Prop. 1 S (2023–2024)

FOR BUDSJETTÅRET 2024 — Utgiftskapitler: 700–783 og 2711–2790 Inntektskapitler: 3701–3748, 5572 og 5631

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Omtale av særlige tema

5 Spesialisthelsetjenesten

Midlene som stilles til disposisjon til de regionale helseforetakene kommer i all hovedsak fra kap. 732 Regionale helseforetak. I årlig melding 2022 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametere i oppdragsdokumentene og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøte 13. juni 2023. Nedenfor redegjøres det for rapportering 2022 samt de regionale helseforetakenes økonomiske langtidsplaner. Omtalen er delt inn under følgende overskrifter:

  • Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

  • Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

  • Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

  • Økonomi og investeringer

Styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Ventetidsmål

I oppdragsdokumentet for 2022 er det satt som mål at gjennomsnittlig ventetid skal være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern (PHV) voksne, lavere enn 35 dager for PHV barn og unge og lavere enn 30 dager for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet for ventetid ble ikke innfridd hverken for psykisk helsevern for voksne eller barn og unge eller for TSB i Helse Sør-Øst og Helse Nord RHF. I Helse Vest og Helse Midt-Norge RHF ble målet innfridd for TSB, men ikke for PHV for voksne eller barn og unge. Fra 2021 til 2022 økte gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helsevern for voksne fra 46 til 50 dager. For psykisk helsevern for barn og unge økte ventetiden fra 50 dager i 2021 til 53 dager i 2022. Økning i ventetid har bl.a. sammenheng med økte henvisninger til psykisk helsevern.

Felles henvisningsmottak

De regionale helseforetakene fikk i 2022 i oppdrag å etablere felles henvisningsmottak innen PHV. De regionale helseforetakene jobber med å implementere ordningen i 2023. Gjennom dette skal fastlege/henviser henvise alle pasienter som har behov for utredning og behandling i PHV til ett sted. Der vil henvisningene bli vurdert, og de som har rett til helsehjelp vil få dette hos en avtalespesialist eller ved DPS. Endringene skal føre til en likere og mer hensiktsmessig prioritering av henvisninger til spesialisthelsetjenesten og samtidig gi en bedre oversikt og utnyttelse av samlet kapasitet.

Vurderingssamtale

De regionale helseforetakene fikk i 2022 i oppdrag å legge til rette for å tilby vurderingssamtale innen PHV, særlig for barn og unge og der det er uklart om pasient har rett til helsehjelp, eller det er behov for supplerende informasjon eller rask avklaring. I oppfølgingsmøte ble det presisert at ordningen skulle innføres først i PHV barn og unge. De fleste helseforetakene har i 2022 lagt til rette for at barn og unge som henvises til PHV barn og unge får tilbud om samtale for å avklare videre behov. Det varierer hvor omfattende vurderinger som gis i første samtale, og det brukes også ulike betegnelser på tilbudet.

Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri

De regionale helseforetakene fikk i 2022 i oppdrag å utarbeide en overordnet plan for sikkerhetspsykiatrien og øvrige tiltak for dømte til tvungent psykisk helsevern, jf. statusrapport om sikkerhetspsykiatri og rapport om utskrivningsklare pasienter i sikkerhetspsykiatrien. De ble bedt om å særlig vurdere behovene for endring i kapasitet, inn-hold, organisering og sammenheng i tjenestetilbudet, samt behovet for langvarig forsterkede botilbud i samarbeid med kommunene. De ble også bedt om å vurdere om det kan være hensiktsmessig å etablere tverrfaglige ambulante team for å ivareta personer som utgjør en sikkerhetsrisiko, og muligheten for videreutvikling av samarbeidsavtaler med kommunene, samt styringsdata og retningslinjer. Helse Sør-Øst ledet arbeidet, og det ble etablert en styringsgruppe, en interregional prosjektgruppe og en referansegruppe. Rapporten vurderte bl.a. organisering av det psykiske helsevernet, pasientforløp for sikkerhetspsykiatriske pasienter og domfelte pasienter, forebyggingsperspektivet og hvordan kommunene kan legge til rette for at pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern kan bosettes i kommunen. Helseforetak, kommuner og brukerorganisasjoner var involvert i arbeidet gjennom innspillsmøter. Rapporten ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet september 2023.

Bosettingsavtaler i kommunene for dømte til tvungen omsorg

I oppdragsdokumentet for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å utvikle en felles standard for kommunenes avtaler om bosetting av personer dømt til tvungen omsorg, under ledelse av Helse Midt-Norge RHF, og bistå Helse- og omsorgsdepartementet i den varslede gjennomgangen av økningen i antall dommer. Formålet var å styrke kostnadskontrollen med ordningen og utrede tiltak som kan bidra til å begrense videre kostnadsvekst.

Oppdraget ble svart ut i en rapport fra en arbeidsgruppe med deltakere fra regionale og lokale helseforetak samt KS. Gjennomgangen viste at totalkostnader i hovedsak svarer til anbefalt bemanningsfaktor (jf. risikovurdering) og at det er små gjennomsnittlige kostnadsforskjeller mellom tiltak i privat og i kommunal drift. Risikovurdering og bemanningsfaktor henger ifølge rapporten i stor grad sammen med hva den enkelte er dømt for. Hovedårsaken til forholdsvis store forskjeller i kostnader er omfanget av sikkerhetstiltak i form av bemanning. Med bakgrunn i gjennomgangen av variasjon i mulige kostnadsdrivere, har arbeidsgruppen gjennomgått Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) sine rutiner for risikovurdering/planlegging av risikohåndtering i eksterne botiltak.

Det fremgår av rapporten at det er et forbedringspotensial knyttet til etablering av et standardisert prisbilag for sentrale budsjettposter (iht. budsjettmal) som samtidig tar høyde for demografiske og geografiske ulikheter i landet. Det forventes noe variasjon i kostnader knyttet til bemanning, som følge av ulik tilgang på kompetanse. Det vil bli utviklet et prisbilag som tar sikte på å tilpasse kostnadsnivået til et nivå som kan videreføres av hjemkommune ved opphør av dom. SFTO har påbegynt utarbeidelse av en slik standard. Målet er å ferdigstille denne i løpet av 2023 og ta den i bruk ved etablering av nye tiltak umiddelbart deretter.

Helsekartlegging i barnevernet

Barnevernet skal etablere team for kartlegging av helsesituasjonen for barn som plasseres utenfor hjemmet. De regionale helseforetakene har i tråd med oppdrag fra 2021 bidratt med spesialistkompetanse inn i teamene. I oppdragsdokumentene for 2022 ble de regionale helseforetakene bedt om å sørge for at helsetjenesten som deltar i team for helsekartlegging i barnevernet har nødvendig språklig og kulturell kompetanse når samiske barn skal plasseres utenfor hjemmet. Prosessen med å etablere team har kommet noe ulikt i gang i helseregionene, men alle regioner har oppmerksomhet om hvordan behovet for denne kompetansen skal ivaretas. I Helse Nord er det etablert team med ansatte med samisk bakgrunn. I Helse Vest blir det brukt tolk og innhentet kompetanse fra Sámi Klinihkka der det er aktuelt med språklig og kulturell kompetanse for samiske barn. Helse Midt-Norge har vært i dialog med Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) om hvordan det kan etableres et samarbeid med SANKS sitt kontor på Røros. Helse Sør-Øst ser oppdraget i sammenheng med oppdrag i 2021 om etablering av et interregionalt prosjekt for å utrede muligheten for nasjonal døgnkontinuerlig tolketjeneste og videre arbeid med dette prosjektet.

Styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet

Pasientskader

Det er et mål at andelen somatiske pasientopphold med pasientskade, målt med metoden GTT, skal reduseres til 10 pst. innen 2023. Målet er hentet fra Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Andel pasientskader på nasjonalt nivå var i 2022 på 12,6 pst. Dette er en nedgang fra 2021 der andelen skader var 12,8 pst. Det har vært en nedadgående trend i omfanget av pasientskader fra 13,7 pst. i 2012 til 12,6 pst. i 2022. Metoden vurderer ikke om skaden kunne vært unngått eller ikke.

Alle helseforetakene har minst ett GTT-team på foretaksnivå. For at helseforetakene skal kunne følge med på omfanget av pasientskader over tid publiserer Helsedirektoratet hvert tertial kontrollgrafer som viser trender i omfanget av skader for det området som dekkes av det enkelte GTT-teamet. Det er stor variasjon innad og mellom helseforetakene i omfanget av pasientskader. Tallene må tolkes med varsomhet. Alle de regionale helseforetakene deltar i Helsedirektoratets arbeid med videreutvikling og forbedring av undersøkelsen.

Kartlegging av pasientskader skal brukes som grunnlag for kvalitetsforbedring av helseforetakene, og inngår i det helhetlige arbeidet med å forbedre pasientsikkerheten i det enkelte helseforetak. De regionale helseforetakene har regionale handlingsplaner for bedre pasientsikkerhet. Eksempler på tiltak i disse planene er regionale innsatsteam for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring på utvalgte områder, utlysning av egne midler til kvalitet- og pasientsikkerhetsprosjekt, kompetanseutvikling m.m.

Helse Vest RHF peker på flere tiltak de har satt i verk. Dette er bl.a.:

  • Regional plan for risikoområdet legemiddel (ROMLE).

  • Nytt fokus på implementeringsstrategier i samarbeid med akademia.

  • Økt fokus på opplæring av ledere på alle nivå.

  • Styrking av samarbeidet mellom kvalitetsregister, simulering og pasientsikkerhet.

  • Videreføre opplæring av medarbeidere i felles metodikk for forbedringsarbeid.

Bredspektret antibiotika

Det er et mål at samlet forbruk av bredspektret antibiotika skal reduseres med 30 pst. i 2022 sammenliknet med 2012. Målet er en videreføring av målet i Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (2015–2020). Ingen av de regionale helseforetakene har nådd målet. Fra 2012 til 2020 var det en jevn nedgang i bruk av antibiotika og mange helseforetak nærmet seg målet. Fra 2020 til 2022 har imidlertid forbruket av antibiotika økt. De regionale helseforetakene melder om flere årsaker til dette, herunder utvikling i raten av døgnopphold, endret pasientsammensetning under pandemien, stor pågang med infeksjonspasienter i 2022, oppdaterte retningslinjer for antibiotikabruk med noe større rom for bruk av bredspektret antibiotika, samt at det har vært krevende å opprettholde og gi prioritet til arbeidet med antibiotikabruk-reduksjon gjennom pandemien. Variasjonen mellom helseforetakene er stor. Helse Sør-Øst RHF har for eksempel to helseforetak som har nådd målet om 30 pst. reduksjon, men har også helseforetaket med høyest forbruk av antibiotika i sin region. Helse Vest RHF trekker fram Haraldsplass diakonale sykehus som oppfylte målet om 30 pst. reduksjon i bruk av bredspektret antibiotika i 2017, og har klart å holde resultatet også i 2022. Sykehuset legger vekt på tett samarbeid mellom mikrobiologisk laboratorium og klinikk, engasjerte klinikere som følger opp yngre kollegaer, og lett tilgang til nasjonale retningslinjer som sentrale element for å ha nådd målet. Alle de regionale helseforetakene melder om iverksatte tiltak for å redusere forbruket.

Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet

De regionale helseforetakene fikk i 2022 i oppdrag å videreutvikle arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng, med utgangspunkt i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring og undersøkelsen ForBedring.

Den nasjonale undersøkelsen ForBedring skal bidra til at det jobbes systematisk og målrettet med både arbeidsmiljøet og pasientsikkerhetskulturen i helseforetakene. Den gjennomføres i alle helseregioner og danner grunnlag for lokal forbedring, men gir også informasjon som kan benyttes i overordnet styring. Samlet svarprosent på undersøkelsen i 2022 var 71,5 pst.

