Innhold

Forord

Grønt hefte er et beregningsteknisk vedlegg til St. prp nr 1 (2002-2003) for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om inntektssystemet for kommunene og fylkes­kommunene. Omtalen av inntektssystemet i Grønt hefte er å betrakte som et tillegg til omtalen i programkategori 13.70 i KRDs budsjettproposisjon. I Grønt hefte presenteres beregningen av rammetilskudd til den enkelte kommune og fylkeskommune i 2003. Rammetilskuddene er beregnet på grunnlag av de rammer som regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2003. I 2003 vil trykt versjon av Grønt hefte inneholde mindre bakgrunnsdata enn det som har vært tilfelle tidligere år. Årsaken til dette er at rutinene for beregning av rammetilskuddet endres fra og med 2003, jf. omtale under punkt 1 i innledningen.

Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene. Dokumentasjonen er utformet som en veiledning til inntektssystemet. I innledningen er det gitt en oversikt over hovedelementene og fram­gangsmåten ved beregning av overføringene gjennom inntektssystemet.

Tabell 1 og 2 består av beregningene av rammetilskuddet for 2003. Beregningen av ramme­tilskudd til kommuner og fylkeskommuner bygger på de samme prinsipper og er presentert i parallelle tabellsett i internettversjonen av Grønt hefte. Tabell 1 inne­holder samlet rammetilskudd og fordelingen på de enkelte poster på statsbudsjettets kap. 571 1Rammetilskudd til kommuner eksklusive rammefinansieringsforsøk (post 68) og kunnskapsutvikling (post 21). og 572 2Rammetilskudd til fylkeskommuner.. Tabell 2 viser en mer detaljert oversikt over innbyggertilskudd og utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen blir foretatt løpende, og beregningene vises derfor ikke i dette dokumentet. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune vil ikke være klar før skattetallene for 2002 er klare i februar 2004.

Vedlegg 1 og 2 er tabeller som viser mellomregninger som grunnlag for tabell 1 og 2.

Grønt hefte er en rent teknisk dokumentasjon. På grunn av avrunding av desimalene kan det enkelte steder forekomme små avvik ved summering. Det er justert for slike avrundingsfeil i tabell 1.

I tabell 3 presenteres prognose på frie inntekter 2003.

Kommunal- og regionaldepartementet ved Kommunalavdelingen ønsker å presentere inntekts­systemet for kommuner og fylkeskommuner på en best mulig måte. Vi tar der­for gjerne imot kommentarer og forslag til forbedringer av Grønt hefte.

Dokumentasjon av beregningene legges i sin helhet ut på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider (http://odin.dep.no/krd/norsk/kommune/kommuneokonomi).

Thor Bernstrøm (e.f)
avdelingsdirektør

Trond Christensen
underdirektør

Saksbehandlere:
Tone Fidje, tlf. 22 24 72 66
Per Eivind Hem, tlf. 22 24 72 52
Nina Nilsen, tlf. 22 24 72 09
Erlend Nordby, tlf. 22 24 72 67
Hege Rønning, tlf. 22 24 72 07

Innledning

1. Leseveiledning

Vi vil her presentere gangen i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Målsettingen med innledningen er å gi leseren et innblikk i hovedtrekkene i inntekts­systemet. Målgruppen er først og fremst administrasjon og politikere i den enkelte kommune og fylkes­kommune.

Vi anbefaler å ha tabell 1, 2 og 3 i Grønt hefte tilgjengelig ved gjennom­gangen av denne innledningen. I 2003 vil trykt versjon av Grønt hefte inneholde mindre bakgrunnsdata enn det som har vært tilfelle tidligere år. Årsaken til dette er at rutinene for beregning av rammetilskuddet endres fra og med 2003. Fra og med 2003 vil innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr. 01.01 i budsjettåret (i stedet for pr.01.01 året før budsjettåret). Befolkningstall pr. 01.01.03 foreligger ikke på det nåværende tidspunkt. I tabell 1 presenteres derfor kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning. Det foreløpige innbyggertilskuddet er basert på befolkningstall pr 01.01.02. Innbyggertilskuddet vil bli justert når befolkningstall pr. 01.01.03 foreligger.

Dokumentasjon av beregningene av foreløpig rammetilskudd legges i sin helhet ut på Kommunal- og regionaldepartementets internettsider (http://odin.dep.no/krd/norsk/kommune/kommuneokonomi).

I tabell 3 er det gitt et anslag på frie inntekter for 2003 for den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommune.

2. Det samlede rammetilskuddet

Regjeringens forslag til rammetilskudd for kommuner og fylkes­kommuner for 2003 er på henholdsvis 39,2 og 14,2 milliarder kroner. Etter at Stortinget har vedtatt endelig budsjett for 2003 i desember dette år, vil Kommunal- og regionaldepartementet komme til­bake med et eget rundskriv om eventuelle endringer i forhold til regjeringens framlagte for­slag, herunder eventuelle endringer i beløp til den enkelte kommune og fylkes­kommune. Det samme gjelder ved eventuelle endringer i løpet av budsjettåret, slik som ved Revidert nasjonalbudsjett. Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning med bruk av oppdaterte innbyggertall presenteres i juni måned 2003.

Hensikten med inntektssystemet er å fordele midlene som blir tilført kommune­sektoren på en mest mulig rettferdig måte. Fordi kommunene og fylkeskommunene i Norge er svært forskjellige demografisk, geografisk og sosialt, og fordi skatte­inntektene varierer, er det ønskelig med et system som korrigerer og kompenserer for slike forskjeller. Det er isolert sett for eksempel dyrere å gi et godt tjeneste­tilbud i en kommune med mange eldre enn i en kommune med få eldre. Inntektssystemet skal ivareta den overordnede målsettingen om å utjevne slike forskjeller, for dermed å gi alle kommuner og fylkeskommuner mulighet til å gi sine innbyggere et mest mulig like­verdig tjeneste­tilbud.

Inntektssystemet skal også ivareta distriktspolitiske målsettinger. Det er derfor innført et tilskudd til kommunene og fylkeskommunene i Nord-Norge, Nord-Norge tilskudd og et tilskudd til kommuner med under 3 000 innbyggere og skatteinntekt under 110 prosent av landsgjennomsnittet, regionaltilskudd. Systemet har også et eget hovedstadstilskudd, og fra og med 2003 gis det et midlertidig storbytilskudd til 7 kommuner.

Det samlede rammetilskuddet for kommunene og fylkeskommunene er delt i 7 tilskudd for kommunene og 4 tilskudd for fylkeskommunene. Disse tilsvarer poster på kapittel 571 og 572 i St.prp. nr. 1 (2002 – 2003) for Kommunal- og regional­departementet:

3. Nord-Norgetilskudd

Som et ledd i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk skal kommuner og fylkes­kommuner i Nord-Norge sikres muligheter for å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner og fylkeskommuner ellers i landet. Nord-Norgetilskuddet er derfor forbe­holdt disse kommunene og fylkes­kommunene. Tilskuddet skal også bidra til en høy kommunal og fylkeskommunal sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.

Tilskuddet beregnes på grunnlag av en fast sats pr innbygger innenfor hvert fylke. Det er fastsatt en felles sats for alle kommunene innenfor hvert fylke og en sats for hver av fylkeskommunene. Satsene for 2003 er nominelt uendret fra 2002 til 2003.

Satsene for kommunene:

Satsene for fylkeskommunene:

4. Regionaltilskuddet

Regionaltilskuddet er på samme måte som Nord-Norgetilskuddet begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Regjeringens vurdering er at regionaltilskuddet er et hensiktsmessig virkemiddel i regionalpolitikken. Størrelsen på tilskuddet og fordelingen av det vil i årene framover bli sett i sammenheng med den samlede regionalpolitiske satsingen og vurderes i de årlige budsjett.

For å være berettiget til tilskudd må kommunen ha færre enn 3 000 innbyggere, og ha lavere skatte­inntekter pr innbygger enn 110 prosent av landsgjennomsnittet. Tilskuddets størrelse blir gradert etter det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler (A-D) med et fast beløp pr kommune. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområde B, C og D. Satsene på regionaltilskuddet er nominelt videreført fra 2002 til 2003.

Fra og med 2003 vil kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at befolkningstallet overstiger 3000 innbyggere, få en gradvis nedtrapping av tilskuddet over 5 år. Kommuner som mister regionaltilskuddet som følge av at skatteinntektene overstiger 110 prosent av landsgjennomsnittet, vil vurderes i forbindelse med skjønnstildelingen.

Figur 1 viser et kart over landet der kommuner som mottar regionaltilskudd i 2003 er avmerket. Ulike gråtoner angir ulik størrelse på regionaltilskuddet.

Figur 1:Regionaltilskudd i 2003

5. Skjønnstilskuddet

Skjønnstilskuddet består av ordinært skjønn og av ekstraordinært skjønn. Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkes­kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Det gis herunder skjønnstilskudd til kommuner i forbindelse med utgifter til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester, store utgifter til språkdelings­klasser med videre.

Skjønnsmidlene brukes også til å kompensere kommuner med helt nødvendige investeringsutgifter. Dette har sammenheng med at utgiftsutjevningen i inntekts­systemet ikke omfatter kapitalkostnader. På bestemte vilkår kan skjønnstilskuddet også gis til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet som ble opprettet i forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 skal gradvis avvikles i løpet av perioden 2002 til 2006. Det ekstraordinære skjønnet vil i denne perioden reduseres med 20 prosent hvert år.

6. Hovedstadstilskuddet

I 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Begrunnelsen for hovedstadstilskuddet er at Oslo har spesielle oppgaver som hovedstad. Disse oppgavene ble tidligere finansiert av selskapsskatten.

