Digital fremstilling av arealplan og planregister

Overgangen fra SOSI prikkformat til GML-format i den nye fagstandarden åpner for flere tekniske muligheter. De nye funksjonene i modellene krever tilpasninger hos både programleverandører og kommuner. De siste produktspesifikasjonene vil bli klare i løpet av våren 2025. Dette henger sammen med innføringen av ny kart- og planforskrift, siden det er en tett forbindelse mellom forskriften og spesifikasjonene.

Kontaktpersoner: Berit Nordtug, Kartverket og Hilde Johansen Bakken, Kommunal- og distriktsdepartementet.

Nasjonal Produktspesifikasjon (NPAD) for "reguleringsplanforslag" og "planlegging igangsatt" er allerede tatt i bruk.

Innsending av planforslag

Med innføringen av Plan 5.0 kan planforslag sendes digitalt til kommunen via Altinn. Systemet har fått nye funksjoner og valideringsrutiner som skal gjøre det enklere å sende inn fullstendige planforslag av høy kvalitet. Kommunen mottar planforslagene gjennom KS Mottaksservice/SvarInn, slik som med byggesøknader, og forslagene sendes direkte til kommunens fagsystem. Planregisteret blir automatisk oppdatert via FIKS Plan.

Noen forslagsstillere ønsker å bruke de nye spesifikasjonene så raskt som mulig. Kommunene velger selv når de vil begynne å behandle slike planer. Det finnes en konverteringsløsning som gjør det mulig å lage nye planer med GML-filer i den gamle versjonen (4.5.2) inntil nye systemer er på plass.

Pilotprosjekter

Overgangen til Plan 5.0 er omfattende, og det pågår pilotprosjekter i flere kommuner for å teste de nye løsningene utviklet av programleverandører.

Implementering av Plan 5.0

Plan 5.0 innebærer mer enn bare en systemoppgradering. Det kan påvirke andre kommunale systemer og krever dialog med programleverandørene om hvordan datautveksling skal skje. Kommunene bør lage en plan som inkluderer budsjett og spesifikasjoner for eventuell ny programvare. Det bør også settes av tid til testing og opplæring. Overgangen vil kreve oppdatering av interne rutiner.

I overgangsperioden kan kommunene bruke både gamle og nye spesifikasjoner. Pilotprosjektene vil gi noen svar på hvor lenge denne perioden bør være.

Modell for planbestemmelser

Den nye produktspesifikasjonen inkluderer en modell for digitale planbestemmelser. Planforslag skal sendes med digitale bestemmelser i XML-format. Dette gjør det lettere å koble bestemmelsene til plankartet på en brukervennlig måte. Innsynsverktøyene vil gi bedre tilgang til planbestemmelser for både saksbehandlere og publikum.

Forkortelser (feltnavn) for ulike formålsområder er standardisert for å få en bedre sammenheng mellom plankart og bestemmelser. Kodelisten med formålsnavn er ikke en del av selve standarden, men blir koblet til.

Egenskapen «objektnavn» er lagt til for juridiske linjer og punkt, slik at man kan koble bestemmelser til disse objektene også. Syntaksen for feltkodene til hensynssoner og bestemmelsesområder er videreført.

Heleid geometri

En viktig endring er at flater nå har heleid geometri, i motsetning til delt geometri i det gamle SOSI-formatet. Dette betyr at hver flate eier sine avgrensningslinjer. I noen tilfeller er det likevel gitt anledning til å bruke en form for delt geometri. Formålsgrenser og plangrenser som i enkelte sammenhenger skal kunne bære informasjon om opphavet til linjen fra for eksempel matrikkelen eller FKB, kan som en midlertidig hjelp underveis i planprosessen ha en ekstra linje.

Validering av GML-filer

Det er utviklet en ny applikasjon som validerer GML- og XML-filer. Denne gjør mer avanserte kontroller enn SOSI-kontroll, og planforslag som sendes via Altinn blir kontrollert før de når kommunen.

3D-objekter

NPAD støtter nå 3D-objekter, men funksjonalitet for dette er fortsatt under utvikling. Kommuner som ønsker det, kan tillate bruk av 3D-objekter i planforslag.

