10 Merknader til de enkelte bestemmelsene

10.1 Til endringer i lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven)

Til § 6-6

Annet ledd nr. 4 viderefører verdipapirfondloven annet ledd nr. 4, men det henvises også til definisjonen av obligasjoner med fortrinnsrett i OMF-direktivet artikkel 3 nr. 1. Det angis i tillegg at plasseringsgrensen gjelder tilsvarende for obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022 etter reglene i finansforetaksloven som gjaldt på utstedelsestidspunktet, eller etter tilsvarende regler i annen EØS-stat. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 28 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 7.2.5.

10.2 Til endringer i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)

Til § 11-5

Paragrafen viderefører finansforetaksloven § 11-5 første punktum. Ordlyden i bestemmelsen er noe endret for å presisere at kredittforetak har rett til å ta opp lån ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett når kravene i loven §§ 11-7 til 11-15 er oppfylt. Det vises til omtalen i avsnitt 3.2.5 og 3.3.5.

Til § 11-6

Første ledd viderefører definisjonen i finansforetaksloven § 11-5 annet punktum, men er noe forenklet ved at henvisningen til mengdegjeldsbrev er tatt ut. Forenklingen innebærer ingen realitetsendring. I tillegg er forkortelsen OMF inntatt i definisjonen. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 3 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 3.2.5.

Annet ledd innfører betegnelsene «obligasjoner med fortrinnsrett standard» («OMF standard») og «europeisk obligasjon med fortrinnsrett» samt tilsvarende betegnelse på offisielle språk innenfor EØS. Betegnelsene skal bare brukes om obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven §§ 11-7 til 11-15. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 27 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 3.2.5.

Tredje ledd innfører betegnelsene «obligasjoner med fortrinnsrett premium» («OMF premium») og «europeisk obligasjon med fortrinnsrett (premium)» samt tilsvarende betegnelse på offisielle språk innenfor EØS. Betegnelsene skal bare brukes om obligasjoner med fortrinnsrett som oppfyller kravene gitt i eller i medhold av finansforetaksloven §§ 11-7 til 11-15, og særlige krav til overpantsettelse, sammensetning og verdsettelse av sikkerhetsmassen fastsatt av departementet i forskrift. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 27 nr. 2. Forskriftskravene til OMF premium må i tråd med direktivet blant annet sikre at kravene i forordning (EU) 575/2013 (CRR) artikkel 129, som endret av forordning (EU) 2019/2160, gjøres gjeldende for slike obligasjoner. Det vises til omtalen i avsnitt 3.2.5.

Fjerde ledd innfører en definisjon av OMF-program i tråd med OMF-direktivet artikkel 3 nr. 2. Det vises til omtalen i avsnitt 3.2.5.

Til § 11-7

Første ledd videreføres uendret.

Annet ledd angir at de samme opplysningene som skal gis ved søknad om godkjennelse av nye OMF-programmer etter fjerde ledd, også skal gis ved søknad om konsesjon som OMF-kredittforetak etter finansforetaksloven kapittel 3. Plikten er ment å sikre en viss systematisering eller synliggjøring av informasjon som uansett skal gis i slike konsesjonssøknader. Det vises til omtalen i avsnitt 3.6.5 og merknaden til fjerde ledd.

Tredje ledd videreføres uendret.

Fjerde ledd innfører krav om at kredittforetaket må sende søknad om godkjennelse av nytt OMF-program til Finanstilsynet, før foretaket kan utstede obligasjoner med fortrinnsrett som ikke er omfattet av eksisterende tillatelser. Søknad om godkjennelse av nytt OMF-program skal inneholde opplysninger om fire konkrete forhold, og Finanstilsynet kan i tillegg kreve at foretaket gir ytterligere opplysninger om hvordan innretningen av programmet ivaretar hensynet til investorvern og ellers oppfyller krav som gjelder for OMF standard og OMF premium. For utstedelser under nytt OMF-program, kan melding etter tredje ledd gis til Finanstilsynet sammen med søknaden om godkjennelse av programmet. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 19 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 3.6.5.

Femte ledd viderefører finansforetaksloven § 11-7 tredje ledd.