Alle de regionale helseforetakene har systematisk oppfølging av undersøkelsen på alle nivå i virksomhetene. I tillegg inngår temaet som del av oppfølgingen av regionale handlingsplaner på pasientsikkerhet, som bygger på den nasjonale handlingsplanen for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.

Helse Sør-Øst RHF har bl.a. gjennomført en regional konferanse om arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, og det er laget et nytt innføringskurs i HMS og pasientsikkerhet med alle ansatte og ledere som målgruppe. Utvikling av en mer sikkerhetsorientert ledelse er ett av satsingsområdene i Delstrategi for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring. I 2022 startet regionen et utviklingsarbeid for å styrke innsatsen i foretaksgruppen med forebygging og håndtering av vold og trusselhendelser.

Helse Nord RHF arrangerer regional pasientsikkerhetskonferanse og samarbeidskonferanse der arbeidsmiljø og pasientsikkerhet er tema. I tillegg deler de ut en forbedringspris der pasientsikkerhet og arbeidsmiljø er noen av kriteriene som kvalifiserer til å søke.

I Helse Vest RHF er alle helseforetak bedt om å lage handlingsplaner som del av gjennomføring av ForBedring inn i Synergi, og bruker Synergi aktivt for å følge status og fremdrift på identifiserte tiltak. Synergi er systemet som brukes til å melde og følge uønskede hendelser.

Helse Midt-Norge RHF har i likhet med de øvrige regionene etablerte rutiner for oppfølgingen av resultater på ForBedrings-undersøkelsen. De påpeker at innføringen av Helseplattformen har vært utfordrende for de ansatte ved St. Olavs hospital HF, både med tanke på arbeidsbelastning og bekymring for pasientsikkerheten, og melder at dette er et viktig område å følge opp videre både lokalt og regionalt.

Ekspertpanelet

Ekspertpanelet er en nasjonal ordning som gir pasienter med alvorlig livsforkortende sykdom mulighet for en ny vurdering av behandlingsalternativer. Ekspertpanelet vurderer og kan gi råd om adekvat etablert behandling er gitt, eller om det er aktuelle kliniske studier for pasienten i Norge eller i utlandet, fortrinnsvis Norden. Panelet kan videre gi råd om det er aktuelt med en utprøvende behandlingsmetode utenfor en klinisk studie i Norge, eller gi råd om et udokumentert behandlingstilbud pasienten selv har funnet fram til.

I tråd med revidert oppdragsdokument for 2022 har de regionale helseforetakene fulgt opp evalueringen av Ekspertpanelet fra 2021. Panelets sammensetning er utvidet med en nevrolog, mandatet er oppdatert, og teknisk løsning er utredet. I 2022 har Ekspertpanelet gitt råd i 190 saker, som er en nedgang fra 250 saker i 2021. Gjennomsnittlig behandlingstid av sakene var seks dager. I de fleste sakene støttet Ekspertpanelet videre pågående eller planlagt etablert behandling. Det var en økning i antall råd om deltakelse i kliniske studier i Norge, fra syv tilrådninger i 2021 til 19 i 2022.

Antall stillinger for leger i spesialisering i psykiatri skal økes

Det er behov for flere psykiatere for å møte behovet i helsetjenesten. Det ble derfor gitt oppdrag til de regionale helseforetakene i 2022 om å øke antall stillinger for leger i spesialisering (LIS-stillinger) i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri. Helseforetakene rapporterer at det er krevende å øke antallet totalt for regionene, selv om graden av utfordring varierer mellom helseforetakene.

Helse Nord har oppfylt kravet. I 2023 er det satt av 31 stillinger for leger i spesialisering i del 1 (LIS1-stillinger) som skal kobles til videre spesialisering i psykiatrispesialitetene. Dette vil sannsynligvis øke kapasiteten i utdanningene i disse spesialitetene om noen år.

Tilgang til ABIOK-sykepleiere og jordmødre

Sykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere har en kompetanse som er avgjørende for tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten over hele landet. Det er utfordringer knyttet til tilgangen til disse sykepleiergruppene, og utfordringene er varierende og må tilpasses lokale og regionale behov. De regionale helseforetakene arbeider med å forbedre tilgangen til anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleiere (ABIOK). Dette skjer bl.a. ved å planlegge for tilgangen til disse gruppene og ved å øke antall utdanningsstillinger. Det arbeides også med å forbedre samspillet med universitets- og høyskolesektoren, særlig ifb. opptak til studiene i ABIOK-sykepleie. Samtlige av de regionale helseforetakene rapporterer å ha innfridd økningen i antall utdanningsstillinger for jordmor- og ABIOK-sykepleiere. De regionale helseforetakene har igangsatt tiltak for behovsanalyser og planer for å sikre tilgang til jordmødre på kort, mellomlang og lang sikt.

Forskning og innovasjon

Samlede forskningspoeng omfatter publikasjonspoeng, poeng for doktorgrader, poeng for tildeling av ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og EU (finansieringspoeng) og poeng for kliniske behandlingsstudier.

Det ble registrert 4 794 publikasjoner (vitenskapelige artikler, monografier og antologier) fra helseforetakene i 2022. I 2022 hadde 63,4 pst. av artiklene internasjonalt medforfatterskap, som er den høyeste andelen målt så langt. Andelen artikler publisert i ledende tidsskrifter (nivå 2-tidsskrifter og -forlag) var 25,1 pst. i 2022, som var den høyeste andelen siden 2010. Det ble rapportert inn 298 avlagte doktorgrader fra helseforetakene, mot 255 doktorgrader i 2021. Dette er en sterk økning fra i fjor, men volumet av doktorgrader er ikke tilbake på nivået før pandemien. I 2022 var det en sterk vekst i poeng for finansiering fra EU og Norges forskningsråd, 23 pst. mer enn i 2021.

På regionalt nivå gikk Helse Sør-Øst RHF opp fra 62,7 pst. til 65,1 pst i prosentandel av de samlede forskningspoengene. De tre andre regionale helseforetakene gikk noe ned i 2022 i prosentandeler av forskningspoengene: Helse Vest RHF ned 1,1 prosentpoeng til 18,1 pst.; Helse Midt-Norge RHF ned 0,6 prosentpoeng til 9,5 pst.; og Helse Nord RHF ned 0,7 prosentpoeng til 7,3 pst.

Indikator for kliniske behandlingsstudier omfatter alle kliniske behandlings- og rehabiliteringsstudier som kan påvirke pasientforløpet til forskningsdeltakerne, og som er åpne for inklusjon. Disse studiene registreres i to undergrupper: legemiddelstudier og kliniske behandlingsstudier med andre behandlingstiltak enn legemiddelbehandling. Kliniske behandlingsstudier er en undergruppe av kliniske studier, og indikatoren er derfor ikke et mål på det totale omfanget av kliniske studier i helseforetakene. I 2022 var helseforetakene totalt involvert i 508 kliniske behandlingsstudier som utløser poeng i det nasjonale målesystemet. Dette er en økning fra 2021, da tallet var 485. Helseforetakene var involvert i et større antall studier enn 508, men formålet med målingen er ikke å presentere statistikk for alle pågående kliniske behandlingsstudier, men for studier som har inkludert pasienter i 2022. 19 479 pasienter ble inkludert i kliniske behandlingsstudier i 2022, dette er 29 pst. flere pasienter enn i 2021.

Helse Sør-Øst RHF hadde en andel på 62,5 pst. av de totale forskningspoengene inkludert poeng for kliniske behandlingsstudier, etterfulgt av Helse Vest RHF med 19,2 pst., Helse Midt-Norge RHF med 10,9 pst. og Helse Nord RHF med 7,5 pst. Nærmere beskrivelse av resultater fra helsemålingen for 2022 er tilgjengelig på regjeringens nettsider.

De regionale helseforetakene har ikke nådd målet om at antall kliniske behandlingsstudier i helseforetakene som inkluderte pasienter i 2021 skulle øke med 15 pst. sammenliknet med året før. Beregning av andelen nye pasienter som deltok i kliniske behandlingsstudier i 2022 viser at andelen var 3,2 pst. Dette er en økning fra 2,5 pst. i 2021.

Som svar på oppdragene i oppdragsdokumentet for 2022 har de regionale helseforetakene i samarbeid og under ledelse av Helse Vest RHF utredet og etablert et felles avtaleverk for gjennomføring av desentraliserte kliniske studier der flere helseforetak deltar. Rapport fra arbeidet er offentlig tilgjengelig. De regionale helseforetakene har gjennom utlysning av regionale midler og andre tiltak lagt til rette for helsetjenesteforskning og innovasjonsprosjekter som utvikler nye måter helsetjenester kan leveres på.

De regionale helseforetakene følger opp Riksrevisjonens undersøkelse av kliniske behandlingsstudier i helseforetakene, Dokument 3:8 (2020–2021), som en del av oppfølgingen av Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021–2025.

For tiende år på rad har de regionale helseforetakene utarbeidet en felles årlig rapport, Forskning og innovasjon til pasientens beste, Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2022. I rapporten presenteres et utvalg av prosjektene som gjennomføres i spesialisthelsetjenesten og nasjonale nøkkeltall for forskning og innovasjon legges frem. Kreft er det fagområdet som ble tildelt mest regionale forskningsmidler i 2022, etterfulgt av mental helse. Andelen brukermedvirkning i forskningsprosjekter er økt fra 20 pst. i 2014 til 87 pst. i 2022. Data fra rapportering på innovasjonsaktivitet i helseforetakene er inkludert i rapporten. Det har vært en økning i innovasjonspoengene fra 833 i 2020 til 943 i 2022.

Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene gjennomføres hvert annet år, neste måling gjennomføres for 2023.

Med tildelingene fra 2022 har Program for klinisk behandlingsforskning en portefølje på 58 studier innenfor de fleste fagområder, fra sjeldne tilstander til store folkesykdommer. I alt 45 prosjekter er tildelt midler gjennom ordinær utlysning og 13 gjennom såkalt behovsidentifisert forskning. Over 64 000 pasienter er planlagt inkludert for alle studiene omfattet i porteføljen.

Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Ventetider

Ventetid til utredning eller behandling er en viktig indikator på tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Lang ventetid kan redusere pasientens muligheter for å oppnå maksimalt utbytte av behandling og kan indikere kapasitetsproblemer i sykehusene. God informasjon om ventetid er derfor viktig i den daglige driften av sykehusene og for pasientenes valg av behandlingssted. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2022 var målet å redusere gjennomsnittlig ventetid sammenliknet med året før. Det ble videre satt et mål om gjennomsnittlig ventetid under 50 dager på sikt.