Oppgradering av eldre planer

Gamle planer, vedtatt før Plan 5.0, må oppgraderes til den nye versjonen. Dette må gjøres av programleverandørene, siden forvaltningssystemene er proprietære. Oppgraderingen kan først skje når NPAD for vedtatte planer er ferdigstilt.

Mal for reguleringsplanbestemmelser

Lenke til konverteringsrutine hos Dibk

Del 1. Spesifikasjon for plankart (pdf)  (Word) (1.7.2015) 

Del 1.2 Spesifikasjon for midlertidig bygge- og anleggsområde (pdf) (word) (november 2022)

Korreksjon til NPAD del 1. Spesifikasjon for plankart. (pdf) (word) (15. mai 2023)

(Rettelsen gjelder 1.5.2 Områder der reguleringsplan fortsatt skal gjelde.)

Del 2. Spesifikasjon for tegneregler (pdf)  (Word) (26. juni 2019) 

Del 3. Spesifikasjon for SOSI plan (gjeldende fra 20.10.2017) 

Del 3.1 SOSI Kommuneplanens arealdel (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.2 SOSI Reguleringsplaner (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.3 Reguleringsplanforslag (pdf) (september2023)

Del 3.3 SOSI Reguleringsplanforslag (pdf) (Word) (august 2019)

Del 3.4 Planlegging igangsatt (pdf) (september 2023)

Del 4. Spesifikasjon for kommunalt planregister (pdf) (Word) (1.7.2018)

Det er nå (19. september 2023) publisert nye versjoner av NPAD 3.3 og 3.4.

Rettelser er omtalt for den enkelte produktspesifikasjon.

NPAD 3.3 - reguleringsplanforslag:
Det er utført feilretting i delmodellen for planbestemmelser:

• reparert NasjonalArealplanId (den fungerte ikke på skjemanivå)
• endra multiplisitet og rekkefølge på egenskapene til planbestemmelsene (det var skjedd en utilsiktet endring etter pilotversjonen)

Redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse og kapittelinndeling, lenker til normative referanser, referansesystemer og spesifikasjonsomfang

NPAD 3.4 – planlegging igangsatt:

Kun redaksjonelle endringer:
I innholdsfortegnelse, lenker til normative referanser og referansesystemer.

Retting – NPAD del 2 kapittel 2.3.1 om koder og presentasjon for arealformål i kommuneplan

Formålet knyttet til kode 1500 er feil i NPAD del 2 spesifikasjon for tegneregler kapittel 2.3.1 om koder og presentasjon for arealformål i kommuneplan.

Rett formål er andre typer bebyggelse og anlegg.

Kommunal- og distriktsdepartementet har publisert en «Nasjonal planbestemmelseskatalog» på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. Katalogen skal være et verktøy til hjelp for å utforme reguleringsplanbestemmelser når nye arealplaner skal utarbeides.

Nasjonal katalog for planbestemmelser

• Kommuneplanens arealdel (2018)

• Reguleringsplan liggende (2018)

NB! Feil på plakatene.
Begge plakatene viser dessverre den utgåtte koden 3001 for formålet blågrønn struktur under hovedtema grønnstruktur, denne skal erstattes av koden 3002. I NPAD (nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og planregister) del 2, tegneregler er dette korrekt angitt. Plakatene vil bli oppdatert.

På denne siden finner du liste med forkortelser til arealformålsnavn, kalt feltnavn i reguleringsplanen eller områdenavn i kommuneplan, som kan brukes både på kommune- og reguleringsplannivå.

Ny liste med feltkoder for både reguleringsplan og kommuneplanens arealdel ble publisert 16. februar 2024. Forkortelsen TTI er lagt til for formålet 2100 Trasé for teknisk infrastruktur i kommuneplan, og ellers er det ingen endringer på kodene.

Bruk av disse feltnavnene vil gi kobling mellom plankartet og de nye digitale reguleringsplanbestemmelsene.

Feltnavnet må brukes sammen med en tekstlig beskrivelse eller påskrift på kartet.

Liste med feltnavn til arealplaner (pdf) (excel)

Hvilken status får kommuneplanens arealdel ved kommunesammenslåing?

