Fremstilling av arealplaner

NPAD-spesifikasjonene for vedtatte kommuneplaner og reguleringsplaner, og for digitalt planregister, ble publisert i juli. Med dette er den siste brikken i PLAN 5.0 på plass, og hele kjeden fra planoppstart til vedtatt plan i planregisteret er dekket av spesifikasjoner. Nå er det mulig å utvikle forvaltningsløsninger slik at arealplaner etter 5.0-versjonen kan mottas og forvaltes av kommunene.

Spesifikasjonene rulles ut trinnvis

Juli-publiseringen er ikke starten på PLAN 5.0, men avslutningen på et løp som har gått over tid. Spesifikasjonene for planlegging igangsatt og for reguleringsplanforslag – inkludert digitale planbestemmelser – ble publisert tidligere, og har allerede vært tilgjengelige for utvikling og utprøving. En mindre revisjon av disse kommer. Dette må gjøres for at de allerede publiserte spesifikasjonene for reguleringsplanforslag og planlegging igangsatt fra 2023 må samordnes med årets utgivelser.

Det som kom i juli, er spesifikasjonene for det som skjer etter vedtak for reguleringsplaner: som forvaltning av reguleringsplaner og videre håndtering i planregisteret. Men også spesifikasjon for hele prosessen fra oppstart til vedtatte kommuneplaner er nå publisert.

Det betyr at tyngdepunktet i arbeidet nå flytter seg fra innsendingssiden til forvaltningssiden for reguleringsplaner. Innsending og medvirkning er allerede understøttet nasjonalt; det som gjenstår, er at kommunene kan ta imot, saksbehandle, forvalte og publisere planene etter samme modell.

Innsendingstjenestene finnes allerede

Fellestjenester plan er den nasjonale inngangen til kommunen, som allerede har innsendingstjenester som støtter ny versjon. Skjemaene som foreligger i 2026-versjon dekker:

• varsel om planoppstart
• oversendelse av reguleringsplanforslag, med digitale bestemmelser
• planuttalelse fra sektormyndigheter og andre
• høring og offentlig ettersyn

Forslagsstillere og plankonsulenter kan derfor allerede levere etter den nye standarden gjennom disse nasjonale tjenestene. Det som står for tur, er mottaksleddet: at kommunens sakssystem og planregister kan ta imot innholdet og bruke det videre.

Konvertering som overgangsløsning

Kommuner som ikke har oppdaterte forvaltningsløsninger, kan vurdere å bruke konverteringsrutinen DiBK tilbyr i Fellestjenester plan. Den gjør det mulig å ta imot innsendinger på det nye formatet og samtidig konvertere dem til det gamle, slik at kommunen kan åpne for 5.0-leveranser før egne løsninger er på plass.

Konverteringen som tilbys understøtter ikke de nye utvidelsene i 5.0 – som for eksempel 3D. Innhold som ikke har en tilsvarende representasjon i det gamle formatet, følger derfor ikke med i konverteringen.

Fra SOSI-prikkformat til GML

Overgangen fra SOSI prikkformat for utveksling, til GML-format åpner for flere tekniske muligheter enn tidligere. De nye funksjonene som UML-modellene legger opp til krever tekniske tilpasninger både hos programleverandørene og i kommunene. Forvaltningsløsningene må tilpasses slik at planer etter den nye versjonen kan leses inn og forvaltes. Når nye planer i tillegg skal leveres med digitale bestemmelser, krever det tilpasninger i sakssystemet for at bestemmelsene enkelt skal kunne leses inn i de ulike systemene.

Ideelt skal planforslag flyte inn til de kommunale systemene via Fellestjenester plan – til postmottak, sakssystem og planregister – uten manuelle mellomledd.

Dette er nytt i 5.0

Digitale planbestemmelser hele veien. 5.0-versjonen legger opp til at alle nye reguleringsplaner skal leveres med digitale bestemmelser, slik at det er mulig å lese bestemmelsene direkte ved for eksempel å klikke i kartet. Det er en egen modell for bestemmelsene i de nye spesifikasjonene. Her er hver bestemmelse knyttet til det elementet den gjelder for – arealformål, hensynssone eller bestemmelsesområde – og til hjemmelen den bygger på. Digitale bestemmelser kom allerede med spesifikasjonen for reguleringsplanforslag; det nye nå er at de følger planen videre gjennom vedtak og inn i planregisteret. Det står fritt til programleverandørene å utvikle andre funksjoner for enkel tilgang til bestemmelsene med koblinger til kartet.