Tabell 5.1 Ventetider

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

2021

2022

2021

2022

2021

2022

2021

2022

2021

2022

Gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter i spesialisthelsetjenesten

59

66

65

67

57

63

68

69

61

66

Kilde: Norsk Pasientregister

Tabell 5.1 viser at det har vært en økning i gjennomsnittlig ventetid for alle fagområder på fem dager i 2022, sammenliknet med 2021. Ventetiden har økt gjennom hele pandemien og er høyere enn siste normalår 2019. Resultatene for 2022 må ses i sammenheng med at koronapandemien hadde innvirkning på sykehusenes virksomhet også dette året. Sykehusene opplevde økt forekomst av luftveisinfeksjoner og høyt sykefravær. Aktiviteten i sykehusene ble lavere enn planlagt. Innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge økte gjennomsnittlig ventetid med hhv. fire og tre dager fra 2021 til 2022. Økningen i ventetid i psykisk helsevern ses i sammenheng med en betydelig økning i antallet henvisninger til psykisk helsevern. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling ble gjennomsnittlig ventetid redusert med én dag fra 2021 til 2022.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle aktører på kreftområdet. Høy kvalitet og kompetanse i utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med kreft skal ivaretas i tråd med nasjonale handlingsprogrammer for kreftsykdommer. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling. Nasjonal kreftstrategi 2018–2022 skal legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet til kreftpasienter. Fra 2015 ble det innført 28 pakkeforløp for kreft. To pakkeforløp ble avviklet f.o.m. 1. mai 2021, slik at det nå er 26 pakkeforløp for kreft. Det er satt som mål at andel pakkeforløp for kreftpasienter som er gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid, uavhengig av type pakkeforløp, skal være minst 70 pst. Pakkeforløpene skal gi pasientene standardiserte forløp med kortere ventetider og raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Formålet med pakkeforløpene er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendige ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Pakkeforløpene skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende ved å sikre informasjon og brukermedvirkning.

Kvalitetsindikatoren andel pakkeforløp gjennomført innenfor maksimal anbefalt forløpstid for 26 organspesifikke kreftformer viser en nedgang i måloppnåelse på landsbasis fra 72,1 pst. i 2021 til 69,0 pst. i 2022. I 2022 ble målet nådd i Helse Sør-Øst RHF og i Helse Vest RHF, men ikke i de to andre regionene. Helse Sør-Øst nådde målet om 70 pst. innenfor maksimal forløpstid, men hadde en nedgang i måloppnåelse fra 72,8 pst. i 2021 til 70,5 pst. i 2022. Helse Vest nådde målet om 70 pst. innenfor maksimal forløpstid, men hadde en nedgang i måloppnåelsen fra 76,2 pst. i 2021 til 70,1 pst. i 2022. Helse Midt-Norge nådde ikke målet om 70 pst. innenfor maksimal forløpstid, og hadde en nedgang i måloppnåelse fra 68,7 pst. i 2021 til 68,4 pst. i 2022. Helse Nord nådde ikke målet om 70 pst. innenfor maksimal forløpstid, og hadde en nedgang i måloppnåelse fra 61,2 pst. i 2021 til 57,5 pst. i 2022.

Tabell 5.2 Pakkeforløp kreft samlet for 2022 (pst.)

Helse

Sør-Øst

Helse Vest

Helse

Midt-Norge

Helse Nord

Totalt

Andel pakkeforløp gjennomført innen maksimal anbefalt forløpstid1

70,5

70,1

68,4

57,5

69,0

1 Denne indikatoren måler andel pakkeforløp som gjennomføres på normert tid, fra start av pakkeforløp til start av kirurgisk, medikamentell – eller strålebehandling for 24 organspesifikke kreftformer. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt og Diagnostisk pakkeforløp er ikke med i tabellen. Pakkeforløp for akutt leukemi og kronisk lymfatisk leukemi ble avviklet f.o.m 1. mai 2021. Basert på årstall 2022 fra Norsk pasientregister.

Økonomi og investeringer

Styrene i de regionale helseforetakene har ansvar for at virksomhetene drives innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon av Stortinget på en måte som både ivaretar daglig drift og behovet for langsiktig utvikling, inkludert investeringer. Budsjettene fastsettes av styrene innenfor de gitte rammene og måloppnåelsen vil avhenge av faktisk utvikling i driften og aktiviteten i sykehusene og av faktorer som pris- og lønnsutvikling mv. God kontroll med økonomien er en forutsetning for riktige prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig utvikling av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene i 2022. De regionale helseforetakene har rapportert til departementet hver måned på økonomisk resultat, aktivitet, bemanning og sykefravær. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene har også i 2021 og 2022 hatt utfordringer med driften som følge av koronapandemien.

Det ble i felles foretaksmøte i januar 2022 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle innrette virksomheten innenfor de økonomiske rammer og krav som fulgte av Prop. 1 S (2021–2022), foretaksmøtet og oppdragsdokumentet for 2022 slik at sørge for-ansvaret oppfylles og at det legges til rette for en bærekraftig utvikling over tid. Det ble også satt en ramme for bruk av driftskreditt.

Årsregnskapene for 2022 ble godkjent i felles foretaksmøte i juni 2023. Alle helseregioner hadde positive økonomiske resultater i 2022. To av fire helseregioner oppnådde driftsresultater i tråd med egne budsjetter. Samlet resultat i 2022 var på 2 578 mill. kroner mot 4 118 mill. kroner i 2021. Resultatene må ses opp mot investeringsbehovene og -planene i årene framover.

Tabell 5.3 Årsresultat 2021 og 2022 (mill. kroner)

Helse Sør-Øst

Helse Vest

Helse Midt-Norge

Helse Nord

Sum

Årsresultat 2021

2 078

845

1 217

-22

4 118

Årsresultat 2022

1 674

416

415

74

2 578

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor i basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Helseforetakene gjennomfører for tiden omfattende investeringer og benytter også oppspart likviditet avsatt til dette. Økte byggepriser har gitt større likviditetsbelastning enn hva som lå til grunn i helseforetakenes budsjetter.

Større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Fra 2017 har helseforetakene kunnet få lån på inntil 70 pst. av forventet prosjektkostnad inklusiv usikkerhetsmargin (P85), basert på kvalitetssikrede konseptplaner. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 er prinsippet for prisjustering av lånerammene til de regionale helseforetakene endret slik at lånerammene prisjusteres med den byggekostnadsindeksen Statsbygg bruker for å prisjustere rammene i sine prosjekter (SBED). Fram til nå har lånerammen blitt justert med den generelle deflatoren som benyttes for prisjustering av driftsbevilgninger til spesialisthelsetjenesten. Endringen gjøres med tilbakevirkende kraft for perioden 2015 til 2022 for de prosjektene som mottar lånebevilgning i 2023. Endringen skal legge til rette for en mer stabil og forutsigbar finansiering framover.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring. Dette danner også grunnlag for lånesøknad til prosjektet.

De årlige kostnadene knyttet til investeringer fremkommer i foretakenes regnskaper som avskrivninger og reflekterer slitasje og elde på bygg og utstyr fra tidligere års investeringer. Mens avskrivningskostnaden generelt er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene variere avhengig av hvilke utbygginger som pågår. Skal sykehusbygg og -utstyr oppgraderes i tråd med dagens krav og standarder og nye teknologiske løsninger må investeringsnivået ligge over årlige avskrivninger. I 2022 investerte helseforetakene for 20,2 mrd. kroner, mens avskrivningene utgjorde 7,9 mrd. kroner. Dette innebar en vesentlig økning i verdien på helseforetakenes bygg og utstyr, som økte med 12,1 mrd. kroner i 2022.

Tabell 5.4 Utvikling i helseforetakenes verdi på bygg, utstyr og immaterielle verdier 2003–2022 (mill. kroner)

2003

2014

2021

2022

Endring 2021–22

Pst. endr.

2021-22

Pst. endr.

2014–22

Pst. endr.

2003–22

Helse Sør-Øst

36 913

45 097

51 699

56 463

4 764

9,2

25,2

53,0

Helse Vest

12 095

14 445

25 920

29 805

3 885

15,0

106,3

146,4

Helse Midt-Norge

9 001

14 094

16 203

18 671

2 468

15,2

32,5

107,4

Helse Nord

8 578

10 371

16 898

17 868

970

5,7

72,3

108,3

Sum

66 587

84 007

110 720

122 807

12 087

10,9

46,2

84,4

Kilde: De regionale helseforetakenes regnskaper 2022

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr til 66 mrd. kroner. I perioden 2014–2022 har den regnskapsmessige verdien av sykehusenes bygg og utstyr økt med 38,8 mrd. kroner, fra 84,0 mrd. kroner til 122,8 mrd. kroner. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse, men de store prosjektene vil variere mellom regioner og helseforetak. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer. Samtidig må det settes av midler til ordinært vedlikehold.

Økonomiske langtidsplaner

De regionale helseforetakene forvalter betydelige beløp og verdier på vegne av samfunnet for å sikre gode spesialisthelsetjenester. De regionale helseforetakene oppdaterer årlig økonomisk langtidsplan. Langsiktig planlegging og prioriteringer er en forutsetning for å sikre gode sykehustjenester. De regionale helseforetakene legger gjennom sine langtidsplaner til rette for at helseforetakene kan nå målene for pasientbehandlingen.

Langtidsplanene tar hensyn til hvordan befolkningsutvikling, sykdomsutvikling, utvikling innen medisinsk teknologi og forventningene til helsetjenestene vil påvirke behov og etterspørsel etter helsetjenester. Videre gjøres det prioriteringer knyttet til personell og kompetanse, bygg og utstyr, IKT og annen viktig infrastruktur, samt hvordan helseforetakene kan tilpasse tjenestene for å møte utfordringer innenfor de økonomiske rammene.

De økonomiske langtidsplanene bygger på vedtatte strategier i de regionale helseforetakene, som igjen baseres på nasjonale strategier og føringer, og gjeldende økonomiske rammebetingelser.

Helse Sør-Øst RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner som har fått statlige lånerammer:

  • Nytt sykehus i Drammen i Vestre Viken HF.

  • Klinikkbygg og protonsenter ved Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus HF.

  • Første trinn av nye Aker og Nye Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus HF.

  • Ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus HF.

  • Utbygging og stråleterapi ved Sykehuset Telemark HF, Skien.

  • Nytt bygg for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF.

  • Etappe 2 av sikkerhetspsykiatri på Ila ved Oslo universitetssykehus HF.

I tillegg gjennomføres program for standardiserings- og IKT-infrastrukturmodernisering.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • Videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF (Mjøssykehuset).

  • Stråle- og somatikkbygg ved Akershus universitetssykehus HF.

  • Akuttbygg ved Sørlandet sykehus HF.

  • Nytt stråle- og somatikkbygg på Kalnes, Sykehuset Østfold HF.

Det ligger inne flere prosjekter i helseforetakenes økonomiske langtidsplaner som planlegges gjennomført og som er regionalt prioritert, men som avhenger dels av fremdriften i andre prosjekter og dels av planlagt resultatutvikling. Dette gjelder bl.a. videreutvikling av Oslo universitetssykehus, etappe 2.

Helse Vest RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner som har fått statlige lånerammer:

  • Byggetrinn 2 av nytt barne- og ungdomssykehus ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF.

  • Oppgradering og modernisering ved Helse Førde HF.

  • Byggetrinn 1 av Nye Stavanger universitetssjukehus inkl. behandlingsbygg og universitetsarealer, Helse Stavanger HF.

  • Byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF.

  • Protonsenter ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

Det pågår planarbeid knyttet til oppgradering ved Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen og byggefase 2 ved Stavanger universitetssjukehus.

Helse Midt-Norge RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner som har fått statlige lånerammer:

  • Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF.

  • Helseplattformen.

  • Utbygging av sykehuset i Ålesund, Helse Møre og Romsdal HF.

I tillegg pågår det planarbeid knyttet til senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital og utvidelse av sikkerhetsbygget på Østmarka, ved St. Olavs hospital HF.

Helse Nord RHF

Pågående prosjekter over 500 mill. kroner som har fått statlige lånerammer:

  • Nytt sykehus i Narvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

  • Nytt sykehus i Hammerfest ved Finnmarkssykehuset HF.

Prosjekter over 500 mill. kroner under planlegging:

  • Utvikling av Nye Helgelandssykehuset, Helgelandssykehuset HF.

