informasjon om alle utleveringer av legemidler fra apotek. Informasjon fra registeret skal benyttes til forskning, helseovervåkning og styring. Folkehelseinstituttet har videre satt i gang arbeid for å inkludere data om legemidler fra institusjon i registeret.

Folkehelseinstituttet har som oppfølging av endringene i Bioteknologiloven, satt i gang et arbeid med å hente inn nye data om fosterdiagnostikk og assistert befruktning til Medisinsk fødselsregister.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er under utvikling med nye datakilder og hyppigere oppdatering av data fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Prioriterte områder for utvikling av registeret er ytterligere datafangst fra allmennlegetjenesten, omsorgstjenestene og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det arbeides også med innsamling av data fra døgnenheter for kommunal øyeblikkelig hjelp og offentlig og privat tannhelsetjeneste.

Norsk pasientregister (NPR) ble i 2022 utvidet med data om medisinsk strålebruk og radiologi og det pågår arbeid med å understøtte endringene på nasjonale pasientforløp på psykisk helse-området. Det arbeides med løsninger både for NPR og KPR for å svare ut behovet for kontinuerlig oppdaterte registerdata.

Helsedataservice

Oppgavene til Helsedataservice inkluderer søknadsbehandling og veiledning, forvaltning av tjenestene på helsedata.no med søknadsskjema, oversikt over registre, variabler og variabelutforsker, og innbyggertjenester på helsenorge.no. Videre er det etablert et samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, SSB og SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør om bedre utnyttelse av eksisterende data- og analyseinfrastrukturer.

Målet er å legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling. Endringene i helseforvaltningen med samlet organisering av helseregistrene skal bidra til å styrke dette arbeidet. Det er en prioritert oppgave å legge til rette for enklere og raskere tilgang til helsedata gjennom videreutvikling av tjenestene til Helsedataservice og utvikling av mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende data- og analyseinfrastrukturer. Søknadsskjema, informasjon og veiledning til søkere er under kontinuerlig forbedring og det arbeides med å inkludere flere datakilder og gjøre tilgjengelig detaljert informasjon om variablene (metadata) i variabelkatalogen.

Helse- og omsorgsdepartementet legger vekt på at det nasjonale arbeidet ses i sammenheng med europeisk arbeid på området, jf. Europakommisjonens forslag til en forordning om det europeiske helsedataområdet, European Health Data Space (EHDS). Formålet med forordningen er å styrke helseberedskapen, sikre innbyggernes tilgang til egne helseopplysning og være et fundament for sikker tilgang til og bruk av helsedata i EU. Norge deltar aktivt i flere av EUs prosjekter relatert til utvikling av det europeiske helsedataområdet.

Befolkningsbaserte helseundersøkelser

Folkehelseinstituttet har ansvar for flere befolkningsbaserte helseundersøkelser, bl.a. årlige befolkningsundersøkelser om bruk av tobakk og rusmidler. De siste fem årene har også nye helseundersøkelser blitt etablert. Dataene fra helseundersøkelsene gir verdifull informasjon om helsetilstand, årsak til sykdom, livskvalitet og andre forhold som påvirker folkehelsen. Folkehelseinstituttet har ansvar for innsamling, forvaltning og utlevering av data og biologisk materiale fra helseundersøkelsene.

Den største pågående helseundersøkelsen er Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) som startet rekrutteringen i 1999 og har nærmere 300 000 deltakere fra den norske befolkningen. MoBa er unik i verdenssammenheng som kunnskapsressurs for sammenhenger mellom arv, genetikk, miljø, sykdom og helse, og er en attraktiv ressurs for å utvikle presisjonsmedisin og persontilpasset medisin. Det er stor og økende etterspørsel om utlevering av data fra MoBa både nasjonalt og internasjonalt.

Folkehelseinstituttet har siden 2015 i samarbeid med fylkeskommunene etablert folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS). Målet er å undersøke helsetilstanden i de ulike fylkene og de positive og negative faktorene som påvirker den. Folkehelseinstituttet etablerer en nasjonal helseundersøkelse (NHUS) som skal være landsrepresentativ, og målet er å undersøke helsetilstanden i befolkningen, herunder data om helse, trivsel og levevaner. FHUS og NHUS gir styringsinformasjon til helseforvaltningen og andre relevante samfunnssektorer.

Folkehelseinstituttet vil utarbeide et forslag til hvordan en systematisk kartlegging av kvinners mulighet til å amme i arbeidstiden, i tråd med helsefaglige råd kan gjennomføres. Instituttet skal i samarbeid med Helsedirektoratet ta initiativ til et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, relevante brukerorganisasjoner og kompetansemiljøer innen amming, med mål om å gjøre regelverket om ammefri bedre kjent og praktisert, jf. omtale i folkehelsemeldingen.

Brukererfaringsundersøkelser

Folkehelseinstituttet har i 2023 gjennomført jevnlige undersøkelser om brukererfaringer og brukeropplevd kvalitet for å fremskaffe representativ og pålitelig kunnskap om hvordan helsetjenesten oppleves av brukerne. Forskningsbaserte mål på brukeropplevd kvalitet er et viktig verktøy i helsetjenestenes arbeid med å forbedre sine tjenester.

Undersøkelsene er rettet mot både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og populasjonen er pasienter, brukere og foresatte/pårørende. Pasientrapporterte erfaringer med helsetjenester handler om individuelle oppfatninger om i hvilken grad helsetjenesteleveransen svarer til individuelle behov. Det vises også til omtale under kap. 762, post 21. Fra og med 2024 flyttes ansvaret for at det gjennomføres bruker- og pasienterfaringsundersøkelser til Helsedirektoratet.

Innbyggertjenester

Folkehelseinstituttet skal utvikle flere innbyggertjenester der målet er å gi innbyggerne innsyn i egne data. Det er utviklet flere innsyns- og samtykketjenester på helsenorge.no, herunder innsyn i egne vaksiner, innsyn i medisinsk fødselsregister og i registrert koronasmitte. I 2024 skal innbyggerne også få innsyn i egne data i Legemiddelregisteret.

Folkehelseinstituttet har ansvaret for den nasjonale Giftinformasjonstjenesten, som er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Informasjonstjenesten benyttes av både innbyggere og helsepersonell. Giftinformasjonen mottar henvendelser fra allmennheten og helsetjenesten 24/7 og svarer på i underkant 50 000 henvendelser per år, i tillegg til om lag 0,6 mill. årlige treff på nettsidene til allmennheten.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

God kunnskap og vitenskapelig dokumentasjon er avgjørende for å nå målene i mat- og miljøpolitikken. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er en tverrfaglig, uavhengig komité. VKM har egne vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juni 2022. Komiteen består av om lag 120 vitenskapelige nasjonale og internasjonale eksperter innen en rekke fagfelt og fra ulike vitenskapelige institusjoner i Skandinavia. VKM utfører uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger, nytte- og risikovurderinger og andre typer vitenskapelige vurderinger på mat-, helse- og miljøområdet på oppdrag fra Mattilsynet, Miljødirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter VKM har også en intensjonsavtale med Helsedirektoratet. Sekretariatet er norsk kontaktpunkt for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), deltar i EFSA Advisory Forum og i EFSAs faglige nettverk. VKM er vitenskapelig myndighet for konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) i Norge. Administrativt er sekretariatet en egen organisatorisk enhet i Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet har ingen faglig instruksjonsrett over sekretariatet. Det er igangsatt et arbeid for å gjennomføre en ekstern evaluering av VKM.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 4,1 mill. kroner knyttet til drift av tilbud vaksinasjon mot kikhoste til gravide kvinner for å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn i perioden fra fødsel fram til barnet selv er vaksinert, jf. omtale under kap. 710, post 21.

• Det foreslås å øke bevilgningen med 56 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet, jf. omtale under kap. 710, post 23. Regjeringen vil komme tilbake til vurdering av behov for vaksinasjon høsten 2024 ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. omtale under kap. 710, post 23.

• Det foreslås å flytte 3,4 mill. kroner til kap. 714, post 22, slik at alle utgifter knyttet til gebyrer og sektoravgifter på tobakksområdet samles på kap. 714, post 22, jf. omtale der.

• Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til dekning av ekstraordinær arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 850 000 kroner i 2024.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Det foreslås å flytte 194,2 mill. kroner knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen herunder:

• 136,6 mill. kroner fra kap. 732, post 70 knyttet til at Kreftregisteret flyttes fra Helse Sør-Øst RHF til Folkehelseinstituttet.

• 74,9 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til kap. 740, post 01 knyttet til overføring av oppgaver innen smittevern, folkehelse, miljørettet helsevern, helse- og omsorgstjenester og global helse fra Folkehelseinstituttet til Helsedirektoratet.

• 108,5 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 745, post 01 knyttet til at helseregistrene i Helsedirektoratet flyttes til Folkehelseinstituttet.

• 57,1 mill. kroner fra kap. 744, post 01 til kap. 745, post 01 knyttet til at helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse flyttes til Folkehelseinstituttet.

• 30,4 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til kap. 746, post 01 knyttet til at ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Direktoratet for medisinske produkter.

• 2,8 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til kap. 700, post 01 knyttet justering i oppgaver mellom etat og departement på området global helse, bl.a. oppfølging av WHO og i lys av plassering av beredskapsoppgaver.

Tilbud om kikhostevaksine til gravide kvinner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet

Det foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner til Folkehelseinstituttets arbeid med å etablere et tilbud om kikhostevaksine til gravide kvinner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Formålet er å forebygge alvorlig kikhostesykdom hos spedbarn i perioden fra fødsel fram til barnet selv er vaksinert. Folkehelseinstituttet skal gjennomføre arbeid med informasjon om tiltaket, opplæring til helsetjenesten, og oppfølging av tiltakets sikkerhet og effekt. Se også omtale under kap. 710, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensende prosjekter, herunder utgifter til eksternfinansierte oppdrag. Se også nærmere omtale under post 01.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering, følgende endringer:

• Bevilgningen foreslås økt med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 3745, post 02 knyttet til brukerinntekter Helsedata.

• Bevilgningen foreslås redusert med 5,4 mill. kroner knyttet til at arbeidet med å utvide Legemiddelregisteret til å omfatte data fra institusjon går over fra utvikling til drift i 2024 og 2025.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeider. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker bl.a. inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet, tilgjengeliggjøring av registerdata til kunnskapsproduksjon og laboratorieprøver. Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering, følgende endringer:

• Øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 745, post 21, jf. omtale der.

Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer til å bli kompatibelt med den europeiske databasen for medisinsk utstyr – EUDAMED, jf. omtale under kap. 746, post 21.

• Bevilgningen foreslås økt med 33,1 mill. kroner som konsekvens av planlagte endringer i sentral helseforvaltning.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Statens legemiddelverk skifter fra 1. januar 2024 navn til Direktoratet for medisinske produkter, og etaten får i tillegg oppgaver innenfor blod, celler og vev, vaksineanskaffelser og et helhetlig ansvar innenfor metodevurderingsområdet. Etaten vil som i dag ha ansvar for legemidler og medisinsk utstyr (medisinske produkter), inkludert regulatoriske virkemidler for å sikre tilgang til produktene (forsyningssikkerhet) og en forsterket rolle for nasjonale innkjøp. Etaten får et helhetlig ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter, anskaffelsesansvar på vaksinefeltet og ansvar for området blod, celler og vev. Se nærmere omtale under innledningen til programkategori 10.40, kap. 740 og 745.

Samfunnsoppdrag og roller

Direktoratet for medisinske produkter skal være fag- og tilsynsmyndighet for medisinske produkter. Direktoratet skal bidra til å sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, at legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og å legge til rette for forskning og innovasjon. For medisinsk utstyr og blod, celler og vev skal etaten påse at produktene som produseres og omsettes i Norge er effektive, trygge og sikre. Direktoratet skal vurdere og sammenstille kunnskap om medisinske produkter, bidra til at innføring av metodene i den offentlige helsetjenesten er i tråd med prinsippene for prioritering og verdigrunnlaget for helsetjenesten.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for medisinske produkter godkjenner hvilke legemidler som kan markedsføres i Norge og fastsetter prisen på reseptpliktige legemidler til mennesker. Direktoratet fatter videre vedtak om hvilke legemidler som skal gis forhåndsgodkjent refusjon innenfor blåreseptordningen hvis budsjettkonsekvensen er under fullmaktsgrensen. Direktoratet fatter vedtak om apotekkonsesjon og om tillatelse til tilvirknings- og grossistvirksomhet med legemidler, og er tilsynsmyndighet overfor legemiddelprodusenter, grossister og apotek.

Direktoratet har også myndighetsoppgaver etter regelverket om e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, samt for området blod, celler og vev.

Direktoratet for medisinske produkter representerer Norge i ulike internasjonale fora på områdene for legemidler, medisinsk utstyr, blod, celler og vev samt e-sigaretter.

Markedstilsyn, utpeking og tilsyn av norsk kontrollorgan, regelverksutvikling og fortolkning på området medisinsk utstyr er også direktoratets ansvar.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for medisinske produkter er gjennom forskrifter tillagt forvaltningsmyndighet for regulering av markedet for medisinske produkter.

Oppgavene til Direktoratet for medisinske produkter omfatter utredning av kvalitet, sikkerhet og effekt og vurdering av nytte-risikoforholdet ved godkjenning av legemidler (markedsføringstillatelse), godkjenning av produktinformasjon (preparatomtale, pakningsvedlegg og merking) og endringer og vedlikehold av markedsføringstillatelser for legemidler. Videre omfatter oppgavene fastsettelse av maksimalpris og trinnpris for reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse til mennesker, metodevurdering av medisinske produkter, opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon, bivirkningsovervåking, kvalitetskontroll og tilsyn med aktører i legemiddelforsyningskjeden og legemiddelreklame. I tillegg har direktoratet ansvar for håndtering av meldinger om legemiddelmangel og å bidra til å løse akutte mangelsituasjoner. Videre inngår veiledning om riktig legemiddelbruk, godkjenning av legemiddelutprøvinger, utviklingsplaner for legemidler til barn og godkjenning av avansert terapi. Direktoratets oppgaver omfatter også utredning av dokumentasjon for miljøkonsekvenser av legemiddelbruk.

Direktoratet arbeider med å tilrettelegge for systematisk veiledning av norske aktører innen legemiddelforskning og legemiddelutvikling. Direktoratet har også ansvar for regelverket som fastslår hva som er narkotiske stoffer (narkotikalisten) og forvalter ordningen med salg av legemidler utenom apotek. Videre er Direktoratet for medisinske produkter tilskuddsforvalter for Relis (regionale legemiddelinformasjonssentre) og Vetlis (Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter) og Norsk legemiddelhåndbok.

Direktoratet for medisinske produkter forvalter regelverket for medisinsk utstyr og fører tilsyn med at regelverket etterleves. Sentrale forvaltningsoppgaver er veiledning av aktørene, vurdering av søknader om kliniske studier og tilsyn med markedsaktørene og tekniske kontrollorgan. Direktoratet skal arbeide aktivt for at relevante aktører er kjent med gjeldende regelverk, og være en pådriver for å formidle viktig informasjon om sikkerhet ved medisinsk utstyr. Direktoratet forvalter en ordning med registrering av homøopatiske legemidler, og fra 2018 har Legemiddelverket hatt ansvar for å forberede og etter hvert forvalte en registreringsordning for elektroniske sigaretter.

Direktoratet er etter tobakksskadeloven med forskrifter tillagt ansvar for å gjennomgå registreringer av e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere, og føre tilsyn med at disse overholder gjeldende krav til produktsikkerhet, innholdsstoffer, merking, utforming mv. Regelverket har enda ikke trådt i kraft, men ikrafttredelse forventes ved årsskiftet 2023/2024.

Fagutvikling

Direktoratet for medisinske produkter skal følge med på forhold som påvirker målene for politikken innenfor etatens ansvar, og gi råd og veiledning på området medisinske produkter. Direktoratet skal sammenstille kunnskap og erfaringer, og gjennomføre utredninger og situasjonsanalyser innenfor etatens ansvarsområder.

Kommunikasjon

Direktoratet for medisinske produkter skal, i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken, ha kunnskap om sine målgrupper og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Direktoratet skal formidle kunnskap og innsikt i relevante tema og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Direktoratet skal ha en bred kontaktflate og bidra til gode helse- og omsorgstjenester.

Årsverk

Legemiddelverket hadde om lag 328 årsverk ved utgangen av 2022. Antall årsverk inkluderer noen midlertidige engasjementer og administrative ansettelser på grunn av koronapandemien.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 9 mill. kroner til drift av koronavaksinasjonsprogrammet.

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner som følge av flytting av midler til forvaltning og drift av arbeid med medisinsk utstyr fra kap. 717, post 21.

• Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner knyttet til videreført arbeid med å etablere en oppgjørsløsning for konfidensielle priser for legemidler finansiert av Folketrygden.

• Bevilgningen foreslås økt med 1,4 mill. kroner knyttet til arbeid med tilsyn av beredskapslager for legemidler jf. omtale under kap. 702 post 22 og 72.

Endringer i den sentrale helseforvaltningen

Det foreslås å flytte 33,1 mill. kroner knyttet til endringer i den sentrale helseforvaltningen, herunder:

• 30,4 mill. kroner fra kap. 745, post 01 til kap. 746, post 01 knyttet til at ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter og anskaffelsesansvaret innen vaksinefeltet flyttes fra Folkehelseinstituttet til Direktoratet for medisinske produkter.

• 2,8 mill. kroner fra kap. 740, post 01 til kap. 746, post 01 knyttet til at fagområdet for blod, celler og vev flyttes fra Helsedirektoratet til Direktoratet for medisinske produkter.

God kvalitet ved behandling med legemidler

Søknader om markedsføringstillatelser for viktige/nye innovative legemidler behandles innenfor et europeisk samarbeid hvor Norge har de samme plikter og rettigheter som andre europeiske land. Aktiv og målrettet deltagelse i det europeiske samarbeidet gir arbeidsdeling, styrker kvaliteten på vedtakene som fattes og bidrar til å sikre god nasjonal forvaltning. Direktoratet for medisinske produkter yter særlig innsats innen biologiske og biotilsvarende legemidler, avanserte terapier (celler og vev og genterapi) og legemidler med immunologiske effekter. Kreftlegemidler, vaksiner, antibiotika og legemidler til bruk mot sykdommer i sentralnervesystemet er prioriterte terapiområder. Det europeiske samarbeidet gir Norge muligheter til å effektivisere arbeidet gjennom arbeidsdeling, påvirke godkjenning og bruk av legemidler samt påvirke utforming av det europeiske regelverket. Dette europeiske samarbeidet har vært viktig under pandemien, både for tilgangen til legemidler og nye vaksiner mot covid-19.

Innen legemidler til dyr er legemidler til fisk et spesielt viktig område, da tilgang på effektive vaksiner og andre legemidler har stor betydning for oppdrettsnæringen. Nytt regelverk for legemidler til dyr trådte i kraft i september 2022. Vesentlige endringer er at alle legemidler til dyr skal behandles innenfor det europeiske samarbeidet. Det inkluderer også legemidler og vaksiner til fisk, hvor mange søknader til nå har blitt behandlet nasjonalt.

Antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske markedet er i løpet av de siste ti årene mer enn firedoblet. Samtidig er legemiddelmangel en økende nasjonal og internasjonal utfordring. Det skyldes i stor grad avhengigheten av globale produksjons- og forsyningskjeder. Direktoratet for medisinske produkter har samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI), Farma Norge, Apotekforeningen, Helsedirektoratet, Oslo universitetssykehus HF og legemiddelgrossister for å håndtere utfordringen best mulig. Direktoratet er også aktiv i nordisk og europeisk samarbeid for å bekjempe årsakene til legemiddelmangel.

Bivirkningsovervåking av legemidler til mennesker er viktig for å sikre trygg og riktig bruk. Bivirkningsmeldinger samles i det nasjonale Bivirkningsregisteret ved Direktoratet for medisinske produkter. Data i dette registeret deles internasjonalt. Dette samarbeidet gjør at nye bivirkninger kan identifiseres raskt og at harmoniserte tiltak kan settes i verk.

Direktoratet for medisinske produkter bidrar inn i koronavaksinasjonsprogrammet. Det foreslås 9 mill. kroner til bl.a. saksbehandling av bivirkningsmeldinger, analyse og signaldeteksjon, kobling av registerdata, koordinering med FHI, rapportering og kommunikasjon til helsepersonell og allmennheten og IT-relaterte utviklingsoppgaver knyttet til Bivirkningsregisteret. Regjeringen vil komme tilbake til vurdering av behov for vaksinasjon høsten 2024 ifb. revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. omtale under kap. 710, post 23.

Bivirkningsregisterforskriften ble gjort gjeldende fra 1. januar 2020 og med dette er også meldeplikt for alvorlige og uventede bivirkninger utvidet til å gjelde for alle typer helsepersonell. Felles meldeportal for uønskede hendelser har fått nye tjenester og skiftet navn fra «Én vei inn» til «melde.no» i 2021. Melde.no inkluderer bivirkninger av vaksiner, legemidler, kosmetikk, kosttilskudd, medisinsk utstyr, varsler om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten og uønskede hendelser knyttet til blod, celler, vev og organer (biovigilans). Melde.no skal gjøre det enklere for helsetjenesten, pasienter og pårørende å melde hendelser og å redusere underrapportering, slik at pasientsikkerheten kan forbedres. Videreutvikling av melde.no vil fortsette i 2024 i samarbeid med eierne av ordningene og finansieres i tråd med modellen som er etablert mellom Norsk helsenett SF og aktørene. Det vises til omtale under kap. 701, post 70.

Målsetning for Direktoratet for medisinske produkters tilsynsaktivitet er tilsyn med om lag 10 pst. av virksomhetene i legemiddelforsyningskjeden årlig. I tillegg føres det tilsyn med kliniske legemiddelutprøvinger, systemer for bivirkningsrapportering, blodbanker, legemiddelreklame og virksomheter som håndterer celler og vev. Som følge av Norges internasjonale forpliktelser på legemiddelområdet, gjennomføres også inspeksjoner av legemiddelprodusenter og kliniske utprøvninger i land utenfor EØS.

For å avdekke nye stoffer og stoffgrupper som bør føres opp på narkotikalisten, samarbeider Direktoratet for medisinske produkter med Kripos, Tolletaten og Folkehelseinstituttet. Før oppføring vurderer direktoratet om kriteriene for oppføring på narkotikalisten er oppfylt, bl.a. hvor vanedannende og farlig et stoff er.

Direktoratet for medisinske produkter informerer om riktig medisinsk og økonomisk forskrivning av legemidler. Informasjonsarbeidet er rettet mot både helsepersonell og publikum. For å fremme trygg og effektiv legemiddelbruk har etaten utviklet tjenesten Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (Fest), som en del av e-reseptløsningen. Fest muliggjør oppdatert, kvalitetssikret og lik legemiddelinformasjon i legers elektroniske journalsystemer, i apotekenes ekspedisjonssystem og i journalsystem benyttet av pleie- og omsorgstjenesten. Dataene i Fest inneholder faktainformasjon om legemidler, herunder priser, refusjonsvilkår og legemiddelinteraksjoner. Tjenesten inneholder også informasjon som gjør at legene i forskrivningsprosessen kan få informasjonsvarsler for de legemidlene de er i ferd med å forskrive. Varsler fra Direktoratet for medisinske produkter er også tatt i bruk av Felleskatalogen, og planlegges utvidet til andre informasjonskanaler. Gjennom Safest-prosjektet etableres og tilgjengeliggjøres en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Prosjektet er et samarbeid mellom Direktoratet for medisinske produkter, de regionale helseforetakene, sykehusapotekene og Helsedirektoratet. Prosjektet omfatter fire informasjonsområder, herunder datakvalitet, virkestofforskrivning, produktkoder og ernæringsprodukter. Deler av løsningen er satt i drift i 2021. Prosjektet forventes å være ferdig tidlig i 2024. Løsningen skal forvaltes av Direktoratet for medisinske produkter i samarbeid med overnevnte aktører.

Medisinsk utstyr

To nye forordninger innen medisinsk utstyr er gjennomført i Norge i 2021 og 2022. Nye lovgivningsrammer skjerper kravene til medisinsk utstyr, i tillegg til å fremme innovasjon innen feltet. Rollen som fag- og tilsynsmyndighet er med nytt regelverk betydelig utvidet. Direktoratet for medisinske produkters oppgaver innenfor medisinsk utstyrsfeltet omfatter bl.a. forvaltnings- og rådgivingsoppgaver, tilsyn overfor produsenter, importører, distributører og teknisk kontrollorgan, markedsovervåking, tollsamarbeid, oppfølging av meldinger om svikt og uhell, vurdering av søknader om klinisk utprøving/ytelsesstudier, sammenstilling av kunnskap om effekt, sikkerhet og ressursbruk til metodevurdering, samt internasjonalt samarbeid på feltet.

Medisinsk utstyr dekker et stort spekter av produkter. Produktene blir stadig mer avanserte, og utviklingen går i retning av utvidet bruk av bio-, gen- og nanoteknologi. Samtidig kan utstyret inneholde bl.a. legemidler, celler/vev og derivater av blod. Software kan også være medisinsk utstyr. Nytt regelverk utvider produktomfanget betydelig, og kan også inkludere produkter uten et medisinsk formål.

Som følge av endringer i den sentrale helseforvaltningen overtar Direktoratet for medisinske produkter ansvaret for å gjennomføre metodevurderinger av legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr.

Legemidler skal ha lavest mulig pris

For å sikre lavest mulig pris på reseptpliktige legemidler fastsettes apotekenes maksimale innkjøpspriser (AIP) som gjennomsnittet av de tre billigste av ni land i Vest-Europa. Disse prisene revurderes årlig for de mest omsatte legemidlene. For å utnytte konkurransen i markedet for byttbare legemidler er trinnprissystemet innført. Trinnprissystemet omfatter 153 virkestoff. Direktoratet for medisinske produkter følger utviklingen tett og vurderer løpende opptak av nye legemidler i denne ordningen.

Apotekloven ble i 2021 endret slik at biotilsvarende legemidler kan omfattes av bytteordningen i apotek. Departementet har videre vedtatt endringer i legemiddelforskriften og blåreseptforskriften som omhandler konkrete kuttsatser ved trinnpris for biologiske legemidler samt tekniske endringer for å oppdatere forskriftsverket i tråd med endringene i apotekloven. Regelverksendringene legger til rette for at bytteordningen fremover kan forvaltes i takt med den medisinske og regulatoriske utviklingen, slik at potensialet for konkurranse og lavere legemiddelpriser kan utnyttes best mulig.

Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler

Direktoratet for medisinske produkter har ansvar for å utføre metodevurderinger av legemidler i systemet for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og folketrygdfinansierte legemidler, og fatter beslutning om opptak på forhåndsgodkjent refusjon i blåreseptordningen. Direktoratet har ansvaret for å tidlig varsle om nye legemidler som forventes å komme til Norge.

Legge til rette for forskning og innovasjon

Nytt EØS-regelverk for klinisk utprøvning av legemidler til mennesker trådte i kraft i januar 2022. Vesentlige endringer er at søknader om kliniske utprøvninger som involverer flere land skal sendes inn i en felles europeisk portal og det skal gis ett svar tilbake fra myndighetene. Allmennheten vil få mulighet til innsyn i hvilke studier som er planlagt eller pågår og resultater av avsluttede studier gjøres kjent gjennom denne portalen. Direktoratet for medisinske produkter gir innovasjonsstøtte til bedrifter og akademia gjennom veiledning og råd innen legemiddelutvikling, klinisk forskning (legemidler og medisinsk utstyr) og metodevurdering. Direktoratet har en viktig rolle i oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025, og har et særskilt ansvar for oppfølging av planens innsatsområde som handler om bedre rådgivning og raskere godkjenning av kliniske studier. I tråd med Nasjonal strategi for persontilpasset medisin, skal Direktoratet for medisinske produkter også videreutvikle saksbehandling og veiledning for kliniske studier innenfor persontilpasset medisin. Det forventes større satsing på innovasjon og bedriftsetablering innen helseområdet i årene som kommer. For å øke sannsynligheten for å lykkes med å utvikle et produkt som kan få markedsføringstillatelse, er det viktig med en god regulatorisk strategi. Veiledning i regi av legemiddelmyndigheter er et vesentlig bidrag til dette.

