3 Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommunene mottar særskilte tilskudd som skal finansiere introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunenes utgifter til introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap forventes isolert sett å øke noe som følge av at deltakerne skal kunne fullføre kvalifiseringen etter at restriksjonene er avsluttet og motta introduksjonsstønad i hele perioden. Samtidig forventes det at kommunene i økende grad kan gjenoppta introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer i målgruppen.

Da forskriften var på høring, mente mange av høringsinstansene at kommunene må kompenseres særskilt for merutgifter som følge av lovforslaget. Tilskuddene som finansierer kommunenes bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid har hatt relativ høy dekningsgrad de siste årene. Kommunene har dermed hatt gode økonomiske forhold for integreringsarbeidet. En dekningsgrad som ligger noen prosentpoeng lavere enn dagens, vil fortsatt være en god dekningsgrad, både i faktisk dekningsgrad og relativt til tidligere år.

Departementet mener at en økning i kommunenes utgifter i en periode som følge av covid-19-pandemien, vil kunne finansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Beregningsutvalget som kartlegger kommunenes utgifter til bosetting, kvalifisering og integrering vil kunne fange opp endringer i utgiftsbildet i den årlige kartleggingen. Bosatte flyktninger inngår i grunnlaget for rammetilskuddene til kommunene på linje med øvrige innbyggere.

Når det gjelder opplæring for asylsøkere i mottak vil flere kunne få innvilget vedtak om opphold eller avslag og dermed være ute av målgruppen for opplæringen i perioden med restriksjoner som følge av covid-19-pandemien. Dette innebærer at vertskommunene vil motta tilskudd for enkelte deltakere uten å måtte tilby dem deler av eller hele opplæringen.