7. Storbytilskudd

Fra og med 2003 innføres det et midlertidig storbytilskudd i inntektssystemet. Dette begrunnes med at rus- og psykiatriutgifter ikke fanges godt nok opp i utgiftsutjevningen. Storbytilskuddet vil tildeles kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Drammen med et likt beløp pr. innbygger.

8. Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd

Fra og med år 2000 ble det satt i gang en fireårig forsøksordning med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et viktig formål med forsøket er å undersøke om det bidrar til en mer effektiv ressursfor­valtning, og om det får betydning for det lokal­politiske engasjement. De 20 kommunene som deltar, får i perioden 2000-2003 opprinnelig øremerkede midler tildelt som rammetilskudd. De øremerkede tilskuddsordningene som inngår i opplegget er angitt i KRDs budsjettproposisjon. Fylkes­kommunene omfattes ikke av forsøket. Kommunene som er med i forsøket vil få informasjon om kommunevis fordeling på post 68 i eget brev fra Kommunal- og regional-departementet i oktober 2001.

9. Innbyggertilskuddet, utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og inndelingstilskuddet

9.1 Innbyggertilskuddet

Etter at Nord-Norgetilskuddet, regionaltilskuddet, skjønnstilskuddet, hovedstads­tilskuddet, storbytilskuddet og tilskuddet til forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd er fastlagt, framkommer innbyggertilskuddet som rest­beløpet, dvs. differansen mellom samlet rammetilskudd og summen av disse seks til­skuddene.

Det samlede innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp pr inn­bygger til alle kommuner. Innbyggertilskuddet omfordeles ved at det tas hensyn til utgifts- og inntekts­utjevningen, overgangsordningen i forbindelse med oppgave­endringer m.m. , korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler og inndelingstilskuddet.

Fra og med 2003 vil innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen, være basert på befolkningstall pr. 01.01 i budsjettåret (i stedet for befolkningstall pr. 01.01 året før budsjettåret). Bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet medfører at kommuner med befolkningsvekst får kompensasjon for nye innbyggere raskt.

I Grønt hefte presenteres det for 2003 kun et foreløpig innbyggertilskudd med utgiftsutjevning for den enkelte (fylkes)kommune. Årsaken til dette er at befolkningstall pr. 01.01.03 ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Kompensasjon for tap på grunn av bruk av oppdaterte innbyggertall er nærmere omtalt i Kommunal- og regionaldepartementets St.prp.nr.1 (2002-2003).

I utgiftsutjevningen er det en korreksjonsordning for elever i statlige og private skoler. Ordningen tar hensyn til at antall elever som går i statlige og private skoler varierer fra kommune til kommune og fra fylkeskommune til fylkeskommune.

Trekksatsene i ordningen økes fra 2002 til 2003. Hensikten med å øke satsene er å likebehandle kommuner og fylkeskommuner uavhengig av om elevene går i (fylkes)kommunal eller privat skole.

Satsen for vanlig undervisning i videregående skole er økt med 5 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003, og satsen for ”visse linjer” er økt med 7000 kroner. De øvrige satsene er prisjustert fra 2002 til 2003. Trekksatsene for fylkeskommunene er vist i tabellen nedenfor.

Satsen for vanlig undervisning i grunnskole er økt med 4 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003. De øvrige satsene er prisjustert fra 2002 til 2003. Trekksatsene for kommunene er vist i tabellen nedenfor.

9.2 Utgiftsutjevningen

Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnads­struktur, demografisk sammensetning m.v. Det medfører at det ofte er store varia­sjoner mellom kommunene i hvilke behov innbyggerne har for kommunale tjenester, og også store forskjeller i kommunenes kostnader ved å produsere en enhet av tjenestene. Målet med inntektssystemet er å fange opp slike variasjoner. Det skjer ved en omfordeling av innbyggertilskuddet. En tar fra de relativt sett lett­drevne kommunene og gir til de relativt sett tungdrevne. Med lettdrevet menes en kommune som vurdert etter objektive kriterier er rimeligere i drift enn gjennom­snittskommunen. Med tung­drevet menes en kommune som vurdert etter objek­tive kriterier er mer kostbar å drive enn gjennomsnittskommunen. Objektive kriterier er forhold som kommunen selv ikke kan påvirke, for eksempel alderssammen­setning og bosettingsmønster.

I figur 2 nedenfor viser vi grafisk hvordan omfordelingen foregår. Vi tenker oss her at landet bare består av to kommuner, A og B. Kommune A har relativt få eldre (hjelpe­trengende), men derimot relativt mange inn­byggere i yrkesaktiv alder. Dette er en lettdreven kommune, der kostnadene ved å gi et likeverdig tjenestetilbud er lavere enn lands­gjennomsnittet. Kommune B er en tungdreven kommune, der en stor andel av befolkningen er eldre mennesker, og en relativt liten andel er i yrkesaktiv alder. I dette eksemplet vil det omfordeles midler fra kommune A til kommune B i akkurat samme størrelsesforhold.

Figur 2: Utgiftsutjevning ved omfordeling av innbyggertilskuddet fra kommune A til kommune B.

Disse grunnleggende prinsippene kan overføres til alle kommuner og fylkes­kommuner i hele landet. Samlet sett gir de lettdrevne kommuner og fylkeskommuner like mye fra seg som de relativt tungdrevne mottar.

For å finne ut hvorvidt en kommune er mer lettdrevet eller tungdrevet enn gjennom­snittet, er det gjort omfattende analyser av hvilke faktorer som har betydning for varia­sjonen i kostnadene ved tjeneste­produksjonen i kommune-Norge. Kostnadsnøklene for kommunene og fylkeskommunene består av objektive kriterier for beregnet utgifts­behov, og baseres på faglige analyser av både kostnads- og etter­spørselsforhold for kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Tabell 1 og 2 viser hvilke kriterier og vekter som ligger til grunn for de to kostnadsnøklene til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.

Tabell 1 Kostnadsnøkkel for kommune for 2003

Tabell 2 Kostnadsnøkkel for fylkeskommunene for 2003

Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov3Landets totale beregnede utgiftsbehov framkommer i utgangspunktet ved å summere netto driftsutgifter på utvalgte kapitler i kommuneregnskapet som omfattes av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Landets totale beregnede utgiftsbehov er 101,3 mrd kr for kommunene og 27,4 mrd kroner for fylkeskommunene 2003. >for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Indeksene for alle landets kommuner og fylkeskommuner er gjengitt i vedlegg 1 og 2. Landsgjennomsnittet = 1,00.

Indeksen for beregnet utgiftsbehov leses slik:

Eks. 1: Indeks for kommune X = 0,99. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet.

Eks. 2: Indeks for kommune Y =1,00. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er akkurat lik gjennomsnittet.

Eks. 3: Indeks for kommune Z = 1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet.

Basert på objektive kriterier uttrykker indeksen dette: om kommune X har 1 prosent mindre midler til kommunal drift enn kommune Y og kommune Z har 7 prosent mer midler til kommunal drift enn kommune Y, vil de kunne gi et tilbud til sine innbyggere som er likeverdig med kommune Y.

Det er disse indeksene Kommunal- og regionaldepartementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbygger­tilskuddet.

Indeks for kommunenes andeler av kriterium beregnes på følgende måte:

Indeks for en kommunes andel av andel 6-15 åringer beregnes på følgende måte:

Dersom "landet" bare har to kommuner (kommune A og B) med følgende kjennetegn, beregnes indeksen for utgiftsbehov slik:

I det forenklede inntektssystemet som er benyttet her, har vi bare to kriterier:

Andel eldre og andel innbyggere 16-59 år. Vi legger her til grunn at andel eldre forklarer 80 prosent av forskjellene i utgifter mellom kommunene, og at andel innbyggere 16-59 år forklarer de resterende 20 prosent. De to kriteriene vektes derfor med henholdsvis 0,8 og 0,2.

Utgiftsindeksene bestemmes ved å beregne kommunenes andel av de ulike kriteriene i forhold til kommunenes innbyggerandeler, multipli­sert med kriteriets vekt:

9.3 Inntektsutjevningen

Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom kommunenes skatteinntekter og mellom fylkeskommunenes skatteinntekter. Fra og med 2000 ble det innført løpende inntektsutjevning. Løpende inntekts­utjevning innebærer at inntektsut­jevningen for den enkelte kommune og fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinn­gangen foreligger. Det betyr at det er innbyggertilskuddet justert for utgifts­utjevningen, overgangsordningen og inndelingstilskuddet som er vist i Grønt hefte 2003. Den endelige fordelingen på post 60 Innbyggertilskudd vil først være klar i februar 2004, når skattetallene for hele 2003 foreligger.

For den enkelte kommune beregnes inntektsutjevningen slik:

Inntektsutjevningen vil fra og med 2003 være basert på at kommuner med skatt under 110 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og dette referansenivået. I tillegg trekkes kommuner med skatteinntekt over 136 prosent av landsgjennom­snittet 50 prosent av skatteinntekten over dette trekknivået. Fylkes­kommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Det er ingen trekkordning for fylkes­kommuner med høye skatteinntekter.

Med brutto inntektsutjevning menes den omfordelingen som i utgangs­punktet fram­kommer ved beregningen i forrige avsnitt. Inntekts­utjevningen gjøres imidlertid selv­finansierende ved å trekke alle kommuner med et likt beløp pr inn­bygger. Summen av brutto inntektsutjevning for alle (fylkes-) kommunene delt på alle landets innbyggere viser hva inntekts­utjevningen koster i gjennomsnitt pr innbygger (finansieringen av inntektsutjevningen). Brutto inntekts­utjevning fratrukket det kommunen er med på å finansiere, defineres som netto inntekts­utjevning. Noen kommuner vil få positiv netto inntektsutjevning, mens andre vil få negativ netto inntektsutjevning. Dette avhenger av om de er med på å finansiere mer enn de kommer ut med i brutto inntektsutjevning eller ikke. Netto inntektsutjevning vil på landsbasis summere seg til null.

