9 Merknader til lovforslagene

9.1 Lov om vassdrag og grunnvann

Til ny § 35 a

Bestemmelsen inngår i kapitlet om Vernede vassdrag. Kapitteloverskriften endres fra Vernede vassdrag til Vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag.

Bestemmelsen er likelydende med bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskloven § 7 a og lovfester på samme måte den særskilte beskyttelsen som følger av St.prp. nr. 32 (2006–2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag, også når det skal fattes vedtak eller gjennomføres tiltak etter vannressursloven. Plenarvedtaket forutsetter at den særskilte beskyttelsen skal legges til grunn for skjønnsutøvelse i tilknytning til alle former for tiltak eller virksomhet som kan påvirke laksen i disse områdene. Det skal ikke treffes vedtak eller gjennomføres tiltak i strid med Stortingets vedtak om nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassdrag.

Med «legges til grunn» menes at den særskilte beskyttelsen må tas hensyn til av den enkelte tiltakshaver i forbindelse med vurderingen av om tiltaket krever konsesjon, og vil være av betydning for forvaltningen ved konsesjonsavveiningen, ved fastsetting av vilkår og ved vurdering av anmodning om omgjøring. Av stortingsvedtaket fremgår at beskyttelsen gjelder både for nye og eksisterende tiltak.

Bestemmelsen lovfester en allerede etablert praksis. På samme måte som for vernede vassdrag følger det nærmere innholdet i beskyttelsen av hva som ligger i Stortingets til enhver tid gjeldede vedtak.

Det vises til nærmere beskrivelse av beskyttelsens innhold i tilknytning til vassdragstiltak som omfattes av vannressursloven i St.prp. nr. 32 (2006–2007) kapittel 3.7.

Til ny § 43 a:

Paragrafen innfører en aktsomhetsplikt for påvirkning av grunnvann etter mønster av aktsomhetsplikten for påvirkning av vassdrag. Det vises til punkt 4.2 i proposisjonen.

Departementet mener paragrafen i så stor grad som mulig bør utformes på samme måte som den tilsvarende bestemmelsen for vassdrag, jf. vannressursloven § 5. Bestemmelsen regulerer grunnleggende krav til atferd som kan påvirke grunnvann, og det er derfor hensiktsmessig at alle krav til aktsomhet og forvalteransvar ved spørsmål om grunnvannstiltak og påvirkning av grunnvann samles i én paragraf. Aktsomhetsplikt ved grunnvannsboring reguleres av § 46.

Etter første ledd skal enhver opptre aktsomt for å unngå påvirkning av grunnvann til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser. Bestemmelsen er ment å regulere den generelle aktsomhetsplikten for grunnvannstiltak på samme måte som for vassdragstiltak etter § 5 første ledd. Det må tillegges vekt i vurderingen av om aktsomhetsplikten er overholdt om tiltaket ikke krever særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 8 første ledd nr. 1. Om det nærmere innholdet i § 5 første ledd vises det til punkt 4.2.1 i proposisjonen.

Annet leddførste punktum fastsetter at grunnvannstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Det er presisert i annet punktum at plikten bare gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. I vurderingen av om et tiltak er uforholdsmessig, vil de samme momenter være relevante som etter § 5 annet ledd. Det vises til punkt 4.2 i proposisjonen, hvor momentene er gjengitt.

Annet ledd tredje punktum gir vassdragsmyndigheten hjemmel til ved forskrift å fastsette nærmere regler om planlegging, gjennomføring og drift av bestemte typer grunnvannstiltak.

Etter tredje ledd skal grunnvannstiltak fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Bestemmelsen fastsetter en sikkerhetsstandard som er strengere enn det som følger av første og annet ledd. Bestemmelsen får størst betydning for grunnvarmeanlegg som ikke er konsesjonspliktige. Uttrykket med «med rimelighet» innebærer at standarden ikke er absolutt, og at det må foretas en forholdsmessighetsvurdering også etter denne bestemmelsen. I forholdsmessighetsvurderingen vil sentrale momenter være risikoen for skade, skadepotensialet og kostnadene forbundet med å sikre seg mot at skaden inntreffer. Det nærmere innholdet i sikkerhetsstandarden overlates til praksis, men kravene til sikkerhetstiltak kan også bli konkretisert gjennom forskrifter etter § 36.