Beslutningen om offentlig finansiering er i mange tilfeller avgjørende for når pasientene får reell tilgang til legemidlet. God og relevant dokumentasjon om kostnadseffektivitet er sentral for denne beslutningen, og det er derfor viktig med nasjonal rådgivning også når det gjelder krav til dokumentasjon for bruk i metodevurderinger før det settes i gang kliniske studier.

Registreringsordning for elektroniske sigaretter

EUs tobakksdirektiv oppstiller nye registrerings- og produktkrav for e-sigaretter. Gjennomføringen av direktivet er forsinket på grunn av EU/EØS-prosesser, men departementet forventer at det vil tre i kraft i Norge ved årsskiftet 2023/2024. Direktoratet for medisinske produkter får da nye oppgaver som ansvarlig for ordningen. Kostnadene til etablering og tilsyn med registreringsordningen dekkes av registreringsgebyr, jf. kap. 3746, post 04, og tilsynsavgift, jf. kap. 5572, post 74.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter Direktoratet for medisinske produkters kostnader knyttet til oppdragsvirksomhet/inntektsgivende arbeid bl.a. innenfor det europeiske samarbeidet på legemiddelområdet, jf. kap. 3746.

Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner for å utvikle Direktoratet for medisinske produkters IT-verktøy og systemer til å bli kompatibelt med den europeiske databasen for medisinsk utstyr.

Det et vedtatt nytt EØS-regelverk for medisinsk utstyr, hvor forordning om medisinsk utstyr trådte i kraft i mai 2021 og forordning om in-vitro medisinsk utstyr (IVDR) trådte i kraft i mai 2022. I den forbindelse er det behov for å utvikle direktoratets IT-verktøy til å bli kompatibelt med den felles europeiske databasen for medisinsk utstyr – EUDAMED. Det forventes en ferdigstillelse av denne databasen i fjerde kvartal 2023.

Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker gebyrinntekter ifb. godkjenning av produkter til rengjøring og desinfeksjon av fiskeoppdrettsanlegg, gebyrer for behandling av søknader om apotekkonsesjoner og narkotikasertifikater, godtgjørelse og refusjoner fra EMA samt diverse inntekter (seminarer, laboratorietjenester, trykksaker mv.).

Post 04 Registreringsgebyr

Bevilgningen dekker bl.a. gebyr industrien betaler for å få behandlet søknader om markedsføringstillatelse eller vurdering av klinisk utprøving av et legemiddel, samt en registreringsordning for homøopatiske legemidler.

Videre er 10,8 mill. kroner av bevilgningen knyttet til en registreringsordning for e-sigaretter, jf. omtale under kap. 746, post 01. Registreringsordningen for e-sigaretter er under utarbeidelse, og det er derfor knyttet usikkerhet til størrelsen på disse inntektene. Departementet vil ev. komme tilbake med reviderte estimater for registreringsordningen for e-sigaretter i revidert nasjonalbudsjett for 2024.

Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg.

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner knyttet til oppgradering av UV-nettverket og tiltak i hudkreftstrategien. Bevilgningen foreslås redusert med 4,3 mill. kroner knyttet til avvikling av persondosimetritjenesten.

Samfunnsoppdrag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. DSA arbeider for å redusere negative følger av stråling ved å påse at all håndtering av strålekilder, medisinsk strålebruk, håndtering av radioaktivt avfall og utslipp, samt at avvikling og opprydding av atomanlegg (dekommisjonering) gjennomføres trygt, sikkert og forsvarlig. Videre arbeider DSA for å redusere eksponering for radon og UV, og overvåker stråling i miljøet og næringsmidler. DSA arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. DSA skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

Roller

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, informere, overvåke, veilede og bygge og forvalte kunnskap innen etatens områder. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. DSA overvåker naturlig og kunstig stråling, driver forsknings- og utviklingsvirksomhet og deltar i internasjonale prosjekter og samarbeid på strålevern- og atomsikkerhetsområdet. DSA er nasjonalt referanselaboratorium på vegne av Justervesenet for måleenheter innenfor stråling og radioaktivitet.

Myndighetsfunksjoner

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har selvstendig beslutningsmyndighet etter strålevernloven, atomenergiloven og forurensingsloven. DSA er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre miljø. DSA er direktorat for Utenriksdepartementet på områdene internasjonal atomsikkerhet, ikke-spredning, nedrustning og eksportkontroll. DSA er innstillende myndighet overfor Forsvarsdepartementet etter atomenergiloven når det gjelder anløp av militære reaktordrevne fartøy. DSA leder og, har sekretariat og operasjonslokale for den nasjonale atomberedskapen.

Forvaltningsoppgaver

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har ansvar for forvaltning og tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning, med de to atomanleggene i Norge, ved anløp av reaktordrevne fartøyer, med radioaktive utslipp og håndtering av radioaktivt avfall. DSA forvalter tilskuddsmidler under regjeringens atomhandlingsplan. DSA skal holde oversikt over stråledoser til yrkeseksponerte, pasienter, befolkningen og i miljøet fra alle strålekilder, og øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Data om tilstand og endringer over tid danner grunnlaget for forvaltning, vurderinger og for nasjonal og internasjonal rapportering.

Fagutvikling og internasjonalt samarbeid

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har spesifikk kompetanse innenfor sine fag- og ansvarsområder. Med nye oppgaver kreves ny kompetanse bl.a. til avvikling av de nukleære anleggene i Halden og Kjeller, samt etablering og forvaltning av protonterapibehandling. Dette omfatter både å videreutvikle kompetanse og kunnskap, og å benytte ekstern ekspertise. For å sikre dette har DSA bl.a. opprettet en egen rådgivende komite med eksterne eksperter på området atomsikkerhet og håndtering av brukt brensel. DSA iverksetter og implementerer teknisk støtteorganisasjons (TSO) funksjoner i samarbeid med IAEA og TSO-forum for å dra nytte av andre lands erfaringer. DSA er del av Framsenteret og deltar i kunnskapsprosjekter om klimaendringer, miljøpåvirkninger og beredskap i Arktis. DSA deltar i nordiske, EØS- og EU-finansierte prosjekter. Slik aktivitet bidrar også til å videreutvikle kompetanse som er nødvendig for å ivareta DSAs ulike myndighets- og forvaltningsoppgaver. Videre følger DSA kontinuerlig med på ny kunnskap, normer og anbefalinger som utvikles i internasjonale fora, blant andre International Atomic Energy Agency (IAEA), Heads of the European Radiological Protection Competent Authorities (HERCA) og OECD Nuclear Energy Agency (NEA) og legger dette til grunn for videreutvikling av nasjonal forvaltning.

Kommunikasjon

DSA har som hovedmål å formidle kunnskap til samfunnet innenfor sine fagområder, for på den måten å bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt og til å påvirke beslutninger og atferd til vern for helse og miljø. DSA har særskilte kommunikasjonsoppgaver knyttet til nasjonal atomberedskap. Gjennom landsomfattende befolkningsundersøkelser får DSA kunnskap om endringer i befolkningens kjennskap og holdninger til temaer som angår beredskap, strålevern og atomsikkerhet.

Årsverk

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet hadde om lag 145 årsverk i 2022, mot om lag 136 årsverk i 2021.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester. Sammenliknet med saldert budsjett for 2023 foreslås følgende endringer, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg, jf. nærmere omtale under.

• Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner knyttet til oppgradering av UV-nettverket og til tiltak i hudkreftstrategien, herunder oppmerksomhetskampanjer.

• Bevilgningen foreslås redusert med 4,3 mill. kroner knyttet til avvikling av persondosimetritjenesten.

Råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner for å øke kapasitet og kompetanse til råd, veiledning og myndighetsutøvelse knyttet til avvikling av atomanlegg. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en statlig etat underliggende Nærings- og fiskeridepartementet som har fått i oppdrag å ta ansvar for opprydning etter atomvirksomhet i Norge. NND søkte om konsesjon for å eie og drifte atomanleggene i Halden og Kjeller, samt lager for lavt og mellomaktivt radioaktivt avfall i Himdalen i desember 2022. DSA vil gjennomgå sikkerheten og sikkerhetsrapportene for anleggene det søkes for, og avgi innstillinger til konsesjon. NND vil da bli operatør og et tilsynsobjekt for DSA. DSA veileder Institutt for energiteknikk og NND i forberedelser og i søknadsprosessen, og gir råd til departementene i oppfølging av konseptvalgutredningene knyttet til dekommisjonering og håndtering av brukt brensel og radioaktivt avfall fra atomanleggene.

Institutt for energiteknikk (IFE) eier og driver de to atomanleggene i Norge. I 2018 og 2019 besluttet IFE å stenge forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller. Halden-reaktoren er imidlertid fortsatt i operativ tilstand da brenselselementene ikke er fjernet. IFE fikk i fra 1. januar 2021 ny konsesjonen til å eie og drive atomanlegget i Halden for ti nye år. I tråd med konsesjonene for begge atomanleggene arbeider IFE med oppgraderinger av sikkerhetsrapporten for anleggene inkludert avfallslagrene for å oppfylle internasjonale sikkerhetsstandarder, internasjonal praksis og nasjonale lovkrav, og forberede avvikling og dekommisjonering og videre avfallshåndtering. Lagrene for brukt atombrensel både på Kjeller og i Halden er ikke tidsmessige og har heller ikke tilstrekkelig kapasitet. I Halden-konsesjonen er det lagt inn krav om jevnlig rapportering til DSA for status på Halden-reaktoren.

I overgangsfasen mot dekommisjonering vil det være fokus på tilstanden ved atomanleggene, oppgradering av sikkerhetsrapporten, krav til forsvarlig og tilstrekkelige lagringskapasitet for det brukte brenselet, behov for nye avfallsanlegg og planlegging for gjennomføring av selve dekommisjoneringen. Overgangsfasen er ventet å ta tid, og det må gjøres et betydelig planleggings- og kartleggingsarbeid i denne fasen. Avviklingen og oppryddingen forventes å pågå over flere tiår, og skaper nye oppgaver og utfordringer både for IFE som ansvarlig operatør, Norsk nukleær dekommisjonering (NND) som fremtidig operatør og for DSA som forvaltnings- og tilsynsmyndighet. DSA skal fortsette å følge opp IFEs sikkerhets- og sikringsarbeid som beskrevet i de nye konsesjonene for atomanleggene på Kjeller og i Halden for å sikre en trygg, sikker og forsvarlig drift i perioden med avvikling av reaktorene og tilhørende anlegg (verksteder, avfallslagre mv.).

Næringsliv, forskningsmiljø og offentlige myndigheter diskuterer og etterspør i økende grad informasjon om kjernekraft som et mulig alternativ for å løse fremtidens energiutfordringer. Særlig er små modulære reaktorer (SMR) brukt som eksempel på kraftverk som kan være aktuelle energileverandører. DSA ser at det er behov for mer kunnskap om bl.a. små modulære reaktorer, og vil følgeutviklingen internasjonalt på dette området.

Teknisk støtteorganisasjon (Technical Support Organisation, TSO)

Arbeidet med en teknisk faglig støtteorganisasjon innen strålevern og atomsikkerhet, i tråd med anbefalingen fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), skal videreføres i 2024. TSOen skal bestå av ulike tekniske eksperter som særlig skal gi råd til DSA ifb. avviklingen og dekommisjoneringen av de norske atomanleggene.

Oppfølging av Integrated Regulatory Review Service (IRRS)

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal i 2024 fortsette å følge opp relevante forslag fra det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) Integrated Regulatory Review Service (IRRS). Basert på utredningen og en tiltaksplan vil DSA invitere IAEA til et oppfølgingsoppdrag.

Medisinsk diagnostikk og behandling

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal overvåke medisinsk strålebruk, og spesialisthelsetjenesten har siden 2020 rapportert data om medisinsk strålebruk til Norsk pasientregister (NPR), som et nøkkelregister for DSA. DSA skal bistå Helsedirektoratet (Hdir), i samarbeid med relevante myndigheter og rapporterende virksomheter, med å øke kvalitet og kompletthet av innrapporterte data. DSA og Hdir skal i 2024 fortsette å arbeide med å gjøre dataene tilgjengelige for bruk til statistikk og styring.

Norge etablerer tilbud om strålebehandling med protoner, og protonsenterne i Bergen og Oslo skal etter planen være klare til å starte med pasientbehandling i løpet av 2024/2025. DSA følger etableringsprosessen tett og skal forvalte fagdirektorats- og myndighetsoppgaver knyttet til strålevern og strålebruk ved protonbehandling. Videre skal DSA arbeide for at kvalitetssikring av nye strålegivende behandlingsmetoder er en del av DSAs kvalitetssikringsarbeid i stråleterapi (KVIST).

Strålegivende medisinsk utstyr og strålegivende prosedyrer er i kontinuerlig utvikling. I 2024 skal DSA, gjennom sitt engasjement i Nye metoder, arbeide videre for at strålevern blir ivaretatt ved innføring og utfasing av strålegivende utstyr og nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

DSA skal videreutvikle forvaltningspraksis på nye teknologier og radiofarmaka som tas i klinisk bruk, for å imøtekomme den raske utviklingen innen det medisinske området. DSA skal også kontinuerlig arbeide for å sikre oppdatert og tilstrekkelig innhold av strålevern i utdanningene for helsepersonell involvert i medisinsk strålebruk. Medisinsk strålebruk er et viktig verktøy for diagnostikk og livreddende behandling i helsetjenesten. DSA skal jobbe for all medisinsk strålebruk skal være berettiget og optimalisert. DSA vil i 2024, sammen med relevante samarbeidspartnere, jobbe for å redusere antall unødvendige undersøkelser.

Feil eller uhell kan føre til alvorlig skade på pasient og/eller ansatt, eller redusert behandlingsresultat. DSA arbeider for å redusere antall uønskede, alvorlige strålerelaterte hendelser i medisinsk strålebruk ved kontroll av helsetjenestens system for melding og håndtering av uønskede hendelser. Dette gjøres ved tilsyn og ved løpende dialog og samhandling med fagmiljøene i strålebehandling gjennom KVIST-arbeidet.

For å harmonisere regelverk, forvaltningspraksis og klinisk praksis med resten av Europa innen strålevern knyttet til medisinsk strålebruk, skal DSA også i 2024 delta aktivt i nordisk og europeisk samarbeid. Som en del av dette, skal DSA i 2024 delta i et felles europeisk myndighetssamarbeid (Joint Action) med fokus på økt kvalitet og sikkerhet i medisinsk strålebruk (SAMIRA).

Anløp av reaktordrevne fartøy

Antallet anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann og havner er økende. DSA skal i 2024 videreføre sitt arbeid som forvaltnings- og tilsynsmyndighet for anløp og gjennomgå beredskapsplaner på både militær og sivil side. Utvikling av beredskapssystemer og samvirke med regionale og lokale beredskapsaktører, samt overvåking av radioaktiv forurensing, vil være fokusområder.

Nukleært og radioaktivt materiale, sikkerhet og ikke-spredning

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal i 2024 følge opp Norges gjennomføring av forpliktelsene i Konvensjonen om fysisk sikring. Arbeidet innebærer bl.a. pålegg om tiltak av sikkerhetsmessig art, oppdatering av regelverk og tverrsektorielt samarbeid. DSA skal føre tilsyn med Institutt for energiteknikks (IFE) arbeid med sikring av atomanleggene og nukleært materiale, inkludert arbeidet med cyber-sikkerhet, i tråd med de dimensjonerende trusselvurderingene. DSA leder Myndighetsforumet som består av DSA, Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Politidirektoratet (POD) og Tollvesenet for å hindre at nukleært og radioaktivt materiale kommer på avveie og for sikring av norske atomanlegg. Basert på erfaringene fra øvelser og reelle hendelser vil DSA videreutvikle det nasjonale samarbeidet og rammeverk for å håndtere materiale utenfor regulatorisk kontroll og kilder på avveie. Videre skal DSA følge opp forpliktelsene med kontroll av nukleært materiale i henhold til ikke-spredningsavtalen og safeguardsavtalen med IAEA. Norges arbeid internasjonalt med å hindre smugling av nukleært og radiologisk materiale som kan brukes i terrorsammenheng skal intensiveres.

I 2024 skal DSA videreføre arbeidet med å bidra til å redusere risikoen for hendelser i våre nærområder for å hindre at nukleært materiale kommer på avveie. DSA skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet knyttet til ikke-spredning av kjernevåpen og radioaktivt materiale samt for verifikasjon av nedrusting, og bistå Utenriksdepartementet i eksportkontrollarbeidet.

DSA skal videreføre bidrag til rammeprogram for marin overvåkning. Arbeidet har tidligere vært eksternfinansiert med fakturering av Fiskeridirektoratet. Inntektskravet på kap. 3747, post 02 reduseres med 0,7 mill. kroner knyttet til aktiviteten, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen over kap. 917, post 01 under Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Se også omtale under kap. 3747, post 02.

Radioaktive strålekilder til industriell strålebruk

I Norge er det registrert 4000 radioaktive strålekilder innenfor ulike typer industri og forskning. DSA skal i 2024 kontrollere og føre tilsyn med virksomheter for å redusere risikoen for uhell, tyveri, sabotasje og ondsinnede handlinger med bruk av radioaktive kilder, og forhindre at radioaktive kilder blir eierløse og kommer på avveie, samt ivareta sikkerhet og sikring i de ulike situasjonene.

Produksjon av radioaktive strålekilder

I Norge produseres radioaktive strålekilder ved fire syklotronsentre tilknyttet sykehus i tillegg til Institutt for energiteknikk. Ved sykehusene produseres primært F-18 for diagnostisk bruk innen nukleærmedisin. Norsk medisinsk syklotronsenter planlegger etablering av en ytterligere syklotron med oppstart i 2025. DSA følger oppstartsprosessen med nødvendig veiledning og godkjenninger.

Beredskap, trusselbilde i endring

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) skal lede arbeidet for videreutvikling av den operative krisehåndteringsevnen for den norske atomberedskapsorganisasjonen. DSA skal følge opp arbeidet med det syvende dimensjonerende beredskapsscenarioet som er knyttet til bruk av atomvåpen i eller i nærheten av Norge. DSA skal videreutvikle kompetansegrunnlaget for atomberedskapen, herunder gjøre løpende trusselvurderinger. Endringer i trusselbildet skal tas opp i planverk og aktiviteter for å møte endrede behov i beredskap. Arbeidet skal ha fokus på å videreutvikle målekapasiteter, modellverktøy og tiltaksstrategier DSA vil som sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap være en sentral pådriver for dette. DSA skal følge opp evalueringen av atomberedskapsøvelsen som ble gjennomført i 2023 og bidra til at prioriterte oppfølgingsbehov blir gjennomført i forskjellige sektorer. DSA skal i samarbeid med Mattilsynet følge opp strategien for håndtering av radioaktivitet i næringsmidler, herunder læringspunkter fra atomberedskapsøvelsen 2023. DSA skal også operasjonalisere og øve beredskapsplanverk innenfor miljøsektoren, og ytterligere styrke samarbeidet med Kystverket.

Ultrafiolett stråling (sol og solarier) og radon, nasjonale strategier

Hudkreft er et vedvarende folkehelseproblem i Norge. Ultrafiolett (UV) stråling fra sola og solarier er medvirkende til rundt 90 pst. av alle hudkrefttilfellene. Den nasjonale UV- og hudkreftstrategien legger vekt på en bred innsats for å stanse økningen i forekomst av hudkreft. Oppfølging av strategien skal gjøres i samarbeid med den nasjonale koordineringsgruppen, kommunene og andre relevante aktører. Mer enn 1000 tilfeller av hudkreft kan forebygges årlig ved å unngå solarium. DSA vil følge opp endringer i strålevernloven og forskriften, som innebærer en strengere regulering av solarium, herunder markedsføringsforbud og tilsynsavgift. Overvåkning av UV-stråling fra sola er viktig for varsling, informasjonsarbeid, og forskning innen helse, klima og miljø. DSA skal fortsette å jobbe med en oppgradering av nettverket for overvåkning av naturlig UV.

Radon medvirker til rundt 400 lungekrefttilfeller årlig i Norge, og samfunnskostnadene er betydelige. Høye radonnivåer rammer tilfeldig og bidrar til økte sosiale forskjeller da boligeier selv må bekoste eventuelle utgifter til å redusere nivåene i egen bolig. Regjeringen vil i 2023 legge fram en ny radonstrategi. Ny innsats skal spesielt målrettes for å stimulere til at flere måler og reduserer høye radonnivåer boligen. Reduksjon av radoneksponeringen krever tverrsektoriell innsats. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med den tverrsektorielle koordineringsgruppen for oppfølging av strategien, som ledes av DSA.

Elektromagnetisk stråling

Deler av befolkningen er bekymret for plager grunnet elektromagnetiske felt knyttet til f.eks. utbygging av 5G i Norge. DSA følger utbyggingen av 5G tett og samarbeider godt med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). NKOM gjør regelmessige målinger, slik at myndighetene til enhver tid har god oversikt over eksponering fra elektromagnetiske felt. DSA leder et nasjonalt samarbeidsforum mellom offentlige myndigheter om helserisiko, eksponering fra elektromagnetiske felt og oppfølging i helsetjenesten.

Bruk av lasere i samfunnet

Laserbruken i samfunnet er omfattende og økende. Lasere benyttes til ulike formål, bl.a. innen forskning, utdanning, medisin, kosmetisk behandling, industri, underholdning, dekorasjon og i militære sammenhenger. Dagens regelverk tillater bruk av mange typer sterke lasere uten at det er krav til godkjenning. Det er kun krav til godkjenning fra DSA for sterke laserpekere. I 2024 vil DSA følge opp eventuelle regelverksendringer med informasjon, veiledning og tilsyn. Videre vil DSA følge opp bruk av laser i kosmetisk og medisinsk sammenheng, og følge opp uønskede hendelser rapportert fra virksomheter som bruker laser. DSA har etablert en samarbeidsarena for bruk og forvaltning av laser og andre ikke-ioniserende kilder sammen med landets helseforetak, og vil fortsette samarbeidet om dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak spesielle driftsutgifter til oppdragsvirksomhet og større tidsbegrensede prosjekter. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdsarbeid herunder oppgradering, fornyelse og drift av basalt måleutstyr på atomberedskapsområdet. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen dekker utgifter knyttet til prosjektfinansiering og salg av tjenester, f.eks. kalibrering av solarier og strålekilder i sykehus. Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris og lønnsjustering:

• Bevilgningen foreslås redusert med 4,3 mill. kroner knyttet til avvikling av persondosimetritjenesten.

• Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon over kap. 917, post 01 jf. nærmere omtale under kap. 747, post 01.

Post 04 Gebyrinntekter

Bevilgningen er knyttet til inntekter fra gebyr for behandling av søknad om konsesjon etter atomenergiloven og tilsynsavgift ifb. oppføring og drift av atomanlegg. Konsesjonsbehandlingsgebyret er anslått til 20,6 mill. kroner i 2023. Det er ingen vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I.

Kap. 748 Statens helsetilsyn

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner til tilsyn med enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Samfunnsoppdrag

Statens helsetilsyn og statsforvalterne utgjør den samlede tilsynsmyndigheten for helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og barnevern. Befolkning og berørte virksomheter og deres ansatte skal møte et samlet tilsyn som er kompetent og tillitsskapende, uavhengig av hvor i Norge man bor. Tilsyn understøtter virksomhetenes ansvar for å yte gode og trygge tjenester og bidrar til forbedring av tjenestene.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Statens helsetilsyn har også det overordnede faglige ansvaret for tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Som overordnet tilsynsmyndighet skal Statens helsetilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i tjenestene, bidra til rettssikkerhet og styrke befolkningens tillit til tjenestene. Statens helsetilsyn er i tillegg overordnet myndighet for klager om manglende innfrielse av rettigheter på Statens helsetilsyns tjenesteområder.

Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. For å oppnå formålet og samtidig sikre god ressursutnyttelse, må tilsynsmyndigheten rette ressursene mot virksomhet der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesteytingen. Bruken av virkemidler og reaksjoner skal være målrettet. Den faglige styringen fra Statens helsetilsyn skal gi høy kvalitet i tilsynet og hindre at det er ubegrunnede variasjoner i tilsyn og klagebehandling mellom statsforvalterne

Statens helsetilsyn skal videreutvikle effektiv tilsynsmetodikk for å bidra til å avdekke mangler og svikt i tjenestene og til at virksomhetene gjør nødvendige endringer.

Tilsynets metoder skal være gjenkjennelige, etterrettelige og forutsigbare, samtidig som de stadig videreutvikles og forbedres. Statens helsetilsyn og statsforvalterne skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn for å forstå situasjoner og hendelsesforløp bedre. Det overordnede målet for tilsynsmyndigheten gjennom klagebehandling, tilsyn og rådgivning er å bidra til at:

• Rettssikkerhet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene ivaretas.

• Sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas.

• Barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste.

• Svikt i tjenestene avdekkes, følges opp og forebygges.

Roller

For å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i de aktuelle tjenestene, har Statens helsetilsyn ulike roller. Disse er å:

• Utøve overordnet faglig styring av statsforvalternes tilsyn og klagebehandling.

• Formidle tilsynserfaringer til nytte for samfunnet.

• Være forvaltningsmyndighet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

• Gi innspill til fagdepartementer og samarbeidspartnere.

Statsforvalteren er utøvende klage- og tilsynsmyndighet, og er i gjennomføringen av tilsyns- og klageoppgavene direkte faglig underlagt Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn følger med på statsforvalternes saksbehandling og rapporter, utarbeider veiledere og gir jevnlige tilbakemeldinger til statsforvalterne for å sikre at tilsyn og klagebehandling blir utført hensiktsmessig, riktig og raskt i hele landet.

Statens helsetilsyn har også det faglige ansvaret for å vurdere helsemessige konsekvenser av lovlige arbeidskonflikter.

Myndighetsfunksjoner

Som overordnet faglig myndighet for statsforvalternes tilsyn og klagebehandling, har Statens helsetilsyn myndighet til å overprøve statsforvalterens avgjørelser av eget tiltak, herunder kontrollere om det foreligger feil ved faktum, saksbehandling og/eller rettsanvendelse. I tillegg er Statens helsetilsyn klageinstans for pålegg statsforvalteren har gitt til barnevernsinstitusjoner, barneverntjenesten og sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Statens helsetilsyn har myndighet til å ilegge administrative reaksjoner til helsepersonell, eller gi pålegg om retting og stenging til virksomheter. Statens helsetilsyn kan også fastsette tvangsmulkt dersom pålegg om retting ikke oppfylles innen fastsatt frist.

Statens helsetilsyn kan etter helsetilsynsloven § 3 siste ledd, gi den enkelte statsforvalter oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Tilsynsoppgaver

Tilsynsoppgavene under samfunnsoppdraget deles inn i:

• Planlagte tilsyn

• Tilsynssaker

• Tilsyn etter alvorlige hendelser

• Klagebehandling

• Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

• Tilsyn som Statens helsetilsyn utfører selv

Fagutvikling

Statens helsetilsyn har i samarbeid med statsforvalterne utarbeidet felles kvalitetsmål for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester. I samarbeid med statsforvalterne utvikles det bl.a. kvalitetsindikatorer for det planlagte tilsynet som gjennomføres som systemrevisjoner og for behandling av tilsynssaker på helse- og omsorgstjenesteområdet. Indikatorene som testes ut og implementeres gradvis, har som formål å bidra til harmonisering og forbedring av tilsyn som statsforvalterne og Statens helsetilsyn gjennomfører.

