5 Byformanalyse og byutvikling
5.1 Operahusets mulighet for eksponering og tilgjengelighet
Kapitlet bygger for en del på godkjent konsekvensutredning vedrørende nytt operabygg i Oslo, datert 24. november 1994, med underliggende byformanalyse datert 10. oktober 1994.
5.1.1 Operahusets eksponering i bybildet
Åsene omkring den tette bebyggelsen i Oslo danner et karakteristisk amfi, den såkalte Oslogryta, som skråner ned mot fjorden. Sentralt i bunnen av dette landskapsrommet løper ”Akersryggen” fra Gamle Aker kirke og ned mot Akershus festning og Akershusneset, som igjen deler fjordbassenget i to viker, Bjørvika og Pipervika. De tre foreslåtte lokaliseringsområdene, Bjørvika, Vestbanen og Folketeaterkvartalet, ligger henholdsvis i hver sin vik og langs ”Akersryggen”.
Tomtealternativet i Bjørvika ligger i møtet mellom den klart definerte Kvadraturen og det området som er dannet gjennom senere utfyllinger i havnebassenget. Tomten ligger på utfyllingsflaten. Den er terrengmessig åpen med mulighet for kontakt med og eksponering mot fjorden. Området inngår i en større landskapssammenheng, innrammet av Ekebergåsen og Akershusneset.
Vestbanetomten er plassert i Pipervika med eksponering mot Rådhusplassen og fjorden. Et eventuelt operahus vil være ett av flere større bygningselementer i Pipervika, der Rådhuset utgjør fokus.
Folketeaterkvartalet er lite eksponert i en overordnet landskapssammenheng.
Både Bjørvikaområdet og Vestbanen ligger på grensen av den klart definerte bystrukturen, i betydningen den tette byen eller bykjernen. Folketeaterkvartalet er derimot integrert i bystrukturen. Bjørvika og Vestbanetomten ligger i utkanten av Kvadraturen som er det historiske sentrum og opprinnelige tyngdepunkt i Christian IVs by fra 1600-tallet. Dagens sentrumsstruktur har imidlertid utviklet nye tyngdepunkter i utkanten av sentrum, med sentere på Aker brygge og Vaterland. Samtidig opplever Kvadraturen en fragmentering og delvis avvitalisering. Bjørvika er i dag i utkanten både av Kvadraturen og det nye tyngdepunktet i øst, mens Vestbanen ligger midt i det nye tyngdepunktet i vest. Her har det skjedd en vektforskyvning fra Karl Johans gate og Kvadraturen med en dreining ned mot Aker brygge, der aksen fra Nationaltheatret mot Aker brygge har fått økt betydning. Karakteristisk for valg av Bjørvika som lokaliseringsalternativ er at operahuset vil gå inn som del av et større byutviklingsprosjekt. Operahuset vil kunne tilføre denne del av byen kvaliteter og verdier, samtidig som byutviklingen kan gi operahuset flere frihetsgrader når det gjelder utforming enn ved innpassing i et allerede utbygd område. Folketeaterkvartalet ligger i tilknytning til byens viktigste østlige akse, Torggaten. Sammen med de gamle innfartsårene Møllergaten og Storgaten danner dette området senterstrukturen i sentrums østre randsone.
5.1.2 Monumentalitet
Muligheten for å tilføre operabygget en symbolverdi er nært knyttet til muligheten for å uttrykke monumentalitet. Skal en bygning uttrykke monumentalitet, vil det generelt være avhengig av at
bygningen ytre sett er bærer av en kollektiv symbolverdi
bygningen får sitt særpreg gjennom sin arkitektoniske utforming, og ved at den skiller seg fra omgivelsene.