Endringsområde og utsatt rettsvirkning. Det er innført objekter som gjør det enklere å endre og forvalte planer etter vedtak. Endringsområde er innført for å gjøre det enklere å holde rede på endringer i vedtatte planer. Det er også innført et område for å forvalte områder med utsatt rettsvirkning på en enklere måte. Se NPAD del 4 for mer informasjon om hvordan disse objektene er tenkt anvendt.

Feltkoder på juridiske linjer og punkt. Det er innført feltkoder på juridiske linjer og punkt, slik at det er mulig å knytte egne bestemmelser til disse.

Nytt planregister. Spesifikasjonen for digitalt planregister er utvidet og krever tilpasning i de kommunale løsningene. Sammen med de øvrige endringene gjør dette at overgangen til 5.0 er mer enn en vanlig versjonsoppdatering av programvaren for forvaltning av vektordata.

Hele kjeden berøres, ikke bare kartklienten

Et planforslag passerer mange systemer på veien fra plankonsulentens verktøy til en rettskraftig plan i kommunens planregister. 5.0-versjonen treffer flere ledd i denne kjeden samtidig:

• Verktøyene forslagsstillerne bruker må produsere plandata og bestemmelser i samsvar med den nye modellen – her er spesifikasjonene og innsendingstjenestene allerede på plass.
• Kommunens plansaksystem må kunne motta, saksbehandle og arkivere de nye leveransene, inkludert bestemmelser som strukturerte data og ikke bare som dokumenter.
• Planregisteret må kunne lagre og vedlikeholde det utvidede innholdet, og levere det videre til innsynstjenestene.
• Nasjonal arealplanbase (NAP) mottar vedtatte planer og gjør dem tilgjengelige som landsdekkende plandatatjenester. Sektormyndigheter, Norge digitalt-parter og andre data konsumenter møter 5.0-innholdet her.
• Byggesak får den kanskje viktigste gevinsten på sikt: når bestemmelser er strukturerte og juridiske linjer og punkt har feltkoder, kan byggesaksbehandlingen forholde seg maskinelt til hva planen faktisk bestemmer – ikke bare til arealformålet i kartet.

Kommunene bør sette seg inn i hva de nye versjonene av NPAD-spesifikasjonene innebærer, og begynne å tenke gjennom hvilke rutiner som må tilpasses. Hvordan planregisterfunksjonen best kan understøttes framover, er tema i pågående arbeid. Nærmere informasjon om dette kommer.

Hva betyr dette for deg

Overgangsperioden

Med spesifikasjonene på plass kan arbeidet med funksjonalitet og løsninger for å motta, saksbehandle og forvalte planer etter 5.0-versjonen starte. Ny funksjonalitet vil bli tilgjengelig for kommunene etter hvert som den er klar.

Implementering i den kommunale infrastrukturen vil skje fra 2027 og utover året, og takten vil variere mellom kommunene. Overgangsperioden er derfor lagt opp til å vare et stykke ut i 2028, slik at kommunene kan ta steget når de er klare.

Det antas at forslagsstillere kan levere planer etter 20190401-versjonen ut året 2027. Kommuner som er i stand til å motta, saksbehandle og forvalte planer etter 5.0-versjonen raskere, velger selv når de vil akseptere å motta og saksbehandle slike planer. Det innebærer at forslagsstillere i en periode må forholde seg til at praksis varierer mellom kommuner – og kommunene bør derfor gjøre sin egen status kjent, for eksempel på nettsidene eller i planregisteret.

Mer informasjon

NPAD-spesifikasjonene og tilhørende dokumentasjon er publisert av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Se også egen artikkel med mer utfyllende informasjon om innholdet i 5.0-versjonen. Informasjon finnes under lenken

 Fremstilling av arealplaner (regjeringen.no)

Overgangen fra SOSI prikkformat til GML-format i den nye fagstandarden åpner for flere tekniske muligheter. De nye funksjonene i modellene krever tilpasninger hos både programleverandører og kommuner. De siste produktspesifikasjonene vil bli klare i løpet av 2026. Dette henger sammen med innføringen av ny kart- og planforskrift, siden det er en tett forbindelse mellom forskriften og spesifikasjonene.

