6 Folketeaterkvartalet

6.1 Innledning

Den Norske Opera holder i dag til i Folketeaterkvartalet, med inngang fra Folketeaterpassasjen, som går sentralt gjennom kvartalet mellom Youngstorget og Storgaten. Folketeaterkvartalet ligger sentralt i sentrums østre randsone. Kvartalet omsluttes av Storgaten i sørøst, Youngs gate i nordøst, Pløens gate i sørvest og Youngstorget mot nordvest. Folketeaterbygningen har hovedfasade ut mot Youngstorget.

Folketeaterkvartalet inngår i et sammensatt byområde, både når det gjelder funksjoner og arkitektonisk kontekst. Kvartalet inngikk opprinnelig i en større sammenheng av leiegårdskvartaler, bygget ut etter en kvartalsregulering fra 1852 for området rundt Youngstorget mellom de gamle veifarene som i dag er Storgaten og Møllergaten. Senere bymodernisering og bygging av større infrastrukturtiltak som Ring 1, har endret kvartalets kontekst i forhold til det tidspunkt da Folketeateret stod ferdig i 1935. Den pågående utbygging av Tukthuskvartalet vil forsterke denne transformasjonen ytterligere. Folketeaterbygningen fremstår som en monumental og sentral bygning i bygningsrekken rundt Youngstorget.

Folketeaterkvartalet består i tillegg til selve Folketeaterbygningen i alt vesentlig av murgårdsbebyggelse fra 1837 til 1915. I Youngs gate 2 er det bevart et pakkhus fra de gamle basarhallene, oppført i 1862.

Utover lokalene til Den Norske Opera er bruksfunksjonen i Folketeaterkvartalets bebyggelse og tilstøtende kvartaler i hovedsak forretninger, serveringssteder og kontorer. Enkelte av bygningene rundt Youngstorget rommer hovedkvarter for ulike politiske partier og fagbevegelsen. Selve Youngstorget er nylig rustet opp.

Folketeaterbygningen er et 12-etasjes avtrappet høyhus, som ble oppført etter arkitektkonkurranse i 1926. Teatersalen stod ferdig som kinosal i 1935, og ble brukt som kino frem til 1952 da Folketeateret flyttet inn. Den Norske Opera overtok teateret i 1959 og holder til der i dag.

Folketeaterbygningen er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide. Arkitektenes fasadetegning viste opprinnelig en nyklassisistisk løsning, som imidlertid endret seg vesentlig før bygget stod ferdig. Resultatet ble en blanding av nyklassisisme, art deco og funksjonalisme. Selve fasaden består av håndbanket teglsten, men i første og andre etasje er den kledt med norsk marmor og med vindusomramninger i bronse. Vinduer oppover i etasjene ble i 1980 erstattet med sprosseløse vinduer.

Folkteaterkvartalet ble utredet i konsekvensutredningen (Statsbygg, november 1994) som det ene av tre lokaliseringsalternativer. Følgende premisser ble lagt til grunn i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus:

“I lokaliseringsalternativet i Folketeaterkvartalet er det tatt utgangspunkt i eksisterende situasjon og via skisseprosjekter prøvet ut hvor stor del av romprogrammet som kan innpasses i kvartalet. Fordi det er lagt inn som forutsetning for lokalisering i Folketeaterkvartalet at kostnaden ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg, må lokalisering av sal, scene og publikumsområder opprettholdes som i dag. Dersom denne forutsetningen faller, er alternativet å betrakte som et nybyggalternativ på en trang og kostbar tomt.

Dersom staten skal investere i en opera i Folketeaterkvartalet, må det forutsettes at staten skal eie bygningsmassen på samme måte som ved andre statlige byggeprosjekter.

En vesentlig forutsetning for fortsatt lokalisering av opera i Folketeaterkvartalet må være at operahuset får en standard som kan tilfredsstille drift og publikumsbehov i en moderne opera.”

Det presenterte minimumsalternativet i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble vurdert slik:

“Minimumsalternativet kan ikke sies å representere en standard som tilfredsstiller drift og publikumsbehov i en moderne opera.”

I Innst S nr 225 (1997-98) uttaler komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet:

”Flertallet har merket seg de forutsetninger som er lagt inn for lokalisering i Folketeaterkvartalet, nemlig at kostnaden ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg, at staten skal eie bygningsmassen som i andre statlige byggeprosjekter, og at en fortsatt lokalisering i Folketeaterkvartalet må være at operahuset får en standard som kan tilfredsstille drift og publikumsbehov i en moderne opera. Etter flertallets oppfatning har dette vært nødvendige forutsetninger som må oppfylles for at dette alternativet skal være aktuelt.

