Prop. 42 LS (2021–2022)

Endringer i finansforetaksloven og verdipapirfondloven (obligasjoner med fortrinnsrett) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) 2019/2160 og direktiv (EU) 2019/2162 i EØS-avtalen

Til innholdsfortegnelse

7 Andre endringer

7.1 Innledning

Direktiv (EU) 2019/2162 (OMF-direktivet) omfatter enkelte konsekvensjusteringer i regelverkene for verdipapirfond og krisehåndtering, og har overgangsregler for OMF utstedt etter dagens regelverk. Departementet foreslår lovendringer i tråd med dette.

7.2 Endringer i verdipapirfondloven

7.2.1 Gjeldende rett

Etter lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 6-6 første ledd skal verdipapirfondets beholdning av finansielle instrumenter ha en sammensetning som gir en hensiktsmessig spredning av risikoen for tap. Etter annet ledd nr. 1 er hovedregelen at verdipapirfondets plasseringer i finansielle instrumenter overfor samme utsteder ikke kan overstige 5 pst. av fondets eiendeler, med visse unntaksregler i nr. 2 og 3. Etter annet ledd nr. 4 er grensen 25 pst. for plasseringer i norske OMF eller utenlandske OMF utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat. Dersom fondet plasserer mer enn 5 pst. av sine eiendeler i OMF som er utstedt av samme foretak, kan samlet plassering i slike obligasjoner ikke overstige 80 pst. av fondets midler. Bestemmelsene gjennomfører direktiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet) artikkel 52.

Kapitalkrav for forsikringsforetaks plasseringer i OMF følger av forordning (EU) 2015/35 (Solvens II-forordningen) artikkel 180, jf. Solvens II-forskriften § 53. OMF er der definert som OMF som nevnt i UCITS-direktivet artikkel 52.

7.2.2 Forventet EØS-rett

OMF-direktivet artikkel 28 nr. 1 endrer UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 slik at grensen på 25 pst. skal gjelde for OMF som utstedes innen 8. juli 2022 og oppfyller kravene i UCITS-direktivet på utstedelsestidspunktet, og for OMF som definert i OMF-direktivet. OMF-direktivet artikkel 28 nr. 1 opphever dessuten en bestemmelse i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 som pålegger medlemsstatene å informere Kommisjonen om kategorier av OMF og utstedere.

7.2.3 Finanstilsynets forslag

Finanstilsynet forstår endringen i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 slik at UCITS-fond skal kunne benytte 25 pst.-regelen og plassere midler i OMF som omfattes av definisjonen av OMF i OMF-direktivet. Finanstilsynet skriver at det i tillegg vil gjelde en overgangsordning med hensyn til «gamle» OMF, slik at spredningsregelen på 25 pst. skal gjelde for OMF utstedt før 8. juli 2022, og som oppfylte kravene i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 gjeldende på utstedelsesdatoen. Finanstilsynet skriver at det dermed skal være mulig å benytte 25 pst.-regelen og plassere et UCITS-fonds midler i OMF som oppfyller kravene som fulgte av artikkel 52 nr. 4 før den aktuelle endringen til UCITS-direktivet.

Finanstilsynet legger til grunn at harmoniserte regler etter OMF-direktivet vil være egnet til å styrke OMF som plasseringsalternativ for verdipapirfond, og peker på at OMF fortsatt vil være underlagt en regulering som tar sikte på å begrense kredittrisikoen, og obligasjonseierne vil være sikret ved fortrinnsrett til dekning i en sikkerhetsmasse.

Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirfond bør ha mulighet for å plassere midler i OMF og anvende de særskilte risikospredningsreglene. Finanstilsynet mener det fortsatt vil være forsvarlig at verdipapirfond gis adgang til å plassere inntil 25 pst. av fondets eiendeler i OMF med samme utsteder. Finanstilsynet kan ikke se tungtveiende grunner for at det skal være strengere regler i verdipapirfondloven enn det den endrede bestemmelsen i UCITS-direktivet legger opp til. I tråd med endringene i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 foreslår Finanstilsynet at verdipapirfondloven § 6-6 annet ledd nr. 4 endres slik at plasseringer etter 25 pst.-regelen vil gjelde for OMF regulert etter de nye reglene i finansforetaksloven. I tillegg foreslås det at 25 pst.-regelen skal gjelde for OMF utstedt før nytt regelverk trer i kraft.

7.2.4 Høringsinstansenes syn

Finans Norge viser til at endringene i UCITS-direktivet medfører at OMF etter dagens regelverk vil være godkjent helt til forfall, såfremt utstedelsen har funnet sted før 8. juli 2022. Finans Norge peker videre på at endringen i UCITS-direktivet henviser til den generelle definisjonen av OMF i OMF-direktivet, slik at det ikke skilles mellom OMF premium og OMF standard. Ifølge Finans Norge vil ikke reguleringen sette noen andelsbegrensning når det gjelder hvordan et UCITS-fond innretter seg ved investeringer i de to ulike OMF-kategoriene.

Verdipapirfondenes forening viser også til at UCITS-fond kan forholde seg til det gjeldende OMF-regelverket så lenge obligasjonene er utstedt innen utløpet av overgangsperioden. Foreningen deler Finanstilsynets vurdering av at det må være fullt forsvarlig fortsatt å kunne anvende 25-prosentregelen for nye OMF, ettersom instrumentene fremstår som enda sikrere investeringsobjekt etter den nye reguleringen.

7.2.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag, som innebærer at UCITS-fondenes plasseringsgrense på 25 pst. skal gjelde samlet for OMF etter nytt regelverk og OMF som utstedes innen 8. juli 2022 etter gjeldende regelverk. Departementet foreslår imidlertid å vise til OMF-definisjonen i OMF-direktivet, slik at det blir klart i lovbestemmelsen hva som menes med utenlandske OMF. Det vises til forslaget til verdipapirfondloven § 6-6 annet ledd nr. 4.

7.3 Overgangsregler og ikrafttredelse

7.3.1 Forventet EØS-rett

OMF-direktivet artikkel 29 endrer definisjonen av OMF i direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) artikkel 2 nr. 1 punkt 96, slik at det vises til definisjonen av OMF i OMF-direktivet, samt til definisjonen i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 for OMF utstedt før 8. juli 2022.

Etter OMF-direktivet artikkel 30 nr. 1 skal OMF som utstedes innen 8. juli 2022 og oppfyller kravene i UCITS-direktivet artikkel 52 nr. 4 på utstedelsestidspunktet, ikke omfattes av OMF-direktivet artikkel 5 til 12, 15 til 17 og 19, men kan fortsatt kalles OMF («covered bonds») i henhold til OMF-direktivet frem til forfall. Tilsynsmyndigheten skal overvåke etterlevelsen av relevante krav for obligasjoner med fortrinnsrett utstedt før 8. juli 2022.

Etter artikkel 30 nr. 2 kan medlemsstatene anvende den samme overgangsregelen for tilleggsutstedelser («tap issues») av OMF som har fått ISIN-nummer (jf. avsnitt 6.4.2) før 8. juli 2022. Overgangsregelen kan gjelde for slike tilleggsutstedelser i to år etter 8. juli 2022, forutsatt at utstedelsene oppfyller følgende krav:

  • a) forfallsdatoen er før 8. juli 2027,

  • b) det samlede volumet av tilleggsutstedelser etter 8. juli 2022 overstiger ikke det dobbelte av volumet per 8. juli 2022,

  • c) det samlede utestående volumet ved forfall overstiger ikke 6 mrd. euro eller tilsvarende beløp i nasjonal valuta, og

  • d) eiendelene som stilles som sikkerhet, må befinne seg i den staten som anvender overgangsregelen for tilleggsutstedelser.