De tre alternative lokaliseringsområdene har ulike muligheter og begrensninger i forhold til å kunne oppta, eksponere og uttrykke monumentalitet. Den landskapsmessige situasjonen og områdenes overordnede plassering i bystrukturen definerer rammebetingelser både når det gjelder mulighet for eksponering, og når det gjelder de sosiale og kulturelle sammenhengene en opera skal inngå i. Samtidig bestemmer den eksisterende eller planlagte lokale bymessige situasjonen hvordan et nytt monumentalbygg kan innpasses i eller etablere nye arkitektoniske eller byromsmessige sammenhenger.
Figur 5.1 Kart over Oslo med lokaliseringsalternativer markert
Kilde: Eiendomsrett: Plan- og bygningsetaten
Folketeaterkvartalet
En opera i Folketeaterkvartalet vil være mindre synlig i forhold til den overordnede bystrukturen enn en lokalisering i Bjørvika og på Vestbanen. For kulturinstitusjonen i Folketeaterbygningen kan dette forholdet til bystrukturen betraktes som en analogi til katedralens beliggenhet i middelalderbyen. Den ligger integrert i bystrukturen, ikke eksponert i forhold til overordnede siktlinjer, men med monumentalitet i kraft av sin dimensjon og i forhold til viktige tilstøtende byrom.
Folketeaterbygningens plassering på Youngstorget uttrykker monumentalitet i sitt lokale byområde. Youngstorget er i seg selv en symbolmettet offentlig plass, og er tyngdepunktet i den viktige plassromrekkefølgen fra Stortorget til Ankertorget langs Torggaten.
Området rundt Folketeaterbygningen vil ved ferdigstillelse av nybygget i Tukthuskvartelet fremstå bygningsmessig som relativt stabilt. Det vil si at formgiving av et nytt operabygg i alt vesentlig kan gjøres med utgangspunkt i en eksisterende arkitektonisk sammenheng.
Bjørvika
Situasjonen i Bjørvika og i Pipervika har mange likhetstrekk. En opera i Bjørvika vil på flere måter kunne fremstå som en pendant til Rådhuset i Pipervika. Tomten har stort potensial i forhold til en mer overordnet eksponering, idet et operabygg vil kunne fremstå som et frittstående og selvstendig monument så vel fra sjøsiden som fra innfarten fra nord og sør. Den såkalte ”Vaterlands skyline” setter imidlertid enkelte begrensninger i forhold til områdets fjernvirkning. Tomten gir også mulighet for å knytte seg til en større landskapsmessig sammenheng mellom Akershus festning i vest og ruinparken ved Sørenga og Ekebergskråningen i øst. Lokaliseringsalternativet i Bjørvika er det eneste alternativet som vil få vesentlig betydning for opplevelsen av fremtidig bystruktur og bylandskap på et overordnet nivå. Et operabygg i Bjørvika innfører nye forutsetninger for områdets videre vekst og påvirker siktlinjer og opplevelsen av landskapsrommet. Lokaliseringen gir relativt stor arkitektonisk frihet, og er det lokaliseringsalternativ som har det største potensialet for å eksponere bygget som en frittliggende monumental bygning.
Rent utbyggingsmessig er situasjonen i Bjørvika foreløpig uavklart. Operautforming må her forutsettes å skje uten presis kunnskap om den nye arkitektoniske sammenheng som operaen vil bli liggende i, dersom operaen bygges før ferdigstillelsen av øvrige byutvikling i Bjørvika og Bispevika.
Vestbanen
Vestbanetomten har en bymessig innramming som innbyr til monumentalitet. Det storslåtte arkitektoniske naboskapet gjør at området vil kunne tåle et monumentalbygg uten at de eksisterende monumentene som Akershus festning og Rådhuset nedgraderes. Et unntak her er Vestbanebygningene, som vil være utsatt i forhold til plassering av større bygningsvolumer nær inntil. Rådhusplassen vil, med sin strenge orden omkranset av tunge bygnings- og landskapselementer, kunne virke samlende for bebyggelsen i området.