  • Nytt bygg for psykisk helse og rus i Tromsø ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

6 Administrative fellesomtaler

6.1 Likestilling og mangfold

Innledning

Alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av forhold som utdanning og økonomi, kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet mv., samt kombinasjonen av slike forhold. I arbeidet med folkehelsepolitikken og med å skape vår felles helse- og omsorgstjeneste, er det viktig å være bevisst på hvordan slike forhold kan ha betydning for hvordan man innretter det helsefremmende og forebyggende arbeidet, og for hvordan det kan påvirke pasienters og brukeres behov for behandling og oppfølging.

Kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv

Det er viktig å ha en særlig oppmerksomhet på likeverdige helse- og omsorgstjenester og folkehelse i et kjønnsperspektiv.

Kvinnehelseutvalgets NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse ble overlevert 2. mars 2023. Utvalget har undersøkt hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.

Utredningen fra kvinnehelseutvalget vil være et viktig grunnlag for regjeringens strategi for kvinnehelse som det tas sikte på å legge fram første halvår 2024. Strategien vil angi retning for å styrke helsekompetansen, forebygge sykdom hos kvinner, mestre helseutfordringer og gi god behandling innen fagområder med betydning for kvinners helse.

Helse- og omsorgsdepartementet har i mange år finansiert en strategisk satsing på forskning på kvinners helse og kjønnsperspektiver gjennom Forskningsrådet på 20 mill. kroner årlig. I tillegg inngår tematikken som en del av den ordinære helseforskningsaktiviteten departementet finansierer gjennom Norges forskningsråd. Midlene var også del av en fellesutlysning høsten 2022 på forskning på kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv, der Forskningsrådet øremerket om lag 40 mill. kroner til denne tematikken.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning i Helse Sør-Øst RHF ble etablert i 2020, se omtale under kap. 732, post 78.

Helsedirektoratet er i gang med å etablere nasjonale pasientforløp for smertetilstander og utmattelsestilstander, som er sykdommer som oftere rammer kvinner.

Mangfold i helse

Det er også viktig at helse- og omsorgspersonell har kunnskap om andre forskjellsskapende dimensjoner, slik som funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet, religion, alder og etnisitet. Kompetanse og bevissthet om hvordan ulike grupper i befolkningen kan møtes og tilbys gode og tilgjengelige tjenester, er viktig for å sikre individuelt tilpasset og likeverdig hjelp. Det er også viktig å ivareta ansatte i helse- og omsorgstjenestene som opplever diskriminering.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett som utdyper det menneskerettslige grunnlaget for politikken på området og gir en ny forståelse av utfordringsbildet for personer med utviklingshemming.

Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026). Handlingsplanen skal bidra til å styrke arbeidet innen levekår og psykisk helse, og bedre tilbudet til personer med kjønnsinkongruens.

Regjeringen vil også legge fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet.

Menn i helse

Menn i helse har som formål å bidra til rekruttering av menn til omsorgssektoren. Tiltaket rekrutterer menn mellom 25–55 år med egnet ytelse fra NAV. Målet er fagbrev som helsefagarbeider gjennom et komprimert utdanningsløp. Menn i helse er et samarbeid mellom kommuner, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Prosjektet ledes av KS.

Siden 2011 har tiltaket utdannet over 790 menn til fagbrev. Om lag 92 pst. har fått relevant jobb som helsefagarbeider og er ikke lenger avhengig av ytelser fra NAV.

Menn i helse har så langt etablert seg i ni fylkeskommuner og samarbeider med 140 kommuner som garanterer for praksis- og læreplasser. Prosjektet har ifølge Helsedirektoratet bidratt til å gi kjønnsperspektivet oppmerksomhet.

Menn i helse inngår i Kompetanseløft 2025. Se nærmere omtale under kap. 761, post 21.

Heltidskultur

Regjeringen ønsker å redusere bruken av deltidsstillinger i helse- og omsorgstjenesten, og at det også her utvikler seg en heltidskultur.

Heltidskultur er tema i regjeringens Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Denne planen følges opp i Kompetanseløft 2025. Økt omfang av heltidsstillinger byr på muligheter for årsverksvekst og virker i tillegg positivt på rekrutteringen til tjenestene, sykefraværet, vikarbruken, den ansattes mulighet til å holde seg faglig oppdatert og bidra positivt i arbeidsmiljøet, og på kvaliteten på tjenestene. For å få til dette må det etableres en heltidskultur i tjenestene som motvirker både uønsket og ønsket deltid, og å etablere turnusmodeller som i økt grad legger til rette for heltidsstillinger. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten består av flere tiltak som bidrar til dette.

Det er i foretaksmøte med de regionale helseforetakene stilt krav om at arbeidet med utviklingen av en heltidskultur i helseforetakene fortsettes og forsterkes. Det er og slått fast at hele og faste stillinger skal være standarden i arbeidslivet, også i helsetjenestene. Flere sykehus tilbyr faste, hele stillinger, bl.a. ved at mange ansatte er tilknyttet ulike avdelinger som til sammen kan gi 100 pst. stilling. Faste, hele stillinger kan være viktig for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere og samtidig bidra til å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefravær. Faste, hele stillinger kan også bidra til bedret likestilling, samt økt kvalitet og kontinuitet i tjenesten. Det er økt bevissthet og kunnskap i organisasjonene omkring denne utfordringen og det arbeides for å utvikle nye og fleksible løsninger. Ledere og tillitsvalgte i sykehusene samarbeider om å finne løsninger som gjør at flest mulig kan få hele stillinger. Det innebærer også å tilrettelegge for de som av ulike årsaker har krav på, behov for eller ønske om redusert arbeidstid.

Kjønnsbalanse

Mer enn 70 pst. av medarbeiderne i sykehusene er kvinner. I kommunale helse- og omsorgstjenester er kvinneandelen 84 pst. Både helseforetakene og kommunene bør derfor vurdere å ha strategier for å rekruttere bedre fra begge kjønn.

Andelen kvinnelige fastleger har økt betydelig de senere årene. Mens 28,8 pst. av fastlegene i 2001 var kvinner, var andelen kvinnelige fastleger 46 pst. ved utgangen av 2022.

Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner styrer for de regionale helseforetakene. Styrene oppfyller lovens krav til minimum 40 pst. representasjon av begge kjønn, og per 2022 er to av fire styreledere kvinner. I sykehusene er flertallet av ansatte kvinner, mens mindretallet av toppledere er kvinner. Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere stilt krav til de regionale helseforetakene om at de må bidra til å rekruttere og utvikle kvinnelige ledere, spesielt på toppledernivå. Fra de regionale helseforetakene rapporteres det til departementet om at de aktivt arbeider med å øke andelen kvinnelige toppledere i sykehusene.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er en betydelig folkehelseutfordring, men også et likestillingsproblem. Selv om både menn og kvinner utsettes for vold, utsettes kvinner i langt større grad for alvorlig og gjentatt vold. Flere kvinner enn menn utsettes for alvorlig vold fra partner, som å bli sparket, tatt kvelertak på eller bli banket opp. Mer enn én av ti norske kvinner rapporterer at de i løpet av livet har blitt voldtatt. Noen jenter utsettes også for kjønnslemlestelse, som kan gi store fysiske og psykiske helsekonsekvenser for den som er utsatt.

Helse- og omsorgstjenestene spiller en viktig rolle i arbeidet med å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, samt i å følge opp og behandle både voldsutsatte og voldsutøvere. Ansvaret for å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep er tydeliggjort i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Regjeringen skal etter planen legge fram en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner i 2023. Videre har Helsedirektoratet fått i oppdrag å gi en helhetlig vurdering og prioritering av hvilke tiltak som bidrar til å styrke innsatsen for å forebygge, avdekke, avverge og håndtere eldrevold i omsorgssektoren.

Likestillingsrapport

Statistikken bygger på personaladministrative data. I 2022 var 67 pst. av de ansatte kvinner og 33 pst. var menn. Av ekspedisjonssjefer/departementsråd var 56 pst. kvinner. Av avdelingsdirektører var 68 pst. kvinner.

Av totalt 32 ansatte i midlertidige stillinger var 23 kvinner og 9 menn. Ansatte i HOD har i all hovedsak fulltidsstillinger. I 2022 jobbet 6 ansatte i reduserte stillinger. Ingen ansatte i HOD jobber ufrivillig deltid. I 2022 tok totalt 11 ansatte utforeldrepermisjon, og det var kvinner som utgjorde størstedelen av denne gruppen. Menn hadde gjennomsnittlig foreldrepermisjon på 9 uker, og kvinner hadde gjennomsnittlig 23,5 uker foreldrepermisjon.

Tabell 6.1 Fravær grunnet sykdom, Helse- og omsorgsdepartementet

Kvinner

5,2 %

Menn

1,88 %

Alle

4,07 %

Helse- og omsorgsdepartementet hadde i 2022 et gjennomsnittlig fravær som følge av sykdom på 4,07 pst., som er en oppgang på 0,82 prosentpoeng fra foregående år.

Direktoratet for e-helse

Ved utgangen av 2022 hadde Direktoratet for e-helse 229 ansatte, hvorav 147 kvinner og 82 menn. Seks kvinner og to menn var ansatt i midlertidige stillinger. Direktoratet hadde en deltidsansatt. I toppledergruppen var det fem kvinner og to menn. Kvinneandelen i direktoratets lederstillinger totalt sett utgjør 70 pst.

Tolv ansatte var i foreldrepermisjon i 2022 (åtte kvinner og fire menn). Gjennomsnittlig antall uker med permisjon var 41 for kvinner og åtte for menn.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) hadde 151 ansatte i 2022 mot 131 ansatte i 2021, med en kvinneandel på 62,9 pst. DSA hadde 148 årsverk i 2022 mot 136 i 2021. Ledergruppen besto av fem kvinner og to menn. På seksjonssjefsnivå var det fem kvinner og seks menn. Det var ingen vesentlig forskjell i lønn for kvinner og menn i samme stillingskategori. Andelen av midlertidig tilsetting i DSA var liten, dette gjelder for både kvinner og menn. Det var ingen større forskjell i bruken av deltidsstilling eller i uttaket av foreldrepermisjon. Kvinners årslønn i 2022 var 99,2 pst. av menns årslønn. For kvinner var gjennomsnittslønnen 736 541 kroner og for menn 742 388 kroner. Sykefraværet i DSA i 2022 var 5,71 pst.

Tabell 6.2 Stillinger, Helse- og omsorgsdepartementet 2022 (kvinner/menn)

Stilling

Kvinner

Menn

Totalt

% kvinner

% menn

E-sjef/depråd

5

4

9

56

44

Avd.dir

17

8

25

68

32

Underdirektør

6

6

12

50

50

Spesialrådgiver

10

12

22

45

55

Fagdirektør

7

8

15

47

53

Seniorrådgiver

83

32

115

72

28

Rådgiver

17

5

22

77

23

Førstekonsulent

10

2

12

83

17

Konsulent

0

1

1

0

100

Utredningsleder

4

2

6

67

33

Kontorleder

1

0

1

100

0

Totalt

160

80

240

67

33

Eldreombudet

Eldreombudet ble etablert i 2020 og nedlagt 1. juli 2023. I tillegg til åremålsbeskikkelse av eldreombudet, var det i 2022 fire fast ansatte, tre menn og en kvinne. Eldreombudet hadde en kvinnelig innleid medarbeider i en administrasjonsstilling fra bemanningsselskap som fra 12. juli ble omgjort til midlertidig ansettelse. Fra 10. oktober har Eldreombudet hatt en innleid prosjektleder i 30 prosentstilling. Total foreldrepermisjon i 2022 var fire uker. Eldreombudet har ikke tatt inn lærlinger i 2022 da virksomheten skulle avvikles før en eventuell læretid var over.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet hadde 1 136 årsverk ved utgangen av 2022. Andelen kvinner utgjør 66 pst. og er uendret gjennom flere år. Det er samme fordelingen hos faste og midlertidige ansatte. I toppledergruppen er det 64 pst. kvinner, blant seksjons- og avdelingsledere er det 73 pst. kvinner. Av fagdirektører (både med og uten personalansvar) er det 47 pst. kvinner. I forskerstillinger er det en kvinneandel på 59 pst.