I et system med løpende inntektsutjevning vil det være en sammenheng mellom skatteanslaget for landet og summen av eget skatte­anslag og netto inntekts­utjevning. Kommuner som ligger under 110 prosent av landsgjennomsnittlig skatteinntekt i 2002, vil få en vekst i sum egen skatteinngang pluss netto inntektsutjevning pr innbygger som avviker lite fra veksten i gjennomsnittlig skatt pr innbygger på landsbasis. Til­svarende gjelder for fylkeskommuner med skatteinntekter under 120 prosent av landsgjennomsnittet.

For hver termin der det beregnes inntektsutjevning vil tall for samlet skatteinngang så langt i året og det inntektsutjevnende tilskuddet for den enkelte kommune og fylkes-kommune legges ut på departementets internettsider.

9.4 Inndelingstilskudd

Inndelingstilskudd er en kompensasjonsordning for kommuner som slår seg sammen. Ordningen skal sikre at kommuner ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og regionaltilskudd. Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slår seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør. I tillegg vil den nye storkommunen, som en del av inndelingstilskuddet, motta de øvrige basistilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen. Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye kommunen motta regionaltilskudd på vanlig måte dersom den er berettiget til det. I tillegg vil kommunen motta eventuelle øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslåingen, som en del av inndelingstilskuddet. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over 5 år.

I 2003 er det kun Re kommune som vil motta inndelingstilskudd. Dette vises i tabell C for kommunene.

10. Overgangsordningen

Når kommunene overtar ansvaret for nye oppgaver, eller øremerkede tilskudd innlemmes i inntektssystemet, legges disse midlene oftest inn med en annen fordeling mellom kommunene enn fordelingen etter inntektssystemets kriterier. Tilsvarende gjelder ofte dersom midler trekkes ut av rammetilskuddet. Det er ønskelig at disse midlene gradvis fordeles etter inntektssystemets kriterier for at ikke overgangen for den enkelte kommune skal skje for brått. Derfor har inntektssystemet en overgangsordning som skal sørge for at endringene skjer over tid. Det skal ta 5 år fra første året tilskuddet skal innlemmes (ev. midler trekkes ut) til hele prosessen er ferdig. Det samme gjelder endringer i tilskuddsfordelingen som følge av at inntektssystemet endres. Dette er illustrert i figur 3.

Vi har her valgt en eksempelkommune som får lavere tilskudd etter inntektssystemets kriterier enn ved det tidligere øremerkede tilskudd.

Figur 3: Enkeltkommune som taper på at midlene går fra å være øremerkede til å bli fordelt etter inntektssystemets kriterier

Denne kommunen får et øremerket tilskudd på 400 000 kroner pr år. Etter inntekts­systemets kriterier vil tilskuddet for denne kommunen utgjøre 150 000 kroner. Stor­tinget vedtar i år 0 at tilskuddet skal inn­lemmes. Nedtrappingen tar til fra år 1 og er ferdig i løpet av 5 år. Midlene reduseres med like deler hvert år, slik at tilskuddet det første året blir redusert til 350 000 kroner, det andre året til 300 000 kroner og så videre.

Sagt på en annen måte; differansen mellom opprinnelig fordeling og fordeling etter kriterier utgjør 250 000 kroner. I år 1 legges 80 prosent av denne differansen, dvs

200 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 350 000 kroner. I år 2 legges 60 prosent av differansen, det vil si 150 000 kroner, til summen etter kriterier på 150 000 kroner, slik at det samlede beløpet blir 300 000 kroner. I år 5 er fordelingen etter kriteriene i inntektssystemet slått igjennom med 100 prosent vekt.

De 50 000 kroner denne kommunen "mister" hvert år, blir ikke borte fra kommune-Norge. De blir omfordelt til kommuner som har blitt til­delt mindre som øremerket tilskudd enn når midlene fordeles etter kriteriene i inntektssystemet. På landsbasis påvirker derfor ikke over­gangsordningen den samlede rammen.

11. Prognose på frie inntekter 2003

I tabell 3 presenteres prognose på frie inntekter for 2003, det vil si summen av anslag på rammetilskudd og skatt. Anslag på frie inntekter for 2003 sammenliknes med anslag på frie inntekter for 2002 korrigert for oppgaveendringer. Dette gir et anslag på prosentvis vekst i frie inntekter for den enkelte (fylkes)kommune. Det gjøres oppmerksom på at spesielle forhold i den enkelte (fylkes)kommune kan medføre at prognosen avviker mye fra det som faktisk blir frie inntekter i 2003. Forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen, er nærmere omtalt i tabellteksten til tabell 3.

Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til fylkeskommunene 2003

Fylkeskommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 572 post 60-65 på statsbudsjettet. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 8 Sum rammetilskudd 2003.

Innbyggertilskuddet skal fra 2003 bygge på innbyggertall pr 1.1. i budsjettåret og vil innbefatte utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen. Utgiftsutjevningen er foreløpig og vil først være endelig i juni 2003. Inntektsutjevningen blir ikke endelig klar før i februar 2004, fordi inntektsutjevningen foretas løpende gjennom budsjettåret. Det vil si at den endelige fordelingen av rammetilskudd til hver enkelt kommune for 2003 først er klar i februar 2004.

Kolonne 1 Innbyggertilskudd. For mer detaljert dokumentasjon av innbyggertilskuddet viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 Nord-Norgetilskudd (post 62). Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats pr. innbygger til fylkeskommunene i Nord-Norge. Satsene for 2003 er uendret i forhold til 2002.

Kolonne 3 Hovedstadstilskudd (post 65). Tilskuddet ble innført med virkning fra 1.1.1999, jf nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Beløpet er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 4 Sum fast del. Sum av kolonne 1-3.

Kolonne 5 Ekstraordinært skjønnstilskudd. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere fylkeskommuner som fikk en nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997. Tilskuddet skal avvikles i løpet av perioden 2002-2006.

Kolonne 6 Ordinært skjønnstilskudd.

Kolonne 7 Sum skjønnstilskudd (post 64). Sum av kolonnene 5 og 6.

Kolonne 8 Sum rammetilskudd 2003. Sum av kolonnene 4 og 7.

Kolonne 9 Sum rammetilskudd 2002. Etter vedtatt budsjett og revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Kolonne 10 Sum rammetilskudd 2001. Endelige regnskapstall. Sum rammetilskudd for 2001, 2002 og 2003 er ikke direkte sammenlignbart. Årsaken til dette er for det første at sum rammetilskudd 2001 inkluderer inntektsutjevning og for det andre at skatteandelen er blitt trappet opp både i 2002 og 2003.

Tabell Foreløpig rammetilskudd til fylkeskommunene 2003 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd for fylkeskommunene (Kap. 572 post 60).

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp pr innbygger for den enkelte fylkeskommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom fylkeskommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte fylkeskommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom fylkeskommunene.

Kolonne 1 Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning. Det samlede beløpet som fordeles likt pr. innbygger er gitt av den totale bevilgningen på kap. 572 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2003, jf nærmere omtale i tabell C. For 2003 er beløpet 12 476, 46 mill. kr eller 2 758 kroner pr. innbygger.

Kolonne 2 Utgiftsutjevning m.m. Denne kolonnen angir omfordelingen som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert i vedlegg 1, tabell A.

Kolonne 3 Overgangsordning. Denne kolonnen angir omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.v. Kolonnen er ytterligere dokumentert i vedlegg 1, tabell B.

Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd m.m. Gjennom korreksjonen for overgangsordningen i kolonne 3 får fylkeskommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 1/5 hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får fylkeskommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 1/5 hvert år.

Kolonne 4 Utenfor overgangsordningen. Denne kolonnen angir beløp for innlemminger som legges inn i inntektssystemet, men som ikke omfattes av overgangsordningen i 2003. Nærmere beskrivelse av kolonnen er gitt i vedlegg 1, tabell C.

Kolonne 5 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning. Kolonnen er summen av kolonnene 1-4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

Tabell Innbyggertilskudd (Kap. 572 post 60) Excel-format

Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2003 og korrigert vekst i frie inntekter fra 2002-2003. Fylkeskommuner

Tabell 3 viser anslag på fylkeskommunenes frie inntekter i 2003. Som frie inntekter regnes rammetilskudd og skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter). Videre viser tabell 3 anslag på inntektsveksten fra 2002-2003 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.m. er å gjøre tallstørrelsen for de to årene sammenlignbare. Tabellen er i nominelle kroner.

Ulik vekst mellom fylkeskommuner fra 2002 til 2003 kan skyldes flere forhold. De viktigste vil være:

• Virkningen av sykehusreformen og de to endringene i inntektssystemet (avvikling av ekstraordinært skjønn og opptrapping av skatteandelen)
• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall
• Endringer i tildelingen av ordinært skjønn
• Virkningen av bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet m/utgiftsutjevning og inntektsutjevning

Kolonne 1 – Anslag på frie inntekter i 2002.

Kolonne 1 viser anslag på frie inntekter i 2002. Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 9 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i perioden januar-august 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2002 som ligger i nasjonalbudsjettet for 2003. Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Kolonne 2 – Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter i 2002.

Kolonne 2 viser det samme anslaget som er vist i kolonne 1 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Oppgaveendringene det er korrigert for er nærmere omtalt i tabell B og C.

Kolonne 3 – Anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall

Fra og med 2003 skal innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevning og inntektsutjevning, baseres på befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret. Befolkningstall pr 01.01.03 foreligger ikke på nåværende tidspunkt, departementet vet derfor ikke hvor mye mer/mindre den enkelte fylkeskommune vil få i rammetilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskuddet.