De fredede stasjonsbygningene medfører enkelte begrensninger av operahusets muligheter for å fremstå som et frittstående og selvstendig monument. Graden av selvstendig eksponering vil imidlertid avhenge av byggets arkitektoniske uttrykk i forhold til den helhetlige bygningsmessige sammenheng nybygget inngår i, og av den arkitektoniske tilnærmingen til Vestbanebygningene. Vikas ”skyline” gir begrensninger knyttet til fjernvirkningen av et operabygg.
5.1.3 Tilgjengelighet
Geografisk ligger alle tre lokaliseringsalternativene i likeverdig avstand fra Oslos bysentrum. Krysset mellom Nedre Slottsgate og Tollbugaten befinner seg tilnærmelsesvis like langt fra alle de tre tomtealternativene. I forhold til tilgjengelighet fra offentlige kommunikasjonsmidler, både lokale og regionale, er også alle tre alternativene på det nærmeste likeverdige. Både Bjørvika, Vestbanen og Folketeaterkvartalet må sies å ligge i akseptabel gangavstand både fra kollektivknutepunkter og fra sentrum. Biltilgjengeligheten er god for alle alternativene. Bjørvika og Vestbanetomten kommer imidlertid best ut når det gjelder orienterbarhet for bilbesøkende. Bjørvika er den lokalisering det vil være lettest å finne frem til dersom man kommer via hovedveisystemet. Forskjellen mellom Bjørvika og Vestbanen vil imidlertid være minimal. Folketeaterkvartalet kommer dårligst ut.
Det er i dag parkeringshusdekning i akseptabel gangavstand fra alle tre alternativer.
5.2 Vurdering av operahusets virkninger for byutviklingen
Lokaliseringsområdenes karakter og identitet virker inn på hvilken rolle og posisjon en operabygning vil kunne få i forhold til sine omgivelser. Samtidig vil operaen kunne påvirke identitet og status til den sentrumsdelen den integreres i, først og fremst fordi et operahus i seg selv har stor nasjonal betydning, men også gjennom den effekt et bygg med høy arkitektonisk status og bruksverdi tilfører området. I hvor stor grad et operahus har en slik innvirkning, kan være vanskelig å fastslå med stor grad av sikkerhet. Det avhenger av flere faktorer, blant annet hvilken sosial, visuell og bruksmessig status området allerede har, og graden av eksponering og tilgjengelighet til et nytt operabygg. Publikumstilstrømningen til en opera antas i utgangspunktet å ha relativt liten effekt på handel og næringsliv i tilstøtende områder, kanskje bortsett fra for serveringssteder og eventuell hotelldrift. Et operahus kan få større effekt dersom det utformes og plasseres slik at bygget og dets nærområde/forplass blir en attraksjon i seg selv.
I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble denne tematikken behandlet med vinklingen ”Opera som ’lokomotiv’ for byutvikling”. I debatten om lokalisering av et nytt operahus er det hevdet at Den Norske Operas virksomhet vil ha en ”lokomotiveffekt” i byutviklingen. Det betyr i så fall at bygget lokaliseres til et område der utbygging vil gi maksimalt gunstige ringvirkninger for områdets utvikling. Et nedslitt område eller et område som er under oppbygging trenger vitalisering eller foregangsprosjekter som gjennom stor og viktig, gjerne offentlig, satsing skaper aktivitet og ringvirkninger. Et eksempel på dette er Pompidou-sentret i Paris, som med sin store virksomhet har skapt aktivitet, utvikling og vitalisering i en tidligere forslummet bydel.
I omtalen av lokale ringvirkninger og muligheter for synergieffekter i konsekvensutredningen av november 1994 sier Statsbygg blant annet:
”Operavirksomhetens betydning for næringsutvikling vil være avhengig av dagens funksjoner og framtidig utvikling av omkringliggende områder. Tiltaket kan forventes å medføre større ringvirkninger dersom det virker sammen med en sterk senterstruktur, i kombinasjon med andre attraksjoner/aktiviteter, eller i tilknytning til attraktive rekreasjonsarealer.”