I Folkehelseinstituttet er det ikke store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på sammenliknbare funksjoner og nivåer. Instituttet er opptatt av at kvinner og menn får like muligheter for å delta i meritterende aktiviteter, som i neste runde gir grunnlag for lønns- og karriereutvikling.

Ufrivillig deltid er ikke en utfordring på instituttet. Deltidsansatte er i hovedsak ressurspersoner fra andre fagmiljøer og institusjoner tilknytte instituttet i bistillinger (oftest 20 pst. stilling). Blant disse er kvinneandelen 33 pst. Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon i 2022 var for menn 9,5 uker, og for kvinner var tallet 18 uker.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet besto ved utgangen av 2022 av 699 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var 67 pst. kvinner og 33 pst. menn. I ledende stillinger var kvinneandelen 47 pst. og menn 53 pst. Pasient og brukerombudet hadde totalt 65 faste og midlertidige ansatte. Kjønnsfordelingen var på 18,5 pst. menn og 81,5 pst. kvinner.

39 ansatte jobber deltid, av disse er 64 pst. kvinner.

I Helsedirektoratet var 106 av 699 stillinger midlertidige. Kvinner utgjorde 68 pst. av de midlertidige stillingene og 69 pst. av de faste stillingene.

Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for menn i 2022 var ti uker.

Gjennomsnittlig årslønn ved utgangen av året var 777 200 kroner. For kvinner utgjorde gjennomsnittslønnen 760 900 kroner, og for menn 817 700 kroner. Topplederlønningene er holdt utenfor beregningen av dette gjennomsnittet. Helsedirektoratet vurderer at det har vært en positiv utvikling i løpet av 2022 mot større grad av likelønn i flere stillingsgrupper sammenliknet med året før.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har en overvekt av kvinnelige ansatte. Ved utgangen av 2022 var andelen menn på 23,6 pst. (42 av 178 medarbeidere). Hovedvekten av de ansatte er jurister. Kvinneandelen gjenspeiler kjønnsfordelingen på jusstudiene. I toppledergruppen er tre av ti ledere menn. Dette utgjør 30 pst.

Det er gode muligheter for begge kjønn til å avvikle foreldrepermisjon. Tallene viser at både kvinner og menn i gjennomsnitt avviklet 20 uker permisjon i 2022. Dette representerer 17 kvinner og en mann.

Ved utgangen av 2022 hadde Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten 12 midlertidige ansatte, 11 kvinner og en mann. Blant de midlertidige ansatte har klageorganet to lærlinger og to som er del av det statlige traineeprogrammet. Midlertidige stillinger brukes også ifb. medarbeidere som er ute i permisjon eller ved lengre sykefravær. 16 personer arbeidet deltid, 9 kvinner og 7 menn. Deltidsstillingene er avklarte og frivillige. Hovedvekten består av medisinske sakkyndige og jusstudenter. De øvrige deltidsstillingene er et resultat av tilrettelegging.

Norsk pasientskadeerstatning

Per 31. desember 2022 hadde NPE 174 ansatte, hvorav kvinneandelen var 73 pst. Blant alle lederne var kvinneandelen 76 pst. Av den totale arbeidsstokken var det tre menn som var midlertidig ansatt. Sju medarbeidere, seks kvinner og én mann, tok i løpet av året ut foreldrepermisjon. Kvinner hadde i gjennomsnitt 20,6 uker foreldrepermisjon, mens mannen hadde 39,5 uker. Dette gjelder antall uker i 2022, også når permisjonen startet i 2020 eller gikk over i 2023.

Erfaringsmessig er det stor overvekt av kvinner som søker stilling i NPE, særlig på stillinger som saksbehandlere av pasientskadesaker. Dette til tross for at etaten oppfordrer alle kvalifiserte kandidater til å søke, uavhengig av kjønn. NPE hadde seks medarbeidere som var ansatt i deltidsstilling, alle etter eget ønske. Ved ledighet i stillingskategorier hvor etaten har ansatte på deltid, tilbys disse økning til full stilling før stillingen lyses ut. En overordnet lønnskartlegging viser at det jevnt over er liten lønnsforskjell innen de ulike stillingskodene. Unntaket er for seniorrådgiverkoden, hvor det er noe forskjell. Kartleggingen er lagt fram for de tillitsvalgte. Det er enighet om at forskjellene bl.a. skyldes at etatens IT-seksjon (hvor det i 2022 var kun mannlige seniorrådgivere med relativt høyt lønnsnivå ut fra markedssituasjonen) gir relativt stort utslag i et begrenset antall medarbeidere i denne stillingskoden. Etaten mener at dette har større forklaringseffekt enn kjønn i seg selv.

Statens helsetilsyn

Ved utgangen av 2022 hadde Statens helsetilsyn 133 ansatte, hvorav 98 kvinner og 35 menn, og dermed en kvinneandel på 74 pst. I stillingsgruppen ledere (avdelingsdirektør og underdirektør) er 76 pst. kvinner. Dette ligger godt innenfor Hovedavtalens mål om 40 pst. kvinner i lederstillinger innenfor definert lederstillingsgruppe. Statens helsetilsyn arbeider for at begge kjønn gis samme mulighet for karriereutvikling og lønns- og arbeidsvilkår. Strukturelle forhold påvirker lønnsforholdene mellom kjønn i Helsetilsynet, bl.a. er det en overvekt av kvinner i den yngste aldersgruppen. Unge arbeidstakere med relativt kort arbeidserfaring tjener mindre enn arbeidstakere med lang erfaring. Ved utgangen av 2022 var seks medarbeidere ansatt i midlertidige stillinger, fem kvinner og en mann. 13 kvinner og syv menn, totalt 20 medarbeidere, var registrert som deltidsansatte. Ved utgangen av 2022 hadde Statens helsetilsyn totalt tre kvinner og en mann i foreldrepermisjon/gradert foreldrepermisjon. Foreldrepermisjoner går ofte på tvers av årsskifter. Gjennomsnittlig, total lengde for foreldrepermisjonene har vært 23 uker for kvinner og 27 uker for menn. Dette er medregnet den delen av permisjonen som ble påbegynt i 2021 / avsluttet i 2023.

Statens legemiddelverk

Legemiddelverket har flere kvinnelige ansatte enn menn, noe som gjenspeiler kvinneandelen blant studentene fra de utdanningsfelt og fagfelt Legemiddelverket normalt rekrutterer fra. Kvinnelige ansatte utgjør 80,4 pst. av arbeidsstokken, og toppledergruppen består av tre kvinner og tre menn. Mellomledergruppen har 19 kvinner og fire menn. En gjennomgang av de mest brukte stillingskoder (rådgiver og seniorrådgiver) viser svært små forskjeller i gjennomsnittslønn mellom kjønn. Legemiddelverket har kontinuerlig fokus på arbeidet med sin livsfasepolitikk. Per 1. januar 2023 var det 23 kvinner og fem menn som var midlertidig ansatt i Legemiddelverket. I tillegg hadde de fem studenter på timebasis, hvorav alle er kvinner. De fleste midlertidige var ansatt ifb. koronapandemien og de aller fleste midlertidige arbeidsforhold avsluttes i løpet av 2023. I deltidsstillinger var det totalt 15 ansatte hvorav 13 kvinner (ti fast ansatte og tre midlertidig ansatte) og to menn (begge fast ansatt). Antall ansatte som var i foreldrepermisjon i 2022 er 15, som samlet hadde permisjon i 1396 dager, tilsvarende 279,2 uker. I gjennomsnitt utgjør dette 18,6 uker per permisjon.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) startet i mai 2019 arbeidet med å motta og håndtere varsler om alvorlige hendelser og bekymringsmeldinger fra helse- og omsorgstjenesten. Ved utgangen av 2022 var det totalt 24 fulltidsansatte i Ukom. Den totale kvinneandelen var på 75 pst., mens andelen kvinner i ledende stillinger var på 86 pst. I tillegg var det seks ansatte medarbeidere i 20-prosentstillinger. Alle disse er menn. En gjennomgang av de ulike stillingskategoriene viser at det ikke er noen tydelige forskjeller i lønn med bakgrunn i kjønn. Forskjeller i lønn skriver seg fra alder, utdanningsnivå og erfaring. For seniorrådgivere som gruppe er kvinnenes gjennomsnittlige årslønn 104 pst. av mennenes lønn. Totalt i virksomheten er kvinnenes gjennomsnittlige årslønn 124 pst. av mennenes lønn. Forskjellene skriver seg fra forskjell i ansvar og utdanning og handler ikke om kjønn. Utover de som er ansatt i 20 pst. fagstillinger, er det ingen som har deltidsstillinger i Ukom. Ufrivillig deltid er derfor ikke ansett som en utfordring.

6.2 Omtale av lønnsvilkårene mv. til ledere i heleide statlige virksomheter

Helse Sør-Øst RHF

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF mottok i 2022 lønn på 2 711 491 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 559 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 469 227 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet og har ingen avtale om tilleggspensjon. Under gitte forutsetninger har administrerende direktør rett på etterlønn i 12 måneder fra fratredelsesdato.

Helse Vest RHF

Administrerende direktør i Helse Vest RHF mottok i 2022 lønn på 2 269 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 13 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 363 000 kroner. Administrerende direktør har ordinær ytelsespensjon i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør om inntil 12 måneders etterlønn dersom administrerende direktør blir sagt opp eller selv velger å si opp etter oppfordring fra styret eller styreleder.

Helse Midt-Norge RHF

Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF mottok i 2022 lønn på 2 170 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 177 000 kroner. Pensjonskostnadene til utgjorde 410 000 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser i KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med administrerende direktør som innebærer at hvis det oppstår en situasjon der partene erkjenner at det vil være vanskelig å videreføre ansettelsesforholdet, skal det gis et sluttvederlag. Sluttvederlaget skal ikke benyttes dersom administrerende direktør selv tar initiativ til oppsigelsen. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal ikke overstige tolv månedslønner.

Helse Nord RHF

Helse Nord RHF skiftet administrerende direktør med virkning fra 23. november 2022. Avgått administrerende direktør mottok i 2022 lønn på 1 842 000 kroner, mens annen godtgjørelse beløp seg til 154 000 kroner. Pensjonskostnadene til avgått administrerende direktør utgjorde 323 000 kroner. Avgått administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP uten tilleggspensjon. Det er inngått avtale med avgått administrerende direktør om inntil 12 måneders etterlønn. Sluttvederlaget reduseres krone for krone dersom avgått administrerende direktør i sluttvederlagsperioden tiltrer ny stilling. Konstituert administrerende direktør tiltrådte 23. november 2022 og mottok i 2022 lønn på 232 000 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 36 000 kroner. Konstituert administrerende direktør hadde ordinære pensjonsvilkår via KLP uten tilleggspensjon. Det ble inngått avtale med konstituert administrerende direktør om rett til 5 uker ekstra fri med lønn når arbeidsforholdet avsluttes, som kompensasjon for merarbeid og ubekvem arbeidstid.