Flertallet viser videre til gjennomgangen av de ulike sider av Folketeateralternativet i proposisjonen, herunder også de prosjekter Folketeaterbygningen AS har lagt fram, samt den vurdering departementet har lagt til grunn for sin konklusjon. I denne sammenheng har flertallet særlig merket seg at forholdene for ­operadrift og dermed mulighetene for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling vil bli dårligere i Folketeaterkvartalet enn i et nytt bygg. I tillegg har det vært lagt vekt på mulige komplikasjoner ved eiendomserverv, den generelle usikkerhet hva angår kostnader og framdrift ved rehabiliteringsprosjekter. Konsekvensene for Operaen av driftsstansen under ombyggingen og de betydelige merkostnader som vil følge med alternativ drift er også nevnt som forsterkende faktorer.

Flertallet er enig i departementets vurdering og vil understreke at kunstneriske og kulturelle hensyn også må veie tyngst i vurderingen av dette lokaliseringsalternativ.”

Kilde: Eiendomsrett: Plan- og bygningsetaten

6.2 Folketeaterkvartalet som mulig lokaliseringsalternativ for et nytt operahus

Lokalisering av et operahus til Folketeaterkvartalet innebærer at det bygges med utgangspunkt i nåværende lokaler, innenfor eksisterende kvartal. Det er kort gangavstand til Folketeaterkvartalet fra T-banestasjonen ved Jernbanetorget og fra Oslo S. I Storgaten er det stoppested for bytrikker og en rekke av Oslo Sporveiers og Stor-Oslo lokaltrafikks bussruter. Mot sentrum er det god tilgjengelighet for fotgjengere via et gågatenett. Folketeaterkvartalet ligger nært opp til hovedveisystemet, representert ved Ring 1. Det er parkeringsplasser og flere parkeringshus i gangavstand til Folketeaterkvartalet.

6.2.1 Mulige alternativer

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det presentert to skisseprosjekter, hovedalternativet og minimumsalternativet, som var utarbeidet av 4B Arkitekter AS for Statsbygg.

Minimumsalternativet tilfredsstiller ikke intensjonene om et nytt operahus, og er ikke bearbeidet videre. Det mer omfattende alternativ, hovedalternativet, med romprogrammet innpasset med unntak av 4 500 m2 brutto verkstedarealer, som ble forutsatt lokalisert utenfor Folketeaterkvartalet, er bearbeidet videre. Av andre alternativer som ble omtalt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, har departementet arbeidet videre med et forslag fra Folketeaterbygningen AS, som tok utgangspunkt i full innpassing av et tidligere forslag til romprogram fra Den Norske Opera av 1991. Folketeaterkvartalets muligheter og begrensninger i forhold til å få innpasset hele det reviderte romprogrammet pr januar 1999 har vært gjennomgått i samråd med representanter for Folketeaterbygningen AS, Den Norske Opera og Statsbygg, med sikte på å komme frem til en størst mulig grad av felles forståelse av dette spørsmålet.

Dersom Folketeaterkvartalet skulle bli valgt som lokalisering av operahuset, ville det være naturlig å starte med en arkitektkonkurranse om oppgaven, på samme måte som ved de andre lokaliseringsalternativene. De foreliggende prosjektskisser (“Hovedalternativet” av 4B Arkitekter AS og arkitekt Bjørn Glomsrøds utkast for Folketeaterbygningen AS) betraktes derfor i denne sammenheng som utredninger i forhold til å innpasse romprogrammet for nytt operahus pr januar 1999. Ved å kombinere elementer fra begge de foreliggende prosjekter kan svakheter ved hvert av dem elimineres så langt det er mulig ved videre planlegging av en ny opera i Folketeaterkvartalet.

Ved lokalisering til Folketeaterkvartalet er visse strukturelle rammer gitt. Gjennomgåelsen av de foreliggende prosjektskisser fra henholdsvis 4B Arkitekter AS og arkitekt Glomsrød viser begrensninger og muligheter innenfor de gitte rammene som er kvartalets utstrekning og hovedstruktur.

Det er mulig å innpasse romprogrammet pr januar 1999 nesten i sin helhet, med unntak av størrelsen på scenearealene og salen, som er programmert til 1 400 plasser. Det forutsettes at en økning av byggehøyden i forhold til eksisterende bygg på enkelte steder i Pløens gate og Youngs gate vil bli akseptert av reguleringsmyndighetene.