KRD har utarbeidet et anslag over hvor mye vi antar at den enkelte fylkeskommune ville vunnet/tapt om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret 4På grunn av at størrelsen på det inntektsutjevnende tilskuddet til den enkelte fylkeskommune ikke er kjent på nåværende tidspunkt vet vi ikke eksakt hvor mye den enkelte fylkeskommune ville tapt/vunnet om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret.. Videre har vi lagt til grunn at gevinsten/tapet fylkeskommunene vil få på bruk av nyere befolkningstall i 2003 vil være identisk med anslaget på gevinst/tap for 2002. Det er viktig å være oppmerksom på at dette anslaget er svært usikkert. For det første vet vi ikke nøyaktig hvor mye den enkelte fylkeskommune ville tapt/vunnet om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på nyere befolkningstall og for det andre vil gevinsten/tapet på bruk av nyere befolkningstall variere fra et år til et annet.

Kolonne 4 – Anslag på frie inntekter i 2003.

Kolonne 4 viser anslag på frie inntekter i 2003. Anslag på fylkeskommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 8 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på fylkeskommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i fylkeskommunenes skatteinntekter i perioden januar-august 2002. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2003 som ligger inne i nasjonalbudsjettet for 2003. Skatteanslaget for den enkelte fylkeskommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet. Anslaget på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall (kolonne 3) er innarbeidet i anslaget på frie inntekter i 2003.

Kolonne 5 – Anslag på vekst fra 2002 til 2003

Kolonne 5 viser anslag på faktisk vekst i frie inntekter fra 2002-2003 for den enkelte fylkeskommune (kolonne 4 – kolonne 2).

Kolonne 6 – Anslag på vekst i kr pr innbygger fra 2002 til 2003

Kolonne 6 viser vekst i frie inntekter i kr pr innbygger fra 2002-2003.

Kolonne 7 – Anslag på vekst i pst fra 2002 til 2003

Kolonne 7 viser prosentvis vekst fra 2002 til 2003

Tabell Anslag på frie inntekter i 2003 og korrigert vekst i frie inntekter 2002-2003 Excel-format

Tabell 1 Foreløpig rammetilskudd til kommunene 2003.

Kommunenes rammetilskudd bevilges over kapittel 571 post 60, 62, 63, 64, 65, 67 og 68 på statsbudsjettet. Post 68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd på 941,2 millioner kroner er holdt utenfor disse beregningene. Det samlede rammetilskuddet er vist i kolonne 11 Sum rammetilskudd 2003 (ekskl. post 68).

Innbyggertilskuddet skal fra 2003 bygge på innbyggertall pr 1.1. i budsjettåret og vil innbefatte utgiftsutjevningen og inntektsutjevningen. Utgiftsutjevningen er foreløpig og vil først være endelig i juni 2003. Inntektsutjevningen blir ikke endelig klar før i februar 2004, fordi inntektsutjevningen foretas løpende gjennom budsjettåret. Det vil si at den endelige fordelingen av rammetilskudd til hver enkelt kommune for 2003 først er klar i februar 2004.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd (post 60).

For mer detaljert dokumentasjon av utgiftsutjevningen viser vi til tabell 2.

Kolonne 2 - Nord-Norgetilskudd (post 62).

Nord-Norgetilskuddet beregnes som en sats pr innbygger til kommunene i Nord-Norge. Satsene er felles for alle kommuner innenfor samme fylke. Satsene for 2003 er uendret i forhold til i 2002:

Kolonne 3 - Regionaltilskudd (post 63).

For å motta regionaltilskudd må kommunen ha færre enn 3 000 innbyggere (vedlegg 2, tabell E, kolonne 1) og skatteinntekter under 110 prosent av landsgjennomsnittet (skatteinntekt for 2001, vedlegg 2, tabell E, kolonne 20). Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområdene for distriktspolitiske virkemidler. Kommuner som ligger utenfor det distriktspolitiske virkeområdet får støtte etter samme sats som kommuner som ligger innenfor virkeområdene B, C og D. Kommuner som i 2002 har fått regionaltilskudd, men hvor innbyggertallet pr. 1.1.2002 overstiger 3000, vil fra 2003 få en nedtrapping av regionaltilskuddet til null i løpet av fem år. Satsene er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 4 - Hovedstadstilskudd (post 65).

Tilskuddet ble innført med virkning fra 1.1.1999, jf nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (1998-99). Beløpet er uendret fra 2002 til 2003.

Kolonne 5 - Storbytilskudd (post 67).

Tilskuddet er nytt fra 2003 og er et midlertidig tilskudd til sju større byer som kompensasjon for merutgifter knyttet til rus- og psykiatritilbudet i disse kommunene.

Kolonne 6 - Sum fast del.

Sum av kolonne 1 til 5.

Kolonne 7 - Ekstraordinært skjønnstilskudd.

Det ekstraordinære skjønnstilskuddet ble opprettet for å kompensere kommuner som fikk nedgang i inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997. Det ekstraordinære skjønnet skal avvikles i perioden 2002 – 2006.

Kolonne 8 - Ordinært skjønnstilskudd.

Kolonne 9 - Herav: Ressurskrevende brukere.

Det ordinære skjønnstilskuddet inkluderer kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester som ikke i tilstrekkelig grad fanges opp gjennom inntektssystemet forøvrig.

Kolonne 10 - Sum skjønnstilskudd (post 64).

Sum av kolonne 7 og kolonne 8.

Kolonne 11 - Sum rammetilskudd 2003.

Sum av kolonne 6 og kolonne 10.

Kolonne 12 - Sum rammetilskudd 2002.

Etter saldert budsjett og Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Landssummen inkluderer midler til utrednings- og utviklingsprosjekter og midler til KOSTRA.

Kolonne 13 - Sum rammetilskudd 2001.

Etter saldert budsjett og Revidert nasjonalbudsjett for 2001. Bruk av forskuddsordningen (kapittel 571, post 90) er ikke innarbeidet. Dette gir noe avvik i forhold til regnskap 2001. Sum rammetilskudd for 2001, 2002 og 2003 er ikke direkte sammenlignbart. Årsaken til dette er for det første at sum rammetilskudd 2001 inkluderer inntektsutjevning og for det andre at skatteandelen er blitt trappet opp både i 2002 og 2003.

Tabell Foreløpig rammetilskudd til kommunene 2003 Excel-format

Tabell 2 Innbyggertilskudd (kap. 571 post 60). Kommuner

Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp pr innbygger for den enkelte kommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen. Inntektsutjevningen inngår også i post 60, den beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger og er ikke med i Grønt hefte. Samlet sum på denne posten for den enkelte kommune vil derfor ikke være klar før i februar 2004. Utgiftsutjevningen, inntektsutjevningen og overgangsordningen innebærer alle en omfordeling mellom kommunene.

Kolonne 1 – Innbyggertilskudd uten utgiftsutjevning.

Det samlede beløpet som fordeles likt pr innbygger til alle kommuner er gitt av den totale bevilgningen på kap 571 post 60 fratrukket midler som ikke skal omfordeles i 2003. For 2003 er beløpet 33 233, 428 millioner kroner, eller 7 346 kroner pr innbygger.

Kolonne 2 – Utgiftsutjevning m.m.

Denne kolonnen angir omfordeling som følge av utgiftsutjevningen og korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell A.

Kolonne 3 – Overgangsordning.

Denne kolonnen viser omfordeling som følge av overgangsordningen for oppgaveendringer, innlemminger m.m. Summen av kolonne 1 og 2 er beregnet med utgangspunkt i ferdig gjennomført omfordeling av oppgaveendringer og innlemminger. Gjennom korreksjon for overgangsordningen i kolonne 3, får kommuner som etter hvert skal ha høyere tilskudd, et fratrekk. Dette fratrekket reduseres med 20 prosent hvert år, slik at det nye tilskuddsnivået er nådd etter 5 år. Motsatt får kommuner som etter hvert skal ha lavere tilskudd, et tillegg gjennom korreksjonen for overgangsordningen. Dette tillegget reduseres med 20 prosent hvert år. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell B.

Kolonne – 4 Saker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd.

Denne kolonnen viser fordelingen av to enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kolonnen er dokumentert ytterligere i vedlegg 2, tabell C.

Kolonne – 5 Innbyggertilskudd med utgiftsutjevning.

Kolonnen er summen av kolonnene 1 til 4. Kolonnen er også vist i tabell 1, kolonne 1.

Tabell Innbyggertilskudd (Kap 571 post 60) Excel-format

Tabell 3 Anslag på frie inntekter i 2003 og korrigert vekst i frie inntekter 2002-2003. Kommuner

Tabell 3 viser anslag på kommunenes frie inntekter i 2003. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue (eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter) og rammetilskudd (eksklusive midler til forsøk med rammefinansiering). Videre viser tabell 3 anslag på inntektsveksten 2002-2003 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemminger av øremerkede tilskudd. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer m.m. er å gjøre tallstørrelsen for de to årene sammenlignbare. Tabellen er i nominelle kroner. Prisveksten 2002-2003 er anslått til 3,75 prosent.

Ulik vekst mellom kommuner fra 2002 til 2003 kan skyldes flere forhold. De viktigste vil være:

• Endringer i befolkningssammensetning og innbyggertall
• Virkningene av endringene i inntektssystemet (avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, opptrapping av skatteandelen og økt inntektsutjevning)
• Endringer i tildelingen av ordinært skjønn
• Virkningen av bruk av nyere befolkningstall ved beregningen av innbyggertilskuddet

Kolonne 1 – Anslag på frie inntekter i 2002.

Kolonne 1 viser anslag på frie inntekter i 2002. Anslag på kommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 12 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på kommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i kommunenes skatteinntekter 2001. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2002 som ligger i nasjonalbudsjettet for 2003. Skatteanslaget for den enkelte kommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Kolonne 2 – Anslag på oppgavekorrigerte frie inntekter i 2002.

Kolonne 2 viser det samme anslaget som er vist i kolonne 1 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd. Oppgaveendringene det er korrigert for er nærmere omtalt i tabell B og C.

Kolonne 3 – Anslag på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall.