Norsk helsenett SF

Administrerende direktør i Norsk helsenett SF mottok i 2022 lønn og feriepenger på 2 165 816 kroner, mens andre ytelser beløp seg til 61 332 kroner. Pensjonskostnadene utgjorde 339 775 kroner. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår via KLP og har ingen avtale om tilleggspensjon. I ansettelsesavtale med administrerende direktør er det avtalt rett til 9 måneders etterlønn ut over oppsigelsestiden dersom styret anmoder administrerende direktør om å si opp sin stilling, eller administrerende direktør i samråd med styrets leder/styret velger å si opp sin stilling uten at det foreligger saklig grunn til oppsigelse eller avskjed. Dersom administrerende direktør i perioden for sluttvederlag, men etter utløpet av ordinær oppsigelsestid har andre inntekter, skal sluttvederlaget reduseres tilsvarende krone for krone.

AS Vinmonopolet

Administrerende direktør i AS Vinmonopolet mottok i 2022 lønn på 2 727 000 kroner, mens andre godtgjørelser beløp seg til 214 000 kroner. Pensjonsopptjeningen til administrerende direktør utgjorde 373 000 kroner. AS Vinmonopolets pensjonsordninger er organisert gjennom Statens pensjonskasse. Administrerende direktør har ordinære pensjonsvilkår og ingen avtale om tilleggspensjon. Det følger av ansettelsesavtalen at administrerende direktør, ved fratredelse etter styrets ønske, har rett på etterlønn i tolv måneder fra fratredelsesdato. Lønn i oppsigelsestiden er inkludert i etterlønnen.

7 Omtale av klima- og miljørelevante saker

7.1 Omtale av klima- og miljøsaker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og miljømålene kan nås. For en omtale av regjeringens samlede klima- og miljørelevante saker, se Klima- og miljødepartementets fagproposisjon.

Klima- og miljøområder, mål og utfordringer

Verdens helseorganisasjon slår fast at klimaendringene er en av de største helsetruslene vi står overfor globalt. I Folkehelsemeldingen er klimaendringer trukket fram som ett av tre områder som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet framover, også i Norge.

Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. Klimaendringer kan påvirke den fysiske og psykiske helsen i befolkningen på flere måter; fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i utbredelse og geografisk fordeling av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens. Klimaendringene kan også påvirke vår evne til å produsere mat, mattryggheten og tilgangen på rent drikkevann. Samtidig bidrar matsystemene med klimagassutslipp og til redusert biologisk mangfold. Bekymring knyttet til klimaendringene kan påvirke den psykiske helsen. Klima- og miljøendringer vil påvirke samfunn og befolkningsgrupper ulikt, og de med lavest sosioøkonomisk bakgrunn og barn er de mest sårbare.

Velfungerende matsystemer og god forvaltning av disse er viktig for å sikre befolkninga tilgang til nok, trygg og sunn mat. Matsystemene må bli mer bærekraftige, samtidig som det må bygges motstandsdyktighet mot klimaendringer og andre trusler.

Å få befolkningen til å spise i henhold til helsemyndighetens kostråd vil ikke bare være bra for helsa, men også for klimaet. Generelt spiser nordmenn for lite frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk/sjømat, og for mye salt, tilsatt sukker, mettet fett samt rødt og bearbeidet kjøtt. Ifølge rapporten Klimatiltak i Norge mot 2030: Oppdatert kunnskapsgrunnlag om utslippsreduksjonspotensial, barrierer og mulige virkemidler (Miljødirektoratet 2023), er ett av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslippene et forbruk i tråd med kostholdsanbefalingene.

Rapport for 2022/2023

Under klimaforhandlingene i Glasgow i 2021 sluttet Norge seg til klimakonferansens helseprogram. Helseprogrammet oppfordrer land til å kutte klimagassutslipp fra helsesektoren og lanserte flere tiltak for å styrke helsesektoren slik at den er i stand til å møte klimaendringene. Folkehelseinstituttet leverte i 2023 en rapport hvor de beskriver sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren som følge av klimarelaterte endringer og akutte klimahendelser. Helsedirektoratet har utarbeidet en utvidet evaluering av status for klimagassutslipp fra helsesektoren. Forpliktelsene på klima og helseområdet ble forsterket ved at Norge i juli 2023 sluttet seg til ministererklæringen om miljø og helse i regi av WHO Euro; «Acceleration action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future» og oppfølging av denne, herunder deltakelse i EHP-partnerskapet «Health Sector Climate Action».

Nordisk ministerråd publiserte i juni 2023 nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR). For første gang er klima- og miljømessig påvirkning inkludert i de nordiske anbefalingene. Det anbefales primært et plantebasert kosthold, med et høyt inntak av grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter og poteter, et rikelig inntak av fisk, sjømat og nøtter, et moderat inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold, og et redusert inntak av rødt kjøtt og fjærkre. Det anbefales at inntaket av prosessert kjøtt, alkohol og prosessert mat med høyt innhold av fett, salt og sukker er lavt. Det vises for øvrig til omtale av kostholdsarbeidet i del III, kapittel 8 om bærekraftsmål 2 og omtale under del II, kap. 714, post 21.

Et viktig element i Europakommisjonens grønne vekststrategi, Green Deal, er strategien Farm to fork (fra jord/fjord til bord-strategien) som bli lagt fram 20. mai 2020. Her beskriver kommisjonen hvordan de vil jobbe for et mer rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som skal gi sikre tilgangen til nok, sunn og trygg mat. Strategien legger det rettslige grunnlaget for endringene og inkluderer en handlingsplan med 27 initiativ, bl.a. innenfor bærekraftig matforbruk og tilrettelegging for endring til et sunt og bærekraftig kosthold, og reduksjon av mattap og matsvinn.

Planer for videre arbeid

Helse- og omsorgssektoren har startet arbeidet med å sikre at helsesektoren tar sin del av ansvaret for å nå klimamålene innen 2050, i tillegg til å være forberedt på følgene av klimaendringene for helse- og omsorgssektoren, jf. omtalen av arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenestene i kap. 1.2 nedenfor. Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre en vurdering av foreslåtte tiltak i rapportene fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Videre skal det etableres et veikart som skal gi retning mot en bærekraftig lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgssektor innen 2050. Veikartet skal bestå av konkrete tiltak og bidra til det nasjonale målet om utslippsnøytralitet innen 2050. Veikartet skal omfatte spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Helsedirektoratet vil oppdatere de norske kostrådene i løpet av 2024.

Regjeringen vil vurdere hvordan regelverksinitiativene som blir fremmet gjennom EUs Farm to fork-strategi, skal følges opp.

7.2 Arbeid med klima og miljø i spesialisthelsetjenesten

Staten er opptatt av at selskapenes virksomhet er ansvarlig, jf. Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (Eierskapsmeldingen). Det innebærer å identifisere og håndtere risikoen selskapet påfører mennesker, samfunn og miljø. Hensynet til bærekraft og samfunnsansvar er reflektert i statens forventninger til selskapene og hvordan staten følger opp selskapene.

Staten er opptatt av at selskapene identifiserer risiko, muligheter og behov for omstilling av sin virksomhet som følge av Parisavtalens mål og integrerer dette i sine strategier. Departementet har i sitt styringsbudskap til de regionale helseforetakene bedt om at spesialisthelsetjenesten foretar en helhetlig tilnærming til klima- og miljøutfordringene. Det forventes at selskapene rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, samt benytter anerkjente standarder for rapportering. Sykehusinnkjøp skal i 2023 levere en anbefaling knyttet til hvordan sykehusene kan rapporter på indirekte utslipp.

Rapport for spesialisthelsetjenesten i 2022

Styrene i de fire helseregionene vedtok i 2021 felles klima- og miljømål for spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal bidra til å begrense klimaendringene og sykehusene skal ha redusert direkte utslipp fra egen drift med 40 pst. innen 2030. Det langsiktige målet er klimanøytral sykehusdrift innen 2045. Målene er forankret i FNs bærekraftsmål.

Det utarbeides årlig en felles årsrapport for samfunnsansvar i spesialisthelsetjenesten, «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar». Rapporten omhandler klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Rapporten er utarbeidet av interregionalt samarbeidsutvalg for klima og miljø i spesialisthelsetjenesten og omfatter helseforetakene i de fire regionene samt de felleseide selskapene (Sykehusbygg HF, Sykehusinnkjøp HF, Luftambulansetjenesten HF, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF og Pasientreiser HF).

Klimaregnskapet for 2022 viser en reduksjon i utslipp i spesialisthelsetjenesten på 33 pst. siden 2019. Dette tilsvarer 152 500 tonn CO2-utslipp fra 2019 til 2022. Hovedårsaken til reduksjonen i utslipp er at helseregionene har kjøpt gjenvinningskraft. Gjenvinningskraft betyr i praksis at energien fra røyk fra norske industrianlegg blir skilt ut og gjenvunnet, i stedet for å gå rett ut i lufta. Energiforbruk i sykehus er den største enkeltfaktoren av direkte klimagassutslipp fra spesialisthelsetjenesten. For 2022 utgjorde energibehov 170 000 tonn CO2, korrigert for et fratrekk for kjøp av gjenvinningskraft på 131 000 tonn CO2.

Planer for videre arbeid i spesialisthelsetjenesten

I foretaksmøtet i januar 2022 stilte Helse- og omsorgsdepartementet krav til de regionale helseforetakene knyttet til det videre arbeidet med klima og miljø. De regionale helseforetakene ble her bedt om å dokumentere årlig status i arbeidet med å nå de langsiktige målene innen klimaområdet gjennom spesialisthelsetjenestens rapport om samfunnsansvar.

Indirekte utslipp av innkjøpte varer og tjenester er ikke en del av spesialisthelsetjenestens klimaregnskap. Fra 2023 planlegges det å etablere metodikk for beregning av indirekte utslipp per helseforetak i spesialisthelsetjenesten. Helseforetakene vil bidra til oppfølging av veikartet mot en bærekraftig lavutslipps og klimatilpasset helsesektor.

Helseforetakene vil i tillegg til felles mål videreføre lokale miljømål i virksomheten. De regionale helseforetakene vil årlig følge opp felles mål og utvikling i det enkelte helseforetak.

8 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

Agenda 2030 med FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FN i 2015. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål og utgjør FNs arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene er universelle, og alle land har ansvar for å følge opp målene nasjonalt. Målene skal fungere som en felles global retning for stater, næringsliv og sivilsamfunn.

Kommunal- og distriktsdepartementet koordinerer arbeidet med nasjonal oppfølging av bærekraftsmålene. Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030, ble lagt fram i juni 2021 og behandlet i Stortinget i april 2022.Helse- og omsorgsdepartementet har det nasjonale koordineringsansvaret for hovedmål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Departementet har i tillegg ansvar for oppfølging av tiltak innenfor delmål under hovedmålene 2, 5, 6, 10 og 11. Det pågår i et samarbeid med SSB arbeid med å utvikle nasjonale målepunkter og indikatorer knyttet til delmål under mål 3, samt enkelte delmål under mål 2, 5, 6 og 11.

Mål 2 Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Delmål 2.2: Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer

Norge har god matsikkerhet. Vi har rammeverk og forvaltningsinstitusjoner som sikrer at maten vi tilbyr er trygg å spise. Vi er i dag i stor grad selvforsynt med meieriprodukter, kjøtt, fisk og sjømat, mens vi i større grad er avhengig av import av planteprodukter.

Et overordnet mål for ernæringsarbeidet er et sunt kosthold i hele befolkningen. Generelt er det god ernæringsstatus i Norge. Det er likevel utfordringer knyttet til for høyt inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og for lavt inntak av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat. Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» viser også at inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt er høyere enn anbefalt. Forekomst av overvekt og fedme øker hos voksne, men ser ut til å ha stabilisert seg hos barn og unge. Usunt kosthold og feilernæring er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død.