Hovedstruktur

Kvartalet er tilnærmet kvadratisk med en grunnflate på ca 12 000 m2. Folketeaterpassasjen deler kvartalet i to atskilte deler på første og andre etasjes plan. Todelingen av arealene i 1. og 2. etasje medfører at intern kommunikasjon og transport mellom de to sidene må skje ved bruk av trapper og heiser ned til kjeller eller opp til 3. etasje for å krysse Folketeaterpassasjen. Fra 3. etasje er det sammenhengende flater. Den kvadratiske formen med sal og scene i midten gir korte gang- og transportavstander fra de ulike funksjonene til sceneområdet. Mulighetene for å lokalisere verksteder og prøvesaler på den beste måten er imidlertid begrenset i forhold til et frittliggende nybygg.

Hovedscene og sal

Salens grunnflate er gitt fordi sideveggene er bærende. Romprogrammet for nytt operahus, jf 4.2, forutsetter plass til 1 400 personer i salen. Etter Statsbyggs vurderinger av salens geometri og mulige akustiske utforming er det ikke forsvarlig å innpasse flere enn ca 1 000 sitteplasser. Folketeaterbygningen AS har beregnet at det med tre balkongrekker vil bli plass til 1 200 tilskuere med tilfredsstillende akustikk ifølge akustisk rådgiver.

Hovedscenen beholder sin ytterbegrensning. Side- og bakscenearealet kan utvides i bredde og dybde og økes i forhold til dagens areal, men uten at det etter Statsbyggs mening er mulig å tilfredsstille romprogrammet fullt ut. Folketeaterbygningen AS mener at dette lar seg løse ved å inkludere deler av Storgaten 17 og/eller 19.

Hovedscenen ligger i 4. etasje. Dette gir noe mer tungvinte transportforhold for kulisser til og fra eksterne lager enn om hovedscenen ligger på bakkeplan.

Folketeaterbygningen AS’ skissealternativ utgjorde inntil 39 000 m2 brutto (36 000 + ev 3 000) og er basert på Den Norske Operas tidligere romprogram fra 1991 på ca 36 000 m2 brutto.

Hovedalternativet i Folketeaterkvartalet

Hovedalternativet i Folketeaterkvartalet er basert på det alternativ som ble fremlagt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus. Programarealet er redusert med 1 000 m2, tilsvarende reduksjonen for nybyggalternativene i Bjørvika og på Vestbanetomten. Statsbygg anslår brutto/nettofaktoren til 1,66 som vil gi et bruttoareal på ca 35 000 m, hvorav 4 000 m verksteder er plassert utenfor Folketeaterkvartalet.

Full innpassing av romprogrammet

I tillegg til hovedalternativet er også vurdert et alternativ med hele romprogrammet, inkludert verkstedsfunksjonene, innpasset i Folketeaterkvartalet. Det er tatt utgangspunkt i foran nevnte forslag fra Folketeaterbygningen AS fra mai 1996. Forslaget er justert slik at det skal være mest mulig sammenlignbart med nybyggalternativene i Bjørvika og på Vestbanen. Publikumsarealene er lagt mot Youngs gate sammen med andre deler av romprogrammet.

Det er tatt utgangspunkt i samme romprogram som for nybyggalternativene, men med fradrag av 500 m for mindre sal, orkestergrav og hovedscene. Nettoarealet blir således 21 400 m. På grunn av at en del av eksisterende bygg beholdes, og at det ligger bindinger i kvartalet, vurderer Statsbygg brutto/nettofaktoren å bli 1,70, som er noe høyere enn for et nybygg. Dette gir et bruttoareal på 36 400 m, som fordeler seg på 10 400 m ombygging av eksisterende lokaler og 26 000 m nybygg.

6.2.2 Eiendomsforhold og eiendomserverv

Kulturdepartementet legger til grunn at staten bør bli eier av de bygninger og eiendommer som inngår i Den Norske Operas plassbehov ved eventuell investering i Folketeaterkvartalet. Kvartalet består foruten Folketeaterbygningen av en rekke eldre bygårder med ulike eiere. For å bygge ut i Folketeaterkvartalet vil det være nødvendig å erverve flere av disse bygårdene.

