Prop. 53 L (2023–2024)

Endringer i trygderettsloven (rettens sammensetning, aktiv saksstyring og krav til kjennelser)

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til lovforslaget

Til § 7

Bestemmelsen omhandler rettens sammensetning og erstatter någjeldende trygderettsloven § 7. Bestemmelsen må for øvrig fortsatt ses i sammenheng med § 6 som gir Trygderettens leder myndighet til å gi nærmere regler om saksforberedelse og rettens sammensetning.

Første ledd fastsetter hovedregelen om at retten settes med ett juridisk kyndig rettsmedlem som også blir rettens administrator og som behandler saken selv. Rettsfullmektiger kan utføre de oppgavene som er tillagt de juridisk kyndige rettsmedlemmene, se § 3 fjerde ledd tredje punktum.

Annet ledd fastsetter når retten skal utvides med et attføringskyndig rettsmedlem eller et medisinsk kyndig rettsmedlem og åpner for å sette rett med to eller tre rettsmedlemmer. Retten skal utvides med henholdsvis ett medisinsk kyndig rettsmedlem eller ett attføringskyndig rettsmedlem eller begge deler når hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det. Det avgjørende er om dette er nødvendig for et riktig utfall i saken. Det er behovet i den enkelte sak som vil være styrende for vurderingen, både om slik utvidelse av retten er påkrevd og hvilke typer fagkyndighet som i så fall er nødvendig for å avgjøre saken forsvarlig. Resultatet av vurderingen vil være bestemmende for om saken skal utvides med ett attføringskyndig rettsmedlem eller ett medisinsk kyndig rettsmedlem eller begge deler. Dersom det ikke er nødvendig for en forsvarlig behandling av saken, skal administrator avgjøre saken alene. Myndigheten til å beslutte rettens sammensetning er tillagt administrator.

Tredje ledd fastsetter at i saker som reiser særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål kan retten utvides med ett eller to juridisk kyndige rettsmedlemmer. Myndigheten til å beslutte utvidelse av retten er tillagt administrator. Dette er en snevrere adgang til å utvide retten enn det som følger av någjeldende trygderettsloven § 7 andre ledd bokstav c. Terskelen for å utvide retten med ett eller to juridisk kyndige rettsmedlemmer er høy. Dette skal kun skje der det er snakk om «særlig kompliserte faktiske og rettslige spørsmål». Det er ikke tilstrekkelig at en sak er vanskelig eller tidkrevende.

Det kan være saker hvor de «særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål» som begrunner bruk av ett juridisk kyndig rettsmedlem i tillegg til administrator, også gjør det nødvendig med ett medisinsk kyndig rettsmedlem eller ett attføringskyndig rettsmedlem. I tilfeller hvor vilkårene for utvidelse av retten etter både andre og tredje ledd er oppfylt, kan retten utvides etter begge ledd.

Fjerde ledd fastsetter at retten likevel ikke kan settes med mer enn tre medlemmer når den utvides etter både andre og tredje ledd. Dette innebærer at retten ikke kan utvides med både et attføringskyndig og et medisinsk kyndig medlem samtidig som den utvides med et juridisk kyndig medlem. Videre innebærer bestemmelsen at det bare er anledning til å utvide retten med ett juridisk kyndig medlem etter tredje ledd dersom den også er utvidet med enten et medisinsk kyndig medlem eller et attføringskyndig medlem etter andre ledd.

Femte ledd viderefører innholdsmessig § 7 annet ledd bokstav b om utvidelse av retten ved uenighet om utfallet av saken. Det er ingen begrensning av hva slags rettsmedlem som skal være tredjemann. Det er administrator som beslutter hva slags rettsmedlem retten skal utvides med.

Sjette ledd regulerer antall rettsmedlemmer når saken er av prinsipiell art og bestemmelsen kodifiserer Trygderettens praktisering av trygderettsloven § 7 andre ledd bokstav d og tredje ledd. Når saken kan bli bestemmende for praksis på et saksområde, kan retten forsterkes og settes med tre eller fem medlemmer. Spørsmålet om å sette rett med tre eller fem medlemmer avgjøres av Trygderettens leder. Det er Trygderettens leder som beslutter hvor mange rettsmedlemmer som er nødvendig. Hvilke saker som er egnet for tre eller fem medlemmer, er tillagt Trygderettens leders myndighet. I saker med fem medlemmer skal alle rettsmedlemmene være faste. Det vil si at rettsfullmektiger og konstituerte rettsmedlemmer ikke kan inngå i rettens sammensetning i slike saker.

