7 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget

Til § 20 femte ledd

Bestemmelsen hjemler tildeling av begrenset politimyndighet når militært personell bistår politiet etter § 27 a og etter kystvaktloven § 17 første ledd. Når militært personell bistår på politiets myndighetsområde i situasjoner som potensielt kan medføre bruk av makt, er det en forutsetning at de samtidig tildeles begrenset politimyndighet. Militært personell vil da også være underlagt de samme retningslinjene og begrensningene som gjelder for politiet, jf. politiloven § 6.

Til § 20 åttende ledd

Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd og endres slik at vandelskontroll i forbindelse med tildeling av begrenset politimyndighet for militært personell etter fjerde og femte ledd gjennomføres i form av vandelsvurdering, og ikke ved fremleggelse av uttømmende politiattest, jf. nærmere redegjørelse under punkt 5.6.

Til § 27 a

Formålet med bestemmelsen er å oppfylle kravet i Grunnloven § 101 tredje ledd om lovhjemmel for bruk av militær makt mot innbyggerne. Lovforslaget er en angivelse av yttergrensene for Forsvarets potensielle maktbruk. Hvorvidt militært personell rent faktisk skal bistå innenfor hele rammen av bestemmelsen, reguleres ikke. På grunn av formålet med bestemmelsen er det ikke gitt regler om ulike forhold knyttet til Forsvarets bistand, herunder forutsetning for bistand, ledelse, hvem som beslutter bistand, opplæring og kostnadsdekning. Disse forholdene må reguleres i revidert bistandsinstruks, jf. fjerde ledd om at Kongen gir nærmere bestemmelser.

Første ledd angir i hvilke situasjoner Forsvaret kan bistå politiet i maktutøvelse overfor publikum, jf. annet ledd. Det er samtidig en forutsetning for bruk av makt at militært personell tildeles begrenset politimyndighet, jf. § 20 femte ledd. Utgangspunktet er at politiet skal løse sin egen samfunnsoppgave, og politiet må således vurdere sin egen ressurssituasjon før Forsvaret anmodes om bistand. Det etableres ingen plikt for Forsvaret til å bistå politiet, og lovforslaget endrer ikke på forutsetningen i gjeldende bistandsinstruks § 5 første ledd om at Forsvarets bistand må være forenlig med utførelsen av Forsvarets primære oppgaver.

Bestemmelsen angir tre alternative situasjoner som kan føre til at Forsvaret om nødvendig bistår politiet med makt. Generelt vil bistanden kunne omfatte både materiell og personell, og være av både administrativ og operativ karakter.

Første alternativ er i det alt vesentlige en videreføring av § 13 bokstav b i gjeldende bistandsinstruks. Med anslag av særlig skadevoldende eller omfattende karakter siktes det først og fremst til terroranslag.

Annet alternativ innebærer at militært personell kan bistå ved ettersøking og pågripelse av personer som kan sette menneskers liv og helse eller vesentlige samfunnsinteresser i alvorlig fare. Dagens bistandsinstruks § 13 bokstav a presiserer at «den militære innsatsen skal som hovedregel konsentreres om vakthold, sikring og dekning mens politiet bør foreta den aktive pågripelsen». Lovbestemmelsen er ikke ment å endre dagens rettstilstand, og primært er det fortsatt politiet som bør foreta den aktive pågripelsen. Ettersøkingen vil typisk medføre et behov for personellkrevende gjennomsøkning av store områder der politiets egne ressurser kan bli utilstrekkelige, jf. nærmere redegjørelse under punkt 5.2.4.

Tredje alternativ omhandler ulykker, naturkatastrofer og lignende. Med «lignende» siktes det for eksempel til epidemier eller fjerning av eksplosiver. Forsvarets bistand ved slike hendelser vil normalt ikke innebære noen form for maktbruk. I enkelte helt ekstraordinære tilfeller vil det imidlertid kunne oppstå situasjoner hvor Forsvaret blir anmodet om bistand som kan medføre maktbruk. Bistandsinstruksen § 5 tredje ledd slår fast at «Forsvarets personell skal som hovedregel ikke bli satt til vakt- og sikringsoppdrag som vil innebære kontakt med sivilbefolkningen». Lovbestemmelsen er ikke ment å gjøre endringer i denne regelen.

Formålet med å anmode Forsvaret om bistand i slike situasjoner er å verne menneskers liv og helse, eiendom og for å opprettholde ro og orden. Det vil typisk være å hindre at personer tar seg inn i et farlig område, tvangsevakuering av personer eller forsering av hindringer som kan medføre skade på eiendom. Ved tilløp til kaotiske tilstander i kjølvannet av større katastrofer vil det også kunne oppstå et behov for bistand fra Forsvaret til å opprettholde alminnelig ro og orden, for eksempel for å forhindre plyndring jf. nærmere redegjørelse under punkt 5.2.4. Bestemmelsen omfatter ikke bruk av militær makt ved demonstrasjoner, sivil ulydighet og opptøyer.

Annet ledd hjemler adgangen for militært personell til å bruke makt. Bestemmelsen viser til politiloven § 6 som angir grunnprinsippene for all politimyndighetsutøvelse. Disse prinsippene kommer også til anvendelse ved bistand i medhold av politiloven § 27 a første ledd, kystvaktloven § 17 første ledd og når Forsvaret utøver grenseoppsyn på landegrensen mellom Norge og Russland. På samme måte som politiloven § 6 ikke er en selvstendig hjemmel for politiinngrep, er heller ikke politiloven § 27 a annet ledd en selvstendig hjemmel for inngrep av militært personell. Politiloven § 6 angir prinsipper for valg og bruk av virkemidler, som i ytterste konsekvens vil kunne innebære maktanvendelse under tjenesteutførselen. Maktanvendelse fra militært personell må derfor alltid være forankret i at personellet er tildelt begrenset politimyndighet, jf. § 20 nytt femte ledd.

Tredje ledd regulerer bistand i situasjoner der det ikke er aktuelt med maktbruk fra Forsvarets side, da også slik bistand i spesielle tilfeller kan falle inn under lovskravet i Grunnloven. Bestemmelsen omhandler bistand i form av utstyr. Dersom det er nødvendig, kan også spesialkyndig operatørpersonell fra Forsvaret operere utstyret som er stilt til politiets disposisjon, for eksempel ved en helikopterpilot. Uttrykket «annet» omfatter bl.a. innkvartering og forpleining for polititjenestepersoner i Forsvarets militærleirer. Forsvaret kan yte materiell bistand i enhver situasjon, innenfor hele politiets virkeområde. Bestemmelsen er nærmere redegjort for i punkt 5.4.

Fjerde ledd tydeliggjør at Kongen kan gi nærmere bestemmelser om Forsvarets bistand til politiet, jf. redegjørelsen under punkt 5.1 om forholdet til bistandsinstruksen.

Til ikraftsettingsbestemmelsen

Det må utarbeides instruks til avløsning av gjeldende bistandsinstruks før loven kan settes i kraft.