Innledning
1. Leseveiledning
Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntektssystemet. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkeskommune.
Vi anbefaler å ha tabell 1, 2 og 3 i Grønt hefte tilgjengelig ved gjennomgangen av denne innledningen. I 2003 vil trykt versjon av Grønt hefte inneholde mindre bakgrunnsdata enn det som har vært tilfelle tidligere år. Årsaken til dette er at rutinene for beregning av rammetilskuddet endres fra og med 2003. Fra og med 2003 vil innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr. 01.01 i budsjettåret (i stedet for pr.01.01 året før budsjettåret). Befolkningstall pr. 01.01.03 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. I tabell 1 presenteres derfor kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning. Det foreløpige innbyggertilskuddet er basert på befolkningstall pr 01.01.02. Innbyggertilskuddet vil bli justert når befolkningstall pr. 01.01.03 foreligger.
Dokumentasjon av beregningene av foreløpig rammetilskudd legges i sin helhet ut på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider (http://odin.dep.no/krd/norsk/kommune/kommuneokonomi).
I tabell 3 er det gitt et anslag på frie inntekter for 2003 for den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommune.
2. Det samlede rammetilskuddet
Regjeringens forslag til rammetilskudd for kommuner og fylkeskommuner for 2003 er på henholdsvis 39,2 og 14,2 milliarder kroner. Etter at Stortinget har vedtatt endelig budsjett for 2003 i desember dette år, vil Kommunal- og regionaldepartementet komme tilbake med et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens framlagte forslag, herunder eventuelle endringer i beløp til den enkelte kommune og fylkeskommune. Det samme gjelder ved eventuelle endringer i løpet av budsjettåret, slik som ved Revidert nasjonalbudsjett. Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning med bruk av oppdaterte innbyggertall presenteres i juni måned 2003.
Hensikten med inntektssystemet er å fordele midlene som blir tilført kommunesektoren på en mest mulig rettferdig måte. Fordi kommunene og fylkeskommunene i Norge er svært forskjellige demografisk, geografisk og sosialt, og fordi skatteinntektene varierer, er det ønskelig med et system som korrigerer og kompenserer for slike forskjeller. Det er isolert sett for eksempel dyrere å gi et godt tjenestetilbud i en kommune med mange eldre enn i en kommune med få eldre. Inntektssystemet skal ivareta den overordnede målsettingen om å utjevne slike forskjeller, for dermed å gi alle kommuner og fylkeskommuner mulighet til å gi sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud.
Inntektssystemet skal også ivareta distriktspolitiske målsettinger. Det er derfor innført et tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge, Nord-Norge tilskudd og et tilskudd til kommuner med under 3 000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, regionaltilskudd. Systemet har også et eget hovedstadstilskudd, og fra og med 2003 gis det et midlertidig storbytilskudd til 7 kommuner.
Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i 7 tilskudd for kommunene og 4 tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilsvarer poster på kapittel 571 og 572 i St.prp. nr. 1 (2002 – 2003) for Kommunal- og regionaldepartementet:
|
Kommuner kapittel 571 |
Fylkeskommuner kapittel 572 |
|
Post 60 |
Innbyggertilskudd |
Innbyggertilskudd |
|
Post 62 |
Nord-Norgetilskudd |
Nord-Norgetilskudd |
|
Post 63 |
Regionaltilskudd |
|
|
Post 64 |
Skjønnstilskudd |
Skjønnstilskudd |
|
Post 65 |
Hovedstadstilskudd |
Hovedstadstilskudd |
|
Post 67 |
Storbytilskudd |
|
|
Post 68 |
Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd |
|
3. Nord-Norgetilskudd
Som et ledd i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk skal kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge sikres muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Nord-Norgetilskuddet er derfor forbeholdt disse kommunene og fylkeskommunene. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats pr innbygger innenfor hvert fylke. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Satsene for 2003 er nominelt uendret fra 2002 til 2003.
Satsene for kommunene:
|
Fylke |
Sats (kroner pr innbygger) |
|
Nordland |
1 233 |
|
Troms |
2 365 |
|
Finnmark |
5 780 |
Satsene for fylkeskommunene:
|
Fylke |
Sats (kroner pr innbygger) |
|
Nordland |
774 |
|
Troms |
882 |
|
Finnmark |
1 206 |
4. Regionaltilskuddet
Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regjeringens vurdering er at regionaltilskuddet er et hensiktsmessig virkemiddel i regionalpolitikken. Størrelsen på tilskuddet og fordelingen av det vil i årene framover bli sett i sammenheng med den samlede regionalpolitiske satsingen og vurderes i de årlige budsjett.
