8 Økonomiske, administrative og miljømessige konsekvenser av forslagene i proposisjonen

EUs forsterkede produktrammeverk er i tråd med norsk politikk for å fremme en sirkulær økonomi, og et felleseuropeisk regelverk som det er støttet opp om fra norsk side, jf. blant annet Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi fra 2021 og Stortingsmeldingen Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi (Meld. St. 45 (2016–2017)).

Vi har i dag ikke tilstrekkelige lovhjemler for å gjennomføre regelverk som er vedtatt eller som er på forslagsstadiet. Det er derfor nødvendig med ny lovgivning for å kunne sikre overholdelse av våre EØS-rettslige forpliktelser, samt sikre samme høye klima- og miljøstandarder og like konkurransebetingelser for næringslivet i Norge som i resten av Europa.

Lovforslaget gjør det mulig å gjennomføre nye og reviderte rettsakter i norsk rett, se punkt 6.2 om avgrensninger. Disse rettsaktene innebærer krav som produkter må oppfylle for å kunne omsettes på det indre markedet, er forankret i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 om det indre marked og erstatter eller reviderer regelverk som i dag er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Rettsaktene er i kjernen av EØS-avtalens virkeområde og vil i all hovedsak være EØS-relevante.

Dersom det ikke innføres ny lovgivning som gir det nødvendige hjemmelsgrunnlaget for å kunne gjennomføre de nye typene krav i norsk rett, vil vi ikke kunne sørge for at de samme kravene stilles til produkter i Norge som i EU. Den grunnleggende forutsetningen i EØS om felles regler for det indre marked i hele EØS vil undergraves. Det vil svekke EØS-avtalens funksjon og kan innebære brudd på EØS-avtalen. Det kan medføre reaksjoner og vanskeligheter for handelen med EU og norsk næringsliv.

Lovforslaget berører isolert sett ikke andre handelsrettslige forpliktelser enn EØS-avtalen. Rettsaktene loven gir hjemmel til å kunne gjennomføre er vurdert av EU i forbindelse med utarbeidelse av rettsaktene. Gjennomføring i Norge vil skje gjennom norske forskrifter med hjemmel i loven, og rettsaktene det gjelder er i stor utstrekning fullharmoniserte forordninger som må gjennomføres slik de står. Eventuelle spørsmål som måtte oppstå om forholdet til Norges øvrige handelsrettslige forpliktelser vil inngå i vurderingen av hvordan loven skal praktiseres, herunder ved vedtakelse av forskrifter med hjemmel i loven.

Lovforslaget innebærer i seg selv ingen nye plikter eller rettigheter for næringsliv eller privatpersoner, og har ingen økonomiske konsekvenser isolert sett. Gjennomføring av de enkelte rettsaktene i forskrifter, som denne loven vil gi hjemmel for, forventes imidlertid å kunne få økonomiske virkninger.

For næringslivet kan det være økte produksjonskostnader, men samtidig fordelen av økt konkurransekraft på eksportmarkeder. For forbrukerne kan det være at mange produkter kan bli dyrere i innkjøp, men få lengre levetid, bli enklere å reparere og få lavere strømforbruk, og dermed bli billigere i bruk over livsløpet. Felles regelverk vil gjøre det enklere for næringsdrivende som opererer på det indre markedet å dokumentere bærekraftsegenskaper og konkurrere på like vilkår som ellers i EU/EØS, noe som er sentralt for norsk næringsliv. Norsk næringsliv har i flere sammenhenger understreket behovet for rask og effektiv gjennomføring av det forsterkede produktrammeverket i Norge. En overordnet rammelov med tematisk avgrensede fullmakter, vil gjøre det mulig å sikre korrekt, rettidig og effektiv gjennomføring av EØS-regelverket i Norge.

De rettsaktene under økodesigndirektivet om miljøvennlig utforming av apparater som Stortinget bes gi sitt samtykke til gjennom denne proposisjonen, vil forberedes gjennomført på forskriftsnivå i medhold av blant annet dette lovforslaget § 3. De nye eller reviderte rettsaktene innenfor de prioriterte verdikjedene som batteriforordningen, forslaget til emballasjeforordning med videre, forberedes gjennomført i norsk rett på forskriftsnivå i medhold av dette lovforslaget § 4. Konsekvensene av de enkelte rettsaktene utredes på vanlig måte i tråd med utredningsinstruksens krav til utredning og høring med videre som gjøres mens nye og endrede regelverk er under utvikling i EU og ved gjennomføring i norsk rett.

Lovforslaget vil ikke isolert sett innebære noen nevneverdige virkninger for klima og miljø. Lovforslaget gir hjemmel for at Norge kan gjennomføre rettsakter i norsk rett som vil føre til høye klima- og miljøstandarder for prioriterte produkters miljømessige bærekraft på samme vis som i andre EU/EØS-land. Mer enn 90 prosent av tapt biomangfold og press på vannsystemer, samt halvparten av globale klimagassutslipp er knyttet til utvinning og prosessering av naturressurser. EU-kommisjonen anslår at produktdesign kan avgjøre opp til 80 prosent av klima- og miljøpåvirkningen av et produkt gjennom hele produktets livssyklus. De enkelte regelverk som vil bli innført med hjemmel i denne loven vil derfor ha stor betydning for klima- og miljøpåvirkningene fra produkter som produseres eller brukes i Norge.

Dersom det omfattende regelverket for prioriterte verdikjeder ikke gjennomføres i Norge, risikerer vi – i tillegg til å bryte med EØS-rettslige forpliktelser – å opprettholde et nasjonalt marked for produkter med lavere klima- og miljøstandarder som er mindre tilpasset en sirkulær økonomi enn Europa for øvrig. Miljømessige virkninger av de enkelte rettsaktene utredes i forbindelse med den enkelte rettsakt på vanlig måte.

Lovforslaget medfører i seg selv isolert sett heller ingen nevneverdige økte eller nye forvaltningsoppgaver, men de enkelte rettsaktene som gjennomføres i norsk rett på forskriftsnivå vil kunne ha slike konsekvenser, noe som vil måtte utredes i forbindelse med forberedelse av det enkelte regelverk.