Fra og med 2003 skal innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevning og inntektsutjevning, baseres på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret. Befolkningstall pr 01.01.03 foreligger ikke på nåværende tidspunkt, departementet vet derfor ikke hvor mye mer/mindre den enkelte kommune vil få i rammetilskudd når nyere befolkningstall legges til grunn for innbyggertilskuddet.

KRD har utarbeidet et anslag over hvor mye vi antar at den enkelte kommune ville vunnet/tapt om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på befolkningstall pr 01.01. i budsjettåret 5På grunn av at størrelsen på det inntektsutjevnende tilskuddet til den enkelte kommune ikke er kjent på nåværende tidspunkt vet vi ikke eksakt hvor mye den enkelte kommune ville tapt/vunnet om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på befolkningstall pr 01.01 i budsjettåret.. Videre har vi lagt til grunn at gevinsten/tapet fylkeskommunene vil få på bruk av nyere befolkningstall i 2003 vil være identisk med anslaget på gevinst/tap for 2002. I beregningene er det lagt til grunn at kommuner som taper vesentlig på bruk av nyere befolkningstall, og som har skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet, skal få kompensert tap utover 120 kr pr. innbygger.

Det er viktig å være oppmerksom på at anslaget på hvor mye den enkelte kommune vil vinne/tape på bruk av nyere befolkningstall er svært usikkert. For det første vet vi ikke nøyaktig hvor mye den enkelte kommune ville tapt/vunnet om innbyggertilskuddet for 2002 ble basert på nyere befolkningstall, og for det andre vil gevinsten/tapet på bruk av nyere befolkningstall variere fra et år til et annet.

Kolonne 4 – Anslag på frie inntekter i 2003.

Kolonne 4 viser anslag på frie inntekter i 2003. Anslag på kommunenes rammetilskudd, eksklusive det inntektsutjevnende tilskuddet, er hentet fra kolonne 11 i tabell 1. Ved beregningen av anslag på kommunenes skatteinntekter har departementet tatt utgangspunkt i kommunenes skatteinntekter i 2001. Disse er framskrevet i samsvar med skatteanslaget for 2003 som ligger inne i nasjonalbudsjettet for 2003. Skatteanslaget for den enkelte kommune er deretter lagt til grunn for beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet. Anslaget på gevinst/tap på bruk av nyere befolkningstall (kolonne 3) er innarbeidet i anslaget på frie inntekter i 2003.

Kolonne 5 – Anslag på faktisk vekst 2002-2003

Kolonne 5 viser anslag på faktisk vekst i frie inntekter fra 2002-2003 for den enkelte kommune (kolonne 4 – kolonne 2).

Kolonne 6 – Anslag på vekst i kr pr innbygger fra 2002-2003

Kolonne 6 viser vekst i frie inntekter i kr pr innbygger fra 2002-2003.

Kolonne 7 – Anslag på vekst i pst fra 2002 til 2003

Kolonne 7 viser prosentvis vekst fra 2002 til 2003

Tabell Anslag på frie inntekter i 2003 og korrigert vekst i frie inntekter 2002-2003 Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Fylkeskommuner

Kolonne 9 viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte fylkeskommune. Utgiftsutjevningen m.m. består av to elementer. For det første utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Dette er beskrevet i kolonnene 1-5. Deretter kommer omfordeling som følge av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Dette er beskrevet i kolonnene 6-8.

Kolonne 1 Indeks for beregnet utgiftsbehov. Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 betyr beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent over landsgjennomsnittet. Indeks = 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 Fylkeskommunens beregnede utgiftsbehov i kroner pr. innbygger. Framkommer som landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne 3) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 3 Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr. innbygger. Utgiftsbehovet for 2003 er på landsbasis beregnet til 27,4 mrd kr, som blir 6 056 kr pr innbygger.

Kolonne 4 Omfordeling pr. innbygger i fylkeskommunen. Framkommer som differansen mellom kolonne 2 og kolonne 3.

Kolonne 5 Omfordeling i kroner for fylkeskommunen. Framkommer som kolonne 4 multiplisert med fylkeskommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 Trekk for elever i statlige og private skoler.

Tallene er beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2001/2002 ¹>. Satsen for vanlig undervisning er økt med 5 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003, og satsen for ”visse linjer” er økt med 7000 kroner. De øvrige satsene er prisjustert med 3,75 pst fra 2002 til 2003:

¹>Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kolonne 7 Tilbakeføring av samlet trekk. Det samlede trekket for alle fylkeskommuner (landssum, kolonne 6) tilbakeføres den enkelte fylkeskommune etter fylkeskommunens andel av innbyggere 16-18 år. Fylkeskommunens andel av innbyggere 16-18 år kan finnes ved hjelp av tabell E, kolonne 3.

Kolonne 8 Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Framkommer som summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 Sum utgiftsutjevning m.m. Framkommer som summen av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2 for fylkeskommunene, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

Tabell Utgiftsutjevning m.m. Excel-format

Tabell B Overgangsordning. Fylkeskommuner

Utformingen av overgangsordningen er nærmere omtalt i innledningen til Grønt hefte.

Kolonne 1-9 gjelder nye oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd som skal inn i overgangsordningen i 2003. Den langsiktige virkningen av kolonne 1-9 er allerede lagt inn i beregningen av innbyggertilskuddet. Den inngår med 80 prosent vekt i 2003.

Kolonne 19 til 23 gjelder oppgaveendringer og innlemming av øremerkede tilskudd for årene 2000, 2001 og 2002.

Vi gjør oppmerksom på at beløp som inngår i overgangsordningen blir prisjustert, men at dette ikke fremgår av tabell B. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i

tabell B blir lagt på post 60.

Nye saker i 2003

Kolonne 1 Seniortiltak i videregående skole

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 30,91 mill. kr til seniortiltak i videregående skole (kap. 224, post 63). Bevilgningen har 5/12 effekt i 2002, og i 2003 legges den inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene. Helårseffekten av tiltaket er beregnet til 67,3 mill. kr i 2003. I tillegg til midlene som overføres fra UFDs budsjett, legges det derfor inn 36,35 mill. kr i inntektssystemet 2003. Midlene fordeles til fylkeskommunene på grunnlag av fylkeskommunens relative andel av den totale bevilgningen våren 2002, som er basert på STS-tall (Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket) fra høsten 2001.

Kolonne 2 Reduserte kapitalkostnader

I forbindelse med sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten fikk fylkeskommunene en gjeldslette på 2,1 mrd. kr i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Som følge av gjeldsletten har fylkeskommunene fått redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 mill. kr.

100 mill. kr ble trukket ut i 2002, de resterende 100 mill. kr trekkes ut i 2003. Det resterende beløpet på 100 mill. kr trekkes ut etter fylkeskommunens relative andel av den korrigerte gjeldsletten i 2002.

Kolonne 3 Reduserte kapitalkostnader – Sør-Trøndelag

På bakgrunn av nye opplysninger om lånegjeld knyttet til RIT2000, vil Kommunal- og regionaldepartementet foreslå en økning i gjeldsslettetilskuddet til Sør-Trøndelag fylkeskommune på 493,9 mill. kr i nysalderingen av budsjettet for 2002. Som følge av den økte gjeldsletten får Sør-Trøndelag fylkeskommune redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes rammetilskudd i 2003 knyttet til reduserte renter og avdrag på 46,3 mill. kr.

Kolonne 4 Reduserte administrasjonskostnader

I kommuneproposisjonen for 2002 (St.prp. nr. 82 (2000-2001)) er det i pkt. 2.3.4 anslått at i underkant av 20 pst. av fylkeskommunenes administrasjonsutgifter og fellesutgifter (om lag 750 mill. kr) direkte kan relateres til spesialisthelsetjenesten. Dette ble lagt til grunn for uttrekk i fylkeskommunenes ramme for 2002. Det ble videre signalisert at departementet mente at det var grunnlag for ytterlige effektivisering og samordning av fylkeskommunenes sentrale administrative enheter de kommende årene, og at dette må tas hensyn til i de framtidige inntektsrammene. På denne bakgrunn reduseres fylkeskommunenes rammetilskudd med 180 mill. kr i 2003 knyttet til effektivisering og samordning av den fylkeskommunale administrasjon.

Kolonne 5 Tilskudd til folkehøyskoler

I Ot.prp. nr 79 (2001-2002) Om lov om folkehøyskoler foreslås at det offentlige tilskuddet til folkehøyskoler i sin helhet skal håndteres av staten. Den nåværende ordningen er at 5/6 av tilskuddet bevilges av staten og at 1/6 bevilges av fylkeskommunen der skolen ligger. Samling av tilskuddet hos staten innebærer at fylkeskommunenes andel av tilskuddet trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og overføres til den statlige bevilgningsrammen, jf, St. prp nr 64 (2001-2002). Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres derfor med 75 mill. kr i 2003. Uttrekket fordeles på fylkeskommunene etter deres andel av det øremerkede tilskuddet til folkehøyskoler i 2002.

Kolonne 6 Teknisk fagskoleutdanning

I forslag til lov om fagskoleutdanning som Regjeringen vil legge frem for Stortinget høsten 2002 foreslås det at de midlene som i dag ligger i rammeoverføringene til fylkeskommunene og som benyttes til drift av teknisk fagskole, skal trekkes ut av rammeoverføringene og benyttes til å etablere en tilskuddsordning basert på studenttall. Den nye ordningen vil tre i kraft fra 1. august 2003. Helårsvirkningen av omleggingen er en reduksjon i rammetilskuddet på 256 mill. kr. Tiltaket har 5/12 effekt i 2003. Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres derfor med om lag 106,7 mill. kr i 2003. Uttrekket er basert på gjennomsnittskostnader pr. elev (93 000 kr pr elev) i teknisk fagskole og elevtall for skoleåret 2001/2002 (KOSTRA).