For å være berettiget til tilskudd må kommunen ha færre enn 3 000 innbyggere, og ha lavere skatteinntekter pr innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp pr kommune. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D. Satsene på regionaltilskuddet er nominelt videreført fra 2002 til 2003.
|
Prioriteringsområde |
Beløp ( i 1000 kroner) |
|
A (Finnmark og Nord-Troms) |
8 332 |
|
B, C og D |
3 610 |
|
Utenfor distriktspolitisk virkeområde |
3 610 |
Fra og med 2003 vil kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at befolkningstallet overstiger 3000 innbyggere, få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år. Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vil vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.
Figur 1 viser et kart over landet der kommuner som mottar regionaltilskudd i 2003 er avmerket. Ulike gråtoner angir ulik størrelse på regionaltilskuddet.

Figur 1:Regionaltilskudd i 2003
5. Skjønnstilskuddet
Skjønnstilskuddet består av ordinært skjønn og av ekstraordinært skjønn. Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Det gis herunder skjønnstilskudd til kommuner i forbindelse med utgifter til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, store utgifter til språkdelingsklasser med videre.
Skjønnsmidlene brukes også til å kompensere kommuner med helt nødvendige investeringsutgifter. Dette har sammenheng med at utgiftsutjevningen i inntektssystemet ikke omfatter kapitalkostnader. På bestemte vilkår kan skjønnstilskuddet også gis til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon.
Det ekstraordinære skjønnstilskuddet som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 skal gradvis avvikles i løpet av perioden 2002 til 2006. Det ekstraordinære skjønnet vil i denne perioden reduseres med 20 prosent hvert år.
6. Hovedstadstilskuddet
I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Begrunnelsen for hovedstadstilskuddet er at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Disse oppgavene ble tidligere finansiert av selskapsskatten.
7. Storbytilskudd
Fra og med 2003 innføres det et midlertidig storbytilskudd i inntektssystemet. Dette begrunnes med at rus- og psykiatriutgifter ikke fanges godt nok opp i utgiftsutjevningen. Storbytilskuddet vil tildeles kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Drammen med et likt beløp pr. innbygger.
8. Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd
Fra og med år 2000 ble det satt i gang en fireårig forsøksordning med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et viktig formål med forsøket er å undersøke om det bidrar til en mer effektiv ressursforvaltning, og om det får betydning for det lokalpolitiske engasjement. De 20 kommunene som deltar, får i perioden 2000-2003 opprinnelig øremerkede midler tildelt som rammetilskudd. De øremerkede tilskuddsordningene som inngår i opplegget er angitt i KRDs budsjettproposisjon. Fylkeskommunene omfattes ikke av forsøket. Kommunene som er med i forsøket vil få informasjon om kommunevis fordeling på post 68 i eget brev fra Kommunal- og regional-departementet i oktober 2001.
9. Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet
9.1 Innbyggertilskuddet
Etter at Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet, hovedstadstilskuddet, storbytilskuddet og tilskuddet til forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd er fastlagt, framkommer innbyggertilskuddet som restbeløpet, dvs. differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av disse seks tilskuddene.
Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp pr innbygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles ved at det tas hensyn til utgifts- og inntektsutjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgaveendringer m.m. , korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet.
Fra og med 2003 vil innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, være basert på befolkningstall pr. 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr. 01.01 året før budsjettåret). Bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet medfører at kommuner med befolkningsvekst får kompensasjon for nye innbyggere raskt.
I Grønt hefte presenteres det for 2003 kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for den enkelte (fylkes)kommune. Årsaken til dette er at befolkningstall pr. 01.01.03 ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Kompensasjon for tap på grunn av bruk av oppdaterte innbyggertall er nærmere omtalt i Kommunal- og regionaldepartementets St.prp.nr.1 (2002-2003).
I utgiftsutjevningen er det en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever som går i statlige og private skoler varierer fra kommune til kommune og fra fylkeskommune til fylkeskommune.
Trekksatsene i ordningen økes fra 2002 til 2003. Hensikten med å øke satsene er å likebehandle kommuner og fylkeskommuner uavhengig av om elevene går i (fylkes)kommunal eller privat skole.
Satsen for vanlig undervisning i videregående skole er økt med 5 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003, og satsen for ”visse linjer” er økt med 7000 kroner. De øvrige satsene er prisjustert fra 2002 til 2003. Trekksatsene for fylkeskommunene er vist i tabellen nedenfor.
|
Vanlig undervisning |
34 700 kr pr. elev |
|
Forhøyet sats visse linjer |
56 000 kr pr. elev |
|
Spesialundervisning |
180 300 kr pr. elev |
|
Opphold |
190 900 kr pr. elev |
Satsen for vanlig undervisning i grunnskole er økt med 4 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003. De øvrige satsene er prisjustert fra 2002 til 2003. Trekksatsene for kommunene er vist i tabellen nedenfor.
|
Vanlig undervisning |
32 630 kr pr elev |
|
Spesialundervisning |
180 300 kr pr elev |
|
Innlosjering |
190 900 kr pr elev |
9.2 Utgiftsutjevningen
Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning m.v. Det medfører at det ofte er store variasjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med inntektssystemet er å fange opp slike variasjoner. Det skjer ved en omfordeling av innbyggertilskuddet. En tar fra de relativt sett lettdrevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere i drift enn gjennomsnittskommunen. Med tungdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er mer kostbar å drive enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, for eksempel alderssammensetning og bosettingsmønster.
