2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Høringen

I brev av 5. november 2008 sendte Kommunal- og regionaldepartementet et forslag til endringer i kommuneloven på høring. Høringsforslaget gjaldt nye regler om krav til kjønnsbalanse i styrene i kommunalt kontrollerte aksjeselskap og lovtekniske endringer i kjønnsrepresentasjonsreglene for folkevalgte organ. Høringsfristen ble satt til 3. februar 2008.

Det kom inn 69 høringsuttalelser. Av disse er 29 fra kommuner, 10 fra fylkeskommuner og to fra fylkesmenn. Blant de resterende uttalelsene er bl.a. KS, LO, og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

2.2 Høringsinstansene

Høringsnotatet ble sendt ut til de høringsinstansene som er listet opp nedenfor. Instanser og personer som ikke stod på høringsliste kunne også gi høringssvar.

• Sametinget

• Departementene

• Interne avdelinger i Kommunal- og regional­departementet

• Fylkesmenn

• Fylkeskommuner

• Kommuner

• Registrerte politiske partier

• Sysselmannen på Svalbard

• Longyearbyen lokalstyre

• Norges Bank

• Statistisk sentralbyrå

• Riksarkivet

• Riksrevisjonen

• Riksantikvaren

• Rikstrygdeverket

• NAV

• Direktoratet for arbeidstilsynet

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Skattedirektoratet

• Sosial- og helsedirektoratet

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Vegdirektoratet

• Barneombudet

• Forbrukerombudet

• Diskriminerings- og likestillingsombudet

• Sivilombudsmannen

• Datatilsynet

• Konkurransetilsynet

• Kredittilsynet

• Mattilsynet

• Statens forurensningstilsyn

• Statens helsetilsyn

• Forbrukerrådet

• Kommunal landspensjonskasse

• Kommunalbanken

• Statens pensjonskasse

• Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)

• Innovasjon Norge

• SIVA Selskapet for industrivekst

• Norges forskningsråd

• Handelshøyskolen BI

• Høgskolen i Bodø

• Høgskolen i Oslo

• Norges handelshøyskole NHH

• NTNU

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Universitetet for miljø- og biovitenskap

• Universitetet i Agder

• KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Verdipapirfondenes forening

• Sparebankforeningen

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Finansnæringens arbeidsgiverforening

• Landsorganisasjonen i Norge

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Akademikerne

• Unio

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Kommunalansattes fellesorganisasjon

• NITO

• Norsk sykepleierforbund

• Utdanningsforbundet

• Finansforbundet

• Norsk journalistlag

• Norsk presseforbund

• Norsk redaktørforening

• Den norske advokatforening

• Den norske dommerforening

• Den norske lægeforening

• Den norske revisorforening

• Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring

• Den norske tannlegeforening

• Norsk psykologiforening

• Friluftsrådenes landsforbund

• Kulturminnevernets fellesorganisasjon

• Norges autoriserte regnskapsføreres forening

• Norges idrettsforbund

• Norges juristforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges velforbund

• Norsk kommunalteknisk forening

• Norsk pensjonistforbund

• Norsk rådmannsforum

• NORVAR – Norsk Va-verk forening

• Private barnehagers landsforbund

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Norges handikapforbund

• Norsk pasientforening

• Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner c/o Norges Handikapforbund

• Statens råd for funksjons­hemmede

• Elevorganisasjonen

• Foreldreutvalget for grunnskolen

• Landsrådet for norske barne- og ungdoms­organisasjoner

• Norsk forening for bolig- og byplanlegging

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

2.3 Tall og fakta om kommunalt eide as og kjønnssammensetningen i styrene

2.3.1 Innledning

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet undersøkt hvordan kjønnsrepresentasjonen er i de kommunalt kontrollerte aksjeselskapene i dag. Undersøkelsen er gjengitt nedenfor. Det grunnleggende forhold som er undersøkt er hvor mange av dagens kommunalt kontrollerte aksjeselskap som ville oppfylt kravet til kjønnsrepresentasjon i styret gitt de samme lovregler som gjelder for bl.a. allmennaksjeselskap og enkelte offentlig eide foretak. Dette kravet blir i tabellene under forkortet til «40-prosentregelen». Undersøkelsen er så foretatt i forhold til ulik grad av eierskap og ulike sektorer i kommunene.

2.3.2 Resultater fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse

Kilder

Aksjonærregisteret for 2007 er benyttet for å finne kommunalt eierskap, se nærmere omtale av Aksjonærregisteret i punkt 4.3.1.

Enhetsregisteret er benyttet for å finne foretakenes næringskode. I undersøkelsen er det benyttet informasjon per september 2008 til å fjerne de aksjeselskapene som kommunene hadde eierandeler i per 31. desember 2007, men som nå er opphørt (gjelder 87 foretak).

Opplysninger om ansatte fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (august 2007) og rolleopplysninger fra Enhetsregisteret (mars 2008) benyttes i tillegg for å kartlegge hvorvidt foretakene fyller kravet til kjønnsrepresentasjon eller ikke.

Definisjoner

Med kommunalt kontrollerte aksjeselskap menes i denne undersøkelsen;

Direkte eierskap: aksjeselskap som eies av en (eller flere) kommuner eller de tilhørende organisasjonsformene som kommunalt foretak (KF) og kommunale organisasjonsledd (ORGL) 1 . For direkte eierskap er det satt som betingelse at kommunen(e) skal eie minst 50 prosent av et selskap.