Statens helsetilsyn jobber med «Kvalitetsutvikling av institusjonstilsynet», som skal bidra til et harmonisert, kvalitativt godt og treffsikkert tilsyn i barneverninstitusjoner. Tilsynet utarbeider kvalitetsindikatorer som vil gi tilsynsmyndigheten grunnlag for god, helhetlig oppfølging og faglig styring av institusjonstilsynet. Arbeidet pågår over flere år og fortsetter i 2024 som en del av Statens helsetilsyns oppfølging av tilsyn med barnevernsinstitusjoner.

Tilsynsmyndighetene benytter ulike metoder og tilnærmingsmåter for å påse at kravene i lovgivningen blir overholdt. Som en del av prosjektet «Utvikling av landsomfattende tilsyn» videreutvikles metodene som brukes i de landsomfattende tilsynene med barnevern- og sosialtjenesten. Prosjektet vektlegger bl.a. oppfølging av virksomheter som skal gjennomføre nødvendige endringer eller forbedringer fordi tilsynsmyndigheten har påpekt lovbrudd. Metodene skal bidra til å øke virksomhetenes forutsetninger for selv å drive forbedrings- og kvalitetsarbeid. For å bidra til kunnskapsutvikling på tilsynsfeltet følges tilsynene opp med forskning utført av SHARE – Senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten ved Universitetet i Stavanger.

Tilsynsskolen skal bidra til å kvalifisere og øke kompetansen hos statsforvalterne og i Statens helsetilsyn, til harmonisering og til at tilsyn og klagebehandling holder et høyt faglig nivå. Oppdatert tilsynskompetanse er avgjørende for virkningsfullt tilsyn. Tilsynsskolens opplæringstilbud er derfor i kontinuerlig utvikling både innholdsmessig, pedagogisk og teknologisk for å svare ut dette behovet.

Grunnprinsippene for godt tilsyn er i stor grad de samme, uavhengig av hvilken tilsynsmetode som brukes eller hvilken tjeneste det føres tilsyn med. Statens helsetilsyns kurs skal derfor som hovedregel dekke alle aktuelle tjenesteområder og/eller tilsynsmetoder. Gjennom et felles undervisningsopplegg skal tilsynsskolen bidra til å sikre enhetlig og felles praksis for alle tjenesteområdene.

Statens helsetilsyn har sammen med nederlandske og engelske tilsynsmyndigheter og i samarbeid med Erasmus University Rotterdam utviklet et akademisk kurs om tilsynsarbeid. Første kurs pågikk november 2022 til juni 2023, og seks deltakere fra statsforvalterne og Statens helsetilsyn deltok. Hensikten er å lære mer om hvordan tilsynsmyndigheten kan møte de utfordringer de står overfor, bygge nettverk og dele erfaringer på tvers av land.

Digitalisering handler i Helsetilsynet om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre måten Statens helsetilsyn og statsforvalterne utfører sitt samfunnsoppdrag på. Dagens system NESTOR gir viktig oversikt over aktiviteter, men er langt fra et fullverdig fagsystem for all tilsynsvirksomhet på tilsynets områder. Statens helsetilsyn i samarbeid med statsforvalternes fellestjenester (STAF) arbeider derfor med utvikling og implementering av et felles digitalt fagsystem for både statsforvaltere og Statens helsetilsyn. Økt digitalisering vil effektivisere og fornye Statens helsetilsyns arbeidsmetoder og samhandling for ansatte internt og hos statsforvalterne. Videre vil også helsepersonell, pasienter og pårørende og øvrige i samfunnet oppleve effekter av dette.

Digitalisering krever stadig mer kompetanse om nye teknologitrender, informasjonsforvaltning og datasikkerhet. Videre vil det kreves endring i samarbeids- og utviklingsmetoder hvor brukeren er i sentrum, og det kreves en helhetlig styring og koordinering av IKT – både i Statens helsetilsyn, og i samarbeidet med Norsk Helsenett, Statsforvalterens Fellestjeneste og andre leverandører Statens helsetilsyn kjøper tjenester av.

Samordnet tilsyn og likhet i klagesaksbehandling er forutsetninger for å ha effekt på sikkerhet og kvalitet i tjenestene. For å nå disse målene er det utviklet kvalitetsmål for godt tilsyn, og målene blir operasjonalisert gjennom kvalitetsindikatorer. Statens helsetilsyn og statsforvalterne jobber sammen om å samordne og utvikle praksis slik at ressursbruken blir optimalisert.

Med bakgrunn i rettighetsklager innen spesialisthelsetjenesten, kan Statens helsetilsyn som overordnet faglig myndighet gi prinsipielle uttalelser til hjelp for statsforvalterne, eksempelvis saker som gjelder utprøvende medisinsk behandling, saker som har vært til metodevurdering i Systemet for Nye metoder.

Statens helsetilsyn startet i 2022 et prosjekt for å bedre kvaliteten og harmonisere praksis i statsforvalternes behandling av klagesaker innen sosiale tjenester. Nytt digitalt veiledningsmateriell og opplæringstiltak vil ferdigstilles sommeren 2023.

Statens helsetilsyn har startet et flerårig arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget for tilsynet. Informasjon om kvalitet, sikkerhet og risikoområder i tjenestene finnes i tilsynserfaringer og i ulike datakilder hos mange aktører, men er i varierende grad sammenstilt og bearbeidet. Gjennom systematisk analyse av slike informasjonskilder, ønsker Statens helsetilsyn å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere, planlegge og gjennomføre tilsynsaktiviteter, og systematisere og bruke den kunnskapen som tilegnes gjennom tilsynene og formidle den til samfunnet.

På alle fagområdene jobber Statens helsetilsyn med å utvikle kunnskapsgrunnlaget og prioriteringsprosessene, som ligger til grunn for valg av temaer og tilsynsaktiviteter for de planlagte tilsynene. Statens helsetilsyn er oppdatert og bruker den kunnskapen og de innspillene som er tilgjengelige for å sikre relevante tilsynsaktiviteter.

Brukernes erfaringer er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget i tilsyn. Statens helsetilsyns brukerråd skal bidra til at brukeres, pasienters og pårørendes erfaringer kommer til nytte. I 2023 har brukerrådet bl.a. gitt konkrete innspill til prosesser av strategisk betydning for Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn samarbeider med andre norske tilsynsmyndigheter for at virksomhetene i arbeidslivet skal oppleve et koordinert og mest mulig samordnet tilsyn, og effektiv ressursbruk. Samarbeidet omfatter bl.a. felles retningslinjer for tilsyn, felles opplæring av tilsynspersonell og utvikling, etablering og drift av felles digitale tjenester.

I trygge hender 24-7 er et etablert nasjonalt samarbeid om pasient- og brukersikkerhet i Norge. Det er forankret i Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Statens helsetilsyn inngår i et samarbeid om nasjonal samordning av pasient- og brukersikkerhet sammen med FHI, ledet av Helsedirektoratet. Ordningen innebærer bl.a. å samarbeide om å skaffe oversikt over utviklingen i helse- og omsorgstjenestene og forhold som påvirker pasient- og brukersikkerheten, og å fremme strategisk viktige saker til et felles topplederforum.

Innenfor IKT-området er Statens helsetilsyn aktivt engasjert på flere nivåer, herunder i det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens», områdeovervåkning og tett samarbeid med andre etater. På bakgrunn av risikoanalysen Hvor har feil og mangler ved bruk av IKT-systemer størst konsekvenser for pasientsikkerheten? (rapport fra Helsetilsynet 07/2021), gjennomførte Statens helsetilsyn i 2023 pilottilsyn med velferdsteknologiske løsninger i hjemmetjenesten. Dette arbeidet vil bli videreført gjennom utarbeidelse av veiledningsmateriell til kommunehelsetjenesten.

Kommunikasjon

Statens helsetilsyn har i tråd med den statlige kommunikasjonspolitikken kunnskap om målgruppene sine og kommunisere målrettet og effektivt med disse. Statens helsetilsyn skal formidle kunnskap og innsikt om helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og om barnevern, og bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt.

Tilsynserfaringer blir formidlet løpende i ulike kanaler, på nettsiden til Statens helsetilsyn, i sosiale medier og gjennom fagmedier og andre medier. I serien Rapport fra Helsetilsynet gis det ut rapporter med oppsummerte funn og risikovurderinger.

Tilsynsmeldingen er en viktig publikasjon for Statens helsetilsyns formidling av funn og erfaringer fra tilsyn til en bred målgruppe. Den er en nettpublikasjon der Statens helsetilsyn publiserer ulike tilsynserfaringer fortløpende gjennom året. Statens helsetilsyns årsrapport gir også mer omfattende omtale av tilsynserfaringer.

Årsverk

Statens helsetilsyn hadde 133 medarbeidere per 31. desember 2022. Det ble utført til sammen 110 årsverk i 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner til tilsyn med enslige mindreårige som bor i asylmottak.

Bevilgningen dekker ordinære utgifter til lønn, godtgjørelse, varer og tjenester.

Tilsyn etter alvorlige hendelser

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, har plikt til å straks varsle Statens helsetilsyn om dødsfall og alvorlige skader etter alvorlige hendelser dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Pasienter, brukere eller nærmeste pårørende har rett til å varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Statens helsetilsyn skal ta imot og vurdere alle varslene.

Formålet med tilsyn etter varsel om alvorlige hendelser er å raskt identifisere uforsvarlige forhold slik at forhold som er til fare for pasient- og brukersikkerheten, rettes opp. Etter mottak av varselet gjør Statens helsetilsyn innledende undersøkelser for å avgjøre hvordan sakene eventuelt skal følges opp. Statens helsetilsyn gjennomfører noen stedlige tilsyn der hendelsen og de organisatoriske forholdene i virksomheten undersøkes. Andre varsler følges opp tilsynsmessig på annen måte.

En stor andel varsler oversendes statsforvalterne etter Statens helsetilsyns innledende vurdering. Statsforvalterne avgjør hvordan forholdet skal følges opp. Statens helsetilsyn arbeider med å etablere en systematisk oversikt over statsforvalternes oppfølging av varslene de mottar.

Statens helsetilsyn arbeider kontinuerlig med å utvikle varselhåndteringen, slik at den understøtter virksomhetenes eget ansvar og bidrar til å etterspørre nødvendige prosesser i virksomhetene, og understøtter og påser at helsetjenesten selv benytter kunnskap fra hendelser til å redusere risiko. Statens helsetilsyn bruker rapporten fra Varselutvalget som et viktig utgangspunkt for videre utviklingsarbeid, se nærmere omtale under kap. 762, post 21.

I 2022 mottok Statens helsetilsyn 1 849 varsler, herav 252 varsler om alvorlige hendelser fra virksomheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, 500 varsler fra pasienter og 120 fra pårørende. Statens helsetilsyn fulgte opp 25 av varslene med tilsyn etter innledende undersøkelser, dels gjennom grundige stedlige undersøkelser (7) og dels ved andre metoder som involverte virksomhetene og pasientene/pårørende på ulike måter og som innebar egne redegjørelser fra virksomhetene om hvordan den varslede hendelsen ble fulgt opp (18). Om lag halvparten av sakene, 53 pst. ble overført til statsforvalteren for vurdering og oppfølging. Statens helsetilsyn gir veiledning for statsforvalternes oppfølging av de varslene de får oversendt.

Informasjon fra pasient/bruker/pårørende er viktig for å få god forståelse av hendelsen. Hovedregelen er at Statens helsetilsyn innhenter informasjonen. Dette er spesielt viktig i sakene som blir avsluttet etter innledende undersøkelser. Dersom saken oversendes statsforvalteren, er det statsforvalteren som kontakter pasient/bruker/pårørende.

Tilsynssaker

Tilsynssaker opprettes på grunnlag av anmodning, fra pasienter, brukere og pårørende og fra andre kilder som handler om mulig svikt i tjenestene. Hvis statsforvalteren mener det kan være grunnlag for å gi administrative reaksjoner til helsepersonell og/eller virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten, sendes saken til Statens helsetilsyn.

Statens helsetilsyn behandlet 289 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenesten i 2022. Det ble gitt 199 administrative reaksjoner til helsepersonell og konkludert med brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 22 virksomheter. Til sammen 138 autorisasjoner ble tilbakekalt.

I 2022 avsluttet statsforvalterne 7 549 tilsynssaker innen helse- og omsorgstjenestene, 1 066 tilsynssaker om tjenester og tiltak innen barnevernet og 34 tilsynssaker innen sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det har vært en økning i antall tilsynssaker til statsforvalterne, etter omlegging til ny veiledning og nye behandlingsmåter. Flere av henvendelsene til statsforvalterne registreres nå som tilsynssaker, men statsforvalterne har fått et større handlingsrom når det gjelder behandling av tilsynssaker og kan prioritere sakene med størst risiko for svikt. Statsforvalteren skal bruke den behandlingsmåten som vurderes som virkningsfull i den enkelte sak.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens avgjørelse i en tilsynssak, men Statens helsetilsyn kan på anmodning vurdere saken som overordnet forvaltningsorgan.

Felles policy for Statens helsetilsyn og statsforvalterne, og veiledning for behandling av tilsynssaker, skal skape handlingsrom til å prioritere innsats ut fra risiko og vesentlighet, og velge de tilsynsaktivitetene som i størst mulig grad bidrar til å oppnå formålet med tilsyn.

Planlagte tilsyn

Statens helsetilsyn beslutter valg av temaer for landsomfattende tilsyn gjennom prioriteringsprosesser og utarbeider veiledning for å sikre lik gjennomføring av tilsyn, slik at tilsynserfaringene kan oppsummeres og formidles. I tillegg til de landsomfattende tilsynene, gjennomfører statsforvalterne planlagte tilsyn ut fra lokale vurderinger av risiko og fare for svikt i tjenestene. Tilsyn skal understøtte virksomhetens ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring, og tilsynsmyndigheten følger opp funn fra planlagte tilsyn til forholdene er rettet.

Sosiale tjenester i Nav er et grunnleggende sikkerhetsnett. Risikovurderingen Statens helsetilsyn publiserte i 2022, avdekket svikt på flere områder. Statens helsetilsyn har bl.a. brukt resultatene fra risikovurderingen som grunnlag for valg av tema for tilsynsaktiviteter 2024. Statens helsetilsyn har besluttet at den landsomfattende tilsynsaktiviteten med sosiale tjenester i NAV i 2024 skal handle om økonomisk rådgiving.

Statens helsetilsyn har over tid vært bekymret for om familier med barn får forsvarlig bistand fra Nav-kontorene. I 2022 og 2023 undersøkte statsforvalterne hvordan barns behov blir ivaretatt når foreldrene søker økonomisk stønad.

Tema for det landsomfattende tilsynet med barnevern var i 2022 og 2023 «barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem». Temaet for tilsynet var om barn som er plassert i fosterhjem får forsvarlig oppfølging fra barneverntjenesten.

På barnevernområdet har Statens helsetilsyn besluttet å gjennomføre en landsomfattende tilsynsaktivitet, som følger opp tidligere tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser, i 2024. Hensikten med en slik landsomfattende tilsynsaktivitet med et tema som har vært gjenstand for tilsyn tidligere, og hvor det har vært avdekket lovbrudd, er å bidra med aktiviteter som kan bidra til forbedring.

Statsforvalternes tilsyn med barnevernsinstitusjoner er en lovpålagt oppgave og skal rette oppmerksomhet mot alle forhold som kan ha betydning for barnet. Tilsynet skal gjennomføres så ofte forholdene ved institusjonen tilsier, minimum to ganger i løpet av året. Formålet med tilsynet er å påse at barna får forsvarlig omsorg og behandling, og at barnas rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas. I 2022 var det krav om 943 tilsyn, og statsforvalterne gjennomførte totalt 844 tilsyn med 397 institusjonsenheter.

Innen de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennomførte statsforvalterne i 2022–2023 landsomfattende tilsyn med om barn i barne- og avlastningsbolig får habilitering og opplæring som samsvarer med deres behov.

Det ble i 2022 også ført tilsyn med poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, og med forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne. Landsomfattende tilsyn med psykisk helsevern for voksne fortsetter i 2023, da også med et tilsyn om forebygging av selvmord.

Statens helsetilsyn har besluttet å lage en tilsynssatsing på helse- og omsorgstjenester til eldre, og jobber med å utvikle ulike tilsynsaktiviteter basert på et bredt analysegrunnlag. Satsingen skal pågå over en lengre periode. Den første tilsynsaktivitet retter seg mot medisindispensere i hjemmetjenesten og blir igangsatt i 2024. Statens helsetilsyn har gjennomført pilottilsyn på dette området.

Statens helsetilsyn og Utdanningsdirektoratet har et pågående tilsynssamarbeid. Temaet er om kommunen ivaretar sitt ansvar for at personellet i barnehage, skole og helsestasjons- og skolehelsetjenesten melder til barnevernet når det er grunnlag for det. Formålet er å bidra til økt etterlevelse av meldeplikten. Tilsynsveileder ble ferdigstilt våren 2023.

Tilsyn som Statens helsetilsyn selv utfører

Statens helsetilsyn fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker. I 2022 behandlet Statens helsetilsyn tre saker som gjaldt medisinsk og helsefaglig forskning. Den mest omfattende saken var tilsyn med en kreftstudie ved flere helseforetak, hvor et av helseforetakene ikke hadde gjennomført studien i henhold til godkjent forskningsprotokoll og REK-godkjenning.

Statens helsetilsyn fører jevnlig tilsyn med virksomheter som håndterer blod, celler, vev og organer (humant materiale). Statens helsetilsyn samarbeider tett med Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter, og deltar regelmessig på møter med nordiske tilsynsmyndigheter og EU innenfor sine fagområder. Arbeidsgruppen under Nordisk ministerråd, der Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn representerer Norge, er nå i full aktivitet. I 2022 ble det gjennomført 11 tilsyn. Statens helsetilsyn vil i 2024 prioritere tilsyn ved virksomheter som håndterer blod, celler og vev der det er foretatt endringer i aktivitet, organisering, lokaler, utstyr eller nøkkelpersonell. Tilsyn med kvalitet og sikkerhet ved donasjon og håndtering av donoregg ved assistert befruktning etter endringer i bioteknologiloven vil fortsette i 2024.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med hvordan IKT-systemer bidrar til pasientsikkerheten. Tilsynsaktiviteten er risikobasert.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Statens helsetilsyn oppgaven med å føre tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Statens helsetilsyn fører tilsyn med helse- og omsorgstjenestens håndtering av medisinsk utstyr ved ytelse av helse- og omsorgstjenester.

Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med norskledede helsetjenester til personell i militære operasjoner i utlandet etter avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, og følger utviklingen med tanke på tilsynsaktiviteter.

Statsforvalternes klagesaksbehandling

Statsforvalterne skal prioritere saker hvor det er viktig å gripe inn raskt, og der konsekvensene av svikt er alvorlige.

I 2022 avsluttet statsforvalterne 400 klagesaker innen barnevernet, der hovedtyngden var klager fra barn i barneverninstitusjoner. Det ble avsluttet 2 338 klagesaker om sosiale tjenester og 5 878 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter innen helse- og omsorgstjenester, der klager på manglende refusjon av pasientreiser utgjorde den største andelen av klagene.

Det er ikke anledning til å klage på statsforvalterens vedtak i en rettighetsklage, men Statens helsetilsyn kan som overordnet forvaltningsorgan vurdere saken. Statens helsetilsyn behandlet i 2021 tre saker som overordnet forvaltningsorgan innen helse- og omsorgstjenester. Statsforvalternes vedtak ble opprettholdt.

Statens helsetilsyn fikk ingen klagesaker etter barnevernloven eller sosialtjenesteloven til overprøving i 2022.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt

Før kommunen kan sette i verk tvangstiltak for å avverge skade eller for å dekke grunnleggende behov overfor personer med utviklingshemning, skal statsforvalteren godkjenne vedtaket. I 2022 overprøvde statsforvalterne 2 118 vedtak og godkjente 92 pst. av vedtakene. Det ble gjennomført 173 stedlige tilsyn for å kontrollere tvangsbruk.

Når helse- og omsorgtjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse, skal statsforvalteren gjennomgå vedtaket. Statsforvalterne gjennomgikk 4 881 vedtak om tvungen helsehjelp i 2022. De opphevet 5 pst. og endret 1 pst. av vedtakene. Statsforvalterne etterkontrollerte 2 273 vedtak som hadde en varighet utover tre måneder, av dem ble 15 pst. opphevet eller endret.

Statens helsetilsyn vil i 2024 bidra til mer målrettet kontroll og tilsyn ved å følge opp statsforvalternes arbeid med bruk av tvang. Dette gjelder både overfor personer med psykisk utviklingshemming og når helsetjenesten fatter vedtak om bruk av tvungen somatisk helsehjelp overfor pasienter uten samtykkekompetanse.

Statens helsetilsyn planlegger og vil videreutvikle tilsynsaktiviteter, bl.a. i form av kompetansetiltak, veiledning og økt kontakt med og mellom embetene for å følge opp statsforvalternes saksbehandling av vedtak på disse to områdene.

Uavhengig tilsynsordning med innkvartering av enslige mindreårige over 15 år i asylmottak

Ifølge utlendingsloven § 95 skal statsforvalteren føre tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor i asylmottak. Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsynet. Oppdraget om å utføre tilsynet er gitt til Statsforvalteren i Oslo Viken. Det ble gjennomført ett tilsyn i 2022. Tilsynsordningen følges tett opp av Statens helsetilsyn.

Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Post 02 Diverse inntekter

Statens helsetilsyns inntekter er knyttet til overføringer fra Forsvarsdepartementet i henhold til avtale om tilsyn med norskledede helsetjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet.

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• Bevilgningen under posten er redusert med 44 000 kroner som følge av redusert inntektskrav.

Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det ingen endringer i bevilgningen på kap. 749.

Samfunnsoppdrag

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten har varslingsplikt til Ukom om alvorlige hendelser, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3–3 a og helse- og omsorgstjenesteloven § 12–3a. I tillegg kan pasienter, brukere og pårørende sende bekymringsmelding om alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Det samme kan ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Roller

Ukom sin rolle og oppgaver følger av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten av 16. juli 2017. Ukom er gjennom loven gitt myndighet til å gjennomføre undersøkelser av alvorlige hendelser eller andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. Ukom er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig. Ukom kan ikke instrueres i faglige spørsmål.

Myndighetsfunksjoner

Ukom setter i gang undersøkelser på grunnlag av varsler om alvorlige hendelser eller kunnskap fra andre kilder. Undersøkelseskommisjonen avgjør selv hvilke alvorlige hendelser eller alvorlige forhold som skal undersøkes. Etter hver undersøkelse skal Ukom utarbeide en rapport som redegjør for hendelsesforløpet og for Ukoms vurderinger av årsaksforholdene. Rapportene skal også inneholde Ukoms eventuelle tilrådninger om tiltak som bør vurderes eller gjennomføres for å forebygge liknende hendelser i framtiden. Rapportene skal offentliggjøres. I rapportene er hendelsesstedet anonymisert. Det handler om at dette er hendelser som kunne skjedd hvor som helst, og at hele helsetjenesten skal kunne kjenne seg igjen i funnene og anbefalingene.

Kommunikasjon

Tjenesteytere, pasienter, brukere, pårørende eller andre som undersøkelsen angår, skal få underretning dersom det settes i verk en undersøkelse, og de skal gis mulighet til å uttale seg om hendelsen eller forholdet. Ukom vil videre kunne innhente forklaring fra enhver som den mener kan gi opplysninger som kan være av betydning for undersøkelsen.

For å sikre relevans i råd og anbefalinger, er dialog med ulike fagmiljøer og yrkesorganisasjoner også viktig i arbeidet med undersøkelsene.

Årsverk

Ukom hadde 30 medarbeidere per 31. desember 2022. Det ble utført til sammen 22,6 årsverk i 2022.

Post 01 Driftsutgifter

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I og generell pris- og lønnsjustering foreslås det ingen endringer i bevilgningen på posten.

Ved inngangen til 2023 var kommisjonen bemannet med 24 heltidsansatte og seks ansatte i 20 prosentstillinger. Kompetansebyggingen skjer kontinuerlig både gjennom erfaring med gjennomføring av undersøkelser og kompetansehevende tiltak.

Relasjonsbygging til eksterne aktører vil være et prioritert arbeid også i 2024. Mye møtevirksomhet skjer elektronisk, men det er viktig for Ukom å være til stede ute i helsetjenesten og på konferanser for å formidle læring fra alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ukom deltok med mer enn 70 innlegg og presentasjoner på ulike fagkonferanser, temadager, fagmøter og undervisningsprogrammer i 2022, og vil opprettholde samme aktivitetsnivå også i 2023.

Ved administrative møter velges i stor utstrekning videomøter.

Gjennomførte og planlagte undersøkelser

Alvorlighet, systemiskrisiko og læringspotensiale blir vektlagt når Ukom velger ut alvorlige hendelser og forhold for undersøkelse. Undersøkelser tar gjerne utgangspunkt i hendelser med sammenfallende tematikk, hvor Ukom velger ut en eller flere eksempelsaker for gransking. Ukom jobber også med systematisk overvåkning av risikoområder i tjenestene.

Ukom har i stor utstrekning involvert fagmiljø, fagpersoner, pasient-, bruker- og pårørendeorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner og forvaltningsorganer i gjennomføringen av undersøkelsene.

Hendelsene som granskes har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten. Det er derfor et mål at budskapet i rapportene blir diskutert i fagmiljø og virksomheter i hele landet, og at det dette kan resultere i forbedring utover de virksomhetene hvor hendelsene har funnet sted. Sammen med rapportene publiseres derfor også materiell som virksomhetene kan benytte til intern refleksjon og læring.

Arbeidet med utvelgelse av relevante tema for undersøkelse, er en kontinuerlig prosess. Tema velges ut både ut fra konkrete enkeltvarsler og på bakgrunn av overvåking av mønstre i varslene som kommer inn. Også i 2023 vektlegger Ukom å ha rapporter og sikkerhetsvarsler som ivaretar bredden i helse og omsorgstjenesten.

Følgende rapporter ble publisert i 2022:

• Pasientsikkerhet ved nye kirurgiske og invasive metoder

• To år med pandemi – status for det psykiske helsetilbudet til barn og unge

• Spesialiseringens pris – samhandling ved uavklarte tilstander

• Betalingsvansker – en pasientsikkerhetsrisiko

Følgende rapporter er publisert første halvår 2023:

• Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko

• Meldekultur og læring av uønskede hendelser i helse -og omsorgstjenesten

• Behandlingstilbud og pasientsikkerhet hos barn og unge med kjønnsinkongruens

• Kollegastøtteordninger for helsepersonell

Følgende rapporter er planlagt publisert andre halvår 2023:

• Akutt somatisk helsehjelp til personer med psykose

• Helsehjelp til pasienter med gjentakende, akutt selvmordsfare

• Gjentatte henvendelser til legevakt

Programkategori 10.60 Kommunetjenesten

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 10.60 fordelt på postgrupper

Vesentlige endringsforslag, ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 300 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 000 mill. kroner til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i 2024. Tilsvarer investeringstilskudd til om lag 1 500 plasser.

• 60 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonal ALIS.

• 57,9 mill. kroner i økt tilskudd til Tørn, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 25 mill. kroner i økt bevilgning til tilskuddsordningen rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold, som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

• 12,5 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk, som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

• 10 mill. kroner til ny tilskuddsordning til veiledning av studenter og ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 8,9 mill. kroner i økt bevilgning til Pårørendesenteret.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til samarbeidsmodeller mellom NAV og helse, som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

• 5 mill. kroner til videreutvikling av DigiUng og ung.no, som en del av oppfølgingen av opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til Jobbvinner, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler.