Folketeaterbygningen

Folketeaterbygningen eies av Folketeaterbygningen AS, tidligere Andelsselskapet Folketeaterbygningen. Oslo kommune eier ca 97 pst av aksjekapitalen, jf nedenfor. Resterende aksjekapital eies av private organisasjoner tilknyttet Arbeiderpartiet og fagbevegelsen.

Vedtektene for Andelsselskapet Folketeaterbygningen la ”den øverste ledelse av selskapets anliggender” til representantskapet, hvor Oslo formannskap valgte 9 av 21 medlemmer. Representantskapet valgte et styre på 5 medlemmer.

Andelsselskapets generalforsamling besto av samtlige andelseiere, og her hadde Oslo kommune bare en representant. Vedtektsendringer og forslag om selskapets oppløsning skulle behandles av generalforsamlingen og eventuelt vedtas med 2/3 flertall. For å bli gyldige, skulle beslutningene imidlertid approberes av Oslo kommunes formannskap. Ved oppløsning skulle mulig overskudd etter at kreditorene var dekket, tilfalle et kunstnerisk formål etter formannskapets bestemmelse.

Ved høyesterettsdom av 17. april 1997 i sak mellom Andelsselskapet Folketeaterbygningen og Oslo kommune, ble det fastslått at det tidligere andelsselskapet er å anse som et aksjeselskap underlagt aksjelovens bestemmelser.

Det ble vedtatt nye vedtekter for Folketeaterbygningen AS på generalforsamling 19. juni 1997. Oslo kommune har imidlertid ikke godkjent vedtektene for Folketeaterbygningen AS. Selskapet har derfor innledet sak mot Oslo kommune vedrørende dette spørsmål.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble det forutsatt at staten ikke skal betale vederlag for overtakelse av de lokaler som Den Norske Opera disponerer i bygningen i dag.

Oslo kommune, som den dominerende eier av aksjekapitalen, har imidlertid nå ved byrådet klargjort at man ikke er innforstått med denne premiss. I brev til Kulturdepartementet fra byrådet av 17. desember 1998 (jf vedlegg 3) sies det:

”Byrådet kan ikke se at det er noe til hinder for at kommunens aksjepost selges til staten dersom operaen blir i bygningen. Et eventuelt tilbud fra staten vil imidlertid bli vurdert på forretningsmessig grunnlag.”

Kulturdepartementet har i brev av 15. februar 1999 til Folketeaterbygningen AS bedt om selskapets standpunkt til spørsmålet om vederlagsfri overdragelse av de lokaler Den Norske Opera nå disponerer fra Folketeaterbygningen AS til staten.

I brev av 10. mars 1999 svarer Folketeaterbygningen AS:

“Vi viser til Deres brev av 15. februar 1999 hvor departementet ber om Folketeaterbygningens standpunkt til spørsmålet om vederlagsfri overdragelse av de lokaler Den Norske Opera nå disponerer.

Dette spørsmål er noe eierne gjennom generalforsamling i selskapet må ta standpunkt til. Men det har nok formodningen mot seg at det ligger til rette for noen vederlagsfri overdragelse til staten.”

Etter dette er det klargjort at den forutsetning som lå i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ikke holder. Det legges nå til grunn at det skal betales vederlag for de 16 200 m2 som Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag. Det er imidlertid ikke foretatt noen beregning av hva ervervskostnaden vil kunne utgjøre.

Øvrige eiendommer i Folketeaterkvartalet

Det er ikke tatt kontakt med øvrige eiere. Ervervskostnadene er kun anslått med sikte på å gi et realistisk sammenligningsgrunnlag mellom de ulike lokaliseringsalternativene.

Kulturdepartementet har innhentet en juridisk vurdering som drøfter hvorvidt staten kan ekspropriere eiendommene i Folketeaterkvartalet. Vurderingen konkluderer med at Oreigningsloven av 23.10.59 § 2 nr 34 gir hjemmel for ekspropriasjon.

6.2.3 Reguleringsmessige forhold

De byplanmessige forhold i Folketeaterkvartalet er i hovedsak klare. Det er forutsatt opparbeiding av forplass, noe opprusting av operapassasjen og fortau rundt hele kvartalet.

Det er forutsatt at det vil kreves ny reguleringsplan dersom operahuset lokaliseres til Folketeaterkvartalet. I brev av 8. desember 1998 fra Plan- og bygningsetaten, vedlagt brev av 17. desember 1998 fra Oslo kommune ved byrådet til Kulturdepartementet (jf vedlegg 3) anslås

”minimum behandlingstid for reguleringsplan og byggesak for 12 - 18 måneder, dersom disse behandles parallelt. Dette forutsetter at arkitektkonkurransen i det vesentlige er avklarende for reguleringen, og at prosjektering og byggesak bearbeides samtidig som reguleringen ferdigbehandles.”