Syvende ledd viderefører § 7 femte ledd.

Det vises til punkt 3.5.

Til ny § 13 a

Bestemmelsen er ny og kodifiserer administrators ansvar for saksstyringen og sakens framdrift. Ansvaret inntrer når administrator får saken tildelt. Administrator kan for eksempel sette frister for innhenting av bevis, merknader og uttalelser fra partene. Administrator skal videre ta stilling til om prosessforutsetningene er oppfylt og eventuelle begjæringer om prioritet, muntlig behandling, utvidet rett med mer. Det vil fortsatt være administrator som fatter beslutning om heving. Administrator vil også kunne avvise saken selv. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med trygderettsloven § 6 som gir Trygderettens leder myndighet til å gi nærmere regler om saksforberedelse og rettens sammensetning.

Det vises til punkt 4.5.

Til § 21

Første ledd første punktum viderefører någjeldende første ledd, med noen språklige justeringer. Trygderetten skal fortsatt avsi avgjørelser ved alminnelig flertall og avgjørelsene skal treffes i form av kjennelser. Forslagets andre og tredje punktum regulerer innholdet i kjennelsen. I andre punktum framgår det at kjennelsene skal inneholde en slutning. Bestemmelsen er flyttet fra nåværende § 21 fjerde ledd. I tredje punktum er det fastsatt at tvistelovens bestemmelser om avgjørelsers utforming og begrunnelse i § 19-6 første til fjerde ledd skal gjelde så langt de passer.

Forslaget innebærer en endring ved at henvisningen til tvisteloven § 19-6 i nåværende § 21 annet ledd siste punktum erstattes av en henvisning til § 19-6 første til fjerde ledd. Loven vil da ikke lenger åpne for at Trygderetten kan henholde seg til ankemotpartens begrunnelse i saken i tråd med tvisteloven § 19-6 femte ledd siste punktum. Det foreslås i stedet regulert i tredje ledd at Trygderetten kan sitere fra tidligere vedtak og oversendelsesbrev, som del av begrunnelsen.

Andre ledd fastsetter at begrunnelsen skal stå i et rimelig forhold til tvistens tema og sakens viktighet. Det vises til proporsjonalitetsprinsippet i trygderettsloven § 1 andre ledd siste strekpunkt om at saksbehandlingen og kostnadene skal stå i et rimelig forhold til sakens betydning. Regelen innebærer at begrunnelsen skal gi en tilstrekkelig og forsvarlig begrunnelse for resultatet, men ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Tredje ledd regulerer adgangen til å benytte forenklet grunngivning. Forenklet grunngivning kan benyttes ved alle slutningsformer dersom retten finner avgjørelsen klar. Dette innebærer at forenklet grunngivning også kan brukes ved omgjøringer. Dette innebærer en utvidelse i adgangen til å bruke forenklet grunngivning sammenliknet med någjeldende § 21 tredje ledd. Etter den någjeldende ordlyden kan forenklet grunngivning kun benyttes når det er klart at anken ikke kan føre fram. Videre fjernes vilkåret om at avgjørelsen ikke antas å få betydning utenfor den foreliggende saken.

Fjerde ledd regulerer kravene til en begrunnelse når retten ikke finner avgjørelsen klar. I slike saker skal kjennelsen begrunnes som en dom, slik forslagets første ledd gir anvisning på, med henvisningen til tvisteloven § 19-6 første til fjerde ledd. Retten kan sitere fra tidligere vedtak eller oversendelsesbrev, helt eller delvis. Totalt sett må begrunnelsen oppfylle kravene for begrunnelse av dommer. Retten må supplere ankemotpartens begrunnelse der det er nødvendig for å oppfylle lovens vilkår.

Femte ledd presiserer nærmere hva som skal inngå i kjennelsens punkter om framstilling av saken, partenes påstander med påstandsgrunnlag, og rettens vurderinger. Innholdsmessig viderefører bestemmelsen någjeldende § 21 andre ledd andre og tredje punktum og tilsvarer tvisteloven § 19-6 femte ledd første og andre punktum. Bestemmelsen gjelder ikke for forenklet grunngivning etter forslagets § 21 andre ledd.

Sjette ledd viderefører någjeldende fjerde ledd med den endringen at det i siste punktum er presisert at saken henvises til ny behandling.

Det vises til punkt 5.5.