• 199 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til endringer i utbetaling av tilsagn om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser innvilget tidligere år, jf. gjeldende utbetalingsprofil da tilsagn om tilskudd ble innvilget.

• 148,6 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommunetilskuddet, hvorav 49,7 mill. kroner pga. frafall av beboere.

• 58,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene er avviklet.

• 21,8 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag, som følge av økt rentesats.

• 7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til Saminor 3. Det foreslås å videreføre 13 mill. kroner til undersøkelsen i 2024.

• 3,5 mill. kroner i redusert bevilgning, som følge av utprøvingen av arbeid mot vold og overgrep i folkehelseprogrammet sluttføres i 2023.

• 3 mill. kroner i redusert tilskudd til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming som følge av engangsstyrking i 2023.

• 7,1 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

• 5,4 mill. kroner flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 61, knyttet til helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat.

• 73 mill. kroner flyttet til kap. 701 knyttet til den nye helseteknologiordningen.

• 15,7 mill. kroner flyttet til kap. 732, post 72–75 som følge av at bevilgningen til Det finnes hjelp (DFH) flyttes til helseforetakenes basisbevilgninger.

• 4,3 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 01 for finansiering av faste oppgaver, nasjonalt legevaktsnummer og beslutningsstøtte for sykmeldere.

• 1 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 21 knyttet til forvaltningsansvar for takst A2k.

Programkategorien omfatter bevilgninger til å utvikle de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Tiltakene under programkategorien bidrar også til å oppfylle delmål 3.4 og 3.5 i FNs bærekraftsmål, jf. nærmere omtale under del III, kap. 8 Oppfølging av bærekraftsmålene.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter. Det vises til omtalen i budsjettproposisjon til Kommunal- og distriktsdepartementet. I tillegg finansieres disse tjenestene gjennom Helse- og omsorgsdepartementets tilskudd, hovedsakelig under programkategori 10.60, samt gjennom brukerbetaling og egenandeler og ved statlige trygderefusjoner til bl.a. lege- og fysioterapitjenester, omtalt under programområde 30.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste og innføre en tillitsreform i helse- og omsorgssektoren. Fagfolkene er vår viktigste ressurs, og gjennom tillitsreformen skal de få mer ansvar og myndighet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Tillit, åpenhet og samarbeid bør prege både tjenestene og styringen av dem. Målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode og likeverdige tjenester i hele landet. Regjeringen vil utvikle en kommunal helse- og omsorgstjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring.

Krigen i Ukraina har skapt et stort antall fordrevne, både internt i landet, til naboland og til andre land i Europa, inklusive Norge. Personer fordrevet fra Ukraina som har søkt og fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge har, på samme måte som asylsøkere, samme rett til helsetjenester som resten av Norges befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider tett med andre departementer og følger situasjonen nøye. For Helse- og omsorgsdepartementet er det særlig viktig å følge med på at det er tilstrekkelig kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten til å ivareta de fordrevnes behov for helsehjelp.

Fastlegeordningen og den øvrige allmennlegetjenesten er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Denne grunnmuren må bevares og videreutvikles. Å legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester er en av hovedsatsingene for denne regjeringen. Målet for allmennlegetjenesten er at det skal være bredde og kvalitet i tjenestetilbudet, tilstrekkelig kapasitet, faglig fellesskap for de ansatte som skaper kvalitet og trivsel og fellesskap rundt pasientene, og handlingsrom for og tillit til at kommunene leder tjenestene ut fra sine behov. I august 2022 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for allmennlegetjenesten for å vurdere eventuelle endringer fra 2024 og framover som kan understøtte bærekraft. Utvalget leverte sin rapport 18. april 2023. Regjeringen sendte utvalgets rapport på høring 23. juni med frist 23. september. Regjeringen er samtidig i gang med å utrede og nærmere konkretisere flere av ekspertutvalgets forslag, med sikte på å implementere endringer fra 1. juli 2025. I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å videreføre satsingene fra 2023 på pasienttilpasset basistilskudd, nasjonale ALIS-avtaler og forskning.

Psykisk helse og rusfeltet er viktige satsingsområder for regjeringen. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033).Planen omfatter hele psykisk helsefeltet. Planen vektlegger helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseutfordringer skal få lett tilgjengelig og god hjelp.

Regjeringen skal i 2024 legge fram en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Reformen omfatter hele bredden av rusfeltet og omhandler både forebyggende innsatser og behandlings- og oppfølgingstilbud. Det er et mål at rusmiddelproblematikk identifiseres tidlig, og personer med rusmiddelproblemer skal oppleve verdige liv med god tilgang på behandling og oppfølging samt deltakelse i arbeid eller annen meningsfull aktivitet.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Gjennom Bo trygt hjemme-reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap.

For å bidra til en bærekraftig omsorgstjeneste med nok årsverk med relevant utdanning la regjeringen i 2022 fram en opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Opptrappingsplanen følges opp gjennom Kompetanseløft 2025 og skal ses i sammenheng med oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)) at Helse- og omsorgsdepartementet, i samråd med berørte departementer, skal utrede en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten med mål om å etablere et mer helhetlig system for bedre og mer koordinert støtte til kommunesektoren. Utredningen skal legge til grunn en desentralisert struktur med kompetansemiljø nær tjenestene. Departementet har igangsatt dette utredningsarbeidet.

For nærmere omtale av regjeringens satsinger på den kommunale helse- og omsorgstjenesten, se kap. 761, 762 og 765.

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 641,3 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, hvorav 300 mill. kroner til første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 000 mill. kroner i 2024. Øvrige endringer er knyttet til utbetaling av innvilgede tilsagn om tilskudd innvilget tidligere år.

• 57,9 mill. kroner i økt tilskudd til Tørn, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 10 mill. kroner til ny tilskuddsordning til veiledning av studenter og ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 4 mill. kroner i økt bevilgning til Jobbvinner, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• 148,6 mill. kroner i redusert bevilgning til vertskommunetilskuddet, hvorav 49,7 mill. kroner på grunn av frafall av beboere.

• 58,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til at forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene er avviklet.

• 21,8 mill. kroner i redusert bevilgning til kompensasjonsordningen for renter og avdrag, som følge av redusert rentebetaling.

• 6,1 mill. kroner i redusert bevilgning for å styrke andre prioriterte tiltak.

• 3 mill. kroner i redusert tilskudd til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming som følge av engangsstyrking i 2023.

• 51 mill. kroner flyttet til kap. 701 knyttet til velferdsteknologiprogrammet som inngår i den nye helseteknologiordningen.

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Utgangspunktet for Bo trygt hjemme-reformen er den demografiske utviklingen og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsendringen. Gjennom reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom bedre planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester.

Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap. Hele samfunnet og alle sektorer har et ansvar og muligheter for å fremme et aldersvennlig samfunn. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet i nært samarbeid med flere departementer, og følges opp tverrdepartementalt.

For at vi skal lykkes med å involvere hele samfunnet hviler reformen på fire innsatsområder:

• Levende lokalsamfunn

• Boligtilpasning og planlegging

• Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

• Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Det foreslås til sammen 375 mill. kroner i økte bevilgninger til oppfølging av tiltak i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime i 2024, til følgende tiltak:

• 300 mill. kroner i økt bevilgning til første års utbetaling av investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen for innvilgelse av tilskudd i 2024 er 3 000 mill. kroner (kap. 761, post 63).

• 57,9 mill. kroner til utvidelse av Tørn (kap. 761, post 68).

• 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til veiledning av studenter og ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (kap. 761, post 68).

• 4 mill. kroner til oppskalering av tiltaket Jobbvinner (kap. 761, post 21).

• 3,1 mill. kroner til den nye helseteknologiordningen (kap. 701, post 60).

Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten

Regjeringen har lagt fram Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten som skal bidra til å sikre nok personell med rett kompetanse i omsorgstjenesten. Planen består av en rekke tiltak og følges opp gjennom Kompetanseløft 2025. Planen er dynamisk og vil videreutvikles i tråd med utvikling av ny politikk og nye tiltak. Det vises til nærmere omtale på post 21 og post 68.

Regjeringen ønsker at tjenestene skal være trygge og med god kvalitet. Kompetente og myndiggjorte medarbeidere er løftet som et av fire innsatsområder i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. De fleste tiltakene i innsatsområdet Kompetente og myndiggjorte medarbeidere vil bli fulgt opp i Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten, samt ta opp i seg andre relevante løp som omhandler personell og kompetanse.

Pårørende

Pårørende er viktige både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten. Pårørendestrategien og handlingsplanen gjelder for 2021–2025 og skal samlet bidra til å løfte pårørendes situasjon.

Pårørende gjør en betydelig innsats med omsorg for sine nærstående. Hjelp fra pårørende og frivillige er ofte en forutsetning for at eldre personer med omfattende omsorgsbehov skal kunne bo i eget hjem. For at pårørende skal kunne bistå sine nærmeste over tid må de tilbys opplæring, støtte og avlastning, slik at de kan mestre situasjonen og oppgavene over tid. Tiltak rettet mot pårørende inngår i innsatsområdet trygghet for brukere og støtte til pårørende i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

For å sikre at pårørende blir sett og kan ha mulighet til å planlegge eget liv, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å videreutvikle pårørendeavtaler. Verktøyet skal bidra til pårørendemedvirkning, bedre informasjon og mer forutsigbarhet for pårørende. Tiltaket inngår i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Helse- og velferdsteknologi

Det har over tid vært arbeidet med å få velferdsteknologi som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil etablere en helseteknologiordning, som samler flere eksisterende tiltak som understøtter kommunene i anskaffelser og innføring av helseteknologi, herunder videreføre satsingen på velferdsteknologi. Se nærmere omtale under post 21 og kap. 701.

Egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester foreslås oppdatert i samsvar med den generelle kostnadsøkningen. Fribeløpet ved langtidsopphold i institusjon foreslås justert fra 9 400 kroner til 10 000 kroner med virkning fra 1. januar 2024. Samtidig foreslås det å øke maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med samlet inntekt under 2 G fra 220 kroner til 230 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, foreslås det å endre maksimal egenandel fra 185 kroner til 193 kroner per døgn. Satsen for dag-/nattopphold foreslås endret fra 105 kroner til 110 kroner. Langtidsbeboere på sykehjem, som uten selv å ønske det legges på dobbeltrom, får redusert egenandel gjennom at det tilstås et fribeløp. For å oppdatere fribeløpet i samsvar med den generelle kostnadsøkningen, foreslår departementet at dette justeres fra 45 400 kroner til 48 300 kroner med virkning fra 1. januar 2024. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.

Unge personer med funksjonsnedsettelser i sykehjem

Unge personer med funksjonsnedsettelse bør ikke bo i institusjoner beregnet for eldre. Regjeringen vil fremme forslag til lovendring som hindrer dette. Med institusjoner beregnet for eldre regnes syke- og aldershjem. Det er etablert et system for kartlegging og oppfølging av antallet personer mellom 0 og 49 år som er innskrevet på langtidsopphold. Statsforvalteren rapporterer ved utgangen av 2022 at 98 personer mellom 18 og 49 år er innskrevet for langtidsopphold i syke- og aldershjem. Antallet har økt noe siden 2021. Statsforvalterens oversikt viser at 22 av disse 98 personene ønsket et annet botilbud. Av de 22 hadde 15 personer en konkret flytteplan.

Helsedirektoratet rapporterer videre at det per 31. desember 2022 eret barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon som definert over. Ifølge rapporteringen fra statsforvalteren foreligger det ingen flytteplaner. En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.

Utviklingstrekk i omsorgstjenesten

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i kontinuerlig utvikling. Kommunene har over tid fått nye oppgaver, samtidig som de har hatt en tilvekst av nye brukergrupper med behov for både fysisk, psykisk og sosial omsorg, støtte og bistand. Det ytes stadig mer kompleks medisinsk behandling i de kommunale tjenestene. Samtidig er det i kommunene en dreining fra tradisjonelle institusjonstjenester til hjemmebaserte tjenester.

Datakilder som KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) gir detaljert informasjon om omsorgstjenestens brukere og hvilke tjenester de får.¹

I 2022 var det ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) om lag 392 000 unike personer som mottok omsorgstjenester i løpet av året. Dette er en økning på 2,8 pst. fra 2021. Per 31. desember 2022 var det om lag 299 700 brukere av omsorgstjenester, hvorav 41,5 pst. under 67 år og 58,5 pst. 67 år eller eldre, og hvor 86,2 pst. mottok hjemmetjenester og 13,8 pst. mottok institusjonstjenester.

Det har i flere år vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale omsorgstjenestene. Veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene. Det var om lag 152 000 årsverk i omsorgstjenesten i 2022, som er en økning på 2,1 pst. fra 2021. Andelen årsverk i brukerrettet tjeneste med helse- og sosialfaglig utdanning minket fra om lag 77,8 pst. i 2021 til om lag 77,6 pst. i 2022. NAV estimerer en mangel på 4 650 sykepleiere, 2 700 helsefagarbeidere, 700 vernepleiere og 600 spesialsykepleiere i helse- og omsorgstjenesten som helhet. KS’ arbeidsgivermonitor for 2022 viser at det er særlig krevende å rekruttere sykepleiere, leger, vernepleiere, helsefagarbeidere og psykologer. Beregninger foretatt av SSB i 2023 viser en økende mangel på særlig sykepleiere og helsefagarbeidere i årene fremover.

Kommunene tilbyr plasser i institusjon eller plass i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift. I 2022 var det om lag 41 000 institusjonsplasser, hvorav 39 065 sykehjemsplasser. I 2022 utgjorde enerommene 98,7 pst. av alle rom i sykehjem og aldershjem. Parallelt med denne utviklingen har andelen beboere i bolig med heldøgns bemanning økt fra om lag 22 800 boliger i 2015 til vel 26 000 i 2022.

Tall fra KOSTRA (SSB) viser at kommunenes brutto driftsutgifter til omsorgstjenesten var om lag 154,8 mrd. kroner i 2022. Dette er en økning på 7,7 pst. fra 2021.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering foreslås:

• Bevilgningen økt med 4 mill. kroner til Jobbvinner, som en del av oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

• Bevilgningen økt med 3,3 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 761, post 68.

• Bevilgningen redusert med 1,1 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Det foreslås å flytte:

• 12 mill. kroner fra kap. 761, post 68 knyttet til regional koordinatorrolle, organisatorisk plassert hos statsforvalterne.

• 10 mill. kroner fra kap. 761, post 68 knyttet til arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid med å implementere og gjennomføre gode lokale tiltak for tjenesteutvikling. Bevilgningen vil i 2024 rettes inn mot oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen.

• 22,3 mill. kroner til kap. 701, post 60 knyttet til velferdsteknologiordningen som inngår i den nye helseteknologiordningen samlet på kap. 701.

• 21,5 mill. kroner til kap. 701, post 73 knyttet til velferdsteknologiordningen som inngår i den nye helseteknologiordningen samlet på kap. 701.

• 7,2 mill. kroner til kap. 701, post 21 knyttet til velferdsteknologiordningen som inngår i den nye helseteknologiordningen på kap. 701.

Bevilgningen kan nyttes under post 79. Omtalen av postene er i sin helhet samlet under denne posten. Bevilgningene dekker tilskudd og spesielle driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer rettet mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Under følger omtale av særskilte tiltak det skal bevilges midler til i 2024.

Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Utgangspunktet for Bo trygt hjemme-reformen er den demografiske utviklingen og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsendringen. Gjennom Bo trygt hjemme-reformen vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og at behovet for helse- og omsorgstjenester blir utsatt gjennom bedre planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester.

Regjeringen vil bidra til å skape et mer aldersvennlig samfunn preget av inkludering, trygghet og fellesskap. Hele samfunnet og alle sektorer har et ansvar for å fremme et aldersvennlig samfunn. Bo trygt hjemme-reformen er derfor utviklet i nært samarbeid med flere departementer, og arbeidet skal følges opp tverrdepartementalt.

I 2023 ble det innenfor kompetanse- og tjenestetilskuddet på kap. 761, post 68 bevilget 10 mill. kroner til statsforvalter og KS sitt arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid med å spre, implementere og gjennomføre gode lokale tiltak for tjenesteutvikling, og at dette skulle bidra til å skape en god overgang til Bo trygt hjemme-reformen. Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 761, post 21 og vil i 2024 rettes inn mot oppfølging av Bo trygt hjemme-reformen. Det ble videre i 2023 bevilget 10,5 mill. kroner over posten til sluttføring av arbeidet med Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet, herunder støtte kommunene i arbeidet med å spre, implementere og gjennomføre tiltak, bl.a. innen aktivitet, felleskap, ernæring og helsehjelp. Arbeidet er fulgt tett gjennom faste rapporteringer og en ekstern følgeevaluering.

Det er Helsedirektoratet som har det overordnede nasjonale ansvaret for gjennomføring av Bo trygt hjemme- reformen, men i nært samarbeid med berørte direktorater, statsforvalterne og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester regionalt. Til særskilt oppfølging av reformen foreslås det til sammen 21,2 mill. kroner i 2024:

• 5,2 mill. kroner til Helsedirektoratet til det overordnede nasjonale gjennomføringsarbeidet, samt til utarbeidelse av et følge med-opplegg/følgeevaluering.

• 5 mill. kroner til Senteret for et aldersvennlig Norge for videreføring av arbeidet med Aldersvennlig Norge og Program for et aldersvennlig Norge 2030.

• 3 mill. kroner til Husbanken for oppfølging av Eldreboligprogrammet.

• 3 mill. kroner til KS sitt arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid.

• 5 mill. kroner til statsforvalternes rolle med å støtte kommunene i deres arbeid og regional samordning.

Det vises videre til omtale av midler til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester over kap. 761, post 67. Utover dette dekkes oppfølgingen av reformen innenfor hvert departement og deres underliggende etater innenfor den til enhver tid gjeldende budsjettramme.

For å finne gode løsninger som bidrar til at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme, er vi avhengig av å involvere og samarbeide med kommunene. Regjeringen vil i dialog med KS vurdere å inngå en ny samarbeidsavtale fra 2024 om oppfølging av reformen.

Det foreslås i tillegg å videreføre bevilgningen til Norges Frivilligsentraler med 1,1 mill. kroner i 2024. Det skal vurderes en ny intensjonsavtale med organisasjonen, der formålet er å mobilisere og støtte de lokale sentralene slik at de kan bidra til å utvikle gode tilbud i kommunene og jobbe systematisk med å gjøre Bo trygt hjemme-reformen kjent.

En egnet bolig er en forutsetning for å kunne bo hjemme. Regjeringen har som en del av Bo trygt hjemme-reformen foreslått å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø.

Økt bruk av helseteknologi, f.eks. velferdsteknologi og bedre journalløsninger, er sentralt for å legge til rette for at flere eldre skal kunne bo trygt hjemme. Det foreslås å etablere en helseteknologiordning fra 2024 som skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologiområdet, jf. kap. 701.

Statsforvalterne

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til tiltak knyttet til statsforvalternes oppfølging av omsorgsfeltet. Statsforvalter skal i sitt oppfølgingsarbeid bidra til å samordne statlige initiativ overfor kommunene på omsorgsfeltet. Fra og med 2024 vil oppmerksomheten særlig rettes mot oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Arbeidet bør særlig rettes mot tiltak som bidrar til at kommunene lager helhetlige planer som ser de statlige satsingene og virkemidlene i sammenheng. Statsforvalterne skal veilede kommuner som ikke har lagt planer for å møte framtidens bo- og tjenestetilbud.

Statsforvalterne skal ha oversikt over og følge utbyggingen av heldøgns omsorgsplasser, samt følge opp tiltak for å forbedre kvaliteten i omsorgstjenestene. Statsforvalterne har også utviklingsoppgaver knyttet til langsiktig planlegging og investeringer både i bygningsmasse, teknologi og personell, med fokus på ledelse og kompetanseutvikling. Statsforvalterne har videre ansvaret for forvaltning av tilskudd, inkludert det kommunale kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet.

Utgifter til faglige kurs og konferanser, som statsforvalterne dekker på regionalt nivå i omsorgssektoren, dekkes også over bevilgningen.

Det ble bevilget 16,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 17,5 mill. kroner i 2024. For øvrig vises det til midler til en regional koordinatorrolle for å gi støtte og veiledning til kommuner, i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling og særskilte midler knyttet til statsforvalternes rolle med å støtte kommunenes arbeid med Bo trygt hjemme- reformen.

Strategisk kompetanseutvikling

Det ble i 2023 bevilget 12 mill. kroner innenfor kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet på kap. 761, post 68 til å etablere en regional koordinatorrolle organisatorisk plassert hos statsforvalterne sammen med tilstøtende funksjoner, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseutvikling er viktig for å sikre kommunene nødvendig kompetanse for å nå sine kompetansemål, særlig i distriktskommuner. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Bevilgningen foreslås videreført og flyttet til kap. 761, post 21.

Tilskudd til videreutvikling av læringsnettverk i gode pasientforløp

Det foreslås 5 mill. kroner til å videreutvikle læringsnettverk i gode pasientforløp.

Det er i perioden 2013–2023 gjennomført læringsnettverk i gode pasientforløp. Læringsnettverkene skal forbedre overgangene i pasientforløp, både internt i kommunene og sykehusene og mellom sykehus og kommune. Intervensjonene i forbedringsarbeidet er forskningsbasert. Gode pasientforløp gjennomføres av KS i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Prosjektperioden avsluttes ved utgangen av 2023.

For å bidra til at kommuner og helseforetak viderefører arbeidet med gode pasientforløp og integrerer dette i ordinær virksomhet, er det behov for støtte og veiledning. Det foreslås derfor å benytte midlene til å videreutvikle og drifte nettside med tilgjengelig og oppdatert veiledningsmateriale for læringsnettverkene i regi av KS, og til veiledning til helsefelleskapene i planlegging, gjennomføring og implementering av læringsnettverk lokalt.

Metodikken i gode pasientforløp kan være et praktisk verktøy som helsefellesskapene kan benytte i utviklingen av samarbeid rundt skrøpelige eldre og pasienter med kroniske sykdommer og lidelser. Det foreslås at videreføringen kobles til den fireårige planperioden for Nasjonal helse og samhandlingsplan, dvs. 2024–2028. Se også rapportering på kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21.

Noklus

Målet med bevilgningen er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring. Noklus startet i 2016 prosjektet med å kvalitetsforbedre laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten. Målet er at kommunene etter en toårsperiode med støtte fra staten selv skal finansiere sin deltakelse i Noklus.

Det ble bevilget 7,8 mill. kroner i saldert budsjett til Noklus i 2023 for å videreføre det viktige nasjonale arbeidet med å kvalitetssikre laboratorievirksomheten i hjemmetjenesten. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 8,2 mill. kroner i 2024.

Kompetanseløft 2025

Kompetanseløft 2025 er en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Målet er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.

Kompetanseløft 2025 følger opp vedtatt politikk og nasjonale strategier og er et virkemiddel i arbeidet med å utvikle en framtidsrettet og brukerorientert helse- og omsorgstjeneste. Kompetanseløft 2025 består av fire strategiske områder med om lag 60 tiltak. Tiltakene skal videreutvikles i planperioden 2021–2025 i samarbeid med partene i arbeidslivet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre Kompetanseløft 2025, i et samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene. Statsforvalteren har et særskilt ansvar for dialogen med og oppfølgingen av kommunene og fylkeskommunene, i et samarbeid med andre relevante regionale aktører. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten følges opp gjennom Kompetanseløft 2025.

Det ble bevilget 4 mill. kroner til administrasjon og anskaffelser ifb. Kompetanseløft 2025 i saldert budsjett for 2023, hvorav 2,5 mill. kroner til evalueringer. Bevilgningen foreslås videreført med 4,2 mill. kroner i 2024.

Pårørendestrategien og handlingsplanen

Pårørendestrategien og handlingsplanen Vi – de pårørende (2021–2025) skal bidra til å løfte pårørendes situasjon og til å ivareta og inkludere pårørende.

Et av hovedtiltakene i strategien er tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunen utvikler kommunale modeller for å bedre pårørendes situasjon, og synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver. Helsedirektoratet mottok 37 søknader i 2022 og innvilget alle helt eller delvis.

Tilskuddsordningen stimulerer til mye lokal aktivitet på pårørendeområdet. Prosjektene som har mottatt støtte har stor bredde, og kommunene lærer av hverandre. Eksempler på prosjekter er utvikling av kommunal pårørendestrategi, kommunalt pårørendesenter med lavterskeltiltak for pårørende (mestringskurs, veiledningssamtaler, møteplasser), elektronisk samhandlingsverktøy for kommunikasjon med pårørende, opprettelse av pårørendekoordinatorrolle, rutiner for arbeid med barn som pårørende, inkludert samarbeidsrutiner og system for kompetanseheving, samt avlastningsordningene.

Et annet sentralt tiltak i strategien er revidering og oppdatering av Helsedirektoratets Pårørendeveileder. Ifølge nettstatistikken er pårørendeveilederen blant Helsedirektoratets ti mest brukte veiledere. I 2021 ble det foretatt en evaluering av implementeringen av pårørendeveilederen. Resultatene viser at de fleste i helse- og omsorgssektoren har en plan eller strategi for pårørendearbeid, men ikke alle kjente til pårørendeveilederen. Resultatene har blitt fulgt opp i form av konkrete tiltak, bl.a. ved å forbedre veilederen og videreutvikle innholdet på helsenorge.no.

Det ble bevilget 20 mill. kroner til pårørendestrategien i saldert budsjett for 2023, hvorav 10 mill. kroner skulle bidra til bedre forebygging og reduksjon av risiko for å utvikle helseproblemer hos pårørende til personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer. Bevilgningen til pårørendestrategien foreslås videreført med 20,9 mill. kroner, hvorav 20,1 mill. kroner til tilskuddsordningen Helhetlig støtte til pårørende med krevende omsorgsoppgaver og 0,8 mill. kroner til drift av programmet og tilskuddsordningen.

Bruker- og pårørendeundersøkelser

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle og gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene.

Pårørendeundersøkelsen i 2020 ga et bilde av situasjonen til pårørende, med utgangspunktet i et bredt pårørendebegrep. Pårørendeundersøkelsen i 2021 har hatt som formål å undersøke pårørende til de fire prioriterte pasientgruppene i Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023: Pårørende til barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, personer med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre. Pårørendeundersøkelsen i 2022 undersøkte hvordan unge pårørende (16–25 år) opplever tilværelsen som pårørende og hvilke behov de har. Den nasjonale pårørendeundersøkelsen for 2023 er under arbeid og vil omhandle pårørende til eldre mennesker. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag inn i oppfølgingen av Bo trygt hjemme-reformen.

Det ble bevilget 2,7 mill. kroner til dette formålet i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 2,8 mill. kroner i 2024.

Pårørendealliansen

Pårørendealliansen er en frittstående paraplyorganisasjon som jobber for å synliggjøre pårørendes utfordringer, og forbedre vilkårene for pårørende. Organisasjonen har per 2023 37 medlemmer. Det ble bevilget 4,1 mill. kroner til Pårørendealliansens arbeid i 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 4,3 mill. kroner i 2024.

Demensplan 2025

Regjeringen følger opp Demensplan 2025 som er en femårig strategi (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet er å skape et mer demensvennlig samfunn, et samfunn som bidrar til inkludering, likeverd og forståelse. Strategiene og tiltakene i Demensplan 2025 skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsordenen i kommunenes og helseforetakenes ordinære planarbeid. Målet er å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser samt dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenester til et økende antall personer med demens samt deres pårørende. I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget om lag 42,2 mill. kroner til oppfølging av Demensplan 2025. Bevilgningen foreslås videreført med 44,2 mill. kroner.