Regjeringen følger opp kostholdsarbeidet gjennom Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Tiltak som skal bidra til bedre kostvaner og utjevne sosiale forskjeller i kostholdet er bl.a. innsats for gode måltider i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, og samarbeid med matvarebransjen om tilrettelegging for et sunnere kosthold. Helsedirektoratet har startet arbeidet med revisjon av de nasjonale kostrådene. Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal komme med anbefalinger om effektive tiltak som bidrar til et sunnere kosthold og redusere sosial ulikhet i kosthold.

Regjeringen vil fremme god ernæring hos eldre bl.a. ved å følge opp Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester, og vil jobbe for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og holder folk friskere.

Mål 3 Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

Et systematisk og tverrsektorielt folkehelsearbeid legger sammen med velfungerende og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester grunnlaget for at de fleste har god helse og god livskvalitet. Den forventede levealderen i Norge er blant de høyeste i verden. I 2022 var forventet levealder 84,35 år for kvinner og 80,92 år for menn. Levealderen har gått noe ned det siste året på grunn av høyere dødelighet som følge av pandemien. Forventet levealder var i perioden 2014–2020 høyest for de med lang utdanning og lavest for menn med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med høyere levealder øker både antallet eldre og andelen eldre i befolkningen, og flere vil leve med kroniske sykdommer og demens. Samtidig lever mange eldre lenger med god helse og funksjonsevne og har aktive liv, også med kronisk sykdom. Norske 65-åringer skårer i toppen på Eurostats oversikt over funksjonsfriske leveår, og kan i gjennomsnitt forvente å ha over 15 funksjonsfriske leveår foran seg.

Arbeidet med helse og livskvalitet følges opp gjennom en rekke meldinger, nasjonale strategier og handlingsplaner, bl.a. på levevaneområdet. Regjeringen har i 2023 lagt fram Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bo trygt heime og en melding om helseberedskap, og disse vil sammen med Nasjonal helse- og samhandlingsplan danne de overordnede rammene for regjeringens helse- og omsorgspolitikk. Målet er bedre helse og livskvalitet i befolkningen, bedre ressursbruk og bedre pasient- og brukeropplevelser.

Folkehelsemeldingen er regjeringens strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Tiltak i meldingen er innrettet slik at de har størst effekt for dem som trenger det mest, samtidig som tiltakene skal være bra for alle. Folkehelsepolitikken skal bidra til å redusere sårbarhet og bidra til økt motstandskraft i samfunnet. Stortingsmeldingen om helseberedskap skal gi politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Bakteppet er et mer sammensatt og krevende trusselbilde hvor beredskap blir viktig og må ha høy prioritet. Med utgangspunkt i våre sårbarheter vil regjeringen sikre en motstandsdyktig helseberedskap med formål å ivareta liv og helse.

I tillegg til de overordnede rammene omtalt over, er det områder som krever særskilt oppmerksomhet og innsats som regjeringen vil følge opp gjennom bl.a. Opptrappingsplan for psykisk helse, Forebyggings- og behandlingsreformen for rus, Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og arbeidet med allmennlegefeltet.

Regjeringen vil også arbeide globalt og bidra til at alle land etterlever sine forpliktelser på helseområdet. Dette inkluderer et godt samarbeid med WHO Europa i oppfølgingen av resolusjonen WHA74.8 fra 2021 (the highest attainable standard of health for persons with disabilities) og utviklingen av rammeverket «The WHO European framework for action to achieve the highest attainable standard of health for persons with disabilities» (2022–2030). Målet er å bidra til å sikre bedre og mer tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til personer med nedsatt funksjonsevne, både nasjonalt og internasjonalt.

Delmål 3.1: Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

Norge har god svangerskap- og fødselsomsorg, og det er få kvinner som dør ifb. graviditet og fødsel. I en rapport i det medisinske tidsskriftet BMJ framgår det at det i perioden 2014 til 2018 var 2,7 mødre som døde per 100 000 levendefødte barn i Norge.

Delmål 3.2: Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år

Norge skårer svært godt på indikatorene for dette målet og er ett av verdens tryggeste land å føde i og å vokse opp i. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at dødeligheten i nyfødtperioden er svært lav i Norge. I 2021 var andelen barn som døde i nyfødtperioden (før dag 28) 1,3 per 1 000.

Delmål 3.3: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer

Hiv-situasjonen var i 2022 preget av at et stort antall hiv-positive personer kom til Norge. Det ble meldt 245 hiv-tilfeller i 2022 mot 102 i 2021, og 192 av de hiv-positive (78 pst.) var smittet før de kom til Norge. Folkehelseinstituttet antar at langtidstrenden med nedgang i antallet hiv-tilfeller i den norske populasjon fortsetter. Menn som har sex med menn og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig til Sørøst-Asia, er fremdeles mest utsatt for hiv-smitte.

Nasjonal strategi for arbeidet mot virale leverbetennelser (hepatitter) er evaluert og den gjelder fortsatt. Innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt B er den største risikogruppen i Norge. Studier viser svært lav forekomst av Hepatitt C i den norske befolkningen. I 2022 var det bare 12 tilfeller diagnostisert med kronisk hepatitt B som var antatt smittet i Norge. Det er fremdeles behov for innsats, men det er god tilgang på nødvendig behandling og vi er på god vei til å eliminere hepatitt C som et folkehelseproblem i Norge. I 2023 synes det så langt å være samme overordnet tendens som i 2022 når det gjelder forekomst av både Hiv og hepatitt.

Som ledd i oppfølgingen av nasjonal strategi for bedre seksuell helse har Helsedirektoratet en ordning for utdeling/utsendelse av gratis kondomer til utvalgte målgrupper.

Delmål 3.4: Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet

Norge har forpliktet seg til WHOs mål om 25 pst. reduksjon i prematur død i 2025 sammenliknet med 2010 som følge av de ikke-smittsomme sykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom. Målet er nådd, og det er senere skjerpet til 1/3 reduksjon innen 2030. Norge er på god vei til også å nå 2030-målet.

Folkehelsemeldingen omtaler arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykiske lidelser og tilhørende risikofaktorer og levevaner. Regjeringen vil også styrke den forebyggende innsatsen i helse- og omsorgstjenesten, som vil ha betydning for å redusere omfanget av NCD og sykdomsbyrden. Det vises til nærmere omtale i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal legges fram høsten 2023. Koronapandemien har vist sammenhengen mellom smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer.

Restriktive smitteverntiltak over tid, og perioder med nedstenging vinteren 2021 og ved årsskiftet 2021/2022, har påvirket levevaner og psykisk helse negativt. Dette har begrenset barn og unges deltakelse i organiserte idretts- og fritidsaktiviteter og i egenorganisert lek og fysisk utfoldelse. Allerede før pandemien lå Norge langt unna å nå mål for barn og ungdom i WHOs globale mål om minst 10 pst. reduksjon i fysisk inaktivitet i befolkningen som helhet innen 2025 og med 15 pst. innen 2030 sammenliknet med 2010. Regjeringen følger opp Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer, og har i folkehelsemeldingen lagt grunnlag for forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats for å fremme fysisk aktivitet for alle, uavhengig av alder og sosial bakgrunn. Daglig fysisk aktivitet gir bedre helse og livskvalitet og er viktig for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer.

I Folkehelsemeldingen ble det fastslått at nasjonal alkoholstrategi skal videreføres fram mot år 2030 med mål om 20 pst. reduksjon sammenliknet med 2010, i tråd med målsettinga til WHO. Det ble videre slått fast at hovedprioriteringene i alkoholstrategien skal videreføres, og at innsatsen skal forsterkes på enkelte område, særlig innsatsen mot alkoholskader som rammer barn og unge. Under pandemien har det registrerte alkoholsalget vært høyere enn normalt, og lå i 2021 på 7,44 liter ren alkohol per innbygger. Dette må hovedsakelig ses som en følge av nedgang i grense- og taxfreehandel og redusert salg på restauranter. I 2022 var det en nedgang i det registrerte alkoholsalget, til 6,64 liter ren alkohol per innbygger. For å holde oppe en konsistent og helhetlig alkoholpolitikk må hensynet til folkehelsen veie tungt, sett opp mot andre hensyn, for eksempel til økt tilgang og næringsutvikling. For å nå målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030 er det nødvendig å verne om de mest effektive alkoholpolitiske virkemidlene, som er en viktig del av norsk alkoholpolitikk.

Usunt kosthold er en viktig risikofaktor for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer. Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal komme med forslag til effektive tiltak for et sunnere kosthold og reduksjon av sosial ulikhet i kosthold. Se for øvrig omtale under delmål 2.2.

Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som har størst betydning for sosiale helseforskjeller. Tall for 2022 viser at 14 pst. av innbyggerne (16–74 år) røyker, 7 pst. daglig, og at 19 pst. bruker snus, 15 pst. daglig. Regjeringen har som del av folkehelsemeldingen lansert en ny tobakksstrategi med disse hovedmålene:

  • Andelen dagligrøykere og -snusbrukere skal være under 5 pst. i alle alders- og utdanningsgrupper.

  • Barn født i 2010 og senere skal ikke bruke tobakksvarer m.m.

  • Alle som ønsker det, skal få tilbud om gratis hjelp til å slutte å røyke.

  • Tilgangen til tobakksvarer m.m. skal bli vesentleg redusert for å verne barn og unge.

  • Ingen skal plages av passiv røyking.

  • Tobakksindustrien skal ikke kunne påvirke tobakkspolitikken, i tråd med de internasjonale forpliktelsene våre.

Folkehelsemeldingen legger vekt på bred samfunnsrettet innsats for å fremme et sunt kosthold, skape helsefremmende og aktivitetsvennlige omgivelser, sosiale møteplasser og muligheter for alle til å leve gode og aktive liv i hverdag og fritid. Barn og unge og eldrebefolkningen er viktige målgrupper.

Folkehelsemeldingen har en bred omtale av psykisk helse og livskvalitet, og med forankring i folkehelsemeldingen skal det utvikles en nasjonal strategi for livskvalitet med mål om å utjevne sosiale forskjeller i livskvalitet og å utvikle bedre mål på samfunnsutviklingen om hva befolkningen opplever som viktig for et godt liv. Strategien skal legges fram i 2024.

I kjølvannet av pandemien er det fra mange kommuner rapportert om psykisk helse som en stor folkehelseutfordring. Regjeringen vil igangsette tiltak for å øke den psykiske helsekompetansen i befolkningen, bl.a. gjennom befolkningskampanjen ABC for god psykisk helse. I det pågående programmet for folkehelsearbeid er målet å utvikle tiltak som kommunene kan bruke for å forebygge psykiske plager og lidelser, fremme lokalt rusforebyggende arbeid og fremme god psykisk helse og livskvalitet.

Våren 2023 la regjeringen fram Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). Innsatsområdene i planen er det helsefremmende og forebyggende psykiske helsearbeidet, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov. Målet med opptrappingsplanen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet og at de som har psykiske plager og lidelser skal få god og lett tilgjengelig hjelp.

Regjeringen arbeider for å forebygge selvmord og følger opp tiltak i Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste, bl.a. en pilot for å kartlegge alle sider ved det enkelte selvmord både innenfor og utenfor helsetjenesten. I planen ble nullvisjon for selvmord i Norge etablert. Selvmord er blant de viktigste årsakene til for tidlig død, særlig blant menn. I 2022 var det en reduksjon i antall registrerte selvmord i Norge sammenliknet med de siste årene. Samtidig er det ikke mulig å si noe sikkert om tidstrender ut fra et enkelt år, og det blir derfor viktig å følge utviklingen i tiden framover. Selvmordsraten lå i 2022 innenfor det man kan forvente av tilfeldig variasjon fra år til år.