I figur 2 nedenfor viser vi grafisk hvordan omfordelingen foregår. Vi tenker oss her at landet bare består av to kommuner, A og B. Kommune A har relativt få eldre (hjelpetrengende), men derimot relativt mange innbyggere i yrkesaktiv alder. Dette er en lettdreven kommune, der kostnadene ved å gi et likeverdig tjenestetilbud er lavere enn landsgjennomsnittet. Kommune B er en tungdreven kommune, der en stor andel av befolkningen er eldre mennesker, og en relativt liten andel er i yrkesaktiv alder. I dette eksemplet vil det omfordeles midler fra kommune A til kommune B i akkurat samme størrelsesforhold.
Figur 2: Utgiftsutjevning ved omfordeling av innbyggertilskuddet fra kommune A til kommune B.

Disse grunnleggende prinsippene kan overføres til alle kommuner og fylkeskommuner i hele landet. Samlet sett gir de lettdrevne kommuner og fylkeskommuner like mye fra seg som de relativt tungdrevne mottar.
For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennomsnittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for variasjonen i kostnadene ved tjenesteproduksjonen i kommune-Norge. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etterspørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Tabell 1 og 2 viser hvilke kriterier og vekter som ligger til grunn for de to kostnadsnøklene til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.
Tabell 1 Kostnadsnøkkel for kommune for 2003
|
Kriterium |
Kostnadsnøkkel |
|
Basistillegg |
0.026 |
|
Innbyggere 0-5 år |
0.024 |
|
Innbyggere 6-15 år |
0.307 |
|
Innbyggere 16-66 år |
0.125 |
|
Innbyggere 67-79 år |
0.087 |
|
Innbyggere 80-89 år |
0.137 |
|
Innbyggere 90 år og over |
0.051 |
|
Skilte og separerte 16-59 år |
0.063 |
|
Arbeidsledige 16-59 år |
0.022 |
|
Beregnet reisetid |
0.015 |
|
Reiseavstand innen sone |
0.010 |
|
Reiseavstand til nærmeste nabokrets |
0.011 |
|
Dødelighet |
0.026 |
|
Ikke-gifte 67 år og over |
0.026 |
|
Innvandrere |
0.004 |
|
Psykisk utviklingshemmede 16 år og over |
0.063 |
|
Psykisk utviklingshemmede under 16 år |
0.003 |
|
Sum |
1.000 |
Tabell 2 Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene for 2003
|
Kriterium |
Kostnadsnøkkel |
|
Innbyggere 0-15 år |
0.075 |
|
Innbyggere 16-18 år |
0.483 |
|
Innbyggere 19-34 år |
0.040 |
|
Innbyggere 35-66 år |
0.051 |
|
Innbyggere 67-74 år |
0.010 |
|
Innbyggere 75 år og over |
0.010 |
|
Skilte og separerte 16-59 år |
0.031 |
|
Rutenett til sjøs |
0.029 |
|
Innbyggere bosatt spredtbygd |
0.020 |
|
Areal |
0.007 |
|
Storbyfaktor |
0.015 |
|
Befolkning på øyer |
0.008 |
|
Vedlikeholdskostnader (veg) |
0.058 |
|
Reinvesteringskostnader (veg) |
0.029 |
|
Søkere yrkesfag |
0.134 |
|
Sum |
1.000 |
Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov3Landets totale beregnede utgiftsbehov framkommer i utgangspunktet ved å summere netto driftsutgifter på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Landets totale beregnede utgiftsbehov er 101,3 mrd kr for kommunene og 27,4 mrd kroner for fylkeskommunene 2003. >for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00.
Indeksen for beregnet utgiftsbehov leses slik:
Eks. 1: Indeks for kommune X = 0,99. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet.
Eks. 2: Indeks for kommune Y =1,00. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er akkurat lik gjennomsnittet.
Eks. 3: Indeks for kommune Z = 1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet.
Basert på objektive kriterier uttrykker indeksen dette: om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, vil de kunne gi et tilbud til sine innbyggere som er likeverdig med kommune Y.
Det er disse indeksene Kommunal- og regionaldepartementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet.