Demensforbundet, i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har i 2023 mottatt 1 mill. kroner i tilskudd til lokalt informasjons- og veiledningsarbeid, samt 1 mill. kroner til arbeidet med kampanjen demensvennlig samfunn. Midlene til Nasjonalforeningen for folkehelsens inngår i Demensplan 2025 og foreslås videreført i 2024.

Som en del av Demensplan 2025 er det gitt tilskudd til fagutvikling og kompetansehevende tiltak. Målet for tilskuddsordningen er å bidra til systematisk oppfølging av personer med demens, og tilskuddet skal bidra til støtte og hjelp til kommuner. Sentralt i arbeidet står implementering av Nasjonal faglig retningslinje om demens og Veiviser demens. Tilskuddet går til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Tilskuddet har bidratt til at det er satt i gang viktig forbedringsarbeid i store deler av landet, som har stor betydning for kvaliteten på oppfølgingen som gis til personer med demens og deres pårørende.

Det er inngått en rammeavtale mellom Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for aldring og helse om bistand til pårørendetiltak i planperioden. Målet er å gi kunnskap om demens og tilby støtte og veiledning til pårørende til personer med demens. Gjennom tilskudd til pårørendeskoler og samtalegrupper til pårørende til personer med demens ble det i 2022 gjennomført 397 tilbud med tilskudd. For nasjonale kurssamlinger for yngre pårørende til personer med demens var det i 2022 til sammen 52 par, totalt 105 deltakere, som deltok på seks ulike samlinger av Møteplass for mestring. På Tid til å være ung deltok totalt 32 personer, og på sommerleiren Hvem ser meg? var det 42 deltakere fra 18 familier.

Helsedirektoratet har i løpet av 2022 gjennomført flere kommunikasjonstiltak knyttet til innsatsområder i Demensplan 2025. Arbeidet med en større informasjonskampanje om demens i 2023–2024 er startet opp. Videre er arbeidet med å utarbeide pårørendestøtte ved demens i form av oversettelse og tilpasning av relevante deler av iSupport fra WHO til norsk, supplert med informasjon som er særlig relevant for norske forhold, startet opp. Materiellet planlegges ferdigstilt i løpet av 2023.

Målet med opplæringene Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC er at ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal få oppdatert fagkunnskap og muligheter for faglig refleksjon. Gjennom ABC-modellene tilbys gratis studiemateriell til kommunene beregnet på bedriftsintern tverrfaglig opplæring i studiegrupper. Rapportering fra Helsedirektoratet viser at det ved utgangen av 2022 var 183 kommuner som hadde aktive deltakere innenfor de to opplæringene og totalt ble det gjennomført 149 fagseminarer med til sammen 4 852 deltakere for Demensomsorgens ABC og 58 fagseminarer med til sammen 1 838 deltakere for Eldreomsorgens ABC. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2023, som en del av samlet bevilgning til Demensplan 2025. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Demensplan 2025, og ses i sammenheng med oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Mobilisering mot ensomhet – Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet

Regjeringen har gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar og Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime adressert ulike tiltak for å motvirke ensomhet.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 13,4 mill. kroner til tilskuddsordningen Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 14 mill. kroner i 2024.

Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser. Kommuner og fylkeskommuner kan søke og det oppfordres til samarbeid med frivillige.

Ordningen har bidratt til prosjekter som har skapt ulike aktiviteter og møteplasser i tråd med ordningens overordnede formål om å motvirke ensomhet og passivitet. Hovedandelen av prosjektene har rettet seg mot eldre som målgruppe, særlig enslige hjemmeboende, men det har også blitt gjennomført aktiviteter for unge, i tillegg til etablering av generasjonsmøteplasser for alle.

I 2022 mottok Helsedirektoratet 199 søknader og innvilget tilskudd til 39 prosjekter.

Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Stiftelsen Livsglede for eldre driver bl.a. nasjonal sertifiseringsordning av Livsgledehjem. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Ved utgangen av 2022 var det 96 sykehjem som hadde sertifisering. Det forventes å være 118 sykehjem med sertifisering ved utgangen av 2023. Evalueringen av sertifiseringsordningen fra 2019 viste at ordningen bidrar til økt livsglede, men årsakssammenhengen er noe uklar. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025. Stiftelsen Livsglede utøver også annen aktivitet rettet mot hjemmeboende og frivillighet. Regjeringen foreslår å gjennomgå og endre tilskuddsregelverket for ordningen for 2024. Formålet er også å kunne stimulere til bl.a. annet frivillig arbeid for eldre og tiltak rettet mot hjemmeboende eldre i tråd med intensjonene og innsatsområdene i Bo trygt hjemme-reformen.

Bevilgningen i saldert budsjett for 2023 var 9,7 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert til 6,6 mill. kroner i 2024.

Kommunenes strategiske forskningsorgan

Det foreslås å bevilge til sammen 5 mill. kroner over kap. 761, post 21, kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21 til å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) i 2024, hvorav 1,2 mill. kroner over kap. 761, post 21. Formålet er å medvirke til et kunnskapssystem som er forankret i forskningsbehovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KSF skal bl.a. definere kunnskapsbehov, mobilisere små kommuner og medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk. Bevilgningen skal tildeles KS. I tillegg foreslås det i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag at det bevilges om lag 103 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon innrettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester. For nærmere omtale vises det til kap. 780. Det vises også til omtale av bevilgning på kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21.

Utvikling av et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester

Det foreslås å bevilge 2,5 mill. kroner for å utvikle et kunnskapsstøttesystem for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det vises også til omtale på kap. 765, post 21. Samlet foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til formålet. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 38 (2020–2021) Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten og Innst. 221 S (2021–2022) der det pekes på et behov for å utvikle et kunnskapsstøttesystem som retter seg mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forslaget må ses i sammenheng med prosessen med gjennomgang av sentral helseforvaltning, der det har blitt tydeliggjort et behov for å gi mer strategisk støtte til kommunal sektor, samt forslaget om å bevilge midler til etableringen av Kommunenes strategiske forskningsorgan. Bevilgningen skal tildeles Folkehelseinstituttet.

Helse- og velferdsteknologi

Regjeringen ønsker å etablere en helseteknologiordning, som samler flere eksisterende tiltak som understøtter kommunene i anskaffelse og innføring av helseteknologi i helse- og omsorgstjenesten. Se nærmere omtale av innretning på helseteknologiordningen under kap. 701, post 21, 60 og 73 og kap. 740.

Målet for Nasjonalt velferdsteknologiprogram har vært å bidra til god helse og mestring i befolkningen og en bærekraftig samfunnsutvikling. Midlene har finansiert tjenestenær utvikling gjennom prosjekter i kommunene, særlig i form av tilskuddsmidler. I 2022 og 2023 har de fire hovedprosjektene i programmet vært digital hjemmeoppfølging, velferdsteknologi til barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser, IKT-opplæring for å mobilisere mot ensomhet blant eldre mv. og kommunenettverk for innføring av velferdsteknologi. Midlene har bidratt til lokal tjenesteutvikling i implementeringen av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Midler har vært benyttet til kommunenettverk ledet av KS, med formål om å fasilitere likemannsutveksling, læring og motivasjon. Dette har vært pekt på som en suksessfaktor i programmet. For å sikre mer varige effekter av satsingen er det også benyttet ressurser på prosessveiledning til og i kommunene, samt myndighetsoppgaver knyttet til kunnskapsoppsummeringer, utarbeidelse av nasjonale, normerende produkter og statistikk og gevinstanalyser. I tillegg er det iverksatt følgeevaluering av de igangsatte tiltakene.

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget til sammen 50,5 mill. kroner på kap. 761, post 21 og 79 til følgende tiltak:

• Teknologisk støtte for barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser – 12,3 mill. kroner.

• Kommunenettverk for innføring av velferdsteknologi – 20,4 mill. kroner.

• Prosessveiledning av kommuner i innføring av velferdsteknologi – 5,1 mill. kroner.

• Faglig rådgivning, kunnskapsutvikling, utvikling av retningslinjer, opplæringsverktøy innenfor velferdsteknologi – 5,1 mill. kroner.

• IKT-opplæring for å mobilisere mot ensomhet blant eldre mv. – 6,1 mill. kroner.

• Digital hjemmeoppfølging og teknologier for trygghet og mestring – 1,5 mill. kroner.

Velferdsteknologiordningen inngår i den nye helseteknologiordningen. Bevilgningen til helseteknologiordningen foreslås samlet over kap. 701. Av den grunn foreslås det å flytte 51 mill. kroner fra kap. 761, post 21:

• 21,5 mill. kroner til kap. 701, post 73 for å samordne tilskudd til nettverk til innføring av helseteknologi.

• 7,2 mill. kroner til kap. 701, post 21 for å dekke kostnader til forvaltning av helseteknologiordningen.

• 22,3 mill. kroner til kap. 701, post 60 til etablering av helseteknologiordningen.

Det vises til nærmere omtale av den nye helseteknologiordningen under kap. 701.

Leverandørutviklingsprogrammet LUP

Formålet med Leverandørutviklingsprogrammet LUP er å bidra til innovative offentlige anskaffelser og verdiskapning. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i programmet, som er initiert av Næringslivets hovedorganisasjon og KS, med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som en sentral aktør fra statens side. Programmet har fokus på strategisk forankring, felles anskaffelser, formidling og veilednings- og spredningsaktivitet. I 2022 ble det igangsatt fem nye innovative anskaffelser relatert til helse og omsorg. En stor andel av programmets aktivitet gikk til å følge opp de mange pågående og omfattende anskaffelsene av innovasjon, bl.a. de ni pågående innovasjonspartnerskapene på helse- og omsorgsfeltet. Dagens programperiode er for 2020–2024. Det ble bevilget 0,25 mill. kroner til tiltaket i 2023. Bevilgningen foreslås videreført i 2024.

Fallforebyggende arbeid

I 2023 ble det bevilget 1 mill. kroner til BASIS, et e-læringsprogram for å øke kompetanse om trening som kan styrke fysisk funksjon og forebygge fall, fallskader og brudd hos eldre. Programmet ble lansert av Helsedirektoratet i 2019. Formålet med tiltaket er å øke kompetansen om fallforebyggende trening for eldre. Siden oppstart har om lag 4 700 personer gjennomført kurset, hvorav 2 600 sykepleiere og annet personell i sykehjem. Kurset oppdateres jevnlig, og skal videreutvikles til også å omfatte hjemmebaserte tjenester.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til BASIS med 0,8 mill. kroner i 2024. Det foreslås i tillegg å bevilge 0,2 mill. kroner til å videreutvikle nullvisjonsarbeidet om fallforebygging, bl.a. utrede hva kommunene trenger av kunnskapsstøtte for å jobbe med fallforebygging. Tiltaket ses i sammenheng med oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 og Nullvisjon for fallulykker i og ved hjemmet. Tiltaket inngår også i Bo trygt hjemme-reformen.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddordningen er å styrke kunnskap, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, innenfor området lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. I 2023 ble det i saldert budsjett bevilget 5,1 mill. kroner. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 5,5 mill. kroner i 2024 fordelt slik:

• 2,6 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Oppfølgingen er bl.a. knyttet til å styrke åpenhet om døden for ulike målgrupper, bidra til å øke tilbudet om forhåndssamtaler, tilrettelegge for hjemmetid og hjemmedød, ivaretakelse av åndelige og eksistensielle behov og å styrke kvaliteten på kommunens samarbeid med frivillig sektor i livets sluttfase.

• 2,7 mill. kroner til videreutdanning i barnepalliasjon ved OsloMet. Studiets mål er å kvalifisere helsepersonell til å være sentrale ressurspersoner i barnepalliative team i landets barneavdelinger, i kommunehelsetjenesten og til å bedre samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten for barn, ungdom med behov for palliative tjenester og deres familier. I 2022 var det ledige plasser og frafall på studiet. En årsak til dette er manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver, da mange av studentene er i full jobb. I dialog med Helsedirektoratet arbeider OsloMet med tiltak for å styrke antallet som deltar og fullfører dette studiet.

Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge

Formålet med tilskuddsordningen er å øke kunnskap og gi informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og ungdom, ved å styrke frivillige organisasjoners informasjons- og opplysningsvirksomhet på området. Ordningen skal bidra til å gi veiledning og støtte til pasient og pårørende. I 2022 ble det gitt midler til fire tilskuddsmottakere, som har gjennomført et bredt spekter av aktiviteter, bl.a. gjennomført undervisning, foredrag og debatter. Foreningen for barnepalliasjon fikk øremerket 2,5 mill. kroner i 2022 til å styrke kunnskap, kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Øremerkeringen ble avviklet i 2023 og bevilgningen innlemmet i tilskuddsordningen Kunnskap og informasjon om lindrende behandling og omsorg ved livets slutt for barn og unge.

I 2023 ble det bevilget 4,6 mill. kroner i saldert budsjett til formålet. Bevilgningen foreslås videreført med 4,8 mill. kroner i 2024.

Verdighetssenteret

Formålet med tilskuddet til Verdighetssenteret er kompetanseheving gjennom tre etterutdanninger innen frivillighetskoordinering eldreomsorg, palliativ eldreomsorg og akuttmedisinsk eldreomsorg. I 2022 har senteret startet en ny etterutdanning om praktisk implementering. I løpet av 2022 har 349 deltakere gjennomført etterutdanningene ved Verdighetssenteret og deltakerne har kommet fra alle landets fylker. Av deltakerne var 55 pst. sykepleiere og 42 pst. helsefagarbeidere. Tallene viser en stadig økende andel helsefagarbeidere.

Målet med etterutdanningen Frivillighetskoordinering – eldreomsorg er å øke kompetansen på ledelse og organisering av frivillighet i eldreomsorgen, både i helse- og omsorgssektoren og i frivillig sektor. Deltakerne får undervisning i rekruttering, opplæring og veiledning av frivillige, juridiske og etiske perspektiver på feltet og viktige faktorer for godt samarbeid. I 2022 ble det startet opp fire digitale kull med 75 deltakere til sammen. Siden oppstart i 2011 har 606 deltakere deltatt på etterutdanningen. Deltakerne har kommet fra alle landets fylker og 126 ulike kommuner.

Målet med etterutdanningen Palliativ eldreomsorg er å øke kompetansen til fagutdannet helsepersonell i møte med sårbare, alvorlig syke og døende eldre og deres pårørende. I 2022 er det gjennomført fire kull. Totalt 113 deltakere har gjennomført etterutdanningen i 2022.

Målet med opplæringen i akuttmedisinsk eldreomsorg er å heve kompetansen til fagutdannet helsepersonell som jobber med akutt og alvorlig syke gamle. Totalt er det gjennomført seks hybride kull i løpet av 2022. Siden oppstart i 2017 har 863 deltagere fra alle landets fylker og 140 kommuner gjennomført etterutdanningen. Totalt 151 deltakere gjennomførte i 2022.

Implementering er en kompleks prosess hvor sammensatte utfordringer krever planlegging og bevissthet for å lykkes. På bakgrunn av dette har Verdighetssenteret i 2022 startet en ny etterutdanning Praktisk implementering. Målet med etterutdanningen er å heve nøkkelkompetansen om implementeringsprosessen, og at deltakerne får økt forståelse og en verktøykasse for å kunne endre praksis på egen arbeidsplass. Dette kan være knyttet til spesifikke prosjekter eller oppdatering på prosedyrer og retningslinjer for best praksis. I piloten har målgruppen vært ledere og fagansvarlige i kommunehelsetjenesten. Piloten hadde oppstart i september 2022 der tolv deltakere deltok. Fra 2023 blir denne etterutdanningen et tverrfaglig tilbud som vil dekke både helse- og frivilligfeltet samt invitere til faglig dialog mellom disse to ulike feltene.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 22,5 mill. kroner til Verdighetssenteret. Bevilgningen foreslås videreført med 23,6 mill. kroner i 2024.

Ledelse, planlegging, rekruttering og fagutvikling

Riktig kompetanse på riktig sted er avgjørende for at brukerne skal få gode helse- og omsorgstjenester. God ledelse og langsiktig planlegging er sentrale forutsetninger. For å bidra til dette foreslås det å bevilge midler til følgende tiltak:

Styrking av ledelseskompetanse

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ble etablert i 2015. Oppdraget er gitt til Handelshøgskolen BI. Målgruppen for utdanningen er ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng på mastergradsnivå og skal bidra til å styrke lederne i å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling. Det er gode søkertall til studiet og høy tilfredshet blant deltakerne. I 2022 var 50 øremerkede plasser til leger i kommunale helse- og omsorgstjenester. I 2022 avsluttet kull syv, og kull åtte startet opp i august med 216 helseledere og 31 leger.

Søker- og opptakstall til nasjonal lederutdanning har holdt seg stabilt høyt gjennom hele perioden 2015–2022. For plassene øremerket til leger har det vært noen utfordringer med å rekruttere søkere. Ifølge følgeevalueringen har utdanningen hatt stor betydning for de positive endringene i deltakernes lederrolle. De framhever særskilt at lederne har håndtert krysspress som sektoren står i på en bedre måte enn før.

Det ble bevilget 16,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 17,4 mill. kroner i 2024. Tiltaket finansieres i tillegg over kap. 762, post 70, kap. 765, post 21 og kap. 770, jf. omtale der. Tiltaket inngår i Kompetanseløftet 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Avtalen om Sevs og Samplan

Helse- og omsorgsdepartementet deltar sammen med KS og flere departementer i et samarbeid om bedre kompetanse innen planlegging og samfunnsutvikling, Sekretariat for etter- og videreutdanning (Sevs). Sevs gjennomfører bl.a. utdanningsprogrammet i samfunnsplanlegging, Samplan, og den årlige Kommuneplankonferansen. Samplan hadde for studieåret 2022–2023 39 deltakere. Sevs er et viktig verktøy som bidrar til økt planleggingskompetanse i både de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kommunenes folkehelsearbeid. Bevilgningen på 0,3 mill. kroner foreslås videreført.

Analyse og planlegging av helse- og omsorgstjenestene i kommunene

Planlegging er et viktig virkemiddel for utvikling og omstilling av tjenestene. Statsforvalteren i Trøndelag, på oppdrag fra Helsedirektoratet, drifter nettsiden ressursportal.no, som er en samling av verktøy og kunnskapskilder for analyse, styring og planlegging av helse- og omsorgstjenesten. Portalen er utviklet for å gjøre det enklere å finne fram til relevant kunnskap for kommunene, statsforvalterne og andre. Et viktig mål er å bidra til en økt forståelse av egne styringsdata og øke den analysefaglige kompetansen i kommunen. Det skal vurderes om og ev. hvordan ressursportal.no kan videreutvikles for å møte kommunenes behov for kunnskapsstøtte, og hvordan verktøyet kan implementeres systematisk i kommunene. Det ble bevilget 0,5 mill. kroner i 2023. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2024.

Tiltak for rekruttering: Menn i helse

Menn i helse skal bidra til økt rekruttering av menn til arbeid i helse- og omsorgstjenestene. Tiltaket rekrutterer menn mellom 25 og 55 år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, NAV og Helsedirektoratet, og ledes av KS. Prosjektet er etablert i ni av elleve fylker og samarbeider med 140 kommuner som garanterer for praksis- og læreplasser. 790 menn har så langt tatt fagbrev gjennom Menn i helse siden oppstarten i 2011 og fram til utgangen av 2022. Om lag 92 pst. har fått relevant jobb.

Det ble bevilget 19,4 mill. kroner til Menn i helse i saldert budsjett for 2023. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 20,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Økt rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere (Jobbvinner)

Jobbvinner er en nasjonal satsing med mål om å øke rekrutteringen av sykepleiere og helsefagarbeidere til helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Kommunene skal være en attraktiv arbeidsplass og en god læringsarena for sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at god bemanning og fagutvikling kommer brukere og pasienter til gode. KS er prosjektleder og samarbeider med Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund om gjennomføringen.

Jobbvinner har i 2022 publisert en ny digital veileder for organisering av praksis for førsteårs sykepleierstudenter og bidratt til å spre mentorprogram, bl.a. gjennom arbeidet med læringsnettverket for mentorordningen i tolv kommuner i Østlandsområdet. Tiltaket har arbeidet med konkurranser og NM i helsearbeiderfaget og etablert pilot om helsefagarbeidernes kompetanse og arbeidsoppgaver i samarbeid med Tørn. Helsedirektoratet vurderer at Jobbvinner har en høy grad av måloppnåelse.

Det ble bevilget 4,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2023 til Jobbvinner. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til 8,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og er en del av Bo trygt hjemme-reformen.

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et avtalefestet partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Levanger kommune, Trøndelag fylkeskommune, Helse Nord-Trøndelag og Nord universitet. Senteret skal bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak. Nord universitetet har siden 2015 videreutviklet opplæringsprogram i musikkbasert miljøbehandling for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og bidratt til utvikling av systematiske kunst- og kulturtiltak som fremmer helse og livskvalitet hos brukere av helse- og omsorgstjenestene.

Kompetansesentret har i 2022 holdt kurs i miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse og nådd ut til personer i alle landets fylker. Videre har de arbeidet med tidsskriftet Nordic Journal of Arts, Culture and Health innen kultur, helse og sosial inkludering samt bidratt til å spre forskning og praksiserfaringer via ulike kanaler.

Det ble bevilget 3,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Det foreslås å videreføre 3,3 mill. kroner til Nord universitet på vegne av partnerskapet for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Formålet med programmet er å videreutvikle og spre opplæringsprogram om miljøbehandling og integrert bruk av musikk og sang til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Studier viser at systematisk og integrert bruk av musikk og sang i miljøbehandling kan fungere mot uro og depresjon og redusere bruken av psykofarmaka.

I 2022 deltok 719 personer fra alle fylker på opplæringsprogrammet. Pga. pandemien var det fortsatt utfordringer knyttet til kommunenes prioriteringer av kompetanseheving i 2022.

Det ble bevilget 5,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen til opplæringsprogrammet foreslås videreført med 5,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Opplæringsmateriell til helse- og omsorgspersonell som yter tjenester til personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet utviklet Mitt livs ABC – et kompetansehevende tiltak for ansatte som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Målet er å bidra til bedre livskvalitet, bedre tjenester og bedre rettssikkerhet. Mitt livs ABC skal implementeres i landets kommuner i samarbeid med lokale fagmiljøer. Formålet med bevilgningen er å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming.

I 2022 var det 3 955 deltagere på ABC-opplæring totalt for hele Norge, en økning fra 3 342 deltagere i 2021. Videre er det gjennomført 73 fagseminar med til sammen 1 843 deltakere for Mitt livs ABC. Det ble bevilget 6,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 6,5 mill. kroner til tiltaket i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Kompetansehevende tiltak i omsorgstjenestene til samiske brukere

Tilskuddsordningen skal bidra til å bygge opp, implementere og styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn, gjennom fagutvikling og kompetanseheving. Tiltakene skal rettes mot områder som omfatter innbyggere med både sør-, nord- og lulesamisk språk og kultur. Tilskuddet skal bidra til å framskaffe, initiere og spre kunnskap om behovene til samiske innbyggere som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, samt hvordan disse behovene best kan dekkes og bidra til økt kompetanse blant personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester til samiske brukere.

I 2022 mottok tre organisasjoner tilskudd over ordningen. Direktoratet melder om at tiltakene har bidratt til økt fokus på og tilpasning av tjenester til brukere med samisk språk og kulturbakgrunn. Dette favner kompetansehevende, språklige, helsefremmende og kulturelle tiltak samt løfting av det samiske perspektivet inn i kommunalt planverk. To av tre organisasjoner har ikke gjennomført prosjekter som planlagt og direktoratet vurderer at ordningen har en middels måloppnåelse. Bevilgningen foreslås videreført med 1,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Senter for omsorgsforskning

Senter for omsorgsforskning er gitt i oppdrag å arbeide med formidling av forskning og innovasjon og bistå Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 1 mill. kroner til Senter for omsorgsforskning sitt arbeid med å formidle kunnskap om forskning og innovasjon i omsorgssektoren. Sentrene drifter bl.a. omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for omsorgsforskning. I 2022 publiserte Tidsskrift for omsorgsforskning 39 artikler, hvorav 16 var vitenskapelige artikler. Formidlingen av forskning og innovasjon må ses i sammenheng med sentrenes formaliserte samarbeid med USHT-ene i sin region, og deres oppdrag om å være et dokumentasjonssenter for forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid i omsorgssektoren.

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 3,6 mill. kroner til sentrenes arbeid med å bistå og samarbeide med USHTene i sin region, i deres arbeid med å oppfylle sine samfunnsoppdrag. For nærmere omtale av USHTene vises til post 67.

Det foreslås å videreføre samlet bevilgning til Senter for omsorgsforskning med 4,9 mill. kroner. For øvrig mottar Senter for omsorgsforskning driftstilskudd over kap. 780, post 50. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Senter for alders- og sykehjemsmedisin

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) er en del av Universitetet i Bergen (UiB). Senteret arbeider med forskning og undervisning på sykehjem og i hjemmebasert behandling, og implementering av forskningsbasert kunnskap i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

I 2022 har SEFAS stått bak 14 vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner i internasjonale tidsskrifter i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskere. SEFAS har hatt en rekke populærvitenskapelige artikler i media, formidlet forskning på seminarer og webinarer og deltatt i nasjonale og internasjonale konferanser. SEFAS har også emneundervisning i palliasjon og i alders- og sykehjemsmedisin ved UiB. I samarbeid med senter for tverrfaglig profesjonell samarbeidslæring, arbeider SEFAS med å tilby tverrprofesjonell praksis til sine studenter på helsefag. SEFAS er aktiv partner i masterutdanning innen Helse og samfunn ved UiB. SEFAS har hatt åtte pågående forskningsprosjekter i 2022. I året som har gått har 21 personer vært ansatt ved SEFAS, av disse er det syv stipendiater, fire masterstudenter og fire postdoktorer.

Det ble bevilget 3,1 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin i saldert budsjett for 2023. Det foreslås at tilskuddet videreføres med 3,3 mill. kroner i 2024.

Senter for medisinsk etikk

Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (SME) jobber med medisinsk og helsefaglig etikk gjennom forskning, undervisning og formidling. SME skal bl.a. bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten, og bidra til å styrke medvirkning i tjenestene. Senteret skal også koordinere og kvalitetssikre kliniske etikkomiteer i helseforetakene og bistå kommuner som ønsker å etablere kliniske etikkomiteer. SME samarbeider tett med KS om satsingen på etisk kompetanseheving slik at de samlede ressursene kan utnyttes til det beste for kommunene.

I 2022 har det blitt avholdt fem større kurs/seminarer, bl.a. høstseminaret for medlemmer av kliniske etikkomiteer i spesialisthelsetjenesten. Ansatte har undervist, veiledet og gitt bistand til etikkomiteer, etikkveiledere, helsepersonell og helseforvaltningen i drøfting av vanskelige etiske dilemma. Flere forskningsprosjekt har blitt gjennomført innenfor rammene av bevilgningen, bl.a. det treårige forskningsprosjektet om etablering av etikkomiteer i kommunene som ble avsluttet i 2022.

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 3,3 mill. kroner til SME. Bevilgningen foreslås videreført med 3,5 i 2024. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og ses i sammenheng med tilskuddet til nasjonal koordinering og fagutvikling av kliniske etikkomiteer i helseforetakene. Det vises til kap. 781, post 79 for nærmere omtale. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Bo trygt hjemme-reformen. Tiltaket inngår også i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

Satsing på etisk kompetanseheving

Gjennom Etikksatsingen bistår KS kommunene med verktøy for etisk refleksjon og praksisnær oppfølging. Tiltaket bidrar til systematisk kompetanseheving knyttet til etisk refleksjon i tjenestene. Etisk refleksjon kan styrke ansattes evne til å stå i etisk krevende situasjoner og samtaler med brukere, pasienter og pårørende, knyttet til f.eks. lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, vold og overgrep, tvangsbegrensning, pandemihåndtering og prioriteringer. KS og Senter for medisinsk etikk har etablert et formalisert samarbeid om etikksatsingen slik at de samlede ressursene utnyttes til det beste for kommunene.