Kontaktpersoner: Berit Nordtug, Kartverket og Hilde Johansen Bakken, Kommunal- og distriktsdepartementet.

Nasjonal Produktspesifikasjon (NPAD) for "reguleringsplanforslag" og "planlegging igangsatt" er allerede tatt i bruk.

Innsending av planforslag

Med innføringen av Plan 5.0 kan planforslag sendes digitalt til kommunen via Altinn. Systemet har fått nye funksjoner og valideringsrutiner som skal gjøre det enklere å sende inn fullstendige planforslag av høy kvalitet. Kommunen mottar planforslagene gjennom KS Mottaksservice/SvarInn, slik som med byggesøknader, og forslagene sendes direkte til kommunens fagsystem. Planregisteret blir automatisk oppdatert via FIKS Plan.

Noen forslagsstillere ønsker å bruke de nye spesifikasjonene så raskt som mulig. Kommunene velger selv når de vil begynne å behandle slike planer. Det finnes en konverteringsløsning som gjør det mulig å lage nye planer med GML-filer i den gamle versjonen (4.5.2) inntil nye systemer er på plass.

Pilotprosjekter

Overgangen til Plan 5.0 er omfattende, og det pågår pilotprosjekter i flere kommuner for å teste de nye løsningene utviklet av programleverandører.

Implementering av Plan 5.0

Plan 5.0 innebærer mer enn bare en systemoppgradering. Det kan påvirke andre kommunale systemer og krever dialog med programleverandørene om hvordan datautveksling skal skje. Kommunene bør lage en plan som inkluderer budsjett og spesifikasjoner for eventuell ny programvare. Det bør også settes av tid til testing og opplæring. Overgangen vil kreve oppdatering av interne rutiner.

I overgangsperioden kan kommunene bruke både gamle og nye spesifikasjoner. Pilotprosjektene vil gi noen svar på hvor lenge denne perioden bør være.

Modell for planbestemmelser

Den nye produktspesifikasjonen inkluderer en modell for digitale planbestemmelser. Planforslag skal sendes med digitale bestemmelser i XML-format. Dette gjør det lettere å koble bestemmelsene til plankartet på en brukervennlig måte. Innsynsverktøyene vil gi bedre tilgang til planbestemmelser for både saksbehandlere og publikum.

Forkortelser (feltnavn) for ulike formålsområder er standardisert for å få en bedre sammenheng mellom plankart og bestemmelser. Kodelisten med formålsnavn er ikke en del av selve standarden, men blir koblet til.

Egenskapen «objektnavn» er lagt til for juridiske linjer og punkt, slik at man kan koble bestemmelser til disse objektene også. Syntaksen for feltkodene til hensynssoner og bestemmelsesområder er videreført.

Heleid geometri

En viktig endring er at flater nå har heleid geometri, i motsetning til delt geometri i det gamle SOSI-formatet. Dette betyr at hver flate eier sine avgrensningslinjer. I noen tilfeller er det likevel gitt anledning til å bruke en form for delt geometri. Formålsgrenser og plangrenser som i enkelte sammenhenger skal kunne bære informasjon om opphavet til linjen fra for eksempel matrikkelen eller FKB, kan som en midlertidig hjelp underveis i planprosessen ha en ekstra linje.

Validering av GML-filer

Det er utviklet en ny applikasjon som validerer GML- og XML-filer. Denne gjør mer avanserte kontroller enn SOSI-kontroll, og planforslag som sendes via Altinn blir kontrollert før de når kommunen.

3D-objekter

NPAD støtter nå 3D-objekter, men funksjonalitet for dette er fortsatt under utvikling. Kommuner som ønsker det, kan tillate bruk av 3D-objekter i planforslag.

Oppgradering av eldre planer

Gamle planer, vedtatt før Plan 5.0, må oppgraderes til den nye versjonen. Dette må gjøres av programleverandørene, siden forvaltningssystemene er proprietære. Oppgraderingen kan først skje når NPAD for vedtatte planer er ferdigstilt.