En slik fremdrift forutsetter også at det ikke stilles krav om ny konsekvensutredning. Miljøverndepartementet har vurdert dette spørsmålet. Ifølge brev av 12. november 1998 til Statsbygg fra Miljøverndepartementet kan det normalt ikke stilles krav om ny konsekvensutredning, med mindre det lanseres nye og selvstendige alternativer, jf vedlegg 6.

Plan- og bygningsetaten legger vekt på at publikums hovedinngang bør være mot Youngstorget, men denne må ikke nødvendigvis gå via Folketeaterpassasjen, som nå. Forlengelsen av Calmeyersgate frem til Youngs gate gir ny tilknytning til indre ringvei (Ring 1) med innkjørsel fra vest og utkjørsel østover. Plan- og bygningsetaten ønsker tungtrafikken fra Operaen fortest mulig ut på Ring 1, med minst mulig belastning mot Youngstorget.

Det foreligger ingen nye reguleringsmessige vurderinger fra Plan- og bygningsetatens side når det gjelder byggehøyder. Dette forhold må avklares ved ny reguleringsplan.

Plan- og bygningsetaten har i møte 4. desember 1998 konkludert med at de problemer som finnes av byplanmessig karakter kan løses, også når det gjelder innpassing av operahuset i Folketeaterkvartalet.

6.2.4 Kulturminnefaglige forhold

Som redegjørelse for kulturminnefaglige premisser legges til grunn brev fra Riksantikvaren datert 18. februar 1997 og brev fra Byantikvaren datert 21. januar 1999.

Under forutsetning av at Folketeaterpassasjen opprettholdes, at det ikke lages ny hovedinngang og at enkeltbygg mot Youngs gate og Storgaten bevares, vil Riksantikvaren etter en helhetsvurdering ikke motsette seg bygging og ombygging etter hovedalternativets hovedlinje.

Byantikvaren oppsummerer slik i sitt brev av 21. januar 1999 (jf vedlegg 7):

”Omfattende riving og ombygging i Folketeaterkvartalet vil være svært konfliktfylt.

Ved en vurdering av et evt. utbyggingsprosjekt for Operaen i kvartalet vil Byantikvaren, i tillegg til vurdering av virkningen for de antikvariske verdiene, også i noen grad vurdere konsekvensen av opprettholdelse kontra flytting av Operaen for strøket og Folketeaterbygningen.”

6.2.5 Grunnforhold

På grunn av den generelle senkningen av grunnvannstanden i Oslo sentrum har eksisterende pelefundamenter fått store påhengslaster. Det er derfor grunn til å anta at eksisterende fundamenter i Folketeaterkvartalet ikke har kapasitet til å ta opp tilleggslaster av det omfang som et byggeprosjekt for opera representerer. Refundamentering antas derfor å bli nødvendig, og Statsbygg har tatt hensyn til dette i kostnadsberegningene.

6.2.6 Fremdrift

Statsbygg anslår gjennomføringstiden for hovedalternativet, fra det fattes vedtak til den nye operaen kan tas i bruk, til 7 år (se tabell 6.2). Dette betyr at operahuset kan være ferdigstilt ved årsskiftet 2006/2007. Statsbygg tar forbehold om usikkerhet knyttet til eiendomserverv og den generelle usikkerhet som knytter seg til ombyggingsprosjekter.

Fremdriften forutsetter normal fremdrift for den kommunale saksbehandling, uten komplikasjoner i den politiske behandlingen av reguleringsplanen.

Statsbygg anslår driftsavbruddet for Den Norske Opera for hovedalternativet til ca 3 år.

For alternativet med hele romprogrammet innpasset vurderer Statsbygg et halvt år lengre gjennomføringstid og perioden for driftsavbruddet ett år lengre, med de samme forbehold som er uttalt om hovedalternativet.

6.2.7 Kostnader

Statsbyggs kostnadsanslag for et operahus i Folketeaterkvartalet er vist i tabell 6.3.

Hovedalternativet

Byggekostnadene for Folketeaterkvartalets hovedalternativ er økt mer enn hva prisstigningen skulle tilsi. En ny gjennomgåelse av kostnads­anslaget fra 1996 viser at hovedalternativet var vurdert for lavt. Det er også lagt inn kostnader til refundamentering av eksisterende bygninger.