Sjette ledd viderefører finansforetaksloven § 11-7 fjerde ledd.

Syvende ledd gir departementet hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift om foretakenes meldeplikt og prosedyrer for godkjennelse av OMF-program. Slike regler kan blant annet fastsettes for å sikre enkle og praktikable løsninger for etablering av nye OMF-program, samtidig som behovet for oversikt og kontroll ivaretas. Det vises til omtalen i avsnitt 3.6.5.

Til § 11-8

Første ledd første punktum viderefører i hovedsak finansforetaksloven § 11-8 første ledd, men gjelder bare OMF standard. Bestemmelsen angir hvilke typer fordringer sikkerhetsmassen for OMF standard kan bestå av, i tråd med OMF-direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav b. Endringene i bokstav d åpner for at også lån til, eller garantert av, offentlige foretak, multilaterale utviklingsbanker og internasjonale organisasjoner kan inngå i sikkerhetsmassen. Nye bokstav e presiserer at engasjementer med kredittinstitusjoner kan inngå i sikkerhetsmassen. Første ledd annet punktum gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om fordringer og sikkerheter som kan inngå i sikkerhetsmassen for OMF standard, herunder om offentlige lån, rettsvern, belåningsgrad, engasjementsmotparter, forsikring og risikodiversifisering. Hjemmelen legger blant annet til rette for gjennomføring av OMF-direktivet artikkel 6 nr. 2, 3 og 6. Det vises til omtalen i avsnitt 4.2.5.3.

Annet ledd angir at sikkerhetsmassen for OMF premium bare kan bestå av fordringer som oppfyller krav fastsatt av departementet i forskrift. Hjemmelen legger blant annet til rette for gjennomføring av OMF-direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav a, slik at kravene i forordning (EU) 575/2013 (CRR) artikkel 129, som endret av forordning (EU) 2019/2160, gjøres gjeldende for fordringer som kan inngå i sikkerhetsmassen for OMF premium. Det vises til omtalen i avsnitt 4.2.5.2.

Tredje ledd første punktum viderefører hovedtrekkene i gjeldende finansforetaksloven § 11-8 tredje ledd første punktum, men angir at formuesgodene må befinne seg innenfor EØS, slik at det ikke lenger er tilstrekkelig at de befinner seg innenfor OECD-området. Tredje ledd annet punktum åpner for at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra første punktum og gi nærmere regler om pant i formuesgoder utenfor EØS. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 7, jf. omtalen i avsnitt 4.2.5.3.

Fjerde ledd viderefører gjeldende finansforetaksloven § 11-8 første ledd bokstav e, men er utvidet for å gjennomføre hovedreglene i OMF-direktivet artikkel 11. Bestemmelsen angir at derivatavtaler bare kan inngå i sikkerhetsmassen for sikringsformål, og at slike avtaler skal være godt dokumentert og holdes atskilt. Derivatavtalene skal heller ikke kunne avsluttes ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om derivatavtaler som kan inngå i sikkerhetsmassen, i tråd med OMF-direktivet artikkel 11. Det vises til omtalen i avsnitt 4.2.5.3.

Femte ledd viderefører delvis finansforetaksloven § 11-8 første ledd bokstav f og fjerde ledd, men angir at sikkerhetsmassen skal ha fyllingssikkerhet i tillegg til den dominerende typen fordringer og eventuelt fordringer i form av derivatavtaler. Med den dominerende typen fordringer menes primæreiendeler som definert i OMF-direktivet artikkel 3 nr. 12 og nevnt i artikkel 15 nr. 4. Den norske betegnelsen fyllingssikkerhet videreføres i bestemmelsen, men skal i tråd med OMF-direktivet artikkel 15 nr. 4 forstås som summen av den nye likviditetsbufferen etter § 11-12 tredje ledd og andre fordringer som kan inngå i sikkerhetsmassen (sekundæreiendeler). Sekundæreiendeler er definert i OMF-direktivet artikkel 3 nr. 13. Siden den nye likviditetsbufferen ikke har noen øvre grense, er det heller ikke noen grense for størrelsen på den samlede fyllingssikkerheten. Hjemmelen for departementet til å fastsette nærmere regler i forskrift om sammensetningen av sikkerhetsmassen, herunder om vilkår for uensartethet innad i den dominerende fordringstypen, kan blant annet benyttes til å gi regler i tråd med OMF-direktivet artikkel 10 om den dominerende typen fordringer. Det vises til omtalen i avsnitt 4.2.5.3.