Indeks for kommunenes andeler av kriterium beregnes på følgende måte:

Indeks for en kommunes andel av andel 6-15 åringer beregnes på følgende måte:

Dersom "landet" bare har to kommuner (kommune A og B) med følgende kjennetegn, beregnes indeksen for utgiftsbehov slik:
|
A |
B |
|
Andel innbyggere |
0,75 |
0,25 |
|
Andel eldre |
0,6 |
0,4 |
|
Andel innbyggere 16-59 |
0,3 |
0,7 |
I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier:
Andel eldre og andel innbyggere 16-59 år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere 16-59 år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2.
Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multiplisert med kriteriets vekt:
|
A |
B |
|
Indeks eldre |
(0,6/ 0,75) * 0,8 = 0,64 |
(0,4/ 0,25) * 0,8 = 1,28 |
|
Indeks 16-59 |
(0,3/ 0,75) * 0,2 = 0,08 |
(0,7/ 0,25) * 0,2 = 0,56 |
|
Samlet |
= 0,72 |
= 1,84 |
9.3 Inntektsutjevningen
Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for utgiftsutjevningen, overgangsordningen og inndelingstilskuddet som er vist i Grønt hefte 2003. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2004, når skattetallene for hele 2003 foreligger.
For den enkelte kommune beregnes inntektsutjevningen slik:
|
Brutto inntektsutjevning |
|
- |
Finansiering av inntektsutjevningen |
|
= |
Netto inntektsutjevning |
Inntektsutjevningen vil fra og med 2003 være basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået. I tillegg trekkes kommuner med skatteinntekt over 136 prosent av landsgjennomsnittet 50 prosent av skatteinntekten over dette trekknivået. Fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkeskommuner med høye skatteinntekter.
Med brutto inntektsutjevning menes den omfordelingen som i utgangspunktet framkommer ved beregningen i forrige avsnitt. Inntektsutjevningen gjøres imidlertid selvfinansierende ved å trekke alle kommuner med et likt beløp pr innbygger. Summen av brutto inntektsutjevning for alle (fylkes-) kommunene delt på alle landets innbyggere viser hva inntektsutjevningen koster i gjennomsnitt pr innbygger (finansieringen av inntektsutjevningen). Brutto inntektsutjevning fratrukket det kommunen er med på å finansiere, defineres som netto inntektsutjevning. Noen kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning. Dette avhenger av om de er med på å finansiere mer enn de kommer ut med i brutto inntektsutjevning eller ikke. Netto inntektsutjevning vil på landsbasis summere seg til null.
I et system med løpende inntektsutjevning vil det være en sammenheng mellom skatteanslaget for landet og summen av eget skatteanslag og netto inntektsutjevning. Kommuner som ligger under 110 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i 2002, vil få en vekst i sum egen skatteinngang pluss netto inntektsutjevning pr innbygger som avviker lite fra veksten i gjennomsnittlig skatt pr innbygger på landsbasis. Tilsvarende gjelder for fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet.
For hver termin der det beregnes inntektsutjevning vil tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkes-kommune legges ut på departementets internettsider.
9.4 Inndelingstilskudd
Inndelingstilskudd er en kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slår seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør. I tillegg vil den nye storkommunen, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.
I 2003 er det kun Re kommune som vil motta inndelingstilskudd. Dette vises i tabell C for kommunene.
10. Overgangsordningen
Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet. Det er ønskelig at disse midlene gradvis fordeles etter inntektssystemets kriterier for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet skal innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingen som følge av at inntektssystemet endres. Dette er illustrert i figur 3.
Vi har her valgt en eksempelkommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskudd.
Figur 3: Enkeltkommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier

Denne kommunen får et øremerket tilskudd på 400 000 kroner pr år. Etter inntektssystemets kriterier vil tilskuddet for denne kommunen utgjøre 150 000 kroner. Stortinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal innlemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til 350 000 kroner, det andre året til 300 000 kroner og så videre.
Sagt på en annen måte; differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter kriterier utgjør 250 000 kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs
200 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 350 000 kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si 150 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 300 000 kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt.
De 50 000 kroner denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-Norge. De blir omfordelt til kommuner som har blitt tildelt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke overgangsordningen den samlede rammen.
11. Prognose på frie inntekter 2003
I tabell 3 presenteres prognose på frie inntekter for 2003, det vil si summen av anslag på rammetilskudd og skatt. Anslag på frie inntekter for 2003 sammenliknes med anslag på frie inntekter for 2002 korrigert for oppgaveendringer. Dette gir et anslag på prosentvis vekst i frie inntekter for den enkelte (fylkes)kommune. Det gjøres oppmerksom på at spesielle forhold i den enkelte (fylkes)kommune kan medføre at prognosen avviker mye fra det som faktisk blir frie inntekter i 2003. Forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen, er nærmere omtalt i tabellteksten til tabell 3.