Kolonne 7 Ungdomskort

I statsbudsjettet for 2002 er det lagt inn 11,1 mill. kr i fylkeskommunenes rammetilskudd for å sikre alle fylkeskommuner muligheten til å ha en ordning med ungdomskort i kollektivtransporten. Tiltaket har 5/12 effekt i 2002. Helårseffekten av tiltaket er 26,6 mill. kr. Den inngående fordelingen av midlene er basert på antall elever i alderen 16-19 år i videregående skole.

Kolonne 8 Pensjoner

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har vedtatt en betydelig økning i pensjonspremien for lærere i 2003. Merutgiftene til fylkeskommunene anslås til 466 mill. kr, inklusive arbeidsgiveravgift. For å kompensere fylkeskommunene for merutgiftene øker rammetilskuddet tilsvarende.

Kolonne 9 Summen av fire øvrige endringer

Kolonnen består av fire korreksjoner som er fordelt etter kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene. Til sammen utgjør de fire korreksjonene et trekk på 26,4 mill. kr.

• Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) Om lov om valg til Storting, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) la regjeringen opp til at fylkekommunene i fremtiden skal få dekket sine utgifter ved stortingsvalg gjennom overføringer via inntektssystemet. I tråd med dette forslaget foreslo regjeringen i St.prp. nr. 64 (2001-2002) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 (kommuneproposisjonen) at den eksisterende refusjonsordningen ble innlemmet i inntektssystemet (kapittel 572, post 60) fra og med 2003. Kommunalkomiteen hadde ingen merknader til regjeringens forslag i Innst. S. nr. 253 (2001-2002). Fylkeskommunenes utgifter ved stortingsvalg er beregnet til 16,6 mill. kr. Dette beløpet fordeles over en fireårsperiode, og dette innebærer at det i 2003 skal legges inn om lag 4,1 mill. kr i rammen til fylkeskommunene. Beløpene skal fordeles etter kostnadsnøkkelen.
• Som følge av økt antall elever i private skoler reduseres fylkeskommunenes rammetilskudd med 20,7 mill. kr.
• Det skal opprettes et nytt statlig organ for Norsk Pasientskadeerstatning fra 1.1.2003. I den forbindelse skal fylkeskommunene betale en premie til Norsk Pasientskadeerstatning som forsikringsordning for fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene får full kompensasjon for økte utgifter gjennom en økning av rammetilskuddet på 0,8 mill. kr.
• I Revidert nasjonalbudsjett 2002 fikk fylkeskommuner som fikk nominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgift fra 1999 til 2000 en tilleggsbevilgning over rammetilskuddet på 10,8 mill. kr. Denne bevilgningen var en engangsbevilgning. Fylkeskommunenes rammetilskudd reduseres derfor med 10,8 mill. kr i 2003.

Kolonne 10 Sum oppgaveendringer m.v. i 2003

Summen av kolonne 1- 9.

Kolonne 11 Andel beregnet utgiftsbehov 2003

Indeksen fra tabell D, kolonne 19 multiplisert med andel innbyggere. Tall i promille.

Kolonne 12 Fordeling etter inntektssystemets kriterier

Landssummen av kolonne 10 multiplisert med andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 13 Overgangsordningen for oppgaveendringer

Kolonne 10 minus kolonne 12.

Kolonne 14 Overgangsordningen for oppgaveendringer, 2003

1. års virkning av overgangsordningen. 80 prosent av kolonne 13.

Kolonne 15 – 18 Reduserte kapitalkostnader, overgangsordning 2002

I forbindelse med sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene for spesialisthelsetjenesten fikk fylkeskommunene en gjeldslette på 2,1 mrd. kr i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Som følge av gjeldsletten har fylkeskommunene fått redusert behov for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden. Det er derfor beregnet et uttrekk fra fylkeskommunenes inntekter knyttet til reduserte renter og avdrag på 200 mill. kr. 100 mill. kr ble trukket ut i 2002. I kolonne 15 til 18 vises inngående fordeling av trekk av 100 mill. kr i 2002, fordeling av trekket etter inntektssystemets kriterier, overgangsordningen for uttrekket, og overgangsordningen for uttrekket i 2003. Beløpet er trukket ut etter fylkeskommunens relative andel av den korrigerte gjelsletten i 2002.

Kolonne 19 Korrigert overgangsordning for oppgaveendringer, 2002

Kolonne 20 Overgangsordning for oppgaveendringer, 2002

Det er 2. år for oppgaveendringer fra 2002 i overgangsordningen. 60 prosent av kolonne 14 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kolonne 21 Overgangsordning for sykehustrekket, 2002

Det er 2. år for overgangsordningen for sykehustrekket. 60 prosent av kolonne 12 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St. prp. nr. 1 (2001- 2002)

Kolonne 22 Overgangsordning for oppgaveendringer, 2001

Det er 3. år for oppgaveendringer fra 2001 i overgangsordningen. 40 prosent av kolonne 7 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Kolonne 23 Overgangsordning for oppgaveendringer, 2000

Det er 4. år for oppgaveendringer fra 2000 i overgangsordningen. 20 prosent av kolonne 14 i vedlegg 1, tabell B i Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Kolonne 24 Sum overgangsordning

Summen av kolonne 14, 18, 20, 21, 22 og 23. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

Tabell Overgangsordning Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen. Fylkeskommuner

Kolonne 1 Øremerket tilskudd til fylkesvegformål.

Det øremerkede tilskuddet til fylkesvegformål (kap. 1320, post 60) ble innlemmet i inntektssystemet i 2001. I 2003 vil 3,08 mill. kr (2003-kr) av disse midlene bli tildelt særskilt til Nordland fylkeskommune i forbindelse med ny bru til Sundøya.

Tilskuddet er lagt inn i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2003.

Kolonne 2 Skole- og studentrabatt.

I 2002 ble 26,062 mill. kr til skole- og studentrabatt og ungdomskort innlemmet i inntektssystemet. I budsjettet for 2003 er midlene til skole- og studentrabatt trukket ut av overgangsordningen i inntekstssystemet og lagt inn i tabell C, utenfor overgangsordningen. Det er korrigert for virkninger av overgangsordningen for 2002. Midlene til ungdomskort ligger fortsatt i tabell B, og vil være en del av overgangsordningen i inntektssystemet frem til og med 2005. Fordelingen av midlene er basert på antall elever i videregående opplæring og studenter 20 år og eldre.

Summen av tilskuddene som ligger utenfor overgangsordningen benyttes i tabell 2, kolonne 4.

Tabell Enkeltsaker utenfor overgangsordningen Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Fylkeskommuner

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 17) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte fylkeskommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Så beregnes den enkelte fylkeskommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En fylkeskommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0-15 år har like stor andel av landets 0-15-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0-15-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0-15-åringer enn andel innbyggere. Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksene for de enkelte kriteriene etter følgende formel:

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen under. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0-15 år vekten 0,075 eller 7,5 prosent av den samlede kostnadsnøkkelen. Det betyr at 7,5 prosent av variasjon i kommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen skyldes variasjon i antall innbyggere 0-15 år.

Indeks for det enkelte kriterium er vist i kolonnene 2- 16. Kriteriene er definert og kriterieverdiene gjengitt i tabell E.

Kolonne 1 Andel innbyggere totalt

Kolonne 2 Indeks for innbyggere 0-15 år

Kolonne 3 Indeks for innbyggere 16-18 år

Kolonne 4 Indeks for innbyggere 19-34 år

Kolonne 5 Indeks for innbyggere 35-66 år

Kolonne 6 Indeks for innbyggere 67-74 år

Kolonne 7 Indeks for innbyggere 75 år og over

Kolonne 8 Indeks for skilte og separerte 16-59 år

Kolonne 9 Indeks for rutenett til sjøs

Kolonne 10 Indeks for innbyggere bosatt spredt

Kolonne 11 Indeks for areal

Kolonne 12 Indeks for storbyfaktor

Kolonne 13 Indeks for befolkning på øyer

Kolonne 14 Indeks for beregnede vedlikeholdskostnader (veg)

Kolonne 15 Indeks for beregnede investeringskostnader (veg)

Kolonne 16 Indeks for søkere yrkesfag

Kolonne 17 Indeks for beregnet utgiftsbehov

Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2-16. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

Tabell Indeks for beregnet utgiftsbehov Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Fylkeskommuner

Kolonnene 1-7

Innbyggertall pr. 1.1.2002 fordelt etter alder. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Befolkningsstatistikk 2002.

Kolonne 8

Skilte og separerte 16-59 år pr. 1.1. 2002. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet .

Kolonne 9

Normert rutenett til sjøs i 1990. Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 10

Innbyggere bosatt i spredtbygde strøk pr. 1.1.2000. Regionalstatistikk, SSB.

Kolonne 11

Areal i km ² >1998. Inklusive ferskvann og øyer i saltvann. Tall fra SSB.

Kolonne 12

Storbyfaktor. Inngår i kostnadsnøkkelen for samferdselsformål.

Kolonne 13

Antall innbyggere pr. 1.1.98 bosatt på øyer uten fast vegforbindelse. Tall fra SSB.

Kolonne 14

Fylkesvegfaktor for vedlikehold. Basert på modell der prinsippet om lik transportstandard er lagt til grunn. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden (kolonne 16) før den benyttes som kriterium.

Kolonne 15

Fylkesvegfaktor for reinvestering. Basert på regnskapstall. Tall fra Samferdselsdepartementet. Fylkesvegfaktoren multipliseres med fylkesveglengden før den benyttes som kriterium.

Kolonne 16

Faktisk fylkesveglengde pr. 1.1.2002 i km. Tall fra Samferdselsdepartementet.