Måloppnåelsen for 2022 vurderes som høy. Det har vært stor aktivitet i hele landet med kurs og fagdager, utvikling av ulike etikkverktøy og formidling av disse. KS samarbeider også med Helsedirektoratet innen områder som lindrende behandling og omsorg, åpenhet om døden og pårørende. Satsingen samarbeider også med satsingen på Nasjonale læringsnettverk for gode pasientforløp.

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 3,7 mill. kroner til formålet. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 3,9 mill. kroner i 2024.

Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Bo trygt hjemme-reformen. Tiltaket inngår også i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Tiltaket må ses i sammenheng med omtale av Senter for medisinsk etikk på kap. 761, post 21.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene ble avsluttet 31. desember 2021, men ble fulgt opp i 2022 og 2023 med regnskapsrevisjon og utbetaling av inntektspåslag til de elleve kommunene som deltok i forsøket. Det ble bevilget 1,1 mill. kroner til administrasjon i 2023. Det foreslås å bevilge 0,6 kroner i 2024 til oppfølging av rapportering på tildelt tilskudd i 2023.

Tilskudd til personer med nevrologiske skader og sykdommer

I 2022 ble det totalt bevilget 5 mill. kroner til denne tilskuddsordningen, hvorav 3 mill. kroner i et søkbart tilskudd og 2 mill. kroner øremerket til Hjernerådet.

I 2023 ble bevilgningen flyttet til kap. 761, post 71 og inngår i tilskuddsordningen til Frivillige organisasjoners informasjons- og kontaktskapende arbeid.

Ønsketransporten

Det ble bevilget 5 mill. kroner i enkeltstående tilskudd til Ønsketransporten i 2022. Som en del av områdegjennomgangen med avvikling av enkeltstående tilskudd til navngitte tilskuddsmottakere ble tilskuddet avviklet i 2023.

Særskilte tiltak i møte med covid-19-pandemien

Den kommunale omsorgstjenesten har ansvar for mennesker som er særlig sårbare for koronasmitte, enten pga. alder eller fordi de har underliggende sykdommer eller funksjonsnedsettelser som gjør dem spesielt sårbare. I 2020, 2021 og 2022 ble det bevilget midler til ulike ekstraordinære tiltak for å redusere de negative konsekvensene av smittevernstiltakene for eldre og andre sårbare grupper. Tiltakene er faset ut i tråd med utviklingen i pandemien og gjenåpningen av samfunnet.

Frivilligheten har en sentral rolle i arbeidet med å begrense ensomhet, bidra til nytenkning, sosialt fellesskap og økt aktivitet og deltakelse. Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i samarbeid med Stiftelsen Dam Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten og Frivillighetens program for besøk og aktivitet (Aktivitetsprogrammet). Formålet har vært å stimulere til tiltak i regi av frivillige organisasjoner som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av smitteverntiltakene.

Det ble bevilget 50 mill. kroner til Stimuleringsprogrammet i 2022. Det har vært stor pågang til programmet, og rapportering fra Stiftelsen Dam viser at det i 2022 ble innvilget tilskudd til 90 prosjekter fordelt på 43 organisasjoner. Gjennom Stimuleringsprogrammet er det gitt støtte til en rekke organisasjoner og målgrupper. Videre ble det bevilget 20 mill. kroner til Aktivitetsprogrammet i 2022. Rapportering fra Stiftelsen Dam viser at det i 2022 ble innvilget tilskudd til 52 prosjekter fordelt på 17 organisasjoner.

Midlene har bidratt til å opprettholde aktiviteter for sårbare grupper, som har opplevd stengte eller reduserte tilbud under pandemien. Det ble ikke bevilget midler til tilskuddsordningene i 2023.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås det ingen endringer på posten.

Bevilgningen dekker tilskudd til Kurspakke for ufaglærte. Nasjonalt senter for aldring og helse har siden 2010 hatt i oppdrag å utvikle og tilby en kurspakke for ufaglærte. Formålet er opplæring av ufaglærte fram til fagbrev og autorisasjon som helsefagarbeider, alternativt kompetansebevis for deler av opplæringen de har gjennomført. Målgruppen er ansatte i omsorgstjenesten uten relevant helse- eller sosialfaglig utdanning, herunder ansatte med fremmedspråklig bakgrunn.

I 2022 var det 76deltagere som besto fagprøven som helsefagarbeidere. Antall registrerte deltakere fra oppstart i 2011 til 2022 har vært 1 498 deltakere. I samme periode er det 404 personer med minoritetsspråklig bakgrunn som har deltatt i prosjektet, hvorav 15 fikk fagbrev i 2022. Blant disse er det 59 som har oppnådd kompetanseheving, fremfor fagbrev. Siden 2011 er det totalt 188 som har oppnådd fagbrev, og flere står på vent for å gå opp til fagprøven. Bevilgning foreslås videreført med 10,4 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Post 61 Vertskommuner

Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede, som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med tilskuddsordningen er å kompensere vertskommuner for de beboerne som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Som følge av frafall konsekvensjusteres bevilgningen årlig. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen ytterligere med 96,8 mill. kroner i 2024 for å styrke andre tiltak.

En del av vertskommunene vil pga. frafall av beboere kunne få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Det har derfor vært en skjermingsordning for å sikre vertskommuner mot brått inntektsbortfall, slik at ingen kommuner ved frafall av beboere trekkes mer enn et fastsatt beløp knyttet til antallet innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet per innbygger har svart til beløpet som gjelder for overgangsordningen i inntektssystemet. Uttrekk av midler har vært foretatt uavhengig av øvrige uttrekk av rammetilskuddet til kommunene. Den delen av reduksjonen i tilskudd som den enkelte kommune ikke ble trukket pga. skjermingsordningen, har heftet ved denne kommunen de påfølgende år. Det har også vært en ordning med 50 pst. uttrekk for kommuner som ligger under dagens gjennomsnitt for vertskommunene samlet. Telling og uttrekk av midler ved frafall av beboere vil bli gjennomført hvert år fram til alle beboere har falt fra, og tilskuddsordningen er avviklet i sin helhet.

Det foreslås at disse ordningene fjernes fra 2024. Fremover vil frafall av beboer føre til en direkte andelsmessig reduksjon i tilskuddet. Frafall beregnes ved inngangen til året før tilskuddsåret.

I tillegg foretas en generell nedjustering av rammen på posten i 2024, fordelt etter folketall. Enkelte kommuner vil ved denne omleggingen miste tilskuddet, eller få et tilskudd som gjør at de ville kommet bedre ut for den enkelte beboer, dersom de var omfattet av inntektssystemet. For Kvæfjord kommune og Vestnes kommune begrenses endringene til en reduksjon på 3 mill. kroner per kommune utover konsekvensjustering i 2024, da disse ville blitt vesentlig skjermet innenfor skjermingsordningene dersom de hadde blitt videreført.

Vertskommunetilskuddet i 2024 har etter dette en ramme på 804,7 mill. kroner.

Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Bevilgningen dekker utbetaling av tilsagn om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser innvilget over posten i perioden 2020 til og med 2023 og tilsagn om investeringstilskudd til lokalkjøkken med eget produksjonskjøkken fra 2020. Videre dekker bevilgningen første års utbetaling av tilsagnsrammen for investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i 2024.

Bevilgningen på posten foreslås samlet økt med 636,3 mill. kroner:

• 300 mill. kroner i økt bevilgning som første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 000 mill. kroner for 2024, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser.

• 341,2 mill. kroner i økt bevilgning knyttet til forventet ferdigstillelse av prosjekter med innvilget tilsagn om tilskudd fra tidligere år.

• 4,9 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til forventet utbetaling av innvilgede tilsagn om investeringstilskudd til lokalkjøkken fra tidligere år.

Det foreslås en bevilgning på 1 980,2 mill. kroner på posten i 2024, hvorav 1 680,2 mill. kroner er knyttet til tilsagn om tilskudd innvilget i perioden 2020–2023 og som kommer til utbetaling i 2024. Av dette er 4,9 mill. kroner knyttet til investeringstilskudd til lokalkjøkken fra 2020. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 4 707,6 mill. kroner på posten, som er summen av gjenstående utbetaling av foreslått tilsagnsramme for 2024 og innvilget tilsagn om tilskudd i perioden 2020–2023, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger ble innført i 2008. Formålet med tilskuddet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av institusjonsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

I perioden 2019–2022 var investeringstilskuddet todelt, hvor deler av tilsagnsrammen var øremerket til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser over kap. 761, post 69, og investeringstilskudd til rehabilitering/modernisering, utskifting og tiltak som ikke innebærer ren netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser ble innvilget over kap. 761, post 63.

Tilsagnsrammen for 2024 foreslås i sin helhet plassert på kap. 761, post 63 uten krav om at deler av bevilgningen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser, tilsvarende tilsagnsrammen for 2023, jf. Innst. 11 S (2022–2023). Tilsagnsrammen på post 63 kan også nyttes til å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene, men da uten kravene som ligger til tidligere ordning med tilskudd fra post 69 Netto tilvekst. Bevilgningen på post 69 skal kun nyttes til å utbetale innvilgede tilsagn om tilskudd til netto tilvekst fra tidligere år, jf. omtale der.

Husbanken innvilger investeringstilskudd til prosjekter som kan ta flere år å fullføre. Posten har derfor et budsjetteringssystem med tilsagnsramme, tilsagnsfullmakt og bevilgning. Det vises til Prop. 1 S (2014–2015) for Helse- og omsorgsdepartementet, boks 4.2, for beskrivelse av budsjetteringssystem for poster med tilsagnsfullmakt. I budsjetteringen av investeringstilskuddet legges det til grunn at tilsagnsrammen utbetales over flere år basert på en vedtatt utbetalingsprofil. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022), jf. Innst. 11 S (2021–2022), ble det vedtatt en ny seksårig utbetalingsprofil og to delutbetalinger til kommunene for nye tilsagn, der den første delutbetalingen skjer ved byggestart og den andre delutbetalingen når prosjektet er fullført og tatt i bruk. Den første delutbetalingen utgjør 40 pst. av tilskuddet. Av årlig tilsagnsramme legges det til grunn at 10 pst. av tilsagnsrammen kommer til utbetaling det første året og videre 35 pst. i år to, 15 pst. i år tre, 20 pst. i år fire, 15 pst. i år fem og 5 pst. det sjette året etter innvilget tilsagn om tilskudd. Videre ble det fra og med 2022 innført et plankrav ved søknad om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, jf. Prop. 1 S (2021–2022), Innst. 11 S (2021–2022).

Den maksimale anleggskostnaden foreslås satt til 3,977 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og 4,548 mill. kroner for pressområdekommuner. Som følge av økte maksimale anleggskostnader, heves dermed de maksimale tilskuddssatsene som vist i tabell 4.13.

For å motta fullt tilskudd til rehabilitering og/eller bygging av nye heldøgns omsorgsplasser, må nye prosjekter inneholde produksjonskjøkken og tilfredsstillende lokale kjøkkenfunksjoner i eller i nærheten av boenhetene. For prosjekter uten dette, reduseres maksimal godkjent anleggskostnad med 5 pst.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2020/Demensplan 2025 og i tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.

Rapportering

I 2022 utbetalte Husbanken investeringstilskudd for 2 398,9 mill. kroner på posten. Til sammen 1 405 heldøgns omsorgsplasser ble ferdigstilt og fikk utbetalt tilskudd. 720 av plassene var i sykehjem og 685 i omsorgsbolig.

Over post 63 ble det i 2022 innvilget tilsagn om tilskudd for 475,3 mill. kroner. Til sammen 178 heldøgns omsorgsplasser fikk tilsagn, fordelt på 95 plasser i omsorgsbolig og 83 plasser i institusjon.

Samarbeid med KS om fremtidige behov

Det er etablert samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger. Regjeringen og KS sammenholder foreliggende materiale fra KS, SSB, diverse undersøkelser samt statistikk og vurderinger fra Husbanken, med sikte på nærmere analyser av behovet i årene framover og som grunnlag for fastsettelse av investeringsrammen i framtidige års budsjett. Planarbeidet er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS.

Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Bevilgningen dekker renter og avdrag for oppstartstilskudd som ble gitt under handlingsplan for eldreomsorgen 1998–2003 og opptrappingsplanen for psykisk helse 1994–2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 21,8 mill. kroner knyttet til redusert rentebetaling i 2024. Rentesatsen for 2024 er 3,0 pst. For omtale av tildelingskriterier vises det til Prop. 1 S (2009–2010) Kommunal- og regionaldepartementet.

Ordningen forvaltes av Husbanken. I 2022 ble det utbetalt 775,2 mill. kroner i kompensasjonstilskudd. Alle tilskudd er utbetalt, og det er ingen avdragsfrihet. Bevilgningsbehovet består av beregnet rentekompensasjon og avdragskompensasjon.

Det foreslås bevilget 916,6 mill. kroner i 2024.

Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Forsøket ble avsluttet 31. desember 2021. Som en nedtrappingsordning ble inntektspåslaget ved avvikling satt ned med 40 pst. første år og med 60 pst. andre år etter avslutning. Det ble bevilget 58,9 mill. kroner i 2023. Det bevilges ikke midler over posten i 2024.

Post 67 Utviklingstiltak

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås bevilgningen redusert med 3,3 mill. kroner mot at kap. 761, post 21 økes tilsvarende. Reduksjonen på posten er knyttet til avvikling av tilskuddet til modellutviklingsprogram om hjemmetid og hjemmedød.

Formålet med bevilgningen er å bidra til nyskapning og utvikling av nye løsninger i omsorgssektoren og kompetanseheving av ansatte.

Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal bidra til å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer. Sentrene skal være en ressurs i fylket og fremme samarbeid mellom kommunene. Totalt er det 20 utviklingssentre i landet. Hvert senter er drevet av en vertskommune.

Helsedirektoratet rapporterer om høy måloppnåelse i 2022. Satsingsområdene har vært Leve hele livet, Demensplan 2025, kvalitet i tjenester til personer med utviklingshemming, pasientsikkerhet og velferdsteknologi. Det driftes flere nettverk innen de ulike satsingsområdene.

I 2024 skal bevilgningen bidra til at utviklingssentrene støtter kommunene i å spre, implementere og gjennomføre gode tiltak knyttet til Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, bl.a. fag- og kompetanseutvikling som bidrar til økt oppmerksomhet på helsefremmende og forebyggende tjenester som tiltak mot funksjonsfall, klinisk observasjonskompetanse og gode forløp mv.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 55,8 mill. kroner til USHTene. Bevilgningen foreslås videreført med 59,1 mill. kroner i 2024. Helsedirektoratet forvalter tilskuddsmidlene og det vises til omtale på kap. 761, post 21 for bevilgning til Senter for omsorgsforskning med formål om å bistå utviklingssentrene i deres arbeid.

Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke kvaliteten i tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg og deres pårørende, og bidra til kompetanseoppbygging blant ledere og ansatte i kommunene. Dette for at pasienter med behov for lindrende behandling og omsorg, uavhengig av diagnose, og deres pårørende skal oppleve å få gode og trygge tjenester. Omtrent 60 kommuner fikk videreført og/eller tildelt nye midler og har jobbet med ulike kompetanse- og kvalitetsforbedringsprosjekter i 2022. Prosjektene er rettet mot ulike målgrupper med behov for lindrende behandling og inkluderer barn, voksne og eldre, både hjemmeboende og i sykehjem. Det er gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak gjennom prosjektene i form av kurs, fagdager, internundervisning, bruk av digital opplæringspakke, refleksjonsgrupper, hospitering og bruk av simulering som pedagogisk hjelpemiddel. Fem statsforvalterembeter behandlet søknadene og rapporterte til Helsedirektoratet, i samarbeid med Kompetansesentrene for lindrende behandling (KLB). Helsedirektoratet vurderer at det er regionale forskjeller i måloppnåelse for tilskuddsordningen i 2022, med høy måloppnåelse i vest- og midt- Norge, og lav måloppnåelse i nord. Pandemien preget fortsatt måloppnåelsen i 2022.

I 2023 ble det i saldert budsjett bevilget 12,1 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 12,8 mill. kroner i 2024.

Tiltak for å øke kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming

Tilskuddsordningen skal styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving hos personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming. Direkte målgruppe for tiltaket er ansatte i helse- og omsorgstjenestene som arbeider med personer med utviklingshemming.

I 2022 har det vært jobbet mye opp mot kommunene, spesielt gjennom nettverksbygging og implementering av nasjonal veileder Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Det har særlig blitt lagt vekt på fag- og tjenesteutvikling i kommunene innen livsfortellingsarbeid, velferdsteknologi, positiv atferdsstøtte PAS, helseoppfølging, medbestemmelse og ernæring. Mange kommuner har organisert prosjekter i form av faglige nettverk og læringsnettverk på tvers av kommuner som når ut til mange ansatte. Erfaringer fra prosjekter videreformidles bl.a. gjennom Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) sin kunnskapsbank og gjennom USHTene, som også har vært med i gjennomføring og veiledning av prosjektene.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 7,8 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen videreføres med 8,3 mill. kroner i 2024. Tiltaket inngår i Kompetanseløft 2025.

Sekretariatsfunksjoner i helsefellesskapene

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 10 mill. kroner for å videreføre tilskuddsordning for sekretariatsfunksjonene i helsefellesskapene i planperioden for Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. I helsefellesskapene skal kommuner og helseforetak møtes som likeverdige partnere og, sammen med brukere og representanter for lokale fastleger, planlegge og utvikle tjenester sammen. Tilskuddet til kommunal sekretariatsfunksjon skal bidra til at kommunene blir mer samordnet, og dermed utgjøre et mer likeverdig partnerskap i helsefellesskapet. Bevilgningen foreslås videreført med 10,6 mill. kroner i 2024.

Modellutviklingsprogram om hjemmetid og hjemmedød

Siden 2021 er det bevilget om lag 3 mill. kroner årlig til et modellutviklingsprogram for tilrettelegging for mer hjemmetid og hjemmedød for personer i livets siste fase. Målet for ordningen har vært å legge til rette for lindrende behandling og omsorg i hjemmet for alvorlig syke pasienter og deres pårørende og for en verdig død hjemme. Endelig målgruppe er alvorlig syke personer over 18 år i livets siste måneder og deres pårørende. Primærmålgruppe er kommunalt palliativt team rundt pasient og pårørende. Senter for omsorgsforskning bistår med prosessveiledning. Deltakende kommuner har bl.a. arbeidet med det palliative forløpet for pasientene, samarbeidet mellom tjenestene, kompetanse og tilgjengelighet. Kommunene har også gjennomført samtaler med etterlatte etter hjemmedød. Alle kommunene har satt sammen hver sin modell til uttesting i 2023. Flere av kommunene har tatt modellen inn i sitt kvalitetssystem. Helsedirektoratet vurderer samlet måloppnåelse som høy i 2022.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 3,1 mill. kroner til ordningen. Tiltaket inngår i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg– Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve og er en del av Kompetanseløft 2025. Tiltaket avsluttes i 2023. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 761, post 67 reduseres med 3,3 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 761, post 21 styrkes tilsvarende.

Post 68 Kompetanse og innovasjon

Utover generell prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I foreslås bevilgningen økt med til sammen 67,9 mill. kroner knyttet til oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime:

• 57,9 mill. kroner i økt tilskudd til Tørn.

• 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning til veiledning av studenter og ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Det foreslås å flytte:

• 12 mill. kroner til kap. 761, post 21 knyttet til regional koordinatorrolle, organisatorisk plassert hos statsforvalterne.

10 mill. kroner til kap. 761, post 21 knyttet til arbeid med å støtte kommunene i deres arbeid med å implementere og gjennomføre gode lokale tiltak for tjenesteutvikling. Bevilgningen vil i 2024 rettes inn mot oppfølging av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Bevilgningen dekker tilskudd til kompetanse og tjenesteutvikling, tilskudd til nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenesten, tilskudd til modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, tilskudd til Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund, samt tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet

Formålet med kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet er å bidra til å redusere personellmangelen i omsorgstjenesten, for å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige og gode omsorgstjenester, inkludert psykisk helse- og rusarbeid.

Dette handler i hovedsak om å øke tilgangen på relevant fagutdannet personell gjennom å prioritere grunn- og videreutdanning av ansatte i tjenestene, og å organisere tjenestene, oppgavene og ansvaret i tjenestene på en måte som sikrer best utnyttelse av tilgjengelig personell. Det skal i tillegg fortsatt gis anledning for tilskudd til BPA-opplæring og gjennomføring av den statlige ABC-opplæringen.

Innretningen på ordningen ble endret i 2023, fra et kompetanse- og innovasjonstilskudd til et kompetanse- og tjenesteutviklingstilskudd. Etter et tiår med tilskudd til innovasjon i omsorgstjenesten er tiden moden for å oppsummere de innovative løsningene som er utviklet, og gjennom ordningen bidra til en bred implementering av de gode løsningene i de resterende kommunene, særlig i distriktskommunene. Ordningen bør derfor ses i sammenheng med Tørn, der det pågår forsøk med organisering av oppgavene i omsorgstjenesten. Gjennom å organisere tjenester, oppgaver og ansvar på nye måter kan behovet for personell reduseres, og dermed også personellmangelen.

Det ble i 2022 bevilget midler til opplæring av om lag 2 500 assistenter, arbeidsledere og saksbehandlere for brukerstyrt personlig assistanse i 2022. Om lag 27 500 ansatte i omsorgstjenestene fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i 2022 med midler fra kompetanse- og innovasjonstilskuddet. Av disse fullførte om lag 530 personer en bachelorutdanning i helse- og sosialfag, om lag 1 330 personer en utdanning på videregående nivå, om lag 630 personer en fagskoleutdanning, om lag 2 200 personer en videreutdanning eller mastergradsutdanning innenfor høyere utdanning, og om lag 21 000 personer kurs, internopplæring eller annen type etterutdanning. Om lag 1 860 ansatte knyttet til psykisk helse- og rusfeltet fullførte et kompetansetiltak i 2022.

Det ble i 2022 gitt tilskudd til 415 innovasjonsprosjekter. Hoveddelen av prosjektene omhandler forebygging, tidlig innsats og egenmestring, samspill med pårørende og frivillige, rehabilitering og habilitering, ernæring, legemiddelhåndtering, fritidsaktivitet med assistanse og kulturopplevelser.

Som ledd i regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan, ble det i 2022 bevilget opptil 5 mill. kroner årlig innenfor tilskuddet til å opprette og teste modeller for fleksible kommunale avlastningstilbud for pårørende. Satsingen vil løpe i strategiperioden 2021–2025. Pandemien har forsinket arbeid med pårørendeprosjekter, men flere prosjekter er påbegynt.

Det ble bevilget til sammen 367,4 mill. kroner til tilskuddsordningen i saldert budsjett for 2023. Midlene forvaltes av statsforvalterne. Det ble i 2023 bevilget 12 mill. kroner innenfor ordningen til å etablere en regional koordinatorrolle, organisatorisk plassert hos statsforvalterne sammen med tilstøtende funksjoner, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseutvikling er viktig for å sikre kommunene nødvendig kompetanse for å nå sine kompetansemål, særlig i distriktskommuner. Bevilgningen foreslås flyttet til kap. 761, post 21.

Videre ble det som en del av tilskuddsordningen i 2023 bevilget 10 mill. kroner til å støtte kommunene i deres arbeid med å spre, implementere og gjennomføre gode lokale tiltak for tjenesteutvikling, bl.a. for å skape en god overgang til Bo trygt hjemme-reformen, jf. omtale på post 21.

Det foreslås å videreføre bevilgningen til kompetanse- og tjenesteutviklingstilskuddet med 359 mill. kroner i 2024. Ansatte som allerede er i et opplæringsløp med støtte fra ordningen skal prioriteres. Tilskuddsordningen inngår i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten

Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til forbedring av arbeidsformer og organisering av arbeidet i omsorgstjenesten for å øke kontinuiteten i tjenestene, gi brukere og ansatte større forutsigbarhet og trygghet, og bidra til tjenester som er tilpasset brukernes hverdag. Tiltak som bidrar til flere heltidsstillinger, er en viktig del av dette. KS har ansvaret for modellutprøving og spredning av erfaringer og kunnskap til kommunene.

Rapportering viser at Tørn-prosjektet er godt i gang og gir gode effekter. I 2022 iverksatte prosjektet pilotforsøk i totalt 54 nye kommuner pluss tolv som hadde oppstart i 2021. Tørn har i 2022 videreutviklet og utprøvd kunnskapsbaserte metoder som optimaliserer oppgavefordeling mellom faggrupper. Det ble bevilget 10,1 mill. kroner til tiltaket i saldert budsjett for 2023. Videre ble det i revidert budsjett for 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023) bevilget 30 mill. kroner til å utvide Tørn-prosjektet i KS til et Tørn-program for hele helse- og omsorgstjenesten. Bevilgningen foreslås styrket med 57,9 mill. kroner utover saldert budsjett for 2023 til å videreutvikle og styrke Tørn-programmet ytterligere. For 2024 foreslås det en bevilgning på 69,3 mill. kroner til Tørn.

Tiltaket vil inngå i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Tilskudd til veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til en tilskuddsordning til veiledning av studenter og ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Formålet med ordningen er å utvikle gode modeller for å bidra til å sikre kvaliteten av veiledere til praksisstudenter, nyutdannede og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, til å bidra til å rekruttere og beholde ansatte i tjenestene, og til å utvikle et tett samarbeid med universiteter, høyskoler og kommuner. Ordningen vil også kunne bidra til gode overganger mellom studier og arbeidsliv, og til bedre kontinuitet for brukere og pårørende, samt et styrket fagmiljø i en sektor preget av store bemanningsmessige utfordringer. Ordningen vil bl.a. bygge på de gode erfaringene med bruk av mentor til nyutdannede sykepleiere i Trondheim kommune som del av prosjektet Jobbvinner. Helsedirektoratet vurderer at mentorordningen har god effekt på å rekruttere og beholde nyutdannet helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene. Tilskuddet skal følgeevalueres. Tiltaket vil inngå i oppfølgingen av Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime, Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten.

Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten

Tilskudd til et treårig modellutviklingsprogram, Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, ble opprettet i 2021. Tilskuddet skal bidra til å utvikle ulike modeller for hvordan klinisk ernæringsfysiolog kan benyttes som ressurs for omsorgstjenesten i det systematiske mat- og ernæringsarbeidet. Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet rapporterer om stor interesse og mange kvalifiserte søkere fra kommunene. Tilskuddet ble fordelt slik at det ble tildelt midler tilsvarende én modell per helseregion. Kommunene samarbeider bl.a. med USHTene.

Modellutviklingsprogrammet kan inkludere fag- og kvalitetsutviklingsarbeid, kvalitetssikring av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen, bistand i læringsnettverk, tverrfaglige team, strategi- og planarbeid mv. Modellutviklingsprogrammet skal også vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat- og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov, og nasjonale anbefalinger. Modellene som utvikles skal ha overføringsverdi til andre kommuner.

Tiltaket inngår også i Kompetanseløft 2025. Tiltaket skal bidra til å understøtte målsettingene i Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime.

Det ble bevilget 5,2 mill. kroner til tiltaket i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 5,6 mill. kroner i 2024. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene.

Anmodningsvedtak

Modellutviklingsprogram for kliniske ernæringsfysiologer

Vedtak nr. 743, 6. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre og utvikle modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp gjennom omtale i Prop. 1 S (2023–2024) hvor midler til modellutviklingsprogrammet videreføres. Helsedirektoratet skal samle og spre løsningene fra de kommunale prosjektene og tilskuddsordningen skal evalueres i 2024.