Når kommuner slår seg sammen vil den enkelte kommunes arealplan gjelde som før sammenslåingen. Planen vil i realiteten bli en kommunedelplan i den nye kommunen. Planen vil gjelde det samme arealet som før, den vil være rettslig bindende og styre arealdisponeringen på akkurat samme måte som før sammenslåingen. På sikt bør selvsagt kommunen vedta en samlet ny arealdel som skal gjelde for hele kommunen. Den må vedtas etter de vanlige prosedyrer som gjelder for rullering av planer, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel IV.

Den nye kommunen bør tidlig vurdere behovet for revisjon av sine arealdeler. Ideelt sett bør endringene skje som en del av den løpende rulleringen, dvs. etter behandlingen av den kommunale planstrategien. Dersom den nye kommunen mener det er nødvendig med raske endringer av areadeldelen, kan slike vedtas utenom den vanlige rulleringen, jf. pbl. § 11-17. Kommunen kan også legge ned bygge- og deleforbud i påvente av slik endring, jf. pbl. kap. 13.

PlanID ved kommunesammenslåing

Alle arealplaner skal ha en nasjonal arealplan-ID. Denne må være entydig og unik. I SOSI-standarden for arealplan er ..PLANID gitt mulighet til å bruke inntil 16 tegn (T16).

Den nye kommunen må sørge for at alle dens planer har en unik arealplan-ID. Arealplan-identifikasjonen til en plan som er vedtatt behøver ikke å endres, hvis den i utgangspunktet er unik. Kommunen kan gjøre endringen uten å treffe et planvedtak, men det er viktig at en plan har en tydelig identifikasjon som følger planen fra starten av.

Nasjonal arealplan-ID er koblingsnøkkelen mellom vektordata og saksdokumentasjonen for planen i planregisteret. Merk at endring av nasjonal arealplan-ID i planregister vil kunne medføre betydelig merarbeid. Hvis kommunenummeret i nasjonal arealplan-ID endres, vil også koblingen til saksdokumentasjonen og andre relasjoner i planregister brytes. Samtidig vil for eksempel referanser til planidenter i planbestemmelser og diverse dokumentasjon ikke lenger være riktige.

Hvis kommuner velger å omkode, skal gammel nasjonal arealplan-ID legges inn i de to egenskapene ..OPPRINNELIGADMINISTRATIVENHET og ..OPPRINNELIGPLANID som tilleggsegenskaper på geometrien.

Sammenslåtte kommuner vil som hovedregel få nytt kommunenummer og det nye kommunenummeret skal da brukes i alle framtidige arealplan-ID'er. Unntaket fra regelen om nytt kommunenummer kan være aktuelt i tilfeller når en større kommune slås sammen med en eller flere mindre kommuner. I slike tilfeller kan den nye kommunen få nummeret til den største kommunen.

Ved sammenslåing av fylker, får det nye fylket nytt fylkesnummer. Nytt fylkesnummer gjør at alle kommunene i berørte fylker får nytt kommunenummer. 

Tegneregler for plankart og SOSI produktspesifikasjon for regional plan er ferdigstilt og klart til bruk.

Grunnlaget for regionale planer er lagt i plan- og bygningslovens kapittel 8. En regional plan er en overordnet temaplan som kan vise arealbundet restriksjon/utvikling/formål. Den skal gi retningslinjer for de kommunale arealplanene, men ikke fange opp alt de inneholder.

Dette er en anbefaling. Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring.

SOSI Produktspesfikasjon Produktnavn: Regionalplaner, versjon 20140901 (pdf) (word) (12.12.2014)

Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan Del 2.2 – Spesifikasjon for tegneregler, regionale arealplaner (pdf) (word) (12.12.2014)

• Produktspesifikasjon for Svalbardplan (versjon 20140101) .docx .odt .pdf
• Spesifikasjon for tegneregler - arealplaner etter svalbardmiljøloven .docx .odt .pdf Lagt inn nye formål: Hundegård (1180), energianlegg (1510), bolig/forretning/næring (1802), bolig/næring (1804), forretning/næring (1810) og kollektivholdeplass (2073). (2016)
• True type fonter SK_Plan_Svalbard.ttf
• Forklaring til innholdet i  "SK_Plan-Svalbard.ttf" .docx .odt  .pdf

Det blir ingen endring i krav før en eventuell lovendring. Klima- og miljødepartementet har ansvar for Svalbardmiljøloven.