Det er tatt med økte rivekostnader for de deler av den eksisterende bygningsmassen som vil bli berørt av nye miljøavgifter på riveavfall og krav om kildesortering. Kostnadsanslaget forutsetter for øvrig en standard som skal gjøre det mest mulig sammenlignbart med de andre alternativene, noe som ikke i samme grad var tilfelle i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus.

Hovedalternativet forutsetter på samme måte som i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus erverv og riving av Youngstorget 3, Pløens gate 1, Storgaten 17 og 19 og erverv av den del av Storgaten 25 som er tenkt benyttet til opera. I tillegg kommer arealene til forretningene i Folketeaterpassasjen, som ikke var med i anslaget fra 1998, men som nå er lagt inn. Deler av eiendommene vil senere trolig kunne tilbakeføres til forretningsdrift, og disse ervervskostnadene vil derfor ikke bli belastet operaprosjektet til slutt. Statsbygg anslår dette til å utgjøre mellom 2000 og 3000 m².

Alternativet med hele romprogrammet innpasset

Alternativet med hele romprogrammet innpasset forutsetter i tillegg erverv og riving av Youngstorget 1 og Youngs gate 4 og 6 og hele Storgaten 25.

Det vil sannsynligvis ikke bli aktuelt å benytte alle disse arealene til opera. Deler av forretningsdriften vil måtte gjenopprettes etter at byggeprosessen er ferdig, og disse ervervskostnadene vil derfor ikke bli belastet operaprosjektet til slutt. Statsbygg anslår dette til å utgjøre mellom 2 500 og 3 500 m².

For begge alternativer gjelder at eiendommene er vurdert som om de var leid ut til markedspris for kommersielle formål. For hovedalternativet har dette resultert i en beregnet ervervskostnad på mellom 150 mill og 250 mill kroner og tilsvarende for alternativet med hele romprogrammet innpasset på mellom 250 mill og 350 mill kroner, inkludert eventuelle erstatningsbeløp. I tabell 6.3 er disse kostnadsanslagene ført opp med midlere beløp.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var det forutsatt at kostnadene ved lokalisering i Folketeaterkvartalet ikke skal overskride kostnaden for et nybygg.

”Dersom denne forutsetningen faller, er alternativet å betrakte som et nybyggalternativ på en trang og kostbar tomt.”

Kostnadsanslaget viser at det er svært liten sannsynlighet for at denne forutsetningen holder. For alternativet med hele romprogrammet innpasset er det enda mindre sannsynlig at forutsetningen holder. Dette alternativet fremstår som det mest kostnadskrevende av samtlige alternativer som har vært vurdert.

I vurderingen av kostnadsanslagene i tabell 6.3 må det for øvrig tas i betraktning at erverv av de lokaler Den Norske Opera leier i Folketeaterbygningen i dag ikke er med. Dette dreier seg om ca 14 800 m2 leieareal tilsvarende ca 16 200 m2 bruttoareal.

Når det gjelder kostnader for utflytting i byggeperioden, vises det til omtale under 6.3.

Usikkerheten i kostnadstallene for alternativet Folketeaterkvartalet er av Statsbygg anslått å være større enn for de øvrige alternativene på grunn av den store andelen av rivnings- og ombyggingsarbeider samt refundamentering under eksisterende bygninger. Anslagene for eiendomserverv og for kostnader til utflytting i byggeperioden er mer usikre enn kostnadsanslagene for øvrig.

6.3 Konsekvenser for Den Norske Opera ved utflytting i bygge­perioden

Dersom det nye operahuset lokaliseres til Folketeaterkvartalet, er det ikke mulig å drive operavirksomhet i byggeperioden.

I denne perioden må Den Norske Opera basere seg på alternativ drift. Den Norske Opera hadde som grunnlag for St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus skissert følgende tre mulige driftsalternativer med tilhørende kostnadsanslag.

1. Tilnærmet full permittering av de ansatte. Den Norske Opera vil kun ha en liten administrasjonsstab i ombyggingsperioden.

2. Delvis permittering av de ansatte. Det kunstneriske personalet permitteres, mens produksjonen ved verkstedene opprettholdes.

3. Ingen permittering av de ansatte kombinert med omfattende turnévirksomhet (120 turnédøgn i året).

ECON vurderte ovennevnte driftsalternativer og skisserte i tillegg følgende alternativ:

1. Ingen permittering av de ansatte kombinert med en betydelig stasjonær virksomhet i Oslo samt en omfattende turnévirksomhet (80 turnédøgn i året).