Til § 45:

Endringene i § 45 gjelder konsesjonsplikten for grunnvannstiltak. Det vises til punkt 4.3 i proposisjonen.

Konsesjonsplikten for grunnvannstiltak følger av paragrafens første ledd første punktum. Konsesjonsplikt utløses dersom grunnvannstiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser. Bestemmelsen er utformet etter mønster av vannressursloven § 8 første ledd, og benytter i hovedsak de samme formuleringene. Begrepene skal forstås på samme måte ved vurderingen av om et grunnvannstiltak er konsesjonspliktig. Om et grunnvannstiltak er konsesjonspliktig beror på en konkret vurdering. Første ledd annet punktum gir saksbehandlingsreglene i §§ 23 til 29 tilsvarende anvendelse ved konsesjonsbehandling av grunnvannstiltak.

Annet ledd åpner for en konsesjonspliktvurdering for vassdragstiltak på samme måte som vannressursloven § 18 for vassdragstiltak. Annet leddførste punktum gir vassdragsmyndigheten hjemmel for i forskrift eller i det enkelte tilfelle å fastsette om et grunnvannstiltak trenger konsesjon etter første ledd. Etter annet punktum gis tiltakshaveren, berørt fagmyndighet eller andre med rettslig interesse, adgang til å kreve en vurdering av om et grunnvannstiltak er konsesjonspliktig. Berørt fagmyndighet og andre med rettslig interesse skal forstås på samme måte som etter § 18.

Annet ledd tredje, fjerde og femte punktum gir nærmere saksbehandlingsregler på samme måte som § 18.

Tredje ledd fastsetter en meldeplikt til vassdragsmyndighetene for grunnvannsuttak over 100 kubikkmeter per døgn. Meldeplikten gjelder uavhengig av om et tiltak er konsesjonspliktig etter første ledd. Et tiltak som er meldepliktig er ikke nødvendigvis konsesjonspliktig, og et tiltak som er konsesjonspliktig utløser ikke på samme måte meldeplikt. Meldeplikten gjelder også for flere grunnvannsuttak som naturlig må sees under ett, hvor det samlede uttaket overstiger 100 kubikkmeter per døgn. Det er bare uttak med virkninger for samme akvifer som utløser meldeplikt. I hvilken grad etablering av flere brønner fremstår som en omgåelse av meldeplikten, vil være relevant ved vurderingen av om uttakene må sees under ett.

Fjerde ledd viderefører grunneiers rett etter dagens § 45 første ledd til konsesjonsfritt å kunne ta ut grunnvann til husholdning og husdyr på eiendommen.

Til §§ 47, 48, 49 første ledd 50 og 52:

Endringene i §§ 47, 48, 49 første ledd, 50 og 52 gjør reguleringen av vassdragstiltak og grunnvannstiltak mest mulig parallell. Det vises til proposisjonen punkt 4.4.

Til § 59:

Endringen etter § 59 medfører at vassdragsmyndigheten kan gi pålegg om retting dersom det konstateres forhold som er i strid med loven eller vedtak i medhold av loven. Vedtak i medhold av loven omfatter også forskrifter. Det vises til proposisjonen punkt 5.

Gjeldende henvisning til §§ 8 og 28 anses unødvendig. Dersom det gis konsesjon vil tiltaket ikke være i strid med loven. På samme måte vil endring av vilkår etter § 28 kunne åpne for forhold slik at de ikke lenger er i strid med loven.

Til § 63 første ledd:

Endringen i § 63 første ledd bokstav b innfører straffansvar for iverksettelse av meldepliktige grunnvannsuttak uten å følge reglene i lovene eller forskrift gitt i medhold av denne loven. Endringen i § 63 første ledd bokstav d hjemler straffansvar som følge av overtredelse av § 43 a tredje ledd på samme måte som vassdragstiltak. Kravene etter tredje ledd må konkretiseres for at straffereaksjon skal være aktuelt. Det vises til proposisjonen punkt 4.4.