Delmål 3.5: Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.

For å styrke forebygging av rusmiddelbruk og behandling av rusmiddelproblemer vil regjeringen i 2023 legge fram en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. herunder et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge, i form av en stortingsmelding. Formålet med reformen er bl.a. å forebygge og redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp. Behandling, tilbud og tjenester som gis, skal være kunnskapsbaserte helhetlige, koordinerte, effektive og individuelt tilpasset.

Prøveordning med heroinassistert behandling er i 2022 startet opp i Oslo og Bergen og regjeringen legger til rette for å prøve ut substitusjonsbehandling ved avhengighet av sentralstimulerende rusmidler og benzodiazepiner.

Antall narkotikautløste dødsfall var i 2021 betydelig lavere enn året før, med 241 registrerte dødsfall. Det er iverksatt en rekke tiltak for å redusere antall overdoser, bl.a. gjennom den nasjonale overdosestrategien 2019–2022. Fra 2022 er håndtering av ikke-dødelige overdoser integrert i faglige normerende retningslinjer på rusfeltet. Regjeringen vil følge opp det videre arbeidet mot overdoser i stortingsmeldingen.

Regjeringen følger opp tiltakene i Nasjonal alkoholstrategi og har forlenget strategien fem til 2030, i tråd med WHOs globale alkoholhandlingsplan, og samtidig sluttet oss til målet om 20 pst. reduksjon i skadelig bruk av alkohol innen 2030, jf. omtale under delmål 3.4.

Delmål 3.6: Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

Trafikksikkerhetsarbeidet bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren – nullvisjonen. Det er en ambisjon i Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP) at det innen 2030 maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i veitrafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Ingen skal omkomme i veitrafikken i 2050. I 2021 omkom 80 personer i trafikken, det laveste antallet siden 1944. I 2022 var det derimot en økning i antall omkomne i trafikken. 118 personer omkom i trafikkulykker i 2022, det høyeste tallet siden 2016. Det er fremdeles for tidlig å si noe om årsaker til økningen i antallet ulykker i 2022. Ulykkesutviklingen så langt i 2023 viser et urovekkende høyt antall drepte i trafikken.

Delmål 3.7: Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

Norge har et lovverk som sikrer likeverdig tilgang til tjenester for alle. Samtidig er det variasjon i bruk av helsetjenestene bl.a. ved ulike grad av helsekompetanse. Antall svangerskapsavbrudd har sunket de siste ti årene. Dette skyldes trolig både god og enkel tilgang til prevensjon, veiledning og undervisning om seksuell og reproduktiv helse. Strategi for seksuell helse Snakk om det! 2017–2021 har bl.a. som formål å fremme seksuell og reproduktiv helse. Dette gjøres gjennom en tverrsektoriell innsats som både berører forebyggende arbeid, opplæring/utdanning, behandling og oppfølging av sykdom. Planen er forlenget med ett år og det tas sikte på å lansere en ny strategi for seksuell helse fra 2023. Regjeringen vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse, og dette vil bl.a. følges opp i en ny strategi for seksuell helse.

Delmål 3.8: Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

I Norge skal alle ha lik tilgang til helse- og omsorgstjenester uavhengig av økonomi. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være tilgjengelig for alle. Nasjonal helse- og samhandlingsplan vil omfatte utvikling av helse- og omsorgstjenesten som skal være nær der folk bor og tilgjengelig. De kommunale helse- og omsorgstjenestene, inkludert fastlegeordningen, er grunnpilaren i helsesystemet, og for å sikre enkel og lav terskel til helsehjelp for hele befolkningen. Tjenestene skal være organisert og tilpasset lokale behov, og samarbeid og samhandling innen ulike kommunale tjenester, med NAV, barnevernet og med spesialisthelsetjenesten er viktig. Regjeringen vil styrke og utvikle fastlegeordningen for å sørge for en tilgjengelig og sterk offentlig tjeneste for alle og har i 2023 styrket ordningen vesentlig gjennom å øke basistilskuddet til fastlegene, slik at det gis mer tilskudd til pasienter med et antatt større behov for tjenester, som til eldre pasienter, pasienter i distriktskommuner og til kommuner og bydeler med et kortere utdanningsnivå. Målet er å bidra til bedre helsetjenester til de som trenger det mest. Det er også et mål at fastlegekontor får et flerfaglig tilbud.

Regjeringen styrker også den offentlige tannhelsetjenesten. 19–20-åringer får dekket 75 pst. av utgiftene sine hos den offentlige tannhelsetjenesten. Gjennom budsjettbehandlingen i 2022 og 2023 har regjeringen utvidet tannhelsetilbudet ytterligere for aldersgruppen unge voksne til og med 24 år.

Delmål 3.9: Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord

Mennesker kan utsettes for miljøgifter via produkter vi omgir oss med, drikkevann og mat, eller fra byluft, støv og inneluft. Høye enkeltdoser av kjemiske stoffer kan gi akutte effekter, som enten kan være forbigående eller varige. Det er bekymring for at eksponering også for lave doser miljøgifter over lang tid kan gi langtidseffekter som kreft og reproduksjonsskader, eller forstyrre hormonbalansen hos mennesker og dyr.

Norge er blant de landene i Europa der det er lavest risiko for tidlig død på grunn av lokal luftforurensning fra veitrafikk og andre kilder. Lokal luftforurensning er redusert de siste årene, men er fremdeles en utfordring enkelte steder. Norge ligger langt fremme når det gjelder bekjempelse av vannbårne sykdommer.

Delmål 3.a: Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land

Norge jobber kontinuerlig med å oppfylle delmål 3.a, bl.a. gjennom årlig bidrag til tobakkskonvensjonens sekretariat, til prosjektet FCTC 2030 som bistår med gjennomføring av tobakkskonvensjonen i lavinntektsland samt ved revisjon av den norske tobakksskadeloven. Høsten 2023 finner det 10. partsmøtet til konvensjonen sted, hvor verdens land vil møtes for å diskutere videreutvikling og styrking av arbeidet med gjennomføring av tobakkskonvensjonen og dens tilhørende instrumenter.

Delmål 3.b: Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter

Norge var med på å vedta WTOs ministerbeslutning om TRIPS og ministererklæringen om WTOs respons på covid-19-pandemien og fremtidige pandemier. Disse dokumentene bekrefter medlemmenes rettigheter i TRIPS-avtalen for pandemier, og gir bl.a. ytterligere rettigheter i form av et begrenset unntak fra TRIPS-avtalen for covid-19-vaksiner.

Norge har gjennom juridisk bistand lagt til rette for donasjon av vaksiner mot covid-19 fra EUs vaksineavtaler. Norge samarbeider med CEPI for utvikling av vaksiner som beskytter mot et bredere sett med fremtidige koronavirusvarianter som er mer motstandsdyktige mot dagens vaksiner mot covid-19.

Delmål 3.c: Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene

Norge fremmer systematisk oppnåelse av universell helsedekning som politisk prioritet internasjonalt, særlig innen WHO. Utvikling av helsepersonellstyrken er en integrert del av dette. Norge ved Helsedirektoratet er del av ekspertutvalget som gjennomgår effekt og relevans av WHOs globale kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell.

Delmål 3.d: Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

Norge fremmer implementering av Det internasjonale helsereglementet (2005), inkludert gjennom deltakelse i forhandlinger om revisjon av IHR. Norge deltar også i forhandlingene om en ny pandemiavtale innen rammen av WHO.

Mål 5 Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Delmål 5.6: Sikre tilgang til god seksuell og reproduktiv helse og reproduktive rettigheter for alle, i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser

Regjeringen vil føre en offensiv likestillingspolitikk. Norge vil fortsette å være en pådriver for å beskytte oppnådde resultater og sikre videre fremgang for arbeidet med seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil prioritere kvinnehelse for å sikre likeverdige helsetjenester med mål om å skape åpenhet om kvinnehelse og satse på kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse. Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv.

Mål 6 Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitære forhold

I Norge er det tilfredsstillende sanitærforhold og god tilgang på rent drikkevann. Om lag 99 pst. av befolkningen har drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet, men det er behov for tiltak for å hindre fremtidige problemer. Det kommunale ledningsnettet er generelt i dårlig forfatning og lekkasjegraden er høy. I gjennomsnitt lekker 30 pst. av produsert og renset drikkevann ut før det når forbrukeren. Vannforsyningssystemene kan være sårbare for uønskede hendelser. Alle vannforsyningssystemer skal ha beredskapsplaner slik at det til enhver tid kan leveres nok trygt drikkevann.

Norge har fastsatt nasjonale mål og iverksatt en rekke tiltak i tråd med WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. De nasjonale målene skal nå revideres. Drikkevannsforskriften fra 2017 har strenge krav til drift og vedlikehold av ledningsnettet, beredskap, leveringssikkerhet og beskyttelse av drikkevannskilder. Forslag til endringer av enkelte av bestemmelsene har vært på høring i 2022. Folkehelseinstituttet (FHI) kartlegger sykdomsbyrden som følge av konsum av drikkevann. Kartleggingen forventes å foreligge i 2023.

Utslipp av kjemikalier og materialer som kan påvirke vannkvaliteten og drikkevannet er strengt regulert. En stor del av det kommunale avløpsledningsnettet er gammelt og/eller dårlig, og mange avløpsrenseanlegg oppfyller ikke rensekravene i forurensningsregelverket. Dette medfører utslipp av urenset og dårlig renset avløpsvann.

For langsom fornying av både drikkevanns- og avløpsnettet fører til risiko for spredning av urenset avløpsvann til vannforekomster og drikkevannsnettet, og dermed fare for spredning av smittsomme sykdommer. Å tilpasse vann- og sanitærsystemene til forventede klimaendringer vil være en utfordring i en del kommuner.

Mål 10 Redusere ulikhet i og mellom land

Regjeringen vil fortsette å arbeide for et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle. Dette inkluderer å videreføre det nasjonale og internasjonale arbeidet for inkludering av marginaliserte og sårbare grupper, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tråd med prinsippet om at ingen skal utelates. Universelle ordninger som barnehage, skole og helsetjenester er viktig for å redusere betydningen av sosial ulikhet for barn og unge tidlig i livet. Sentralt i arbeidet med å redusere ulikheter er å styrke frivillighetens rolle i arbeidet med integrering, forebygging av ensomhet og å skape et aldersvennlig Norge.

Regjeringen har som varslet i Hurdalsplattformen utarbeidet en nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller som et gjennomgående perspektiv i folkehelsemeldingen som ble lagt fram våren 2023.

Mål 11 Gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige

Regjeringen er opptatt av å sikre gode og tilgjengelige naturområder for alle. Tilgang til bolignære tur-, gange- og aktivitetsområder for alle aldersgrupper er viktig for folks helse og livskvalitet og er derfor vektlagt i Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029. Dette er fulgt opp i folkehelsemeldingen med forsterket samfunns- og befolkningsrettet innsats som grunnlag for bl.a. sosialt bærekraftig, aldersvennlig og aktivitetsvennlig lokalsamfunnsutvikling, og der det legges vekt på universell utforming, klimatilpasning mv., samt hvordan den helsemessige betydningen av grøntområder kan verdsettes i planlegging.

I program for et aldersvennlig Norge er det et nettverk hvor over 210 kommuner deltar. Her vektlegges arbeidet med aldersvennlige lokalsamfunn og at eldre selv kan planlegge for en bedre alderdom med egnet og trygg bolig. Regjeringen vil videreutvikle innsatsen for bedre boligløsninger og inkluderende lokalsamfunn tilpasset den eldre befolkningens behov i Bo trygt hjemme-reformen, jf. Meld. St. 24 (2022–2023).

Til forsiden