Ot.prp. nr. 20 (2003-2004)

Om lov om endringer i luftfartsloven og om samtykke til at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen av 28. mai 1999 om visse ensartede regler for internasjonal luftbefordring

Til innholdsfortegnelse

5 Norsk tilslutning til Montreal-konvensjonen

5.1 Forslag om at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen

I høringsbrevet 16. juli 2003 foreslo departementet at Norge ratifiserer Montreal-konvensjonen, fordi Norge derved vil bidra til målet om internasjonal uniformitet. Ingen høringsinstanser går i mot at Norge ratifiserer konvensjonen. Avinor AS, Barne- og familiedepartementet, Braathens AS, Den Norske Advokatforening, Forbrukerombudet, Flyselskapenes Landsforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Samferdselsdepartementet uttaler i høringen at man støtter at Norge ratifiserer konvensjonen.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at Norge slutter seg til Montreal-konvensjonen. Som nevnt over i merknadene til artikkel 53 trådte konvensjonen i kraft 4. november 2003. Etter artikkel 53 nr. 3 er det bare de stater som har undertegnet konvensjonen før ikrafttredelsen som kan slutte seg til konvensjonen i form av undertegning med etterfølgende ratifikasjon. Norge har ikke rukket å undertegne konvensjonen før denne datoen, og vil derfor måtte slutte seg til konvensjonen etter reglene i artikkel 53 nr.4. Det vil si at Norge etter at konvensjonen har trådt i kraft kan godta, godkjenne eller tiltre konvensjonen, uten noen forutgående undertegning. Det naturlige for Norge vil være å slutte seg til konvensjonen i form av tiltredelse. Departementet foreslår derfor at Norge tiltrer Montreal-konvensjonen ved deponering av tiltredelsesdokument hos Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon (International Civil Aviation Organization), jf. konvensjonens artikkel 53 nr. 4. Konvensjonen vil tre i kraft for Norge seksti dager etter den dag Norges tiltredelsesdokument er deponert. jf. artikkel 53 nr. 7

5.2 Spørsmål om forbehold i forhold til visse typer luftbefordring

Etter Montreal-konvensjonen artikkel 57 kan det tas forbehold om at konvensjonen ikke skal gjelde for internasjonal luftbefordring som utføres av en stat for ikke-kommersielle formål i forbindelse med dens funksjoner og plikter som suveren stat, samt for lufttransport som utføres for statens militære myndigheter, der hele fartøyets kapasitet er blitt reservert av eller på vegne av disse myndigheter. Tilsvarende muligheter til forbehold finnes også i de ulike instrumentene i Warszawa-systemet. Norge har ikke tidligere benyttet muligheten til å ta slike forbehold. Etter departementets syn er det ingen grunn til å vurdere dette annerledes i forhold til Montreal-konvensjonen. Slik departementet ser det, vil Montreal-konvensjonen gi en hensiktsmessig regulering i disse tilfellene. I høringen uttaler AvinorASog Samferdselsdepartementet at man er enig i at det ikke tas forbehold som nevnt. Forsvarsdepartementet har uttalt at departementet er enig i Justisdepartementets vurderinger der dette har betydning for forsvaret. Andre høringsinstanser uttaler seg ikke om spørsmålet. Departementet går på denne bakgrunn inn for at Norge ikke tar noe forbehold etter artikkel 57.

Til forsiden