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund

Helseinnovasjonssenteret i Kristiansund arbeider for å stimulere til kompetanseutvikling og innovasjon for å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet med bærekraftige og gode tiltak og tjenester. Helseinnovasjonssenteret har gjennom 2022 hatt stor aktivitet med involvering i 33 prosjekter sammen med ulike aktører. Kunnskapen og resultatene fra prosjektene og aktivitetene er formidlet i 164 ulike faglige framlegg. Det ble bevilget 10,6 mill. kroner til tiltaket i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 11,5 mill. kroner i 2024.

Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning

Det ble bevilget 3,4 mill. kroner til Aktivitetstilbud til langtidsboende ved sykehjem og beboere i omsorgsbolig med heldøgns bemanning i 2022. Formålet med bevilgningen var å stimulere til innovative tiltak for å opprettholde aktivitet og sosial kontakt for målgruppen. Tilskuddet hadde lav måloppnåelse og forvaltningen var ressurskrevende i forhold til effekten av bevilgningen. Tilskuddet ble avviklet i 2023.

Post 69 Investeringstilskudd – netto tilvekst

Bevilgningen dekker utbetalingen av investeringstilskudd til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser innvilget i perioden 2019–2022. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

Bevilgningen foreslås redusert med 535,5 mill. kroner knyttet til forventet utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i perioden 2019–2022. Det benyttes samme budsjetteringssystem for post 69 som for post 63, jf. nærmere omtale der. Bevilgningen utgjør 479,5 mill. kroner i 2024. Av innvilgede tilsagn i årene 2021 og 2022 gjenstår det 311,3 mill. kroner som kommer til utbetaling senere år, jf. vedtatte tilsagnsfullmakter i denne perioden.

Netto tilvekst innebærer at plasser som får tilskudd kommer i tillegg til de plassene kommunen allerede har. Kommunen kan ikke avvikle eksisterende plasser i ti år fra søknadstidspunktet for tilskudd som gir netto tilvekst.

Fra og med 2023 er det ikke øremerket egne midler til nye tilsagn om investeringstilskudd til netto tilvekst. Tilsagnsrammen for 2024 foreslås i sin helhet plassert på kap. 761, post 63 uten krav om at deler av bevilgningen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Tilsagnsrammen på post 63 kan også nyttes til å øke antall heldøgns omsorgsplasser i kommunene, men da uten kravene som ligger til tidligere ordning med tilskudd fra post 69 Netto tilvekst. Bevilgningen på denne posten skal kun nyttes til å utbetale tilskudd til innvilgede tilsagn om tilskudd til netto tilvekst fra tidligere år.

Rapportering

I 2022 ble det utbetalt investeringstilskudd for 652,6 mill. kroner. 405 heldøgns omsorgsplasser ble ferdigstilt og fikk utbetalt tilskudd, hvorav 121 i sykehjem og 284 i omsorgsbolig.

Over post 69 ble det i 2022 innvilget tilsagn om tilskudd til 303 heldøgns omsorgsplasser til netto tilvekst i kommunene som mottok tilsagn om tilskudd, fordelt på 258 plasser i omsorgsbolig og 26 plasser i institusjon. Samlet tilsagnsbeløp var 474 mill. kroner.

Post 71 Frivillig arbeid mv.

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås det ingen endringer på posten sammenliknet med saldert budsjett 2023.

Bevilgningen dekker tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner. Målet er å fremme og styrke landsdekkende informasjons- og opplysningsvirksomhet, kontaktskapende arbeid, aktivitetstiltak mv.

Informasjons- og kontaktskapende arbeid mv.

Målet med tilskuddsordningen er å fremme og styrke landsdekkende frivillige organisasjoners og stiftelsers informasjons- og kontaktskapende arbeid mv. Det kan innvilges tilskudd til prosjekt og til drift av landsdekkende informasjons- og opplysningsvirksomhet og kontaktskapende arbeid på helse- og omsorgsfeltet.

Med forbehold om årlige bevilgninger over statsbudsjettet kan et prosjekt få innvilget tilskudd for ett år av gangen i opptil fem år. Tilsvarende kan velfungerende tiltak på helse- og omsorgsfeltet få innvilget tilskudd til drift for opptil tre år. Tiltak og prosjekter som er inne i et løp vil bli prioritert i denne perioden. Når perioden er over, må det søkes om tilskudd på nytt eller til nye tiltak.

Det er i 2022 formidlet kunnskap om ulike grupper til helsepersonell, pårørende og andre gjennom bl.a. brosjyrer, filmer, informasjonssamlinger og telefon- og chattetjenester.

Det ble i saldert budsjett for 2023 bevilget 25,2 mill. kroner som en søkbar ordning for landsdekkende organisasjoner. Videre ble bevilgningen ved Stortingets behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023) styrket med 3,3 mill. kroner utover ekstraordinær lønns- og prisjustering. Bevilgningen foreslås videreført med 26,8 kroner i 2024.

Foreningen for uventet barnedød

Målet med tilskuddet er å støtte foreningens arbeid med å gi støtte til etterlatte når et lite barn dør. Arbeidet er et supplement til tilbudet som gis i helse- og omsorgstjenesten og omfatter bl.a. sorgstøtte og fellesskap med andre etterlatte. Organisasjonen arbeider også gjennom forebyggende tiltak og støtte til forskning for å redusere barnedødeligheten i Norge. Det ble bevilget 2,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 3 mill. kroner i 2023.

Post 72 Landsbystiftelsen

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås det ingen endringer på posten.

Bevilgningen dekker tilskudd til Camphill Landsbystiftelsen i Norge. Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av stiftelsens landsbyer.

Camphill Landsbystiftelsen i Norge, som er inspirert av antroposofien, skal tilby et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. De seks landsbyene skal gi beboerne en trygg livssituasjon hvor de kan ta egne valg, få god omsorg, et meningsfylt arbeid og et rikt kulturliv.

Midlene blir stilt til rådighet for Camphill Landsbystiftelsen i Norge som fordeler midlene til landsbyene. Helsedirektoratet følger virksomheten gjennom årsmelding og årsregnskap. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 96,4 mill. kroner i 2024.

Post 73 Særlige omsorgsbehov

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås det ingen endringer på posten.

Bevilgningen dekker tilskudd til lindrende enheter og delvis utgifter til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt ved Signo Conrad Svendsen senter. I tillegg får Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter bidrag til drift.

Tilskudd til lindrende enheter

Målet for ordningen er å styrke mangfoldet av tilbud til mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Det skal skje gjennom etablering og drift av lindrende enheter som drives av frivillige og ideelle organisasjoner etter hospicefilosofien. Målgruppen er mennesker som trenger lindrende behandling og omsorg. Barn og unge og deres pårørende løftes fram spesielt. Tilskuddsordningen er forankret i Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg – Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Fire tilskuddsmottakere fikk i 2022 midler over ordningen. Helsedirektoratet vurderer at måloppnåelsen samlet sett er middels.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 21,6 mill. kroner i søkbart tilskudd gjennom drift og etablering av lindrende enheter. Bevilgningen foreslås videreført med 23 mill. kroner i 2024. Igangsatte prosjekter under tilskuddsordningen vil bli prioritert så lenge måloppnåelsen er tilfredsstillende og vilkårene for tilskuddet ellers er oppfylt. Med forbehold om årlig bevilgning over statsbudsjettet kan det gis tilskudd til prosjekter med varighet i seks år.

Tilskudd til Signo Conrad Svendsen senter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av fag- og opplæringsseksjonen for kompetanseheving internt og eksternt (Seksjon helse og språk). Seksjonen utreder, diagnostiserer og behandler døve og døvblinde ved Signo Conrad Svendsen senter.

Det ble bevilget 17,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2023. Det foreslås å videreføre tilskudd til Signo Conrad Svendsen senter med 18,3 mill. kroner i 2024.

Tilskudd til Mosserødhjemmet og Jødisk bo- og seniorsenter

Formålet med bevilgningen er å bidra til drift av Mosserødhjemmet drevet av Syvendedags Adventistkirken og Jødisk bo- og seniorsenter, og derigjennom stimulere til at kommuner velger å kjøpe plasser ved disse institusjonene. Midlene kan også nyttes til tilbud om dagplass, korttidsplass, hjemmebesøk, mv.

Tilskuddet har over flere år hatt dårlig måloppnåelse. I 2022 var kun 11 pst. av beboerne ved Mosserøds 58 langtidsplasser adventister, mens 41 pst. av beboerne ved Jødisk Bo- og Seniorsenterets 22 plasser var medlemmer.

Det ble bevilget 9,5 mill. kroner til tiltaket i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 10,1 mill. kroner i 2024.

Post 75 Andre kompetansetiltak

Utover generell prisjustering og gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I foreslås bevilgningen på posten redusert med 3 mill. kroner knyttet til engangsstyrking i 2023 av tilskudd til Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

Bevilgningen dekker tilskudd til Fagnettverk Huntington og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).

Fagnettverk Huntington

Formålet med bevilgningen er å bedre det kommunale helse- og omsorgstilbudet for personer med Huntingtons sykdom og deres familier. Bevilgningen skal sikre drift av de fem regionale ressurssentrene. Ressurssentrene skal ha ansvar for drift og utvikling av hvert sitt regionale fagnettverk, utvikling av egen nettside, samt delta aktivt i det nasjonale fagnettverket. Ressurssentrene skal være pådrivere for kunnskapsbasert praksis og bidra til kommunal tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester, spesielt for mennesker i siste fase av Huntingtons sykdom.

Fagnettverket har gjennomført tiltak for å øke kompetanse og kunnskap om Huntington, samt koordineringsutvikling på tvers av sentrene. Nettsiden fagnettverk Huntington er et viktig verktøy i arbeidet og melder om økende bruk. Informasjonsheftet Huntingtonskolen ble ferdigstilt i 2022 med grunnleggende kunnskap om Huntington og brukes i opplæring av nyansatte mm.

Det ble bevilget 5,5 mill. kroner til Huntington i saldert budsjett for 2023. Bevilgningen foreslås videreført med 5,9 mill. kroner i 2024.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) skal bidra til å utvikle og styrke det faglige grunnlaget i tjenestetilbudene til personer med utviklingshemming ved å forene forskning, utdanning og praksis. NAKU har gjennomført flere tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og drifter Kunnskapsbanken, som helse- og omsorgspersonell kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. I 2022 var prioriterte oppgaver bl.a. å utvikle kunnskapsområder som miljøterapi, velferdsteknologi og foreldre med kognitive vansker i Kunnskapsbanken, kontinuerlig kontakt med kommunene i kvalitetsforbedringsarbeid og videreutvikling av nettverksarbeid.

I saldert budsjett for 2023 ble det bevilget 9,5 mill. kroner til NAKU, hvorav 3 mill. kroner som en engangsstyrking av bevilgningen i 2023, jf. Innst. 11 S (2022–2023). Bevilgningen foreslås videreført med 6,9 mill. kroner i 2024.

Post 79 Andre tilskudd

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås bevilgningen på posten redusert med 5 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Bevilgningen dekker tilskudd til ulike tiltak og politiske prioriteringer rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Bevilgningen kan nyttes under post 21. Omtalen av bevilgning til særskilte tiltak på postene er samlet i sin helhet under post 21.

Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Vesentlige endringsforslag ut over gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell pris- og lønnsjustering:

• 60 mill. kroner i økt bevilgning til Nasjonal ALIS.

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til DigiUng og ung.no, som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler.

• 10 mill. kroner i redusert bevilgning til forebyggende tjenester for å styrke andre prioriterte tiltak.

• 7 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til engangsbevilgning på 20 mill. kroner til Saminor 3. Det foreslås å videreføre 13 mill. kroner til undersøkelsen i 2024.

• 4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til læringsnettverk der 2023 er siste år i prosjektperioden.

• 1 mill. kroner i redusert bevilgning til Stiftelsen Amathea for å styrke andre prioriterte tiltak.

• 22 mill. kroner flyttet til kap. 701, post 60 til den nye helseteknologiordningen.

• 5,4 mill. flyttet kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 61, knyttet til helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat.

• 4,3 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 01 for finansiering av faste oppgaver, nasjonalt legevaktsnummer og beslutningsstøtte for sykmeldere.

• 1 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 21 knyttet til forvaltningsansvar for takst A2k.

Bevilgningen dekker statlige stimuleringsmidler til forebyggende helsetjenester, helsetjenester til innsatte og internerte, allmennlegetjenester, forskning og kompetanseutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester og til seksuell helse.

Allmennlegetjenesten

Fastlegeordningen og de øvrige allmennlegetjenestene, dvs. legetjenester i sykehjem og andre kommunale institusjoner, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og legevakt, er en del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenesten. Denne grunnmuren må bevares og utvikles. Å legge til rette for bærekraftige allmennlegetjenester er en av hovedsatsingene for denne regjeringen. Målet for allmennlegetjenesten er at det skal være bredde og kvalitet i tjenestetilbudet, tilstrekkelig kapasitet, faglig fellesskap for de ansatte som skaper kvalitet, trivsel og fellesskap rundt pasientene, og handlingsrom for- og tillit til at kommunene leder tjenestene ut fra sine behov.

I 2022 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for allmennlegetjenesten for å vurdere ev. endringer fra 2024 og framover som kan understøtte bærekraft. Utvalget leverte sin rapport 18. april 2023. Utvalget skriver at vi som samfunn må bli mer opptatt av formålstjenlig og effektiv utnyttelse og prioritering av ressursene i alle deler av helse- og omsorgstjenesten framover. Allmennlegetjenesten og fastlegeordningen står sentralt i dette. Regjeringen stiller seg bak utfordringsbildet ekspertutvalget trekker opp. Regjeringen mener at det er behov for å se på tiltakene samlet og helhetlig. For flere av tiltakene er det behov for mer utredning for å kunne vurdere, for andre er det behov for utredning av hvordan tiltakene skal konkretiseres og implementeres. Det vil også være behov for lov- og forskriftsarbeid på flere områder. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Stortingets vedtak nr. 79, 1. desember 2022 om å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, som del av det pågående arbeidet knyttet til oppfølging av ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.

Regjeringen er i gang med å utrede og nærmere konkretisere flere av ekspertutvalgets forslag, med sikte på å implementere endringer fra 1. juli 2025. Endringer på kompetansefeltet tar regjeringen sikte på å sende på høring våren 2024.

Utvalgets rapport ble sendt på høring 23. juni med frist 23. september. I høringsbrevet bes det særlig om innspill til:

• Økt andel basisfinansiering og endret finansiering av legevakt

• Profesjonsnøytrale takster for legekontor organisert som virksomheter

• Et forenklet takstsystem som legger til rette for å delegere oppgaver innenfor fastlegekontoret

• Nytt kontrollregime knyttet til aktivitet

• Endret innretning av utdanningsstillinger for ALIS

• Forenkling av kompetansekrav og krav i spesialistutdanningen i allmennmedisin

• Praksisoverdragelse

I budsjettet for 2024 foreslås det å øke bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 mill. kroner. Dette på bakgrunn av at tilskuddet ble styrket og lagt om 1. mai 2023. Det foreslås videre å styrke bevilgningen til ALIS-avtaler med 126,6 mill. kroner hvorav 66,6 mill. kroner er omprioritering av midler på posten samt prisjustering.

Barn, unge og familier

Barn, unge og deres familier er ett av regjeringens viktigste satsingsområder. Barn og unge skal oppleve god tilgjengelighet til hjelp, både fysisk og digitalt, når de trenger det.

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet til barn, unge og deres familier, inkludert tilbudet til gravide, gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformens punkt om en opptrappingsplan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom folkehelsemeldingen, opptrappingsplan psykisk helse og den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen har styrket tjenesten både faglig og økonomisk.

For barn og unge med psykiske plager og lidelser er det viktig at hjelpen er lett tilgjengelig, av god kvalitet og tilpasset barn og unges behov. Regjeringen vil satse på lavterskel psykisk helsehjelp i kommunene, slik at man kan få rask hjelp uten krav om henvisning. Regjeringen vil også styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ha en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP).

Barn i barnevernet har et større omfang av helseplager enn andre barn. Helsesatsingen i barnevernet skal derfor videreføres, fornyes og styrkes slik at barn i barnevernet får helhetlige og sammenhengende tilbud i samsvar med sine behov.

Barn og unge som utsettes for vold og overgrep i oppveksten har økt risiko for ulike helseplager og sosiale problemer. Det er viktig at tjenester som møter barn og unge har kompetanse på å forebygge, avdekke og avverge vold, og at barn og unge som har blitt utsatt for vold får den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Regjeringen skal i 2023 legge fram en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Bruken av rusmidler, både alkohol og narkotika, er lav blant barn og unge i Norge. Samtidig er bruk av rusmidler potensielt mer skadelig ved bruk i ung alder og det er et mål å holde rusmiddelbruken lav. Det er manglende kunnskap om hva som er effektiv forebygging. Ifb. forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet har regjeringen igangsatt arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Programmet utarbeides av en faggruppe nedsatt av Helsedirektoratet og skal bidra til å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging. Programmet vil starte opp i 2024.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås det:

• 5 mill. kroner i økt bevilgning til DigiUng og ung.no, som en del av opptrappingsplanen for psykisk helse.

• 3 mill. kroner i økt bevilgning til nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler.

• 4 mill. kroner i redusert bevilgning knyttet til læringsnettverk der 2023 er siste år i prosjektperioden.

• 10 mill. kroner flyttet til kap. 701, post 60 til den nye helseteknologiordningen.

• 4,3 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 01 for finansiering av faste oppgaver, nasjonalt legevaktsnummer og beslutningsstøtte for sykmeldere.

• 1 mill. kroner flyttet til kap. 740, post 21 knyttet til forvaltningsansvar for takst A2k.

Bevilgningen dekker tilskudd og driftsutgifter til ulike tiltak og politiske prioriteringer innen primærhelsetjenester. Særskilte tiltak det foreslås å bevilge midler til i 2024 omtales under. Bevilgningen kan nyttes under post 70.

Nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler. Dette er en ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet for tilfeller det ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til annet helsepersonell eller annen virksomhet i henhold til pasientjournalforskriften § 15. Det er en plikt til å avlevere journalene til den nasjonale ordningen i disse tilfellene. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig og har tatt over ansvaret fra Statsforvalter som tidligere fikk overført disse journalene.

Forvaltningsansvaret for takst A2k

Fysioterapeuter med visse spesialiseringer i form av bl.a. masterutdanninger kan kreve kompetansetakster jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Det foreslås å overføre forvalteransvaret for kompetansetaksten (A2k) fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har allerede forvalteransvaret for andre kompetansetakster for fysioterapeuter med masterutdanning innen manuellterapi/manuellterapeuter og psykomotorisk fysioterapi.

Fysioterapeutene er organisert i tre foreninger; NFF, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende fysioterapeuters forening. Det er NFF som i dag skal godkjenne kompetansen for fysioterapeuter fra alle tre fysioterapeutorganisasjoner som søker om å kunne kreve taksten. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at dette er en myndighetsoppgave som bør ligge til Helsedirektoratet.

Det foreslås å flytte 1 mill. kroner til kap. 740, post 21 til formålet.

Primærhelseteam

Forsøk med primærhelseteam ble avsluttet 31. mars 2023. Det ble bevilget 66 mill. kroner til å videreføre driften av primærhelseteamkontorene i 2023, på kap. 762, hvorav 54,8 mill. kroner på post 63, 7,8 mill. kroner på post 21 og 3,4 mill. kroner på kap. 740, post 01. Forskrift om forsøksordning med primærhelseteam opphører 1. juli 2024. Det foreslås videreført 32,9 mill. kroner til primærhelseteam i 2024, hvorav 4,1 mill. kroner på post 21 og 28,8 mill kroner på post 63, som finansierer drift av teamene til 30. juni 2024. Videre arbeid med å utvikle tverrfaglige legekontor vil skje gjennom regjeringens oppfølging av ekspertutvalgets anbefalinger, se nærmere omtale under post 63.

Pilot oppfølgingsteam

Det ble i 2023 bevilget 11 mill. kroner til pilot oppfølgingsteam. Piloten avsluttes i 2023 og bevilgningen foreslås ikke videreført. Se nærmere omtale under kap. 762, post 63.

Digitalt utviklingsarbeid og arbeid med prioritering i allmennlegetjenesten

Det ble bevilget 20 mill. kroner til arbeid med triagering og endringer i basistilskudd i 2023. Bevilgningen foreslås videreført i tråd med regjeringens utviklingsarbeid på allmennlegefeltet og digitaliseringsstrategi i helse- og omsorgstjenesten.

Digital hjemmeoppfølging

Utprøving av digital hjemmeoppfølging har pågått fra 2018. Regjeringen ønsker å etablere en helseteknologiordning, som samler flere eksisterende tiltak som understøtter kommunene i anskaffelse og innføring av helseteknologi, herunder velferdsteknologi, arbeidsbesparende teknologi, trygghet- og mestringsteknologi, bedre journalløsninger og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenesten. Se nærmere omtale under kap.701, postene 21 og 60.

Det ble i 2023 bevilget til sammen 22 mill. kroner på kap. 762 til videreføring av digital hjemmeoppfølging, hvorav 10 mill. kroner på post 21 og 12 mill. kroner på post 63.

Det foreslås å flytte bevilgningen på 10 mill. kroner fra kap. 762, post 21, til kap. 701, post 60 til helseteknologiordningen.

Legevaktfeltet

Utfordringene i fastlegeordningen og legevakt er gjensidig avhengige av hverandre. I mange kommuner og spesielt i distriktene, medfører legevakt en høy vaktbelastning for mange fastleger. Mange kommuner sliter med å rekruttere til legevakt. Regjeringens styrking av fastlegeordningen er derfor viktig for å bedre tilgangen på leger til legevakt. Som et strakstiltak for å bedre rekrutteringen til legevakt, i de mest rekrutteringssvake kommunene, ble legevakttilskuddet opprettet i 2022. Tilskuddet er videreført i 2023 og utvidet til å omfatte kommuner i sentralitetsklasse 5. Det gir totalt 157 kvalifiserte kommuner for tilskuddsordningen.

Videre utvikling av legevakttjenesten må skje kunnskapsbasert. De siste årene har det pågått et omfattende arbeid med å innhente kunnskap og utarbeide forslag til tiltak på legevaktfeltet. I 2021 leverte ekspertgruppen på legevakt, nedsatt av trepartssamarbeidet, en grundig situasjonsbeskrivelse av legevakttjenesten i Norge. I 2022 og 2023 har en partssammensatt arbeidsgruppe (KS, Oslo kommune, Legeforeningen og Helsedirektoratet) levert to rapporter med anbefalinger til tiltak og videre arbeid for å møte utfordringene på legevaktfeltet. I starten av 2023 leverte Helsedirektoratet en vurdering av endringer i regulering og finansiering av legevakttjenesten. I april 2023 kom Ekspertutvalget for allmennlegetjenenesten med flere anbefalinger for legevaktfeltet.

Anbefalingene fra de ulike rapportene peker i hovedsak i samme retning og gir et godt grunnlag for å videreutvikle legevaktordningen. Regjeringen varslet i Prop. 1 S (2022–2023) at regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester. I meldingen vil legevakt være en sentral del og vise regjeringens løsninger for å sikre en god legevakttjeneste i hele landet.

Siden 2019 har Helsedirektoratet ledet prosjektet Pilot Legevakt. Formålet har vært å prøve ut nye måter å organisere legevakt på for å bidra til å sikre bærekraftige og forsvarlige legevakttjenester. I piloten ble legevakttilbudet organisert med en sentral interkommunal legevakt og legevaktsatellitter bemannet av sykepleier støttet av lege på video. Prosjektet leverte sluttrapport i slutten av 2022. Det vises til omtale under post 63.

Stønadsforskriften er tilpasset slik at alle kommuner kan ta i bruk modellen. Videre er det i stønadsforskriften fra 1. juli 2023 innført en ny takst for å honorere legevaktlegens arbeid med beslutningsstøtte til ambulansetjenesten. Sammen med å tilrettelegge for videoløsninger vil dette være med på å gjøre legekompetanse tilgjengelig der hvor pasienten befinner seg og kunne bedre pasientforløpene.

De midlertidige endringene i akuttmedisinforskriften § 7 knyttet til rekrutteringsutfordringer i kommunene, er forlenget til 31. desember 2024. Med dette grunnlaget kan kommunen gi unntak for kompetansekravet for leger som har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del (LIS1) eller tilsvarende spesialistutdanningens første del.

I juni 2023 lanserte Helsedirektoratet en nettside med informasjon om svartider på legevaktsentralene (116 117) og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (113). Lett tilgjengelig informasjon gir kommunene, helseforetakene og myndighetene et godt grunnlag for å utvikle og forbedre tjenestene. Dette er en fast oppgave og midler til drift av tjenesten på 3,8 mill. kroner foreslås flyttet til Helsedirektoratets kapittel 740, post 01.

Helsedirektoratet publiserte de fire nasjonale kvalitetsindikatorene for legevakt i 2022. Resultatene gir en indikasjon på kvaliteten i tjenesten, og mulighet til å følge med på status og utvikling i legevakttjenesten over tid. Resultatene vil oppdateres i 2024.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet initiert og koordinert innføring av videooverføring fra innringer til legevaktsentralen som del av den nasjonale førstehjelpsdugnaden Sammen redder vi liv. Formålet er å styrke beslutningsgrunnlaget for akuttmedisinsk respons og rådgivning ved henvendelser til medisinsk nødnummer (113) og legevaktsentralene (116 117). Over 50 legevaktsentraler har tatt i bruk en løsning fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse og tilbakemeldingene fra sentralene er svært gode.

Forskning, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Kunnskap og kompetanse om, og ikke minst verktøy og system som legger til rette for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, bidrar til gode og trygge tjenester. Det er behov for å styrke satsingen på det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er videre behov for systematisk kunnskapsstøtte til kommunene og mer forskning i, på og om kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert forskningsinfrastruktur.

Evalueringen av fastlegeordningen fra 2019 viser at det drives lite systematisk kvalitetsarbeid ved legekontorene. Dette tydeliggjør et behov for helhetlig og systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i fastlegeordningen og i øvrige allmennlegetjenester. Både kommunene og sentrale helsemyndigheter har lite kunnskap om kvaliteten på allmennlegetjenestene som leveres og det finnes for få kvalitetsindikatorer. Som en del av dette må det legges til rette for å innhente data og å utvikle kvalitetsindikatorer.

Senter for kvalitet i legetjenesten (SKIL) spiller en viktig rolle i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i kommunene. Det ble i 2023 bevilget 8,2 mill. kroner til SKIL. Bevilgningen foreslås videreført med 8,6 mill. kroner i 2024.

Bedre kunnskap gjennom forskning er sentralt for å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse og utvikling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsetter forskning og fagutvikling. For å legge til rette for dette, ble det i 2023 bevilget 10 mill. kroner til drift av PraksisNett. Bevilgningen foreslås videreført med 10,5 mill. kroner i 2024.

OECD har tatt initiativ til en omfattende undersøkelse om pasientrapporterte indikatorer kalt PaRIS. En rekke OECD-land, inkludert Norge, samarbeider om å utvikle og implementere indikatorer som skal måle resultat av og erfaringer med bruk av helsetjenester. I Norge er FHI nasjonal prosjektleder. Det ble i 2023 tildelt 570 000 kroner til OECD for å dekke Norges andel av kostnadene til undersøkelsen. Undersøkelsen planlegges gjennomført i 2023. Resultatene vil foreligge høsten 2024. PaRIS vil gjøre det mulig å sammenlikne pasientrapportert kvalitet og erfaring med andre land i OECD og se på hvilke egenskaper ved helsetjenester som kan forklare forskjeller.