Operahuset har i seg selv et begrenset aktivitetskapende potensial. Erfaringene med opera i Folketeaterkvartalet understøtter dette. Det er skapt lite liv i strøket rundt bygningen som følge av Den Norske Operas lokalisering. Opprusting av dagens operalokaler vil heller ikke automatisk bety en endring av dette.
Skal ”lokomotiveffekten” oppnås, må strøket rundt ha en bymessig struktur som inneholder andre tilbud. Det må også suppleres med vesentlige offentlige investeringer i det omkringliggende området, ikke bare i infrastruktur, men også i bygg og funksjoner. Det er lite sannsynlig at nasjonaloperaens virksomhet i seg selv vil fungere som et ”lokomotiv” i byutviklingen, i betydningen at den genererer ny lokal virksomhet. På denne bakgrunn kan det være betenkelig å velge lokalisering primært ut fra ønsket om at operahuset skal ha en ”lokomotiveffekt”.
Folketeaterkvartalet inngår i et byområde som er under endring og oppgradering. I tillegg til en satsing på Torggaten som østbyens kulturakse, investeres det betydelig i rehabilitering og nybygg i området, der også det offentlige har vært en vesentlig bidragsyter gjennom rehabilitering av Youngstorget og Youngstorgets basarer. En ny opera i Folketeaterkvartalet vil kunne forsterke en positiv utvikling gjennom synliggjøring av et vesentlig statlig engasjement i østbyen. Det er i motsatt fall et åpent spørsmål hvilken betydning en eventuell utflytting av operaen vil ha for den fremtidige utviklingen av området.
Skal et operabygg i Bjørvika bidra positivt til stedsutvikling og styrking av områdets identitet, forutsetter dette en helhetlig og langsiktig byutvikling for hele Bjørvika/Bispevika-området. En viktig kulturinstitusjon som et operabygg kan bli et offentlig incitament for oppgradering av området, men vil ikke være tilstrekkelig i seg selv. Områdets fremtidige status er avhengig av en rekke andre tiltak. Særlig vil omlegging av E 18 og trafikksystemet i området være avgjørende. Dertil vil bredden og mengden i ulike byfunksjoner og rekreative arealer som legges til området, være av stor betydning.
Vestbanen ligger sentralt i et veletablert område med klart definert identitet. Området er en del av byens sentrale kultur- og underholdningsområde med nærhet til Konserthuset, Nationaltheatret, Nasjonalgalleriet og Det Norske Teatret.
Siden alle tre lokaliseringsalternativene er svært sentrale i forhold til sentrumsområdet vil valg av lokalisering trolig ha liten effekt på handelen på hvert enkelt sted. Operaens betydning for sentrumshandelen eller handel i området rundt en opera er også isolert sett svært liten. I et videre perspektiv kan en opera imidlertid ses som ledd i en satsing på økonomisk aktivitet i andre sektorer som for eksempel uteliv og reiseliv. Internasjonale eksempler viser at det er en sammenheng mellom operahusets symbolske og arkitektoniske attraksjonsverdi og turisttilstrømming.
Effekten på eiendomsverdiene kan slå noe forskjellig ut for de tre lokaliseringsalternativene. Den vil trolig være størst i Bjørvika blant annet fordi en opera her vil være svært godt synlig, slik at den visuelle effekten på omgivelsene vil være høy. Dagens eiendomsverdier er svært lave tatt i betraktning områdets nærhet til sentrum. Den viktigste faktoren for eiendomsverdiene vil imidlertid ikke være en opera, men at hovedveisystemet legges om. Effekten på eiendomsmarkedet rundt Folketeaterkvartalet er mer usikker. Området er generelt i ferd med å bli oppgradert. Dersom en ny opera her kan inngå i en samlet strategi for området, vil en opera virke positivt. Isolert sett har operaen pr i dag ikke vist seg å influere på eiendomsverdiene i området. På Vestbanen er det også grunn til å anta at effekten vil være liten, fordi området allerede har høy status og eiendomsverdiene allerede er på topp i markedet.