Mal for reguleringsplanbestemmelser

Lenke til konverteringsrutine hos Dibk

• Del 3.1 (PLAN5.0) Kommuneplanens arealdel (1. juli 2026)
• Del 3.2 (PLAN5.0) Reguleringsplan (1. juli 2026)
• Del 4 (PLAN5.0) Kommunalt planregister (1. juli 2026)

Del 1. Spesifikasjon for plankart (pdf)  (Word) (1.7.2015) 

Del 1.2 Spesifikasjon for midlertidig bygge- og anleggsområde (pdf) (word) (november 2022)

Korreksjon til NPAD del 1. Spesifikasjon for plankart. (pdf) (word) (15. mai 2023)

(Rettelsen gjelder 1.5.2 Områder der reguleringsplan fortsatt skal gjelde.)

Del 2. Spesifikasjon for tegneregler (fastsatt 01. juli 2025)

Del 2 – spesifikasjon for tegneregler - bokmål (pdf) (Word)
Del 2 – spesifikasjon for teiknereglar - nynorsk (pdf) (Word) 

Symbolfonter med beskrivelse for kommune(del)plan og reguleringsplan (pdf) (ttf)

Del 3. Spesifikasjon for SOSI plan (gjeldende fra 20.10.2017) 

Del 3.1 SOSI Kommuneplanens arealdel (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.2 SOSI Reguleringsplaner (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.3 Reguleringsplanforslag (pdf) (september2023)

Del 3.3 SOSI Reguleringsplanforslag (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.4 Planlegging igangsatt (pdf) (september 2023)

Del 4. Spesifikasjon for kommunalt planregister (pdf) (Word) (1.7.2018)

Det er nå (19. september 2023) publisert nye versjoner av NPAD 3.3 og 3.4.

Rettelser er omtalt for den enkelte produktspesifikasjon.

NPAD 3.3 - reguleringsplanforslag:
Det er utført feilretting i delmodellen for planbestemmelser:

• reparert NasjonalArealplanId (den fungerte ikke på skjemanivå)
• endra multiplisitet og rekkefølge på egenskapene til planbestemmelsene (det var skjedd en utilsiktet endring etter pilotversjonen)

Redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse og kapittelinndeling, lenker til normative referanser, referansesystemer og spesifikasjonsomfang

NPAD 3.4 – planlegging igangsatt:

Kun redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse, lenker til normative referanser og referansesystemer.

Endrede kodelister for formål og hensynssoner.

Ved ikrafttreden av revidert kart- og planforskrift 1. juli 2025 har det vært behov for å endre i kodelister for formål og hensyn.

Dette betyr at en skal se bort fra kodelistene som er gjengitt i 2019-versjonen av NPAD-spesifikasjonene, men disse spesifikasjonene er fortsatt gyldige. 

De endrede kodelistene er tilgjengelig her:

(https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/plan/kommuneplan/kparealformål)

(https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/plan/reguleringsplan/rparealformål)

(https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/plan/reguleringsplanforslag/rparealformål)

(https://register.geonorge.no/sosi-kodelister/plan/hensyn/gjennomføringsonetype)

Koder som ikke lenger er i henhold til gjeldende lov og forskrift er gitt status "Tilbaketrukket" og kodenavnet supplert med " (utgått)". Disse kodene skal ikke brukes for nye planer.

For RpArealformål i Reguleringsplanforslag finnes det en egen kodeliste som kun inneholder gyldige koder. Denne er henvist til i 2023-versjonen av NPAD Del 3.3 og skal også brukes for 2019-versjonen av NPAD Del 3.3.

For hensynssoners Gjennomføringssonetype og for KpArealformål må en forholde seg til kodens status i kodelista.

For forvaltning av eksisterende planer kan kodelistene brukes som de er, uavhengig av status.

De nye kodene er også lagt inn i SOSI-kontroll og i applikasjonsskjemaene for geosynkronisering.

• Kommuneplanens arealdel (2018)
• Reguleringsplan (2018)
• Reguleringsplan (2025)
• Kommuneplanens arealdel (2025)

Her finner du liste med forkortelser til arealformålsnavn, kalt feltnavn i reguleringsplanen eller områdenavn i kommuneplan, som kan brukes både på kommune- og reguleringsplannivå.

Ny liste er oppdatert 06.01.2026. Dette gjøres fordi det ble oppdaget noen feil, blant annet manglet noen av feltnavnene som skulle gjelde for begge plantyper.

Feltnavnet må brukes sammen med en tekstlig beskrivelse eller påskrift på kartet.

Liste med feltnavn til arealplaner (pdf) (excel)

Nynorskversjon av feltnavn til arealplaner (pdf) (excel)

Hvilken status får kommuneplanens arealdel ved kommunesammenslåing?