Kolonne 17

Primærsøkere 16 år eller yngre til grunnkurs yrkesfaglig studieretning, videregående opplæring. Gjennomsnitt for skoleårene 2000/2001, 2001/2002 og 2002/2003. Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Tabell Kriteriedata Excel-format

Tabell A Utgiftsutjevning m.m. Kommuner

Tabell A viser foreløpig beregnet utgiftsutjevning for 2003. Endelig beregnet utgiftsutjevning vil foreligge i juni 2003 og vil være basert på innbyggertall pr. 01.01.2003. Kolonne 9 viser utgiftsutjevningen m.m. for den enkelte kommune. Utgiftsutjevningen m.m. består av to elementer. Det er for det første utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov, som er beregnet i kolonne 1 - 5. For det andre er det omfordeling som følge av korreksjons-ordningen for statlige og private skoler, som er beregnet i kolonne 6 - 8.

Kolonne 1 - Indeks for beregnet utgiftsbehov.

Beregning av indeks for beregnet utgiftsbehov er dokumentert i tabell D. Indeks = 1 betyr landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov. Indeks = 1,1 betyr beregnet utgiftsbehov som er 10 prosent over landsgjennomsnittet. Indeks = 0,9 betyr beregnet utgiftsbehov 10 prosent under landsgjennomsnittet.

Kolonne 2 - Kommunens beregnede utgiftsbehov i kroner pr innbygger.

Framkommer som landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov (kolonne 3) multiplisert med indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 1).

Kolonne 3 - Landsgjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov pr innbygger.
Utgiftsbehovet for 2003 er på landsbasis beregnet til 101,3 milliarder kroner, som er

22 391 kroner pr innbygger.

Kolonne 4 - Omfordeling pr innbygger i kommunen.

Framkommer som differansen mellom kolonne 2 og kolonne 3.

Kolonne 5 - Omfordeling i kroner for kommunen (i 1 000 kroner).

Framkommer som kolonne 4 multiplisert med kommunens innbyggertall (tabell E, kolonne 1).

Kolonne 6 - Trekk for elever i statlige og private skoler.

Tallene er beregnet ut fra antall elever i skoleåret 2001/2002. ¹> Satsen for vanlig undervisning er økt med 4 000 kroner pr elev fra 2002 til 2003. De øvrige satsene er prisjustert med 3,75 pst fra 2002 til 2003:

¹> Tall fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

Kolonne 7 - Tilbakeføring av samlet trekk.

Det samlede trekket for alle kommuner (landssum, kolonne 6) tilbakeføres til den enkelte kommune etter kommunens andel av innbyggere 6-15 år. Kommunens andel av innbyggere 6-15 år beregnes ved hjelp av tabell E, kolonne 4.

Kolonne 8 - Nettovirkning av korreksjonsordningen for statlige og private skoler.

Framkommer som summen av kolonne 6 og kolonne 7.

Kolonne 9 Sum utgiftsutjevning m.m.

Framkommer som summen av kolonne 5 og kolonne 8. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 2, som tillegg/fratrekk i innbyggertilskuddet.

Tabell Utgiftsutjevning m.m Excel-format

Tabell B Overgangsordning. Kommuner

Kolonne 1 – 12 gjelder nye oppgaveendringer og innlemminger av øremerkete tilskudd som skal omfordeles i inntektssystemet i 2003 (2002-kroner), mens kolonnene 13 – 16 gjelder overgangsordninger fra 2000, 2001 og 2002. Kolonne 17 er samlet overgangs­ordning 2003.

Den langsiktige virkningen av sakene i kolonne 1 – 7 er allerede lagt inn i beregningene av innbyggertilskuddet. Kolonne 11 viser sum overgangsordning for oppgaveendringer og innlemminger i 2003. Denne kolonnen inngår i inntektssystemet i 2003 med 80 pst. vekt (kolonne 12). I de tre følgende år vil kolonnen få henholdsvis 60, 40 og 20 pst. vekt.

Vi gjør oppmerksom på at beløp som inngår i overgangsordningen blir prisjustert, men at dette ikke fremgår særskilt av tabell B. Priskompensasjonsbeløpene knyttet til saker i tabell B blir lagt på post 60.

Nye saker i 2003

Kolonne 1 – Tilskudd til skolefritidsordninger

Det øremerkede tilskudd til skolefritidsordninger (kap. 221, post 63) innlemmes i inntektssystemet fra og med 1. august 2003. Også tilskuddet til private skolefritidsordninger som er godkjent av kommunen vil bli innlemmet på samme tidspunkt. Tiltaket har 5/12 virkning i 2003 og totalt vil 112,8 mill. kr innlemmes i inntektssystemet i 2003. Den resterende 7/12 virkningen vil innlemmes i inntektssystemet i 2004. I forhold til saldert budsjett for 2002 er tilskuddet til SFO redusert med 217 mill. kroner. Den inngående fordelingen er fastsatt ut fra prosentandelen barn hver av kommunene hadde i skolefritidsordninger ved GSI-rapporteringen høsten 2001. Denne beregningen inkluderer også private skolefritidsordninger som får statstilskudd.

Kolonne 2 – Tilskudd til leirskoleopplæring

Det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring innlemmes i inntektssystemet i 2003. 29,8 mill. kr overføres fra kap. 221, post 66 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett og om lag 1,4 mill. kr overføres fra rammefinansieringsforsøket (kap. 571, post 68). Totalt legges 31,2 mill. kr inn i inntektssystemet 2003. Den inngående fordelingen er basert på kommunens relative andel av det totale antall leirskoleopphold på landsbasis de siste to årene.

Kolonne 3 – Tilskudd til seniortiltak

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 54,1 mill. kr til seniortiltak i grunnskolen (kap. 224, post 62). Bevilgningen har 5/12 effekt i år. Bevilgningen legges inn i rammetilskuddet til kommunene i 2003. Helårseffekten av tiltaket er beregnet til 117,7 mill. kr i 2003. I tillegg til midlene som overføres fra UFDs budsjett, legges det derfor inn 63,6 mill. kr i inntekts-systemet 2003. Midlene fordeles på kommunene på grunnlag av kommunens relative andel av den totale bevilgningen våren 2002 som er basert på STS-tall (Sentralt tjenestemannsregister for skoleverket) fra høsten 2001.

Kolonne 4 – Tilskudd til grunnskoleopplæring for voksne innvandrere

Det øremerkede tilskuddet til grunnskoleopplæring for innvandrere (kap. 254, post 62) ble innlemmet med 5/12 effekt i kommunenes rammetilskudd 1. august 2002. I 2003 innlemmes ytterligere 40,5 mill. kr (7/12 effekt) i inntektssystemet. Den inngående fordelingen bygger på fordelingen av den øremerkede bevilgningen til kommunene i henhold til rapportert aktivitet i den enkelte kommune.

Kolonne 5 – Tilskudd til driftsavtaler med avtaleløse fysioterapeuter

Det øremerkede tilskuddet til driftsavtaler med avtaleløse fysioterapeuter (kap. 739, post 61) innlemmes i inntektssystemet i 2003 med 36 mill. kr. Den inngående fordelingen bygger på den øremerkede fordelingen til 90 kommuner i 2002.

Kolonne 6 – Merutgifter til pensjonspremie

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har vedtatt en betydelig økning i pensjonspremien for lærere i 2003. For kommunene anslås merutgiftene til pensjonspremie til 1 148 mill. kr inklusive arbeidsgivergift. Merutgiftene kompenseres gjennom inntektssystemet.

Kolonne 7 – Summen av sju øvrige endringer

Kolonnen består av sju korreksjoner, som alle er fordelt etter kostnadsnøkkelen til kommunene, til sammen 143,7 millioner kroner.

I 2002 ble det lagt inn 25 mill. kr i kommunenes rammetilskudd i forbindelse med at leirskoleopphold skal være gratis for elevene fra skoleåret 2002-2003. Tiltaket har 5/12 effekt i 2002. Helårseffekten av tiltaket er 62,5 mill. kr. I 2003 legges derfor ytterligere 36,5 mill. kr inn i inntektssystemet.

Staten overtar fra 2003 ansvar og oppgaver knyttet til prestenes reiseutgifter og boligtelefoner. Som følge av kommunenes reduserte oppgaver og ansvar, trekkes 32 mill. kr ut av inntektssystemet i 2003.

Som følge av økt antall elever i private og statlige skoler trekkes 36,3 mill. kr ut av inntektssystemet i 2003.

I 2002 ble rammetilskuddet økt med 100 mill. kr som følge av økt timetall for 2.- 4. klasse fra høsten 2002. Tiltaket har 5/12 effekt i 2002. Helårseffekten er 240 mill. kr. I 2003 legges derfor ytterlige 140 mill. kr inn i inntektssystemet.

Enkelte kommuner og fylkeskommuner har merutgifter knyttet til tospråklighet (norsk – samisk). Berørte kommuner har fått kompensasjon gjennom rammetilskuddet. I 2003 overføres 5 mill. kr fra inntektssystemet til Sametingets tilskuddsordning. Sametinget får ansvaret for å fordele midlene til de aktuelle kommunene.

Det opprettes et nytt statlig organ for Norsk Pasientskadeerstatning 1.1.2003. Kommunene skal betale en premie til Norsk Pasientskadeerstatning som forsikringsordning for kommunenes helsetjeneste. Kommunene får full kompensasjon for økte utgifter gjennom en økning i inntektssystemet på 11,4 mill. kr.

Kommunene har hittil fått dekket sine utgifter ved Stortingsvalg gjennom en egen refusjonsordningen på 116,5 mill. kr over kap. 502 på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I 2003 innlemmes 29,1 mill. kr i inntektssystemet (1/4 av bevilgningen). I løpet av en 4-årsperiode tilsvarer dette 116,5 mill. kr.

Kolonne 8 – Sum av oppgaveendringer m.m.

Kolonnen viser summen av kolonnene 1 til 7.

Kolonne 9 – Andel beregnet utgiftsbehov

Indeks fra tabell D, kolonne 19, multiplisert med andel innbyggere. Tall i promille.