På bakgrunn av de svært negative konsekvensene alternativene 1 og 2 vil ha for Den Norske Opera ble disse ikke drøftet nærmere i proposisjonen.

For alternativ 3 anslo ECON tilskuddsbehovet til ca 212 mill kroner pr år, det vil si ca 52 mill kroner mer enn tilskuddet til Den Norske Opera inklusiv Riksoperavirksomheten for 1997 (ca 160 mill kroner). Tilskuddsbehovet for alternativ 4 ble beregnet av ECON til ca 208 mill kroner pr år, det vil si ca 48 mill kroner mer enn tilskuddet til Den Norske Opera inklusiv Riksoperavirksomheten for 1997. I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble utflyttingsperioden for Den Norske Opera anslått til 3 år ved bygging av hovedalternativet. Kulturdepartementet anslo på denne bakgrunn totale kostnader som følge av utflytting og alternativ drift i ombyggingsperioden til 150 mill kroner.

I kostnadsanslaget pr januar 1999 har Kulturdepartementet foretatt en prisjustering av kostnadene for alternativ drift i ombyggingsperioden. Økte årlige kostnader er anslått til 55 mill kroner. I tillegg har Statsbygg i forbindelse med nye utredninger av Folketeaterkvartalet vurdert utflyttingsperioden på nytt. For hovedalternativet er det anslått et driftsavbrudd på minimum 3 år. For alternativet med hele romprogrammet innpasset er driftsavbruddet anslått til inntil 4 år. Kostnadene for de to alternativene blir henholdsvis ca 190 mill kroner og ca 245 mill kroner.

Den Norske Opera har uttalt følgende om konsekvensene ved utflytting (jf vedlegg 8):

”For Operaen er det mest sentrale ved en så vidt omfattende stengningsperiode å påpeke de utvilsomt negative konsevenser av kunstnerisk, personalmessig og publikumsmessig art. Ved permitteringsalternativene vil Operaen kunne miste mye av sin fagkompetanse både på den kunstneriske og tekniske siden, enten ved at personalet finner seg annet arbeid eller ved at de går arbeidsledige med den konsekvens at ferdigheter forvitres. Turnéalternativene, eventuelt kombinert med stasjonær virksomhet i Oslo på en provisorisk scene (teltløsning el. tilsv.), vil bare ha mulighet til å kompensere et stykke på vei for de meget store ulempene ved et driftsavbrudd på hovedscene. Operaen risikerer uansett å miste sine beste fagfolk med slike provisoriske løsninger.”

Kulturdepartementet vil fremholde at driftsavbruddet vil ha svært uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten ved Den Norske Opera uansett hvilken av de ovenfor skisserte løsninger man eventuelt velger.

6.4 Sammenfatning og vurdering

De nye kostnadsanslagene fra Statsbygg viser at en ombygging av Folketeaterkvartalet i overensstemmelse med hovedalternativet ikke kommer godt ut i forhold til et nybygg. Kostnaden for hovedalternativet er anslått til 1 730 mill kroner. I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus var det en forutsetning for lokalisering i Folketeaterkvartalet at kostnaden ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg.

Kostnadsanslaget viser at det er svært lite sannsynlig at denne forutsetningen holder. Dette forsterkes ytterligere når man tar i betraktning ervervskostnader for Den Norske Operas nåværende lokaler. Alternativet med hele romprogrammet innpasset er anslått å koste ytterligere 265 mill kroner.

I tillegg til høye investeringskostnader kommer funksjonelle og strukturelle svakheter i forhold til et nybygg. En ombygging vil medføre høyere driftskostnader og lavere driftsinntekter enn et nybygg. Med 1 000 plasser i salen, slik Statsbygg har lagt til grunn, vil billettinntektene bli lavere enn i et nybygg med 1 400 plasser.

Forutsatt vedtak våren 1999 kan et operahus i Folketeaterkvartalet stå ferdig ved årsskiftet 2006/2007. For alternativet med hele romprogrammet innpasset vil byggetiden øke med et halvt år. Usikkerheten er knyttet til eiendomserverv og den generelle usikkerhet som knytter seg til ombyggingsprosjekter.

Den Norske Opera vil få et driftsavbrudd som både har vesentlige kostnader og svært uheldige konsekvenser for den kunstneriske virksomheten.