Når kommuner slår seg sammen vil den enkelte kommunes arealplan gjelde som før sammenslåingen. Planen vil i realiteten bli en kommunedelplan i den nye kommunen. Planen vil gjelde det samme arealet som før, den vil være rettslig bindende og styre arealdisponeringen på akkurat samme måte som før sammenslåingen. På sikt bør selvsagt kommunen vedta en samlet ny arealdel som skal gjelde for hele kommunen. Den må vedtas etter de vanlige prosedyrer som gjelder for rullering av planer, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel IV.

Den nye kommunen bør tidlig vurdere behovet for revisjon av sine arealdeler. Ideelt sett bør endringene skje som en del av den løpende rulleringen, dvs. etter behandlingen av den kommunale planstrategien. Dersom den nye kommunen mener det er nødvendig med raske endringer av areadeldelen, kan slike vedtas utenom den vanlige rulleringen, jf. pbl. § 11-17. Kommunen kan også legge ned bygge- og deleforbud i påvente av slik endring, jf. pbl. kap. 13.

PlanID ved kommunesammenslåing

Alle arealplaner skal ha en nasjonal arealplan-ID. Denne må være entydig og unik. I SOSI-standarden for arealplan er ..PLANID gitt mulighet til å bruke inntil 16 tegn (T16).

Den nye kommunen må sørge for at alle dens planer har en unik arealplan-ID. Arealplan-identifikasjonen til en plan som er vedtatt behøver ikke å endres, hvis den i utgangspunktet er unik. Kommunen kan gjøre endringen uten å treffe et planvedtak, men det er viktig at en plan har en tydelig identifikasjon som følger planen fra starten av.

Nasjonal arealplan-ID er koblingsnøkkelen mellom vektordata og saksdokumentasjonen for planen i planregisteret. Merk at endring av nasjonal arealplan-ID i planregister vil kunne medføre betydelig merarbeid. Hvis kommunenummeret i nasjonal arealplan-ID endres, vil også koblingen til saksdokumentasjonen og andre relasjoner i planregister brytes. Samtidig vil for eksempel referanser til planidenter i planbestemmelser og diverse dokumentasjon ikke lenger være riktige.

Hvis kommuner velger å omkode, skal gammel nasjonal arealplan-ID legges inn i de to egenskapene ..OPPRINNELIGADMINISTRATIVENHET og ..OPPRINNELIGPLANID som tilleggsegenskaper på geometrien.

Sammenslåtte kommuner vil som hovedregel få nytt kommunenummer og det nye kommunenummeret skal da brukes i alle framtidige arealplan-ID'er. Unntaket fra regelen om nytt kommunenummer kan være aktuelt i tilfeller når en større kommune slås sammen med en eller flere mindre kommuner. I slike tilfeller kan den nye kommunen få nummeret til den største kommunen.

Ved sammenslåing av fylker, får det nye fylket nytt fylkesnummer. Nytt fylkesnummer gjør at alle kommunene i berørte fylker får nytt kommunenummer. 

Tegneregler for plankart og SOSI produktspesifikasjon for regional plan er ferdigstilt og klart til bruk.

Grunnlaget for regionale planer er lagt i plan- og bygningslovens kapittel 8. En regional plan er en overordnet temaplan som kan vise arealbundet restriksjon/utvikling/formål. Den skal gi retningslinjer for de kommunale arealplanene, men ikke fange opp alt de inneholder.

Dette er en anbefaling. Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring.

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: Regionalplaner, versjon 20140901 (pdf) (word) (12.12.2014)

Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan Del 2.2 – Spesifikasjon for tegneregler, regionale arealplaner (pdf) (word) (12.12.2014)

• Produktspesifikasjon for Svalbardplan (versjon 20140101) .docx .odt .pdf
• Spesifikasjon for tegneregler - arealplaner etter svalbardmiljøloven .docx .odt .pdf Lagt inn nye formål: Hundegård (1180), energianlegg (1510), bolig/forretning/næring (1802), bolig/næring (1804), forretning/næring (1810) og kollektivholdeplass (2073). (2016)
• True type fonter SK_Plan_Svalbard.ttf
• Forklaring til innholdet i  "SK_Plan-Svalbard.ttf" .docx .odt  .pdf

Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring. Klima- og miljødepartementet har ansvar for Svalbardmiljøloven.