Til § 11-9

Første ledd viderefører finansforetaksloven § 11-9 første ledd. Den tekstlige henvisningen til lån sikret ved pant i realregistrerte formuesgoder erstatter imidlertid henvisningen til § 11-8 første ledd bokstav a til c, siden § 11-9 første ledd gjelder for slike lån i sikkerhetsmassen for både OMF standard og OMF premium, jf. § 11-8 første og annet ledd. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 6 nr. 5 bokstav a. Det vises til omtalen i avsnitt 4.4.5.

Annet ledd viderefører finansforetaksloven § 11-9 annet ledd og gjennomfører OMF-direktivet artikkel 6 nr. 5 bokstav b og c. Fjerde punktum er tilpasset ordlyden i forordning (EU) 575/2013 (CRR) artikkel 208 nr. 3 annet ledd om at verdivurderingen kan bygge på statistiske modeller, og til at EBA har gitt retningslinjer om bruk av statistiske modeller ved verdivurdering av boligeiendom i velutviklede og modne markeder. Adgangen til å benytte statistiske modeller etter fjerde punktum forutsetter også nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Slike forskriftsregler kan blant annet fastsette vilkår for bruken av statistiske modeller i tråd med EU/EØS-retten og tilgangen på data, modeller og kompetanse i det norske markedet, og angi at fritidseiendommer kan verdivurderes på samme måte som boligeiendom. Det vises til omtalen i avsnitt 4.4.5.

Tredje ledd gir departementet hjemmel for å fastsette regler i forskrift om overvåking og fornying av verdigrunnlaget som nevnt i første ledd, slik som reglene i forordning (EU) 575/2013 (CRR) artikkel 129 nr. 3 og artikkel 208. Forordningsreglene skal etter OMF-direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav a som et minimum gjelde for utstedelsen av OMF premium. Det vises til omtalen i avsnitt 4.4.5.

Fjerde ledd angir at derivatavtaler som innføres i sikkerhetsmassen, skal verdsettes til betryggende markedsverdi etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Forskriftshjemmelen legger til rette for gjennomføring av OMF-direktivet artikkel 15 nr. 5. Det vises til omtalen i avsnitt 4.4.5.

Femte ledd viderefører finansforetaksloven § 11-9 fjerde ledd med enkelte redaksjonelle tilpasninger.

Til § 11-10

Første ledd angir at kredittforetaket til enhver tid skal kunne identifisere alle fordringer som inngår i sikkerhetsmassen. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 12 nr. 1 bokstav a, jf. omtalen i avsnitt 4.5.5.

Annet ledd angir at sikkerhetsmassen skal være gjenstand for rettslig bindende og håndhevbar atskillelse fra den øvrige virksomheten til foretaket. Dersom kredittforetaket har flere sikkerhetsmasser, gjelder kravet om atskillelse også mellom sikkerhetsmassene. Obligasjoner utstedt under ulike OMF-program, skal ha fortrinnsrett til dekning i atskilte sikkerhetsmasser. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 12 nr. 1 bokstav b, jf. omtalen i avsnitt 4.5.5.

Tredje ledd viderefører finansforetaksloven § 11-10 første og annet punktum. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 12 nr. 1 bokstav c, jf. omtalen i avsnitt 4.5.5.

Fjerde ledd første punktum angir at bestemmelsene i paragrafen gjelder tilsvarende for pant mottatt i forbindelse med derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 12 nr. 1 annet ledd. Fjerde ledd annet punktum viderefører forskriftshjemmelen i finansforetaksloven § 11-10 første ledd tredje og fjerde punktum, men hjemmelen utvides fra bare å dekke regler om derivatavtaler, til at departementet generelt kan gi nærmere regler om atskillelse og beskyttelse av sikkerhetsmassen. Det vises til omtalen i 4.5.5.