Det er tildelt 7 mill. kroner i 2023 til FHI for å gjennomføre brukererfaringsundersøkelser om fastlegekontor og svangerskaps-, føde og barselomsorgen. Undersøkelsene vil gi viktig informasjon om hvordan store pasientgrupper opplever sitt møte med tjenestene. Se nærmere omtale under kap. 745. For å legge til rette for regelmessig og systematisk gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser i den kommunale helse- og omsorgstjenesten foreslås det å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Det foreslås til sammen 24,1 mill. kroner til PraksisNett, SKIL og gjennomføring av systematiske brukererfaringsundersøkelser. Formålet med bevilgningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget i og om tjenesten. Bevilgningen skal bidra til målrettet, systematisk og samordnet innsats for trygge og sikre helse- og omsorgstjenester og bedre pasientsikkerhet, og legge til rette for at krav i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kan etterleves. Arbeidet skal bidra til færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Det helhetlige og systematiske arbeidet med kvalitetsforbedring og pasient og brukersikkerhet vil bli nærmere omtalt i den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Det foreslås å bevilge til sammen 5 mill. kroner over kap. 761, post 21, kap. 762, post 21 og kap. 765, post 21 til å etablere Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) i 2024, hvorav 1,9 mill. kroner over kap. 762, post 21. Formålet er å medvirke til et kunnskapssystem som er forankret i forskningsbehovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KSF skal bl.a. definere kunnskapsbehov, mobilisere små kommuner og medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk. Bevilgningen skal tildeles KS. I tillegg foreslås det i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag at det bevilges om lag 103 mill. kroner til Forskningsrådet for å finansiere forskning og innovasjon innrettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester. For nærmere omtale vises det til kap. 780. Det vises også til omtale av bevilgning på kap. 761, post 21 og kap. 762, post 21.

Det ble i april 2022 nedsatt et utvalg for å vurdere varselordningene til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Utvalget leverte sin rapport 12. april 2023 med forslag til organisering av varselordningene. Rapporten inneholder ni konkrete anbefalinger. Rapporten har vært på høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp rapporten på egnet måte.

Helse- og omsorgstjenester til innsatte og internerte

Helsedirektoratet ivaretar tilskuddsforvaltning til kommuner og fylkeskommuner med fengsel og er pådriver for fagutvikling og kompetanseheving. Det er etablert nettverk for kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel med fysiske og digitale møter. Det er faste møtepunkt med Kriminalomsorgsdirektoratet og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Det foreslås 0,7 mill. kroner til dette arbeidet i 2024. Videre foreslås det 0,5 mill. kroner til å evaluere tilskuddet i 2024. Se øvrig omtale under post 61.

Allmennlegetjenesten og videre arbeid

Handlingsplanen for allmennlegetjenesten for perioden 2020–2024 ble lagt fram mai 2020. Planen følgeevalueres. Det ble bevilget 8 mill. kroner til å gjennomføre og evaluere handlingsplanen for allmennlegetjenesten i 2023. Regjeringen satte i august 2022 ned et ekspertutvalg for allmennlegetjenesten. Stortinget bevilget 4,2 mill. kroner i 2023 til ekspertutvalgets arbeid. Utvalget leverte sin rapport 18. april. Det foreslås å videreføre totalt 12,6 mill. kroner i 2024 til evaluering og videre arbeid med tiltakene som følger av handlingsplanen og nye tiltak som del av regjeringens mål for videre utvikling av allmennlegetjenesten. Helsedirektoratet skal herunder også følgeevaluere pasienttilpasset basistilskudd som ble innført 1. mai 2023.

Mange distriktskommuner har særlige utfordringer med allmennlegetjenestene. Noe midler på posten vil bli benyttet til å innhente kunnskap om hva som bidrar til å rekruttere og beholde leger i distriktskommuner.

Nasjonale læringsnettverk

Per 2022 er det 15 regionale læringsnettverk som dekker i størrelsesorden 75 pst. av landets innbyggere. Kommuner og sjukehus rapporterer om opplevd høyere faglig kvalitet i eget arbeid, mer systematikk, bedre samarbeid på tvers, mindre bruk av institusjonsplasser og mer involvering av pasientene. Erfaringen fra læringsnettverkene er at forløpsmodellen fungerer like godt i store og små kommuner. Fire stipendiater har fulgt arbeidet i læringsnettverkene og tre av disse har fullført sitt doktorgradsarbeid, i tillegg er det levert flere masteroppgaver.

Det er i perioden 2013–2023 gjennomført læringsnettverk i gode pasientforløp. Læringsnettverkene skal forbedre overgangene i pasientforløp, både internt i kommunene og sykehusene og mellom sykehus og kommune. Prosjektet avsluttes i 2024.

For å bidra til at kommuner og helseforetak viderefører arbeidet med gode pasientforløp og integrerer dette i ordinær virksomhet foreslås det å bevilge midler til støtte og veiledning. Det vises til omtale på kap. 761, post 21.

Seksuell helse

Seksuell helse er en del av den fysiske og psykiske helsen vår. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet.

Stortinget bevilget, jf. Innst. 11 S (2022–2023) 13,7 mill. kroner over kap. 762, post 21 til seksuell helse. Bevilgningen går i hovedsak til oppfølging av Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) og Helsedirektoratets ordning for gratis kondomer. Strategien vil bli videreført inntil videre. Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny strategi for seksuell helse i 2024. I 2023 gjennomførte Helsedirektoratet en målrettet kondomkampanje som respons på gonoré-utbruddet blant unge voksne. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 14 mill. kroner i 2024.

DigiUng og ung.no

Barn og unge trenger og spør etter kvalitetssikret informasjon, råd, veiledning og hjelp via digitale flater. De ønsker tjenester som er tilgjengelige her og nå, på deres premisser. Pandemien har ytterligere aktualisert dette behovet. Digital tilgjengelighet til både informasjon og tjenester – på tvers av sektorer – er helt nødvendig for å nå ut og hjelpe barn og unge. Regjeringen besluttet i 2022 at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge. Dette skjer bl.a. gjennom realisering av samarbeid gjennom DigiUng. Ung.no skal være en brukervennlig inngangsport til kvalitetssikret informasjon og hjelpetjenester drevet av det offentlige på tvers av sektorer og tjenestenivåer. Barn og unge skal tilbys og lett finne kvalitetssikret informasjon, hjelp og veiledning som utvikler deres handlingskompetanse og gjør dem i stand til å ta gode valg og mestre eget liv.

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet utvikler i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet DigiUng og ung.no videre. Det er i 2023 arbeidet med å etablere en felles drifts-, finansierings- og forvaltningsmodell for arbeidet, og gitt felles styringssignaler til relevante virksomheter om deltakelse. Det vises også til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, programkategori 11.10 Familie og oppvekst.

Det ble i 2023 avsatt 40 mill. kroner på kap. 762, post 21 for å legge til rette for å utvikle og drifte digitale tjenester til barn og unge. Det ble videre bevilget 11,6 mill. kroner til drift og videreutvikling av digitale tjenester til ungdom og helseinformasjon via ung.no. Midlene ble tildelt Helsedirektoratet, og ble i 2023 disponert til ulike delprosjekter og tjenester innenfor DigiUng og ung.no som bidrar til mestring og selvhjelp. Flere av delprosjektene inngår som tiltak i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord og noen er tilknyttet livshendelsen Alvorlig sykt barn fra digitaliseringsstrategien.

Det foreslås å bevilge 56,9 mill. kroner til DigiUng og ung.no. Dette er en økning med 5 mill. kroner. Deler av bevilgningen kan tildeles organisasjoner som er med i DigiUng-nettverket i form av tilskudd til samarbeid og felles teknisk utvikling. Størrelsen på beløpet som settes av til denne tilskuddsordningen avgjøres ut fra behovet nettverket har og mulighetsrommet for teknisk utvikling i budsjettperioden. Formålet med bevilgningen er å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester for barn og unge.

Arbeidet med DigiUng og ung.no ses i sammenheng med livshendelsen Alvorlig sykt barn. Helsedirektoratet er prosjekteier for livshendelsen og samarbeider med Direktoratet for e-helse, KS, Statped og NAV, Utdanningsdirektoratet og Flekkefjord kommune. I 2021 mottok prosjektet støtte fra Stimulab til å identifisere brukernes behov og utfordringer, og de nødvendige endringene som må gjøres for å skape helhetlige og forbedrede tjenester for brukerne og mer effektiv forvaltning. Som et resultat startet prosjektet Enklere tilgang til informasjon i 2022, som er finansiert av midler fra Medfinansieringsordningen fram til 2024. Prosjektet er i gang med å klargjøre tekniske løsninger og arbeidsprosesser som formidler oppdatert og relevant informasjon på tvers av ulike offentlige kilder, slik at det blir enklere for innbyggere å finne den informasjonen de trenger. I 2023 har livshendelsen mottatt midler fra Stimulab for å se nærmere på tiltak for å styrke tilbakemeldinger og dialog mellom bruker, tjenester og forvaltningen.

Nasjonal diabetesplan

Arbeidet innen diabetesområdet bidrar til regjeringens mål om god helse og mestring i befolkningen. Gjennom Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2023, jf. Innst. 11 S (2022–2023) ble det bevilget 4 mill. kroner til oppfølging av Nasjonal diabetesplan 2017–2021. Planen har hatt som mål å forbedre helse- og omsorgstjenestenes arbeid med å forebygge, følge opp og behandle personer med diabetes, inkludert økt mestring. Flere tiltak i planen er fulgt opp gjennom samarbeid mellom Helsedirektoratet og Diabetesforbundet. Det ble foreslått i Prop. 1 S (2022–2023) å forlenge diabetesplanen fram til 2024. Helse- og omsorgsdepartementet vil sammen med Helsedirektoratet fornye nasjonal diabetesplan fra 2024. Det foreslås å videreføre bevilgningen på 4 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen.

I 2023 ble det i tillegg bevilget 9 mill. kroner til oppfølging av arbeidet med diabetes. Det foreslås 12 mill. kroner til dette i 2024. Total bevilgning til arbeid med diabetes er da 16 mill. kroner.

Videre oppfølging på diabetesområdet vil ses i sammenheng med andre relevante politiske dokumenter som folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ny NCD-strategi.

Smittevern

Godt smittevern bidrar til bedre pasientsikkerhet og er en forutsetning for å begrense utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer i helsetjenesten og samfunnet. Slik er godt smittevern også avgjørende for å håndtere utfordringen med antimikrobiell resistens (AMR). Smittevern begrenser spredningen av resistente mikrober og forebygger infeksjoner. Dermed reduseres behovet for antibiotikabehandling.

Økende resistens mot antimikrobielle legemidler vurderes av WHO og EU som en av de mest alvorlige truslene mot folkehelsen i alle land. Helsedirektoratet deltar i ny EU Joint Action om antimikrobiell resistens og helsetjenesteassosierte infeksjoner. I folkehelsemeldingen har regjeringen varslet at den vil utarbeide en handlingsplan mot antimikrobiell resistens i helsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har en nasjonal handlingsplan for bedre smittevern (2019–2023) med mål om å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner. Tiltakene som har vært satt i gang i handlingsplanen har ikke bare begrenset spredning av resistente bakterier, men også vært viktige for å begrense smitte av koronavirus. Regjeringen har i folkehelsemeldingen varslet at den vil sette i gang en revisjon av handlingsplanen.

Det foreslås å videreføre midler til Helsedirektoratets arbeid med smittevern i 2024.

Beslutningsstøttesystem for sykemeldere

Et beslutningsstøttesystem for sykemeldere ble etablert i 2019. Målet er et faglig verktøy som bidrar til større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykemeldingsprosessen. Det ble i 2023 bevilget 0,5 mill. kroner til forvaltning og oppdatering av verktøyet, både mht. faglig utvikling og regelverksendringer. Det foreslås at midlene videreføres i 2024 og flyttes til Helsedirektoratets budsjett kap. 740, post 01.

Habilitering og rehabilitering

Det ble bevilget 5 mill. kroner i 2023 til oppfølging av habilitering og rehabiliteringsformål. Helsedirektoratet følger opp evalueringen av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I hovedsak er dette arbeidet knyttet til bedre informasjon og datakvalitet herunder bl.a. å utrede mulighetene for å utvikle kvalitetsindikatorer innen rehabilitering. Det er i dag en utfordring at det er mangelfull datakvalitet på disse tjenestene hva gjelder omfang og innhold samt effekt av tjenestene.

Områdene habilitering og rehabilitering følges opp gjennom kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det foreslås å videreføre bevilgningen på 5 mill. kroner på posten i 2024 til å dekke formål innen habilitering og rehabilitering.

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Formålet til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er å gi grunnlag for planlegging, styring, finansiering og evaluering av kommunale helse- og omsorgstjenester. Registeret ble etablert med data fra etablerte ordninger som Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Individbaserte pleie- og omsorgsdata (Iplos). Prioriterte områder har vært allmennlegetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenester og tannhelsedata, jf. omtale under kap. 770. Aktuelle områder for ny rapportering, er øyeblikkelig hjelp døgnenheter i kommunene og fengselshelsetjeneste.

Det ble arbeidet aktivt med pilotering av løpende rapportering til KPR fra helse- og omsorgstjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten under pandemien. Denne piloteringen viste at det er mulig å gjennomføre løpende innrapportering av data til KPR fra kommunene uten økt rapporteringsbyrde i tjenesten, men viste også en del svakheter ved de tekniske løsningene. I 2023 arbeides det derfor med nye tekniske løsninger for løpende datamottak i samarbeid med rapporteringsenheter og leverandører av elektroniske pasientjournaler (EPJ). Endringene i de tekniske løsningene i Helsedirektoratet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2023. I 2024 er det planlagt innføring av nye tekniske løsninger i kommunene og prøverapportering og etablering av permanent rapportering. Leveranser av ny og løpende oppdatert styringsinformasjon planlegges gjennomført i 2025. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal det i første omgang rapporteres data om amming, høyde, vekt og om gjennomførte konsultasjoner samsvarer med anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer. For helse- og omsorgstjenestene er løpende oppdatert styringsinformasjon viktig, i tillegg til at det skal tas høyde for behov for mer styringsinformasjon om aktiviteten i tjenesten.

De nye tekniske løsningene skal bidra til at KPR skal kunne bli oppdatert med nye data langt enklere og raskere enn i dag. Det arbeides derfor videre med å avklare og prioritere behov for statistikk fra KPR. Innen helse- og omsorgstjenester er det behov for mer informasjon om habilitering og rehabilitering i hjemmet og psykisk helse og rus. For helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det utarbeidet forslag om rapportering av innhold i konsultasjoner, bruk av tolketjenester og tiltak for oppfølging av skjevutvikling hos barn og unge. Arbeidet med konkrete tekniske løsninger vil starte i 2024. Det er også behov for å utrede informasjonsbehovet fra allmennlegetjenesten i lys av nye reformer og ny organisering av disse tjenestene. Visninger av relevant statistikk for allmennleger har vært en stor satsing innen allmennlegeområdet. I tillegg til 15 offentlig tilgjengelige (åpne) statistikker er det også utviklet en løsning der allmennlegene kan logge seg på med HelseID og se detaljert statistikk om egen praksis, dette er informasjon som av personvernhensyn ikke kan publiseres åpent. Det arbeides med å inkludere opplysninger som allmennlegenes pasientlister, slik at styringsinformasjonen også tar hensyn til at fastleger har ulik pasientsammensetning.

Det er etablert et samarbeid med KS om å benytte kommunenes løsning for rollebasert tilgangsstyring (KS-FIKS) for visninger av allmennlegedata fra KPR. Kommuneoverleger og andre kommunalt ansatte vil da kunne få tilgang til detaljert statistikk om egen kommune. I 2024 er løsningene planlagt utvidet til andre tjenesteområder i KPR, som helse- og omsorgstjenester og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Slike løsninger vil gi enklere tilgang til opplysninger som er nødvendige for lovpålagte oppgaver innen det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene, i tillegg til opplysninger om innhold i tjenestene innen f.eks. psykisk helse og rus i hver kommune.

Det foreslås 11 mill. kroner til videre utvikling av KPR i 2024.

Tolkesatsing

Det er innført en rekke krav til offentlige organers bruk av tolk og krav til tolker. Det foreslås å videreføre 1,5 mill. kroner til Helsedirektoratet for videre arbeid på området.

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak.

Arbeid for å forebygge, avdekke, veilede og lære opp innbyggere for å unngå sykdom, psykisk uhelse eller å mestre sykdom skjer i stor grad i regi av kommunene. Helsefremmende og forebyggende arbeid skjer integrert i alle kommunale helse- og omsorgstjenester, men særlig sentralt i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid er helsestasjons- og skolehelsetjenesten og kommunalt frisklivs-, lærings- og mestringstilbud. Finansieringen av forebyggende tjenester over denne posten går i hovedsak til de sistnevnte tjenestene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den viktigste tjenesten rettet mot barn, unge og deres familier, gravide og barselfamilier. Tjenesten har svært høy oppslutning i befolkningen og når ut til de fleste i sin målgruppe. Tilbudet er gratis og har høy tillit i befolkningen. Universelle tiltak og tidlig innsats i helsestasjon- og skolehelsetjenesten er viktig for å bl.a. utjevne sosial ulikhet i helse. I møte med den enkelte må det tas utgangspunkt i den enkeltes behov og forutsetninger, med mål om å øke helsekompetansen. Gravide, barn og unge som strever har behov for trygge rammer. Betydningen av å fremme et godt samspill mellom foreldre og barn er vektlagt. Styrking av foreldrerollen vil kunne bidra til å trygge foreldre og skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom. Tjenesten er sentral i tverrsektorielt samarbeid på systemnivå og har samarbeid med bl.a. barnehage, skole, fritidsorganisasjoner, andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Hurdalsplattformens punkt om å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten følges opp i Opptrappingsplanen for psykisk helse, folkehelsemeldingen og den kommende Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Kostra-tall viser at om lag 65 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst i 2022. I overkant av 85 pst. av alle nybakte foreldre fikk hjemmebesøk fra helsestasjonen av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst samme år. Andelen barn undersøkt ved åttende leveuke var om lag 99 pst. Andelen barn som fikk gjennomført skolestartundersøkelsen innen utgangen av første skoleår var om lag 96 pst. Helsedirektoratet publiserer årsverkstall for de ulike deltjenestene på sine hjemmesider.

Kostra-tall viser også en betydelig årsverksutvikling i tjenesten. I perioden 2015–2022 økte antall avtalte årsverk totalt med om lag 2 380. Dette inkluderer en økning på om lag 800 årsverk for helsesykepleiere og 290 årsverk for jordmødre. Antallet årsverk for helsesykepleiere utgjorde i 2022 om lag 3 250, tilsvarende tall for jordmødre var i overkant av 600.

I 2023 fikk kommunene 987,4 mill. kroner i frie inntekter begrunnet i behovet for å styrke tjenesten. Tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgjorde 434,6 mill. kroner i 2023. Av dette var 60 mill. kroner øremerket jordmorårsverk i kommunene. I 2023 ble tilskuddsmidlene i sin helhet fordelt, og det rapporteres at midlene brukes etter hensikten.

Det foreslås å bevilge 450,9 mill. kroner til tilskuddsordningen Styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2024. Tilskuddet gjøres ettårig. Kommuner som har kombinerte stillinger for jordmødre mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal prioriteres. Tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår i Kompetanseløft 2025. Midler til tjenesten skal bidra til bl.a. å oppfylle tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse og den kommende opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

For 2024 foreslås det å øke rammetilskuddet til kommunene med 40 mill. kroner til styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Totalt er 1 069,9 mill. kroner av rammetilskuddet til kommunene begrunnet med behovet for styrking og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vises til omtale i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2023–2024).

For å møte behovet for styrket kompetanse-, fagutvikling og forskning på helsestasjons- og skolehelsetjenestens områder ble det i 2023 bevilget 15 mill. kroner til et nasjonalt tverrfaglig kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Se nærmere omtale under kap. 745, post 01.

Anmodningsvedtak

Fødselsomsorg

Vedtak nr. 753, 24. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en ny vurdering av behovet for å innføre et screening-tiltak for å avdekke depresjon blant gravide kvinner/barselkvinner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Representantforslag 154 S (2017–2018) om tiltak for å sikre mor og barn ei faglig god barselomsorg og hindre uforsvarlige kutt i liggetid på sykehus etter fødsel, og Representantforslag 168 S (2017–2018) om åtte tiltak for å sikre trygg fødselsomsorg, jf. Innst. 280 S (2017–2018).

Vedtaket har blitt fulgt opp ved revidering av relevante nasjonalfaglige retningslinjer. I nasjonalfaglig retningslinje for svangerskapsomsorgen er det en sterk faglig anbefaling om at jordmor og/eller fastlege bør identifisere gravide med risiko for angst, depresjon og psykiske helseproblemer. I nasjonalfaglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det en sterk faglig anbefaling om at foreldres psykiske helse og trivsel bør tematiseres i konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Områdesatsinger i og utenfor Oslo

Stortinget har bevilget 8,4 mill. kroner jf. Innst. 11 S (2022–2023) til områdesatsinger i og utenfor Oslo over kap. 762, post 60 med hhv. 4,4 mill. kroner til områdesatsing i Oslo og 4 mill. kroner utenfor Oslo. I 2023 har tilskuddet til områdesatsinger utenfor Oslo i sin helhet vært øremerket Stavanger kommune.

Måloppnåelse av tilskuddsordningen anses som høy. En nærmere omtale av områdesatsingene i sin helhet finnes i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2023–2024). Bevilgningen foreslås videreført med totalt 8,7 mill. kroner. Innretning på midlene vil vurderes i 2024.

Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Regjeringen har som mål at befolkningen skal ha god helse og mestre egen sykdom. Det er mange som trenger veiledning for å endre levevaner og lære å leve med sykdom og kroniske plager. Tilskuddsordningen etablering og utvikling av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud har som formål å støtte kommuner i å etablere og utvikle frisklivs- og lærings- og mestringstilbud, og forvaltes av fylkeskommunen. Slike tilbud vil være viktige for å støtte opp under regjeringens mål om god helse og mestring, redusert sosial ulikhet og økt helsekompetanse i befolkningen.

Ved utgangen av 2022 hadde om lag 62 pst. av kommunene etablert frisklivssentral, enten alene eller i et interkommunalt samarbeid. Dette som et tilbud til personer som trenger hjelp til å endre livsstil og mestre helseutfordringer. 86 pst. av befolkningen er bosatt i kommuner med frisklivssentral i 2022.

I 2022 hadde ni kommuner utviklingssentral. Utviklingssentraler er frisklivssentraler som er veletablerte, har et solid basistilbud, erfaring med utviklingsarbeid og samarbeid med høyskoler/universitet. De bidrar til erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging, kvalitet og videreutvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud regionalt og nasjonalt. I 2023 får 17 kommuner tilskudd til å ha utviklingssentral.

Det er ønskelig at alle kommuner har tilbud om hjelp, ikke bare til å endre levevaner, men også til å mestre livet med sykdom. Slike lærings- og mestringstilbud er ikke et alternativ til, men bør komme i tillegg til de diagnosespesifikke opplæringstilbudene i spesialisthelsetjenesten. Kommuner og spesialisthelsetjenesten bør samhandle om slike tilbud for sammen å skape et helhetlig tilbud til innbyggere og brukere. Kommunene bør også samarbeide med brukerorganisasjonene og andre om disse tilbudene. Regjeringen ønsker å bidra, gjennom ordningen, til å videreutvikle og styrke friskliv, lærings og mestringstilbud i kommunene. Økt innsats i denne formen for tilbud, som del av kommunens forebyggende helsearbeid, anses å være et viktig bidrag til å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet for 2022 fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å følge opp forprosjektrapporten om læring og mestring i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal i den forbindelse bl.a. videreutvikle nasjonale føringer og veiledere for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil følge opp videre omtale av lærings- og mestringstilbud.

Det ble bevilget 21 mill. kroner til formålet i saldert budsjett for 2023. Det foreslås å videreføre bevilgningen med 21,8 mill. kroner.

Post 61 Tjenester til innsatte og internerte

Utover gjennomgående budsjettiltak omtalt i del I, og generell prisomregning foreslås bevilgningen økt med:

• 5,4 mill. kroner mot at bevilgningen på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440, post 61 reduseres tilsvarende, knyttet til helsetjenesten på Politiets utlendingsinternat.

• 0,1 mill. kroner til økt helsebemanning ifb. utvidelse av Ungdomsenhet øst på Eidsvoll.

Helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester

Det går fram av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., at i kommuner hvor det ligger fengsler, skal kommunene ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de innsatte. Fylkeskommunene skal tilby tannhelsetjenester til innsatte etter Rundskriv IK-28/89. Helseforetakene har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til innsatte i fengsel.

Tilskuddsordningen skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene yter nødvendige helse- og omsorgstjenester til innsatte. Kommunene og fylkeskommunene må selv vurdere behovet for å bevilge midler ut over det årlige tilskuddet, for å ivareta sitt sørge-for-ansvar. Kommunene og fylkeskommunene står fritt til å bestemme hvordan oppgavene skal organiseres, men Helsedirektoratet anbefaler at helsepersonell er til stede i fengselet til faste tider.

Det foreslås 207,2 mill. kroner i tilskudd til vertskommuner og vertsfylkeskommuner for fengsler for å yte hhv. helse- og omsorgstjenester og tannhelsetjenester til innsatte i 2024.

Helse- og omsorgstjenestene må bidra til at arbeidet med individuell plan (IP) for innsatte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, igangsettes før løslatelse, jf. veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel.

For 2023 ble det gitt 169,8 mill. kroner i tilskudd til kommuner med fengsel og 24,2 mill. kroner til fylkeskommuner med fengsel. Kriminalomsorgsdirektoratet rapporterer for 2022 at det var totalt 3 736 innsatte i 39 fengsel, fordelt på 2 5397 soningsplasser med høy sikkerhet og 963 med lav sikkerhet.

Midlene tildeles kommuner og fylkeskommuner på grunnlag av kvantifiserbare fordelingskriterier ut fra antall og type soningsplasser.

Det er et mål for regjeringen at barn ikke skal sitte i fengsel sammen med voksne. Kriminalomsorgen har to landsdekkende ungdomsenheter med henholdsvis fire plasser hver for innsatte mellom 15 og 18 år. Da det tidvis har vært flere mindreårige innsatte enn det er plass til i ungdomsenhetene, foreslås det totalt 11 mill. kroner til å utvide Ungdomsenhet øst på Eidsvoll med to plasser. Det foreslås 0,9 mill. kroner, kap. 732, post 70 og 0,1 mill. kroner på kap. 762, post 61 til økt helsebemanning i enheten ifb. utvidelsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2023 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede muligheten for, og eventuelt forslag til, nye tildelingskriterier i tilskuddsregelverket, herunder kjønn, alder mv. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å foreslå nødvendige endringer i tilskuddsregelverket fra 2024 for at ordningen også skal ha som formål å yte tilskudd til kommuner med utlendingsinternat.

De lovpålagte kravene om samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak, eller med helseforetak som det regionale helseforetak bestemmer, skal bidra til at pasienter/brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder for rus, somatisk og psykisk helse, som er kjente helseutfordringer for innsatte i fengsler.

Helsedirektoratet fikk i 2020 i oppdrag å revidere veileder for helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler, samt å kartlegge hvordan oppholdsprinsippet kan oppfylles for innsatte i fengsel. Veilederen er forsinket som følge av koronapandemien og forventes ferdigstilt høsten 2023.

Helsedirektoratet innhenter informasjon fra kommuner og fylkeskommuner om hvilke helsetjenester som tilbys innsatte i det enkelte fengsel. Alle vertskommuner/-fylkeskommuner med fengsel har rapportert i 2022. Det holdes årlig nettverkssamling for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester til innsatte. Helsedirektoratet bygger opp relevant kompetanse innenfor områdene rus, psykiske lidelser, selvmordsforebygging og isolasjon. Brukerorganisasjoner er ofte involvert i slikt utviklingsarbeid.

Narkotikaprogram med domstolskontroll