Til § 64:

Annet ledd er nytt og lovfester kommunens myndighet til å fatte vedtak om konsesjon (utbyggingstillatelse) etter § 8 første ledd til mindre vannkraftverk (inntil 1 MW installert effekt). Bestemmelsen er en særbestemmelse om myndighetsplassering for denne type anlegg og følger slik sett ikke lovens alminnelige system som legger myndighet til «vassdragsmyndigheten». Hvem som er vassdragsmyndighet for de ulike bestemmelser er ellers fastsatt av Kongen.

Av annet punktum framgår at unntak fra kommunens myndighet bestemmes ved forskrift.

Kommunen må følge reglene om saksbehandling i §§ 23 og 24 og tilrettelegge beslutningsgrunnlaget. Dette innebærer også at reglene om innsigelse i plan- og bygningsloven gjelder så langt de passer, og organer som fylkesmannen gis innsigelsesrett. Kommunen skal foreta den endelige avveiningen av fordeler og ulemper og sette vilkår, jf. §§ 25 og 26. Kommunen kan bruke det skjønnsrommet som finnes innenfor vannressursloven, og må ta nødvendige hensyn til annet relevant lovverk, for eksempel naturmangfoldloven.

Det følger av tredje punktum at kommunen også gis myndighet til å føre tilsyn med at tiltakshaver følger opp vilkårene for tillatelsen under byggefasen. Dette er en naturlig oppgave for kommunen som har kompetanse og tilsynsoppgaver i andre utbyggingssaker. For øvrige krav, for eksempel sikkerhetskrav som følger av damsikkerhetsforskriften og vilkår for drift, ligger tilsynet til den myndighet som normalt fører tilsyn. I forlengelsen av overføring av myndighet til å føre tilsyn i byggefasen for et vannkraftverk gis kommunene også myndighet til å gi pålegg om retting (vannressursloven § 59) og om tvangsmulkt (vannressursloven § 60).

Det framgår av bestemmelsen at også omgjøringsmyndighet etter § 28 skal ligge hos kommunen. Den som har vedtaksmyndighet, bør også ha myndighet til å omgjøre eget vedtak. Det samme gjelder for adgangen til å forlenge byggefrister etter § 27. Omgjøringsadgangen og adgangen til å forlenge byggefrister gjelder utbyggingstillatelser som kommunen selv har truffet, det vil si vedtak fattet etter at lovendringen har trådt i kraft.

Annet ledd blir nytt tredje ledd. Bestemmelsen videreføres, men tilføyes et nytt første punktum som gjør det klart at departementet skal være klageinstans for de vedtak som er truffet av kommunen etter annet ledd.

Tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Bestemmelsen videreføres, men tilføyes et nytt annet punktum som gjør det klart at Kongens instruksjonsmyndighet ikke gjelder i enkeltsaker om konsesjon til vannkraftverk på inntil 1 MW som gis av kommunen.

De foreslåtte endringene i loven her gjelder ikke for tiltak som er kunngjort og sendt på offentlig høring før endringslovens ikrafttredelse.

9.2 Lov om jord

Til § 2:

Jordlova § 2 tredje ledd slår fast at bestemmelsene i jordlova § 9 om omdisponering og § 12 om deling ikke gjelder for tiltak med konsesjon etter energiloven § 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Anlegg som er under konsesjonsgrensen fastsatt i medhold av unntaksregelen i energiloven § 3-1 annet ledd er ikke omfattet av unntaket i jordlova. Unntaket omfatter heller ikke anlegg med områdekonsesjon etter energiloven § 3-2.

Med tiltak med konsesjon skal forstås ikke bare det tiltaket eller den virkningen som utløser konsesjonsplikten, men alt som omfattes av konsesjonen etter de respektive lovene, herunder permanente og midlertidige hjelpeanlegg.

9.3 Ikrafttredelses og overgangsreglene

I lovforslagets del III er det gitt regler om ikrafttredelse og overgangsregler.

Nr. 1 fastsetter at loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.

Nr. 2 slår fast at endringsloven ikke gjelder for grunnvannstiltak som er påbegynt før lovens ikrafttredelse og for tiltak som er behandlet etter jordlova §§ 9 og 12 før lovens ikrafttredelse. Vurderingen av om et tiltak er å anse som påbegynt, må avgjøres etter en konkret vurdering.