Etter CRR artikkel 129 nr. 7 (som endret av forordning (EU) 2019/2160) skal OMF som er utstedt før 8. juli 2022 og som oppfyller CRR-kravene som gjaldt på utstedelsestidspunktet, ikke omfattes av kravene i CRR artikkel 129 nr. 3a og 3b om overpantsettelse mv. Slike OMF skal kvalifisere for lavere kapitalkrav frem til forfall.

7.3.2 Finanstilsynets forslag

Finanstilsynet foreslår at endringen av OMF-definisjonen i krisehåndteringsdirektivet gjennomføres som en overgangsregel i finansforetaksloven kapittel 23. Etter forslaget skal bestemmelser om OMF i loven kapittel 20 (der krisehåndteringsdirektivet er gjennomført) også omfatte OMF som oppfyller dagens lovkrav i kapittel 11.

Finanstilsynet foreslår at det i finansforetaksloven kapittel 23 også tas inn overgangsregler i tråd med OMF-direktivet artikkel 30. Finanstilsynets forslag viser imidlertid ikke til direktivets ikrafttredelsesdato (8. juli 2022).

7.3.3 Høringsinstansenes syn

Finans Norge viser til at Finanstilsynet foreslår overgangsbestemmelser i samsvar med direktivet, og peker på at direktivets ikrafttredelsesdato (8. juli 2022) bør brukes i loven for å unngå forvirring. Finans Norge viser til at departementet i høringsbrevet la opp til at de nye reglene kan settes i kraft i Norge samtidig som i EU, og uttaler at det er essensielt at Norge følger tidsplanen til EU for å unngå usikkerhet rundt for eksempel den regulatoriske behandlingen av OMF utstedt fra norske foretak. Finans Norge skriver at en parallell innføring av regelverket i Norge og i EU dessuten vil bidra til at man har anledning til å oppnå harmoniserte løsninger på enkelte problemstillinger. Finans Norge skriver videre at en overgangsordning for tilleggsutstedelser, sammen med at regelverket ikke gis tilbakevirkende kraft («grandfathering») på sentrale områder, er hensiktsmessige tiltak for å sikre en mest mulig smidig overgang til nytt regelverk. Ifølge Finans Norge kan det imidlertid oppstå enkelte utfordringer i overgangsfasen med utestående obligasjoner/sikkerhetsmasse som må oppfylle ulike sett av regulatoriske krav til samme tid.

7.3.4 Departementets vurdering

Som varslet i høringsbrevet, legger departementet opp til at de nye reglene kan settes i kraft i Norge samtidig som i EU. Markedet for OMF er i stor grad europeisk, og en viktig finansieringskilde for norske foretak. For å unngå risiko for forstyrrelser i norske foretaks tilgang på finansiering i det europeiske OMF-markedet, og usikkerhet i markedene om kvaliteten på norske OMF-er, bør reglene virke fra 8. juli 2022 også i Norge. Departementet har lagt dette til grunn i utformingen av lovforslaget.

Departementet er enig med Finanstilsynet i at endringen i krisehåndteringsdirektivet bør gjenspeiles i norsk rett, og foreslår å innta i loven at bestemmelser om OMF i finansforetaksloven kapittel 20 også omfatter obligasjoner utstedt før 8. juli 2022 etter reglene som gjaldt på utstedelsestidspunktet. Det vises til forslaget til finansforetaksloven § 11-15 a tredje ledd.

Departementet slutter seg til Finanstilsynets forslag om gjennomføring av overgangsreglene i OMF-direktivet artikkel 30. Ordlyden bør imidlertid tilpasses de foreslåtte reglene om betegnelser i finansforetaksloven § 11-6, og legges noe nærmere formuleringene i direktivet. Det vises til forslaget til finansforetaksloven § 11-15 a første og annet ledd.

Til forsiden