En ombygging av Folketeaterkvartalet vil symbolsk ikke kunne manifesteres som et nytt operahus – et århundrets kulturbygg – tilsvarende et operahus på Vestbanetomten eller i Bjørvika.

Kulturdepartementet kan ikke anbefale dette alternativet.

6.5 Forholdene ved fraflytting av ­operaens nåværende lokaler

Byområdet omkring Folketeaterkvartalet er under endring og oppgradering med omfattende nybygging i nabokvartalene. Beslutningen om å legge Sentrum politistasjon til nabokvartalet, som bygges nytt, gir et viktig bidrag fra statens side til oppgradering av området.

I St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus ble spørsmålet om alternativ bruk av Den Norske Operas lokaler ved utflytting omtalt. Bekymringen for forfall i området som følge av utflytting har vært et viktig motiv for å vurdere Folketeaterkvartalet som fortsatt lokalisering av Operaen. Det ble pekt på at Den Norske Operas tilhold i kvartalet gjennom 40 år ikke hadde maktet å skape store ringvirkninger. Alternativ bruk, som kunne bidra positivt til miljøet, ble skissert. Lokaler for Deichmanske bibliotek, musikkteater og kinosenter var nevnt som mulig etterbruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sa følgende om dette i Innst S nr 225 (1997-98):

“Flertallet ser det imidlertid som positivt at departementet har engasjert seg i spørsmålet om alternativ til opera i Folketeaterkvartalet og har innledet drøftelser med Oslo kommune om dette. Flertallet forutsetter at Stortinget blir orientert om resultatet av disse drøftelsene på et senere tidspunkt.”

Spørsmålet om etterbruken har vært oppe i de drøftelser som departementet har ført med byrådet ved årsskiftet 1998/99 om problemstillinger vedrørende lokaliseringsalternativene for nytt operahus. I brev av 17. desember 1998 skriver byrådet om eventuell etterbruk av Folketeaterbygningen til hovedbibliotek (jf vedlegg 3):

“Folketeaterbygningen anses som et aktuelt alternativ for lokalisering av nye hovedbibliotekslokaler i Oslo. Byrådet orienterte i byrådsak 214/97 bystyret om arbeidet med lokalisering av nye hovedbibliotekslokaler for Deichmanske bibliotek. I byrådsaken sto det at lokalisering til Folketeaterkvartalet er en svært interessant løsning i byutviklingsmessig sammenheng. Byrådet arbeider med flere alternativer for lokalisering av hovedbiblioteket.”

Kulturdepartementet tar sikte på å drøfte etterbruksspørsmål videre med de berørte parter. Kulturdepartementet vil orientere Stortinget om resultatet av disse drøftelsene.

6.6 Tilbakeføringsplikt for Den Norske Operas lokaler ved utflytting

Spørsmålet om tilbakeføringsplikt ble omtalt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus:

”Dersom leiekontrakten i Folketeateret sies opp, kan det oppstå et krav mot Den Norske Opera for manglende vedlikehold og eventuelt krav om bygningsmessig tilbakeføring. Dersom et slikt krav anses som rimelig, vil det aktuelle beløpet komme som en ekstrakostnad ved bygging av et nytt bygg annet sted.”

På bakgrunn av et møte mellom Kulturdepartementet og Folketeaterbygningen AS 12. februar 1999, der spørsmålet ble reist, skrev Kulturdepartementet i et brev til Folketeaterbygningen AS 15. februar 1999:

”Når det gjelder spørsmålet om tilbakeføringsplikt ved eventuell utflytting av Den Norske Opera fra Folketeaterkvartalet, jfr brevet fra Folketeaterbygningen av 3. februar 1999, bekrefter Kulturdepartementet med dette det som ble sagt i møtet: Departementet vil innestå økonomisk for at Den Norske Operas eventuelle tilbakeføringsplikt m v som måtte følge av husleieloven og gjeldende leieavtale, blir fulgt opp av Operaen ved eventuell utflytting av Den Norske Opera fra Folketeaterbygningen. Tilbakeføring vil måtte ta utgangspunkt i situasjonen ved utflytting. Departementet vil forøvrig bemerke at de arbeidene som er tatt inn i firmaet Bonde & cos rapport, og som i beløp summerer seg til 93.3 mill kroner, avvises som grunnlag for den tilbakeføringsplikt som måtte følge av lov og husleiekontrakt.”

Som nevnt i St prp nr 37 (1997-98) Om nytt operahus, sitert ovenfor, vil eventuelle kostnader for tilbakeføringer være en tilleggskostnad for nybyggalternativene.