Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner skal fremstilles etter tegneregler fastlagt i Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, NPAD. 

Kartforskriften § 9 om krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-ID med videre, § 10 om særskilte krav til digital arealplan og § 11 om endelig vedtatt plan, planarkiv med videre, omhandler krav til fremstilling av arealplan.

Standarder for utarbeiding av plankartet ligger på en egen side; standarder for fremstilling av arealplaner på regjeringen.no. 

Lovkommentar til plandelen, kapittel 2 om krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon med videre, omhandler plankart og planregister.

Se også veiledning fra Kartverket om planarbeid

 

Kommunen kan kreve at forslag til detaljregulering blir levert i digitalt format. Kravet om digital form må sees i sammenheng med kommunens digitale planregister.

Arealplaner skal være i riktig digitalt format for å kunne legges inn i kommunens digitale planregister. Kommunen må sjekke om planer har den rette tekniske kvalitet.

Når kommunen ikke lager planen selv, kan kommunen kreve at forslagstiller leverer planen i riktig digitalt format. Kommunen skal i oppstartsmøtet informere forslagsstiller om kravet til digital levering.

Planene må kodes i den til enhver tid gjeldene SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) standard for plan.

Kapittel 3 i kartforskriften om fremstilling av arealplan, sier: Arealplan skal ha et navn og en entydig nasjonal arealplan-ID i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Forslag til arealplan skal tildeles nasjonal arealplan-ID når den er tatt under behandling i kommunen.

Arealplan skal angi arealformål, hensynssoner, og bestemmelser i form av linjer og punkt slik de framgår av vedlegg I til denne forskriften. Det kan angis flere hensynsoner for samme areal.

Arealplan som omfatter flere helt eller delvis geografisk sammenfallende vertikalnivåer, skal ha separate kartutsnitt for hvert nivå når dette er nødvendig for å sikre at planen er entydig og enkel å forstå.

Plankart skal vise innhold og rettslige virkninger på en klar og entydig måte, og med tilstrekkelig nøyaktig stedfesting tilpasset formålet med planen. Planen skal på en tydelig måte skille mellom plandata og basiskart.

Plankart skal ha plannavn, nasjonal arealplan-ID, tegnforklaring, nordpil, målestokktall, målestokklinjal og markering av koordinatnettet. Kartet skal gi opplysninger om hvilket horisontalt geodetisk grunnlag, høydegrunnlag og hvilken kartprojeksjon som er benyttet, og dato og kilde for geodata som er brukt i basiskartet. Det skal opplyse hvem som er forslagstiller, hvem som har utarbeidet og eventuelt revidert kartet og ha informasjon om planens behandling. Tegnforklaringen skal skille mellom symboler som angir rettslige virkninger og annen informasjon. Arealplaner som består av flere kartutsnitt skal ha system for å skille og identifisere de ulike utsnittene fra hverandre og vise sammenhengen mellom dem.

Kommunen har også ansvar for å kreve at private reguleringsplaner, etter lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven § 12–3 om detaljregulering, utarbeides av fagkyndige og følger standarden under kartforskriften. 

 

Kommunal og distriktsdepartementet har publisert en ny versjon av “Nasjonal planbestemmelseskatalog” på nettsidene til Direktoratet for byggkvalitet. Eksemplene er faglig vurdert – men innspill til innhold, juridisk holdbarhet og klart språk tas imot med takk. Departementet vil fortløpende utvide samlingen med flere eksempler, basert på innspill og forslag.

Den nasjonale planbestemmelseskatalogen viser anbefalt struktur og skrivemåte på reguleringsplanbestemmelser for å få disse til å fungere i digitale arealplanprosesser.

Planbestemmelseskatalogen er videreutviklet med utgangspunkt i ulike eksempelsamlinger for reguleringsplanbestemmelser og fra en rekke vedtatte planbestemmelser.

Disse er samlet og analysert via "Planslurpen" - en KI-algoritme (utviklet til "Drømmeplan" prosjektene). De er deretter vurdert og bearbeidet av en arbeidsgruppe bestående av fagpersoner på planområdet.

Det anbefales at katalogen brukes når nye reguleringsplaner skal lages. Departementet har ikke noe ansvar for hvordan katalogen brukes i digitale program.

Departementet har ikke noe ansvar for hvordan katalogen eller de konkrete eksemplene brukes og har i denne versjonen ennå ikke gjennomført en vurdering av eksemplenes juridiske holdbarhet i forhold til plan- og bygningsloven.  Å høste erfaring og få gode innspill / forslag er prioritert. Spesielt eksempler du mener ikke er i tråd med lov og forskrift er viktig å identifisere og gi tilbakemelding på.

De enkelte forslagene må sees på som eksempler og utgangspunkt for å lage gode planbestemmelser og bidra til at like forutsetninger defineres likt. De konkrete bestemmelsene i en reguleringsplan vil ofte variere og kan være sammensatt av flere av de gitte eksemplene.

Nasjonal planbestemmelseskatalog (dibk.no)

 

Teknisk kontroll av arealplan

Arealplaner skal lages i den nasjonale standarden for digitalt format. Årsaken til dette er at planene skal legges inn i det digitale planregisteret. Planregisteret skal brukes til å ha oversikt over planene, hjelpe deg til å behandle saker og hjelpe folk som ønsker å bygge. Planregisteret skal være tilgjengelig på internett.

Kommunen skal også sørge for at data fra planregisteret er tilgjengelig for nedlastning via den nasjonale geografiske infrastrukturen (Norge digitalt). Nedlastningen er avhengig av at standarden er brukt. Planområder fra en del kommuner er tilgjengelige i web-klienten SePlan. Fra SePlan kan man klikke seg videre til kommunens planregister. 

 

Digitale planregistre skal også brukes til å hente ut statistikk. Arealplanene må være digitale, og for å lage statistikk automatisk, må arealplanene lages etter en bestemt standard (kodeverk). Dette kodeverket heter SOSI. Er du interessert i å lære om SOSI kan du lese mer på nettportalen til Kartverket.

 

Digitalt er en arealplan et produkt. Kommunal- og distriktsdepartementet har laget en nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Spesifikasjonen viser hvordan du lager digitale arealplaner.

 

For å være sikker på at arealplanen er laget slik nasjonal produktspesifikasjon krever, må du foreta en teknisk kontroll av planen. For å kunne gjøre dette trenger du et eget dataprogram.

Kartverket har laget et program som kontrollere om dataene som planen er laget av, er riktige etter SOSI-standarden. Programmet kan du laste ned på din PC fra nettportalen til Kartverket.

Kontroll i kommunens eget verktøy kan vise at det ikke er feil i dataene, mens SOSI-kontrollen viser feil. Kontakt da kommunens systemleverandør for å løse dette.

 

Du kan gjennomgå et grunnkurs i SOSI kontroll via nettportalen til Kartverket. 

Kartverket ved fylkeskartkontoret kan gi deg veiledning og opplæring i bruk av programmet. Oversikt over fylkeskartkontorer ligger på Kartverkets side om organiseringen av Kartverket.