Til § 11-11

Første ledd viderefører finansforetaksloven § 11-11 første ledd første, tredje og fjerde punktum. Finansforetaksloven § 11-11 første ledd annet punktum oppheves, siden derivatavtaler som inngår i sikkerhetsmassen etter § 11-8 fjerde ledd, uansett skal medregnes i sikkerhetsmassen. For øvrig erstattes begrepet «stadig beløpsmessig balanse» med «overpantsettelse» i overskriften og bestemmelsen. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 15 nr. 6, jf. omtalen i avsnitt 4.3.5.

Til § 11-12

Første ledd viderefører finansforetaksloven § 11-12 første ledd med redaksjonelle tilpasninger. Ordlyden utvides for å sikre at betalingsstrømmene også skal kunne dekke forventede kostnader til drift og avvikling av OMF-programmet. Slike forventede kostnader kan fastsettes sjablongmessig. Første ledd første til tredje punktum gjennomfører OMF-direktivet artikkel 15 nr. 3. Fjerde punktum gir departementet hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om beregningen av dekningskravet i første punktum. Hjemmelen legger blant annet til rette for gjennomføring OMF-direktivet artikkel 15 nr. 6 til 8. Det vises til omtalen i 5.2.5.

Annet ledd første punktum angir at kredittforetaket kan fastsette i avtalevilkårene for obligasjoner med fortrinnsrett at løpetiden kan forlenges når nærmere angitte hendelser inntreffer. Bestemmelsen gjennomfører hovedtrekk i OMF-direktivet artikkel 17 nr. 1, men må utfylles av nærmere regler i tråd med direktivet. Annet ledd annet punktum gir derfor departementet hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om utforming, virkning og bruk av slike avtalevilkår, herunder om hvilke hendelser som gir grunnlag for forlengelse av løpetiden. Det vises til omtalen i 5.3.5.

Tredje ledd første punktum viderefører delvis finansforetaksloven § 11-12 annet ledd første punktum, men innfører et mer konkret likviditetskrav. Kredittforetaket skal i sikkerhetsmassen til enhver tid ha en likviditetsbuffer som minst tilsvarer netto likviditetsutgang i OMF-programmet 180 dager frem i tid. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 16 nr. 1 og 2. Tredje ledd annet punktum gir departementet hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om likviditetsbufferen, herunder om beregning av likviditetsutgang og hvilke fordringer som kan inngå i bufferen. Hjemmelen legger til rette for gjennomføring av OMF-direktivet artikkel 16 nr. 3 til 6. Det vises til omtalen i 5.4.5.

Til § 11-13

Første ledd viderefører finansforetaksloven § 11-13 første og annet ledd. Det presiseres imidlertid at registeret skal omfatte oppdaterte opplysninger også om alle transaksjoner i OMF-programmet, og mer generelt at opplysningene som registreres, skal registreres separat for hvert OMF-program som foretaket har. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 18 nr. 4, jf. omtalen i avsnitt 6.3.5.

Annet ledd første punktum angir at kredittforetaket skal offentliggjøre informasjon som setter investorer i stand til å vurdere OMF-programmets profil og risiko. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 14 nr. 1. Annet ledd annet punktum angir at dersom løpetiden kan forlenges etter § 11-12 annet ledd, skal foretaket offentliggjøre informasjon om løpetidsstruktur, herunder om hvilke hendelser som gir grunnlag for forlengelse av løpetiden. Bestemmelsen gjennomfører hovedtrekk i OMF-direktivet artikkel 17 nr. 1 bokstav c, jf. merknaden til § 11-12. Annet ledd tredje punktum gir departementet hjemmel for å fastsette nærmere krav i forskrift til hvilke opplysninger som skal offentliggjøres, og til hvordan og hvor ofte informasjonen skal offentliggjøres. Hjemmelen legger til rette for gjennomføring OMF-direktivet artikkel 14 nr. 2 og 3 og artikkel 17 nr. 1 bokstav c. Det vises til omtalen i 6.4.5.