Kolonne 10 – Fordeling etter inntektssystemets kriterier

Landssum av kolonne 8 multiplisert med kolonne 9, andel beregnet utgiftsbehov.

Kolonne 11 – Overgangsordning for oppgaveendringer

Kolonne 8 minus kolonne 10.

Kolonne 12 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2003

80 prosent av kolonne 11, 1. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 13 – Ny samlet overgangsordning for oppgaveendringer, 2002

Overgangsordningen for 2002 er endret. Dette skyldes at tilskudd til kirkelige fellesråd opprinnelig ble innlemmet i rammetilskuddet i statsbudsjettet 2002, men deretter tilbakeført fra rammetilskuddet til øremerket tilskudd på Kultur- og kirkedepartementets budsjett (kap. 340 post 72) i saldert budsjett 2002. Kolonne 13 angir ny, samlet overgangsordning for 2002.

Kolonne 14 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2002

60 prosent av kolonne 13, 2. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 15 – Overgangsordning for oppgaveendringer, 2001

40 prosent av kolonne 14 i beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2002. 3. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 16 - Overgangsordning for oppgaveendringer, 2000

20 prosent av kolonne 11 i tabell B1 i beregningsteknisk dokumentasjon for inntektssystemet 2000. 4. års virkning i overgangsordningen.

Kolonne 17 - Sum overgangsordningen

Summen av kolonnene 12, 14, 15 og 16. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 3.

Tabell Overgangsordning Excel-format

Tabell C Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommuner

Kolonne 1 – Conrad Svendsen senter

En vesentlig del av det øremerkede tilskuddet til driftsomlegging ved Conrad Svendsen senter (kap. 673, post 60) innlemmes i inntektssystemet i 2003. I 2001 ble det foretatt en driftsomlegging ved senteret (CSS, og en rekke kommuner overtok ansvaret for beboere ved institusjonen som tidligere var finansiert av fylkeskommunene. Det ble i 2002 opprettet en øremerket bevilgning på 32 mill. kr på Sosialdepartementets budsjett, hvorav 28,9 mill. kr innlemmes i inntektssystemet i 2003. Midlene vil bli holdt utenfor overgangsordningen t.o.m. 2007.

Kolonne 2 – Pensjonstilskudd for lærere

Pensjonstilskudd for lærere ble innlemmet i inntektssystemet i 2000. Ved innlemmingen manglet en korreksjon for 12 kommuner i overgangsordningen. De seks kommunene som tapte på dette fikk utbetalt 80 prosent av opprinnelig korreksjon gjennom skjønnstilskuddet for 2000. De samme kommunene får i denne tabellen 20 prosent av opprinnelig korreksjon. For 2002 utgjør det 0,834 millioner kroner. Det vises også til omtale under punkt 7 i KRDs rundskriv H-34/99.

Kolonne 3 – Inndelingstilskudd

Kommunene Ramnes og Våle slo seg sammen til Re kommune 01.01.02. Re kommune vil i 2003 få et inndelingstilskudd på 5,725 millioner kroner som tilsvarer størrelsen på basis-tilskuddet i 2002 (tillagt prisjustering fra 2002 til 2003). Inndelingstilskuddets størrelse fryses reelt i 10 år (holdes utenfor overgangsordningen). For nærmere omtale av inndelings-tilskudd, vises det til innledningen foran og til kap. 4.1.8 i St.prp.nr.82 (2000-2001) ”Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2002”.

Kolonne 4 – Sum utenfor overgangsordningen

Summen av kolonne 1 – 3. Tallet benyttes i tabell 2, kolonne 4. Tilskuddene er lagt inn i inntektssystemet, men holdes utenfor overgangsordningen i 2003.

Tabell Enkeltsaker utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd Excel-format

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommuner

Indeks for beregnet utgiftsbehov (kolonne 19) beregnes ved hjelp av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen med tilhørende kriteriedata. Første steg er å beregne den enkelte kommunes andel av landssummen for det enkelte kriterium. Deretter beregnes den enkelte kommunes andel av landets innbyggertall (det vil si innbyggertallet i kommunen dividert med innbyggertall i landet). Deretter beregnes indeks for det enkelte kriterium etter følgende formel:

En kommune som har indeks lik 1,0 for kriteriet innbyggere 0-5 år har like stor andel av landets 0-5-åringer som av landets innbyggere totalt. En kommune med indeks lik 1,1 for samme kriterium har 10 prosent større andel 0-5-åringer enn andel innbyggere. En kommune med indeks lik 0,9 for samme kriterium har 10 prosent lavere andel 0-5-åringer enn andel innbyggere.

Indeks for beregnet utgiftsbehov beregnes som et vektet gjennomsnitt av indeksen for det enkelte kriterium etter følgende formel:

Vekten for det enkelte kriterium er vist i kostnadsnøkkelen i tabellen under. Som det framgår av tabellen har innbyggere 0-5 år vekten 0,025 eller 2,5 pst. av den samlede kostnadsnøkkelen. Dette betyr at 2,5 pst. av variasjon i kommunenes beregnede utgiftsbehov på de områder som dekkes av utgiftsutjevningen skyldes variasjon i antall innbyggere 0-5 år.

Indeks for de enkelte kriteriene er vist i kolonne 2 – 18.

Kolonne 1 Andel innbyggere totalt (i promille).

Kolonne 2 Indeks for basiskriterium.

Kolonne 3 Indeks for innbyggere 0-5 år.

Kolonne 4 Indeks for innbyggere 6-15 år.

Kolonne 5 Indeks for innbyggere 16-66 år.

Kolonne 6 Indeks for innbyggere 67-79 år.

Kolonne 7 Indeks for innbyggere 80-89 år.

Kolonne 8 Indeks for innbyggere 90 år og eldre.

Kolonne 9 Indeks for skilte og separerte 16-59 år.

Kolonne 10 Indeks for arbeidsledige 16-59 år.

Kolonne 11 Indeks for beregnet reisetid.

Kolonne 12 Indeks reiseavstand innen sone.

Kolonne 13 Indeks reiseavstand til nærmeste nabokrets.

Kolonne 14 Indeks for dødelighet.

Kolonne 15 Indeks for ikke-gifte 67 år og over.

Kolonne 16 Indeks for innvandrere.

Kolonne 17 Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og over.

Kolonne 18 Indeks for mennesker med psykisk utviklingshemning under 16 år.

Kolonne 19 Indeks for beregnet utgiftsbehov. Vektet gjennomsnitt av kolonnene 2 til 18. Tallet benyttes i tabell A, kolonne 1.

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov Excel-format

Tabell E Kriteriedata. Kommuner

Mellom kommunene Sande og Vanylven ble det foretatt grenseregulering 01.01.02 og mellom Østre Toten og Vestre Toten blir det foretatt grenseregulering 01.01.03. Disse endringene er det tatt hensyn til i kriteriedataene.

Kolonne 1

Totalt innbyggertall pr 1.1.2002. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Befolkningsstatistikk 2002.

Kolonne 2

Basiskriteriet har samme kriterieverdi for alle kommuner.

Kolonne 3-8

Innbyggertall fordelt på aldersgrupper. Data pr 1.1.2002. Statistikk fra SSB, Befolkningsstatistikk 2002.

Kolonne 9

Skilte og separerte 16-59 år pr 1.1.2002. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 10

Som grunnlag for kriteriet benyttes årsgjennomsnitt i 2001 for registrerte arbeidsledige yngre enn 60 år. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Antall arbeidsledige 25-59 år multipliseres med 1/3 og summeres med antall arbeidsledige 16-24 år. Resultatet utgjør kriterieverdien som legges til grunn i beregningen. Matematisk kan dette uttrykkes slik:

(arbeidsledige 25-59 år)/3 + (arbeidsledige 16-24 år)

Kolonne 11

Grunnlaget for kriteriet er alders- og kjønnsstandardisert dødelighet for hele befolkningen, gjennomsnitt for årene 1997-2001. Dødelighet pr 100 000 innbyggere. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 12

Ikke-gifte 67 år og over pr 1.1.2002. Definisjon av ikke-gift: aldri tidligere gift, skilt, separert (inklusive skilt, separert, gjenlevende partner), enker og enkemenn. Statistikk fra SSB utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 13

Førstegenerasjons innvandrere uten flyktningstatus fra ikke-industrialiserte land bosatt i Norge pr 1.1.2001, og førstegenerasjons innvandrere med flyktningstatus (både fra ikke-industrialiserte og industrialiserte land) bosatt i Norge før 1.1.1996.

Definisjon av person fra ikke-industrialisert land: personen selv, ev. mors eller ev. fars fødeland er i Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika eller Tyrkia.

Statistikk utarbeidet av SSB for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 14

Beregnet reisetid bygger på en modell som beregner reisetiden til kommunesenteret for alle innbyggerne i kommunen under visse forutsetninger. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 15

Reiseavstand innen sone (i km) bygger på en modell som beregner reiseavstand til sonesenter. En sone er et geografisk sammenhengende område bestående av grunnkretser. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 16

Reiseavstand til nærmeste nabokrets (i km) er innbyggernes avstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabogrunnkrets innenfor samme sone summert for alle kommunens innbyggere. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 62 (1999-2000) Om kommune-økonomien 2001 m.v. Statistikk fra SSB utført for Kommunal- og regionaldepartementet.

Kolonne 17

Antall mennesker med psykisk utviklingshemning 16 år og over pr 1.1.2002. Innrapporterte tall fra kommunene til Sosialdepartementet på grunnlag av rundskriv U – 4/2002 og U – 6/2002.

Kolonne 18

Mennesker med psykisk utviklingshemning 0-15 år pr 1.1.2002.

Samme kilde som kolonne 17.

Kolonne 19

Inndeling i geografisk virkeområde for distriktspolitisk virkemiddel. Gradering A-D.

Kolonne 20

Skatt i prosent av landsgjennomsnittet i 2001.

Tabell Kriteriedata Excel-format