Indirekte eierskap: dette er i hovedsak heleide datterselskap til slike aksjeselskap.

Interkommunale selskap (IKS) som eiere av aksjeselskap sammen med kommuner er ikke innbefattet i populasjonen. Det er imidlertid undersøkt hvor mange flere selskap som ville blitt definert som kommunalt kontrollerte om eierandelen settes til 2/3 og der minst en av eierne er et IKS. Det er totalt 54 selskap som direkte blir berørt av IKS-eierskap. Dette innebærer at dersom vi tar med disse inn i populasjonen, ville det bli ytterligere 54 selskap som er definert som kommunalt direkteeide. Indirekte eierskap og IKS er ikke vurdert nærmere, men ovenstående tall gir grunn til å tro at det ikke er mange selskap som ville komme inn i denne kategorien. IKS-eierskap er derfor ikke med i resultatene som presenteres nedenfor.

Vurdert kvalitet av datagrunnlaget

De enheter som inngår i undersøkelsen er de selskap som finnes i Aksjonærregisteret. De enheter som er tatt inn i denne undersøkelsen skal være selskap som er direkte eller indirekte eid av kommuner med tilhørende organisasjonsformer, som definert ovenfor. En alternativ måte å finne fram til kommunalt eierskap er å bruke institusjonell sektorkode. Dette kjennemerket oppdateres manuelt på ulike tidspunkt bl.a. knyttet til statistikkinnsamling i Statistisk sentralbyrå. En kontroll av foretak med sektorkode som tilsier kommunalt eierskap mot tilsvarende populasjon fra Aksjonærregisteret, viser en ikke ubetydelig forskjell. Det finnes foretak i denne populasjonen der sektorkoden tilsier at det ikke er kommunalt eierskap (slik som Aksjonærregisteret sier) samtidig som det finnes foretak med sektorkode som tilsier kommunalt eierskap som ikke er i denne populasjonen.

Antall aksjeselskap som er eid av kommuner og fylkeskommuner med tilhørende organisasjonsformer

Vi finner ved hjelp av Aksjonærregisteret at kommuner og fylkeskommuner har majoritetsandeler i til sammen 1112 aksjeselskap. 76,4 prosent av aksjeselskapene er heleid av en eller flere kommuner sammen, 11,7 prosent har kommunal eierandel på mellom 50-67 prosent og 11,9 prosent er eid mellom 68 og 99 prosent av en eller flere kommuner.

De næringer som dominerer ved kommunalt eierskap er eiendomsdrift. Her finner vi hele 31 prosent av de kommunalt eide aksjeselskapene. Høyt opp kommer også kraftforsyning (15 prosent) og helse- og sosialtjenester (13 prosent). Se nærmere om dette i tabell 2.1.

Kjønnsrepresentasjon blant eier- og ansattevalgte styrerepresentanter

Under presenterer vi tabeller som viser kjønnsandelen blant eier- og ansattevalgte styremedlemmer i kommunalt eide aksjeselskap (tabell 2.2 og 2.4), og andelen selskap som ville oppfylt kravet til kjønnsrepresentasjon i styret gitt de samme lovregler som gjelder for bl.a. allmennaksjeselskap og enkelte offentlig eide foretak 2 (tabell 2.3 og 2.5).

Det er registrert totalt 4875 styrerepresentanter (eksklusiv varamedlemmer) i de kommunalt eide aksjeselskapene.

Eiervalgte styrerepresentanter

Blant de 4875 styrerepresentantene i de kommunalt eide aksjeselskapene er 4618 eiervalgte. Av disse eiervalgte styrerepresentantene er 30,6 prosent kvinner og 69,4 prosent menn. Høyest andel kvinner finner vi i de kommunalt heleide selskapene. Her utgjør kvinnelige styrerepresentanter 32 prosent, jf. tabell 2.2.

Det fremgår av tabell 2.3 under at 53,1 prosent av de kommunalt eide selskapene ville fylt kravet til eiervalgte styrerepresentanter. Blant kommunalt heleide selskap fyller 56,8 prosent kravet. Innen helse- og sosialtjenester fyller nesten 72 prosent av selskapene kravet, nær 58 prosent av foretakene som driver eiendomsdrift og i overkant av 42 prosent av foretak innen kraftforsyning, se også her tabell 2.3.

Ansattevalgte styrerepresentanter

168 av aksjeselskapene har til sammen 257 ansattevalgte styrerepresentanter, se krav til ansattevalgte styrerepresentanter under punkt 3.7. Åtte representanter er i fem foretak som ikke har registrert noen ansatte per januar 2008. Av de ansattevalgte styrerepresentantene er 26 prosent kvinner (av totalen på 249), se tabell 2.4. Vi ser at kvinneandelen er høyest i de selskap hvor kommunene har mellom 50-67 prosent eierandel, med nærmere 28 prosent.

Av 163 3 foretak har 96 kun ett ansattevalgt styremedlem, og dermed ingen krav knyttet til seg. Øvrige selskap, bortsett fra 37, ville kommet inn under unntaksregelen i allmennaksjelovens § 6-11a annet ledd som sier at kjønnsbalansekravet for ansattevalgte ikke gjelder selskap der et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte.

51,4 prosent av selskapene som har ansattevalgte representanter og et krav knyttet til disse, fyller kravet, jf. tabell 2.5. Når det gjelder ansattevalgte styrerepresentanter er kommunale aksjeselskap med eierandel 68 -99 prosent best, 85,7 prosent fyller kravet.