Til § 11-14

Første ledd viderefører delvis finansforetaksloven § 11-14 første ledd, men navnet på funksjonen endres fra «gransker» til «overvåker av sikkerhetsmassen», og det angis at foretaket og ikke Finanstilsynet skal oppnevne overvåkeren. Kredittforetaket skal gi melding til Finanstilsynet om hvem som er overvåker. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 13 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 6.5.5.

Annet ledd viderefører delvis finansforetaksloven § 11-14 annet ledd, men overvåkeren skal overvåke etterlevelsen av flere krav i tråd med OMF-direktivet artikkel 13 nr. 1. Det vises til omtalen i avsnitt 6.5.5.

Tredje ledd viderefører finansforetaksloven § 11-14 tredje ledd og fjerde ledd første punktum, bortsett fra navneendringen fra «gransker» til «overvåker».

Fjerde ledd viderefører forskriftshjemmelen i finansforetaksloven § 11-14 fjerde ledd annet punktum, men også nærmere regler om oppsigelse av overvåkeren og utvelgelseskriterier for oppnevning av overvåker er tatt med, jf. at det etter første ledd er foretaket selv som skal oppnevne overvåkeren. Hjemmelen legger til rette for gjennomføring av OMF-direktivet artikkel 13 nr. 2 og 3. Det vises til omtalen i avsnitt 6.5.5.

Til § 11-15

Første ledd viderefører finansforetaksloven § 11-15 første ledd, men henvisningen til offentlig administrasjon eller avvikling erstattes med en henvisning til krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon i samsvar med krisehåndteringsreglene i finansforetaksloven kapittel 20. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 4 nr. 1 bokstav a og b og nr. 2.

Det vises til omtalen i avsnitt 3.7.5.

Annet ledd videreføres uendret.

Tredje ledd videreføres, men henvisningen til offentlig administrasjon eller avvikling erstattes med en henvisning til krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon i samsvar med krisehåndteringsreglene i finansforetaksloven kapittel 20. Det vises til omtalen i avsnitt 3.7.5.

Fjerde ledd første punktum viderefører finansforetaksloven § 11-15 fjerde ledd. Fjerde ledd annet punktum presiserer at de deler av kravet som eventuelt ikke dekkes av sikkerhetsmassen, utgjør en alminnelig konkursfordring etter dekningsloven § 9-6. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 4 nr. 1 bokstav c. Det vises til omtalen i avsnitt 3.7.5.

Femte ledd angir at betalingsforpliktelser knyttet til obligasjoner med fortrinnsrett ikke skal være gjenstand for automatisk fremskynding av forfall ved krisehåndtering eller avvikling under offentlig administrasjon av kredittforetaket. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 5, jf. omtalen i avsnitt 3.7.5.

Sjette ledd viderefører finansforetaksloven § 11-15 femte ledd, men henvisningen til avviklingsstyret erstattes av henvisning til Finanstilsynet i samsvar med krisehåndteringsreglene i finansforetaksloven kapittel 20. I annet punktum korrigeres for øvrig henvisningen til loven kapittel 20. Det vises til omtalen i avsnitt 3.7.5.

Til § 11-15 a

Første ledd angir at betegnelsen «obligasjoner med fortrinnsrett» kan brukes om obligasjoner utstedt før 8. juli 2022 etter reglene i finansforetaksloven som gjaldt på utstedelsestidspunktet. Betegnelsen kan brukes frem til obligasjonens forfallsdato. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 30 nr. 1, jf. omtalen i avsnitt 7.3.4.

Annet ledd angir at overgangsbestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for tilleggsutstedelser før 8. juli 2024 under åpne obligasjonslån som har fått ISIN-nummer før 8. juli 2022, dersom visse vilkår er oppfylt. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 30 nr. 2, jf. omtalen i avsnitt 7.3.4.

Tredje ledd angir at bestemmelser om obligasjoner med fortrinnsrett i krisehåndteringsreglene i finansforetaksloven kapittel 20 også omfatter slike obligasjoner som er utstedt før 8. juli 2022, jf. tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører OMF-direktivet artikkel 29, jf. omtalen i avsnitt 7.3.4.